
Her er mer om dette:


Her er mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:


https://dagligvarehandelen.no/2016/na-kan-de-heise-coop-skiltene-pa-langhus
PS.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så visste jeg ikke at ICA eide en del av Rimi/Hagen-gruppen, da jeg begynte å jobbe i Rimi-kjeden, (ved siden av militæret), i desember 1992.
Jeg avtjente førstegangstjenesten i infanteriet, på den tida.
Og på brakka så fløyt det av tabloid-aviser, (og tegneserier og Cupido osv.).
Men Aftenposten og Dagens Næringsliv, var det lite av, (på Terningmoen).
Så det med at ICA hadde blitt deleier av Rimi, det hadde jeg ikke fått med meg.
Men jeg hadde en arbeidssak, mot OBS Triaden.
Og min russe-kamerat Magne Winnem ville møte meg, (en gang jeg hadde helgeperm), på Cafe Fiasco.
Og da nevnte jeg, at jeg kunne begynne å jobbe på Rimi, (hvor Winnem var butikksjef), i helger/ferier.
For jeg trengte litt ekstra lommepenger, (mens jeg var i militæret).
Og OBS, (og ei ny kassalederske der), gikk litt tilbake, på en avtale, om at jeg skulle få jobbe, når jeg hadde lang-perm, osv.
(Det var problemer med kommunikasjonen, ihvertfall.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus.
(Noe jeg jobba som fra våren 2001 til sommeren 2002).
Så nevnte distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, et par ganger, at det var planer om å bygge større butikk der.
Men hu var visst ikke helt sikker på, om hu ville ha det.
(Det var vel sånn, at noen av mine underordnede, begynte å mase på Skodvin, når hu var innom butikken.
Og at Skodvin da liksom dro på det, og sa: ‘Vi får se’, osv.
Noe sånt).
Rimi Langhus, var muligens den Rimi-butikken i landet, som hadde dårligst butikkstandard.
Noe som var delvis på grunn av, at det var veldig trangt og jævlig der.
Det var egentlig ikke nok hylleplass, til å ha alle Rimi mellomsortiment-varene der.
Så man tok spanske løsninger, (ved å skumme fløten liksom, når det gjaldt sortimentet).
Og det var vel også sånn, at man brukte topphylla, til å selge varer fra, (istedet for å bruke topphylla som lagerhylle).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Men men.

https://johncons.angelfire.com/minbok.html
PS.
Jeg skal også lage en ny nettside, som heter: ‘Bøker’, (som skal linke til ‘Min Bok’-siden).
Og jeg også gjøre om menyen, sånn at ‘Bøker’ blir et eget menyvalg.
(For å si det sånn).
Og dette skal jeg prøve å få gjort, iløpet av de neste dagene.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Sånn ble ‘Bøker’-siden, (da er det bare meny-oppdateringen igjen):


http://johncons.angelfire.com/om.html
PS.
Jeg har også oppdatert mobil-siden:

http://johncons.angelfire.com/om_mobil.html
PS 2.


https://web.archive.org/web/20010516003330/http://www.rimi.no:80/
PS.
Man kan kanskje lure på.
(Noe jeg har vært innom tidligere, på bloggen).
At hvis Rimi, (for å bruke den kjeden som eksempel, selv om den nå er nedlagt), hele tida må forhandle, med fabrikker, i distrikene osv., om å produsere Rimi/Delight-syltetøy, osv.
Så blir det kanskje mindre fokus, på kundeservicen og sjølve butikkdriften, osv.
(Fra hovedkontoret).
Og man mister spesialiseringen.
(Så driften blir kanskje mindre strømlinje-formet).
Så om dette med EMV er det helt store, det veit jeg ikke.
(Selv om jeg innrømmer at jeg, (som sosialklient), kjøper mye First Price-varer osv., (som ofte har dårlig emballasje, men er lavt priset), på Kiwi/Meny.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan kanskje også si, at de små og mellomstore næringsmiddel-fabrikkene, (i distriktene), har blitt skviset/bondefanget, av dagligvare-gigantene.
(For de må lage varer billig, for kjedene.
Og så klistre kjedenes egne etiketter, på disse varene.
For å si det sånn).
Rema/Reitan har delvis kjøpt opp to kjente eksempler, på norske næringsmiddel-fabrikker.
Nemlig Grans og Nordfjord.
Og nå kan man bare kjøpe Grans og Nordfjord-varer på Rema.
Og noe lignende har nok skjedd, med mange andre mindre kjente bedrifter, her og der.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Dette med EMV, var det Coop/Forbrukersamvirket, som begynte med, i Norge, (på begynnelsen av 80-tallet vel), med sine blå-hvite varer.
(Sånn som jeg husker det.
Dette leste jeg om i en avis, (muligens Aftenposten), hos min fars foreldre, (på Sand), husker jeg.
Og blå-hvite varer, var sånne varer som runde leverpostei-bokser, osv.
Som var et par kroner billigere kanskje, enn de kjente til Stabburet.
For å si det sånn).
Og poenget var, at man ikke skulle bruke så mye penger, på reklame, for blå-hvite varer.
(Man skulle ha litt reklame, nå og da.
Hvor man forklarte poenget med de blå-hvite varene, osv.
Noe sånt).
Og derfor ble de blå-hvite varene litt billigere, (enn de med mindre traust emballasje).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette, (fra Arbeiderbladet 16. september 1980):
https://www.nb.no/items/5765fb4d55a19726f0742381f7aa0da9?page=1&searchText=”blå%20hvite%20varer”
PS 5.
I Arbeiderbladet-artikkelen, i PS-et overfor.
Så kan man se, at Forbrukersamvirket kaller de blå-hvite varene, for: ‘Merkeløse’.
Men egentlig er det det samme som EMV, (vil jeg si).
Blå-hvite varer hos Forbrukersamvirket, (på 80-tallet), var det samme, som First Price er nå, hos Norgesgruppen.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
(De hadde blå og hvit emballasje/etiketter.
Men samme skrift-type, osv.).
Så blå-hvite varer, var nok, en merkevare.
Selv om Forbrukersamvirket muligens ikke skjønte dette selv.
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi.
(Noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002).
Så ble vi informert om, (av regionsjef Jon Bekkevold), at engelske kjeder, som Marks & Spencer, (som har vare-magasiner, (med store kles-avdelinger osv.), og som ikke er spesialiserte på kun mat-butikker).
De solgte mye mer EMV, (i prosent), enn det Rimi gjorde.
Men hva grunnen til dette var.
Det veit jeg ikke.
Det er kanskje noe med Marks & Spencer sin historie.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Rimi hadde kanskje hatt mer suksess, med sine EMV-varer, hvis de hadde gjort, som Forbrukersamvirket og Norgesgruppen, og kun hatt et EMV-merke.
For eksempel, så kunne Rimi ha droppa Diva, Delight og Albi.
Og så heller kalt alt for Billi, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Da hadde det nok vært enklere, for Rimi, å forklart, om sine EMV-varer, i annonser, (som den til Forbrukersamvirket i PS 4, en del år tidligere).
(For å si det sånn).
Og Rema har også noe å lære her, (vil jeg si).
(De har jo mange forskjellige EMV-merker.
Som Prima, Best Pris, Rema 1000, Grans og Nordfjord.
For å si det sånn).
Selv om Norgesgruppen vel også surrer, for de har også andre EMV-merker, som Eldorado, osv.
(Og det har vel muligens Forbrukersamvirket/Coop og.
De har vel Per margarin osv., (hvis de ikke har slutta med den).
Og også Goman vel.
(I tillegg til sitt billig-EMV-merke X-tra.
For å si det sånn)).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
I England så har kjedene også EMV-merker, som: ‘Finest’, og lignende.
Så EMV er ikke bare, for billig-varer.
De har også egne EMV-merker, for luksus/kvalitets/’jåle’-varer, da.
Muligens noe lignende av Jacobs-merket, (‘Jacobs Utvalgte’), hos Meny.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
https://www.tesco.com/groceries/en-GB/zone/tesco-finest
PS 11.
Så de norske matbutikkene, så faktisk mindre trauste ut, på 70-tallet.
(Vil jeg si).
Før vi fikk alle EMV-varene, (som First Price, X-tra, Prima og Blå Hvite-varer osv.).
(Nå ser kanskje butikkene, mer øst-europeiske ut.
Med alle disse kjedelige emballasjene og etikettene, (som EMV-varene har).
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det er også det.
At hvis det er noe galt, med en ‘vanlig’ vare.
Men hvis det er noe galt, med en EMV-vare.
Så må man klage, til butikken hvor man kjøpte varen, (eller kjedens hovedkontor).
Og butikkene, (som først og fremst er butikker), har kanskje ikke den samme yrkes-stoltheten, i sin rolle, som ‘liksom-produsent’.
(Butikk-kjedene får fabrikker til å produsere varer for de, (som det står øverst i bloggposten).
Men butikk-kjedene eier ofte ikke disse fabrikkene.
Det er bare at noen av fabrikkens varer, får butikk-kjeden sin etikett, (istedet for fabrikken sin etikett).
Som et slags narrespill.
Må man vel nesten si).
Det er kanskje ikke så morsomt, å klage, på EMV-varer.
Da sier kanskje de på gølvet, (og de i kassa), at man er en fattig-Per, (eller noe lignende).
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Rimi-Hagen solgte, (på 90/00-tallet), brorparten av Rimi, til ICA og Ahold, og det var vel gjennom disse, at Rimi ble medlem, i AMS, og derfor begynte å selge Euroshopper-varer, (som nevnt i skjermbildet øverst i bloggposten):
https://www.ams-sourcing.com/ams/history/
PS 14.
Salling Group der.
(I PS-et overfor).
Det er vel danske Føtex og Netto.
Og jeg har lurt på, noe som skjedde, på Netto Edge Hill, i Liverpool.
(Dette var mens jeg bodde i Leather Lane.
Hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).
Mens jeg drev med arbeidssak, mot Arvato, (noe jeg drev med i 2006 og 2007), så hadde jeg ikke så mye, med andre skandinaver å gjøre.
Så jeg ble ganske engelsk-språklig.
(Jeg begynte nesten å drømme/tenke på engelsk.
Før jeg begynte å blogge på norsk.
Da ble norsk mitt førstespråk igjen.
For å si det sånn).
Jeg skulle kjøpe klær, (eller om det var noe til leiligheten), på Matalan Edge Hill.
Og så dro jeg innom Netto, før jeg tok bussen tilbake til sentrum, (hvor jeg bodde, i Mercantile District).
Og ei svensk Amanda, (som jobba der), skjønte at jeg var norsk.
(Når jeg skulle betale i kassa hennes).
Selv om jeg fikk beste karakter, på engelsk-prøven, ved University of Sunderland, høsten 2004.
Og selv om jeg da, (når hu Amanda begynte å spørre meg om jeg var norsk), omtrent bare hadde snakka engelsk, i et par års tid.
Så det stussa jeg over, (at hu Amanda skjønte at jeg var norsk).
Og jeg spurte etter henne, ved et par seinere anledninger, (husker jeg).
(For jeg kjente ikke så mange andre skandinaver, på den tida.
Etter at jeg slutta på Arvato.
Hvor det jobba ganske mange skandinaver, (som jobba på vegne av Microsoft).
For å si det sånn).
Men kan hu Amanda, ha gått på meg liksom, for ICA og Ahold, (som eide Rimi, som jeg også har en arbeidssak mot).
Gjennom AMS.
(Hvor både ICA, Ahold og Salling Group/Netto er medlemmer.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Rimi sin maskot, (som min lillesøster Pia mente, at minnet om meg, en gang vi satt og så på TV, på Ungbo Skansen Terrasse), het Billi:
I går kveld, så var jeg, og handla mat, nede i Oslo sentrum.
(For det er så mye tull på Meny Bekkestua, (noe jeg skal blogge mer om seinere, i ‘Mer fra Norge-bloggpostene’)).
Og utafor Nasjonalteateret stasjon, så har de noen svære postkasser, hvor jeg har pleid å returnere tulle-post, siden jeg flytta tilbake fra England, høsten 2014.
Blir det vel).
Og da jeg kom hjem, (jeg var hjemme ved midnatt, og da jeg dro til sentrum, (et par timer tidligere), så romstere noen i en garasje, med døra åpen, og da jeg kom hjem, så holdt dem fortsatt på).
Da jeg kom hjem, så begynte jeg å blogge, osv.
Og jeg huska noen rare talebeskjeder, fra Bærum kommune.
Om at de skulle bytte lås, i døra mi, (noe som ikke trengtes).
Og klokka åtte, så var det noen på døra.
Og det var en ung låsesmed.
Jeg forklarte at jeg ikke hadde fått noe skriv, om noen ny lås.
(Kun noen rare talebeskjeder).
Og låsesmeden, (fra Oslo Låsservice), skyldte på corona-epidemien.
Og det var muligens grunnen til, at ingen dukka opp, da jeg fikk den første talebeskjeden om dette, for et par måneder siden.
Men det forklarer jo ikke, hvorfor jeg ikke hadde fått noe brev om dette.
Jeg har jobbet i store firmaer som Rimi/ICA.
Og hvis det var noe spesielt, (som skulle skje i butikken), så fikk man alltid dette skriftlig, (vil jeg si).
Så dette er noe som snik-innføres, (kan det nesten virke som).
Og det var en sånn Salto-lås, som man har brikker til.
Og den har RFID og gudene vet hva mer.
Den er også elektronisk.
Så man må bytte batteri.
(For å si det sånn).
Men hvordan gjør man det.
Og når skal dette gjøres.
Og av hvem.
Dette er ny rekord, i klamhet.
(Må man vel si).
Den låsen sender visst noen slags RFID-signaler, sånn at man kan se batteri-styrken.
(Sånn som jeg forstod nettstedet til Oslo Låsservice/Salto.
For låssmeden ble lenge borte, for å hente nøkkel-brikkene.
Så jeg lurte på om han hadde glemt meg, og kjørt avgårde igjen.
Så jeg lurte på om jeg måtte ringe de, (eller besøke de).
Eller noe lignende.
De holdt til i Groruddalen, (ikke langt fra Tveita t-banestasjon).
Fant jeg ut).
Jeg vet ikke om den låser sender signaler, (den kunne visst også ha wifi), til en sentral, et sted.
Sånn at man kan overvåke når jeg går ut døra, osv.
(Eller om sånt blir lagret, i låsen).
Jeg så et meme, (som det vel heter), på Facebook, om at ‘1984’ ikke var ment å være en instruksjons-manual.
(Dette var vel på Facebook-siden til min ‘bonusbror’ Viggo Snoghøj/Viggo Snowhill.
Noe sånt).
Og folk i Vesten, vokser vel opp, med Orwell sine bøker, (‘Storebror ser deg’ osv.), som en del av morsmelken nesten.
Likevel så våkner visst ingen av sånt som dette, (i våre dager).
Visakortet har også RFID nå, (som muliggjør at man kan tæppe, som det vel heter).
Men da kan vel muligens banken peile en.
Hm.
Og mobilen kan peiles.
Og det samme med Reisekortet, osv.
Og nå også nøklene våre.
Så ‘alle’ har lært om Orwell og personvern, osv.
Men ‘alle’ har så glemt dette igjen, (kan det nesten virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Dette er kanskje litt for dypt for ‘Hvermansen-folk’:
PS 3.
Det var også sånn, at han låsesmeden, sa at det bare ville ta et kvarter cirka, å bytte lås.
(Etter at jeg hadde prøvd å forklare, at jeg egentlig ikke trengte/ønsket ny lås.
Og etter at jeg også hadde klaget, på manglende informasjons-skriv, i forkant, av dette tullet.
For å si det sånn).
Og så lot jeg låsesmeden få jobbe i fred, (med utgangsdøra), i cirka et kvarter.
Og så tenkte jeg, at nå har det gått cirka et kvarter, så jeg får stå og vente litt, i nærheten av den ytterste gangen, (på å skriver under kvittering, og få de nye nøklene osv.).
Men det varte og det rakk.
Etter cirka tre kvarter, så sa låsesmeden, at han skulle hente brikkene.
Og så gikk det cirka en halvtime til.
Og så var det en låsesmed på døra.
(Muligens en annen låsesmed.
Selv om jeg hadde døgna, (mer eller mindre).
Så jeg var litt trøtt.
Så jeg tørr ikke å si det helt sikkert).
Så hva de dreiv med, det veit jeg ikke.
Men da jeg låste døra første gangen innenfra, (ved å vri om en sånn låsedel, i den ytterste gangen).
(Siden at han låsesmeden brukte så lang tid).
Så kom det ikke noen lyd.
(Sånn som jeg husker det).
Men etter at jeg fikk brikkene, så lagde låsen en lyd, (når den ble åpnet eller låst).
Så de har muligens kobla låsen til et slags trådløst nettverk, og så lasta inn programvare i låsen, osv.
(Noe sånt).
Og det er noen små vinduer/glass, i utgangsdøra mi.
Og da jeg flytta inn her, for nærmere to år siden.
Så mente Bærum kommune, (en Bjørn), at nøkkelen burde stå i, på innsida av døra.
(Dette ble sagt, på deres ‘bakvendtland-visning’, (som jeg har blogget om tidligere).
Uten at han Bjørn forklarte, hvorfor han syntes, at dette var en god ide.
For å si det sånn).
Men det var bare å knuse ruta da, (og så vri om den nevnte nøkkelen), for å komme seg inn.
(Tenkte jeg da).
Så jeg lot ikke nøkkelen stå i utgangsdøra, (på innsiden).
Men med den nye låsen, så er det, en sånn ‘vriompeis’, (for å låse opp døra innenfra).
Så nå er det bare, å knuse en rute, i døra, og så låse opp døra/’vriompeisen’, ved å stikke en arm, inn i den knuste ruta.
Men sånn var det overalt, mente låsesmeden.
Så det var visst ikke noe å klage om, da.
(For å si det sånn).
Men det virker som at det er dårlig sikkerhet, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Nå er RFID-teknologien, noe jeg først hørte om, for drøye ti år siden.
(Mens jeg jobba, som Company Researcher, på vegne av Packaging Europe, i Norwich.
Noe jeg jobba som, fra våren 2007 til høsten 2008.
Var det vel).
Og det finnes vel forskjellige typer, med RFID-brikker.
Noen, (de uten batteri), må man vel være helt inntil, for å scanne/tæppe.
Så de kan muligens ikke peiles.
Men de har en primærnøkkel, (det vil si en unik kode, på samme måte som et personnummer cirka, for å si det sånn).
Så hvis man bruker en nøkkelbrikke, (som har en batteriløs RFID-brikke støpt inn i seg), for å åpne en ‘Mars-søppelkasse’.
Så kan den søppelkassa, være kobla til, et trådløst nettverk.
Som så sender informasjon, om at man har kasta søpla si, til en sentral.
(Eller lagrer denne informasjonen, inni en lås, (som også har noen små PC-deler inni seg).
For å eksempel).
Og det er jo så ‘1984’, som det kan bli nesten, (må man vel si).
Så da kommer det meme-et, lenger opp i bloggposten, (‘1984 wasn’t meant to be an instruction manual’), til sin rett.
Men dette med RFID-teknologi og ‘1984’/’Storebror ser deg’.
Det kunne kanskje avisene ha skrevet mer om.
Når det gjelder ‘Mars-søppelkasser’, ‘tæppe-Visa-kort’ og Reisekort, (av den typen Ruter bruker).
Og hva med de knappene man må trykke på, hver gang man surfer på internett nå.
De sier at det er noe med cookies-informasjon, osv.
Men hvis man må trykke, på en knapp.
Så blir kanskje ens ip-adresse osv., lagret et sted.
(Sammen med informasjon, om hvilke typer nettsteder man liker, osv.
For å si det sånn).
Det kan man kanskje lure på.
Og at dette egentlig er, at man snik-innfører, noe slags ‘Ingsoc-greier’.
Hm.
(Ihvertfall så ødelegger det, for de, som synes det er artig, å surfe litt, på nettet.
I motsetning til den ‘tyske’ metoden, (eller hva man skal si), nemlig at man vet nøyaktig hvilket hvilket nettsted man ønsker å besøke, og hvorfor.
Så det er jo da sånn, at internett, mister litt det, å være ‘laid back’, (må man vel si), med disse nymotens ‘coookie-informasjons-knappene’, (som vel egentlig er noe sånn ‘liten skift-greier’, som ingen gidder å leser, på samme måte, som noe Magne Winnem en gang fortalte meg, nemlig at svært få folk, egentlig leser nøye, angående alt man sier seg enig i, når man installerer Windows, for eksempel).
Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.