johncons

Stikkord: Hurum

  • Min morfars nevø, Ola Ribsskog, (som jeg har ringt om noe slektsforskning), var aktiv i skolepolitikk, i 1986

    min morfars nevø ola ribsskog

    PS.

    Han Ola Ribsskog, er nok Høyremann, tror jeg, siden han var med i et sånt utvalg, som var nedsatt av Europabevegelsen.

    Så det kan virke som at ikke absolutt alle, i Ribsskog-slekten, er/var i Arbeiderpartiet.

    Selv om jeg må innrømme at en god del av dem var det, blant annet min morfar, som var i kommunestyret, i Hurum, for Arbeiderpartiet vel.

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se det, at i 1874, så var Berger en del av Hurum. Og jeg har også sett Selvig, eller Selvik da, som dødsted, så de var nok også i Hurum

    berger 1874 i hurum

    PS.

    Her kan man se det, at Selvik, (eller Selvig), også hørte inn under kirkebøkene for Hurum, i 1872:

    selvig i kirkeboka for hurum

    PS 2.

    Det står jo ‘Hoff’ der og, som er vest for Sande igjen, nord for Holmestrand.

    Så Vestfold har nok økt mye, på bekostning av Buskerud, kan det se ut som.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Også Sem gikk under Hurum, så jeg.

    Så Hurum gikk helt ned til Tønsberg da.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Her kan man se at Buskerud og Vestfold, de var tidligere under Oslo Bispedømme.

    Så Oslo og Buskerud og Vestfold, det er nok den samme delen av landet, vil jeg si.

    Her er mer om dette:

    oslo bispedømme

  • Jeg lurer på om det her er hu budeia fra Eggedal, som dro til Hurumlandet, og drei med barnerov, mot tipptippoldefaren min Sander Madsen, Filtvedt?

    1813 eggedal

    PS.

    Og her kan vi se, (som jeg har skrevet om før på bloggen), at en Gunild Olsdatter, fra Eggedal, ble mor til en uekte født gutt, (min tippoldefar, Ole Sandersen), i Rødtangen, i mars 1837):

    4269683724_051de34d00_o (1)

    Er det den samme Gunild Olsdatter?

    Vi får se.

    PS 2.

    Jeg får det til å bli, (hvis det var hu Gunild Olsdatter), at hu var nesten 24 år, da hu fødte han tippoldefaren min, Ole Sandersen, da.

    Og min grandonkel, i Holmsbu, Idar Sandersen, han sa det, på telefon i forrige uke, at barnefaren, Sander Madsen, fra Filtvedt, i Hurum, han var bare 15 år, da han ble far.

    Så han var 14-15 år da, da barnet ble unnfanget.

    Og hu Gunild Olsdatter, var vel akkurat fylt 23.

    Så det her var nok barnerov, må det nok sies, fra hu budeie Gunild Olsdatter, fra Eggedal.

    Jeg skal se om det er mulig å finne han Sander Madsen, i kirkebøkene.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her kan vi se forresten, at det muligens er noe ‘lurings’ i kirkeboka, til Eggedal.

    En Gunild Olsdatter, står som utflyttet, i 1838, til Eger, som jeg også tror ligger oppi ‘Dalom’ der.

    Den var vel litt drøy vel.

    Jeg vet ikke helt om jeg kjøper den.

    Her er mer om dette:

    utlflyttet til Eger 1838

    PS 4.

    Jeg tror vi må si det, at hu Gunhild Olsdatter, som flytta til Eger, det må nok ha vært en annen Gunild Olsdatter.

    Både Gunild og Ole var jo vanlige navn, på den her tida.

    Så at det fantes mer enn en Gunild Olsdatter, i Eggedal, på den her tida, det er nok ikke helt usannsynlig, vil jeg si.

    Siden dette nok må ha vært et av de vanligste jentenavna på den her tida.

    Vi får se.

    PS 5.

    Sånn som jeg tenker nå.

    Så har hu Gunild Olsdatter feira 23 årsdagen sin.

    Uten noe familie kanskje, nede i Hurum.

    Og der er det jo fjord og alt mulig, både Oslofjorden og Drammensfjorden og det som er.

    Så hu har nok gått litt berserk, en varm sommernatt, på Hurumlandet, muligens Rødtangen, eller noe.

    Og nok gått litt fra konseptene.

    Hu var kanskje ikke vant med å bo ved fjorden og sånn, om sommeren.

    Dem hadde sikkert bare en elv, oppe i ‘Dalom’.

    Også festa sikkert alle de andre ungdommene da, og mora seg, så følte hu budeie Gunild Olsdatter seg nok litt sånn, som at hu hadde uflaks i livet, når hu så hvor artig de andre folka nede i Hurum hadde det, ved fjorden og dans osv. om sommeren osv.

    Noe sånt kanskje.

    Så tilta hu kanskje litt.

    Vi får se.

    For det er langt til Eggedal og Sigdal og sånt, fra Hurumlandet.

    Dem kunne nesten like gjerne ha sent henne til Hellas eller Spania, eller noe.

    Så det var nok ikke bare enkelt å være ugift og singel budeie, fra Eggedal, og ha 23-årsdag, langt unna familie og venner, nede på Hurumlandet, sommeren 1836.

    Det vil jeg nok ikke tro.

    Hu har nok klikka og blitt gæern, tror jeg.

    Bare se på Turid Sand, som klikka bare hu dro over fjorden, fra Berger, til Rødtangen, i 1988, husker jeg.

    Så det var vel nesten ikke annet å forvente, vil jeg si.

    Hvis de sender dattera si alene, fra Eggedal til Hurumlandet, som budeie.

    Uten noe familie osv., hvis hu ikke hadde det, annet enn oppe i Eggedal.

    Da kunne dem nesten like gjerne ha sendt henne til Hellas eller Kypros, eller noe, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Så det var nok ikke så smart fra foreldra til hu budeia.

    Eller, det måtte vel nesten gå gæernt, mener jeg.

    Det var vel nesten ikke annet å forvente, mener jeg.

    Jeg vil nok tro at det ville vært flere dølajenter, enn hu Gunild Olsdatter, som hadde klikka av å bli sendt til det fine Hurumlandet, ved fjorden, hvor kunstnere drar for å male osv., fra Oslo, fra ‘Dalom’.

    Så det betyr nok kanskje ikke at hu Gunild Olsdatter, var så spesielt ille.

    Men det var kanskje en stor overgang, å takle fra streng oppvekst kanskje, i kanskje litt kjedelige Eggedal, og til en fri singel-tilværelse, som budeie, på varme og sommerlige Hurumlandet, som var nordmenns svar på Syden og cruiseferie, må man vel si, på den tida.

    Så sånn var vel det.

    Kanskje det var alkohol inne i bildet og.

    Kanskje han Sander Madsen var voksen for alderen?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 6.

    Her kan vi se Gunild Olsdatters reise, for å bli budeie, på Røedgårdene, i Hurum, på 1830-tallet.

    Det var jo et lite stykke.

    Hvorfor ble hun sendt fra Eggedal?

    Hadde ikke foreldrene råd til å fø på henne?

    Så de på henne kun som en utgift?

    Hadde hu gjort noe gæernt, (i Eggedal og)?

    Hvorfor fikk hun seg ikke en døla-kar?

    Her er spørsmålene mange.

    Vi får se om det er mulig å finne ut noe.

    Hm.

    Her er mer om dette:

    gunild olsdatters reise 2

    PS 7.

    Til hu budeie Gunild Olsdatters forsvar da.

    Så kan det jo sies det, at både Eggedal og Hurumlandet, ligger i Buskerud fylke.

    Og Berger, det hører også tradisjonelt mer til Buskerud, Hurum og Drammensområdet, enn det hører til Vestfold, (hvor det hører inn under nå).

    Tradisjonelt, så var Berger, (hvor jeg er fra), en del en del av Hurum prestesogn.

    Det var et anneks-sogn, som het Strømmen, eller Strømm, hvor Svelvik og Sand og Berger hørte under, før Svelvik ble eget sogn, eller noe, når den byen vokste som ladested for Drammen.

    Så sånn var det.

    Det var kanskje derfor og, at min farfar, kalte snekkerverkstedet sitt for Strømm Trevare.

    For da signaliserte han vel kanskje, at han var fra Holmsbu og Hurum da.

    Men at han nok også følte seg hjemme på Berger, for Berger hørte tidligere inn under Hurum prestesogn da, i Buskerud da, hvis de hadde det fylket, på den tida.

    Så sånn var det.

    PS 8.

    At Svelvik og Berger tradisjonelt hører til Drammen og Hurum og Buskerud.

    Det kan man se på det, at Svelvikbanken, den har avdelinger i Drammen og Svelvik.

    Eller hadde ihvertfall, når jeg vokste opp, på Berger.

    Jeg tror Svelvikbanken, hadde kontor på Strømsø, rett ovenfor globusgården der, mellom globusgården og Drammen jernbanestasjon.

    Noe sånt.

    Men Svelvikbanken, hadde ikke kontor, f.eks. i Holmestrand, eller Tønsberg.

    For Svelvik hørte ikke til Jarlsberg og Tønsberg og Larvik osv., tradisjonelt.

    Svelvik var et ladested for Drammen, siden isen la seg innerst i Drammensfjorden, tidligere.

    Og Berger var del av Hurum prestesogn.

    Så faren min, han averterte køyesenger, mest i Aftenposten, men vel ikke i Drammens Tidende, av en eller annen grunn.

    Og også i Tønsbergs blad, noen ganger.

    Så faren min kjørte nok dobbelt så ofte til Oslo, for å levere køyesenger, enn han kjørte til Holmestrand og Tønsberg, vil jeg tippe.

    Og det husker jeg ganske bra, for jeg var med, og leverte køyesenger.

    For jeg hjalp til å bære osv.

    På begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 9.

    Her kan vi se det, at det ikke bare var farfaren min, som brukte stedsnavnet Strømm, på 1950 – 80 tallet.

    Det finnes fortsatt et idrettslag i Svelvik, som heter Strømm, (som stedet het tidligere, etter Svelvikstrømmen vel, Norges vel kraftigste strøm, i en fjord):

    strømm il

    PS 10.

    strømm kommune

    http://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8mm

    Her kan vi se flere ting.

    Vi kan se det, at Berger og Svelvik hørte til under Hurum sogn.

    Så Berger og Svelvik, er ‘egentlig’ Buskerud-steder, vil jeg si.

    Men, fylkesgrensene, de har ikke alltid fulgt grensene, for tradisjonelle distrikter, i Norge.

    Se bare i Møre og Romsdal, hvor Sunnmøringer og Romsdølinger, ikke liker hverandre, siden de er fra to forskjellige tradisjonelle distrikter.

    Men de har blitt plassert sammen i samme fylke.

    Så de norske fylkesgrensene, de har noe nesten kommunistisk eller stalinistisk over seg, vil jeg si.

    Det neste ville vært at de flytta folk til Svalbard, sånn som Stalin gjorde, bare at han flytta folk til Sibir.

    Så når det gjelder Svelvik og Berger, så gir ikke fylkesgrensene et riktig bilde, vil jeg si, av hvor stedene tradisjonelt sogner til da.

    Det er ihvertfall sånn det virker for meg.

    Vi kan også se det, at da farfaren min, i 1956 eller 57, (sa han Idar Sandersen, fra Holmsbu, på telefon, i forrige uke vel).

    Da farfaren min, startet opp Strømm Trevareindustri, i 1956/57 da, så het kommunen, som Sand lå i, Strømm.

    Men, så ble Strømm slått sammen med Svelvik, i 1964, som det står ovenfor, (understreket).

    Og da ble hele kommunen kalt Svelvik.

    (Ikke vet jeg hvorfor man droppet Strømm-navnet, men Svelvik var kanskje mer kjent da, og det var jo mer som en by).

    Men da kunne jo nesten ikke farfaren min bytte navn, på firmaet, til Sand Trevareindustri, eller Berger Trevareindustri eller Svelvik Trevareindustri.

    For da var nok allerede Strømm Trevareindustri, et ganske innarbeidet navn, etter 7-8 års drift.

    Pluss at staten i Norge, (husker jeg at faren min sa mange ganger), de tar veldig mye i dokumentavgift osv.

    Så det hadde sikkert kosta skjorta det, for å si det sånn, å skifte navn på firmaet.

    Men, vi ser jo det.

    At Strømm IL., de skifta jo ikke navn de heller.

    Selv om kommunen skifter navn, så behøver ikke firmaene, som har det gamle navnet, å skifte navn.

    F.eks. da Stavern ble en del av Larvik.

    (Hvor jeg bodde på 70-tallet).

    Da skifta vel ikke alle bedriftene i Stavern navn fra Stavern ditt og datt, til Larvik ditt og datt, for å si det sånn.

    Kommunen het vel Svelvik og Strømm først og.

    Så Strømm, det er vel det området som går, fra Grunnane, og til og med Berger da, vil jeg si.

    Så det heter vel kanskje Sand, i Strømm, i Svelvik da.

    Og ikke Sand, i Berger, i Svelvik.

    Men det blir vel da Berger, i Strømm, i Svelvik.

    Noe sånt.

    Det er mulig jeg blander her.

    Og det er nok fler folk som mener at det heter Berger, også på Sand, kanskje.

    Hvem vet.

    Vi kalte oss ihverfall bare Berger-folk.

    Vi kalte oss ihvertfall ikke Strømm-folk.

    Vi i klassen, da vi gikk på ungdomsskolen i Svelvik osv.

    Så sånn var det.

    Så det er mulig at det finner forskjellige meninger her.

    Farfaren min, satt ihvertfall ikke noe skilt på fabrikken.

    Mens faren min prata en gang om å sette et stor skilt, Strømm Trevare, på fabrikken.

    Men det ble aldri noe av gitt.

    Det var nok mest for fleip.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    PS 11.

    Her kan vi se det, at Svelvik kommune, (hvor Berger og Sand også ligger), det er som forsteder til Drammen og Oslo, (og Lier).

    Det hører ikke så mye til Tønsberg og Larvik osv., (selv om Svelvik ligger i Vestfold fylke).

    Det er vel veldig få som pendler langt sørover, fra Berger, vil jeg tippe på.

    Det er nok derfor familien min alltid sa ‘inn til Oslo’, og ‘ned til Larvik’, fordi Berger og Sand og Svelvik da, det er som drabantbyer, eller forsteder, til Drammen og Oslo.

    Så sånn er det.

    Her er mer om dette:

    oslo drammen osv

    http://www.snl.no/Svelvik

  • Vi kan se at familien Røed, de eide et hus i Holmsbu. Så da ble nok budeia og unge Madsen, sendt til Holmsbu fra Filtvedt, og Røed tok nok ansvar vel

    støa

    http://www.hurum.kommune.no/holmsbu.html

    PS.

    Men hvorfor det står Rødtangen, og ikke Røed Gård, i kirkeboka, for hu Gunild, det får jeg ikke til å passe men.

    Han grandonkelen Idar, sa ihvertfall at hu var budeie ved Røed Gård.

    Så det med Rødtangen, det får jeg ikke helt til å passe.

    Men kanskje hu flytta til Rødtangen, etter at hu ble gravid?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og man ser at det har vært mye kunstnere, i den delen av Holmsbu.

    Og det mener jeg at jeg har sett og, at noen av de brødrene har drivi med kunstmaling.

    Det er kanskje derfor, at han Idar Sandersen, som jeg ringte, han virka veldig flink til å prate, og var omgjengelig, og flink til å kle seg osv.

    (Det husker jeg fra vi var i begravelsen til en av brødrene hans, i Holmsbu, rundt år 2001 vel).

    Omtrent som om han bodde i Oslo kanskje.

    Og det kan være fordi at han har hengt hos de kunstnerne, som har holdt til like ved da, mens han vokste opp osv., kanskje.

    Hvem vet.

    Mens broren Otto, het han vel.

    Han var helt sånn taus og sa nesten ikke noe, og var helt forskjellig fra han Idar, vil jeg si.

    Han Otto kalte seg også Bergstø da.

    Mens farfaren min, flytta til Berger, på andre sida av fjorden, og kalte seg Olsen da.

    Så her var det mye etternavn å holde styr på, skjønner man.

    Så sånn var det.

    Men men.

  • Han var visst uekte-født, han tippoldefaren min, Ole Sandersen, i 1837. Mora var visst fra Eggedal, og bodde på Rødtangen, ytterst på Hurumlandet

    uekte

    http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=full&info=ingen&hode=nei&show=120&uid=234735&js=j

    PS.

    Jeg leste om Eggedal, på Wikipedia, og det var visst en bygd, som maleren Kittelsen ‘oppdaget’.

    Og det kan stemme med det som faren min sa, på telefonen ifjor, at i det huset som jeg og søstra mi arva ca. 1/9 hver av, på Bergstø, i Holmsbu, på Hurumlandet, så er det mange malerier av Kittelsen.

    Så han kommer ikke bare med røverhistorier ihvertfall, faren min.

    Selv om det nok er noe rart som foregår.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    Kunst og kultur i Eggedal [rediger]

    Kunstnerene Christian Skredsvig og Theodor Kittelsen “fant” denne bygda og bosatte seg her for over 100 år siden. Begge disse kunstnerhjemmene er åpne for besøk i sommerhalvåret. Eggedal Mølle, en gammel nyrestaurert bydemølle, kan du se i drift lørdager og søndager om sommeren.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Eggedal

    PS 3.

    Noe som er rart her, er at farfaren min, og brødrene hans, valgte forskjellige etternavn.

    Noen het Bergstø.

    Farfaren min het Olsen.

    Og han siste broren til farfaren min, han mener jeg heter Idar Sandersen.

    Så sånn er det, hvis jeg husker riktig.

    Så sånn er nok det.

    Så det er mye rart.

    Men men.

    PS 4.

    Klokkeren uti Hurum der, har også skrivi bok.

    Jeg klarer ikke å tyde hva han skriver heller, når det gjelder navnet til faren til han tippoldefaren min.

    Men mora het visst Gunild Olsdatter i Rødtangen fra Eggedal, vil jeg si.

    Her er mer om dette:

    Gunild Olsdatter

    http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=gigant&info=ingen&hode=nei&show=143&uid=236404&js=j

  • 71% av leserne trodde at noe var galt, da Jan Wiborg falt ut av et hotellvindu, etter å ha funnet ut at noen hadde tullet med tåkemåleren på Hurum

    hovedflyplass

    PS.

    Media har vært flinke til å finne ut at _noe_ antagelig var galt, da Wiborg falt ut av hotellvinduet i København.

    Men ingen klarer å finne ut _hva_ som var galt.

    Dette har pågått i over ti år nå.

    Alle skjønner at noe er galt, men ingen finner ut hva som er galt.

    Er det hos politiet problemet ligger?

    Kan pressen fine ut mer om dette?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Her er det ihvertfall noe som nok er galt, tror jeg vi kan si.

    Men det er liksom ingen som rydder opp.

    Her burde våre statsmakter, (inkludert pressen), tatt tak i dette, og ryddet opp, mener jeg.

    For å si at dette var et selvmord, det tror ikke det norske folk på, så her har myndigheten et troverdighetsproblem, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om denne saken, fra NRK’s nettsider:

    http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.908270