Her kan man se hvor mye Rimi og Ica Norges markedsandeler, har fallt på litt over 10 år.
Det er mer enn ti prosent, i markedsandeler, og det er ganske mye.
Ledelsen i firmaet, skal være rimelige inkompetente, for at man skal klare å tape så mye markedsandeler.
Så at det nok er slik, som jeg skrev i en post, tidligere i dag (onsdag), at det er nok er noe råttent i Rimi.
Jeg vil nok ikke se bort fra, at det er noe mafia, eller noe annen dritt i Rimi.
Noe sånt.
 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på personalavdelingen.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Aug 13, 2008 at 12:18 PM | |
|
To: cecilie.skarphagen@ica.no | ||
| ||
Jeg er litt b-menneske, så det hender at jeg ikke alltid står opp kl. 7 om morgenen osv.
I dag ble jeg nettopp vekket opp av Silje, fra HR, i Ica-gruppen.
Jeg ringte dem, for et par uker siden, siden Thomas Kvehaugen, hadde sagt at personal-arkivet, var flyttet til Sverige.
Hun fra HR, sa at det var i Norge.
Så spurte jeg om de kunne skaffe et brev jeg fikk, da jeg vant Rimi Gullårer-driftskonkurranse, som butikksjef, for Rimi Langhus, i 2001.
Det brevet var til meg personlig, som butikksjef på Rimi Langhus, fra Stein Erik Hagen.
Og det stod mye positivt i brevet, det eneste, var at det var slitt hull, i bretten, midt i brevet.
Sølvi, assisten, Rimi Langhus, tok noen strikk rundt brevet, så det fikk merker av strikk også.
Og jeg ble gratulert av butikksjef Irene, husker jeg, som sa at det var bare de store butikkene, som pleide å vinne den konkurransen, så de syntes det var artig at en liten butikk, Rimi Langhus, også vant en gang.
For det var en ganske ‘hypet’ konkurranse.
Men nå begynte hun Silje i HR, Ica-gruppen, å referere til ‘diplomet mitt’.
Og at jeg burde ringe butikken og høre om diplomet mitt var der enda.
Men det var et brev til meg personlig, sa jeg, og en penn fra Rimi-Hagen.
Men jeg skjønner at det kan bli mye språkvansker, i et firma, når det snakkes både norsk og nynorsk.
Da er det nok enkelt å ta feil mellom brev og diplomer osv.
Og jeg husker også at noen der snakker svensk, så det er ikke så rart at det blir problemer.
Så at Ica Norge går underskudd, det skjønner man.
Jeg jobba i Rimi, fra 1992 til 2004, altså i 12 år.
Og en kamerat fra skolen i Drammen, som ble Rimi butikksjef, i 1990 vel, Magne Winnem.
Han pleide alltid å oppdatere mappa si, hos Rimi, hvis han tok eksamener, fra BI, osv.
Så jeg vet at de har en mappe, for hver medarbeider/leder.
Og jeg har jo jobbet i Rimi i 12 år, som sagt, hvorav 10 år som leder.
Alikevel, så har ikke Rimi/Ica-gruppen klart å finne en eneste fil, i mappa mi, for de 12 årene som jeg jobbet i Rimi.
Så Shakespiere sa at det var noe råttent i Danmark.
Det vet ikke jeg om er riktig.
Men jeg tror det er noe råttent i Rimi.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg så også at det var en annen HR-dame, som jeg ringte da jeg sjekket, en bloggpost, fra 1. august.
Da het HR-damen Turid.
Mens den som ringte nå, het Silje.
Så det er ikke noe rart at det blir rot i papirene da, når de er så flinke til å rotere arbeidsoppgaver, da er det aldri enkelt å vite hvem som har diplomene og brevene.
Så sånn er det.
Skriv ut artikkelen
Mindre skrift
Vanlig skrift
Større skrift
SOM GIFT: Idyllen til tross: lam som bare er vant til grønt grass og mammas melk, tåler ikke brød. I Sirdal er tre lam funnet døde fordi turister har vært godtroende. Her mor og barn ved Aurlandsfjorden.
Foto: GEIR BØLSTAD.
Bønder i Sirdal kommune i Vest-Agder vil sette opp skilt langs veien for å unngå at turister gir brødmat til lam. I sommer er tre lam i Sirdal døde etter å ha spist brød.
– Ferskt brød er som gift for lammene. Når sauene blir vinterfôret med høy og kraftfôr, tåler de å spise brød. Men når lammene, som bare har gått på sommerbeite, får forsyne seg av brødene som turistene gir, stryker de rett og slett med.
– Dette har hendt flere ganger i sommer, sier sauegjeter Torleiv Lye til Sirdølen.
Han mener at det må settes opp skilt langs veien som forteller at lam og sau ikke må fôres med brød. (NTB).
http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/08/09/543122.html
Dagbladet skriver, at sauene dør, hvis de spiser ferskt brød.
Jeg lurer på, om brød er så bra for mennesker, når det ikke er bra for sauer.
Jeg husker da jeg var i militæret, på Terningmoen leir, i Elverum.
I infanteriet der.
Da fikk leiren ferskt brød hver dag.
Men de ventet en dag eller to, med å servere brødet i messa.
Og det var fordi det ikke var sunt, med ferskt brød, fikk vi høre.
Så om ferskt brød legger seg som en klump i magen, og sperrer fordøyelsessystemet, eller hva det gjør, det vet jeg ikke.
Men noe er det vel.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det er jo forresten et ordtak, som heter ‘rent mel i posen’.
Kanskje det er noe tull med posen, som melet har vært i?
Kan det være derfor de sauene, eller lamene, dør?
Kanskje det var derfor at bestemor Ågot, bakte brødet selv.
Hvem vet.
Fattern likte i hvertfall Birkebeiner-brød husker jeg.
Han sa at det var det beste brødet.
Og det er jo ordentlig brød, sånn at man merker at man spiser mat, når man spiser det.
Synes jeg i hvertfall.
Selv om sjefene i Rimi, ikke likte å selge mye av det brødet, for det var priset lavt, så det tjente ikke Rimi så mye penger på.
Det var i kategori E, i vareboka.
Og de kategoriene, gikk fra A til E.
Og de som var kategori E.
Det var Staburret leverpostei, Bakers kneip (Rød pose), Birkebeiner brød, Grandiosa, Gøy saft tror jeg, hm, det var mer og.
Ja, jeg kommer ikke på alle varene nå.
Evergood-kaffe, var kanskje i den kategorien, som vi ikke tjente mye penger på.
Disse varene, i kategori E, de skulle vi ‘gjemme’, på nederste hylle, sånn at kundene måtte bøye seg ned, for å få tak i de.
Stabburet ketchup, tror jeg også var kategori E.
Da, hvis kundene måtte bøye seg ned, så solgte ikke varene så mye, som hvis de var i syns-høyde.
Varene Rimi tjente mye på, kategori A og B, for eksempel, de skulle plasseres i syns-høyde da.
Så sånn var det.
Vareboka, forsvant forresten, en gang på slutten av 90-tallet vel.
For Rimi, fikk planogrammer.
Det er sånne kart, over hyllene, og da er det bare å bygge hylla, etter det kartet, og det pleide å bli veldig fint.
Og da var de kategoriene, innebygd, i planogrammet da.
Så da slapp butikksjefene, å tenke på det med kategori A til E.
Det var bare å være oppdatert på planogrammene, i butikken, så hjalp det på bruttoen, altså fortjenesten til butikken.
Så sånn var det.
Da jeg begynte som leder i Rimi, sommeren 1994, må det vel ha vært, som låseansvarlig, på Rimi Nylænde, på Lambertseter.
Da jobbet det en assistent der, som het Hilde, som var fra Haugerud, deromkring.
Noe sånt.
Og hun hadde vært medlem av Jehovas Vitner, og fortale meg, at de folka tulla med henne, da hun meldte seg ut.
Det var visst ille, husker jeg hun sa.
Uten at hun forklarte hva de gjorde, i detalj.
Men hun sluttet i Rimi, i 1995, eller 96.
Og da, så ble jeg assisterende butikksjef, på Nylænde, etter henne da.
Hun var ganske flink, på et personalmøte, så fortalte hun oss, at vår butikks hovedmål, var å ha fler og mer fornøyde kunder.
Så hun var ikke dum, hun forstod seg på organisasjons-teori, osv., virket det som.
Selv om jeg synes hun var litt vel bitch noen ganger.
Og noen av kundene klagde, på at hun og Elisabeth var sure.
Så jeg kan ikke helt gå god for henne, selv om hun kunne være grei å prate med, noen ganger.
Mens andre ganger, så ble hun helt ‘bitch’, og angrep meg, på en uhøflig og aggresiv måte.
F.eks. hvis det et ord jeg sa, som hun ikke likte, så tok hun det opp formelt, med Elisabeth, butikksjefen, og ga meg en muntlig overhøvlig mens butikksjefen hørte på da.
Så det synes jeg var litt drøyt.
Men men.
Men hun da, Hilde som hun het.
(Ikke Hilde som begynte der senere, og som var låseansvarlig der, da jeg var butikksjef på Nylænde, i 1998.
Men en som var assisterende butikksjef, og som gikk over til Rema, i 1995, tror jeg det må ha vært.
Altså en annen Hilde).
Og hun første Hilde, assistenten, som gikk over til Rema.
Hun tok med seg Rimi Varebok, til Rema.
Og den var egentlig hemmelig.
Men jeg hørte hun og Elisabeth prata om det.
Så butikksjef Elisabeth, godkjente altså dette.
Som jeg må si er høyst uregelmentert.
Selv om de var sjefene mine, og hun Hilde, var jo den som lærte meg opp, til å bli butikkleder, og sånne ting.
Og det var jo skrekk-tilstander i butikken, når Anne-Katrine Skodvin, distriksjefen, skulle dukke opp der.
Da var både Hilde og Elisabeth, i panikk.
Og jeg tror også Solveig i kassa, fra Vestlandet, Sogndal eller noe sånn kanskje.
Noe sånt.
Hun var også litt i panikk da, tror jeg.
Så hele butikken var i panikk, hele dagen nesten, helt til Anne Katrine hadde gått.
Da gikk samtalene i butikken på det temaet.
Har Anne Katrine gått?
Det var det eneste folk lurte på.
Så slappa alle av, når hu hadde gått da.
Så det var ikke sånn, at jeg hadde så bra sammarbeidsforhold med hun distriksjefen Anne Katrine.
Hun spiller litt på frykt, eller ned-psyking, i jobben som distriksjef, virket det litt som for meg.
At hun skulle være så tøff hele tida, så det ødela litt for vanlig kommunikasjon.
Og det synes ikke jeg er rikig da, at det ikke skal gå ann å kommunisere, for man må være så redd og ha så mye respekt hele tida.
Selv om jeg nok lærte å kontrollere nervene, eller hva man skal si, ved å ha mye med henne å gjøre.
For man måtte liksom være tøff selv da.
Men det er vel sånn i næringslivet, noen ganger kanskje, at folk er litt tøffe i trynet, som man sier.
Selv om jeg synes Anne-Katrine overdrev litt, som flere ledere oppover i Rimi-systemet.
Så det ble ikke til at jeg fortalte dette.
Jeg hadde jo Elisabeth som sjef og, så det ville blitt, hva heter det, noe med stue, huskestue.
Så det sa jeg ikke fra om til Anne Katrine.
Jeg var ikke helt trygg på henne, for å si det sånn.
Og jeg var ny som leder i Rimi, så jeg hadde ikke så mye kjennskap til, hvordan man burde ta opp sånne ting.
Men jeg lærte mer å tenke på sånne ting etterhvert, som leder i Rimi, jeg var jo leder i Rimi i 10 år.
Men det første året osv., da er man ikke så høy i hatten, før man kommer mer inn i systemet, da skjønner man hvordan man burde takle sånne ting.
Men jeg sier fra nå i hvertfall da.
Siden jeg aldri har likt sånn snusk.
Kanskje hun Hilde fikk en bra Rema lønn, eller ekstra frynsegoder, i Rema, siden hun ga de Rimi Vareboka.
Hva vet jeg.
Men jeg husker hun var innom Nylænde, like etter at hun hadde begynt i Rema.
Og da hadde jeg kjøpt Motorola Bravo personsøker, for å være tilgjengelig, siden jeg var, eller skulle bli, assisterende butikksjef, etter Hilde.
Og da sa Hilde, at Rema-sjefen hennes hadde gitt henne personsøker, som frynsegode.
Så ba hun om å få kikke på min personsøker da.
Så var den Motorola Bravo ganske kul da.
Jeg hadde kikka i et par butikker vel, for å se om jeg fant en kul personsøker, når jeg først skulle kjøpe det.
Jeg hadde ikke råd til mobil da, jeg prøvde å være fornuftig, og jeg hadde god kontroll på økonomien, på den tida, før jeg fikk bil osv., som ødela litt, med mye verkstedregninger osv.
Men da sa hun Hilde, at hun hadde jo bare fått en dritt-personsøker, fra Rema, som frynsegode.
Så da begynte hun nesten å grine.
I hvertfall å sutre.
Så sånn var den historien, om Birkebeiner-brød, og Rimi Varebok osv.
Så sånn var det.
Så får jeg se om jeg får gjort noe annet her og.
Vi får se.
PS 2.
Jeg husker forresten også, at hun Hilde, pratet til Elisabeth, og var bekymret over dette, at jeg hadde fått med meg, at hun hadde fått vareboka av Elisabeth, for å ta med denne til Rema.
Så da var hun Hilde nervøs, og var bekymra når hun prata med Elisabeth om det her på kontoret da.
Man blir litt årvåken, av å jobbe med folk som Hilde osv., i butikk, så da hender det at man overhører en del ting som skjer.
Men man må nesten være årvåken, ellers så kan man være uheldig, og bli tulla mye med, av enkelte sjefer osv., så det gjelder å følge med og passe på.
Så sånn er det.
cons
07/08 16:16
E-post jeg sendte Stein Erik Hagen, angående problemene i Rimi: https://johncons-blogg.net/2008/06/e-postpurring-til-sidsel-rydland-i.html
Anmeld
innlegg
cons
07/08 16:13
Jeg jobba som butikksjef i Rimi, på Rimi Nylænde på Lamberseter, i Oslo. Så fikk jeg tilbud om å ta over en større butikk, Rimi Kalbakken. Så sa den gamle butikksjefen (PØF) at de var enige om at jeg skulle drive Kalbakken som Nylænde. Så gjorde jeg det, så klagde den nye distri.sjefen (Neteland), etter noen måneder, at jeg var dårlig på å nullstille meg. Hun var ikke informert om det den gamle distr.sjefen hadde sagt.
Anmeld
innlegg
cons
07/08 16:11
Det ble så mye problemer pga. dette at jeg måtte begynne i en annen butikk. Og jeg ble også lurt på lønna av Neteland, som ikke ville sette meg opp i lønn, enda Kalbakken var en dobbelt så stor butikk. Hvorfor tar jeg opp dette her? Fordi hverken Rimi driftsdirektør, eller distriksjef Skodvin, på Rimi Langhus, hvor jeg begynte som butikksjef etter Kalbakken, ønsket å høre hva som hadde skjedd. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog
Jeg ringte Rimi nå.
Fordi Thomas Kvehaugen, sa til meg på Facebook, at Rimi Personalarkiv, var flyttet til Sverige, etter at ICA tok over Rimi.
Men nå ringte jeg og pratet med Trude Indregård, på HR, hos Ica-gruppen, og hun sa at personalarkivet, for de som jobber i Norge, er i Norge, i Oslo, i Sinsenveien.
Så han Thomas Kvehaugen, har kanskje jobba i litt for mange kjeder, som jeg sa.
Først Rimi og så Shell eller noe, og så Rema, hvis det ikke er mer jeg ikke har fått med meg da.
Så det er ikke noe rart han blander Sverige med Norge da, når han har jobba i så mange kjeder.
Så det forstår man jo.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Jeg husker for år 2000, så jobba jeg og Stian Eriksen, assistent, på Rimi Nylænde.
Stian begynte vel som assistent, i 1999, hvis jeg ikke husker helt feil.
Han kom da rett fra militæret, men han jobba veldig bra, så jeg var veldig fornøyd med hvordan han jobba, i forhold til de forrige assistentene, selv om mye av det var min feil og, som ikke var vant til å være butikksjef, og nok var for sjefete, antagelig.
Men Stian, han jobba veldig bra, og tok mye ting som frukta, legge opp frysevarer, sette opp brød om morgenen, og telle safen.
Stian, hadde alle tidligvaktene, og jeg hadde alle seinvaktene.
Jeg tok det meste av kronglete bestillinger, og ansvar for svinn-reduserings programmet osv.
Jeg begynte på Nylænde, høsten 1998, som butikksjef.
Og det året, så var Anne Kathrine Skodvin distriktsjef, for vår butikk.
I 1999, så var det Jan Graarud, som var distriksjef for Rimi Nylænde.
Mens på slutten av 1999, så sa Jan Graarud, at neste år, så skulle han og PØF, bytte distrikt, var det bestemt sentralt.
Så i år 2000, så var det PØF, Per Øivind Fjellhøy, som var distriktsjefen for vår butikk.
Jeg hadde også Anne Neteland, som distriktsjef i Rimi, da jeg jobbet på Kalbakken, og vi hadde våre problemer der, jeg startet der senere i år 2000.
Men PØF, han startet med svinn-reduserings program, på Rimi Nylænde, og fikk vi kontroll på resultatene, med en gang.
Vi hadde bra kontroll på butikken, siden jeg jobba alle seinvaktene, og Stian alle tidligvaktene, (untatt lørdag da, jeg jobba alle seinvaktene lørdag forresten, men Stian hadde fri da i hvertfall, og jeg hadde vel fri noen fredager, når Khaldoon osv. jobba, hvis jeg husker riktig).
Men men.
Så det som skjedde, var at vi bare sjonglerte litt på arbeidsoppgavene, det var ikke så vanskelig.
Stian var vant til å være i militæret, og stå på og gjøre jobben sin ordentlig, og det var vel jeg og, selv om jeg hadde jobbet som en slag slave, i Rimi i 5 år ca., etter militæret, for Falkenberg på Rimi Nylænde, og Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, som assistent da.
Men vi fikk alle tallene helt bra på Rimi Nylænde i år 2000.
Butikken var på LIS-brutto nøyaktig, mener jeg å huske, og det var ganske bra, for en såpass liten butikk, som hadde ca. 300′ i omsetning i uka osv.
Og vi lå nøyaktig på budsjett vel på omsetning, og snitthandel lå vel høyere.
Vi var litt dårlige på lønnsbudsjettet, men på resultater osv., så tror jeg vi lå på budsjett, hvis jeg ikke tar helt feil.
Det var i hvertfall veldig bra på brutto.
Det vil si, at svinnet var veldig lite.
Vi hadde full kontroll på svinnet, både varer som ble dårlige pga. utgått dato, og svinn pga. tyveri, i butikken.
Og alle resultatene var fine, untatt lønn, som var litt høyt, men ikke så mye, og vi hadde aldri ambulerende butikksjef, til å hjelpe i butikken, selv om vi betalte en del av lønna hans.
Og vi hadde nesten aldri PØF i butikken heller, og i hvertfall ikke lenge av gangen.
Så det var egentlig greit om vi lå litt over på lønn, vil jeg si, vi kunne i hvertfall forklare det.
Men det var ikke så mange tusen vi lå over på lønn, og det tror jeg ikke gjorde så mye på resultatet, for jeg tror vi hadde spart på noen andre utgifter, og også svinnet da selvfølgelig.
Høsten 2000, så spurte PØF, om jeg var interessert, i å starte, i en større butikk.
Det vil si, Rimi Kalbakken.
Jeg hadde hørt, at Kenneth, som jobba der før meg, som butikksjef, at han hadde 300′ i året, pluss frynsegoder.
Jeg lå på 260′ i året, på Rimi Nylænde.
(Eller Rimi Lambertseter, ble butikken også kallt, den lå i Lambertseterveien, altså i veien ned fra Lambertseter, mot Abildsø, og hadde vært matbutikk, siden Lambertseter ble drabantby, vil jeg tro, med en kolonial, som var veldig kjent der, før det ble Spar og Rimi osv., så butikken hadde mange kunder som hadde handla der, siden Lambertseter ble drabantby omtrent, vil jeg tro, kanskje siden 50-tallet).
Og de butikksjefene, som fikk best resultat, de fikk også bonus.
Jeg begynte som butikksjef på Kalbakken, i Oktober eller November 2000.
Men vi hadde vareopptelling, før jeg slutta, så de tallene var egentlig mine tall, som butikksjef.
Og Stians som assistent da, selvfølgelig.
Men det som skjedde, var at det var så mye å gjøre på Kalbakken.
Jeg fulgte det PØF sa, og prøvde å drive Kalbakken (det er der det var kino på kalbakken før, jeg husker jeg så James Bond der, engang, på 90-tallet, i romjula en gang, med bruttern. Hvis ikke så var det ved siden av der.).
PØF sa jeg skulle drive Kalbakken på samme måte som Nylænde.
Så jeg havnet i en del problemer, på Kalbakken.
Så det ble mye konflikter, og dette gikk ofte ut over arbeidet, så jeg hadde mye å gjøre på jobben.
Da bonusmiddagen, for år 2000 var.
Det må ha vært på begynnelsen av 2001.
Så dukket det opp en butikksjefdame fra en annen butikk, i sentrum, eller noe, og skulle jobbe noen dager hos oss, og hjelpe Carolina, i ferskvaren, eller noe.
Dette var vel noe Anne Neteland, hadde satt istand, hvis jeg husker riktig, og jeg lot selvfølgelig gjøre det hun skulle i butikken.
Jeg mener Bekkevold, den gamle regionsjefen for regionen, sendte noen invitasjoner, og purringer, om jeg skulle på bonusmiddagen.
Jeg lurer på om noen ringte og jeg.
Men det var ganske mye å gjøre på jobben, og jeg jobba vel den kvelden, tror jeg, så jeg droppa den middagen.
Jeg var ikke noe glad i sånne rimi sentrale møter osv.
Eller møtene var greie, men de sosiale greiene, de var jeg ikke så glad i.
Hvis det var noe greier på Plaza og sånn, og man måtte kle seg opp og sånn, så synes ikke jeg det var så artig, med masse direktører, og regionsjefer, og andre butikksjefer, som målte en opp og ned, noen ganger, virka det som.
Jeg hadde jo vært student, værnepliktig, og på lav rimi assistent-lønn i de 8-9 årene før jeg ble butikksjef, så det var ikke sånn at jeg hadde ti dresser i garderoben, eller noe.
Det var vel en dress som var slitt, og en smoking vel, som jeg hadde kjøpt da jeg skulle være forlover i bryllupet til Magne Winnem osv.
Og jeg hadde ikke så mye klær til å gå ut med, og da var vel de klærna ganske kule kanskje, og det passa vel bedre med klær som var mer klassiske, på sånne Rimi-møter, så jeg hadde ikke så mye klær, som passa å brukes på sånne møter.
Jeg hadde egentlig ikke så mye klær, for jeg var jo vant til å gå i Rimi klær på jobben, nesten hver dag, og da bare tok jeg på meg en t-skjorte osv., når jeg kom hjem.
Og man kunne jo ikke gå med t-skjorte, på viktig Rimi-møte på plaza.
Og jeg hadde noen gamle flanell-skjorter, fra begynnelsen av 90-tallet vel, men dem hadde jeg slutta å gå med da, for dem virka litt gammeldagse osv.
Så da hadde jeg bare et par gensere osv, og man kunne vel ikke gå med samme genser hele tida.
Så da jeg ble butikksjef, da måtte jeg kjøpe masse klær osv., og jeg var ikke så flink til å finne klær osv., i Oslo alltid, som var brukbare, eller hva man skal si.
Og frakk hadde jeg jo ikke fra før, så det måtte jeg kjøpe.
Og ny dress kjøpte jeg.
Osv.
Men det var mye stress den første tida som butikksjef, for det var mye problemer med bilen og, så penga fløy, som dem sier.
Men jeg var altså ikke så glad i sånne formelle tilstelninger, med Rimi.
Jeg likte bedre mer uformelle fester osv.
Men hvis jeg hadde hatt masse penger og tid, og fått kjøpt meg en del mer klær osv., så kunne det vel vært greit, men mye av garderoben, som jeg hadde de første årene i Oslo, da jeg gikk på juleball med NHI osv., den var slitt ut, og jeg hadde ikke hatt så bra lønn i militæret og i Rimi osv., så det var vel mest t-skjorter i skapene mine, og et par gensere og et par skjorter.
Så sånn var det.
Men jeg ba hun som var butikksjef, fra en annen butikk, om å ta med bonus-sjekken min, hvis jeg fikk bonus da.
Men det fikk jeg da ikke.
Så jeg lurer på nå, om det kan ha vært noe lureri her.
Siden resultatene var veldig bra på Rimi Nylænde, så skulle man kanskje tro at jeg burde fått bonus.
Så om det har skjedd noe lureri her.
Jeg sier ikke at det var noe lureri, men at det kan ha vært noe.
For resultatene var såpass bra, så jeg hadde forventa at jeg skulle få litt bonus i hvertfall.
Og det var jo så mye annet rart i forbindelse med det, at jeg ble overført til Rimi Kalbakken, så jeg lurer på om det kan ha vært noe tull med bonustildelingen også.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Men det var bare noe jeg kom på nå.
Så får vi se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg ser jo at jeg blir tulla med, på stort sett alt som heter debattforum osv. i Norge, om det kan være folk fra Rimi f.eks., som har gjort noe fanteri, eller hva man skal kalle det, og som prøver å sabotere at jeg skal få kontroll f.eks.
Igjen så sier jeg ikke at det er sånn.
Men man kan begynne å lure.
Det gjør i hvertfall jeg.
RE: Da jeg ble arrestert for å ødelegge et krigsmonument utenfor the Cunrard Building i Liverpool.
Skrevet av anon 24.07.2008 kl. 00:46
vi har savnet deg, du er mye morsommere en de vanlige fjottnissene her på /db/
Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle
0
anbefalinger
RE: Da jeg ble arrestert for å ødelegge et krigsmonument utenfor the Cunrard Building i Liverpool.
Skrevet av cons 24.07.2008 kl. 02:30
Hei,
ja det er hyggelig hvis noen savner meg, og synes jeg er morsom.
Men det er ikke så morsomt, å høre at man er forfulgt av ‘mafian’, og at man har blitt brukt som ‘target guy’ osv., og ikke skjønne halvparten, eller en tiendel, av hva som foregår, og lure på hva som har skjedd med kollegaer på jobben osv., hvor det var tydelig at noe foregikk.
Og noe har vel foregått i Norge og, uten at jeg kan si nøyaktig hva som har foregått, for ingen har fortalt meg noe som helst.
Og når man da blir sensurert, på alle debatt-foumene, i Norge og andre land.
Og når justisdepartementet, og utenriksdepartementet, og Kripos, og Spesialenheten og Riksadvokaten, og Sivilombudsmannen osv.
Når alle disse tuller med ens rettigheter.
Da er det egentlig ikke så artig, synes jeg da.
Så hva som skjedde med det demokratiske samfunnet, hvor alle var like for loven, og hadde de samme rettighetene.
Det vet ikke jeg, men hvor det samfunnet ble av, det er det kanskje noen andre som vet.
Men at dette er veldig morsomt, det vet jeg ikke om jeg er så enig med deg i, for jeg hadde liksom planer å få meg ny karriære osv., og bra datautdannelse osv., når dette skjedde, og hadde et år igjen på bachelor-graden min.
Men nå sitter jeg i England, med en kjedelig rutine-jobb, og masse gjeld, og får ikke de skolene i Norge, til å sende meg noe papirer eller noe.
Og Rimi/Ica-gruppen vil heller ikke sende meg noen papirer.
Og ikke familien min heller.
Så jeg tror jeg blir tulla med av noe politi, eller noe, i forbindelse med det her mafia-greiene.
Men at det er så artig, å få livet sitt ødelagt av noen sånne tullinger i politiet, det er jeg ikke sikker på, at jeg er enig med deg, i at er så veldig morsomt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle
http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/22/541491.html#comments_container
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Personlige opplysninger…
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jul 16, 2008 at 10:59 PM | |||||||||||||||||||||||||||||
|
To: Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> | ||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Personlige opplysninger…
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jul 16, 2008 at 8:51 PM | |||||||||||||||||||||||||||||
|
To: Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> | ||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||