PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Her er vedlegget:
Stikkord: Hurdal
-
Mer fra Facebook
-
Jeg fikk et brev fra Forsvaret
PS.
Her var det mye tull.
For det første, så skriver de under ‘pårørende’, på noe de kaller minirulleblad.
At det er Pia Charlotte Ribsskog, (min yngre søster).
Men de skriver at hu er født i år 2000.
Og hu er egentlig født i 1971.
(Selv om hu er kjent for å være litt dum/umoden, (fra sin oppvekst hos vår mor i Larvik).
Noe jeg har blogget om tidligere).
Og de skriver mitt St. Hanshaugen-postnummer, (0171), som Pia sitt postnummer.
Men Pia bodde i Tromsøgata, øst for Akerselva.
Så hu hadde nok ikke det samme postnummeret, som meg på St. Hanshaugen/Vestkanten.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det står også, på dokumentet i PS-et overfor.
At jeg ikke møtte på rep-øvelse, på 11. februar 1998.
Men det må ha vært lagfører-kurs.
(Hvis jeg skulle tippe).Og jeg meldte meg ikke som frivillig, til å være lagfører, (i HV-støtteområdet).
(Da de spurte, (om noen følte det som et kall).
På et møte, på Lutvann, på 6. februar 1996)
Jeg jobbet på Rimi Nylænde, på den tida, (i februar 1996).
Og der hadde jeg ekstra ansvar.
(Jeg var leder/assisterende butikksjef.
Og jeg hadde også en uoperert kneskade, (noe Heimeverns-nemnda vel burde ha visst om), under dette møtet, i februar 1996.
For å si det sånn).
Så jeg følte ikke noe behov, for å også ha ekstra ansvar, i Heimevernet.
(Jeg har aldri vært i Speidern for eksempel.
Og jeg var litt lei av telt-livet, etter noen mislykkede camping-ferier, (med mye regnvær og kjeftende onkel), med min far og de, i Brunlanes, på begynnelsen/midten av 80-tallet).
Det med Heimevernet var snakk om verneplikt, (etter at jeg var ferdig med uavkortet førstegangstjeneste og en rep-øvelse i IR 4).
Og ikke noe jeg søkte meg til frivillig.
(For å si det sånn).
Jeg tenkte vel, at å være lagfører, i Heimevernet.
Det måtte være noe, for de som hadde, en gørr kjedelig/monton jobb, som de hadde hatt, i mange år, (for eksempel en vanlig lagermedarbeider, uten ekstra ansvar).
(Noe sånt).
Jeg selv hadde, (i 1993 og 1994), jobbet samtidig, i tre Rimi-butikker, (på Lambertseter).
(Nemlig Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud.
Og jeg jobba også innimellom, i andre Rimi-butikker.
Som Rimi Manglerud, Rimi Nordstrand, Rimi Oppsalstubben, Rimi Bølerlia, Rimi Askergata, Rimi Skullerud.
Osv., osv.
Jeg hadde som mål å bli butikksjef, og var fokusert på det.
Og hadde egentlig ikke som mål, å ha en ledende stilling, i Heimevernet.
Min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, var jo forsvarssjef, (Chef for generalkommandoen), i Danmark.
Og Danmark og Norge er jo ikke samme land.
Så derfor ble det kanskje litt rart, med meg i Forsvaret.
For å si det sånn.
Og jeg hata egentlig hver dag av førstegangstjenesten.
Jeg var veldig selvstendig, og var ikke så glad i å gå på ski, (og bo i knappetelt), osv.
Og heller ikke så glad i å bli skreket til, av befal, osv.
Må jeg si.
Og som man kan se i papirene overfor.
Så veide jeg 56 kilo, som 18-19 åring, (jeg var 1.84 høy).
I april 1989.
Så jeg var vant til å være, litt tynt/pinglete, (som Ungbo-Wenche kalte meg).
Og jeg var vant til, å ha nok med, å henge med liksom, i Forsvaret/infanteriet, (også på grunn av at jeg gikk lite på ski, etter at jeg flytta fra min mor til min far, høsten 1979).
Må jeg si.
Og den helvetes-uka, som lagførere må gjennom.
Det var ikke noe som fristet, (for å si det sånn).
(Jeg led noen ganger litt under oppveksten, (av sult/kulde), hos min litt sprø/fattige mor, i Larvik, (blant annet).
For å si det sånn).
Og Forsvaret kalles jo Norges største barnehage.
Så å tilbringe mer tid enn nødvendig der.
Det var ikke noe jeg traktet etter.
For å si det sånn).
Og også for de andre fraværene, (nevnt i brevet fra Forsvaret), så hadde jeg gyldig grunn.
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Og også skrevet om i mine memoarer.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg må si, at når Forsvaret er så jævlige/’gnomete’, at de setter opp folk, på lagfører-kurs, uten å si fra.
Så burde vi avskaffe verneplikten, i Norge.
Det er klart det er fordeler med verneplikt.Men når det utarter sånn, og byrdene blir så ujevnt fordelt.
Så synes jeg, at det det blir, som noe destruktivt, (for enkelte folk, som blir mobbet).
Så jeg synes heller, at Norge da burde ha, et vervet forsvar.
(Som i USA og England).
Istedet for denne ufrivillige/’russiske’ dritten her.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder det skjemaet, hvor man skulle skrive, om man var vokst opp, hos mor eller far.
Så var det for få valg.
Det var bare 4-5 bokser.
Men ingen boks som het: ‘Vokst opp først hos mor og så hos far’.
Eller: ‘Bodde først hos begge foreldre, som så skilte seg, bodde så hos moren i 5-6 år, og så hos faren’.
Eller: ‘Bodde først hos begge foreldre, som så skilte seg, bodde så hos moren i 5-6 år, og så hos faren, som så flytta ned til ei vestlending-dame ved navn Haldis, og så flytta lillesøster Pia inn hos meg, etter at jeg hadde bodd aleine, i 7-8 år’.
Og det samme med boksen, hvor man skulle skrive antall søsken.
Jeg hadde jo også en en yngre halvbror, (Axel).
(Og noen bonus-søsken.
Jan, Viggo og Christell).
Men det var ikke noe boks for halvsøsken og bonus-søsken.
Det stod bare søsken.
Så jeg kunne jo ha skrevet ‘1’, (som jeg faktisk gjorde), for min helsøster Pia.
Eller ‘2’, (for Pia og Axel).
Eller ‘5’, (for Pia, Axel, Jan, Viggo og Christell).
Eller ‘3’, (for Pia, Axel og Christell).
Men da ville kanskje noen, (hvis de var i ‘gnome-humør’), sagt at det var feil.
Så disse skjemaene til Forsvaret, var noe dritt.
(Må man vel si).
De var kanskje laget, på en tid, hvor skilsmisser osv., ikke var så vanlig.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
De har heller ikke fått med seg, at jeg har fått førerkort.
(Noe jeg fikk meg i 1995.For å si det sånn).
Men på den rep-øvelsen i 1999, (må det vel ha vært).
Så kjørte jeg fram og tilbake, mellom Hurdal og Oslo, (husker jeg).
(Dette var noen uker før min mor døde.
Høsten 1999).
Og det hadde jeg avtalt om, med øvelses-ledelsen.
For jeg hadde en ny assistent, (Stian Eriksen), på Rimi Nylænde.
Og han var for fersk, til å klare å drive butikken, helt aleine, i en uke.
Så jeg jobba på Rimi, på mandagen.
Og så kjørte jeg opp til Hurdal, på tirsdagen.
Og så ned igjen til Oslo, på tirsdag ettermiddag/kveld.
(Og så var jeg vel på date, (på Grunerløkka), med ei irc-dame, som fikk låne noen pocket-bøker av meg.
Noe sånt).
Og så på jobb, på onsdagen.Og så opp til Hurdal, på torsdagen.
Og så skulle jeg egentlig dra hjem, på fredagen.
Men øvelsen var mer eller mindre ferdig, på torsdag ettermiddag/kveld.
Så da spurte jeg, (de i øvelses-ledelsen), om det var greit, at jeg kjørte ned, til Oslo, allerede den dagen.
(Siden at øvelsen var ferdig.
Mer eller mindre).
Så kunne jeg jobbe på Rimi, på fredagen.
Og det var greit, sa de ‘stjernegrisene’, (som noen kalte de høyere offiserene osv., på Terningmoen).
Så det at jeg ikke møtte, på rep., i 1999.
Det er surr, fra Forsvaret.
(Må jeg si).
For jeg fulgte den aktuelle avtalen, til punkt og prikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Petter Grønli, (fra Min Bok), har visst blitt ansvarlig, for alpinanlegget, i Hurdal. Ikke dårlig
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Og enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
-
Min Bok 5 – Kapittel 56: Muttern dør
Høsten 1999, så var jeg på en slitsom rep-øvelse, med Heimevernet, i Hurdal.
Distriktsjef Jan Graarud ville ikke at jeg skulle dra på den rep-øvelsen.
Så han ba meg ringe Heimevernet og få fri.
Siden jeg hadde en ny assistent, (min tredje på et år, på Rimi Nylænde, etter Wenche Berntsen og Jan-Henrik), nemlig Stian Eriksen.Stian var fersk som assistent, og derfor så ble det for mye å forlange av han, å klare å drive Rimi Nylænde aleine.
Og Jan Graarud nevnte ikke ambulerende, eller noe.Så Heimevernet sa at jeg kunne få fri fra rep-øvelsen, på mandag og onsdag, (hvis jeg husker det riktig).
Så jeg kjørte opp til Hurdal, tidlig tirsdag morgen, i min svarte Ford Sierra.
Og raste inn ved oppstillingsplassen der mens det stod bortimot et kompani der vel.Mens alle så på, da.
For jeg hadde ikke vært oppi Hurdal der før, så jeg brukte litt lenger tid, enn planlagt, da.Så jeg rakk ikke å komme dit før morgenoppstillingen.
Men jeg kom dit akkurat under oppstillingen, da.
Noen ba meg flytte bilen min, etter oppstillingen, for det var muligens bare offiserer, (eller noe), som fikk lov å parkere der og der, da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Mens jeg var oppi Hurdal der, og vi traska rundt på noen gårdsveier der.
Oss Heimeverns-gutta.
Så husker jeg det, at jeg prøvde å ringe Stian, fra mobilen min.
For å høre hvordan det gikk, i butikken.
(Siden han var ny som assistent, da).
Men det var dårlig dekning der oppe, for Netcom, som vel jeg hadde, på den her tiden.
(Hvis jeg ikke husker feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i noen av pausene der, så kjørte jeg ned til Hurdal, og handla litt i en butikk der, husker jeg.
(Ned en svingete uasfaltert vei).
I butikken der, så husker at jeg så ei pen dame, som var i 20-årene, (eller noe), og som jeg mener å huske at var gravid, (tror jeg forresten).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På slutten av tirsdagen, så kjørte jeg tilbake til Oslo igjen.
En kjøretur på et par timer, (eller noe sånt), vel.
Og så jobba jeg på Rimi Nylænde, på onsdagen.
Og så var jeg på kafeen Kjøkkenhagen, på Grunerløkka, etter jobben.
For jeg hadde en date med ei jeg hadde chatta med på irc, (eller noe).
Og som leste en del bøker, (sånn som meg), og jeg hadde med noen bøker på den date-en, da.
Som vel ikke gikk så bra forresten, for hu dama var litt sånn anspent og upersonlig, syntes jeg.
Kanskje fordi at jeg var sliten etter all den her jobbinga, heimevernsaktiviteten og kjøringa.
Det er mulig.
Noe sånt.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På torsdagen så kjørte jeg opp til Hurdal igjen.
Og på slutten av torsdagen, så var egentlig øvelsen ferdig.
Så jeg spurte noen høye offiserer, som satt i en brakke der.
Som vel må ha vært ‘KO’, som de sa i Geværkompaniet.
Eller hovedkvarteret vårt, da.
Om jeg kunne få dra tilbake til Oslo, den torsdagskvelden.
For jeg hadde en ny assistent, på Rimi Nylænde, som ikke var vant til å drive butikken aleine.
Og det fikk jeg lov til, da.
Så derfor var jeg bare på den her øvelsen på tirsdagen og torsdagen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Uka etter den her øvelsen, (tror jeg at det må ha vært), så ringte Pia meg og sa at mora vår var på Moss sykehus og sannsynligvis ikke hadde så lenge igjen å leve.
Så på en søndag, (en dag eller to etter at Pia ringte vel), så satt Pia og Axel på med meg, ned til Moss sykehus, da.
For vi skulle besøke mora vår siden hu ikke muligens ikke hadde så lenge igjen å leve, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom til Moss sykehus, så fikk vi ikke se mora vår, med en gang.
For vi var der kanskje før besøkstiden, (eller noe sånt), da.
Og da, så bestemte jeg meg, for å kjøre bort til Vannsjø, som er en innsjø, i Moss.
For jeg husket at kusina mi Heidi pleide å nevne Vannsjø, (hvis det ikke var Ove som nevnte den, da).
Istedet for å vente på parkeringsplassen ved sykehuset der, liksom.
For jeg hadde vel lagt merke til skiltinga til Vannsjø, mens jeg kjørte til Moss sykehus der, da.
Selv om jeg ikke hadde kjørt noe i Moss tidligere.
For dette var jo bare tre-fire år etter at jeg fikk lappen.
Ved Vannsjø der, så så vi litt på sjøen der.
Og det er mulig at Pia sin sønn Daniel også var med, forresten.
(Hvis jeg husker det riktig).
Jeg tenkte at jeg måtte muntre opp mine søsken litt.
Så jeg lot Axel få øvelseskjøre litt.
Ved Vannsjø der, da.
For veien til sjøen der var liksom en øde skogsvei, da.
Og den veien var ganske oversiktlig, da.
Men Axel hørte ikke på meg.
Han kjørte som en galning, (må jeg nok si).
Og han nektet å stoppe, når jeg ba han om det.
Så Axel bare fortsatte ut på en asfaltert vei der.
Og da det kom en bil imot, så måtte jeg dra i håndbrekket, for å bilen til å stoppe, da.
For Axel bare kjørte som en galning, da.
For han lo og smilte mens han fikk bilen til å omtrent hoppe rykkvis framover, cirka midt i veien, da.
Enda jeg hadde bedt han om å stoppe, før vi kom inn på asfaltveien der, da.
Men det gjorde ikke Axel, da.
Så det var siste gang jeg lot Axel få øvelseskjøre, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi så mora vår, så satt hu i en rullestol.
Vi var utafor sykehuset der.
Og mora vår ville ha is, da.
Så jeg kjøpte en is til henne.
Og hu ville også ha en pit av min sjokoladepinne-is, husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På slutten av visitten der.
Så gikk plutselig Axel og Pia vekk fra mora vår.
(Som etter et skjult signal nesten).
Av en eller annen grunn.
Og jeg ble stående aleine igjen med mora vår, da.
Mora vår ba meg om å ta med en kjole til henne, som lå der og der, i leiligheten hennes, i Drøbak, da.
Hvorfor der, spurte jeg.
Men mora vår bare kvakk til liksom, da.
Og svarte ikke, da.
Og akkurat da, så dukka det opp ei eldre sykepleierske der.
Som bare rulla mora mi tilbake til sykehuset, da.
(For hu mente vel at mora mi var sliten, tror jeg).
Uten at jeg fikk sagt hadet, da.
Så det var nesten litt traumatiserende, (husker jeg).
For noen få dager etter det her, så ringte søstera mi meg igjen, og fortalte at mora vår var død, da.
Og jeg fikk jo ikke sagt hadet engang.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia mente at vi måtte til sykehuset for å se den døde.
Jeg skulle jo jobbe dagen etter, men jeg tenkte det, at når mora mi døde, så måtte jeg liksom prioritere det.
Så jeg ringte Rimi Bjørndal, og Irene Ottesen, (som var enten ambulerende eller ny butikksjef der vel), svarte da jeg ringte, rundt klokka 7.
Jeg fortalte Irene det, at mora mi var død, og at hu måtte få tak i noen som kunne jobbe, på Rimi Nylænde, fra klokka 13, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Og jeg kjørte så og henta Pia, også dro vil til Moss sykehus igjen, da.
Og på sykehuset så begynte plutselig Pia å liksom lene seg mot meg, for å liksom gråte mot skulderen min, da.
Noe som ikke var typisk for henne, vil jeg si.
Og jeg husker at alle de kvinnfolka som satt inne på et slags pauserom vel, ved siden av resepsjonen der, liksom kvakk til da.
Som skremte høns, må man vel nesten si.
Da jeg gikk bort til resepsjonen der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og jeg måtte, vi måtte vente i en halvtime eller en time, (eller noe sånt), før vi kunne få se den døde, da.
Og mora vår så helt for jævlig ut, i trynet.
Hu så ut som om hu hadde blitt 50 år eldre på noen få dager, (syntes jeg).
Og hu sykepleiersken, som rulla opp liket av mora vår.
Inn på et rom der, da.
Hu sa at vi kunne godt ta på den døde og sånn.
Og jeg hadde jo ikke fått sagt hadet.
Så da gjorde jo jeg det.
Og tok liksom på skuldrene til mora vår, da.
Og det føltes som å ta i en utstillingsdukke nesten, vil jeg si.
Og det knaka nesten litt i skuldrene hennes, da.
(Noe sånt).
Men Pia, hu stod liksom bare kaldt og så på mora vår, da.
I et hjørne av rommet der, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror det må ha vært etter at vi så mora vår død.
At Pia ville at vi skulle besøke onkel Martin i Askim.
Jeg hadde vel ikke snakka noe særlig med onkel Martin siden han selv lå på sykehus, i Oslo, (som jeg har skrevet om i Min Bok 2), i 1990, (må det vel ha vært).
Og jeg hadde aldri kjørt til Askim før.
Men jeg kjørte mot Sverige og kikka litt på et kart, på en bensinstasjon, (eller noe).
Noe sånt.
Og i Askim så møtte vi onkel Martin, som kom kjørende på en motorsykkel vel, og møtte oss på en bensinstasjon, (eller noe sånt), der.
(Noe sånt).
Etter at vi ringte han, vel.
Og så kjørte han foran oss til gården til hans samboer da, Grete Ingebrigtsen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at onkel Martin viste meg en gammel amerikansk bil, som stod i en gammelt fjøs der, (eller noe sånt).
Og den som eide gården, det var forresten ikke onkel Martin, men det var hans nye samboerske da, Grete Ingebrigtsen.
Og hu hadde tre unger, (fra et tidligere forhold), som het Andrea, Isa og Risto, (fant jeg ut seinere, ihvertfall), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi prata vel litt om ditt og datt.
Jeg mener å huske at onkel Martin nevnte at det var søle nederst på bilen min.
Og det husker jeg at var fra da jeg kjørte på den uasfalterte veien, i Hurdal, da jeg var på den HV-øvelsen, opp i der, da.
En eller to uker før det her, vel.
(For jeg hadde det jo travelt på jobb og, på den her tida.
Siden jeg hadde en ny assistent.
Så det var ikke sånn at jeg vaska bilen min hver helg liksom.
Men jeg vaska den selvfølgelig før kremasjonen til mora mi, da.
Som var en uke etter det her, (eller noe), vel).
Og jeg nevnte vel den kjolen, som mora vår hadde prata om.
Mens vi satt utafor huset dems, i Askim der, da.
Men Pia og Martin var ikke så interessert i å høre om den kjolen.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men jeg tenkte at mora vår kanskje ønsket å bli begravet i den kjolen, da.
Og at det var derfor at hu ville at jeg skulle hente den, da.
For dette var liksom det siste som mora mi prata til meg om, da.
Så derfor tenkte jeg på det her, da.
Men Martin var liksom helt kald og kynisk, (sånn som jeg husker det ihvertfall), og syntes at det her var noe tull, da.
Noe jeg mener han liksom litt irritert sa til søstera mi, da.
Mens jeg liksom gikk litt rundt der, og overhørte sånn halvveis hva som ble sagt, da.
Så de så vel nesten på meg som et problem, tror jeg.
Siden jeg babla om den her kjolen, da.
Noe sånt.
Men da jeg skjønte det, at de andre liksom ga faen, i den her kjolen.
Så gadd jeg ikke å prate mer om den, da.
Jeg tenkte vel at det fikk være slutt på galskapen, liksom.
(Siden mora mi hadde gått for å være sinnsyk, da).
Og jeg ville nok ikke ha skjønt hvilken kjole det var, som mora mi hadde babla om.
Så for å få ordna med det her, så måtte søstera mi ha hjulpet meg, da.
Men hu var ikke interessert i det her da, virka det som for meg, ihvertfall.
Så det var aldri sånn at søstera mi og meg, prata om hvilken dag vi skulle dra til Drøbak, for å hente den kjolen, liksom.
For det kom aldri så langt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Irene Ottesen, hu hadde ikke fått ordna ordentlig med bemanning for meg, den dagen.
Så det var sånn at Stian Eriksen ringte meg et par ganger, og maste.
Mens jeg dreiv å kjørte ute i Moss og Askim der, da.
For Toro, (fra Rimi Bjørndal), som satt i kassa, på Rimi Nylænde, den dagen.
Han måtte et eller annet, da.
Så Stian Eriksen ringte jo meg og maste, da.
Om at jeg måtte kjappe meg, med å komme meg på jobben, da.
Men jeg syntes nå det, at når mora mi hadde dødd, dagen før.
Så kunne dem vel ha roa ned masinga litt, kanskje.
Men Irene Ottesen, hu hadde vel kanskje ikke helt skjønt, at jeg ville ha fri den dagen, da.
Så det var nesten som at det var en gjeng med unger, som dreiv og tulla, på Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde, den dagen, syntes jeg.
Så jeg måtte dra på jobben, etter å ha vært ute i Moss og Askim, da.
Og sitte i kassa, (eller hva det kan ha vært, igjen).
For det er mulig at Nordstrand-Hilde jobba seinvakta, da.
Men at vi hadde mangla kasserer, den dagen.
Og da var ofte jeg som måtte sitte i kassa, husker jeg.
For Nordstrand-Hilde, hu ville bare jobbe ledervakter, da.
Og da måtte jeg som butikksjef sitte i kassa, da.
For å få kabalen til å gå opp.
Og hvis jeg da maste på Nordstrand-Hilde når det dukka opp selgere og sånt, i butikken.
For å få henne til å sitte i kassa litt, mens jeg prata med de.
Så ble Nordstrand-Hilde sur da, husker jeg.
Så det funka ikke, da.
Så jeg måtte sitte en del i kassa der, noen ganger, på Rimi Nylænde, for å få kabalen til å gå opp, da.
(Hvis ikke det var Ida, som var låseansvarlig, på den her tida, da.
For Nordstrand-Hilde slutta som låseansvarlig der etterhvert, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den dagen som mora mi skulle kremeres, i Moss krematorium, (heter det vel).
Så var bemanninga i orden, mener jeg å huske.
(Hvis ikke det her var en søndag, da).
Men det som ikke var i orden, det var Pia.
For Pia hadde prata med onkel Martin.
Og Pia sa at hu hadde fått forklart, hvor Moss krematorium var.
Av onkel Martin, da.
Men da vi kom til Moss.
Så visste Pia hvor hu kunne få kjøpt tre roser.
(I en blomsterbutikk, i et senter, hvor ei pen tenåringsjente ekspederte, husker jeg).
Men da Pia skulle forklare meg veien til krematoriet, så var hu helt blank.
Så hu slutta plutselig bare å forklare meg veien, da.
Så jeg måtte jo prøve å finne det selv, da.
Så jeg spurte jo noen folk her og der, i Mosse-distriktet, da.
Men ingen klarte å forklare meg veien, til Moss krematorium, da.
Så til slutt, så måtte jeg spørre drosjene, (utafor drosjesentralen vel), i Moss sentrum der.
Om hvor Moss krematorium lå, da.
Og en taxisjåfør.
(Kanskje det var Steinar, typen til kusina mi Heidi?).
Han kjørte foran oss, til Moss krematorium, og viste oss veien dit, da.
Uten å kreve et øre i betaling, da.
Så drosjene i Moss, de var veldig serviceinnstilte, ovenfor folk som skulle rekke sin mors kremasjon og som hadde en skrullete søster da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom fram til krematoriet, så vinka han drosjesjåføren, (eller hvem han var), og forklarte at det var der.
Og jeg viste tommelen opp, ut av vinduet, for å liksom si takk for hjelpen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Utafor krematoriet der, så stod hele ‘gjengen’ og venta.
Det var tante Ellen, som vel var den som sa at det var smart, å få drosjen til å kjøre foran.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Det var faren min, som så litt studerende på meg vel, da jeg kom kjørende der, da.
(Mens jeg liksom viste tommelen opp til han drosjen, da).
Det var Rahel, som klappet meg på skulderen, og som liksom støttet meg litt, da jeg måtte gå inn, som den første person, i krematoriet der, da.
Sikkert fordi at jeg var mora mi sin eldste sønn, da.
(Har jeg ihvertfall antatt, da).
Og så fulgte alle de andre etter meg, inn i krematoriet der, da.
Og jeg satt meg foran til venstre cirka, på første rad der, da.
Og alle de andre i slekta mi, liksom satt seg på plassene like ved meg der.
På den venstre sida, i krematoriumet, da.
Unntatt Rahel, som satt seg for seg selv vel, ganske langt framme, på den høyre sida, av krematoriet, da.
Og bestemor Ingeborg var også der.
Og også en del av tante Ellen sine venner, i Steinerskole-miljøet, i Moss.
Blant annet han som det er bilde av, på nettstedet mitt vel, fra bestemor Ingeborg sin 80-årsdag, i Gurvika, i 1997.
(Vil jeg tippe på, ihvertfall).
Men også kona hans, (var det vel), var også der, da.
Og de kommenterte at jeg liksom tok en slags kunstpause, da.
Før jeg hilste på presten.
Av en eller annen grunn.
(Jeg er ikke så religiøs at det gjør noe, liksom.
Og jeg fikk ‘S’ i kristendom, i karakterboka, en gang, på ungdomsskolen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før presten dukka opp der, så gikk jeg fram, til kista, til mora vår, da.
Og så la jeg de tre rosene, som Pia ville at vi skulle kjøpe.
(En fra Pia, Axel, (som også satt på i bilen min, under den her ‘idiot-kjøringa’, tidligere på dagen, i Mosse-distriktet), og meg).
Oppå kista til mora vår, da.
Og jeg la de tre rosene sånn at de hang sammen nederst, men at de pekte en rett fram og en til hver side, da.
Men da jeg hadde satt meg ned igjen.
Så gikk tante Ellen fram og retta på rosene, sånn at hver rose liksom ble liggende helt for seg selv, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg syntes at en av sangene, som organisten spilte, var fin, da.
Og det var ‘Solveigs sang’ av Grieg, husker jeg.
Og jeg spurte Pia, (som satt ved siden av meg vel).
Om hvem det var, som hadde bestemt musikken, (husker jeg).
Og da sa Pia at det var tante Ellen.
Og etter at seremonien var ferdig.
Og mora mi sin kiste hadde rullet inn i krematorieovnen.
(Var det vel.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sa jeg til tante Ellen, (like før vi gikk ut av krematoriet der, da).
At det var fin musikk, som hu hadde valgt ut, for anledningen, da.
Og da, så sa tante Ellen, henvendt til bestemor Ingeborg, (husker jeg), at: ‘Var det ikke det jeg sa, vi velger noe av Grieg, for det liker nordmennene’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter kremasjonen, så var det noe bespising, som bestemor Ingeborg hadde betalt for, ute på Hennie Onstad-senteret, på Jeløya, vel.
Jeg hadde aldri kjørt til Jæløya før, så det ble avtalt at jeg skulle kjøre bak en bil som en av Steinerskole-lærer-vennene til tante Ellen kjørte, vel.
Og jeg husker at vi parkerte litt utafor huset til en av Steinerskole-lærerne, i Moss der.
(Må det vel ha vært).
For ei Steinerskole-lærerinne, (var det vel antagelig), hadde muligens glemt noe hjemme, (eller noe sånt), da.
Og Rahel, hu satt også på med meg, (sammen med Pia og Axel da), inn til Hennie Onstad-senteret der, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra Hennie Onstad-senteret.
Så husker jeg det, at bestemor Ingeborg leste fra en et hefte, som mora mi Karen hadde laget til henne, på 60-tallet en gang, (må det vel ha vært).
Ingeborg fortalte at Karen også kunne være morsom.
(Og ikke bare sinnsyk, da.
Eller hvordan jeg skal forklare det).
Og så leste bestemor Ingeborg noe morsomt, som mora mi hadde skrevet, om bestemor Ingeborg og bestefar Johannes da, (var det vel).
(Noe sånt).
Og det syntes jeg, at kanskje ble litt feil, da.
Å liksom sitte å le og more seg, i en begravelse.
Så da var det ikke sånn at jeg lo så mye, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at faren min, begynte å prate til meg, inne på Hennie Onstad-senteret der.
Men det syntes jeg også at ble litt feil, husker jeg.
For jeg prøvde jo å kutte ut faren min, og hans slekt.
På grunn av omsorgssvikten, på 80-tallet.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Og jeg hadde jo feiret de siste julaftenene, hos Pia, i Tromsøgata, i Oslo.
Så jeg hadde ikke hatt noe med faren min å gjøre, de siste årene, på den her tida.
Så jeg synes at det ble som et slags lumpent bakholdsangrep, da.
At faren min liksom ville ha kontakt med meg, i mora mi sin begravelse, da.
Så derfor, så ville jeg ikke prate med faren min der da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg kikka litt, i en kiosk der, på Hennie Onstad-senteret.
Og etter at alle var ferdige med å spise der, så dro en del av oss, ut til onkel Martin, i Askim.
Rahel dro også dit, husker jeg.
Men hu ville ikke sitte på med meg, ut dit da, (husker jeg).
Muligens fordi at vi var så dystre i bilen, mellom Moss og Jeløya.
(Pia, Axel og meg).
Det er mulig.
Vi var vel kanskje fortsatt litt preget av den idiot-kjøringa, tidligere på dagen, mens vi satt i bilen.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Faren min klagde forresten på bilen min, husker jeg.
Da vi kom fram, til Hennie Onstad-senteret der.
For han sa at eksospotta på bilen min var dårlig festa, (husker jeg).
Men da svarte jeg ikke så mye, for jeg tenkte vel antagelig det, at jeg tok sånt i forbindelse med EU-kontrollen da, muligens.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På gården til Grete i Askim der.
Så var ungene til Grete og Martin ganske ville, husker jeg.
Spesielt Martins datter, (og min kusine), Liv Kristin, som holdt i stav av noe slag, (husker jeg).
Så jeg skulle liksom tulle litt, og begynte å løfte på hu Liv Kristin etter den staven da, (husker jeg).
Så hu ble liksom hengende å dingle, nesten inntil meg, som stod der i begravelses-antrekk, (det vil si dress da), husker jeg.
Så det ble kanskje litt rart.
Jeg hadde nok planlagt å holde den staven til Liv Kristin ut fra kroppen, mens jeg løftet den opp, da.
Men det klarte jeg ikke så bra, da.
Men de her ungene til Grete og Martin var liksom så ville og slitsomme, da.
Så jeg måtte liksom tulle litt med dem da, syntes jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Pia og jeg skulle gå ut derfra.
Så satt Rahel i et eget rom i første etasje der, (husker jeg).
Nedenfor stua i andre etasje der, liksom.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og der satt hu og så på TV da, var det vel.
Og da Pia og jeg liksom skulle veksle noen ord med Rahel.
(Som vi blant annet kjente fra den Sveits-turen vår, sommeren 1987.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så sa bare Rahel, at: ‘Dere kan gå’.
Så hu var rimelig uhøflig da, (må man vel si).
Hvis jeg skjønte henne riktig da, ihvertfall.
For hu prater jo mest tysk da, (for å si det sånn).
(Hu jobber jo som skuespillerske i Berlin, og har bodd hele sitt liv i Tyskland og den tysktalende delen av Sveits, da).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at onkel Martin nevnte det, under et av de to besøkene mine, på gården til Grete, i Askim.
At det var trist, at det måtte et dødsfall til, for at vi Pia og jeg, ble bedre kjent, med Martin og dem, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde vært i Askim.
Så kjørte jeg Pia tilbake til Tromsøgata.
Og jeg kjørte også Axel hjem til Barbie-Heidi.
Som bodde i en studentleilighet, (må det vel ha vært), i tilknytning til UIO, (må det vel ha vært).
I Blindern-området et sted, vel.
(Etter å ha kjørt hjem Pia, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på veien hjem fra Askim.
Så kjørte vi også innom Mette Holter og Arne Thomassen.
Som da bodde i en eldre-leilighet, like ved siden av Furuset senter der, (husker jeg).
Og Arne Thomassen satt på den her tiden i rullestol, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Han virka egentlig klar i hue, (sånn som jeg etterhvert skjønte det, ihvertfall).
Så hva som feilte han, det er jeg ikke sikker på.
Men Mette Holter og han måtte bo i en leilighet spesialtilpasset rullestolbrukere da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at vi kjørte innom Metter Holter og Arne Thomassen.
Det var fordi at Axel sa at Arne Thomassen ville at vi skulle gjøre det.
(Han ville vel kanskje kondolere ovenfor Pia og meg, da.
Eller noe sånt.
Hva vet jeg).
Men jeg følte meg vel kanskje ikke helt hjemme der.
Så jeg ville vel dra derfra ganske raskt vel.
Det hadde jo vært en lang dag, og.
Og jeg skjønte vel egentlig ikke hva som feila Arne Thomassen.
Og om han var seg selv, liksom.
Men jeg syntes at jeg så en tåre i et av øynene hans, kanskje.
Da jeg reiste meg opp, fordi at jeg syntes at det var på tide å dra derfra, da.
(Hvis jeg ikke tok helt feil, da.
Men det må vel ha vært fordi at han var lei seg, siden Karen hadde dødd.
Hva vet jeg).
Og det her var vel den siste gangen som jeg så Arne Thomassen, forresten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe dager seinere, så var det tilbake til Kjøkkenhagen, (på Grunerløkka), igjen, forresten.
For søstera mi og Rahel ville møte meg der, da.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg følte meg vel litt mer hjemme der, da jeg satt ved et bord litt lenger inn der.
Sammen med søstera mi og Rahel.
(Og muligens Axel.
Det husker jeg ikke helt sikkert).
Enn da jeg var på den date-en der, (med hu litteratur-interesserte dama, fra irc), et par-tre uker tidligere.
(Mens jeg var på den HV rep-øvelsen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en klage på Rimi, til Heimevernet
Gmail – Klage på Rimi
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Klage på Rimi
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Feb 8, 2011 at 5:43 PM
To:
hv-02.kontakt@mil.no
Cc:
Vernepliktsverkets kontaktsenter ved Wenche Molstad <vpv.kontakt@mil.no>
Hei,nå kom jeg på her, at da jeg skulle på HV-rep, i 1999, i Hurdal, i Støtte-området.Så fikk jeg ikke fri, av Rimi, (av distriktsjef Jan Grårud).Så jeg måtte søke HV om fri, og fikk fri to dager.Men Rimi er HV-fiendtlige vil jeg si, for Grårud skulle da latt meg fått ambulerende, til å erstatte meg, den uka.(Jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo).Og jeg hadde en fersk assistent, (Stian Eriksen, som nå bor i Follo vel), så jeg kunne ikke la han være aleine med ansvaret for butikken hele uka.
Så jeg måtte pendle fram og tilbake.Mandag: Rimi butikksjef-jobb.Tirsdag: HV-øvelse i Hurdal.Onsdag: Rimi butikksjef-jobb.Torsdag: HV-øvelse i Hurdal.Fredag: Jeg fikk fri fra øvelsen torsdag kveld, av de høye sjefene som var med der, i 'KO'.Siden det bare var avslutning den fredagen, og han assistenten min på Rimi Nylænde, trengte hjelp.Men Rimi er litt HV-fiendtlige, vil jeg si, siden de ikke ville hjelpe meg å få fri, for å være med på HV-rep.Bare noe jeg kom på nå.Mvh.Erik Ribsskog, (tidligere i HV02018).
PS.Jeg har også overhørt, i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg er forfulgt av 'mafian'.Jeg ble også forsøkt drept, i Kvelde, av en bande, på noen slektningers gård, (Martin Ribsskog og Grete Ingebrigtsen sin gård).Politiet vil ikke si hvem denne 'mafian' er.Er det Tveita-gjengen, den italienske eller albanske eller russiske mafiaen?Jeg har flyktet til England, siden myndighetene i Norge, ikke gir meg rettighetene mine.Politiet vil heller ikke etterforske mordforsøket i Kvelde, i 2005.Jeg har søkt FN om å bli flyktning, for Home Office, i England, vil ikke la meg være flyktning.Jeg er ikke i HV lenger, har jeg fått beskjed om fra Forsvaret nå, så jeg sender kopi til Vernepliktsverket.
-
Jeg sendte en ny klage til Vernepliktsverket
Gmail – Klage på tjenestebevis
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Klage på tjenestebevis
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Jan 21, 2011 at 11:03 AM
To:
vpv.kontakt@mil.no
Hei,på mitt tjenestebevis, så står det at jeg var Geværmann.Men jeg var Geværmann 1, lag 2, tropp 1, Geværkompaniet, 1992/93.Og lagfører Bricen, han jobbdimma.Og da ble Frydenlund lagfører, og jeg ble nestlagfører.
Og siden jeg var geværmann 3, så var jeg også fungerende lagfører, en del dager, når Bricen og Frydenlund ikke var tilstede, av forskjellige grunner.Det står heller ikke at jeg har vernepliktsmedaljen på tjenestebeviset.Og det står også feil dager på en rep i HV.Jeg jobber som butikksjef, mandag og onsdag og fredag, og var på rep. i Hurdal tirsdag og torsdag, (og pendla mye mellom Oslo og Hurdal), en uke eller to, før mora mi døde vel, noe som skjedde høsten 1999.Men det står at jeg bare var der en dag.Men det er ikke riktig.HV 02 prøver nok å dekke over det, at de prøvde å få meg drept, eller noe, ved å la meg kjøre langt, fram og tilbake hver dag, til øvelse i Hurdal, et sted jeg ikke hadde hørt om før engang.Men men.Jeg er etter Adeler og Løvenbalk og Plantagenet og Odin osv., etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, så det kan ha vært noe 'gruff' i HV og Forsvaret her, noe mobstere som har ønsket meg død, eller noe.Hvem vet.Dette kan dere jo eventuelt undersøke, hvis dere har tid.Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg oppdaterte om min vernepliktstjeneste, på MyHeritage
http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog?rootIndivudalID=1000003&familyTreeID=1
PS.
Jeg la også inn de sju merkene jeg fikk, under Førstegangstjenesten, (for jeg våkna litt opp, når det var konkurranser der):
-
Jeg sendte en purring og en ny klage på rot med repøvelser, til Vernepliktsverket
Google Mail – Oppdatering/purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis [VPV25564]
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis [VPV25564]
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Nov 3, 2009 at 1:04 AM
To:
vpv.kontakt@mil.no
Hei,jeg har ikke fått noe svar, så jeg sender en purring nå.Jeg ser forresten også, at på det vernepliktsbeviset, som jeg fikk av dere, så står det en feil.For det står at jeg bare var på rep, i en dag, i 1999.Men det var feil.Jeg var på rep. i to dager.Jeg jobbet som butikksjef i Rimi, og hadde en ny assistent, Stian Eriksen, siden den gamle assistenten, Jan-Henrik, dro i militæret.Så han Stian var under opplæring, så jeg fortalte om problemet, med at han Stian, ikke klarte å holde butikken alene, når jeg skulle på rep., siden Stian var for fersk som leder i Rimi.Og da sa distriktsjefen, Graarud, at da måtte jeg ringe HV, og få fri.Og da ringte jeg HV, og da fikk jeg fri mandagen og onsdagen.Og dette var en rep. i Hurdal.Så da måtte jeg kjøre til Hurdal, fra Oslo, tidlig tirsdag morgen, (enda jeg ikke var kjent oppi der, i Romerike, heter det vel, men jeg fant fram).Så måtte jeg kjøre til Oslo, tirsdag kveld.Og så til Hurdal, torsdag morgen.Og så pratet jeg med noen høyere offiserer der, og fikk fri fredagen, så da kjørte jeg ned torsdag kveld.Så jeg tjenestegjorde altså to dager, i 1999, og ikke en dag, som det står på tjenestebeviset.Så jeg lurer på hva denne feilen kommer av?Jeg synes også det var rart, at jeg ikke kunne få fri, når jeg hadde en ny assistent, som ikke klarte å holde butikken selv.
Det var som om dere ville slite meg ut, med all denne kjøringen fram og tilbake.NAF sa også i år 2000, at noe var nesten løst, under bilen, hjulopphenget, eller noe, så det var bare flaks at det ikke gikk galt, jeg måtte kjøre mye på skogsveier osv.Og jeg kjente ingen der, så jeg kjørte ned til Hurdal hele tida, i pauser osv., husker jeg.Men men.Og hva er det støtte-området greiene egentlig?Det virker ikke som om forsvaret har helt kontroll på det HV-greiene der, for dere klarer jo ikke å skrive riktig antall tjenestedager, engang, så jeg lurer på om det er noe 'krøll på linja', med HV støtte-området, og resten av Forsvaret?
Jeg håper dere kan finne ut av disse tingene, for dette rotet, må man vel kalle det, ville jeg gjerne klage på, (for da tror jeg at noe kan være galt, at noen i HV ville at jeg skulle kjøre meg ihjel, eller noe. Jeg ble jo også tulla med mye ellers, under førstegangstjenesten, som jeg har fortalt til dere tidligere, så jeg ser gjerne at dere undersøker dette i sammenheng, og finner ut av hva dette tullet skyldes, er det noe 'mafian' som har infiltrert forsvaret og HV?).Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2009/10/21
Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis [VPV25564]
To: vpv.kontakt@mil.noHei,
nå har jeg vært hos lege i England, idag, angående dette.Jeg fikk time hos Dr. Chang, som holder til i et legesenter som heter Marybone Health Centre, i Liverpool, like ved der jeg bor, i sentrum av Liverpool.Dr. Chang, sa at han kunne ikke vite hva skaden på øret mitt skyldes.Han kunne ikke si nå, at den skaden, fra 1993, skyldes frostskade, eller noe annet.Men han kunne se at det manglet en bit av øret, og noterte noe på dataen, om det her da.Men han kunne ikke skrive noe erklæring, sa han, siden han ikke hadde mine norske papirer, fra militærlegen, i 1993.Men da måtte jeg kontakte legen min i Norge, mente Dr. Chang.Så da får jeg kontakte fastlegen min i Norge da, og høre om han kan få tak i papirene mine, fra militæret, og 'Dr. Mengele', som han ble kalt, han legen på Terningmoen, i 1993.Hvis dere vil ha bekreftet at det mangeler en bit av det venstre øret, så kan dere jo ringe Dr. Chang eventuelt, regner jeg med er i orden, siden det er fra det norske militæret, og snakke med han på engelsk, hvis dere ønsker det, så kan jeg skaffe telefonnummeret dit.Adressen er: Marybone Health Centre, 1 Marybone, 2 Vauxhall Road, Liverpool, L3 2BG.Og denne frostskaden blusset opp igjen, da jeg jobbet med skogsarbeid, fra april 2005, på min onkels gård, i Larvik, i Vestfold.Så jeg kan ikke jobbe utendørs, annet enn om sommeren, pga. den her frostskaden.Så da måtte jeg dra til England, sommeren 2005, og jeg kunne ikke forsette å bo på gården til onkelen min, for den hytta jeg bodde i, var ikke ordentlig isolert, så jeg kunne ikke ha bodd der om vinteren, pga. den frostskaden da.(Selv om jeg ble jaget vekk derfra, av noen som jeg hørte sa skulle drepe meg, et jaktlag, virket de som, sommeren 2005, på 35-års dagen min, 25. juli).Så den frostskaden, den lager krøll for meg enda, for da mistet jeg enda litt mer av øret da, i 2005, pga. at jeg fikk en ny frostskade, på det samme stedet, på det venstre øret, ettersom at det øret vel er skaden nå da, sånn at det er sårbart, for frostskader.Så nå er det vel ikke så lurt, av meg, å jobbe i butikker for mye, mer fryserom osv., siden jeg har den frostskaden, ihvertfall ikke nå, som den blusset opp igjen, i 2005.Så jeg lider litt av den frostskaden, fra 1993, enda, vil jeg si.Og nå er jeg i England, så sånne NAV-greier, det vet jeg ikke helt om jeg får ordnet med herfra, men jeg synes jeg burde få noe erstatning, siden jeg fikk den skaden i militæret, og setter litt begrensninger for hva jeg kan jobbe med ennå.Så vennligst bare si fra, hvis jeg skal kontakte fastlege i Norge, for å få tak i papirene fra militærlegen i Elverum, fra førstegangstjenesten min, i 1992/93.Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2009/10/16
Subject: Re: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis [VPV25564]
To: Vernepliktsverkets kontaktsenter ved Vigdis Osbak <vpv.kontakt@mil.no>Hei,
nei, det var ikke kurs nei.Det var sånn at man kunne søke på stillinger som idrettsass, og edb-assistent osv.Og jeg søkte på en datajobb, og fikk ikke en 12-måneders stilling, men jeg fikk en tre måneders stilling, heltid, som kursassistent, for en gjeng med høyere offiserer, såkalte 'stjernegriser', som det krydde av, på Terningmoen.Jeg har bestilt time hos lege her i England, for jeg fikk beskjed om at jeg måtte ha legeerklæring på frostskaden, av vernepliktsverket.Så jeg har time neste uke, for dette, jeg måtte få meg fastlege i England, for å få til dette, så dette har vært et styr nesten, så det er litt rart hvis dette blir forrandret nå.Jeg kontaktet lege, på Terningmoen, om frostskaden, etter vinterøvelsen, men da fikk jeg bare en salve, med vann i, som Odd Sundheim på laget, sa at bare gjorde frostskaden værre, og det hadde vi vel også lært på frostskadekurs.Og jeg krysset også av på skjema, siste dagen under verneplikten, om at jeg hadde fått skade under førstegangstjenesten.Dette er er et forsøk på å komme på bølgelengde med militæret om problemene som var der.Jeg synes at du skaper deg litt, når du vil ha det til at jobben min i militæret var et kurs, (den tre måneders jobben), jeg har vært et år i militæret, og vært rep-soldat og i HV i mange år, så jeg vet forskjell på tjenestestilling og kurs.Og du skriver heller ikke vennlig hilsen, dere behøver vel ikke å være krigerske mot folk, selv om dere jobber i militæret?Dette er skammelig, synes jeg, mot en som prøver å sette ting i sitt rette lys, da burde forsvaret være med på å prøve å rydde opp i dette, og ikke tulle med folk som de drar inn, med tvang, til førstegangstjeneste, det er jo verne_plikt_ i Norge, så da burde ikke Forsvaret være uhøflig mot de folka som de drar inn og tar et år fra, og mer seinere, men de burde være høflige, mener jeg.Vanlig folkeskikk, er vel ikke for mye forlangt, er det borgerkrig i Norge?Mvh.Erik Ribsskog2009/10/16 Vernepliktsverkets kontaktsenter ved Vigdis Osbak <vpv.kontakt@mil.no>Erik Ribbskog
Frostskade påført under førstegangstjeneste
Denne frostskaden bør være registrert av legene ved den avdelingen du tjenestegjorde i slik at dokumentasjon ligger i dine personell papirer. Dette skal vi skjekke opp.
Søknad om erstatning kan fremmes på bakgrunn av innvilget yrkesskade fra NAV.
Normalt får man ingen jobb under førstegangstjeneste, men det er mulig å søke på kurs. Om du startet på et slikt kurs og så måtte slutte er det beklagelig. Da jeg ikke kjenner til hvordan dette ble gjort i 1993 er det ikke mulig så lang tid i etterkant å finne noe historikk på denne episoden med mindre du selv har sendt inn noe skriftlig klage på dette da det skjedde, eller like etter.
Forøvrig har vi et tillitsmannsapparat for de vernepliktige som skal ivareta den enkeltes interesse i forvindelse med førstegangstjeneste slik at den vernepliktige kan ta opp saker med den tillitsvalgte dersom han ikke når frem til befalet.
Da skal vi undersøke om det er registrert noen frostskade på deg i Forsvaret og gi tilbakemelding på dette.
Hilsen
Vigdis Osbak
Fg avdelingssjef
Vernepliktsavdelingen
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 08. oktober 2009 14:04
Til:
Emne: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis
Hei,
jeg vet at jeg egentlig ble bedt å sende dette pr. post, men av praktiske grunner, så prøver jeg å sende det på e-post.Jeg ville gjerne klage på en del ting, under førstegangstjenesten.
1.Det første er at jeg fikk frostskade på øret, og det har jeg blitt bedt å skaffe en legeattest på, og det skal jeg prøve å få gjort så fort som mulig, så ettersender jeg denne.
2.Jeg fikk en datajobb under førstegangstjenesten, en tre måneders stilling, som assistent, på et kurs i data, for høyere offiserer, på Terningmoen, høsten 1993.Denne jobben mistet jeg etter en dag, uten noe forklaring.
Jeg mener at dette ikke hadde gått ann i arbeidslivet, og det var nedgangstider i Norge, på 90-tallet, så jeg endte opp med å jobbe 12 år i Rimi, fremfor å få en karriære innen data, som jeg sikkert hadde fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra militæret.
Så her synes jeg at jeg ble urettferdig behandlet, og jeg synes ikke at slikt går ann, for å si det sånn, å gi en person en jobb, og så ta fra personen jobben igjen, dagen etter, uten at vedkommende har gjort noe galt.
Så sånn er det.
Jeg har blitt tullet med på jobb, for Rimi i Norge og for Bertelsmann/Microsoft, i England.
Jeg har funnet ut, at min stesøster Christell Humblens familie, på Vestlandet, er i noe som heter 'Malteserordenen'.
Og min mormor, er fra en familie i Danmark, på morssiden som heter Nyholm og hennes morfar het Anders Gjedde Nyholm, og han var general i Danmark, i mellomkrigstiden.
Og min mormor sa, at de var fra en gammel dansk adelsfamilie, kalt Gjedde.Men jeg har lest på nettet og kontaktet Rigsarkivet, i Danmark, og det viser seg at den adelsfamilien, (hvor bl.a. den kjente Ove Gjedde fra dansk Skåne var fra), er utdødd.
Så min mormor har løyet.Og jeg er redd for at han danske generalen kan ha vært noe tysk(?) spion, for det står på nettet at disse er fra Kurlandsk adel, etter en Charlotte von Geidern (eller Geldern), og i Kurland så styrte den tyske orden da.
Og jeg har selv sett, at min mormor, (som var husmor i Norge, og vel ikke har jobbet en dag av sitt liv, hun døde tidligere i år, forresten).Jeg har sett selv, da min mormor bodde i Herman Wildenveys vei, i Stavern, på slutten av 80-tallet, at hun hadde flere forretningsfolk/butikkeiere osv., på besøk, til møte, i leiligheten sin, i Stavern.
Så jeg lurer på om min mormor var noe innen frimureriet, eller en orden som tyske orden, malteserordenen, eller rosenkorsordenen.
Antagelig så har min mormor blitt sur, fordi jeg flytta fra min mor til min far, som niåring, (enda moren min fikk istand dette).
Så har nok min mormor vært i Malteserordenen da.
Så har min fars nye dame, vært Malteserordenens person, på Bergeråsen.
Så har min far måtte flytte til henne da, blitt lurt eller truet.
Så fikk min mormor hevn mot meg, fordi hun var skrudd, og ikke likte at jeg flyttet fra min mor da.
Så har nok dette fortsatt, også da jeg var i militæret.For, jeg nevnte, julen 1993, (et halvt år etter at jeg var i militæret), at jeg ble boksemester, på rommet vårt i militæret.
For lagfører Marvin Bricen, (som er bror til programleder på TVN, Silvanny Bricen).
Han arrangerte boksekonkurranse.Hele lag 2, som jeg nettopp hadde blitt med på, (for jeg var reserve, i et par måneder etter rekrutten), var med på konkurransen, med Bricen var jo lagfører da.
Og da sa Christell, ved julemiddagen, til sin halvbror Jan Snoghøj, (med dansk far), noe sånt som 'hva driver de med de folka da'.Og da brydde hun seg ikke om jeg hørte.Så jeg lurer på om Christell og Malteserordenen stod bak den boksekonkurransen, for å tulle med meg, som hevn, fordi mormoren min ikke likte meg, fordi jeg klagde på at Danmark hadde behandlet Norge dårlig under dansketida, da jeg gikk i 1. klasse, blant annet, husker jeg, til mormora mi.
Så jeg lurer på om noe nettverk, (Malteserordenen?), har tulla med meg, opp gjennom livet, under oppveksten, på jobb, under studier, og i militæret.
Så når det gjelder militæret, så lurer jeg på om det var Malteserordenen som tulla, sånn at jeg ikke fikk datajobb?
Og med denne boksekonkurransen, som kanskje skulle lede til at jeg ble skada da?Lagfører Bricen, han jobbdimma, i mai 1993, var det vel, og den siste dagen, så angrep han meg, uten noe grunn, og slang meg i gulvet på rommet, så jeg nesten ble skada, hvis jeg ikke hadde holdt meg fast.
(Og noen sa også at Bricen var i Cupido, så han hadde kanskje ikke helt kontroll?
Han fortalte det, at han hadde solgt seg til nabokona en gang, så han var kanskje ikke helt på topp.
Men men).
Mer da.Jo, han legen vi hadde på Terningmoen, han ble kalt Dr. Mengele, på folkemunne.Og han kødda så mye med meg.
Jeg får fokusere på da jeg fikk frostskade.Da ga han meg en salve, som inneholdt vann, og som ville ha gjort frostskaden værre.
Men, Odd Sundheim, fra Valdres, på laget vårt, (lag 2, tropp 1, Geværkompaniet, Terningmoen), han sa det, at den salven måtte jeg ikke bruke, for den inneholdt vann.
Så da gjorde jeg ikke det.Og dattera til 'Dr. Mengele', (jeg husker ikke det vanlige navnet hans), hu la seg etter Thomassen, på lag 1, fra Bøler, som fikk blåveis av lokalbefolkningen, etter en torsdagskveld på Alexis.Så her er det noe med han Mengele, mistenker jeg, for de lokale damene, fra Elverum, de ville sjelden ha noe med oss i militæret å gjøre.Men men.Det andre jeg husker fra 'Mengele', det var at akilles-scena mi hovna opp skikkelig, og han sa at den bare hadde hovna litt opp.Så han hadde tydeligvis noe mot meg, siden han 'underdrev' skaden.Videre, så fikk jeg noe skikkelig vondt i armen, etter filminnspilling, av Secondløytnanten, i Kvikne, hvor jeg måtte være tysk soldat.(Vi var statister).Da måtte vi løpe med hjelmen på armen, og jeg fikk vondt i armen av det, for vi måtte hoppe.
Så det militæret sa, i forbindelse med Max Manus, at norske værnepliktige ikke ble brukt som tyske soldater i filmer, det er ikke sant, for vi fra Terningmoen, tropp 1 og halve tropp 2 vel, vi måtte spille tyske soldater i Secondløytnanten, høsten 1992, i Kvikne i Østerdalen.
Så sånn var det.
Så han 'Dr. Mengele' han kan ha hatt et (Malteser)-horn i siden til meg.Hele øret hadde nok forsvunnet, hvis jeg hadde fulgt hans råd.Men jeg stolte ikke på han fra før dette skjedde med frostskaden på øret, så jeg hørte helle på han Sundheim da.
Han Mengele hadde utrolig dårlig rykte forresten.
Det samme med tannlegen der.
Jeg skulle trekke en visdomstann, og da jeg fortalte at onkelen min i Ås, Runar Mogan Olsen, (som jeg ikke har noe mer kontakt med lenger), var tannlege, så fant han plutselig fram et annet sett instrumenter da.
Så her var det forskjellsbehandling, hvis man hadde en onkel som var tannlege.
Så her var det å plage de vernepliktige mest mulig, synes jeg det virka som.
Jeg skjønner at det ikke kan være noe 'kjære mor' i militæret, men å plage folk på den måten, og gi medisiner som ville fått øret til å falle av nærmest, nei, det synes jeg ikke noe om.
Så her vil jeg at dere undersøker 'Dr. Mengele', det med den datajobben, og lagfører Bricen og den boksinga.
Om dette var noe i forbindelse med Malteserordenen, eller hva det var.
Og jeg synes jeg burde få noe oppreisning og erstatning for tort og svie, etter å ha blitt tullet med sånn.
Førstegangstjenesten er ikke frivillig, og derfor burde man ha krav på å bli behandlet ordenltlig, og hvis ikke så burde man få erstatning og oppreisning for det, mener jeg.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-From: Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>
Date: 2009/10/1
Subject: SV: Forespørsel etter tjenestebevis
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei!
Skal du komme med en klage på førstegangstjenesten din, så må du gjøre følgende:
Sende skriftlig (pr post) klage på person behandling.
Denne sendes ikke til meg, men til Vernepliktsverket v/ avdelingssjef Sandnes eller Osbak.
Adressen er: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.
Jeg er ikke rette vedkommende, og jeg kan ikke ta denne saken for deg.
Vennligs henvend deg som beskrevet ovenfor.
Mvh
Wenche Molstad
VPV
______________________________
__ Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: to 01.10.2009 11:54
Til: Molstad, WencheEmne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis
Hei,
ok, da kommer jeg med en sånn anmodning da, for jeg synes det her var litt spesielt.
Jeg har folk i slekta som er i Malteserordenen osv., og kanskje også den russiske mafiaen, (Christell Humblen, min fars stedatter, fra Drammen), og min mormor var i slekta til en dansk general som het Anders Gjedde Nyholm, og som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden, og som ikke rustet opp, og de var fra noe Kurlandsk adel, og ikke etter den kjente Ove Gjedde, så de har også løyet om å være adelige.
Og jeg har også blitt tullet med på jobb i Norge og England, som jeg har tatt med LO nå, og som jeg kan sende deg en kopi av e-posten for.
Så da synes jeg det best og også prøve å finne ut hva dette 'tullet' under førstegangstjenesten skyldes, så kom gjerne med krigsadvokatene og hele hurven.
Det var troppsjef Frøshaug, som var min troppsjef da dette skjedde, og vi hadde også en sersjant som het Dybvig, som jeg husker ropte til meg, under stridsløypa, dagen etter jeg fikk sparken, at 'dette er mye bedre enn data, Ribsskog'.
Så dette lurer jeg på hvordan kan ha skjedd, for jeg måtte da jobbe i 12 år i Rimi, istedet for å få meg en mye bedre karriære, som jeg nok ville ha fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra Forsvaret.
Mvh.
Erik Ribsskog
2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>
Hei igjen!
Det blir vanskelig å ta opp ting som har skjedd så lang tid etter fullført førstegangstjeneste.
Du har mange rettigheter som vernepliktig, men når du avslutter tjenesten, og det ikke er tatt opp og avklart forhold da, så ser vi på førstegangstjenesten som avsluttet.
Du kan evt komme med en anmodning om å gjennoppta saken. Da må vi antagelig kalle inn berørte parter til avhør/samtaler for å få klarhet i om dette er en sak som vi skal gå videre med. Dette gjøres ikke av Vernepliktsverket, men vi vil da sende saken videre til Krigsadvokatene.
Dette til informasjon.
Mvh
Wenche Molstad
Vernepliktsverket
_____________________________
___ Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: to 01.10.2009 10:02
Til: Molstad, Wenche
Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis
Hei,
ok, og det tullet med den datajobben jeg fikk, (som kursleder for en gjeng med 'stjerne-offiserer', på Terningmoen), og så fikk sparken fra etter en dag, (uten å ha gjort noe galt), det er vel sånn jeg kan ta opp seinere kanskje, når det andre er ordnet.
Man har vel ikke så mye rettigheter som vernepliktig, eller hvordan ser du på dette?
Takk for svar forresten, jeg skjønner at det meste av det resterende nok er en politisak, som du skriver ja.
Mvh.
Erik Ribsskog
2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>
Hei!
Sender deg tjenestebevis til den adressen du har oppgitt i England.
Vi har ingen diplomer e.l skannet inn hos oss, desverre, så det får jeg ikke sendt, men det kommer frem på tjenestebeviset hva du har gjennomført i militærtjenesten.
Når det gjelder frostskade du pådro deg under førstegangstjenesten, må evt en legeerklæring/attest fremsendes VPV for behandling hos våre leger. Denne kan sendes: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.
Utover dette har VPV ingen kommentarer til ditt skriv/mail. Politiet vil være rette instans.
Mvh
Wenche Molstad
Vernepliktverket
______________________________
__ Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: on 30.09.2009 23:38
Til: Molstad, Wenche
Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis
Hei,
jeg har ikke mottat tjenestebeviset ennå, sender dere det til England eller folkeregister-adressen min i Norge, for den adressen er ikke riktig, for jeg har måttet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Norge, og de har prøvd å drepe meg, på min onkels gård, i Larvik, sommeren 2005, så jeg dro til England.
Og da vet ikke jeg hvor lenge jeg blir i England, og det må man vite, for å melde adresseforrandring til utlandet, det er til jeg får rettighetene mine fra politiet i Norge, at de forteller meg hva som foregår.
Så i mellomtiden, så ligger det feil adresse, på meg, hos Folkeregisteret.
Så det må dere sende til England:
Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
GB-L2 2AE
Storbritannia.
Mvh.
Erik Ribsskog.
PS.
Dere sier også at dere ikke har noen kommentar, til at jeg fikk frostskade og ble tullet med, under førstegangstjenesten.
Men hvem er det jeg må ta sånt med da, mener dere?
2009/9/15 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>
Hei!
Viser til tilsendt mail til Forsvaret.
Informerer med dette om at utskrift av tjenestebevis fra militærtjenesten vil bli sendt deg pr post.
Når det gjelder det andre du bemerker i din mail, har Vernepliktsverket ingen synspunkter på dette.
Mvh
Molstad
VPV
-
Nå la jeg merke til noe feil, på tjenestebeviset mitt, fra Forsvaret
PS.
Og den feilen er, fra det året mora mi døde, i 1999.
Da jobba jeg som butikksjef, på Rimi Nylænde, og hadde en ny assistent der, som het Stian Eriksen, for den gamle assistenten, Jan Henrik, dro i militæret.
Så ringte jeg HV, og spurte om jeg kunne slippe unna den øvelsen i 1999, siden jeg hadde en helt ny assistent, som ikke klarte seg aleine, for han var under opplæring.
(Dette gjorde jeg i samarbeid med distriktssjefen, Jan Graarud, som også mente det at jeg burde få fri da, siden assistenten var under opplæring, så han ba meg ta det med HV, når jeg forklarte problemet med rep.-øvelsen, for han).
Og dette gjaldt en øvelse i Hurdal.
Og da sa HV, at jeg kunne få fri, mandag og onsdag.
Så da måtte jeg kjøre til Hurdal, tirsdag morgen, veldig tidlig.
Og så tilbake til Oslo, tirsdag kveld.
Og så tilbake til Hurdal torsdag morgen.
Og så fikk jeg fri fredagen og, for jeg spurte på torsdagen, (noen høye HV-offiserer, var det jeg spurte, som smilte og var glade, for øvelsen var så og si ferdig, på torsdag kveld).
Så tro jeg tilbake til Oslo, torsdag kveld, (jeg hadde en svart Ford Sierra), og dro på jobb på Rimi, på fredagen.
(Jeg var også på en date, på onsdagen, (tror jeg det var), på Grunerløkka, med en dame jeg traff et eller annet sted på nettet, som likte litteratur, så jeg tok med noen bøker.
Men jeg var sliten av all jobbingen og kjøring og rep-øvelsen, så det funka ikke så bra, med daten, husker jeg.
Jeg møtte aldri henne igjen, selv om hun, (som jeg ikke husker navnet på), fikk låne to bøker av meg.
Men men).
Men jeg ser på tjenestebeviset, så står det at jeg bare var der en dag i 1999:
30. august.
Men det er feil, jeg var der både tirsdagen og torsdagen.
Jeg skal se om jeg finner de datoene.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det må vel ha vært 31. august og 2. september da, som jeg var på øvelse, i 1999, vil jeg tippe:
-
OBS for det moderne HV. (Norge har nå to hærer). (In Norwegian)
Jeg får skrive litt mer om det moderne Heimevernet, tenker jeg.
For hva tenker man på, med Heimevernet?
Joda, noen gamle kanskje utrangerte soldater, som ligger nesten nede i en grøft på øvelse drita full på hjemmebrent.
Noe sånt.
Men, da har man ikke fått med seg dette med det moderne HV.
Men det har jeg fått med meg, siden jeg ble overført dit, i 1996.
Det er et slags elite-HV.
Mange folk som egentlig var i hæren, etter å ha vært i infanteriet osv., og som var i 20-30 åra, ble overført dit, i 1996.
Det ble opprettet et elite-HV kompani, på ca. 200 mann, vil jeg si.
Noe sånt.
Så dette er som en stående hærstyrke nesten, kan man si.
Som et geværkompani nesten, i hæren.
Men, jeg vil faktisk si, at det er enda bedre utrustet.
For elite-HV aka støtte-området aka HV 2018 vel.
De, eller vi, jeg var med der, til jeg meldte meg ut tidligere i år.
Disse har eget 12-7 lag.
(Jeg lurer på om det kan ha vært flere 12-7 lag og. At det var to-tre-fire(?) 12-7 lag, eller noe? Noe sånt).
12-7 er det som Nettavisen kaller luftvernkanon, i denne artikkelen, (men de kan også brukes mot stormpanservogner og slikt også):
http://www.nettavisen.no/utenriks/article2604405.ece
Og dette elite-HV har også kanonlag da.
Samt kanskje 100-150 mann med AG3 da.
Noe sånt.
Og vanlige HV-områder, de har, som navnet jo sier, et område.
Altså man har kanskje HV-område St. Hanshaugen, eller Bislett f.eks., for å ta to eksempler fra Oslo.
(Det er mulig at ikke HV-områdene deles inn nøyaktig sånn, men jeg bare tar noen tenkte eksempler).
Det er fordi, at selv om jeg bodde på St. Hanshaugen, så skulle ikke være med i HV-området som var for St. Hanshaugen.
Neida, jeg skulle være med i støtte-området.
Som skal liksom støtte de andre områdene da.
Og vi møtte ikke på St. Hanshaugen f.eks.
Neida, vi møttes oppe i gokk, omtrent, eller hva man skal kalle det, Hurdal, het det.
Så man måtte kjøre en par timer.
Eller egentlig møttes vi vel på Lutvann da, i HV hovedkvarteret der da.
Men en gang, som jeg hadde ny assistent på Rimi, Stian Eriksen.
Like før moren min døde.
Da, så måtte jeg kjøre opp til Hurdal, tidlig tirsdag morgen.
Ned til Oslo, på tirsdag kveld.
Opp til Hurdal på torsdag morgen.
Og ned til Oslo torsdag kveld.
Tror dere jeg ble sliten eller?
Jævla HV kunne ikke la meg få fri fra øvelsen, selv om jeg hadde ny assistent, og masse å gjøre, som butikksjef, på Rimi Nylænde på Lambertseter.
Neida, måtte kjøre fram og tilbake til Hurdal, flere ganger, på en uke, så jeg ble skikkelig sliten.
Og jeg var til og med på date, på onsdagen, med ei dame på nabostedet til Fru Hagen, og hu var skikkelig spesiell, av en eller annen grunn.
Og da mora mi døde noen uker seinere, så ville søstra mi og kusina mi Rahel absolutt møte meg, på det samme stedet.
Kjøkkenhagen, eller noe, vel, et sted jeg ikke pleide å dra på.
Så det er mye rart.
Så sånn er det.
Mer da.
Jo, og jeg hadde også en skade i kneet.
Så det HV-greiene, det kan man få billig av meg alts.
Og jeg ble også tulla med av troppsjef Andersen der oppe, som ikke alt det andre var nok.
Hvis det ikke var på Rena, det er mulig.
Og jeg var med et av 12-7 lagene, på Rena, en dag der.
Og da havna jeg nede i kuldegropa, husker jeg, et sted vi lå i dekning osv.
Så sånn var det.
Så det var ikke så bra opplegg, det var kaldt, husker jeg.
Så om det kan ha vært noe plott, har jeg tenkt.
Så hvorfor er HV som en hær?
Jeg vet at vi HV-folka har sendt inn tennstempel og tennstempelfjær, til HV sentralt.
Men hva 12-7 ene, altså luftværnkanonene, som Nettavisen kaller de.
Og hva med de vanlige kanonene, som kan brukes mot tanks osv?
De har man sikkert ikke sent inn, noen av delene til, vil jeg tippe.
Og det viktigste spørsmålet, mener jeg, hvorfor skal HV være satt opp som en hær?
Vi har jo en hær.
Hvis vi skal ha to hærer, da er noe galt, mener jeg.
Så et varsko om hva som foregår, siden det har blitt satt opp et elite HV, med masse 12-7 er og kanoner osv., som er som et elite-HV, eller som et forsterket kompani i hæren omtrent, vil jeg si.
Så et lite obs på at Norge nå har to hærer.
Forstå det den som kan.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog