Jeg la merke til på bloggen, at jeg ikke hadde vært så flink til å vaske bak sofaen.
For det pleide nemlig å stå to sånne to-seter sofaer i stua her.
Men de var så dårlig kvalitet på dem, så den ene flytta jeg inn på soverommet, for de sofaene er sånn at de blir slitt, kun etter noen få måneder, må man vel si.
Da jeg flytta til faren min på Berger, fra moren min i Larvik.
Da ble jeg boende alene, fra jeg var ni år, for faren min flytta ned til Haldis.
Men, jeg fikk masse ting og sånn da.
Så jeg fikk TV-spill og VHS-video, allerede i 1980, må det vel ha vært.
Så jeg var kanskje den første på Bergeråsen, som fikk video og TV-spill.
(Det var sånn tennis-spill, eller hva det heter, med to sånne streker, og sånn vegg du skulle bryte igjennom og sånn da).
Så sånn var det.
Så jeg var veldig bortskjemt som barn, og hadde som sagt egen leilighet, med TV og video og TV-spill, fra jeg var sånn ni-ti år.
(Det kan ha vært noe med onkelen min, Runar, for jeg maste i jula, på Sand, om vi kunne få video, jula 1979, var det vel.
Noe sånt.
Og jula 1980, var det vel, da måtte jeg være hos mora mi, og Arne Thormod og søstra mi, som da hadde flytta fra Larvik til Drammen, eller Stenseth Terrasse, som det vel heter, ved Solbergelva.
For jeg så at onkelen min reagerte, da jeg maste om video.
Mest sånn fordi det var julaften, og jeg var ikke vant til å være på Sand i jula da, for jeg hadde jo pleid å bo hos mora mi i Larvik.
Og da reagerte onkel Runar og kona hans Inger, som er Jehovas Vitner, husker jeg, og faren min var heller ikke så fornøyd.
Alle dem ble stille, og sa ikke noe.
Så jeg hadde nok gjort noe galt da ja.
Julen 1979, var vel det her, hvis jeg husker riktig.
Så sånn var det.
Så om jeg har blitt straffet, av Jehovas Vitner, siden jeg maste om video jula 1979, og derfor måtte bo alene som niåring.
Var det noe slikt som skjedde.
Det kan man lure på.
Noe var det nok ihvertfall).
Og noen år seinere, da jeg var sånn 11-12 år vel, da kom de første datamaskinene.
Så da fikk jeg VIC-20 datamaskin.
Men vi hadde også stereoanlegg, som faren min lærte meg.
Og han lærte meg å kjøre båt.
Og jeg hadde hage, som vi spilte fotball i.
Så jeg dreiv en del med data og programmering.
Men vi fikk også videokamera, på 80-tallet, som stod oppe hos meg.
Og jeg kjøpte en andre TV, til å ha på rommet mitt, en 20 tommer TV, som jeg kjøpte i Drammen, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel.
Så borra jeg hull i veggen, mellom stua og soverommet mitt, og kjøpte antenneledning da, eller koax, eller coax, ble det vel kalt.
Så hadde jeg en kamerat som het Kjetil, som jeg lærte litt elektronikk og sånn av.
Så da kjøpte jeg en sånn signal-splitter da, for antennesignalet, så kunne jeg se TV på soverommet og.
Så jeg var ganske tidlig ute med å få video og TV-spill og to TV-er, og to stereoanlegg hadde jeg og etterhvert, og videokamera, og så to VHS-videoer, og vannseng hadde jeg, og mye sånt.
Så jeg var ganske borskjemt som barn, må jeg nok si ja.
Så det var helt forskjellig, å bo hos moren min, som hos faren min.
For hos moren min, i Larvik, hvor jeg bodde på 70-tallet, der fikk jeg aldri sånne ting.
Jeg hadde vel noen LP-plater, og det var det omtrent.
Så flytta jeg til faren min, og fikk alt jeg pekte på omtrent, så jeg hadde mange fler ting enn klassekameratene mine osv.
Men da lærte jeg om elektronikk og sånt da, siden jeg hadde TV og video og stereoanlegg og sånn, allerede som guttunge.
Så jeg burde klare å få sånne TV-bokser til å virke i blinde omtrent, for jeg har jo bodd alene, siden 1980, eller ikke alene alle årene, for jeg har også bodd i bofelleskap.
Men jeg har hatt en selvstendig husholdning, siden 1980, altså i snart 30 år.
Så sånn som å sette opp en sånn TV-boks, det burde være sånt som jeg klarer i søvne.
Så sånn er det.
Så det er ikke sånn at jeg bare skjønner datagreier, siden jeg fikk en datamaskin som 11-12 åring.
For før det, så lærte jeg jo om TV og videogreier og alt sånt.
Og før det, så spilte jeg fotball og sykla og sånn.
Så det var ikke sånn at jeg var en nerd som bare dreiv med data.
Kanskje politiet sier at jeg er en nerd som bare har drevet med data, og derfor ikke har noen rettigheter.
Jeg var litt i tvil hva jeg skulle kalle dette kurset idag.
Fordi, dette kurset kunne jo hatt mange navn.
Altså, arbeidsledige, de har jo ofte hektiske dager, med mye å gjøre, for å få jobb, så da trenger man planlegge tiden sin riktig.
Så er ikke jeg helt sikker på, hva sånn kalender kalles egentlig.
Nå for tiden, mener jeg.
For i gamle dager, så het det jo syvende sans.
Men det høres så gammeldags ut nå, synes jeg, det var noe de hadde etter krigen det, spørr du meg.
Men men.
Og kalender, det er noe som henger på veggen, spørr du meg.
Så sånn er det.
Og Time-management, det høres for snobbete ut, for arbeidsledige.
Det er noe folk i næringslivet og sånn driver med.
Så da tror jeg vi må bruke det navnet, som vi brukte på videregående, husker jeg, på handel og kontor, på 80-tallet.
Da het det Filofax, husker jeg.
(Det er sikkert ingen som sier det lenger nå men).
Men men.
Samme det.
Jeg klarer ikke å finne noe bedre navn egentlig.
Så sånn time-management/kalender/syvende sans/filofax-greier.
Det har egentlig ikke noe bra navn, spørr du meg.
Det blir dumt uansett liksom.
I hvertfall hvis det ikke er et smart navn da, på sånn kalender/filofax/time-manager/syvende sans.
Kanskje det er noe smart navn, som jeg ikke har hørt?
For jeg synes alle de navna der var ganske dumme rett og slett.
Jeg har jo forklart om det allerede.
Så det er vel ikke noe vits i at jeg forklarer hvorfor jeg synes navna var dumme igjen.
Så da får jeg si meg fornøyd med å ha allerede ha forklart det en gang.
Så da får vi bare kalle det filofaxkurs for arbeidsledige.
Så sånn er det.
Filofaxkurs for arbeidsledige starter
Første regel i filofaxkurs for arbeidsledige, det er: IKKE KJØP FILOFAX! (NB)!!
Arbeidsledige har nemlig lite penger.
Så det er masse andre ting, som mat og sånn, som man trenger pengene til.
Så det er bare tull, å bruke opp alle pengene, på Filofax.
Så det er egentlig hovedpoenget, i dette kurset, for arbeisledige.
Skriv på alt mulig, hva som helst, vanlige ark, eller alt mulig, men ikke sløs over 150 kroner, på Filofax, det er bare tull.
Da er det mye annet man kan kjøpe for de pengene.
For kan ikke spise Filofax.
Det skjønner alle.
Så sånn er det.
Så da kan man bare ta et vanlig ark, så sparer man 200-300 kroner, eller hva det er Filofax koster.
Også skriver man opp dagene på et ark da.
Og hva man har på agendaen. (Se eksempel over).
Men et problem, kan jo være, at man som arbeidsledig, ikke har så mye variasjon, i det som skal gjøres.
Eller, at det tar for mye tid, å skrive sånn skjema, hver uke.
Da kan man bare putte det i kopimaskin, eller printer da, med kopimaskin.
Så har man Filofax, neste uke og, man trenger bare å endre uke-tallet.
Jeg kan forklare mer her:
Eksempel på gjenbruk av Filofax
Så da tror jeg det får være nok idiotgreier for idag.
Da har jeg egentlig fått forklart det jeg ville, med dette kurset.
For da sparer man miljøet for bruk av papir og Filofax, og man sparer også penger som man kan kjøpe andre ting, som man trenger for.
For det har man egentlig ikke råd til, (og ofte ikke tid til), som arbeidsledig.
Så sånn er det.
Så da får jeg eventuellt heller komme tilbake med enda mer idiotkurs og filfaxkurs osv., for både arbeidsledige, og eventuellt ikke arbeidsledige, ved en senere anledning.
Siden jeg er arbeidsledig, så tenkte jeg at jeg kunne gjøre noe idiotgreier idag.
Folk sier vel at når man er arbeidledig, så må man gjøre arbeidsledighetsting hele tiden.
Særlig i helgene kanskje.
Men, jeg tror det er greit å gjøre noen idiotting og, så man ikke blir for prega av det her arbeidsledighetsgreiene.
Noe sånt.
Selv om sikkert mange er uenige i dette.
Innledning
Jeg må også ta med en innledning, selv om det kanskje er litt kjedelig.
Varmtvannsberederen i leiligheten, har ikke virket på et år ca.
Så det er ikke så lett å få vasket opp osv.
Så til slutt så ble bare all oppvasken liggende i en haug, så jeg kastet det meste av bestikk og kopper og glass og sånn, for noen uker siden.
Siden det ikke hadde blitt vasket opp, på lang tid, på grunn av problemene med varmvannet.
Så derfor, så har jeg kjøpt engangsbestikk og engangstallerkner, osv., siden vel er minst like hygenisk, vil jeg si, når ikke varmvannsberederen virker da.
(Selv om jeg har varmtvann i dusjen da, så det er mulig å dusje og sånn, men å vaske opp er litt mer kronglete.
Men men.
Og jeg skylder mye på husleia, så jeg tror det er derfor at husvertfirmaet ikke fikser varmtvannsberederen.
Noe sånt.
Så jeg får prøve å få meg en bra betalt jobb, og få fiksa den varmtvannsberederen selv.
Vi får se).
Jeg pleier å kjøpe engangbestikk, på 99 pence butikken.
Men de har vært utsolgt for engangsbestikk nå.
Men da jeg studerte i Sunderland, for noen år siden, så var jeg vant til å ha oppvaskmaskin, i Oslo.
Så da pleide jeg å kjøpe engangsbestikk, på Wilkinsons, i Sunderland.
Så jeg lot meg ikke lure av 99 pence butikken, men jeg fant engangsbestikk på Wilkinsons.
Jeg tror det var til og med samme pakkene, med både kniver, gafler og skjeer, som jeg pleide å kjøpe i Sunderland.
Så sånn var det.
Tilbud på Blu-Tack
Så nå lå jeg nettopp og halvsov litt, da jeg våkna idag, så tenkte jeg at jeg kunne kanskje gjøre noe idiotgreier idag, sånn at jeg hadde noe å skrive om på bloggen.
Så vi får se.
For jeg så på Wilkinsons igår, at de hadde tilbud på Blu-Tack,
Og nå har jo jeg bodd i England, i snart fire år, så nå synes jeg at jeg må bli litt mer engelsk.
Og noe av det mest engelske man kan gjøre, tror jeg, er å kjøpe Blu-Tack på tilbud, på Wilkinsons.
Så da tenkte jeg at jeg skulle tulle litt med britene idag.
Så får vi se hvordan det går.
For hvis man kjøper to pakker Blu-Tack på tilbud, på Wilkinsons, da tror jeg man er kjempe-engelsk.
Stort mer engelsk tror jeg ikke det går ann å bli.
For som da jeg jobba på Arvato sin Microsoft-aktivering, her i Liverpool, da lærte jeg jo det, at med Blu-Tack, så kan man fikse alt her i England.
Hvis f.eks. festet til head-settet, til telefonen.
Hvis det var ødelagt, sånn at den tappen, som låser head-settet, fast til telefonen, var brukket av.
Så var det bare å bruke Blu-Tack, for da kan man reparere ting da.
Så da slapp man å kjøpe nye ledninger da, f.eks.
Og kundene som ringte for å aktivere Windows og Office osv., de var stort sett fornøyde.
Untatt hvis Blu-Tacken løsna da.
Men det var nok da din egen feil, siden du ikke klarte å rulle Blu-Tacken ordentlig, sånn som de gjør i England.
Sånn at ledningen ble ordentlig reparert da.
Så jeg tenkte jeg kunne prøve å finne på noe ordentlig idiotgreier å gjøre idag, så det ikke bare blir sånne mafiagreier og sånn litt kjedelige ting på bloggen.
Vi får se.
Og jeg så jo også på Wilkinson, igår, på nettsidene dems, at de har sånn godteri, hvor det følger med hammer.
Så det lurer jeg litt på om de har det i butikken også, og ikke bare på nettsidene.
Bare for å være skikkelig idiot idag, siden jeg ikke har noe jobb, eller noe.
Så da er det lov å ta i ekstra, når det gjelder sånne her idiotgreier, tror jeg.
Vi får se.
(Så nå får jeg ta en pause med skrivinga her, mens jeg finner på det her idiotgreiene da.
Vi får se).
Så var det å skrive handlelapp
Jeg var også innom Tesco
Amerikansk og britisk metode
Ovenfor så kunne man altså se at Tesco de bruker en egen metode de, med reparasjon ved bruk av tape.
Mens Bertelsmann Arvato, der jeg jobbet på Microsoft-aktiveringa, de bruker da Blu-Tack metoden.
Så Arvato bruker altså den tradisjonelle britiske metoden, for reparasjon i firma, som jeg altså lærte meg da jeg jobbet på Microsoft-aktiveringa til Bertelsmann Arvato da.
Så sånn var det.
Mens Tesco altså bruker den mer amerikanske metoden, må man vel kalle det, med tape.
I dette kurset kommer jeg nok til å holde meg mest til den britiske metoden, siden det var det som liksom var temaet for det her såkalte idiotkurset i dag da.
Så sånn er det.
Kjedelig handlelapp
Det ble selvfølgelig for kjedelig å bare holde seg til handlelappen jeg hadde laget, så jeg dro også innom et museum på veien:
På museet var det også en fotoutstilling
(Det var egentlig ikke lov å ta bilder der, så jeg, da jeg hadde tatt alle bildene da.
Men det stod jo på engelsk, så det tror jeg må være noe engelske greier.
Det er greit at dette kurset handler om å være engelsk.
Men, man må jo ikke la dette ta helt overhånd da.
Man må jo ikke la kurset ta helt over for sin egen person liksom.
Så det regner jeg med er greit, siden det her jo bare er noe idiotgreier uansett.
Så sånn er det.
Man må ikke la alt sånn ta for mye over, for sin egen person.
Så det er viktig å huske.
Så sånn er det).
Fler museer i Liverpool
Det her museet, som jeg var på idag, heter visst National Conservation Museum, eller Center da.
Det er mange museer i Liverpool, og de fleste er vel gratis.
Det står at the Cunard Building, hvor Arvatos Microsoft-aktivering var, (og hvor vi lærte om den her metoden for reparering av headset-ledninger), også er et slags museum.
Men museum er vel kanskje å gå litt langt.
Det står at bygget er i renesanse-stil, (eller bygget som et italiensk renesanse-palass, står det vel egentlig, når jeg leste det på nytt.), men jeg vil si det er i gotisk stil jeg da.
(Og jeg har jo tidligere omtalt the Cunard Building, som på størrelse med en katedral nesten, og noen ganger som de nederste etasjene på en skyskraper.
Men nå fant jeg det riktige ordet, fra den brosjyren.
Det er som et palass, eller slott da, som vel blir det riktige navnet på norsk.
Og det kan nok stemme bra, det bygget var nok som et slott.
Og da vi hadde møte, om min klage på team-leaderen på Bon Prix-kampanjen.
Da skulle vi ha det i en nesten ‘ubebodd’ etasje, i slottet, eller bygget da.
I 2nd floor.
Av en eller annen grunn.
Og jeg tror også det var fra 2nd floor, at hun Emelie Wallin, fra Arvatos Microsoft-aktivering, dukket opp gråtende i heisen, en gang, da jeg tok heisen fra Arvatos kontorer i 4th floor, (Arvato har kontorer i både 1st floor og 4th floor, så firmaet kunne vel nesten fyllt en etasje, i dette slottet, alene. Noe sånt), ned til the Ground floor da.
For jeg husker jeg la merke til at hun ikke dukket opp fra 1st floor, og jeg tok jo heisen fra 4th floor selv, så det må vel ha vært 2nd floor, eller 3rd floor.
Hvor Arvato ikke hadde kontorer, i dette slottet, og hvor mye av rommene stod tomme, hadde jeg inntrykk av).
I hvertfall hvis man ser på de skulpturene, som det står at skal sympolisere navigasjon og handel, men som jeg mer syntes så ut som dødsgudene Pluto, og Lucifer og Aker osv.
Så jeg trokke man skal alt det som står i den brojyra, for god fisk, for å si det sånn.
De folka hadde kanskje en tidlig dead-line, da de skrev den brosjyren.
Det er mulig.
Noe sånt.
Men men.
Etter at jeg hadde vært på museet så dro jeg på Wilkinsons, så Tesco, (som vi så ovenfor), og så hjem igjen
Fler ting som skal repareres
Nå har jeg jo bodd i leiligheten her i snart to og et halvt år nå, så det er en god del som har gått i stykker.
Så da tenkte jeg at jeg skulle reparere noe av dette da.
Men jeg tenkte også at jeg kunne lage en slags tutorial, om hvordan man fikser ting, i England, sånn som man lærer det, i arbeidslivet her borte osv.
Men jeg får ta en pause her, så får vi se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Pauseskjema
På NRK, i gamle dager, så pleide det å være pausefisker.
Men det har jeg ikke her, ihvertfall ikke nå.
Men jeg tenkte jeg kunne ta med et pauseskjema, så kan folk se, at jeg ikke tuller.
Eller dem kan ihvertfall se at denne metoden for å reparere hodetelefonledninger osv.
At reperasjonsmaterialet iallefall fantes i firma.
Sånn i tilfelle noen trodde at jeg tuller med dem, at nei, store firma, som Bertelsmann, (som eier Arvato, og er verdens største forlagsfirma), og Microsoft, som vel ikke trenger noen introduksjon.
De tuller ikke sånn.
At de bruker Blu-Tack, for å reparere headset-ledningene, til telefonene, slik at kundene noen ganger ikke blir hørt, på telefonen, siden dette Blu-Tack materialet, løsner, hvis man kommer borti ledningen, iløpet av samtalen f.eks., mens man skriver på pc-en eller på et ark, eller noe annet.
Folk tror sikkert ikke det, at så store og kjente firma, opererer på en slik måte.
At de aldri kjøper nye ledninger, til hodetelefonene, når låsemekanismen brekker, men istedet reparerer ledningene med Blu-Tack.
Det tror sikkert ikke folk, at firma som Bertelsmann og Microsoft, opererer på den måten.
Så da har jeg tatt med sånn pauseskjema her, så ser ihvertfall folk at selve reperasjonsmaterialet, det var det ihvertfall ikke mangelvare på, på kampanjen.
(Eller man ser jo at noen har nappet Blu-Tack fra skjema, muligens for å reparere headset-ledninger.
Så det var kanskje litt rasjonering på Blu-Tacken også.
Det er mulig.
Det må man eventuellt spørre noe Team-leader, eller noe, der om.
For akkurat det kom jeg aldri på å spørre om der.
Så det vet jeg nok ikke dessverre.
Så sånn er det).
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her kommer de nevnte pauseskjemaene, (så får vi se når jeg får fortsatt på det med tutorialen osv. Vi får se):
