johncons

Stikkord: Idar Sandersen

  • Jeg sendte en ny e-post til Sigdal og Eggedal Museum







    Google Mail – Gunnild Olsdatter fra Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Gunnild Olsdatter fra Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jan 21, 2010 at 2:59 PM





    To:

    Sigdal og Eggedal Turistservice as <post@sigdal-turist.no>



    Hei,

    ok, det var veldig hyggelig gjort, hvis dere har tid til det!
    Jeg vet ikke fødselsdatoen, men hun fikk en sønn, Ole Martin Sandersen, (min tippoldefar da), i 1837, (jeg sender med utskrift av kirkeboka for Hurum).

    Og da sa granonkelen min, Idar Sandersen, på telefon, i forrige uke vel, at barnefaren var bare 15 år, en Sander Madsen, fra Filtvedt, på Hurum.
    Men hu fra Eggedal var nok eldre, vil jeg tippe på, siden hu jobba på Røed gård, og var fra Eggedal, så var hu nok over 18, hvis jeg skulle gjette ihvertfall, uten at jeg kan si det sikkert.

    Men hvis hu var 18, så var hu altså født i 1819 da, blir det vel.
    Jeg sender med utskrift av kirkeboka i Hurum, og sier igjen tusen takk for forsøket på å spore opp tipptippoldemora mi oppe i Eggedal der 🙂

    Min far sa at grandonklene mine hadde masse malerier av Kittelsen.
    (Det glemte jeg å spørre han Idar om da.
    Men jeg arver 1/18, eller noe, etter han, for min far vil ikke ha arv fra de, men gir det til meg og søstra mi.

    Så jeg ville ikke spørre om de verdifulle maleriene osv.).
    Og disse ble plassert på Holmsbu, virker det som for meg, av Røed-familien.
    For Røed-familien hadde et hus der, leste jeg på internett.

    Like ved en kunstner-koloni fra Oslo.
    Så Kittelsen-linken kan ha vært på en måte fra den kunstner-kolonien og.
    Kanskje Kittelsen hørte om Eggedal fra hu budeia?

    Hvem vet.

    Det skal jeg ikke si sikkert men.
    For jeg har jo lest på Wikipedia, at Kittelsen hadde kunstner-koloni oppe i Eggedal, hvis jeg ikke tar helt feil.

    (Jeg har aldri fått vært i Eggedal selv altså, jeg visste ikke at jeg hadde slekt derfra, før jeg begynte å kikke i kirkebøkene, for jeg lurte på hvor slekta til farfaren min var fra, for det har aldri noen fortalt meg).

    Så sånn var det.
    De ble en fisker-familie, de her Sander Madsen og sønnene hans, som fiska brisling i Drammensfjorden.
    Men det var en usikker levevei, så etterhvert så ble de mye snekre.

    Min farfar dro over Drammensfjorden, til Berger, og jobba hos en tante og onkel der, mener jeg det var, før han fikk jobb som snekker på gamle Berger fabrikker, som var to tekstilfabrikker da, i tilknytning til elva Fossekleiva, på Berger.

    Som Jebsen-familien hadde.
    Så starta Øivind Olsen, (min farfar), snekkerverkstedet Strømm Trevareindustri, på Sand, på Berger, på 50-tallet, hvor han lagde køyesenger og elementer til Jebsen møbler sine madrasser da.

    Så tok faren min over på 80-tallet, og det gikk ikke mange år før dem var konkurs.
    Så jeg dro til Oslo for å studere og ble ikke helt ferdig med studier før jeg skulle i miltæret.

    Og søstra mi hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte inlosjere hu hos meg i Oslo.
    (Faren min han svikta helt som far og familiebedrift-driver, han flytta fra meg da jeg var ni år, til en dame ved navn Haldis Humblen, som har slekt i noe som heter Johanitterordenen, hva nå det er).

    Så jeg begynte å jobbe i butikk, for å tjene penger, siden søstra mi var arbeidsledig, og jeg var arbeidsledig etter militæret.
    Og ble etterhvert butikksjef.
    Så overhørte jeg i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe 'mafian' der.

    Så jeg har flyktet til England, men får ikke noe hjelp av politiet, som ikke engang vil fortelle hvem den her mafian er.
    Jeg lurer på om det kan være noe med faren min f.eks., og prøver å finne ut mer om familien da.

    For min farfar, han fikk ikke lov å sitte på enden av matbordet, på julaftenene.
    Det var hans yngste sønn, Runar, og farmora mi Ågot, som satt på hver sin ende av spisebordet, på julaften, på 80-tallet, før farfaren min døde.

    Når mange barnebarn og sånn var der også.
    Så farfaren min ble behandle som en slave omtrent vil jeg si.
    Farmora mi var kristen.
    Kanskje det var fordi at farfaren min hadde en farfar som var uekte født, nemlig han Ole Sandersen da.

    Så ble han tulla med, av faren min og farmora mi osv.
    Er det sånn det henger sammen.
    Hvem vet.
    Uansett mange takk for hjelpen med å finne ut om dette!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/1/21 Sigdal og Eggedal Turistservice as <post@sigdal-turist.no>

    [Quoted text hidden]





    4269683724_051de34d00_o.jpg
    287K




    PS.

    Her er vedlegget:

    4269683724_051de34d00_o

  • Det store huset på løkka

    Da jeg ringte han grandonkelen min, i Holmsbu, i går, han Idar Sandersen, fra Bergstø.

    Da, så sa han, at farfaren min, Øivind, han hadde dratt over fjorden, fra Holmsbu, for å jobbe på Berger.

    (Han rodde kanskje over, eller seilte?).

    Hvis dem ikke hadde påhengsmotorer da, på 30-tallet.

    (Eller kanskje han tok bussen, eller rutebilen, som det vel het da).

    Det her var visst rundt 1930 da.

    Og farfaren min var vel født i 1912, så han var vel rundt 18 år da.

    Og da jobba han for noen som het noe med Andresen, eller noe, med snekkerarbeid, i ‘det store huset på løkka’.

    (For mora hans, Ingeborg Olsen, (Olsson), fra Svelvik, hadde ei søster, var det vel, som bodde i det huset da).

    Kan det ha vært noe med han tremenningen min Øystein Andersen og dem.

    For mora hans er jo fra Berger.

    Og de har et hus, på nedsia av ‘Teskjekjærringa’.

    Og dem har brygge der, akkurat som de har på Bergstø, som er rett over fjorden.

    Så da jeg kjørte farmora mi, for hu skulle besøke brødrene til farfaren min, en gang, på 80-tallet, mens farfaren min enten var syk, eller nettopp hadde dødd.

    Og da trengte jeg bare å kjøre omtrent nesten rett tvers over fjorden, vil jeg si.

    Så kanskje dem hadde slekt rett over fjorden der ja, og at det var noe med mora til han Øystein Andersen fra Lørenskog, som er adopertert fra Korea osv.

    Det er mulig.

    Det var han som var med meg på språkreise til Brighton osv., for han pleide å være i det huset, som kanskje var det ‘store huset på løkka’, i helger og ferier osv.

    Og da hadde vi en felles kamerat, på Berger, Kjetil Holshagen.

    Og noen fortalte meg det, at han Øystein var tremenningen min.

    Det var vel faren min vel.

    Så derfor lot jeg han vanke med Kjetil Holshagen da, hos meg, i Leirfaret, i helger osv., når han var på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Men nå sier han Øystein, at vi bare hang sammen, til vi var sånn 13-14 år, men det er ikke sant.

    For da kjente jeg ikke han Øystein, for da tror jeg ikke han var noe særlig ute på Sand.

    Ihvertfall så satt han nok mest inne i det huset på løkka da.

    For jeg tror at folk ville ha lagt merke til en koreaner på Bergeråsen, for der var det bare et par adopterte gutter, som ikke var norske, og de var eldre enn Øystein husker jeg, for dem var eldre enn meg og, det var Scott og en annen kar, som gikk i klassen over meg.

    Så sånn var det.

    Så han Øystein, han kjente jeg fra jeg var sånn 14-15 til jeg var sånn 23 vil jeg si.

    Så ikke _fram_ til jeg var 14-15, som Øystein sier nå, på Facebook, men _fra_ jeg var 14-15.

    Så Øystein lyver på Facebook, vil jeg si.

    Så der er det et eller annet galt, bare for å slå varsko om det.

    Og så kutta Øystein meg ut, da jeg var 23, på den tida, som søstra mi flytta inn hos meg, på Ungbo, på Skansen Terrasse, i Oslo, for søstra mi hadde ikke noe sted å bo, hverken på Berger, eller i Oslo vel.

    Så jeg lot hu bo på rommet mitt, på Ungbo, (for det var stor stue og kjøkken der, som var fellesareal, beregna på mange personer. Men da hadde de andre fire flytta ut, det året jeg var i militæret. Så fant vi en sofamadrass i en bod, også sov søstra mi på gulvet på mitt rom da, i noen måneder, til hu fikk eget rom, av Ungbo, siden hu kjente meg, som bodde i Oslo, og da hadde ‘Oslo-tilknytning’.

    Noe jeg husker at søstra mi seinere nekta for, ovenfor ei som het Hildegunn, som også flytta inn på Ungbo, i 1993, da nekta søstra mi for det, at hu hadde pleid å ligge på en madrass på gulvet inne på rommet mitt.

    Så da skulle jeg liksom ikke få noe ære da, for å ha hjulpet Pia.

    Så hu søstra mi, hu er ikke sånn, at hvis du gjør henne en tjeneste, at hu blir takknemlig for det.

    Neida, hu bare later som at det ikke har skjedd.

    Så søstra mi er ikke noe sånn raus person, akkurat, eller vennlig.

    Neida, hu er bare sånn at hu utnytter meg, som er broren hennes, og derfor har stilt opp, vil jeg si.

    Også får jeg aldri noe tilbake, for å ha stilt opp da.

    Eller, jeg var hos dem noen julaftener da, i Tromsøgata.

    Men da, så kjøpte jeg jo juletre og sånn da, for dem.

    Så jeg stilte opp jeg og.

    Så jeg må si at søstra mi har utnytta meg, siden jeg har hjulpet hennes, siden jeg er broren hennes.

    For hu bare utnytter, og hu er ikke takknemmelig, men er ofte bare ekkel og mistenksom tilbake, vil jeg si.

    Og hu har også kommet med stygge trusler, som om hu var ei sånn sjaman heks, eller noe.

    Så jeg har bestemt meg for å kutte ut henne, etter nøye overveielser.

    Så sånn er det.

    Hu er jo snart 40 år nå også, og har mann og barn, så hun burde stå på sine egne bein, istedet for å være avhengig av broren sin, vil jeg si.

    Hun har jo en mann fra Etiopia, Negib, og da må han gjøre sånt som å kjøpe juletre da, eller hva de feirer.

    Det mener jeg ihvertfall.

    Siden de jo er samboere.

    Sånn mener jeg at det må bli, ihvertfall.

    Så sånn er det).

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ringte Idar Sandersen i Holmsbu

    Nå ringte jeg Idar Sandersen i Holmsbu, som var broren til farfaren min.

    Han var møbelsnekker.

    Og han var en av de fire yngste, som ikke ble døpt.

    Det var han og Harriet og Gunnar vel og en til da.

    Mens de som ble døpt, de ble vel hetende Olsen da, sånn som farfaren min.

    Mens de som ble hetende Olsen, som fortsatte å bo, på Holmsbu, de ville slippe det her Olsen, og de bytta navn til Bergstø.

    Som var navnet på eiendommen.

    Arnestø, det var det het nede ved brygga, hvor faren min kjøpte ferske reker av en fisker en gang, husker jeg.

    De pleide å fiske etter brisling, som ble til sardiner, i Drammensfjorden.

    (Jeg lurer på om det er det samme som mort?).

    Men fisket var utrygt, så de begynte som snekre, ihvertfall to-tre av dem, sånn som farfaren min Øivind, og han Idar da.

    Farfaren min han begynte å jobbe litt på Berger, for ei søster av mora dems, tror jeg det var, (mora het Ingeborg).

    Mulig en som het Andresen eller noe sånn, i det store huset på løkka.

    Og etter det så fikk Øivind jobb på fabrikken som snekker.

    Før han åpna Strømm Trevareindustri, i 1956 eller 57.

    Øivind hadde begynt som snekker, på fabrikken på Berger, i 1931, trodde han Idar.

    Faren til mora deres Ingeborg, var fra Sverige.

    Han var skomaker og het Ole Brummark, eller noe.

    Mora var fra Svelvik, tror jeg.

    (Jeg kikka jo i kirkebøkene for Hurum og Holmsbu, etter mora, men jeg fant hu ikke der, men det er kanskje mulig å finne hu i kirkebøkene for Strømm/Svelvik, da).

    Han ville ikke si hvorfor dem ikke var døpt, de fire yngste.

    Men men.

    Faren het også Sandersen.

    Men det var noe krangling med en som het Aleksander, så ville ikke han hete Aleksander Sandersen.

    Så ville han hete Aleksander Olsen.

    Eller noe sånt.

    Og da ville de som het Olsen hete Sandersen.

    Sander Madsen, het farfaren da.

    Og han ble far bare 15 år gammel.

    Med ei jente fra Eggedal, som var budeie, på Rødt gård, eller noe.

    Han var fra Filtvedt han Sander Madsen.

    Og de var da ugifte, så han farfaren deres ble det vel, het Ole Sandersen vel.

    Men det var til å forstå det da, at de ikke gifta seg, når han faren bare var 15 år osv.

    Da skjønte dem seg vel kanskje ikke så mye på sånt.

    Det er mulig.

    (Jeg hadde ikke det kartet foran meg, så jeg stokka det litt).

    Hans Otto Olsen, het faren.

    Ola Sandersen, het farfaren.

    Og Sander Madsen het oldefaren da, blir det vel.

    Det er det jeg husker.

    Så får jeg se på det her familietreet.

    Øivind hadde ikke bil eller båt.

    Han var med ute og fiske, en del somre.

    Men han ville heller bli snekker, for fisket var usikkert da.

    Så sånn var det.

    Jeg sa at Øivind var mest på Sand.

    Kanskje de fire yngste hadde en annen far eller mor da, siden de ikke var døpt.

    Hm.

    Det her skjønte jeg ikke helt.

    Men men, man kan vel ikke skjønne alt.

    Hm.

    Jeg får tenke litt mer på det her.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Han visste og, at mora mi Karen, bodde på Klokkarstua.

    Og at morfaren min jobba i kommunen der, tror jeg det var han sa.

    Men han kjente ikke de, selv om jeg veit at de bodde på Holmsbu, før de flytta til Klokkarstua.

    (Bergstø ligger også litt for seg selv, langs en sånn vei, som går bort fra Holmsbu sentrum, hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    En gang, så kjørte jeg bestemor Ågot, over fjorden, fra brygga til tremenningen min Øystein Andersen og dem, med båten til Haldis.

    Og da konsentrerte jeg meg om å kjøre båten sikkert da.

    Ågot skulle til brødrene til Øivind, dvs. Idar Sandersen og dem.

    Men da ble Ågot sur på meg, for ingenting.

    For jeg var fokusert på å kjøre båten forsiktig, sånn at ikke Ågot skulle skade seg.

    (For hu var vel i 60-70 åra da vel).

    Men da mente Ågot at jeg hadde vært sur.

    (Men jeg var bare fokusert og konsentrert, på å kjøre båten fint, for Ågot hadde vært så bekymra, for å sitte på med meg, som bare var tenåring).

    Men faren min hadde overtalt Ågot, til å la meg kjøre henne da.

    Og jeg sa vel at det var greit.

    Men da tok Ågot bussen tilbake.

    Via ferga da, over til Svelvik.

    For hu mente at jeg hadde vært sur da, enda jeg bare var fokusert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men hva Ågot skulle der egentlig, det veit jeg ikke.

    Men man kan jo ikke vite alt.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.