Stikkord: Ica

Enda mer fra Facebook

https://www.facebook.com/ICA/posts/10157461566152938?comment_id=10157461605647938&notif_id=1563890283961506&notif_t=feed_comment

23. juli 2019
Mer fra Facebook

https://www.facebook.com/ICA/posts/10157461566152938?comment_id=10157461605647938&notif_id=1563890283961506&notif_t=feed_comment

PS.

Her er mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

23. juli 2019
Her kan man se min tidligere klasseforstander Arne Karlsen, fra Gjerdes videregående, (i Drammen)

PS.

Karlsen nevner ikke at han var datalærer, men han satt da mest i klasserommet, (og dreiv muligens med BI-jobbing), mens vi var i datasalen, (og ei som het Iris lærte oss programmering, et par timer i uka, i et annet klasserom):

https://www.linkedin.com/in/arne-j-karlsen-b1721260/?originalSubdomain=no

PS 2.

Man kan også se, (i PS-et ovenfor), at Karlsen har samarbeida med ICA, (om å lære opp norske butikkfolk).

Det var jeg ikke klar over.

(Selv om jeg har jobba tolv år, i Rimi/ICA.

Fra 1992 til 2004).

Men jeg husker, at Karlsen noen ganger, var innom CC Storkjøp, da jeg jobba der, (fra høsten 1988 til høsten 1989).

Og en gang fortalte han meg, (han var indiskret), at min klassekamerat Magne Winnem, hadde strøket, på engelsk-eksamen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Det var mye rart, som skjedde, når jeg hadde Arne Karlsen som klasseforstander, (husker jeg).

Man kan kanskje si, at han var på meg.

En gang så beskyldte han meg, for å ha: ‘Fyrstikkøyne’, (foran hele klasserommet).

Så Karlsen var nok en umoden lærer, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

En annen ting jeg husker godt, fra dette skoleåret, (1988/89).

Det var, at Eli Muldbakken, (fra Lier vel), kjefta på meg, fordi at jeg kalte Karlsen for Karlsen.

Alle de andre elvene, hadde iløpet av året, begynt å kalle han, for Arne.

Men de hadde kanskje hatt, (mer eller mindre), intime samtaler med han, (alene i klasserommet), mens jeg satt i datasalen.

(Noe sånt).

Jeg hadde jo hatt programmering som hobby, siden jeg var 11-12 år gammel, (var det vel).

Så det var ikke sånn, at jeg trengte, så mye hjelp, (i tillegg til Pascal-timene til Iris).

(For å si det sånn).

Og jeg hadde både en far og tidligere stefar, som begge het/heter Arne.

Så å bruke det navnet, var ikke naturlig for meg, om en lærer.

(Må jeg innrømme).

Men hu litt lubne fra Lier, (Eli Muldbakken), mente at jeg var slem mot læreren, når jeg kalte han Karlsen.

For han hadde nettopp blitt skilt/separert.

Og han var nedfor på grunn av skilsmissen/separasjonen.

Og derfor måtte jeg kalle han Arne, (mente hu).

Men det syntes jeg, at ble, som noe klamt sprøyt/tull.

Så det hørte jeg ikke på.

(Må jeg innrømme).

Jeg var litt vant til, å være, i opposisjon, mot foreldre og lærere.

(Det å være i opposisjon mot lærere, er/var kanskje en ‘Berger-ting’.

Noe sånt.

Vi lærte litt, å være i opposisjon, av musikklærer Blix, (på Svelvik ungdomsskole).

For han spilte Pink Floyd sin sang ‘Another Brick in the Wall’ for oss, og prøvde å få oss til, å beundre, den opprørske teksten.

For å si det sånn).

Så det at Karlsen var inne i en følsom/sårbar fase.

Det hadde ikke jeg fått med meg, (for å si det sånn).

Og jeg var heller ikke overbevist om, at elvene skulle være, som støttekontaktene, for lærerne, (selv om de var inne i en krise).

Da får de jo en veldig rar dobbeltrolle, (må man vel si), som elev og støttekontakt.

Så det var antagelig noe tull, fra hu nevnte Eli, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Karlsen klage også, på måten jeg drakk cola på, (i timene).

Så det ble veldig vagt.

Han mente at jeg drakk cola feil, og brukte øynene mine feil liksom, (når jeg fulgte med i timene).

Så det var jo vanskelig å forsvare seg mot.

For det ble jo rimelig vagt, (må man vel si).

Men Karlsen gikk veldig nærme, da.

(For å si det sånn).

For noen ville kanskje ikke hengt seg opp i, hvordan elvene drakk brus og brukte øynene liksom, (når de fulgte med i timene).

Jeg hadde ikke hørt noe lignende før.

Annet enn at min yngre stesøster Christell sa til meg, på begynnelsen av 80-tallet.

At jeg drakk Grans-brus feil.

For jeg hadde leppene, for langt ut, på flasketuten, (mens jeg drakk), mente hu.

(Noe sånt).

Men sånt blir litt sært/vagt/rart, å ta opp.

(Må man vel si).

Det blir som at man går for nærme.

(Må man vel si).

Eller at det blir som noe pirking, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Siden at jeg lå så langt foran de andre, når det gjaldt programmering.

Så begynte jeg etterhvert, å lage, et spill, i datatimene, på Gjerde, (skoleåret 1988/89).

Og det var et hesteveddeløp-spill.

Som var inspirert, av hesteveddeløp-spilleautomater, som jeg hadde sett, i spillehaller, i Brighton og Weymouth, (hvor jeg hadde vært på språkreiser, tilsammen tre ganger, tidligere på 80-tallet).

Og det spillet kalte jeg: ‘Kentucky Derby’.

For jeg hadde svensk TV, på Bergeråsen, (i ‘min’ leilighet).

Og de hadde et program, fra det hesteveddeløpet, (noen måneder/år tidligere), da.

(Noe sånt).

Og etter at jeg var ferdig med å lage det spillet.

Så kjeda jeg meg litt, i timen.

Og jeg tenkte vel, at jeg kunne teste det spillet litt.

For det var kanskje for lett å vinne, hvis man valgte å styre en hest selv, ved å trykke raskt, på to knapper, på tastaturet.

(Noe sånt).

Og da dukka plutselig Karlsen opp, på en av sine nokså sjeldne ekspedisjoner, fra klasserommet.

Og så tok han disketten, (inngangen var bak i datasalen, så Karlsen kom bakfra, så jeg skvatt liksom).

Og så sa han, at det var forbudt å spille, i timene.

Men jeg vet ikke om Karlsen hadde fått med seg, at jeg hadde lagd det spillet selv.

(Og Fred Bing hadde laget noe data-musikk, som jeg fikk lov å bruke, som bakgrunnsmusikk, på spillet.

Og så ble det liksom ‘klasse-spillet’, da.

Noe sånt).

For Karlsen satt så mye i klasserommet.

Men jeg ble paff, og fikk ikke fram et ord.

(Før jeg fikk tilbake disketten, noen uker/måneder seinere.

Men da hadde jeg vel allerede kommet inn på NHI, (jeg kom inn på påskekarakterene).

Så det var andre ting jeg tenkte mer på da.

For å si det sånn).

Så Karlsen var litt som en ‘bitch’, mot meg, er kanskje det riktige ordet.

For han bare bitcha, når det gjaldt flere ting.

(Som hvordan jeg drakk cola, hvordan jeg brukte øynene når jeg fulgte med i org-timene, hva jeg drev med i datasalen og også når det gjaldt hvilke karakter-mål jeg satt meg, (for det skulle han ha på en lapp, i begynnelsen av hvert halvår).

Og Karlsen bitcha også om at jeg åt ‘Basic’-sjokolade, (som var noe nytt, det året), i en spisetime, (eller hva det het).

For det var kaos/knuffing/kø/trengsel, på konditoret, ved Gjerdes videregående.

(Spesielt når middelaldrende/teatralske koner skulle handle, i storefri).

Så jeg gikk heller på en kiosk, og kjøpte en sjokolade og en brus.

Og så gikk jeg på Cafe Lyche osv., og kjøpte meg en baguette, etter skolen, hvis jeg skulle jobbe, den dagen.

Jeg var vant med, å ikke spise frokost og lunsj, fra årene før.

For min far lagde ikke så fristende matpakker da, (når han kom opp udusja til Leirfaret, etter å ha sovet sammen med Haldis Humblen osv.)).

Så Karlsen var skikkelig på meg, da.

For å si det sånn).

Og på juleballet, så var også Karlsen.

Og da skulle han absolutt sitte, med beina sine, inne i mine, (var det vel).

(Noe sånt).

Så det var rimelig ‘merksnodig’, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Karlsen bitcha også med meg, på dataeksamen.

(Våren 1989).

Han klagde på at jeg kun satt foran PC-en og dreiv med programmering.

Men det var jo fordi at jeg var den på gruppa, som var eksperten, (må man vel si), på programmering.

Det å teste og lage dokumentasjon.

(Som Fred og Tim gjorde).

Det var kvinnfolk-arbeid, liksom.

(Må man vel si).

Så å klage på han som gjør det vanskelige arbeidet, fordi at han ikke jobber nok, med enkle-ting/rutine-ting.

Det blir litt ‘mongo’, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det var også sånn.

At Gjerdes videregående, hadde mye strengere fraværs-regler, enn Sande videregående, (hvor jeg gikk de to første årene, på videregående).

Og da jeg lå akkurat på grensa, til å ikke få karakter.

Så bitcha Karlsen igjen, og heiv meg ut av timen.

(Og sa at jeg ikke fikk karakter i organisasjons-lære.

var det vel muligens).

Og da måtte jeg hente, en annen lærer, som het Herbjørnsen, som liksom var en original/type/jovial.

(Han var visst fra næringslivet.

Fortalte han vel, i en sos øk-time.

Noe sånt).

Og han fikk forklart for Karlsen, at han hadde tolka reglene feil.

For man kunne ha ti timer fravær, i det faget.

Men ikke elleve.

Og jeg hadde ti timer fravær, da.

Så jeg lå akkurat på grensa, sånn at jeg ikke kunne ha mer fravær.

(Og dette holdt jeg nøye oversikt over, i en skoledagbok.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Karlsen fylte visst 54 år i 2012, så han er født i 1958 deromkring, (så han er bare en halv generasjon eldre enn meg, og ikke en hel generasjon eldre, som jeg nok trodde, skoleåret 1988/89):

PS 10.

Hvis Karlsen er født, i 1958, (eller i 1959).

Så fylte han muligens 30 år, skoleåret 1988/89, (da jeg var russ i Drammen).

Så det Eli Muldbakken mente, var kanskje, at Karlsen hadde 30 års-krise.

(For det var ikke sånn, at kona til Karlsen, noen gang dukka opp, i en av timene, fordi at Karlsen hadde glemt matpakka si, for eksempel.

Så det at Karlsen hadde kone.

Det er vel bare noe jeg har hørt, fra Eli Muldbakken, (sånn som jeg husker det).

Noe sånt).

Og jeg var seint i puberteten.

Så jeg så vel rimelig ung ut.

Og samtidig var jeg ambisiøs, og ville ha mye ut av livet, og var optimistisk, med tanke på fremtiden.

Så Karlsen, (som nettopp var ferdig med 20-åra), kan kanskje ha blitt misunnelig på meg, (som hadde fått en skoleplass på en ettertraktet samarbeids-ordning, (mellom Nordre-Vestfold og Buskerud), og som til og med hadde russetida foran meg).

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Karlsen likte ikke å jobbe i Lier:

https://www.lierposten.no/nyheter/uenige-om-veien-videre/s/2-2.1767-1.7201492

PS 12.

Karlsen fant seg visst ny kone, noen måneder/år etter sammenbruddet:

PS 13.

Karlsen gifta seg visst i 1988, og så forlot kona han under hvetebrødsdagene liksom, for så å returnere igjen, og ‘produsere’ diverse unger, (noen måneder/år seinere):

PS 14.

Kona er visst død:

PS 15.

Ikke at jeg er kjent, som noen Kirsten giftekniv.

(Selv om min yngre halvbror Axel og hans kamerat Lars Petter brukte meg som det, på utestedet Studenten, rundt årtusenskiftet.

For å si det sånn).

Men da måtte det vel vært en ide, om hu Eli Muldbakken, (som gikk i klassen min, det nevnte året i Drammen), ble sammen med Karlsen.

Siden at hu var så interessert i han, (på 80-tallet).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Det her er visst dattera til Karlsen:

PS 17.

Her er mer om dette:

PS 18.

Jeg skrev ovenfor, at musikklærer Blix, spilte Pink Floyd-sangen ‘Another Brick in the Wall’, for klassen vår, i sjuende klasse, (på Svelvik ungdomsskole).

Og at han ba oss, om å liksom beundre/lytte til, den opprørske teksten.

Men klassen vår kom egentlig i opposisjon, (mot lærere/skolen), mens vi gikk, på Berger skole.

(Sånn som jeg husker det).

Dette var mens vi hadde Tore Allum som klasseforstander.

(Noe vi hadde fra og med fjerde klasse til og med sjette klasse.

Mener jeg å huske).

Så var det sånn, at skolen skulle på en slags gudstjeneste, (eller noe lignede), i Berger kirke.

Og da var visst alle på lærerværelset enig om, at vår klasse, var den snilleste/stilleste klassen.

Så vi ble valgt ut, til å sitte, i en slags andre etasje, (nesten som en slags balkong, kan man vel kanskje si), ikke så langt fra kirkeklokkene vel, (nærme inngangspartiet til kirken).

(Dette kan muligens ha vært der Jebsen-familien pleide å sitte, i gamle dager.

Noe sånt).

Og da skjedde det en slags kollektiv oppvåkning, (må man vel nesten kalle det), i klassen vår.

For vi ville ikke ha det på oss, at vi var, noen slags englebarn.

Og etter kirketuren, så fikk klassen vår skjenn, for å ha bråka mye, (oppi den nevnte ‘andre etasjen’ da), husker jeg.

Og etter det, så var vi liksom, i opposisjon.

For vi ville ikke høre igjen, at vi var noen slags englebarn, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Det var også sånn, at da jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.

Så gjorde jeg lekser, om kvelden, (i min fars leilighet).

(Husker jeg).

Og det var det ingen andre som hadde gjort, (viste det seg).

Det var visst bare jeg, som hadde gjort, alle leksene.

(Virka det som.

Da klasseforstander Sissel Borgen, tok opp dette temaet, i klasserommet).

Så etter det, så ble det til, at jeg også, slutta å gjøre lekser, (mer eller mindre).

Siden at det liksom ikke, var på moten, å gjøre lekser, i den nye klassen min, da.

(For å si det sånn).

Og jeg ville ha rykte på meg, for å være englebarn, liksom.

(Eller hva man skal si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

11. mai 2019
Mer om Trond Giske

Da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool, så skrev jeg en bloggpost, om Trond Giske.

Og det begynte vel med, en VGD-tråd, som het: ‘Norge er ikke som du tror’.

Og den ble sletta, av VG.

Og så hadde jeg bidratt i den tråden.

(Jeg hadde skrevet om problemene i Rimi/ICA.

Og det har vel seinere kommet fram, at de norske nettavisene sine debattforum.

Stort sett var drevet fra Sverige, (av en eller annen grunn).

Så det kan kanskje ha vært grunnen, til at en ‘ICA-tråd’, ble sletta, (fra VGD).

Noe sånt).

Og så hadde jeg den vanen, (for noe jeg skrev på et engelsk debattforum, (om problemer på treningsstudioet Lifestyles Victoria Street), ble sletta).

At jeg tok backup, som jeg postet, på min blogg.

(For å dokumentere.

Og for å oppdatere blogg-leserne.

For da slapp jeg å skrive det samme to ganger, liksom.

For å si det sånn).

Og jeg hadde derfor backup-skjermbilder, av den tråden: ‘Norge er ikke som du tror’, på min blogg.

Så jeg kunne fortsette med det temaet, på min blogg.

(Etter at VGD-tråden ble slettet).

Noe jeg gjorde.

(For jeg lurte på hvorfor VGD hadde sletta den tråden.

Som en annen debattant, (som jeg ikke husker nicket til nå), hadde startet).

Og jeg tok da en ‘brainstorming-seanse’, (noe vi lærte om på ‘markedsførings-linja’, på handel og kontor).

Og så skrev jeg ned, hva jeg tenkte på, om dette temaet, (jeg husket vel trådens navn/tema litt feil, og trodde det var: ‘Hva er galt i Norge’).

(Det er det brainstorming går ut på.

Å liksom nesten meditere, (om et tema).

Og så skrive ned hva man kommer på.

Lærte vi av lærer ‘Case’, på Sande vidergående.

Skoleåret 1987/88).

Og det jeg da skrev ned.

Det var at det var noe galt med kjøttet på Grandiosa, (noe jeg hadde lest i ‘siste-Urban’).

Det var at det var problem med Mette-Marit-videoen.

Det var også at jeg hadde lest, at Trond Giske, hadde vært full, på tinget.

(Dette hadde jeg lest på et debattforum.

Muligens Veggavisen).

Og jeg tok for meg alle disse temaene, (det var vel enda fler temaer, det var vel også det med at Norge var den siste sovjetstaten, som jeg da tenkte på, (og at Jens Stoltenberg hadde brukt sitt ‘KGB-nick’ Steklov, på nettet)).

Og Trond Giske fant jeg mye rart om, (da jeg søkte på nettet).

Han hadde hatt assistenter, som spurte unge damer, om de ville hilse på han.

(Stod det, på en blogg.

Var det vel).

Og jeg har vært litt i politikken.

(Jeg var på et eller to møter i Oslo Unge Høyre.

Og var med på å bestemme programmet til Unge Høyre, foran kommunevalget i 1991.

For Jan Tore Sanner håndplukket meg, (og min tidligere klassekamerat Magne Winnem), fra deltagerne på en kurskveld, (som Winnem hadde dratt meg med på), hos Oslo Unge Høyre.

Og vi tre, (og Børge Brende vel).

Vi bestemte/finpusset da Unge Høyre sitt program.

(Mens de andre kursdeltagerne, (inkludert Cathrine Huitfeldt).

Satt og venta, på Magne Winnem og meg, i kjelleren på McDonalds Klingenberg.

For å si det sånn).

Dette var muligens den siste finpussen, av programmet, (før det gikk i trykken).

(Noe sånt).

Og jeg fjernet noe slags ‘nazisme’, fra Unge Høyre sitt program, (må jeg si).

Selv om jeg ikke husker nøyaktig hva dette var.

Men jeg var vel den som snakka mest, på dette møtet, (må jeg si).

Og jeg var kanskje mer, som en moderat, (eller muligens populistisk), Unge Høyre-politiker.

Jeg var nok ikke da, lengst til høyre, (i nærhetene av nazistene).

Selv om jeg ikke husker valgkamp-sakene helt nøyaktig nå.

Må jeg innrømme).

Og jeg ble også dratt med på valgkampåpningen, til Høyre, i Spikersuppa, høsten 1991.

(Bandet Teddybears underholdt.

Var de vel).

Men det var ikke sånn, at noen unge damer, gikk bort til meg, og ville hilse på meg.

Men de skjønte nok ikke hva min rolle var der.

Og det skjønte jeg ikke selv heller.

(Må jeg innrømme).

Jeg hadde ihvertfall ikke noen assistenter, som spurte unge damer, om de ville hilse på meg, (for å si det sånn).

Men jeg var heller ikke så lenge i politikken, (kun noen få uker, må man vel si, (selv om Winnem, en tid etter dette, dro meg med på Høyre-møter, hjemme hos seg selv, på Bergkrystallen)).

Så for meg å dømme, om dette er noe galt.

Det er vel muligens sånn, at andre politikere, også har assistenter, som spør folk, om de vil hilse.

Det kan godt være sånn, (for alt hva jeg vet).

Jeg satt søkelyset på Trond Giske.

Eller, det var en på et debattforum, som satt søkelyset på Trond Giske.

(Og skrev at han var full på tinget).

Men jeg tenker på meg selv.

Jeg var en gang, på en Stena Saga-tur, med Rimi Nylænde, (hvor jeg da jobbet som assisterende butikksjef), våren 1996.

(Var det vel).

Og ut på kvelden, så dro vi, til en nattklubb, (ombord på ferja).

Og jeg hadde vært mye på russe-diskoteker, student-diskoteker, ‘militær-diskoteker’, språkreise-diskoteker i Brighton og Weymouth, og pub til pub-runder/’disco-crawls’/utelivs-netter/nattklubber, rave/techno-parties, på diskotekene på Bramar, Petter Wessel og Stena Saga (med både Gjerdes videregående/Eva ‘Svelvik Open’ Olsen og OBS Triaden), og jeg ble dratt med av min lillesøster Pia og stesøster Christell, på diskoteker i Drammen, Svelvik, Selvik, Berger, Holmestrand, Stavern og Oslo, på 80/90-tallet, (av en eller annen grunn).

Så jeg havna ute på dansegulvet, (på Stena Saga).

(Jeg jobbet også deltid, som budbilsjåfør, for Chinatown Ekspressen Eiksmarka.

På den her tida.

For Rimi hadde bransjens laveste leder-lønninger.

Og jeg hadde nettopp fått meg lappen, (og jeg ble prakket på en brukt Toyota HiAce av Glenn Hesler).

Og da ble det litt lite penger, som jeg fikk, i lønn, (det var vel cirka 140.000/150.000 før skatt).

Og jeg hadde også studielån, osv.

Og hadde nettopp flytta til en delvis umøblert Rimi-leilighet på St. Hanshaugen.

For å si det sånn.

Og jeg hadde en bror, (min yngre halvbror Axel, som fylte atten år, i 1996 vel), som ‘hele tida’, ville ha meg med ut på byen/diskoteker).

Og på dansegulvet, så var det tilfeldigvis noen negerdamer.

Og jeg det var vel ikke akkurat negerdamer jeg så etter.

(Hvis jeg skal være helt ærlig).

Men hu ene negerdama ville danse.

Og akkurat da dukka min Rimi Nylænde-lederkollega Marianne Hansen opp.

Og så tok hu bilde.

Men dette, (hu negerdama), var ei jeg ikke kjente.

Hu var bare tilfeldigvis på dansegulvet, (samtidig med at jeg var der), sammen med en venninne.

Og jeg hadde vært på diskotek, minst hundre ganger, før dette.

(Må man vel si).

Og det hadde aldri skjedd meg, at noen tok bilde, av de som dansa.

Så dette var litt snodig, (og ga ikke noen mening for meg), må jeg si.

Og hu Marianne Hansen er også veldig sånn overfladisk/harry, (må man vel si).

Det er mulig at dette var et slags plott, (kan man kanskje lure på).

For det var vel ikke sånn, at hu Marianne Hansen, også tok bilder, (av oss Rimi Nylænde-folka), i terminalbygget, osv.

(Sånn som jeg husker det).

Så dagen etter, så satt vi bare, rundt et bord, (i en show-hall vel), og åt Godt & Blandet-godteri, (som butikksjef Elisabeth Falkenberg hadde kjøpt, i tax free-en), husker jeg.

Ingen turte å bevege seg nesten, (sånn som jeg husker det).

Og hu Marianne Hansen hadde hatt sex, med en fra Rema Lambertseter, (en av våre største konkurrent-butikker), sånn som jeg forstod det.

Og Marianne Hansen prata også om, at hu hadde kledd av, (og lagt), vår kollega Charlotte Åman, (som hadde blitt drita, kvelden før).

(På deres felles lugar).

Og hu Marianne Hansen nevnte spesielt, (for hele Rimi Nylænde-gjengen), at hu hadde sagt, (til Charlotte Åman): ‘Også av bh-en og’.

(Noe sånt).

Og folk som ser det bildet, (til Marianne Hansen), av meg, og hu ‘random’ negerdama.

De tror kanskje, at jeg var sammen, med hu negerdama.

(Eller noe lignende).

Men på diskoteker.

Så er det ganske vanlig, at folk som egentlig ikke kjenner hverandre, tar en svingom.

(Vil jeg si).

Og så prater de kanskje, (og blir kjent), under dansen, da.

(For å si det sånn).

Og hvis hu negerdama var klar for å danse.

Så var det bedre enn ikke noe, (tenkte kanskje jeg).

Og jeg tenkte nok på dette, som kun en start, (og hadde nok regna med, at også noen hvite damer, ville dukke opp, på dansegulvet, etterhvert).

(For jeg var vant til å danse en del, ‘cheek to cheek’, med unge damer.

På Radio 1 Club, osv.

Ikke så mange år før dette igjen).

Men å få et kamera i trynet, hadde jeg ikke regna med.

Så da ble jeg litt paff, (må jeg si).

Og så roet jeg vel meg, på resten av Danmarksturen, da.

For jeg var ikke vant med, at folk, tok bilder, av de som dansa, på diskoteket/dansegulvet, osv.

(Må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det med at Marianne Hansen kledde av og la en drita Charlotte Åman, på Stena Saga, (våren 1996).

Det kan man vel kanskje lure litt på.

For jeg har ikke hørt før, at man skal legge, de som er drita.

Man kan kanskje holde et øye med de, sånn at de ikke blir kvalt, i sitt eget spy, liksom.

Men hvis man kler av de alle klærne.

Så kan det vel hende, at de begynner, å surre rundt, helt nakne, i fylla.

(For de vil kanskje ha seg en brus, (fra en brus-automat på ferja), eller noe lignende).

Og det kan godt ha vært det som var morsomt.

At Charlotte Åman, (som var en ‘petit’/slank/smekker brunette, i begynnelsen av 20-årene), gikk rundt, kliss naken, i korridorene, på Stena Saga, halve natta.

Mens hu ikke fant lugaren sin, da.

(For å si det sånn).

For Charlotte Åman og jeg, ble etterhvert begge Rimi-butikksjefer.

Og på Rimi sitt butikksjef-seminar, på Storefjell, høsten 2000.

Så ville Charlotte Åman absolutt ha med meg, på svømmebasseng-party/nachspiel.

Og hu, (og en til vel), gjorde et poeng av, at Charlotte Åman, ikke hadde tatt med seg badetøy.

Men at hu skulle feste/bade, kun iført en boksershorts, som vår butikksjef-kollega Kenneth, hadde lånt henne.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Selv om Charlotte Åman, var slank/sexy/lekker, (må man vel si).

Så jeg tenkte jeg ikke på henne, som så utrolig attraktiv, (husker jeg).

For jeg hadde nemlig lært henne opp, i kassa, (året før Danmarksturen, var det vel).

(Da Charlotte Åman var ny, på Rimi Nylænde).

Og hu hadde litt dårlig hygiene, (husker jeg).

For mens jeg stod bak henne, i kasse 2, (jeg hadde vært avløser blant annet, på OBS Triaden, noen år tidligere), for å lære henne, et eller annet.

(Eller om jeg tok en retur).

Så løfta Charlotte Åman plutselig på armen, (husker jeg).

Og da ble det luktende litt ‘stinkdyr’ der, (må jeg si).

Så hu hadde nok ikke tatt seg en dusj, på år og dag.

(For å si det sånn).

Så hu syntes jeg ikke, at var, så utrolig sexy/attraktiv, (ihvertfall ikke uten øl-briller), må jeg si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2007/12/linj-tr-enkel-grenet-tr-cons.html

22. februar 2019
Det at folk ikke får nytt pass, minner om Sovjetstat, (synes jeg). Nå ble vel Berlinmuren revet, i 1989. Men Norge har visst nå tatt på seg rollen, som den siste Sovjetstat, (som noen sier). Her burde heller politiet/myndighetene, etterforske hva som har skjedd, når pass blir borte, (vil jeg si). Jeg hadde mitt pass liggende, i en reol-skuff, (hvor jeg også pleide å ha lommebok osv.), mens jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004). Og likevel forsvant passet mitt, et par ganger. Det kan ha vært en gjest. Men Ica/Rimi, (som jeg leide av), hadde også nøkler til leiligheten min, (så det kan ha vært noe tull som skjedde, mens jeg var på jobb). Så helt gjennom-organiserte folk, kan bli rammet, av denne loven/regelen, som en eller annen ‘smarting’/neanderthal, har funnet opp. Skjerpings!

https://e24.no/privat/reise/folk-som-mister-pass-ofte-kan-nektes-nytt-pass/24070073

PS.

Min fetter Ove, pleide noen ganger, å ‘elge’ seg innpå meg, når jeg skulle ta bussen hjem, (fra Stortorvet osv.).

Og det var anspent med min fars slektninger.

På grunn av den omsorgssvikt-saken, som jeg har, mot min far.

(Som jeg da ikke hadde formalisert.

Men likevel.

Den var der som en slags elefant i rommet.

Må man vel si).

Og det søskenbarn-treffet, som min lillesøster Pia og jeg hadde, på Ungbo, i 1994.

Det ble mislykka.

Så det var litt vanskelig, med Ove, etter det.

(Og Magne Winnem tulla også en gang, i 1991/1992.

Ove, Magne Winnem og jeg, skulle ut på byen.

Og Winnem skulle låne meg penger, til jeg fikk studielånet, (eller om det var til jeg fikk lønn).

Og Winnem ble heller hjemme, (i sin Rimi-leilighet i Nylænde), og hadde seg, med sin samboer/kjæreste Elin, (begge mista muligens jomfrudommen sin, den fredags/lørdags-kvelden).

Så Winnem dukka ikke opp, da.

Og Ove skulle vel låne penger av meg igjen.

Så han måtte bare dra hjem, til Son, (uten at vi fikk festa noe).

Var det vel).

Og jeg var vel sliten/trøtt etter jobb, (den gangen Ove ‘elget seg’ innpå meg, ovenfor Stortorvet).

(Jeg hadde muligens hatt tidligvakt på jobb).

Så jeg la meg nedpå litt, på senga mi, (oppå et sengeteppet vel).

Og slappa av litt, (med klær/arbeidstøy på), mens Ove var der.

(Etter at han hadde trengt seg på, da.

For å si det sånn).

Og ‘plutselig’, så glippa jeg litt, med øya.

Og da så jeg, at Ove, (som jeg vel hadde satt på internett/PC/TV/video for), pelte/stjal mynter, (som jeg noen ganger hadde med hjem fra pub-til-pub-runder), fra den nevnte reol-skuffen.

Og de myntene, (tenker jeg nå).

De kan kanskje ha ligget, oppå passet mitt.

Sånn at Ove måtte pelle bort myntene, for å rappe passet mitt.

(Og at det var derfor at han stjal, (eller flytta på), de nevnte myntene, da.

Tenker jeg nå).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Det har skjedd, et par ganger, mens jeg gikk, på NHI.

(Hvor det var dårlig studiefinansiering).

At Magne Winnem spurte meg, om jeg skulle bli med ut på byen.

(Det var nyttårsaften 1989.

Og den gangen Ove, Magne Winnem og jeg, skulle ut på byen sammen, høsten 1991.

Var det vel).

Og da sa Magne Winnem, noe sånt som, at han hadde penger.

Og at han kunne låne meg penger, til at jeg fikk lønning.

(Istedet for å vente en uke liksom, med å gå ut på byen, for eksempel.

Det fiksa visst ikke Magne Winnem.

Kunne det virke som.

For Magne Winnem likte ikke å kjede seg.

Var det vel.

Og han syntes nok, at jeg var, en så kul/grei/intelligent kamerat.

At han gjerne ville dra meg med ut på byen, (av en eller annen grunn), da.

Noe sånt).

Men så er muligens Magne Winnem schizofren, (tenker jeg nå).

For plutselig så vil han da ikke låne meg penger, likevel.

Eller, Winnem sa unnskyld, (for det i 1991).

Han sa at det var en viktig stund for han, siden at han mista jomfrudommen sin, liksom.

(Noe sånt).

Men dette fikk jeg ikke forklart for Ove.

Så det gikk nok ut over forholdet til min litt yngre Follo-fetter Ove, da.

(For å si det sånn).

Og det var sånn nyttårsaften 1989 og.

At jeg ikke hadde penger, til å gå, på nyttårs-disco, (som var dyrere enn vanlig disco), på Radio 1 Club.

Men Winnem skulle låne meg penger, (til nattbuss hjem osv.), til jeg fikk studielån, (på nyåret), sa han.

Men plutselig så forsvant Magne Winnem fra diskoteket.

Så han ble kanskje schizofren, da.

At han fikk en ny personlighet.

Og derfor ikke ville låne meg penger likevel, (som lovet/avtalt).

(Hva vet jeg).

Hvis ikke, så var det kanskje noe, med de Skøyen/Frogner-jentene, (Laila Johansen med karate/nazi-venninne), som vi sjekka opp.

Det skar seg muligens mellom ‘karate-jenta’ og Magne Winnem.

(Hu syntes kanskje at Winnem klådde for mye.

Noe sånt hinta ihvertfall Laila Johansen om.

Selv om hu var litt vag.

Så det kan ha vært meg hu mente og.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det at Magne Winnem, stakk av, fra diskoteket Radio 1 Club.

På nyttårsaften 1989.

Uten å låne meg penger til nattbussen osv., (som vi hadde avtalt, da jeg gikk med på, å bli med, til det dyre diskoteket).

Det kan ha vært fordi.

At Magne Winnem ble så full.

At han trodde, at jeg fortsatt bodde, i Uelands gate, (i Ulvetrappene/Ila-komplekset), i en leilighet som min fars samboer Haldis Humblen eier/eide.

(Hvor han og Cecilie Hyde hadde besøkt meg.

En helg.

Den drøye uka, som jeg bodde der.

I august 1989).

Selv om Magne Winnem, hadde besøkt meg, kanskje en gang i uka, (eller noe i den duren), på Abildsø.

(I månedene september, oktober, november og desember, i 1989).

Jeg pleide å ta bussen, til Abildsø, (etter NHI osv.).

Og jeg hadde nok aldri trodd, at jeg kom til å bli, så fattig.

At jeg måtte gå hjem, (fra sentrum).

For da hadde jeg nok pugga veien, (som bussen pleide å kjøre).

Og den veien hadde jeg ikke fulgt med, så utrolig nøye på, (må jeg innrømme).

(For den bussen, (71-bussen), pleide også å kjøre, forskjellige veier.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det er forresten mulig, at det ikke gikk nattbuss, siden at det var nyttårsaften.

Laila Johansen, ‘nazi-dama’ og jeg.

Vi tok pirat-drosje, til Skøyen.

Hvor Laila Johansen og mora bodde.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Og den nattbussen var forresten sånn.

(På den tida).

At man måtte betale dobbelt takst.

Og at man ikke kunne bruke månedskort.

(Sånn som jeg husker det).

Magne Winnem, bodde på den tida, i sin fetter Colin sin student-hybel, på Kringsjå.

(Colin var hjemme i England, på juleferie).

Og hvordan Magne Winnem kom seg dit.

Det veit jeg ikke.

Men det er mulig at han tok den siste t-banen.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det høres kanskje litt rart ut.

At jeg la meg på senga, da min yngre fetter Ove besøkte meg, (på andre halvdel av 90-tallet).

Men jeg kunne ikke sette meg i sofaen.

For den hadde Ove ødelagt forrige gang han var der.

Og jeg kunne ikke hente en camping-stol fra terrassen.

For Ove pleide å klatre, fra min terrasse og over til min nabo, (ei negerdame ved navn Sophia, som jobba som butikksjef på Rimi Skullerud, blant annet).

Og å sitte i senga, og glane, på baksiden, av en monitor.

Det ble nok litt kjedelig det og.

Så jeg la meg nok ned i senga, for å se på TV.

Og så lå jeg og halvsov muligens, etterhvert da.

For Ove ville vel se på en film, som jeg hadde sett før, muligens.

(Ove begynte å klage, fordi at jeg hadde sletta Judge Dredd, (husker jeg).

Men det var jo mine filmer.

Og ikke Ove sine filmer.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

25. januar 2019

Jeg sendte en e-post til Helsetilsynet

Erik Ribsskog

Og enda enda en purring/Fwd: Klage/Fwd: Enda en purring/Fwd: Ny purring/Fwd: Purring/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon

Erik Ribsskog

12. mars 2018 kl. 12:42

Til: Postmottak HTIL

Kopi: “post@sivilombudsmannen.no” , Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , LO Postkasse LO , “HRET (postmottak)” , amnestyis , tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmoapostmottak@fylkesmannen.no, postmottak@fmoa.no, Lars Aasen , postmottak@helsedir.no, post@opo1.no, HRW UK , post@arbeidstilsynet.no

Hei,

nå var jeg på møte på Nav Falkenborg, i Trondheim, i dag morges.

Og igjen, (for tredje uke på rad), så fikk jeg høre rare ting, av Nav.

Ei veileder-dame der, (fra Bergen), ved navn Torhild Gundersen, sa at jeg var: ‘Veldig sjuk’.

(Før hu begynte å ro faktisk, seinere i møtet.

Det var ei som ikke ville si navnet sitt, med University of New Orleans-kaffekopp også med i møtet.

De sa først at det var opplæring, men seinere sa de at hu var også en slags veileder).

Jeg har klaget til dere to uker på rad nå, om at det er som å få seg en på trynet, når jeg møter disse Nav-damene.

De fråtser i det at jeg ble urettsmessig tvangsinnlagt, i 2015.

Og det blir som noe sadistisk over det.

At jeg må møte på Nav, for å snakke om jobbsøking, osv.

Og begynner de istedet å si at jeg er sinnsyk, osv.

Det kan ikke være riktig, at det skal være sånn, at jeg liksom får meg en på trynet, fra frekke Nav-damer, (som mangler finfølelse og vett må jeg si), en gang i uka.

I 2015, så ble forklart det med, at det var noen som ikke likte Nato/HV, som fikk meg tvangsinnlagt, (jeg ble håndplukket til forløperen til elite-HV-styrken Derby, i 1996).

Altså at det var noen slags Jihad-John/Al Quaida-folk/talibanister, som stod bak dette.

Og jeg ble enig med lederen der, (etter at jeg først måtte rømme til Danmark for å unngå å bli ‘lobotomert’ må jeg si, på et sykehus i Drammen hvor min fars stedatter, i hans nye familie jobber).

Om at jeg skulle legge dette oppholdet på sinnsykehuset Blakstad bak meg, og gå videre.

Men folk, (muligens islamister), angriper meg fortsatt, og skriver tulle-e-poster i mitt navn, til gud og hvermann, for å gjøre livet mitt til et helvete, virker det som, (og uten at norske myndigheter som Datatilsynet virker interesserte i å finne ut hvem disse plageåndene/terroristene er).

Og jeg ‘navet’ også i Bærum, fra 2015 til 2017.

Uten at de fornærmet meg på samme måte som trønder/bergenser-damene, ved å mangle finfølelse, og hele tida ønsker å ta opp, (først i alle møter), om at jeg er så sinnsyk liksom, osv.

Noe jeg ikke er, mener jeg.

Og derfor må jeg få en klekkelig erstatning, fra Helsetilsynet.

Selv om Nav nå har satt en slags dame som har med økonomi på meg.

Og hu klager på at 14.000 i måneden til hotell/pensjonat, er så mye.

Så jeg skjønner at helse-myndighetene også har lignende budsjett.

Og at de nødig vil betale erstatning til folk som har blitt urettmessig tvangsinnlagt osv., (som meg).

Da finner de kanskje på andre ting, som at de på en søkt måte heller da fokuserer på klamme ting, som folks helse.

For å ikke overskride budsjettet for erstatninger.

Så dette må jeg klage på.

(Vi vet alle at i Amerika, så er sånne erstatninger mye høyere, enn i Norge/Skandinavia.

Og det blir som en uting, og nesten som noe slags ‘russisk’, vil jeg si).

De sa også i møtet, at en tidligere arbeidsgiver har kontaktet de, etter å ha lest min blogg, og sagt stygge ting om meg.

Jeg spurte om de kunne opplyse hvilken arbeidsgiver dette var.

Men det hadde de ikke mulighet til, sa de.

Så det er hemmelighetskremmeri uten like, hos Nav, virker det som.

Hvordan skal jeg få ryddet opp i dette, hvis jeg ikke vet hvilken arbeidsgiver det er.

Ica heiv meg inn i mange ‘urias-poster’ på Bjørndal osv., (to ganger), under dekke at det var en karriereplan.

Og den samme distriktsjefen brukte meg også som noe slags ‘opprørs-politi’, (for å slå ned et opprør fra de ansatte), på Rimi Langhus, (hvor jeg var butikksjef fra 2001 til 2002), i 2003.

Så de utnyttet meg i Rimi.

Jeg har drevet med slektsforskning, for min danskfødte mormor var etter adelige/kongelige, og har funnet ut at jeg er direkte etterkommer etter Kong David, og Karl den Store, og Gange-Rolf, osv.

Og Kong David er visst noen som kalles ‘illuminati’ veldig besatt av, så det skulle ikke forundre meg om det er derfor at jeg ble gitt så mange urias-poster i Rimi.

Og det vil de nok ikke vedkjenne seg.

Så jeg sender kopi til Arbeidstilsynet og.

Og det med urias-poster var på toppen av en arbeidssak jeg har mot Rimi/ICA, om at distriktsjefene tullet med meg der, for å få meg opp i stry, i forbindelse med at jeg byttet butikksjef-jobb fra Rimi 3164 Lambertseter til Rimi Kalbakken høsten 2000.

Nav-damene ville også at jeg ikke skulle nevne navn på Nav-folkene, på min blogg.

Men det blir jo sensur av ytringsfriheten, (må man vel si).

Så jeg sender kopi til Amnesty og Human Rights Watch og.

Og de hadde fått rare e-poster fra meg, sa Nav.

Men det er jo nettopp sånt jeg sender om til Datatilsynet, at folk leser min blogg, og så sender e-poster i mitt navn til gud og hvermann, (uten at noen bryr seg, og vil rydde opp, av norske myndigheter).

Og jeg nevnte i Nav sin resepsjon at Utleiemegleren A/S ikke godtok Nav-garanti.

Og da sa ei Anne Lise der at da kunne jeg søke kommunal bolig.

Men det viser seg, at i Trondheim, så må man da ha bodd i byen, i to år, samt at man må feile noe helsemessig.

Så nå vil Nav ha det til at det feiler meg noe helsemessig, for at jeg skal få kommunal bolig, (sånn at de kan spare noen tusenlapper i sosial-støtte, i måneder, (for jeg har jo tak over hodet, og dette med kommunal bolig var ikke noe jeg tok initsjativet til å søke på)).

Men det var muligens bare noe mobbing/forsterkning fra hu Nav-dama Anne Lise.

(Nav i Trondheim har surra mye mer med utbetalinger osv.

Så jeg har vært mange fler ganger hos Nav Trondheim enn jeg var hos Nav Bærum, i sin tid, i 2015).

Og Nav Bærum ba meg også om å søke kommunal bolig.

Men uten at jeg fikk inntrykk av at det var noe klamt, og at man måtte feile noe liksom helsemessig, for å det.

Men jeg fikk uansett avslag på søknad om kommunal bolig i Bærum, (siden at jeg skaffet meg bolig på det private markedet, før kommunen var ferdig med den nevnte søknaden, noe de brukte en del måneder på vel).

Så det blir litt klamt, med Nav, må jeg si.

Kanskje det er bedre hvis de gir folk et lån.

Sånn at de ikke blir stigmatisert fordi at de kun har Nav-garanti.

Men da jeg var hos Fredensborg i romjula, i Oslo.

Så hadde jeg fortsatt 40.000-50.000 igjen, av pengene for et sameie som ble solgt, i sommer, (selv om jeg ikke fikk alle pengene jeg skulle ha, etter surr fra Drammen tingrett).

Og da fikk jeg ikke bolig, av en som liksom venta på meg ved resepsjonen der.

Så det var som at de ikke ville leie meg bolig.

Man måtte ha jobb, sa de.

Og så må man ha leilighet for å få jobb, virker det som.

Så det er jo en catch 22.

Men at Fredensborg skal spørre så mye rart om jobb osv., da.

Det blir jo snart ikke noe forskjell på Nav og husvert-firmaene.

Nav ville også ha meg unna arbeidsmarkedet virka det som.

De prøvde å friste meg med en uføre-pensjon, virka det som.

Men blir søkt, at jeg skal være ufør, mener jeg.

Og også klamt.

Dette virka snodig.

De misforstår kanskje det at jeg kontaktet Nav fra England, i 2010, (under finanskrisen), for å få min pensjonsbeholdning.

Det var ikke fordi jeg ville pensjonere meg.

Men fordi at jeg var lei av klamme arbeidsformidlings-folk som mente at jeg burde jobbe gratis med veldedighet, (etter at jeg jobbet gratis på gården til min onkel osv., i 2005).

Men jeg har mange forretningsideer, som jeg kunne tenkte meg å jobbe med.

Jeg lagde et kryssordprogram, på NHI, i 1992, som fortsatt er ‘state of the art’.

Og det må være mulig å få noen penger ut av.

Og jeg har også mange andre forretningsideer, (som memoar-bøker og nettbutikk, osv.).

Og dette leste jeg om på et ex-pat-forum, for nordmenn i ‘langtvekkistan’, at man burde få sin pensjonsbeholdning, sånn at man kunne bruke den på bolig eller hva som helst, istedet for å råtne på lav sosial-støtte i England, for eksempel.

Så her ble jeg sveket av Nav, som bare tulla med meg.

Ellers hadde jeg nok fått mer ut av 40-årene mine, (som liksom skulle være årene hvor jeg etablerte meg og fikk meg kone og hytte og hus og båt osv. og bra jobb og bra lønn osv.).

Og det var ei Lunde hos Nav Larvik som tulla, med pensjonsbeholdningssaken.

Og forliksrådet i Larvik ødela min kredittverdighet ved å kalle meg inn til møte uten å sende meg brev om det, (mens jeg bodde i England).

Så jeg få jo ikke ordentlig internett osv., noe som er dumt når man driver med nød/varsel-blogg og web-design osv.

Og jeg får ikke kryssordprogrammet mitt og de andre tingene mine fra City Self Storage.

Og jeg får ikke skryte-brev fra Rimi-Hagen fra min Kvelde/Stokmarknes/Hurum/Nevlunghavn/Ås-onkel Martin Ribsskog.

Osv. osv.

Så dette må jeg klage på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

http://johncons.angelfire.com/rettighetssaker.html

———- Videresendt e-post ———-
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Dato: 7. mars 2018 kl. 15:25
Emne: Klage/Fwd: Enda en purring/Fwd: Ny purring/Fwd: Purring/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
Til: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>
Kopi: Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, LO Postkasse LO <lo@lo.no>, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmoapostmottak@fylkesmannen.no, postmottak@fmoa.no, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, postmottak@helsedir.no, torhild.gundersen@nav.no, post@opo1.no, HRW UK <hrwuk@hrw.org>

Hei,

jeg kan se på et tracking cookie-program, (se vedlegg), at staten/Helsenett sitter og nileser bloggen min, som noen slags ‘storebror ser deg’, fra George Orwell sin bok ‘1984’.

Er dette riktig, lurer jeg.

Dette mistenker jeg at er overtramp og snoking i folks private anliggender som staten ikke har noe rett til å blande nesa si oppi.

Så dette må jeg klage på.

Erik Ribsskog

———- Videresendt e-post ———-
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Dato: 5. mars 2018 kl. 13:25
Emne: Enda en purring/Fwd: Ny purring/Fwd: Purring/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
Til: Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>
Kopi: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, LO Postkasse LO <lo@lo.no>, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmoapostmottak@fylkesmannen.no, postmottak@fmoa.no, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, postmottak@helsedir.no, torhild.gundersen@nav.no

Hei,

nå var jeg igjen på møte hos Nav, i dag.

Og igjen så begynner veilederen der, å ‘gnåle’, om sinnsykehus og tvangsinnleggelse, osv.

Men jeg fikk opplyst, fra Blakstad sinnsykehus, i 2015.

At det var en pakistansk sikkerhetsansvarlig ved UIO som det hadde klikka for.

Og at folk der, var redde for Heimevernet, (som har valgt ut meg, til å være medlem der, (av forløperen til Derby), i 1996).

Men da er det snakk om islamister, hvis de ikke liker Heimevernet, (vil jeg si).

Ellers er det kanskje tyskerne, som ikke vil ha militære styrker nord for seg.

(Han legen som tvangsinnla meg var en tysker ved navn Schneider, eller noe sånt.

Og de hadde visst Heimevern i Tyskland, sa han, (da jeg prøvde å forklare at de ikke hadde rett til å gå inn der jeg bodde, selv om de hadde med to politifolk).

Men det tviler jeg litt på, at de har.

For det ville vel ikke de allierte latt Tyskland ha, etter Hitler-tida deres.

Hvis jeg skulle tippe).

Så her må dere sender erstatning, sånn at jeg slipper å høre mer om dette tullet, (som jeg ble enig med lederen på sinnsykehuset at jeg skulle legge bak meg).

For det spiller liksom ikke noe rolle, at jeg forklarer om dette, i det første møtet med veileder.

Likevel blir det samme tatt opp på neste møte.

Og min CV og Nav.no-profil er visst ‘sinnsyke’, på den måten, at de var så omstendelige, sa hu Nav-dama, (Gundersen).

Men man kan si det sånn, at jeg har drevet med mye forskjellig.

Men å ha en CV på 5-6 sider, det er liksom ‘styggdom’, for da blir firmaene redd for en, (sa hu også).

Men da er man liksom gal da, hvis man har hatt mange verv/ansvar, osv.

Det må da være positivt.

Men hvis man er ambisiøs, og prøver å få med om alt man har gjort, på sin CV osv., så er man visst gal.

Det er kanskje at noen har mer driv, enn andre.

Og da er man liksom gal.

Jeg har også en omsorgssvikt-sak mot min far, som tvang meg til å bo alene, fra jeg var ni år.

Og er involvert i mange arve-saker.

Og da er det vel greit å få med om forskjellige verv osv., for å forklare at man ikke er en nerd, fordi at man har studert data, liksom.

Men da er man visst gal, (kan det virke som, fra det Nav sier).

Så her må jeg få en klekkelig erstatning, for urettmessig tvangsinnleggelse.

Det hører ikke noen steder hjemme, at jeg skal bli angrepet på Nav, mens dere i Helsetilsynet ikke gidder å svare engang.

Det hører ingen steder hjemme, vil jeg si.

Nav har også rotet bort søknader, byttet saksbehandler, operert med karensdager, ikke sendt meg vedtak per e-post/MittNav, fått meg kastet ut av hotell-rom tre ganger på like mange uker, på grunn av sommel/rot.

Og har dratt meg til kontoret deres, (hvor de har ‘vimse-resepsjonister’ som driver med forsterkning, istedet for konvensjonelle resepsjonister), cirka femten ganger på fire uker.

Og de har anbefalt meg å søke om kommunal leilighet, (da jeg sa at Utleiemegleren ikke godtok Nav-garanti).

Men det var visst bare noe forsterkning/tull, (fra ei Anne Lise der), virker det som, for i møtet i dag, så sa veilederen at man måtte ha bodd i Trondheim i to år og ha folkeregister-adresse i Trondheim for å få kommunal bolig.

Så det er altså bare at man blir mobbet og blir servert sludder da.

Når de sier at man bare kan søke kommunal bolig.

Og sa kan man ikke det likevel, viser det seg.

For det som ble sagt var bare noe svada, som resepsjonisten bare spyttet ut liksom, for å gjøre narr, virker det som.

Så dette tar jeg med her, for Nav har ikke en e-post-adresse for generelle henvendelser.

Så hvor man skal sende Nav-klager nå, det kan man kanskje lure på.

Erik Ribsskog

———- Videresendt e-post ———-
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Dato: 22. februar 2018 kl. 12:46
Emne: Ny purring/Fwd: Purring/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
Til: Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>
Kopi: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, LO Postkasse LO <lo@lo.no>, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmoapostmottak@fylkesmannen.no, postmottak@fmoa.no, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, postmottak@helsedir.no

Hei,

jeg var i dag hos Nav Trondheim.

(Siden at jeg er arbeidsledig, og nettopp har flytta tilbake fra utlandet).

Og da begynte ei Nav-dame, (i et møte), å spørre masse om da jeg var tvangsinnlagt, i 2015.

Og det var ikke noe morsomt, (må jeg si).

Hva har Nav med dette å gjøre, (lurer jeg).

Jeg svarte som jeg fikk opplyst der, (på sinnsykehuset), at det liksom hadde klikka, for en pakistansk sikkerhetsansvarlig, ved UIO.

Og det var jo sånn, at jeg ble enig, med lederen der, (på sinnsykehuset), om at dette var noe jeg skulle legge bak meg.

Så det var nesten som å få et slag i trynet, (må jeg si), når Nav skulle prate om dette i dag.

Da visste jeg nesten ikke hva jeg skulle si.

Jeg har jo søkt om erstatning for urettmessig tvangsinnleggelse.

Og det er vel bare rett og riktig, at jeg skal få det, (må jeg si).

Men det er også greit, å forklare en sånn urettsmessig tvangsinnleggelse med, at jeg har fått erstatning for det.

For da skjønner nok selv blondiner det, liksom.

At det ikke var meg det var noe galt med.

Men at det var noen forvirra idioter, (innen myndighetene osv.), som det hadde klikka for, liksom.

(Jeg er jo også i Heimevernet.

Men dette var en tysk lege, som ikke forstod hva Heimevernet var, osv.

Samt noen islamister visstnok, som ikke likte Nato/Heimevernet.

Så det skulle tatt seg ut, at Heimevernet håndplukker galninger, til sine innsatsstyrker, (jeg var i 2018 Støtteområdet, (forløperen til Derby), i mange år etter endt førstegangstjeneste).

Her må jeg få en klekkelig erstatning.

Sånn at folk forstår at det ikke er jeg som er gal.

Men tyskerne har en agenda om at de ikke vil ha soldater nord for seg, (leste jeg en gang på et bibliotek i Danmark).

Så dette er nok politisk, hvis jeg skulle tippe.

Skjerpings!

Erik Ribsskog

———- Videresendt e-post ———-
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Dato: 9. september 2017 kl. 13:46
Emne: Purring/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
Til: Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>
Kopi: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, LO Postkasse LO <lo@lo.no>, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmoapostmottak@fylkesmannen.no, postmottak@fmoa.no, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, postmottak@helsedir.no

Hei,

venter fortsatt på erstatning, (altså økonomisk erstatning), for urettmessig/ulovlig/feilaktig tvangsinnleggelse(r), i 2015.

Erik Ribsskog

———- Videresendt e-post ———-
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Dato: 21. juni 2016 kl. 22:43
Emne: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
Til: Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>
Kopi: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, LO Postkasse LO <lo@lo.no>, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmoapostmottak@fylkesmannen.no, postmottak@fmoa.no, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, postmottak@helsedir.no

Hei,

jeg har tidligere klaget til helsemyndighetene om at jeg ble tvangsinnlagt, (selv om jeg er i Heimevernet osv.), i fjor vår.

Og nå var fem folk fra Asker og Bærum legevakt på døra mi, litt etter klokken 21.

Jeg sov som en stein, for jeg har litt dårlig døgnrytme, og hadde hatt en våkenatt.

Så det passet vedlig dårlig.

Og det var bare tull, som ifjor.

Det står i skrivet som ei blond legedame ga meg, at jeg har undratt meg legeundersøkelse etter bekymringsmelding.

Men jeg har ikke hørt noe om bekymringsmelding eller legeundersøkelse.

Så dette er bare tull.

Og det er et annet navn, som er streket over, med svart, på arket, (som bare er en kopi), og mitt navn er skrevet med blyant/penn.

Så dette er bare noe tull, vil jeg si.

Legedama sa at det var Nav som hadde sendt bekymringsmelding.

Men det var nytt for meg.

Så dette er noe tull bak ryggen min.

Noe som er kvalmende, må jeg si.

Og den Nav-saken tar jeg med Sivilombudsmannen og Spesialenheten, (forklarte jeg, til hu legedama).

Så her bruker man ‘Sovjetrussiske’ metoder, for å stoppe demokratiet, mener jeg.

Det var også snakk om en bekymringsmelding, fra en nabo.

Jeg bor på tidligere Thon hotell Høvik, (tidligere Esso motorhotell).

Og dette er litt som et asylmottak, med hundrevis av tidligere hotellrom, fylt med utlendinger.

Og som jeg forklarte til legedama, så pleier jeg å gjøre ting, som å dra med Stena Lina, cirka en gang i måneden, for å få lufta meg litt, med kino og diskoteket og sosiale ting.

(Og jeg er også på Facebook, osv.).

Så jeg har ikke noe kontakt med disse russiske og afrikanske naboene her, (som flyr rundt i undertøyet og lager apelyder og sånn, om kveldene, i helgene).

Så kjenner ingen av naboene mine, må jeg innrømme.

Så det må være noe kveming, (på afrikansk vis), i såfall, hvis noen naboer har sendt bekymringsmelding, mener jeg.

For her bor det hundrevis av folk.

Så man må oppføre seg, som om man bor på hotell, mener jeg.

Og det er grenser for hvor morsomt det er, å sitte og skravle, ved postkassene, langs Ramstadsletta.

Det blir som noe russisk, (eller øst-europeisk), mener jeg.

Så noen bekymringsmelding, fra noen klamme naboer, (jeg har ikke blitt introdusert for noen naboer, og har bare prata med husverten og vaktmesteren her, for man må kjøpe ‘poletter’ til vaskekjeller, osv.).

Det blir som noe tull, mener jeg.

Og jeg fikk ikke oppgitt hvilken nabo, som det skulle ha vært.

(På en postkasse står det tullenavnet Johan Snusmumbrikken.

Så dette er kanskje litt som et tullested da.

Og da bilforretningen som leier her hadde ombygging, så var det som et diskotek her, med show-girls, i glitrende sølvkjoler, i det tidligere konferanserommet.

Men det var noen innlede luksusmodeller, og ikke noen naboer, som jeg så, da jeg skulle ut for å hande noe mat, i hovedstaden, sånn som jeg forstod det.

De damene som bor her er mye mer kjedelige, vil jeg si).

Jeg vedlegger en kopi av dette ‘terror-skrivet’ deres, og venter fortsatt på erstatning for denne ‘Sovjetstat-virksomheten’ deres.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2016-06-15 23:10 GMT+02:00
Subject: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
To: post <post@spesialenheten.no>
Cc: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO <lo@lo.no>, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, “post@inkassoklagenemnda.no” <post@inkassoklagenemnda.no>

Hei,

jeg viser til et brev, (se vedlegg), som jeg mottok, fra politiet, i dag.

Jeg må klage på dette.

Det strider mot min rettferdighetsfølelse, at jeg, skal straffes, for dette.

Dette var noe, jeg gjorde i nødverge, når Nav nektet meg penger til mat og drikke osv., (i sommervarmen).

De sendte kun husleie-penger for juni, (av en uforståelig grunn).

Og jeg skulle visst bare leve, av luft og kjærlighet, i juni.

Og dette er ikke første gang, at noe lignende skjer, (se videresendt e-post).

De bare kødder og kvemer, på Nav, må jeg si.

Jeg fikk snakke med ei Mary i resepsjonen, (og ei kollega av henne, i resepsjonen), og det var alt.

Jeg må få prate med en saksbehandler, når jeg drar til Nav, mener jeg.

Så her er det Nav som tuller og provoserer.

De vil ikke høre på meg, men begynner bare å finne på grunner, til å nekte, å gi meg penger.

Nav ønsker meg nok død, siden at de tulla, når jeg bestilte pensjonsbeholdningen min, mens jeg bodde, i Leathe Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

Da kvema bare Nav og sendte ikke pengene.

Og dette som skjedde, (at hu Mary ‘babler’ om at de skal ringe innen 48 timer, noe som er forkastelig, mener jeg, for man kan vel ikke gå med mobilen teipet til øret, i 48 timer, og det uten mat og drikke, nei her må Nav hjelpe folk når de drar til deres kontor, mener jeg).

Det minner om noe som skjedde, i England, for noen år siden.

Så her har noen bokstav-gjenger, eller lignende, lest på min blogg, og så kvemer og plotter de og spiller gate-teater, ut fra at de har på uetisk måte spionert på meg, via å lese min blogg, virker det som.

Dette må jeg klage på.

Her må Nav sende min pensjonsbeholdning, (som jeg bestilte, for mange mange år siden), og slutte med sine provokasjoner, mener jeg.

Jeg har også flere titalls politiklager, fra før, hos Spesialenheten.

Og disse klagene blir bare ignorert.

Så dette er som at dere ikke eier skam, vil jeg si.

Spesialenheten er korrupte og nekter å gjøre jobben sin, virker det som.

Jeg ringte Kripos i 2005, og forklarte at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av mafian, (på Rimi Bjørndal, hvor jeg jobbet), i 2003.

Og så har nok politiet istedet begynt å tulle med meg, istedet for å gjøre jobben sin.

For de synes kanskje det er enklere å tulle med en vanlig borger istedet for de skumle kriminelle da.

Så både Nav og politiet ønsker meg død, mistenker jeg.

Og da må jeg nesten kaste en stein, for å få penger til mat og drikke.

Jeg har gått handel og kontor, og alt mulig, men Nav bare kødder med meg.

Så dette er som noe fra bak jernteppet, før muren falt, mener jeg.

Så her må dere skjerpe dere.

Politiet skriver også på brevet, at jeg bor, i leilighet 100.

Men det har jeg aldri sagt.

Så det er tydelig, at politiet er korrupte, (som korrupte sørstats-politi-folk, som man vel noen gang hører om), og ikke ville, at jeg skulle få, dette brevet.

Så disse korrupte og sleipe politi-folka må jeg klage på.

De skriver også: ‘Stien’ istedet for: ‘Stein’.

Og ‘vindus_a_rute’, istedet for: ‘Vindusrute’.

Min grandonkel Øivin Ribsskog var lensmann i Aurskog, og han skrev en bok, som het hemmelige koder og tegn, (eller noe i den duren).

Og dette forbryterspråket, (som min grandonkel skrev om), har nå politiet selv begynt å bruke, synes jeg, at det virker som, fra disse nevnte skrivefeilene.

Og det er også rart at det tsåt noe om politimesteren i Oslo, i brevet.

For dette skjedde i Sandvika.

Og såvidt jeg vet, så ligger Sandvika i Bærum og ikke i Oslo.

(Selv om Sandvika for meg, egentlig er en strand, ved Berger, i Vestfold.

For jeg er ikke fra Bærum, men ble sendt hit, fra Nav Grunerløkka og Skullerud.

Da jeg flyttet tilbake til Norge, etter ti år, i England, i 2014.

Og igjen ble jeg sendt til Bærum, av Nav St. Hanshaugen, (på Bislett), da jeg flyttet tilbake igjen til Norge, (fra Danmark), i fjor.

Og her i Bærumsbygda blir jeg bare tulla med, av tingretten og namsfogden osv., som er korrupte, vil jeg si, og sender meg til forliksrådet og alt mulig, og gir meg betalingsanmerkninger og den slags, selv om dette er saker, som er til behandling, hos Inkassoklagenemda.

Noe jeg har forklart disse ‘bygde-domstolene’ om.

Så dette må jeg klage på.

Jeg er snart 46 år gammel, og derfor, så er det ikke sunt for meg, å gå uten mat og drikke, tror jeg.

Og jeg har aldri vært i fengsel, og aldri fått bot, (kun en parkeringsbot, en gang jeg handla, på Rema Ila vel, hvor det nå er treningsstudio).

Så dette må jeg klage på!

Skjerpings!

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2016-06-04 0:00 GMT+02:00
Subject: Klage/Fwd: Informasjon
To: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>
Cc: nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, post <post@spesialenheten.no>, postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO <lo@lo.no>

Hei,

jeg har gitt Nav Bærum mitt nye mobilnummer flere ganger, (seinest til ei Mary der på torsdag), men de later som at de ikke har fått det telefonnummeret, virker det som.

Og de pleier å stoppe livsopphold-pengene, uten grunn.

Da må jeg vanligvis gå dit.

Og da begynte ei Anita der, å si noe med ‘kjøringa’, som for å mobbe meg, for at jeg ikke kjørte, (virker det som).

Og jeg har hatt problemer med en røykvarsler som står over kjøkkenbenken, her jeg bor.

Og har av den grunn ikke laget kjøttdeig-retter, på mange måneder, (jeg har jobbet som tømmerhogger blant annet, og trenger en del mat).

Og da har jeg fått jernmangel, virker det som.

Og forrige måned, kjøpte jeg jerntabletter, og ble da bedre igjen, (etter å ha vært dårlig, i påsken).

Og jeg har også begynt å trene.

Men jeg tror at jeg trenger ordentlig med mat osv., på grunn av det at jeg var dårlig, i påsken.

Og når Nav da bare stopper pengene, uten grunn, og når jeg da går dit.

Så må jeg få snakke med en saksbehandler.

Jeg har gått handel og kontor.

Og hvis man sender et brev, så skal man få svar per brev, osv.

Og det må også gjelde, når jeg går til Nav.

Da må jeg få snakke med en ansvarlig der.

Men de begynner med noe telefon-surr.

Og det var greit, når de ringte, innen stengetid, og ryddet det opp.

Men på torsdag, så gjorde de ikke det.

Og i den varmen.

Så hvis jeg ikke hadde knust den ruta, (i et anfall av solstikk, må jeg si, for jeg måtte sitte i sola, mens jeg ventet på at de ikke ringte, (for å si det sånn), for på biblioteket, så står det noe om, at det er en times frist, (selv om jeg vanligvis går på Nasjonalbiblioteket, for jeg er egentlig ikke fra Bærum, men Nav Grunerløkka og Nav Skullerud sendte meg til Bærum da jeg flyttet tilbake fra England i 2014, og Nav Bislett det samme, da jeg flyttet tilbake fra Danmark, ifjor).

Og på et brev jeg har, så står det, at de skal sende pengene, den siste dagen, i måneden.

Men de sender aldri før neste måned, (untatt hvis den siste er en fridag).

Så da jeg var på Nordea Sandvika i dag, for å høre om jeg hadde fått penger, så klagde ei nordlending-dame på at kontoen hadde vært overtrukket.

Men det blir den hver måned, for Nav sender pengene til livsopphold etter at Nordea belaster gebyrene for kortbruk, på slutten av hver måned.

Og jeg har jobbet i Rimi/Hakon-gruppen i tolv år, så jeg er vant med der, (for min kollega Irene Ottesen visste sånt, husker jeg), å vite, at pengene kommer inn på konto, den siste i måneden.

Men sånn gjør ikke Nav det, for å si det sånn.

Men denne måneden, så var ikke det problemet.

For da tenker jeg bare sånn, at jeg får pengene den første.

Men det fikk jeg ikke, denne måneden.

Så jeg gikk til Nav, den andre.

Men da ble jeg bare tulla med, må jeg si.

Og jeg spurte om hva Nav Bærum-sjefen het, men hu Mary bare unnlot å svare.

Så jeg blir ikke møtt med respekt, fra Nav.

Jeg er et menneske, som trenger mat og drikke, som andre mennesker.

Og dopapir, hadde jeg ikke mer igjen av nå.

(Siden at jeg ikke hadde fått livsopphold-pengene, som jeg er avhengig av).

Min stesøster Christell Humblen, fortalte en gang, (på 90-tallet), at hu hadde vært, på jorda rundt reise, og i ørkenen, så måtte hu bruke den venstre hånda, som ‘toalett-hånd’.

Men jeg har ikke vært i ørkenen, så det har ikke jeg lyst til å gjøre, for å si det sånn.

Så det må jeg klage på.

Da jeg snakka med Mary, rett før klokken 15, (den andre gangen jeg snakka med henne), på torsdag.

Så stod det en Securitas-vekter, (med grått og svart ‘OJ-skjegg’, må man vel si), rett bak meg.

Så det blir svett og klamt der, mener jeg.

Og han ropte også etter meg, etter at jeg på vei til Rema, (etter å ha knust ruta).

Og han sa at jeg skulle sette meg ned.

Og beklagde seinere at han hadde skreket til meg.

Og Nav-sjef Bøhn, som dukka opp der, snakket om følelser, med en pakistansk Securitas-vekter.

Som svarte at han ikke ‘klarte’ noen.

Var det baksnakking av meg, lurte jeg.

Jeg ble litt fremmedgjort der, må jeg si.

Før han ene fra politiet, (ikke hu afrikanske, men han norske), lurte på, om jeg ville være med, på et eller annet vagt.

Det ble som noe rart, må jeg si.

Og hu afrikanske politidama, stod litt nærme.

Så jeg ble tørr i munnen, og fikk nesten et illebefinnende.

For jeg er snart 46 år, og har ikke trent så mye, de siste årene, (før jeg begynte igjen, når for en drøy måned siden).

Så det er helt håpløst, må jeg si.

Det er som at Nav, ikke vil mitt beste, eller at de liksom tester meg.

Og at jeg liksom må ‘klikke’, for at de skal være brydd med, å ta meg, på alvor.

Så dette må jeg klage på.

Dette er helt uholdbart, mener jeg.

Jeg forstår at det er feil, å knuse, en sånn rute.

Og jeg er glad for, at ingen ble skadet.

Men hva skal en stakkar gjøre, når en blir tullet med sånn.

Som jeg sa til de to politifolka, de to vekterne, Bøhn og gårdeieren.

Så er det for mye forlangt, mener jeg, at man skal gå, uten mat og drikke, i 48 timer, (spesielt i denne varmen).

(For hvis jeg drikker sånn vanlig vann fra springen, (som hu afrikanske politidama sa, hu ville visst at jeg skulle leve på vann og brød, eller noe sånt), så får jeg mye luft i magen, (som fra før er litt tjukk), virker det som.

Og det er ikke bra for helsen min, tror jeg.

Og heller ikke det, å ikke spise ordentlig mat, er bra, tror jeg.

Og ei Janniche Fjellhaug, fra Bergen, (som bor i Rykkinn vel), som jeg har chatta med, på nettet, på 90-tallet, har advart meg, mot å drikke vannet, i springen.

Selv om hu ikke ville si hvorfor.

Men jeg er ikke så ‘fanatisk’, når det gjelder det.

Men å _bare_ drikke vann fra springen.

Det er jeg ikke sikker på, om er så lurt, (ihvertfall ikke hvis man er litt tjukk, som meg).

Så dette må jeg klage på.

Erik Ribsskog

PS.

Dessuten, så bestilte jeg, min pensjonsbeholding, (som nå er på cirka en million), da jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).

Jeg har nemlig jobbet, i England, og har pensjonsrettigheter der.

Hvis jeg hadde fått disse pengene, så hadde nok min virksomhet der gått bra, og jeg hadde nok kunnet leve av den etterhvert.

Så disse pengene venter jeg fortsatt på.

Og det leste jeg om, på et nettforum, for norske ‘ex-pat-folk’, at man kunne bestille, når man bodde, i utlandet.

Men Nav begynte bare å ‘kveme’, når jeg ba, om disse pengene.

PS 2.

Dessuten, så var jeg arbeidstager, og hadde opp til 300.000 i inntekt, (det var vel i 2002), i årene før jeg flytta, til England, (i 2004).

Og da måtte jeg flykte, fra England, for jeg ble tullet med, av britiske myndigheter.

Og da fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd.

Det lurer jeg på om jeg skulle hatt, for jeg flyktet til England, (i 2004), etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003.

Og da jeg bodde i Danmark, i fjor, så fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd der, (enda jeg hadde sagt til Ingrid Øyen, hos Nav, at jeg hadde blitt jobbsøker, etter å ha studert).

Så jeg måtte pante tomflasker, før danskene fikk meg ‘transportert’ tilbake til Norge.

Så Nav har bare tulla, i ‘alle år’, må jeg si.

Så dette må jeg klage på.

Her må jeg få min pensjonsbeholdning pluss en stor erstatning for ‘tort og svie’, mener jeg.

———- Forwarded message ———-
From: (PK) NAV Bærum <nav.baerum@nav.no>
Date: 2016-06-03 10:55 GMT+02:00
Subject: Informasjon
To: “eribsskog@gmail.com” <eribsskog@gmail.com>

Vi har forsøkt å få tak i deg pr telefon på tlf. 93667792. Vi har kommet til en telefonsvarer og vil derfor informere deg pr e-post.

Med bakgrunn i hendelsen i går er du utestengt fra NAV Bærum i perioden 02.06.16 – 01.09.16. Du får beslutningen skriftlig pr post. Du kan henvende deg til NAV Bærum skriftlig.

Det overføres livsopphold på kr 5850,- i dag.

Med vennlig hilsen

NAV Bærum

12. mars 2018

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

11. mars 2018
Mer fra Skandinavia

På lørdag dro jeg, på en storby-ferie/shopping-tur, (med Nettbuss), til Gøteborg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg var jo med Nettbuss, til Tanumshede, (rett over grensen), for et drøyt år siden, (var det vel).

Og da var det bare å sette seg der det var ledig, (sånn som jeg husker det).

(Dette var en buss som gikk helt til København, vel).

Og det samme er det på National Express og Swebus.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Men nå har Nettbuss begynt å herme etter flyene, (virker det som).

(Noe sånt).

For når buss-sjåføren sjekker billetten, så sier han også, (noen ganger på kebab-norsk/kebab-svensk), hvilket sete, som man skal sitte på.

Og den ‘kebab-svenske’ buss-sjåføren sa 18D til meg.

(Og så noe utydelig noe, (sagt med ‘bass-vibrato-stemme’)).

Og jeg gikk på bussen.

Og lenge før man skulle tro det, (hvis man har reist litt med fly), så stod det 18.

(For nettbuss følger ikke standarden fra fly.

Om å ha nummererte rekker.

Neida, de har nummererte dobbelt-seter.

Som noen har nummerert litt i fylla.

Kan det kanskje virke som.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det satt en svenske, (med ‘russisk’ skjegg), i 30-åra, på plass 18C.

Og jeg måtte ta si at jeg hadde fått plass 18D.

(Noe sånt).

Og da begynte en svensk-talende neger, (lenger bak i bussen), å si: ‘Arton D’.

Så negeren ville også ha plass 18D.

Og den ‘kebab-svenske’ buss-sjåføren måtte forklare negeren at han hadde plass 17D.

(Etter en del sekunder/minutter med kaos).

Og negeren sa etterhvert: ‘Ursäkt’, til meg.

Og jeg sa det var: ‘Et fett for meg’.

For jeg dro ikke til Sverige for å bli kjent med masse negre, liksom.

(For å si det sånn).

Og negeren, (som det lukta vondt av, må man vel si), hadde en neger-kamerat, (som var enda større), som satt seg, på plass 17D.

Og så satt ‘stinke-negeren’ seg på plass 17C.

Og da flytta ‘russer-skjegg-svensken’ seg, (fra plass 18C), til et sete, som ingen hadde bestilt.

(Kunne det virke som).

Så det var forviklinger så det holdt, (må jeg si).

Så da jeg tok bussen tilbake til Oslo, i dag, (søndag), så skrev jeg opp plass-nummeret, på billetten, (som jeg hadde printa ut, før jeg dro).

(Da buss-sjåføren nevnte dette plass-nummeret.

Utafor bussen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og da jeg gikk av bussen.

(Jeg satt nok ganske stille.

Siden at det hadde vært litt anspent.

For å si det sånn).

Så så jeg, at det satt ei svær negerdame på plassen bak meg.

Og hu hadde en svær neger ved siden av seg.

Så jeg var nesten omringet av negre da, (på bussen).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og før jeg gikk på bussen, så var det også, mye rart.

Det var kaos i køen.

To folk stod og flikka, med sine mobiler, like ved inngangen til bussen.

Så stod disse i kø, (eller ikke), liksom.

Jeg gikk rundt der og prøvde å finne ut hvor køen begynte.

Og så kom det flere folk.

Så til slutt, så måtte jeg gå bak de igjen.

(Og det samme skjedde på Burger King på Centralstasjonen i Gøteborg.

Like etter at jeg hadde gått av bussen.

(Så jeg måtte bare droppe å spise der).

Dette var etter at jeg hadde sett tre sigøyner-damer, (med telt-kjoler), breie seg foran meg.

Mens to ‘poliser’ stod og så på).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

På Bussterminalen så var det også flere rare scener.

En ‘mongo’ gutt koste sin far, (eller noe lignende).

(Gutten hadde Brann-skjerf, vel.

Noe sånt).

Og en ‘mongo/nerd’, (i 20-åra), fikk ikke lov å ta med sin trille-koffert inn i bussen.

(Noe sånt).

Dette var en scene som virka teatralsk.

(Vil jeg si).

Og ikke nok med det.

Et gutte-fotball-lag, (eller noe lignende), begynte å svirre rundt ‘sin’ buss, (som stod på nabo-plattformen).

Så disse blandet seg med køen på ‘vår’ plattform, da.

(For å si det sånn).

Så det var jo som et mareritt, (å stå der), med X antall gateteater-scener samtidig.

(For å si det sånn).

Og dette var på toppen av det nevnte kaoset i køen.

Så det var jo som at noen ville jeg skulle få hjerte-attakk, (kunne det nesten virke som).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Jeg hadde printa ut noen Google Maps-kart.

Men de er ikke så bra/tydelige alltid.

Og jeg hadde ikke fått kjøpt meg mat.

(Og ble kanskje litt frika ut av de nevnte ‘polisene’).

Så det endte med at jeg gikk inn til Västtrafik, (cirka en halvtime før de stengte, (noe de gjorde klokka 20)).

De hadde en somalier på vakt.

Og jeg spurte han om dagskort og om hvilken trikk jeg skulle ta til ‘hotell-gaten’.

Og jeg venta på at somalieren skulle si hvilken trikk det var.

Og han venta visst på at jeg skulle slå koden til Visa-kortet.

(Noe jeg skjønte, etter en del sekunder.

For å si det sånn).

Så hva han somalieren gjorde i en kundeservice-jobb.

Det kan man kanskje lure på.

For han klarte ikke å kommunisere bra.

(Vil jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Jeg tok trikken til Korsvägen.

Og så gikk jeg noen hundre meter, til hotellet, (Quality Panorama), som jeg hadde funnet, i full fart, (på Agoda), på fredag vel.

Og jeg gikk forbi noen unge dansker.

Og jeg la merke til de, for ei brunette, (i nattklubb-klær), hadde en indianer-fjær i håret.

Og de hørte jeg at snakka dansk.

Og jeg kræsja nesten med resten av disse, (i døra inn til hotellet).

Og jeg la ‘plutselig’ merka til at noen liksom stod ‘kuk-i-ræv’ med meg.

Og det var en pakkis-drosjesjåfør.

Så jeg lot han gå før.

(Siden at han var så klam/innpåsliten).

Og noen, (antagelig Månestråle og de), hadde stikki av, fra en drosje, (som de hadde bestilt).

(Noe sånt).

Og så sjekket jeg inn.

Og resepsjondama begynte å gnåle om parkering.

Men det pleier aldri for eksempel Travelodge å gnåle om.

Så det var muligens noe gate-teater.

(At hu mobba meg fordi at jeg ikke hadde bil.

Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg lada mobilen, osv.

(For Nettbuss klarer ikke å merke sine usb-porter med ikoner.

Så jeg fant ikke mobil-lade-porten, (som visst er mellom setene, hos Nettbuss), på veien til Gøteborg).

Og så sjekka jeg når saunaen osv. var åpen.

(For det lå en forseggjort info-bok, på hotellrommet, (jeg hadde rom i 10. etasje).

Men det stod bare at de hadde spa.

Men det stod ikke åpningstidene.

Så det var jo helt idiotisk, må jeg si).

Og så tok jeg heisen ned fra tredje etasje.

(Etter å ha funnet ut, at saunaen var stengt).

Og jeg måtte da gå gjennom lobbyen/bar-en.

Og da jeg skulle gå ut av hotellet.

(For jeg skulle kjøpe meg noe mat, osv.).

Så smalt de elektriske dørene igjen, (som en felle), rett i meg.

Så jeg ble jo nesten drept, (må jeg si).

Hvis jeg hadde vært en skrøpelig person, så hadde jeg muligens strøket med.

(For å si det sånn).

Et følge gikk ut, litt før meg.

Men det skal være en sensor, som åpner døra på nytt, (vil jeg si, at er normen), når det kommer fler folk, som skal ut.

Hvis ikke hu ‘mobbe-resepsjons-dama’ tulla, med døra, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Det med dørene var ille.

Men da jeg kom ned til Korsvägen igjen.

Så skjedde det noe enda verre.

Det området var litt uoversiktlig.

Med masse trikkeskinner, osv.

Men hvor fotgjengerne skulle gå, var ikke så lett å se, i mørket.

Så jeg havna på en trafikk-øy.

Og noen albanere, (var det vel muligens), kjørte en bil, (med svakt lys vel).

Og de kjørte mot den veien, som jeg nettopp hadde gått over.

For å lure meg til å tro, at jeg kunne gå over den andre veien.

(Dette var en vei som delte seg, da).

Men akkurat like før de kom til trafikk-øya.

Så vrengte de bilen over, til den veien, som jeg skulle gå over.

Så hvis jeg hadde latt meg lure.

Så hadde jeg jo blitt knust, av denne bilen, (for å si det sånn).

Så dette var et regelrett drapsforsøk, (tørr jeg å si).

Det virka ihvertfall sånn for meg.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Her er mer om dette:

PS 12.

Enda mer om dette:

PS 13.

Jeg tok så den første trikken.

Og den gikk ikke til Centralstasjonen.

Men jeg fant veien til Avenyen.

(Som vel er utelivet sitt ‘Mekka’, i Gøteborg.

For å si det sånn).

Og på Burger King så kvema en albaner i 20-årene, med en kasse.

Som det var noe galt med.

Og han fikk ei som minna om min tidligere ‘undersott’ Leila, (fra da jeg var butikksjef på Rimi 3164 Lambertseter, (noe jeg var fra 1998 til 2000)), til å gi meg maten.

Og jeg ba om ketsjup, (for de hadde ikke dispenser framme, kun beger).

Men hu bare ignorerte mitt spørsmål, (og sa: ‘Håpas det smaker’, eller noe sånt).

(Noe sånt).

Så det var muligens noe gateteater.

Og hele restauranten var liksom ‘rigga’, (må man vel si).

På det nederste planet, (ved kassene).

Så hadde de bare mørkhudede kunder.

Og disse var grodd fast der, liksom.

(For å si det sånn).

Og på det øvre planet.

Så sov det en uteligger, oppå et bord.

Og bordet foran toalett-dørene, var ledig.

Men hvem vil sitte der, liksom.

Så jeg satt meg ved vinduet, (på en bar-stol).

Men da klikka en svenske, som hadde hjemme-kontor der, liksom.

(Ikke langt fra do-dørene).

Og han fortalte til meg, at han hadde plassert all søpla, ved vinduene.

For søpla hadde ligget, på ‘hans’ hjemmekontor-bord først.

Og så begynte svensken å late som, at han jobba der.

Og begynte å rydde søpla, (ved vinduene), ordentlig.

Og det ble litt merkelig, (og nesten som det med negerne på bussen), syntes jeg.

(For jeg dro ikke til Sverige for å bli kjent med galninger, (som trodde at de bodde på Burger King), liksom).

Så jeg gikk ut, og åt menyen min, rett utafor restauranten.

(For å si det sånn).

Og nesten ingen gikk ut eller inn, mens jeg åt.

(Sånn som jeg husker det).

Men ei ‘nisse/sigøyner-dame’, (som var middelaldrende vel), kom ut, og liksom snuste meg, (virka det som).

(Før hu gikk inn igjen).

Så dette var kanskje en slags syvende far i huset.

I kvinnelig versjon.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Her er mer om dette:

PS 15.

Etter dette, så drakk jeg noen øl, på en nattklubb, før jeg dro tilbake til hotellet.

(For Burger King har ikke 0.8 liter cola.

Sånn som de hadde på Burger King i England, (såkalt ‘Big Gulp’), på 80/90-tallet.

Og Bislett Kebab House har dette, i ‘våre dager’).

Og det var jo lørdag kveld, osv.

(For å si det sånn).

Og så gikk jeg tilbake til hotellet.

Og ei mørhåra dame, (i 20/30-årene), smatt inn i heisen, (som jeg hadde trykket på knappen til).

Men på Travelodge i Blackpool.

Så kjøpte jeg noe drikke, å ha på rommet, (rett før jeg tok kvelden).

Og det gjorde jeg på Quality Panorama og.

Så hu brunetta tok heisen aleine, da.

(For å si det sånn).

Men hvor kom hu fra, liksom.

Det naturlige ville vel vært, (for henne), å vente litt i lobbyen, på den neste heisen, liksom.

(Klokka var jo et, natt til søndag.

Eller noe i den duren).

Så hu brunetta var litt billig da, (må man vel si).

Så dette var muligens noe gateteater.

(Må man vel gå ut fra.

Etter episodene med de elektriske dørene, drapsforsøk-bilen, indianerne, osv.).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Søndag ettermiddag, så tok jeg trikken, til Ica Maxi Gøteborg.

(I Mölndalsvägen).

Og de hadde alle bukse-størrelser, (av regular jeans uten stretch), bortsett fra min størrelse.

Min størrelse sin hylle, var helt tom.

(Og det var den eneste bukse-hylla, som var tom.

For å si det sånn).

Og ‘min’ tennis-skjorte, (som var litt i min smak, (som avveksling til svart og mørkeblå), og som var i nesten min størrelse), hang sammen med jakkene.

Så Ica har muligens lest på min blogg, om diverse lignende ‘jakke-episoder, på Debenhams og Asda, (i England).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Her er mer om dette:

PS 18.

Vanligvis så pleier butikker/bensinstasjoner i Sverige, å ha små Imsdal.

Men de hadde ikke disse kalde.

Så jeg kjøpte istedet noe som het Loka Naturell.

Men den viste det seg seinere, (på bussen tilbake til Oslo), at var _med_ kullsyre.

Så det var noe lureri.

Og det ble litt søl, når jeg åpna flaska.

(Selv om dette bare var vann og kullsyre.

Og både vann og kullsyre kan man vel søle litt av, (på en jakke for eksempel).

For det vil jo tørke, etter X antall minutter.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Da jeg skulle pakke varene.

Så hadde ei negerdame, (som handla i nabokassa), satt rumpa si, så nærme min ‘bås’.

At jeg måtte vente lenge, med å pakke.

Og så måtte jeg bare hive varene, oppi vogna mi.

(Og så stå og pakke, i en krok der, liksom).

For ikke å lage propp liksom, da.

(For å si det sånn).

Så jeg lurte på om negerdama var gal.

Siden at hu liksom skulle ha familieråd, i kassa, på Ica.

(Og derfor måtte stå ‘oppi’ min kasse).

Eller om Ica var gale, siden at de satt kassene for nærme hverandre.

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 20.

Her er mer om dette:

PS 21.

Etter dette, så tok jeg trikken tilbake, mot sentrum.

Og jeg så et bygg, som het Norges hus, (eller noe sånt).

Så jeg gikk av trikken.

(Siden at bussen tilbake til Oslo, ikke gikk før klokka 18 cirka.

For jeg er ikke så kjent i Gøteborg.

Så jeg satt av litt tid, på å finne butikker, osv.).

Og det viste seg å være en nedlagt sjømannskirke, for det meste.

Og de hadde bygget om til leiligheter, som de leide ut til lokale og noen norske.

Og jeg gikk så til McDonalds Skandinavium.

(Like ved).

Og ei ung brunette ropte: ‘Ledig kassa’.

(Noe sånt).

Og hu sa: ‘Nittifem’.

(Trodde jeg).

Men så så jeg, (på kort-automaten vel), at det stod: 90 SEK.

Så hu må ha sagt: ‘Nitti spenn’, (tror jeg).

Og å snakke slang, (til kunder), det tror jeg ikke, at er ‘kosher’, (i butikker/restauranter), selv i ‘ishockey-ens Mekka’, (er det vel muligens), Scandinavium.

Og det var også sånn, at når jeg skulle sette meg ned.

Så satt ei kjærring, veldig nærme nabo-bordet.

Sånn at kun veldig slanke folk/jenter, kunne gå forbi.

Så jeg ble liksom ‘nudget’/kapret, minst to ganger der, (av ‘kassa-brunetta’ og ‘sperre-kjærringa’), vil jeg si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Her er mer om dette:

PS 23.

På Nordstan-senteret gikk ‘alle’ med jakka åpen.

Og det var fordi at de var litt sånn ‘finske’, (må man vel si).

Og hadde ‘badstu’ der, liksom.

(For å si det sånn).

Så jeg gikk med bagen og Ica-posene til Centralstasjonen.

Og fant noen oppbevaringsbokser.

Og små bokser kostet 50 SEK for fire timer, (stod det).

Og jeg la inn tingene mine.

Og regningen ble 70 SEK.

Så man måtte lete lenge for å finne de små boksene, (vil jeg si).

Så dette ble litt russisk, må man vel si.

Og det mest russiske var, at jeg seinere så, at de hadde oppvaringsbokser, minst et annet sted, på denne jernbanestasjonen.

Så her kunne man muligens surre, hvis man ikke, (som jeg), noterte i sin syvende sans-bok, at boksene var ved en blomster-butikk.

(For disse boksene var ikke ved en kjent butikk/restaurant-kjente, som McDonalds, for eksempel.

Så de kunne være kronglete å finne, må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 24.

Jeg gikk så tilbake til Nordstan, (via en botanisk hage).

Og på Dressmann, så satt ei ung dame, (på en stol vel), i et prøverom.

(I en herre-klesbutikk!).

Og i en cafe, (som heter Trattoria Prego), hvor jeg forresten var dagen etter bryllupet til min fetter Tommy, sommeren 2002.

(Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 5).

Så lagde noen ‘b-gjeng-folk’ propp, foran disken/kassa.

Så jeg måtte liksom gå en runde der, da.

Før jeg fikk kjøpt et dobbelt rundstykke, (‘fralla’).

Og stolen min tippet bakover, da jeg reiste meg.

(Fra min plass, lengst mulig unna somalier-gjengen, liksom).

For stolen stod akkurat på skjøten, mellom to forskjellige gulv-materialer, osv.

Og det ene gulvet hellet muligens litt bakover.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 25.

Den første gangen, som var på språkreise til England.

(Sommeren 1985.

Da jeg dro med STS til Brighton).

Så delte jeg først rom sammen med en gøteborg-kar, (på min alder), ved navn Fredrik Axelsson.

(Noe sånt).

Og jeg hadde vel vært i Gøteborg, 2-3 ganger, før dette.

Og jeg nevnte vel ‘Femman-senteret’.

(Noe sånt).

Men nå la jeg merke til, at Femman, kun er en del, (en av de største delene), av Nordstan-senteret.

(Nordstan-senteret er delt opp i kvartalene 1-8, cirka.

Antagelig siden 70/80-tallet.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

På Nordstan-senteret.

Så hadde de ‘flotte’ skilt, hvor man kunne se de nevnte kvartalene, da.

Men jeg savnet: ‘Du står her’-symbol/ikon.

Og jeg savnet også fler skilt, som det stod navnene, på gatene på.

(For å si det sånn).

Det hadde kanskje vært enklere, å orientere seg, ut fra butikk/restaurant-lokaler.

Men på disse kartene, (som det fantes mange av), så gikk det, i kvartaler.

(For å si det sånn).

Og hvis du husker at du gikk inn ved siden av Hotel Europa, (hvor Pia, Haldis, faren min og jeg, muligens bodde, en natt, sommeren 1983, var det vel antagelig).

Så hjelper ikke disse kvartal-numrene så mye, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 27.

Femman-kvartalet, (i Nordstan-senteret), profileres på ‘russisk’ vis, (må man vel si):

PS 28.

Da jeg skulle ta bussen tilbake til Oslo.

Så var jeg ved plattformen/gate-en, cirka en halvtime før bussen skulle gå.

Og ingen ledige sitteplasser.

Og det var en samling godt voksne negere, ved gate 38.

(Den borteste gate-en.

Hvor Oslo-bussen gikk fra).

Og folk breia seg og var ‘romlemantiske’ på setene.

Så det var ikke noe sted å sitte.

Og sitteplassene var upraktisk formet, (virka det som).

Sånn at man fikk få sitte-plasser ut av arealet, liksom.

Og da det ble et ledig ‘moderne’ sete borti der.

Så dukket en neger opp, og vaska og rydda omstendelig, rundt akkurat det setet.

(Og jeg har vært sjef for en neger, som het Josef, på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba fra høsten 2000 til våren 2001).

Og negre gjør aldri noe særlig jobbing, er mitt inntrykk.

Denne negeren, (Josef), fikk komme og gå som han ville, (var han vant med).

Og han gjorde nesten aldri noe, (var det vel).

Så at en neger vasker så iherdig/omstendelig.

Da er det nok noe tull.

(Vil jeg si).

Og en så stor buss-terminal blir nok vasket, med en ‘vaske-bil’, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så dette var nok noe gateteater.

(For å si det sånn).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men

PS 29.

På bussen hadde jeg fått plass 12C.

(Noe jeg noterte, på min billett, (som jeg hadde printet ut selv, noen timer før jeg dro, til Gøteborg)).

Og jeg skulle opp i andre etasje, (denne gangen).

Og om 12 er den veien, eller den veien.

(Når man kommer opp trappa).

Det er ikke lett å skjønne.

(Siden at Nettbuss har et slags system, som de har klekket ut, i fylla, liksom.

For å si det sånn).

Så jeg måtte kikke litt den veien og den veien, liksom.

Og folk kom vel mot meg, fra den veien som var feil.

(Hvis jeg husker riktig).

Så det var litt kaos der, da.

(For å si det sånn).

Så jeg bare heiv meg inn, når jeg fant plass 12C/D.

(Plass 12A/B fantes muligens ikke.

Uten at jeg tørr å si dette sikkert.

Hm).

Og hva er innerst, av C eller D?

Hm.

Dette var det ikke oversiktlig merket, (vil jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

På bussen så satt det seg, en svær albaner, (eller om han var syrer), på setet ved siden av mitt.

Og denne utlendingen.

(Som kunne minne litt om engelsklærer #2 på Sande videregående.

Og om sjakk/bordtennis-valgfag-læreren fra Svelvik ungdomsskole.

Denne læreren var en vestlending, (eller om han var nordlending), med mørkt hår, (og bart).

Og det kan godt ha vært at han bytta arbeidsplass fra Svelvik ungdomsskole til Sande videregående, (etter at jeg hadde begynt på handel og kontor), uten at jeg fikk med meg det).

Denne utlendingen dultet meg flere ganger i siden, (med albuen), mens han surfet, (nesten febrilsk), med en stort smart-telefon.

(Noe som var irriterende).

Og da jeg gikk av bussen, så så jeg, at ei negerdame satt på setet foran mitt.

(Hu treiga seg med å gå av.

Og gikk ‘borti der’, (som om hu jobba på bussen liksom)).

Og en neger-familie hadde familieråd liksom, (en negergutt stod blant annet der), i en klynge, like ved bussen.

Så jeg gikk litt bort.

(Siden at det var propp der).

Og jeg så at ei blondine, (fra ‘min’ buss), gikk ut gjennom den elektriske døra til nabo-plattformen.

Og jeg tenkte, at jeg går etter henne.

Så slipper jeg de ekle negerne, osv.

Men en godt voksen pakkis, (eller om han var sigøyner/tater), gikk da mot meg.

(Fra inne i Bussterminalen.

Som om han liksom ville snike seg ut derfra.

Som for å gjøre noe ugang/terror, liksom).

Så jeg snudde.

Og skulle gå ut ‘vår’ dør.

Men den åpna seg ikke.

Og en litt barka nordmann, (som hadde en cirka like stor kamerat, viste det seg), trykte på en knapp.

Og så åpna døra seg.

Så det var et litt dumt system, (vil jeg si).

Burde ikke disse dørene ha vært automatiske.

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 31.

Jeg gikk så bort til Brugata trikkeholdeplass.

Og jeg hørte på walkman.

(Noe jeg også gjorde på bussen).

Og en full pakkis, (eller om han var narkoman), dukka opp, på plattformen.

(Dette var en med grønn parkas-jakke, vel.

I 20-30-åra).

Pakkisen spurte meg om noe.

Og jeg hørte ikke hva han sa.

Men han var liksom ‘in my face’.

Så jeg ble dobbelt provosert da, (må jeg si).

Og jeg sa: ‘Ser du ikke at jeg hører på musikk’.

(Dette var kanskje noe med Taliban.

For de hater visst (vestlig) musikk).

Og pakkisen svarte tilslutt: ‘Jo’.

(Noe sånt).

Og jeg sa da, (for jeg er litt lei av folk som prater til meg selv om jeg hører på musikk, for det skjedde aldri på 80/90-tallet, sånn som jeg husker det).

At: ‘Hvorfor spør du da’.

(For vedkommende oppførte seg, som om jeg ikke hadde ørepropper, (og ledninger), på meg.

Så dette var nok noe gateteater.

Hvis jeg skulle tippe).

Og da sa pakkisen: ‘Hvorfor skriker du’.

Så da ble han veldig pakkis, (vil jeg si).

Han ble sånn ‘testosteron-pakkis’, (vil jeg si).

Og jeg kom der med bag og masse bæreposer fra Gøteborg.

Og blir angrepet av en 20 år yngre pakkis, liksom.

Nei, det får være grenser, (vil jeg si).

Pakkisen virka truende.

Skulle jeg si igjen, at: ‘Ser du ikke at jeg hører på musikk’.

Tom Ivar Myrberg sa en gang, (på første halvdel av 80-tallet), at jeg prata høyt, mens jeg hadde på meg walkman.

(Etter at han hadde satt på meg denne, liksom.

Mens/før vi gikk inn, i butikken, til Oddmund Larsen, på Sand.

Dette var antagelig etter at vi hadde hatt husarbeid valgfag, hos min fars foreldre, på Roksvold.

Og hu i kjøttdisken, (med mørkt hår), i butikken, skjønte vel ikke noe.

Noe sånt).

Så jeg har skjønt dette med walkman og prating, i mer enn 30 år.

Men hva skal man gjøre når man blir trakassert av frekke/freidige pakkiser, da?

(Som liksom er nærgående/’i trynet på en’).

Hm.

Nei, jeg syntes at dette utartet til noe kjedelige ‘pakkis-greier’.

Så jeg gikk ned fra trikk-plattformen og ut i gata.

(Et råd jeg har lest i Aftenposten, for snart 30 år siden, vel.

At man burde gå over til andre sida av gata, hvis man liksom følte seg truet.

Noe sånt).

Og pakkisen var truende, og gikk mot/etter meg.

(Etter at jeg hadde begynt å gå vekk fra han).

Så jeg måtte gå derfra, for å unngå bråk.

For pakkisen var ute etter bråk, (vil jeg si, at det virka som).

Så jeg gikk til Grunerløkka, (istedet for å ta trikken), da.

(På de ‘mongo-strødde’ fortauene til Oslo kommune.

For å si det sånn).

Etter å først ha prøvd å ‘rømme’, med trikken som gikk motsatt vei, (fra Brugata).

Men den kjørte fra meg.

(Eller det var sånn, at jeg ikke rakk den, da.

For å si det sånn).

Og jeg har ikke bedt disse pakkisene, om å flytte til Norge.

Og det er ikke sånn at jeg tar trikken, fordi at jeg er så interessert i pakkiser, liksom.

Jeg er så lite interessert i pakkiser, som det går an.

(Tørr jeg å påstå).

Pakkis-damene kan ikke vi norske røre.

For da får vi alle slektningene deres etter oss.

Så hva har pakkisene beriket oss nordmenn med?

Det må være hodeskader, (etter å ha blitt sparka ned), osv.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 32.

Da jeg kom tilbake til leilighets-hotellet.

Så satt det cirka fire folk, (som vel ikke gjorde noe særlig), i resepsjonen.

Og en ung mann, (som hadde noe mat som det lukta pommes frites-krydder av vel), smatt inn elektrisk dør, (bak meg), etter at jeg hadde åpna døra, (før heisene/trappa), med mitt nøkkelkort.

(Men han ble vel liksom ‘screenet’, av de cirka fire resepsjonsvaktene, (tenkte jeg).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

21. januar 2018
Mer fra Liverpool

I går gikk jeg, til Asda Breck Road, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det sitter ‘alltid’ en tigger, utafor denne butikken.

Og da blir det, (som jeg har blogget om tidligere, da jeg fikk en vogn med dårlige hjul, i denne butikken).

Litt som å være på utstilling, når man finner seg en vogn, rett foran denne tiggeren.

(Som for alt hva jeg vet.

Kan være en gangster eller uro-politi.

Noe sånt.

For jeg husker at jeg så en sånn tigger utafor en Ica-butikk i Tanumshede, (i Sverige), i fjor var det vel.

Og den tiggeren kjøpte jeg ikke helt, må jeg si.

Eller ihvertfall så ble det rart/ekkelt, med denne tiggeren, vil jeg si.

For å si det sånn.

For tiggere som sitter sånn, er et nytt fenomen, i Europa, må man vel si.

Jeg var mye nede i Oslo sentrum, det første året jeg studerte, i Oslo, studieåret 1989/90.

Og da stod tiggerne og tagg.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var mye søppel, i handlevogna.

(Som jeg fant på parkeringsplassen.

Omtrent som på lørdag, da jeg fant meg en handlevogn i det ødelagte handlevogn-skuret, utafor Tesco Superstore Old Swan.

Siden at det stod masse berme liksom, ved inngangen der).

Og da gjorde jeg som butikk-kunder pleier å gjøre.

De legger søpla i den neste vogna.

(Sånn som jeg husker det, fra å ha jobba, i butikk).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Etterhvert så la jeg merke til, at handlevogna, var lakkert svart øverst.

Men da var jeg nesten borte ved butikken, liksom.

Og denne butikken har mynt-løsning, på alle handlevognene.

(I motsetning til Asda Walton og Tesco Superstore Old Swan).

Så det ble ikke til, at jeg bytta, denne merkelige handlevogna.

(For å si det sånn).

Og jeg har tidligere blogget om, at denne butikken, burde bli flinkere, til å bytte ut dårlige/ukurante handlevogner.

Så dette var kanskje en slags provokasjon, (fra en eller annen gjeng, som butikksjefen der er med i), da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

PS 5.

Han tiggeren satt forresten, på en slags ‘Terje Olsen-plass’.

(Som jeg har blogget om tidligere).

Så det er mulig, at den nevnte tiggeren, var en Asda-ansatt.

Og så later han som at han er tigger, for å få med seg, hva folk sier osv., når de går inn og ut, av butikken.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Da jeg gikk gjennom en midtgang, (i denne ganske travle butikken).

Så dukka det plutselig opp en pakkis-gutt, rett foran meg.

(Denne gutten kom rundt et hjørne).

Og det dukka også opp enda en pakkis-gutt.

Og deres middelaldrende far.

Og disse pakkisene breia seg ut, og brukte hele midtgangens bredde.

Så jeg kom ingen vei, da.

Så dette var veldig frekt og uoppdragent, (vil jeg si).

Jeg tenkte at dette var, noe slags gate-teater.

(For å si det sånn).

For disse pakkisene, hadde visst ingen respekt for meg.

(Virka det som).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Litt seinere, så var det sånn, da jeg gikk gjennom, en annen midtgang.

At en brite, stilte seg sånn, at jeg måtte ha gått mellom han og hylla.

For å komme meg gjennom midtgangen.

Men han var ikke så i trynet på meg, liksom.

(Som pakkisene.

Som også var fler).

Så jeg snudde, (eller om jeg bare stoppa), og tok et bilde, av provokatøren.

(Må man vel kalle han).

Mens han ‘flyktet’.

(Eller hva man skal kalle det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her er mer om dette:

PS 9.

Etter dette, så gikk jeg gjennom ‘alle’ hyllene, for å finne potetsalat.

(Potetsalat pleier å ligge sammen med coleslaw.

Like ved frukta.

(Ihvertfall på Tesco).

Men ikke i denne butikken).

Og da jeg endelig fant potetsalat.

Så hadde ei Asda-brunette stilt seg, rett foran potetsalaten.

Med en kjempesvær plast-dunk.

Som hu heiv papp oppi.

Og en Asda-kar dukka opp bak meg, (på motsatt side av midtgangen).

Og jeg tok opp min ‘filofax/syvende sans’-bok og kulepenn.

For å forklare at det stod potetsalat på handlelista mi.

Men hu Asda-dama var helt nerd.

(Må jeg si).

Og hu gjorde ingen tegn til, å flytte seg.

(Hu oppførte seg, som om jeg ikke var der.

Må jeg nesten si).

Så jeg måtte stå der, i midtgangen, i flere minutter.

Mens jeg venta på, at hu Asda-dama, skulle ‘nerde’ ferdig.

Og mens jeg stod der, (ved sjømat-hylla), så skulle liksom ‘alle’, ha fisk, da.

(For å si det sånn).

Så jeg fikk jo ikke stå i fred heller.

Mens jeg venta, på at ‘nerde-dama’, skulle bli ferdig, med pappinga si.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Her er mer om dette:

PS 11.

Enda mer om dette:

PS 12.

I Rimi, så pleide vi, å bruke handlevogner, når vi rydda hyller/papp.

Og de handlevognene, var lette å flytte på.

Og tok ikke så stor plass, som Asda sin plastdunk, på bildet, i PS 10.

Men det kommer jo an på, hvor nøye man rydder hyller.

Hvis man rydder veldig nøye, så vil det jo kunne skje, at man står, foran en hylle, i en del minutter.

Og hvis en kunde da skal ha noe, akkurat der hvor man rydder.

Så kan det jo bli, som noe dumt, liksom.

(For å si det sånn).

Det var forresten som noe gate-teater, at hu dama, skulle rydde, akkurat foran meg.

De må ha sitti, og sett, på noen overvåkings-skjermer.

Og forstått at jeg skulle ha potetsalat.

Og så sendt hu dama, for å stå i veien for meg.

Samt han Asda-karen, for å stå ‘klamt’ bak meg, mens jeg venta.

(For å si det sånn).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

I kassa, så var det sånn, at jeg ikke orka, å stå bak, diverse lugubre karer, i joggebukse, osv.

Og jeg kjøpte noen barberblader.

(For de har ikke Gillette Sensor Excel-høvler lenger, (i butikkene, i England).

(Og jeg brukte Mr. Parker, i Norge.

Og det merket er Norgesgruppen sitt EMV-merke, (som kun de fører), da.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så jeg prøver å finne et nytt merke, da.

For å si det sånn).

Og disse barberbladene var merket, med en alarm-brikke.

Så jeg tenkte, at det var best, å gå til en ‘vanlig’ kasse, (og ikke en selvbetjeningskasse).

Siden at den alarm-brikken vel da hadde ført til, at selvbetjeningskassa, liksom fikk ‘mensen’.

(Tenkte jeg ihvertfall, i alt kaoset, i butikken).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Helt bortest, (lengst fra inngangen), så stod det, noen voksne damer, som jeg tenkte, at jeg kunne stille meg i kø bak.

(For de virka liksom ikke så lugubre, da.

For å si det sånn).

Men hu i den borteste kassa, hadde lagt opp varene sine, (noe baby/barne-tøy osv. vel), sånn at de ville falle ned på gulvet, etterhvert.

(La jeg merke til).

Så jeg gikk heller en kasse nærmere utgangen.

Selv om hu før meg i køen der, la opp varene sine, i to omganger.

Så hu handla visst for noen og.

Så det var muligens sånn, at hu handla, for en pasient, som hu hadde, i stua si, (eller noe lignende).

(Sånn som min tredje vertsfamilie i Brighton hadde, på 80-tallet.

Noe jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Kassadama, (som het Christina vel, ifølge navnskiltet).

Hu sendte ikke ‘neste kunde’-skiltet bortover.

Så hu som handla for to, måtte legge det opp, bak ‘pasienten’ sine varer, liksom.

Og kassadama spurte meg, om hvor mange poser jeg skulle ha.

Jeg ville seks vanlige, (sa jeg).

(For det er greit å ha et par ekstra poser, i tilfelle det går hull på bæreposene.

Og jeg bruker også disse bæreposene til søppel osv. hjemme.

For å si det sånn).

Og etter at jeg hadde forklart, at jeg ville ha vanlige, (altså ‘regular’-e), bæreposer.

Så presterte kassadama å spørre meg om jeg ville ha ‘evighets-poser’, (såkalte ‘bags for life’).

Og hu slo også først inn en bærepose.

(Og jeg handla for nesten 25 pund.

Noe som tilsvarer varer for kanskje 300-400 kroner i Norge, liksom.

Og det skulle jeg liksom fått oppi en pose.

Da var det som, at de hadde hatt, en veldig hard firmafest, (på Asda), dagen før, liksom.

For å si det sånn).

Og så reagerte jeg, på det stod fem bæreposer, på kassa-displayet.

Og jeg forklarte at jeg hadde sagt seks poser.

Og da klarte ikke kassadama å gjøre rede for, hva som hadde skjedd.

Hu bare kom med noen ‘halvkvedede viser’, liksom.

(For å si det sånn).

Men jeg så seinere på kvitteringa, at hu hadde slått inn først en vanlig pose, og så fem vanlige poser til.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Her er mer om dette:

PS 17.

Det var også sånn, da jeg gikk tilbake, til Tuebrook.

At bak meg, på fortauet, så dukka det opp, en klam/truende gjeng, som brukte hele bredden, av fortauet.

Og disse gikk, i cirka samme tempo, som meg.

(Noe som var lettere, for dem.

For jeg bar jo, på fire poser, med matvarer.

For å si det sånn).

Og jeg måtte derfor stoppe opp, på et gatehjørne.

For å liksom, bli kvitt, dette ekle ‘tre-spannet’.

(Må man vel kalle det).

Som bestod, av en ung mann og to unge damer, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Det var også sånn, at utafor Kentucky Fried Chicken.

Så stod det, en plagsom tigger, (et godt stykke ut, på fortauet).

(Og han tiggeren maste, blant annet på meg, da.

For å si det sånn).

Så det var kanskje, en som jobba, for KFC.

Og som var sur, fordi at jeg ikke handla der, istedet.

(Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Da jeg skulle i kassa.

Så var det forresten ei negerdame, som gikk i veien for meg, (må jeg si).

Og hu hadde forma håret sitt, sånn at det så ut som ørene til Minni Mus.

(For å si det sånn).

Så det var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

13. november 2017
Michael O’Shaughnessy, (fra Arvato), har visst en slektning, som er politiker. Hm

https://en.wikipedia.org/wiki/James_O%27Shaughnessy,_Baron_O%27Shaughnessy

PS.

Margrethe Augestad, (fra Arvato og Ica), dro med meg og sin venninne Hege fra Gulskogen/Drammen, (som var på England-ferie), til en fest, hos noen svenske ‘Abba-kopi-damer’, i Liverpool indre by vel, mens jeg bodde, i Mandeville Street, (hvor jeg bodde, fra høsten 2005 til sommeren 2006), i Walton, (her i Liverpool).

Og på den festen, så var det også, en James, (husker jeg).

(Som Margrethe Augestad og Hege fra Gulskogen/Drammen, forlot festen sammen med).

Men om det var O’Shaugnessy sin slektning, eller en annen James.

Det tørr jeg ikke å si sikkert.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

3. november 2017