johncons

Stikkord: ICA AB

  • StatCounter: Hva folk søker på, når de havner på bloggen. (In Norwegian).

    StatCounter: Hva folk søker på, når de havner på bloggen. (In Norwegian).

    PS.

    Noen lurer på hvilket IRC-nett jeg er på.

    Jeg pleide å være på ef-net og undernet.

    Men jeg er ikke så mye på irc nå.

    For noen har bannet meg fra #oslo, #quiz-show, #norge, osv, osv.

    Enda dette var vel før jeg begynte å reklamere for www.johncons.com, ifjor, da jeg hadde det nettstedet oppe.

    Men men.

    Jeg har ihvertfall ikke for vane å ikke oppføre meg ordentlig på nettet.

    Jeg hadde for eksempel det samme nicket, john_cons, på irc, fra 96 til dags dato.

    For jeg var en del på irc, for å koble av fra Rimi-jobbing.

    For jeg pleide å jobbe ganske hardt på jobben, så da jeg kom hjem, så var jeg ofte utkjørt, så da satt jeg mye foran pc-en og var på #quiz-show og sånn.

    Så sånn var det.

    Men jeg får se om jeg stikker innom irc igjen nå snart, å sjekker om det er noe liv der.

    Men jeg er vel bannet fra de fleste kanalene enda, kan jeg tenke meg.

    Men men.

    PS 2.

    Noen tror at jeg har vitnet et drap, på Bjørndal eller på St. Hanshaugen.

    Men det er ikke riktig.

    Jeg overhørte på Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Det som skjedde på St. Hanshaugen, var at jeg fant en rød skinnsofa, i kjelleren, i bygget, hvor Rimi er, og Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gt. 5., i Oslo.

    Den skinnsofaen, den lurte jeg fælt på, hvorfor det var en svær bulk i, i det solide læret.

    Og hvorfor det var revner ved siden av bulken.

    Jeg har problem med et kne.

    Men jeg er ganske sterk, etter å ha vært i infanteriet i militæret, og etter mange års stabling av spesielt kjølevarer i Rimi, som kan være en ganske tung jobb, for da stabla jeg en del paller med smør og ost i uka da.

    Som gjerne skulle langt inn i hylla og sånn da.

    Så man ble litt sterk av å løfte alle varene, flere ganger i uke, i årevis.

    Man får sterk rygg, tror jeg.

    For jeg stabla også alle slags andre varer.

    Jeg var i god form, så jeg jobba oftest som en virvelvind i butikken, omtrent.

    Men flinkest var jeg nok med kontorarbeidet.

    For jeg har alltid vært sånn, at jeg har gått for å være den flinkeste i klassen og sånn.

    Kanskje spesielt i Larvik, for på Berger, så hadde vi en i klassen, som het Stig.

    Og han var også flink.

    Og da bodde jeg aleine, da jeg bodde på Berger, så da ble det ofte til at jeg skulka leksene litt og sånn.

    For jeg kunne jo da gjøre hva jeg ville.

    Og da ble det ofte sånn at jeg så på TV, hvis det var noe artig fra 2. verdenskrig og alt mulig, eller dreiv med data, eller elektronikk, eller musikk og hørte på nærradio og sånn.

    Det her var 80-tallet.

    Så det ble ikke alltid like mye tid til lekser.

    Så da var jeg kanskje bare nest best i klassen da, på ungdomsskolen, det er mulig.

    Men jeg var nok best i klassen på Handel og Kontor, i Sande, første og andre året.

    Men i Drammen, så var det ei som var veldig skoleflink, så i Drammen var jeg nok bare nest best.

    Men da jobba jeg så mye, på CC, så jeg fikk ikke gjort så mye lekser da heller.

    Men men.

    Men kontorarbeid, har jeg nok lettere for, enn butikkarbeid, selv om jeg var i veldig bra form, men jeg er så flink i matte og sånn.

    Så jeg har vel høy IQ og sånn da.

    Så det var nok derfor jeg hadde så lett for kontorarbeidet.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så jeg klarte lett å bære opp en sånn treseter skinnsofa, fra kjelleren opp i heisen og inn i leiligheten.

    Det er bare å sette sofaen på høykant, og liksom ‘rikke’ den fremover da.

    Men da jeg fikk sofaen inn i leiligheten, så så jeg at det mangla bein på sofaen.

    (Det kan ha vært for at ellers så er det vanskelig å få sånne sofaer ut av leiligheten, gjennom dører osv.

    For jeg prøvde å flytte på en sofa jeg har i stua her i dag.

    Og da måtte jeg skru av føttene, elles fikk jeg ikke sofaen ut døra.

    Det er fordi jeg har to 2-seter skinnsofaer her.

    Som stod her da jeg flytta inn.

    Men det er nok noe billig-greier.

    For der man sitter, så blir det skinnet veldig fort stygt da.

    Så jeg må nesten kjøpe nye møbler, før jeg kan invitere folk hit.

    Men det har jeg som sagt ikke råd til.

    Men jeg tenkte at jeg skulle ringe noen for å se på vaskemaskinen her, som ikke virker.

    Sånn vaskemaskin-reperatører, heter det.

    Og da ville jeg ikke ha den styggeste sofaen i stua.

    Så da satt jeg den inn på soverommet.

    Og da merka jeg det, at jeg måtte skru av føttene på sofaen, for å få den gjennom stuedøra.

    Så sånn var det.

    Men den bulken og de flerrene som var i den sofaen.

    Som jeg trengte å sitte på, for å lese til prøver på ingeniørhøyskolen.

    For jeg hadde bare noen dårlige stoler da, som jeg fikk vondt i ryggen av.

    (Faren min, har hatt snekkerverksted og butikker, hvor han har solgt senger og sofaer.

    Så derfor er ikke jeg så flink til å kjøpe møbler og sånn.

    For jeg er så vant fra oppveksten, at faren min har butikk, som selger møbler.

    Så jeg er flink til å kjøpe TV-er og sånn.

    Og mat da.

    Og også etterhvert klær en del.

    Men møbelbutikker, de er jeg nesten aldri i.

    Så jeg sliter litt med å få tak i møbler og sånn, til de stedene jeg bor.

    Så jeg må bli flinkere til det).

    Men jeg tror noen må ha misbrukt noen seksuelt i den sofaen. (Sofaen fra St. Hanshaugen).

    Noen som lå samme sted, hele tiden i sofaen.

    Og den bulken var ikke veldig stor.

    Så den personen må ha vært liten.

    Kanskje en tenåring eller enda yngre, som har blitt misbrukt der.

    Så det kan godt ha vært en tenåringsjente eller et barn, som var blitt drept, som hadde blitt misbrukt i sofaen(?)

    Siden bulken var på det samme stedet, i sofaen liksom(?)

    Noe sånt.

    Rimi-Hagen eide vel Rimi da, våren 2004, så jeg har prøvd å kontakte han.

    Men han svarer ikke.

    Og politiet har ikke gjort noe.

    Men jeg har også hørt, at Rimi-Hagen holdt to gutter, som sex-slaver, antagelig, og med leiligheter i W. Thr. gt. 5.

    Det leste jeg i Natt og Dag, en gratisavis, på 90-tallet.

    Og, jeg ringte i 98, for å høre om jeg kunne få en parkeringsplass, i kjelleren, i W. Thr. gt. 5.

    For et firma fra Drammen, eller Solbergelva, Dokken & Co., de reiv W. Thr. gt. 3.

    Og lagde bulk i bilen min.

    Så da ringte jeg Rimi sitt hovedkontor.

    Og spurte om jeg kunne parkere i kjelleren, til dem var ferdige å rive W. Thr. gt. 3.

    Og det fikk jeg lov til, på en ‘vanskelig’ plass, som var så trang, at man lett ripa opp lakken på bilen.

    Men men.

    Men, da sa hun kona, som hadde ansvaret for de parkeringsplassene, i Hakon/ICA-gruppen.

    Hun sa, at ‘Stein Erik hadde lovt bort to parkeringsplasser, til *to guttenavn, som jeg ikke husker nå*’.

    Så det tror jeg kan ha vært de guttene, som Hagen holdt med leiligheter i Oslo Sentrum, ifølge Natt og Dags ryktespalte.

    Det husker jeg at jeg leste.

    Men det kan jeg ikke si sikkert da.

    Men jeg sier hva hun dama sa.

    Men den sofaen, den tror jeg det kan ha vært noe seksuelt misbruk, eller drap, i forbindelse med.

    Og da vil jeg si det er alvorlig, siden den lå i Rimi sin kjeller.

    For det er Hakon-gruppen, som eier det bygget, i W. Thr. gt. 5.

    Så da burde Rimi ta det alvorlig, når jeg kontakter dem om sånt.

    Men nå kontakta jeg jo Stein Erik Hagen og også politiet da.

    Men Rimi, eller ICA-gruppen, de svarer heller ikke e-poster.

    Og Rimi finner heller ingen papirer om meg, som jobbet der fra 1992 til 2004, i personalarkivet, (sier de).

    Enda jeg var butikksjef i fire år, fra 1998 til 2002, og leder i ti år.

    Så det er noe råttent i det firmaet, vil jeg si.

    Og politiet har heller ikke gjort noe.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: ICA AB i Sverige (eller går internett-trafikken fra ICA Norge gjennom ICA AB i Sverige?), søker på ‘erik ribsskog rimi nylænde’. (N).

    StatCounter: ICA AB i Sverige (eller går internett-trafikken fra ICA Norge gjennom ICA AB i Sverige?), søker på ‘erik ribsskog rimi nylænde’. (N).

    http://www.google.com/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20rimi%20nylænde&btnG=Google-søk&lr=

    PS.

    Jeg har skrevet e-post til administrerende direktør, Kenneth Bengtsson, eller VD da, som det heter på svensk, i ICA AB.

    For å prøve å ta opp de problemene som var, da jeg jobbet på Rimi Kalbakken blant annet.

    Hvor det ble satt opp en felle for meg, virket det som, av sjefer oppover i Rimi-systemet, at de ga meg motstridende ordrer osv., som lagde veldig mye problemer, for meg, som butikksjef der, og det virket også som at det var noe Illuminati/mafia, i butikken.

    Dette har jeg forsøkt å ta opp med driftsdirektør i Rimi, 17. mai-helgen, 2001.

    Og høsten samme år, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin, i Rimi.

    Men, ingen av de, ville prate om problemene.

    Så jeg sendte en e-post til Kenneth Bengtsson da, som er VD i ICA AB da.

    ICA AB, kjøpte jo Rimi, fra Stein Erik Hagen, for noen år siden, mener jeg å huske, at de nå har alle aksjene.

    De eier Rimi da, for å si det sånn.

    Og jeg vet jo ikke egentlig hvem han Kenneth Bengtsson er.

    Men jeg tenkte, å vise at jeg ønsket å samarbeide, om å rydde opp i disse problemene da.

    For jeg har egentlig blitt tulla med veldig mye i Rimi, så jeg synes ikke det er riktig, at det skal være sånn, i et sivilisert land som Norge, at hvis du jobber i de store matvarekjedene, så skal folk begynne tulle med deg på jobb, og kanskje også etter jobb.

    Så her vil jeg gjerne stå opp for mine rettigheter.

    Det er egentlig min forpliktelse, som jeg ser det.

    For da står jeg også opp for andre folks rettigheter.

    Hvis ingen folk står opp for sine rettigheter, mot maktmisbruk, fra myndigheter og firmaer da, sånn som ICA/Rimi.

    Så vil de rettighetene bli mindre og mindre verdt, for f.eks. politiet og konserner da, sånn som Rimi/ICA.

    De blir da vant til, at de kan ture fram, omtrent som de vil, uten noe respekt for folks rettigheter.

    For hvis de bli ‘ferska’, at de ‘tuller’ med folk, så kan de bare tilby dem en sånn, hva heter det, bestikkelse nærmest, for at de skal holde kjeft.

    Eller om de bruker mer drastiske metoder, hva vet jeg.

    Så derfor, som jeg har lest på internett, så har folk generelt et ansvar, for å stå opp for sine rettigheter, sånn at disse rettighetene skal forbli faktiske rettigheter, og ikke bare være på papiret.

    Så derfor har jeg skjønt det sånn, at jeg har en forpliktelse, til å stå for mine rettigheter, i forbindelse med det som har skjedd, av problemer, i Rimi, hos Bertelsmann/Microsoft, og også i forbindelse med at jeg har blitt ‘tullet med’, av politiet, og brukt som noe ‘target guy’, eller noe, ved hjelp av såkallt, hva heter det da, ‘mind control’, som de bruker ved overvåking, og så prøve å ‘fucke deg opp’, ved å si ting bak ryggen din osv., som de tror du vil reagere på da.

    Så sånn er det.

    Men jeg har ihvertfall prøvd, tre ganger nå, å ta opp de problemene med Rimi.

    Men driftsdirektøren og Skodvin, i 2001, og jeg sendte e-post til VD i ICA AB, ifjor.

    Så at ICA AB nå driver å søker i timesvis på bloggen min, det synes jeg er rart.

    De kunne jo for eksempel bare ha svart på e-post ifjor da, eller driftsdirektøren kunne ha latt meg hatt et møte, eller noe, og fått forklart om problemene, i 2001 da.

    Men begge de tingene var visst vanskelig.

    Så det er enklere å bare søke i timevis på folks blogger, skjønner jeg.

    Så sånn er det.

    Skal jeg se om jeg finner en link til de e-postene jeg sendte han VD-en i ICA AB da, Kenneth Bengtsson.

    Det skriver jeg i et PS.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er linken til de e-postene, hvor jeg foreslo for VD i ICA AB, Kenneth Bengtsson, å ta opp de problemene som har vært, med noe mafia, eller lignende, da jeg jobbet i Rimi fra 1992 til 2004, og spesielt da jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Kenneth%20Bengtsson%20(VD/Administrerende%20direktør%20i%20ICA%20Sverige)

    PS 3.

    Nå har jeg jo anmeldt mye av problemene i Rimi, til politiet, mener jeg ihvertfall å huske.

    Det er litt mange saker jeg driver med, for det var tull på Microsoft-aktiveringa, drevet av Bertelsmann, i Liverpool og.

    Og jeg har også problemer med å få rettighetene mine, av myndighetene.

    Men nå må man vel si, at det toget har gått, om å ta det med ICA/Rimi.

    Nå må det bli gjennom domstolene og politiet og sånt eventuelt, selv om jeg tviler på integriteten til politiet og myndighetene nå, som jeg har forklart ellers på bloggen.

    Så sånn er det.

    Og jeg har jo ikke så mye dokumentasjon, på problemene i Rimi, som jeg har på problemene i Bertelsmann/Microsoft-saken.

    Så derfor fokuserer jeg mest på Bertelsmann/Microsoft-saken, når det gjelder å få dette gjennom rettssystemet osv.

    Problemene på Rimi, de har jeg mest skrevet om, i et forsøk, på å få skrive om på bloggen, om problemene i Norge.

    For jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får rettighetene mine, fra myndighetene.

    Så da har jeg prøvd å også skrive om problemene i Rimi, i et forsøk på å sette lys på min situasjon generelt, iom. at jeg blir tullet med av politiet og andre myndigheter.

    I tilfelle det er noe i forbindelse med Rimi, som gjør at jeg ikke får rettighetene mine, f.eks.

    Selv om jeg alltid har hatt det i bakhodet, de 12 årene jeg jobbet i Rimi, at jeg ikke har så mye familie, og jeg viste det, fra da jeg søkte om sosial-støtte, noen få måneder, det første året jeg bodde i Oslo, for det hadde jeg lest at man hadde rett til å få, selv om det nok var i Gateavisa, hos en av frikevenninnene til søstra mi, eller ei som gikk på Sande VGS, Lill Gustavsen, heter hun vel, som bodde på Grønland, et år vel, første året jeg bodde i Oslo.

    Og der står det, at man hadde rett til det da, hvis man hadde dårlig økonomi osv.

    Men da begynte de å skulle nekte meg dette osv.

    Så, etter det, så har jeg ikke stolt helt på myndighetene heller.

    Og fra før av, så stolte jeg ikke helt på familien min heller.

    Så jeg har i alle år, i Rimi, siden jeg begynte der, i 1992, hatt det i bakhodet, at jeg måtte overholde reglene i firmaet osv.

    Og ikke finne på noe tull.

    (Ikke at jeg ville gjort det vanligvis heller).

    Men jeg har vært nødt til å ta jobben min rimelig alvorlig da.

    Siden jeg ikke har hatt noe back-up, fra familie f.eks., og jeg har også hatt dårlige erfaring med myndighetene og velferdssystemet.

    At velferdssystemet er ikke så bra, som de vil ha det til.

    Det skrev også Gateavisa, husker jeg, at de på sosialkontoret, de kan finne på å nekte folk rettighetene sine, ettersom de får forskjellige innfall f.eks.

    Så da har man egentlig ikke så bra sikkerhetsnett, i samfunnet, så lenge disse på sosialkontorene, og også på arbeidsledighetskontorene,

    (hvor jeg ble tulla med, av en medarbeider, like etter at jeg var ferdig med militæret. En som kalte meg ‘fersk’ på arbeidsmarkedet, (‘fersk’ er et mobbe-uttrykk, fra militæret, på ferske rekrutter, og han mobba meg, fordi jeg var fersk fra militæret da. Enda jeg hadde jobbet i fire jobber allerede da, blant annet et år heltid, på OBS Triaden, så jeg var vel ikke akkurat ‘fersk’ på arbeidsmarkedet. Og han satt meg også opp, i Arbeidsformidlingens datasystem, som ‘ADB-kyndig’ og ikke ‘EDB-kyndig’, som det het da, i 1993).

    Så lenge sosialkontorer og arbeidsformidlingen tuller med folk, på den måten, som jeg og vel også andre har blitt tullet med, så har man egentlig ikke så fint sikkerhetsnett, i samfunnet, synes jeg.

    Og jeg har heller ingen av familie eller venner, som jeg f.eks. kunne kontaktet, og flyttet inn hos, f.eks. i et barndomshjem, i et par måneder, mens jeg fikk meg ny jobb f.eks.

    Det har jeg ikke syntes at jeg har hatt.

    Så, derfor, så har jeg stått på, i alle år, på Rimi.

    Og tatt jobben alvorlig.

    For jeg har ikke hatt noe back-up liksom.

    Så derfor har jeg strevd og tatt jobben rimelig seriøst, i alle år på Rimi.

    Så derfor har jeg ikke heller gjort noe galt de årene jeg jobbet på Rimi.

    Jeg har alltid gjort pliktene mine, osv.

    Og ikke drevet med noe tull, som å stjele og sånt tull, som folk får sparken for.

    (Ikke det at jeg ville ha gjort det uansett

    Men jeg har nok tatt jobben seriøst enn en gjennomsnitts-person da, siden jeg ikke har hatt noe back-up løsning, i tilfelle jeg mistet jobben.

    Så sånn er det.

    Og det sier seg vel også selv.

    Hvis jeg hadde drevet med noe tull på Rimi, så hadde jeg vel ikke fått blitt værende i firmaet, i 12 år?

    Da ville jeg vel har forsvunnet etter et år, eller to år, må man vel regne med.

    Så sånn er det).

    Men da jeg begynte på Bertelsmann sin Microsoft-aktivering, så mistenkte jeg at noe kunne være galt der, helt fra starten.

    Fordi jeg ble spionert på her i byen osv.

    Og jeg ble spionert på, i et ‘shared house’, som jeg bodde i, i Walton.

    Og jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003.

    Så jeg ville ikke kaste dokumenter, fra jobben, med navnet på kolleger osv.

    I tilfelle noen gikk gjennom søpla mi, i Liverpool, siden jeg jo hørte noen av mine ‘house-mates’, prate om at de spionerte for meg, Melissa og Janine, for hver sin slags gruppering, skjønte jeg, av det jeg overhørte.

    Og pga. det ‘mafian’-greiene i Oslo, i tilfelle det også var i Liverpool.

    Så derfor ville jeg ikke kaste, f.eks. ark, hvor de damene, som de fleste var, på Microsoft-aktiveringa, hadde skrevet på.

    Eller f.eks. sånne skift-planer.

    I tilfelle noen gikk gjennom søpla mi, så kunne sånne dokumenter lede noe sånn ‘mafian’, eller ‘mob’, eller hva nå de kan ha vært, som de jentene spionerte på osv.

    I tilfelle de papirene kunne ha ledet noen kriminelle e.l., til mine kolleger på jobben da.

    Det ønsket jeg jo ikke, at noen skulle finne navnene på mine kolleger på Microsoft-aktiveringen, f.eks., ved å gå gjennom søpla mi.

    Så derfor kasta jeg ikke noen papirer, fra Microsoft-aktiveringa.

    Jeg bare lot de ligge, i en bag, som jeg hadde papirer og sånt i da, som jeg dro med meg, fram og tilbake til jobb.

    En adidas-sportsbag, som jeg kjøpte på flyplassen i Schipol.

    For politiet der, som jeg pratet med, (om at jeg var bekymret for familien min osv, pga. det her ‘mafian’-greiene’).

    De sa jeg burde kjøpe noen nye klær, for de klærna jeg hadde fra gården i Kvelde, det var olabukse osv., som jeg hadde jobbet i, på gården, og gravd grøfter osv.

    Men, folka så så rart på meg, i Amsterdam osv.

    (Hadde jeg blitt brukt som target-guy, og politiet hadde sagt løgner om meg? Og at dette var spredd blant folk der? Var det derfor alle stirra på meg osv?).

    Så jeg orka ikke å dra ned til Amsterdam, for å kjøpe klær.

    Og på flyplassen, så var det ikke så bra utvalg.

    Men jeg fant en adidas-bag der, ihvertfall, som jeg hadde med meg, da jeg dro til Liverpool, på kvelden samme dag, var det vel.

    (Dette var før Adidas ble Liverpool-sponsor da, for å ta med det).

    Men men.

    Så den bagen, den hadde jeg noen lapper i.

    For det var så mange passord, for å logge seg på Microsoft aktiveringssystemet.

    Så jeg måtte ha noen ark og sånn, som hadde skrevet de passordene og sånn på da.

    Så da bare dro jeg på den bagen, jeg hadde sikkert noe andre greier der og, som jeg ikke ville at folk i det ‘shared house’-et, skulle se da.

    Etterhvert, så kjøpte jeg, på dagen, på nyttårsaften, i 2005, var det vel, den laptop-en, som jeg skriver på nå.

    Og da hadde jeg også den i den adidas-bagen da.

    Men, da jeg flytta hit, hvor jeg bor nå.

    Sommeren 2006.

    Da gadd jeg ikke å dra på den bagen lenger.

    Så da lot jeg den bagen, og laptopen, stå igjen her hjemme, mens jeg var på jobb osv.

    Så sånn var det.

    Så fant jeg fram den bagen igjen da, og scannet de papirene, som lå oppi bagen.

    Som da er fra høsten 2005 til sommeren 2006:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Microsoft’s%20Arvato-run%20Scandinavian%20Product%20Activation%20over%20the%20Phone%20Old%20Files%20(Previously%20Unpublished)

    Og jeg tok også vare på en del dokumenter, fra Arvato, fra høsten 2006.

    For da begynte det å bli så mye problemer der, at jeg fant ut at jeg var nødt til å ta opp problemene der i møter osv.

    For vi ble pålesset strengere og strengere regler.

    Og mer og mer arbeidspress.

    Spesielt jeg som var den enste heltidsansatte norske, og derfor måtte ta telefoner på tre språk.

    Og det var spesielt mangel på danske arbeidere, så jeg måtte ta mest danske samtaler, gjerne i tillegg til mange norske og svenske, og noen ganger også finske til og med, hvis det var få folk.

    Og jeg fikk oversendt samtaler fra mor og datter Morris, som svarte nordiske samtaler på engelsk.

    Så de som ikke skjønte engelsk, de samtalene sendte særlig mor Morris, Viviann Morris, til meg da.

    Så sånn var det.

    Og det var en ting, at det ble mye å gjøre der.

    Men, mobbing fra ledere, kom på toppen av dette.

    Jeg hadde bare den jobben, for å holde meg i livet, så og si, med penger til mat og sånn, mens jeg prøvde å få hjelp av politiet, til det problemet, med at jeg hadde hørt i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.

    Og jeg var litt redd for hva den ‘mafian’, hvem nå de var, kunne gjøre mot folk i familien osv.

    (Hvis de ikke er med i den ‘mafian’ fra før da, som jeg mistenker litt nå, at de nok er med med, mange av dem, i noen sånne greier).

    Så sålenge det var greit å ta telefonene der, og sjefene ikke mobba, så var det helt greit å jobbe der, mens jeg prøvde å få hjelp av Kripos da, og politiet i England, med de nevnte problemene.

    Men, da det begynte å bli så mye problemer på jobben, med mobbing og slave-drift, må man vel kalle det.

    Så, så måtte jeg begynne å ta opp problemene, i møter osv., ellers, så hadde jeg ikke orka å jobba der lengre.

    Så hadde jeg stått på bar bakke da.

    Så det var en livnødvendighet, mer eller mindre, vil jeg si, at jeg begynte på den saken mot Bertelsmann/Microsoft.

    For jeg måtte nesten prøve å få kontroll, hvis jeg skulle orke å jobbe der lengre.

    Så sånn er det.

    Men angående problemen i Rimi.

    Da var det jo ikke sånn, at jeg hadde så mye papirer heller.

    For i en butikk, så er det ikke alltid like mye dokumenter, som på et kontor.

    Så jeg har omtrent bare det jeg har i hue, å støtte meg til, angående problemene i Rimi.

    Men jeg har alikevel tatt opp de problemene, i et forsøk på å varsle da, om hva som foregikk der, de årene jeg jobbet der.

    Nå som jeg alikevel skriver en blogg, om hva som er galt i Norge osv.

    Siden jeg ikke får rettighetene mine der.

    Så sånn har det seg at jeg har skrevet om problemene i Rimi, på bloggen.

    Men jeg har ikke tenkt like mye på det, på hvordan jeg skal gå frem, for å ta opp disse problemene i Rimi, formelt, som jeg har tenkt på Bertelsmann/Microsoft-saken.

    Så jeg får prøve å tenke litt mer på den Rimi arbeidssaken, på hvordan jeg skal gå fram i forbindelse med den fremover.

    Om jeg skal prøve å ta det opp mer formelt osv.

    Jeg har jo sendt e-poster til Stein Erik Hagen osv.

    Og jeg mener å huske at jeg har sent om det her til politiet også.

    Så jeg får heller gå gjennom det jeg har sendt til politiet.

    For det er en del nå, siden det er mye rart som har foregått.

    Og sjekke om hva jeg har sendt angående problemene i Rimi.

    Og så får jeg tenke mer på hvordan jeg bør gå frem, angående disse problemene.

    Vi får se om jeg klarer å få ordnet det.

    Vi får se.

  • E-post fra ICA i Sverige, angående at administrerende direktør der, Kenneth Bengtsson, ikke svarer på e-post. (In Norwegian).







    Google Mail – Til VD Kenneth Bengtsson







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til VD Kenneth Bengtsson





    ica@ica.se

    <ica@ica.se>





    Mon, Dec 1, 2008 at 12:31 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Hej!

    Jag har nu skickat detta 3 gånger till

    VD:n.

    Mitt tips är att du ringer honom.

    Med vänliga hälsningar

    Redaktionen ICA.se

    "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    2008-09-23 10:05

           

            To:

           ica@ica.se

            cc:

           

            Subject:

           Fwd: Til VD Kenneth Bengtsson

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så

    jeg forsøker å sende den igjen.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ---------- Forwarded message ----------

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/9/14

    Subject: Til VD Kenneth Bengtsson

    To: ica@ica.se

    Hei,

    jeg sender denne til VD, fordi det angår ganske alvorlige problemer,

    som har foregått i Rimi i Norge, på 90-tallet, og frem til 2004,

    da jeg sluttet i Rimi, for å dra til utlandet.

    Det jeg snakker om, er alvorlige problemer, med mafia-lignende

    aktiviteter, i butikkene.

    Fra ledere og medarbeidere i Rimi.

    Og jeg har blitt utsatt for disse tingene, som butikksjef, og

    låseansvarlig mm., i Rimi.

    Jeg har forsøkt å ta opp problemene med Driftsdirektør og Regionsjef,

    i Rimi. (For butikken Rimi Kalbakken, Oslo, våren 2001).

    Og jeg har også forsøkt å ta opp problemene med distriktsjef Anne

    Kathrine Skodvin, uten å lykkes.

    Så jeg har ikke klart, å komme noen vei, innen Rimi i Norge, med å ta

    opp disse problemene.

    Siden ingen i ledelsen, som jeg har tatt det opp med, har villet prate

    om dette.

    Men det er klart for meg, at det er mye 'set-ups' osv., som foregår i

    butikkene i Oslo.

    Og jeg har også overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg er forfulgt av noe

    mafia, og da har det virket som at folk som jobber i butikken,

    ei dame som heter Songül Özgyr, har vært involvert.

    Jeg har også forsøkt å ta opp disse problemene med politiet i Norge,

    (Kripos m.fl), men de er ikke interessert.

    Men dette er problemer, som det nok hadde vært mest fornuftig, også

    for firmaet, å få løst, så jeg sender denne e-posten.

    Jeg selv, har jobbet i Rimi, i 12 år, fra 1992 til 2004, da jeg dro

    til utlandet for å studere.

    Jeg begynte som ekstrahjelp, ved siden av militæret.

    For å forklare, så var jeg i infanteriet, under førstegangstjenesten.

    Og det var før infanteriet i Norge ble mobilt, så det var mye gåing,

    på ski, truger og til fots.

    Så jeg ble i veldig god form, det var vel kanskje en av de tøffeste

    førstegangstjenestene man kunne havne i, vil jeg tippe.

    Så jeg løp 3000 meter på litt over 11 minutter osv.

    Og da jeg begynte å jobbe i Rimi, etter militæret, så jobbet jeg like

    hardt i Rimi, som jeg var vant med, fra infanteriet.

    Så jeg jobbet veldig hardt og effektivt, og hadde aldri et rolig

    øyeblikk på jobb, men stod alltid på, og gjorde mitt beste.

    Jeg var syk en dag, på de første ti årene.

    Så jeg var nok en av Rimis mest lojale medarbeidere, på 90-tallet osv.

    Jeg hørte som sagt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av

    noe 'mafia'.

    Jeg vet ikke mer om hva dette er, enn man kan lese i avisene, og der

    står det ingenting.

    Så jeg dro til utlandet, for jeg overhørte hele tiden i Oslo, at det

    var noe alvorlig som foregikk.

    Så jeg dro til utlandet, for jeg ville ha kontroll, og planla å

    kontakte politiet osv., fra utlandet.

    Men jeg stolte ikke helt på politiet i Norge, siden det var noe

    mafia-greier, som foregikk, som politiet ikke hadde sagt fra om.

    Så derfor ville jeg kontakte politiet fra utlandet.

    Etterhvert, så havnet jeg noen måneder, etter å ha vært i utlandet en

    stund, så havnet jeg noen måneder, hos

    en onkel av meg, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i Norge.

    Jeg hadde leid leilighet av Rimi i Oslo, men den leiligheten hadde jeg

    ikke lenger da, i 2005, så jeg dro til han onkelen min,

    som hadde en gård.

    Jeg kjenner ikke han så godt, og visste ikke at han hadde kriminelle

    kamerater osv.

    Så nå, så vil ikke han sende meg papirene mine, fra Rimi osv.

    Nå som jeg bor i utlandet, etter å ha blitt forsøkt drept, på den

    bondegården, til onkelen min, i juli 2005.

    (Jeg skriver litt om hva som har foregått etter Rimi, for å forklare

    sammenhengen).

    Så jeg har ringt Ica Norge, for å høre om de kan sende papirene, siden

    onkelen min nekter.

    Men Ica Norge, de sier, at etter 12 år, som jeg har jobbet i Rimi,

    hvorav 10 år som leder, og 4 år som butikksjef.

    Så finner de ikke et eneste papir.

    Jeg kan ikke skjønne annet, enn at dette må være løgn.

    Eller at de roter veldig mye i Rimi og Ica, i Norge.

    Og jeg har jobbet hardt, og stått på, i alle år, for å få butikken

    best mulig, og har aldri gjort noe tull.

    Da tror jeg ikke jeg hadde beholdt jobben i Rimi, i 12 år, hvis det

    hadde vært noe tull med meg.

    Men alikevel, så nekter Rimi, eller ICA, å sende meg noen papirer.

    De sier at de ikke har noen papirer på meg, etter å ha jobbet 12 år i

    Rimi, og 10 år som leder, og vært med

    på mange kurs osv.

    Og da jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, i 2000, så var det

    et set-up, fra distriktsjefene osv.

    Han ene distriktsjefen, Per Øivind Fjellhøy, han sa at jeg skulle

    drive Rimi Kalbakken, som jeg drev Rimi

    Nylænde.

    Mens hun nye distriktsjefen, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun

    klagde, etter ca. to-tre måneder, at jeg

    var dårlig på å nullstille meg.

    Så her tror jeg det har vært en slags felle, som ble lagt ut for meg.

    Og hverken driftsdirektøren i Rimi (våren 2001), regionsjefen for Rimi

    Kalbakken (våren 2001), eller Anne Kathrine

    Skodvin, ville prate med meg om dette.

    (Det var også mange andre alvorlige problemer der.

    Han som senere ble butikksjef der, Kjetil Prestegarden, pleide blant

    annet, har jeg forstått i ettertid, å sitte på

    kontoret, å tilfredsstille seg selv, seksuellt, mens han skrudde av

    lyset og glante på en pen, ung dame, som

    heter Cecilie, som jobbet der.

    Jeg vet ikke hva mer av slikt de kan ha gjort der, etter at jeg sluttet.

    Men jeg vil ikke se bort fra, at hun og andre der, kan ha blitt utsatt

    for andre typer overgrep, som dette.

    Jeg tror ikke det ble bedre der, etter at jeg sluttet, hvis jeg skulle

    gjette).

    Og det synes jeg er uakseptabelt.

    Både problemene som har foregått, og hvordan de ble håndtert av

    driftsdirektøren og de andre i høyere ledelse,

    i ettertid, i Rimi/ICA.

    Og også hvordan jeg blir behandlet, av Ica Norge, når jeg kontakter de

    nå.

    Så jeg ville gjerne si fra om disse problemene i ICA Norge.

    Fordi jeg synes at jeg har blitt begått urett mot, i firmaet, og det

    synes jeg ikke er riktig.

    Og jeg synes også at dette er såpass alvorlige problemer, så det angår

    ikke bare firmaet, Ica Norge, og Ica AB.

    Det angår også byen Oslo, og landet Norge.

    Og kundene som handler i butikkene, og selvfølgelig først og fremst

    medarbeiderne, som må jobbe, under slike forhold,

    og med slike ledere, i butikkene, og behandlet som dyr, vil jeg si, at

    jeg ble behandlet som.

    Så dette synes jeg det først og fremst er viktigst å få løst, så det

    er derfor jeg skriver denne e-posten.

    Fordi dette er noe som noen burde gjøre noe med.

    Det viktigste er vel at det blir løst, vil jeg si.

    Så hvis dere kan gjøre noe, for å se på disse problemene, så ville

    dette vært veldig bra.

    Og hvis dere ikke gjør det, så synes jeg det er veldig uansvarlig.

    Så jeg håper dere kontakter meg tilbake, sånn at jeg kan si fra hva

    jeg vet, om det som har foregått, sånn at dette kan

    bli ryddet opp i.

    Det er mitt forslag i hvertfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ATTENTION:

    This e-mail may contain confidential information that is intended solely

    for the addressee. If you are not the intended recipient, you should delete

    this message and are hereby notified that any disclosure, copying, or distribution

    of this message, or the taking of any action based on it, is strictly prohibited.







  • E-post fra Ica i Sverige. (In Norwegian).







    Google Mail – Til VD Kenneth Bengtsson







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til VD Kenneth Bengtsson





    ica@ica.se

    <ica@ica.se>





    Thu, Oct 2, 2008 at 8:47 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    HEj!

    Vi har skickat vidare till VD Kenneth

    Bengtsson. Så nu får han svara dig.

    Med vänliga hälsningar

    Redaktionen ICA.se

    "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    2008-09-23 10:05

           

            To:

           ica@ica.se

            cc:

           

            Subject:

           Fwd: Til VD Kenneth Bengtsson

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så

    jeg forsøker å sende den igjen.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ---------- Forwarded message ----------

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/9/14

    Subject: Til VD Kenneth Bengtsson

    To: ica@ica.se

    Hei,

    jeg sender denne til VD, fordi det angår ganske alvorlige problemer,

    som har foregått i Rimi i Norge, på 90-tallet, og frem til 2004,

    da jeg sluttet i Rimi, for å dra til utlandet.

    Det jeg snakker om, er alvorlige problemer, med mafia-lignende

    aktiviteter, i butikkene.

    Fra ledere og medarbeidere i Rimi.

    Og jeg har blitt utsatt for disse tingene, som butikksjef, og

    låseansvarlig mm., i Rimi.

    Jeg har forsøkt å ta opp problemene med Driftsdirektør og Regionsjef,

    i Rimi. (For butikken Rimi Kalbakken, Oslo, våren 2001).

    Og jeg har også forsøkt å ta opp problemene med distriktsjef Anne

    Kathrine Skodvin, uten å lykkes.

    Så jeg har ikke klart, å komme noen vei, innen Rimi i Norge, med å ta

    opp disse problemene.

    Siden ingen i ledelsen, som jeg har tatt det opp med, har villet prate

    om dette.

    Men det er klart for meg, at det er mye 'set-ups' osv., som foregår i

    butikkene i Oslo.

    Og jeg har også overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg er forfulgt av noe

    mafia, og da har det virket som at folk som jobber i butikken,

    ei dame som heter Songül Özgyr, har vært involvert.

    Jeg har også forsøkt å ta opp disse problemene med politiet i Norge,

    (Kripos m.fl), men de er ikke interessert.

    Men dette er problemer, som det nok hadde vært mest fornuftig, også

    for firmaet, å få løst, så jeg sender denne e-posten.

    Jeg selv, har jobbet i Rimi, i 12 år, fra 1992 til 2004, da jeg dro

    til utlandet for å studere.

    Jeg begynte som ekstrahjelp, ved siden av militæret.

    For å forklare, så var jeg i infanteriet, under førstegangstjenesten.

    Og det var før infanteriet i Norge ble mobilt, så det var mye gåing,

    på ski, truger og til fots.

    Så jeg ble i veldig god form, det var vel kanskje en av de tøffeste

    førstegangstjenestene man kunne havne i, vil jeg tippe.

    Så jeg løp 3000 meter på litt over 11 minutter osv.

    Og da jeg begynte å jobbe i Rimi, etter militæret, så jobbet jeg like

    hardt i Rimi, som jeg var vant med, fra infanteriet.

    Så jeg jobbet veldig hardt og effektivt, og hadde aldri et rolig

    øyeblikk på jobb, men stod alltid på, og gjorde mitt beste.

    Jeg var syk en dag, på de første ti årene.

    Så jeg var nok en av Rimis mest lojale medarbeidere, på 90-tallet osv.

    Jeg hørte som sagt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av

    noe 'mafia'.

    Jeg vet ikke mer om hva dette er, enn man kan lese i avisene, og der

    står det ingenting.

    Så jeg dro til utlandet, for jeg overhørte hele tiden i Oslo, at det

    var noe alvorlig som foregikk.

    Så jeg dro til utlandet, for jeg ville ha kontroll, og planla å

    kontakte politiet osv., fra utlandet.

    Men jeg stolte ikke helt på politiet i Norge, siden det var noe

    mafia-greier, som foregikk, som politiet ikke hadde sagt fra om.

    Så derfor ville jeg kontakte politiet fra utlandet.

    Etterhvert, så havnet jeg noen måneder, etter å ha vært i utlandet en

    stund, så havnet jeg noen måneder, hos

    en onkel av meg, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i Norge.

    Jeg hadde leid leilighet av Rimi i Oslo, men den leiligheten hadde jeg

    ikke lenger da, i 2005, så jeg dro til han onkelen min,

    som hadde en gård.

    Jeg kjenner ikke han så godt, og visste ikke at han hadde kriminelle

    kamerater osv.

    Så nå, så vil ikke han sende meg papirene mine, fra Rimi osv.

    Nå som jeg bor i utlandet, etter å ha blitt forsøkt drept, på den

    bondegården, til onkelen min, i juli 2005.

    (Jeg skriver litt om hva som har foregått etter Rimi, for å forklare

    sammenhengen).

    Så jeg har ringt Ica Norge, for å høre om de kan sende papirene, siden

    onkelen min nekter.

    Men Ica Norge, de sier, at etter 12 år, som jeg har jobbet i Rimi,

    hvorav 10 år som leder, og 4 år som butikksjef.

    Så finner de ikke et eneste papir.

    Jeg kan ikke skjønne annet, enn at dette må være løgn.

    Eller at de roter veldig mye i Rimi og Ica, i Norge.

    Og jeg har jobbet hardt, og stått på, i alle år, for å få butikken

    best mulig, og har aldri gjort noe tull.

    Da tror jeg ikke jeg hadde beholdt jobben i Rimi, i 12 år, hvis det

    hadde vært noe tull med meg.

    Men alikevel, så nekter Rimi, eller ICA, å sende meg noen papirer.

    De sier at de ikke har noen papirer på meg, etter å ha jobbet 12 år i

    Rimi, og 10 år som leder, og vært med

    på mange kurs osv.

    Og da jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, i 2000, så var det

    et set-up, fra distriktsjefene osv.

    Han ene distriktsjefen, Per Øivind Fjellhøy, han sa at jeg skulle

    drive Rimi Kalbakken, som jeg drev Rimi

    Nylænde.

    Mens hun nye distriktsjefen, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun

    klagde, etter ca. to-tre måneder, at jeg

    var dårlig på å nullstille meg.

    Så her tror jeg det har vært en slags felle, som ble lagt ut for meg.

    Og hverken driftsdirektøren i Rimi (våren 2001), regionsjefen for Rimi

    Kalbakken (våren 2001), eller Anne Kathrine

    Skodvin, ville prate med meg om dette.

    (Det var også mange andre alvorlige problemer der.

    Han som senere ble butikksjef der, Kjetil Prestegarden, pleide blant

    annet, har jeg forstått i ettertid, å sitte på

    kontoret, å tilfredsstille seg selv, seksuellt, mens han skrudde av

    lyset og glante på en pen, ung dame, som

    heter Cecilie, som jobbet der.

    Jeg vet ikke hva mer av slikt de kan ha gjort der, etter at jeg sluttet.

    Men jeg vil ikke se bort fra, at hun og andre der, kan ha blitt utsatt

    for andre typer overgrep, som dette.

    Jeg tror ikke det ble bedre der, etter at jeg sluttet, hvis jeg skulle

    gjette).

    Og det synes jeg er uakseptabelt.

    Både problemene som har foregått, og hvordan de ble håndtert av

    driftsdirektøren og de andre i høyere ledelse,

    i ettertid, i Rimi/ICA.

    Og også hvordan jeg blir behandlet, av Ica Norge, når jeg kontakter de

    nå.

    Så jeg ville gjerne si fra om disse problemene i ICA Norge.

    Fordi jeg synes at jeg har blitt begått urett mot, i firmaet, og det

    synes jeg ikke er riktig.

    Og jeg synes også at dette er såpass alvorlige problemer, så det angår

    ikke bare firmaet, Ica Norge, og Ica AB.

    Det angår også byen Oslo, og landet Norge.

    Og kundene som handler i butikkene, og selvfølgelig først og fremst

    medarbeiderne, som må jobbe, under slike forhold,

    og med slike ledere, i butikkene, og behandlet som dyr, vil jeg si, at

    jeg ble behandlet som.

    Så dette synes jeg det først og fremst er viktigst å få løst, så det

    er derfor jeg skriver denne e-posten.

    Fordi dette er noe som noen burde gjøre noe med.

    Det viktigste er vel at det blir løst, vil jeg si.

    Så hvis dere kan gjøre noe, for å se på disse problemene, så ville

    dette vært veldig bra.

    Og hvis dere ikke gjør det, så synes jeg det er veldig uansvarlig.

    Så jeg håper dere kontakter meg tilbake, sånn at jeg kan si fra hva

    jeg vet, om det som har foregått, sånn at dette kan

    bli ryddet opp i.

    Det er mitt forslag i hvertfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ATTENTION:

    This e-mail may contain confidential information that is intended solely

    for the addressee. If you are not the intended recipient, you should delete

    this message and are hereby notified that any disclosure, copying, or distribution

    of this message, or the taking of any action based on it, is strictly prohibited.







  • E-post til Ica AB i Sverige. (In Norwegian).







    Google Mail – Til VD Kenneth Bengtsson







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til VD Kenneth Bengtsson





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Sep 23, 2008 at 9:05 AM





    To:

    ica@ica.se



    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så

    jeg forsøker å sende den igjen.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/9/14

    Subject: Til VD Kenneth Bengtsson

    To: ica@ica.se

    Hei,

    jeg sender denne til VD, fordi det angår ganske alvorlige problemer,

    som har foregått i Rimi i Norge, på 90-tallet, og frem til 2004,

    da jeg sluttet i Rimi, for å dra til utlandet.

    Det jeg snakker om, er alvorlige problemer, med mafia-lignende

    aktiviteter, i butikkene.

    Fra ledere og medarbeidere i Rimi.

    Og jeg har blitt utsatt for disse tingene, som butikksjef, og

    låseansvarlig mm., i Rimi.

    Jeg har forsøkt å ta opp problemene med Driftsdirektør og Regionsjef,

    i Rimi. (For butikken Rimi Kalbakken, Oslo, våren 2001).

    Og jeg har også forsøkt å ta opp problemene med distriktsjef Anne

    Kathrine Skodvin, uten å lykkes.

    Så jeg har ikke klart, å komme noen vei, innen Rimi i Norge, med å ta

    opp disse problemene.

    Siden ingen i ledelsen, som jeg har tatt det opp med, har villet prate om dette.

    Men det er klart for meg, at det er mye ‘set-ups’ osv., som foregår i

    butikkene i Oslo.

    Og jeg har også overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg er forfulgt av noe

    mafia, og da har det virket som at folk som jobber i butikken,

    ei dame som heter Songül Özgyr, har vært involvert.

    Jeg har også forsøkt å ta opp disse problemene med politiet i Norge,

    (Kripos m.fl), men de er ikke interessert.

    Men dette er problemer, som det nok hadde vært mest fornuftig, også

    for firmaet, å få løst, så jeg sender denne e-posten.

    Jeg selv, har jobbet i Rimi, i 12 år, fra 1992 til 2004, da jeg dro

    til utlandet for å studere.

    Jeg begynte som ekstrahjelp, ved siden av militæret.

    For å forklare, så var jeg i infanteriet, under førstegangstjenesten.

    Og det var før infanteriet i Norge ble mobilt, så det var mye gåing,

    på ski, truger og til fots.

    Så jeg ble i veldig god form, det var vel kanskje en av de tøffeste

    førstegangstjenestene man kunne havne i, vil jeg tippe.

    Så jeg løp 3000 meter på litt over 11 minutter osv.

    Og da jeg begynte å jobbe i Rimi, etter militæret, så jobbet jeg like

    hardt i Rimi, som jeg var vant med, fra infanteriet.

    Så jeg jobbet veldig hardt og effektivt, og hadde aldri et rolig

    øyeblikk på jobb, men stod alltid på, og gjorde mitt beste.

    Jeg var syk en dag, på de første ti årene.

    Så jeg var nok en av Rimis mest lojale medarbeidere, på 90-tallet osv.

    Jeg hørte som sagt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av

    noe ‘mafia’.

    Jeg vet ikke mer om hva dette er, enn man kan lese i avisene, og der

    står det ingenting.

    Så jeg dro til utlandet, for jeg overhørte hele tiden i Oslo, at det

    var noe alvorlig som foregikk.

    Så jeg dro til utlandet, for jeg ville ha kontroll, og planla å

    kontakte politiet osv., fra utlandet.

    Men jeg stolte ikke helt på politiet i Norge, siden det var noe

    mafia-greier, som foregikk, som politiet ikke hadde sagt fra om.

    Så derfor ville jeg kontakte politiet fra utlandet.

    Etterhvert, så havnet jeg noen måneder, etter å ha vært i utlandet en

    stund, så havnet jeg noen måneder, hos

    en onkel av meg, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i Norge.

    Jeg hadde leid leilighet av Rimi i Oslo, men den leiligheten hadde jeg

    ikke lenger da, i 2005, så jeg dro til han onkelen min,

    som hadde en gård.

    Jeg kjenner ikke han så godt, og visste ikke at han hadde kriminelle

    kamerater osv.

    Så nå, så vil ikke han sende meg papirene mine, fra Rimi osv.

    Nå som jeg bor i utlandet, etter å ha blitt forsøkt drept, på den

    bondegården, til onkelen min, i juli 2005.

    (Jeg skriver litt om hva som har foregått etter Rimi, for å forklare

    sammenhengen).

    Så jeg har ringt Ica Norge, for å høre om de kan sende papirene, siden

    onkelen min nekter.

    Men Ica Norge, de sier, at etter 12 år, som jeg har jobbet i Rimi,

    hvorav 10 år som leder, og 4 år som butikksjef.

    Så finner de ikke et eneste papir.

    Jeg kan ikke skjønne annet, enn at dette må være løgn.

    Eller at de roter veldig mye i Rimi og Ica, i Norge.

    Og jeg har jobbet hardt, og stått på, i alle år, for å få butikken

    best mulig, og har aldri gjort noe tull.

    Da tror jeg ikke jeg hadde beholdt jobben i Rimi, i 12 år, hvis det

    hadde vært noe tull med meg.

    Men alikevel, så nekter Rimi, eller ICA, å sende meg noen papirer.

    De sier at de ikke har noen papirer på meg, etter å ha jobbet 12 år i

    Rimi, og 10 år som leder, og vært med

    på mange kurs osv.

    Og da jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, i 2000, så var det

    et set-up, fra distriktsjefene osv.

    Han ene distriktsjefen, Per Øivind Fjellhøy, han sa at jeg skulle

    drive Rimi Kalbakken, som jeg drev Rimi

    Nylænde.

    Mens hun nye distriktsjefen, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun

    klagde, etter ca. to-tre måneder, at jeg

    var dårlig på å nullstille meg.

    Så her tror jeg det har vært en slags felle, som ble lagt ut for meg.

    Og hverken driftsdirektøren i Rimi (våren 2001), regionsjefen for Rimi

    Kalbakken (våren 2001), eller Anne Kathrine

    Skodvin, ville prate med meg om dette.

    (Det var også mange andre alvorlige problemer der.

    Han som senere ble butikksjef der, Kjetil Prestegarden, pleide blant

    annet, har jeg forstått i ettertid, å sitte på

    kontoret, å tilfredsstille seg selv, seksuellt, mens han skrudde av

    lyset og glante på en pen, ung dame, som

    heter Cecilie, som jobbet der.

    Jeg vet ikke hva mer av slikt de kan ha gjort der, etter at jeg sluttet.

    Men jeg vil ikke se bort fra, at hun og andre der, kan ha blitt utsatt

    for andre typer overgrep, som dette.

    Jeg tror ikke det ble bedre der, etter at jeg sluttet, hvis jeg skulle gjette).

    Og det synes jeg er uakseptabelt.

    Både problemene som har foregått, og hvordan de ble håndtert av

    driftsdirektøren og de andre i høyere ledelse,

    i ettertid, i Rimi/ICA.

    Og også hvordan jeg blir behandlet, av Ica Norge, når jeg kontakter de nå.

    Så jeg ville gjerne si fra om disse problemene i ICA Norge.

    Fordi jeg synes at jeg har blitt begått urett mot, i firmaet, og det

    synes jeg ikke er riktig.

    Og jeg synes også at dette er såpass alvorlige problemer, så det angår

    ikke bare firmaet, Ica Norge, og Ica AB.

    Det angår også byen Oslo, og landet Norge.

    Og kundene som handler i butikkene, og selvfølgelig først og fremst

    medarbeiderne, som må jobbe, under slike forhold,

    og med slike ledere, i butikkene, og behandlet som dyr, vil jeg si, at

    jeg ble behandlet som.

    Så dette synes jeg det først og fremst er viktigst å få løst, så det

    er derfor jeg skriver denne e-posten.

    Fordi dette er noe som noen burde gjøre noe med.

    Det viktigste er vel at det blir løst, vil jeg si.

    Så hvis dere kan gjøre noe, for å se på disse problemene, så ville

    dette vært veldig bra.

    Og hvis dere ikke gjør det, så synes jeg det er veldig uansvarlig.

    Så jeg håper dere kontakter meg tilbake, sånn at jeg kan si fra hva

    jeg vet, om det som har foregått, sånn at dette kan

    bli ryddet opp i.

    Det er mitt forslag i hvertfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog







  • E-mail to the Managing Director of ICA AB, regarding the problems with ‘mafia’ etc., in the Rimi-shops, in Norway. (In Norwegian).







    Google Mail – Til VD Kenneth Bengtsson







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til VD Kenneth Bengtsson





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Sep 14, 2008 at 2:57 PM





    To:

    ica@ica.se



    Hei,

     

    jeg sender denne til VD, fordi det angår ganske alvorlige problemer, som har foregått i Rimi i Norge, på 90-tallet, og frem til 2004,

    da jeg sluttet i Rimi, for å dra til utlandet.

     

    Det jeg snakker om, er alvorlige problemer, med mafia-lignende aktiviteter, i butikkene.

     

    Fra ledere og medarbeidere i Rimi.

     

    Og jeg har blitt utsatt for disse tingene, som butikksjef, og låseansvarlig mm., i Rimi.

     

    Jeg har forsøkt å ta opp problemene med Driftsdirektør og Regionsjef, i Rimi. (For butikken Rimi Kalbakken, Oslo, våren 2001).

     

    Og jeg har også forsøkt å ta opp problemene med distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, uten å lykkes.

    Så jeg har ikke klart, å komme noen vei, innen Rimi i Norge, med å ta opp disse problemene.

    Siden ingen i ledelsen, som jeg har tatt det opp med, har villet prate om dette.

     

    Men det er klart for meg, at det er mye 'set-ups' osv., som foregår i butikkene i Oslo.

    Og jeg har også overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg er forfulgt av noe mafia, og da har det virket som at folk som jobber i butikken,

    ei dame som heter Songül Özgyr, har vært involvert.

    Jeg har også forsøkt å ta opp disse problemene med politiet i Norge, (Kripos m.fl), men de er ikke interessert.

     

    Men dette er problemer, som det nok hadde vært mest fornuftig, også for firmaet, å få løst, så jeg sender denne e-posten.

    Jeg selv, har jobbet i Rimi, i 12 år, fra 1992 til 2004, da jeg dro til utlandet for å studere.

    Jeg begynte som ekstrahjelp, ved siden av militæret.

     

    For å forklare, så var jeg i infanteriet, under førstegangstjenesten.

    Og det var før infanteriet i Norge ble mobilt, så det var mye gåing, på ski, truger og til fots.

    Så jeg ble i veldig god form, det var vel kanskje en av de tøffeste førstegangstjenestene man kunne havne i, vil jeg tippe.

     

    Så jeg løp 3000 meter på litt over 11 minutter osv.

    Og da jeg begynte å jobbe i Rimi, etter militæret, så jobbet jeg like hardt i Rimi, som jeg var vant med, fra infanteriet.

    Så jeg jobbet veldig hardt og effektivt, og hadde aldri et rolig øyeblikk på jobb, men stod alltid på, og gjorde mitt beste.

     

    Jeg var syk en dag, på de første ti årene.

     

    Så jeg var nok en av Rimis mest lojale medarbeidere, på 90-tallet osv.

     

    Jeg hørte som sagt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafia'.

    Jeg vet ikke mer om hva dette er, enn man kan lese i avisene, og der står det ingenting.

    Så jeg dro til utlandet, for jeg overhørte hele tiden i Oslo, at det var noe alvorlig som foregikk.

    Så jeg dro til utlandet, for jeg ville ha kontroll, og planla å kontakte politiet osv., fra utlandet.

     

    Men jeg stolte ikke helt på politiet i Norge, siden det var noe mafia-greier, som foregikk, som politiet ikke hadde sagt fra om.

     

    Så derfor ville jeg kontakte politiet fra utlandet.

     

    Etterhvert, så havnet jeg noen måneder, etter å ha vært i utlandet en stund, så havnet jeg noen måneder, hos

    en onkel av meg, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i Norge.

    Jeg hadde leid leilighet av Rimi i Oslo, men den leiligheten hadde jeg ikke lenger da, i 2005, så jeg dro til han onkelen min,

    som hadde en gård.

    Jeg kjenner ikke han så godt, og visste ikke at han hadde kriminelle kamerater osv.

    Så nå, så vil ikke han sende meg papirene mine, fra Rimi osv.

    Nå som jeg bor i utlandet, etter å ha blitt forsøkt drept, på den bondegården, til onkelen min, i juli 2005.

    (Jeg skriver litt om hva som har foregått etter Rimi, for å forklare sammenhengen).

     

    Så jeg har ringt Ica Norge, for å høre om de kan sende papirene, siden onkelen min nekter.

    Men Ica Norge, de sier, at etter 12 år, som jeg har jobbet i Rimi, hvorav 10 år som leder, og 4 år som butikksjef.

    Så finner de ikke et eneste papir.

    Jeg kan ikke skjønne annet, enn at dette må være løgn.

     

    Eller at de roter veldig mye i Rimi og Ica, i Norge.

     

    Og jeg har jobbet hardt, og stått på, i alle år, for å få butikken best mulig, og har aldri gjort noe tull.

     

    Da tror jeg ikke jeg hadde beholdt jobben i Rimi, i 12 år, hvis det hadde vært noe tull med meg.

    Men alikevel, så nekter Rimi, eller ICA, å sende meg noen papirer.

    De sier at de ikke har noen papirer på meg, etter å ha jobbet 12 år i Rimi, og 10 år som leder, og vært med

    på mange kurs osv.

     

    Og da jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, i 2000, så var det et set-up, fra distriktsjefene osv.

     

    Han ene distriktsjefen, Per Øivind Fjellhøy, han sa at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, som jeg drev Rimi

    Nylænde.

    Mens hun nye distriktsjefen, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun klagde, etter ca. to-tre måneder, at jeg

    var dårlig på å nullstille meg.

     

    Så her tror jeg det har vært en slags felle, som ble lagt ut for meg.

     

    Og hverken driftsdirektøren i Rimi (våren 2001), regionsjefen for Rimi Kalbakken (våren 2001), eller Anne Kathrine

    Skodvin, ville prate med meg om dette.

    (Det var også mange andre alvorlige problemer der.

    Han som senere ble butikksjef der, Kjetil Prestegarden, pleide blant annet, har jeg forstått i ettertid, å sitte på

    kontoret, å tilfredsstille seg selv, seksuellt, mens han skrudde av lyset og glante på en pen, ung dame, som

    heter Cecilie, som jobbet der.

    Jeg vet ikke hva mer av slikt de kan ha gjort der, etter at jeg sluttet.

    Men jeg vil ikke se bort fra, at hun og andre der, kan ha blitt utsatt for andre typer overgrep, som dette.

    Jeg tror ikke det ble bedre der, etter at jeg sluttet, hvis jeg skulle gjette).

     

    Og det synes jeg er uakseptabelt.

    Både problemene som har foregått, og hvordan de ble håndtert av driftsdirektøren og de andre i høyere ledelse,

    i ettertid, i Rimi/ICA.

     

    Og også hvordan jeg blir behandlet, av Ica Norge, når jeg kontakter de nå.

     

    Så jeg ville gjerne si fra om disse problemene i ICA Norge.

    Fordi jeg synes at jeg har blitt begått urett mot, i firmaet, og det synes jeg ikke er riktig.

     

    Og jeg synes også at dette er såpass alvorlige problemer, så det angår ikke bare firmaet, Ica Norge, og Ica AB.

    Det angår også byen Oslo, og landet Norge.

    Og kundene som handler i butikkene, og selvfølgelig først og fremst medarbeiderne, som må jobbe, under slike forhold,

    og med slike ledere, i butikkene, og behandlet som dyr, vil jeg si, at jeg ble behandlet som.

     

    Så dette synes jeg det først og fremst er viktigst å få løst, så det er derfor jeg skriver denne e-posten.

    Fordi dette er noe som noen burde gjøre noe med.

    Det viktigste er vel at det blir løst, vil jeg si.

    Så hvis dere kan gjøre noe, for å se på disse problemene, så ville dette vært veldig bra.

     

    Og hvis dere ikke gjør det, så synes jeg det er veldig uansvarlig.

    Så jeg håper dere kontakter meg tilbake, sånn at jeg kan si fra hva jeg vet, om det som har foregått, sånn at dette kan

    bli ryddet opp i.

    Det er mitt forslag i hvertfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog