johncons

Stikkord: Idrett

  • Mer om sersjant Breili (som jeg vel kalte Breian i Min Bok 3) fra førstegangstjenesten

    https://www.nb.no/items/61d7fbd285e7bea7b39cc5291c9418b6?page=9&searchText=%22sersjant%20breili%22

    PS.

    Vår tropp (tropp 1) var ikke med på casualty-bag-øvelse.

    Det må ha vært kontingenten før oss.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Siden at boken overfor er utgitt våren 1992.

    Og vi var juli 92-kontingent.

    (For å si det sånn).

    Vår tropp var med på å teste ut nye gassmasker.

    Men jeg slapp å være med på den øvelsen.

    For jeg var en av de fem beste skytterne i troppen.

    Så jeg (og Berget og Frisell, blant annet).

    Vi ble valgt ut til å være med på garnisjonsmesterskapet i skyting (på Terningmoen) mens de andre sleit med å teste ut nye gassmasker (som de vel måtte ha på seg, under hele øvelsen).

    Men jeg hadde blodpropp i armen (fra innspillingen av filmen Secondløitnanten, hvor vi var statister).

    Så jeg gjorde det ikke så bra, på den nevnte skyte-konkurransen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han Rømo (som vel var vår NK kompani) har jeg tidligere trodd at het Røhme:

    https://johncons-blogg.net/2021/08/jeg-tror-at-dette-ma-vre-nk-kompani-fra/

    PS 3.

    Det står på det øverste skjermbildet.

    At det var en løytnant (på Terningmoen) som het Grønning.

    Og det var var også en soldat i troppen vår (en Geværmann 1) som het Grønning.

    (En bryter fra Sarpsborg).

    Og jeg fikk plassen hans (på lag 2) ved juletider.

    (Etter at Paulsen (en FRP-ungdomspolitiker fra Kløfta) hadde ferska han, i å runke, i senga si.

    Ifølge noe Paulsen selv fortalte meg (av en eller annen grunn)).

    For jeg hadde vært på reservelaget noen måneder.

    (Etter at Paulsen søkte seg til min stilling (Geværmann 2, på lag 2).

    Etter at rekrutt-tida var ferdig.

    For å si det sånn.

    Og jeg skulle egentlig få en datajobb (kurs-instruktør-assistent) på den tida som rekrutt-tida var ferdig.

    Og da en stridende B-soldat (fra Innlandet) fikk jobben istedet (for de hadde visst for få stridende A-soldater, mente offiserene på SVI).

    Så fikk jeg liten kontrovers med sersjant Dybvig osv. (må man vel muligens si) siden at jeg var misfornøyd (for jeg tenkte at datajobb (kurs-instruktør-assistent) ville ha vært ok å hatt på CV-en, etter at IT-sjefene der (på Terningmoen) ikke ville bruke meg som systemutvikler (for sitt ‘kaos-aktige’ idrettsprogram) fordi at jeg at hadde hatt en praksisplass-jobb, hos Norsk Hagetidend, høsten 1990).

    Så det kan ha vært sånn, at Dybvig derfor, ville at jeg skulle være på reservelaget.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Sarpsborg-bryteren het forresten Grønnevik.

    (Kom jeg på nå).

    Mens Grønning var en judo-ekspert (med kvise-arr i trynet) som var, på enten lag 1 eller 3.

    (Antagelig lag 1.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 3.

    Så prøvde jeg å hjelpe Grønning en gang, når han dreiv med judo-kunstene sine.

    Det var noen i troppen som fortalte meg, at det var vanlig, å gå på diskoteket Alexis (i Elverum) på torsdags-kveldene.

    (Fredags-programmet (på Terningmoen) var ikke så omfattende, som regel.

    Det gikk mye på å inspisere perm-uniformene, osv.

    Før vi dro til togstasjonen (for eksempel).

    Siden at vi som regel hadde helge-perm.

    For å si det sånn).

    Og en gang jeg gikk ut fra Alexis.

    (Det kan kanskje ha vært klokka 1-2 på natta.

    Jeg husker ikke akkurat når Alexis stengte (må jeg innrømme).

    Men det er mulig at de stengte litt før utestedene i Oslo).

    Og da la jeg merke til en scene, når jeg skulle ha jakka mi (i garderoben nede).

    Grønning klagde osv., for noen hadde rappa hans dyre skinnjakke.

    Og så så han en kar, som kom ned trappa (var det vel).

    Og som liksom så gravid ut (må det vel ha vært).

    Og Grønning sa: ‘Hva har du der’, og føyk etter Elverum-karen (som hadde vært i garderoben og fått på seg jakka si, før han så gikk opp igjen, kunne det virke som).

    Og Grønning la Elverum-karen i bakken.

    Men det var ikke sånn, at Grønning slo Elverum-karen knock-out, eller noe.

    Han bare lå ved siden av Elverum-karen (og holdt han nede) i X antall minutter.

    Så Grønning var jo egentlig forsvarsløs, i tilfelle at Elverum-karen hadde hatt en kamerat (eller to) der.

    Så jeg bare stod der, og passa på, liksom.

    I tilfelle Elverum-karen sine kamerater, ville angripe Grønning.

    (For å si det sånn).

    Uten at det skjedde noe sånt.

    Det er mulig at det var sånn, at Alexis sin dørvakt kom ut, og hjalp Grønning.

    (Noe sånt).

    Grønning fikk ihvertfall tilbake jakka si (uten å få bank).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Tom Wayne ‘Paulus’ Holm Paulsen er visst nå advokat (selv om han fortalte oss, at han hadde bakgrunn fra Menighetsfakultetet, da vi tjente sammen):

    https://www.linkedin.com/in/tom-holm-paulsen-03b93722/?originalSubdomain=no

    PS 7.

    Mer om dette prosjektet:

    (Samme link som overfor)

    PS 8.

    Når det gjeldet ‘dekselet’/coveret (overkastet) til casualty-bagen.

    Så står det, i den engelske oppsummeringen, at det er norsk-produsert.

    Men hvis man leser den norske teksten, så fremgår det, at det dekselet/coveret (overkastet) var svensk-produsert.

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 10.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 11.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 12.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 13.

    Bentley Robinson har visst en mulatt-bror (som heter Tim Frank) kan det virke som (fra Porsgrunns Dagblad 8. mai 2000):

    https://www.nb.no/items/d2e3c1910a39dfd1bad4867f8c74e3a1?page=23&searchText=%22bently%20robinson%22~1

    PS 14.

    Disse digger visst min slektning Cort Adeler (fra Porsgrunns Dagblad 16. juli 2001):

    https://www.nb.no/items/00f75657335dfb5a9d9ce841dd4cc3ec?page=7&searchText=%22bently%20robinson%22~1

    PS 15.

    Mer om mitt slektskap til Cort Adeler:

    https://johncons.net/cortadeler400aar.html

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Det er noen fra Örkelljunga (hvor min fadder og de bor) som har lest på nettstedet mitt, så det er derfor jeg har søkt på min mors kusine, på Google (og så fant jeg ut, at hu nå har kommet seg på Facebook):

    PS 5.

    Mer fra StatCounter:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

  • Dette er sønnene til min tremenning ‘Burger-Anita’



    PS.

    Hu Anita var også ganske atletisk, på 80-tallet.

    (Hu var nabo med (og kusine av) min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen (i Hanaborg/Lørenskog).

    Og noen ganger når jeg besøkte Øystein (siden at han liksom ville at jeg skulle være som hans storebror) så hilste jeg også på Anita.

    Husker jeg).

    Og Anita spilte fotball, for Kurland.

    (Fortalte hu meg).

    Og Øystein sine adoptiv-foreldre hadde et slektstreff, på Sand (i Svelvik) i mai 1989.

    (Var det vel).

    Og da beina Anita, etter sin fetter Thor Bruserud (som er et par år yngre enn henne) husker jeg.

    (Selv om Anita er på min alder.

    Og dette var rett etter russetida mi.

    Mener jeg å huske).

    Så Anita var litt som huldra (må man vel si).

    Siden at hu løp etter (og skremte) sin fetter Thor Bruserud (som er et par år yngre enn henne).

    (Dette var foran, en hel haug med slektninger (som var litt oppi åra) fra Rollag, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om min morfar Johannes (som kunne være veldig skøyeraktig, sånn som jeg husker det) sin fanesak. Han prøvde å liksom forme den norske folkesjelen (etter krigen) med sine tanker om en sunn sjel i et sunt legeme (noe jeg har blogget om tidligere). Fra Fremtiden 7. november 1967



    PS.

    Det er mulig at min morfar (som var en yngre bror av Aurskog-lensmann Øivin Ribsskog, som fikk sparken under krigen, fordi at han ikke ville gjøre nazi-hilsen).

    Det er mulig at min morfar, liksom ville straffe de norske, for sin tysker-vennlighet, under krigen.

    Og at han mente at kvinnfolka skulle ha ‘hekse-pupper’ (som danskene sier) og ikke runde pupper.

    Og at de skulle ha smale rumper (og ikke breie ‘viking-kone-rumper’).

    Sånn at de liksom egna seg bedre, som horer (eller noe i den duren) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om min morfar Johannes Ribsskog. (Fra Fremtiden 23. november 1967)



    PS.

    Den andre perioden jeg bodde i England (fra 2005 til 2014).

    Så kontakta jeg NRK, for å høre om de hadde noen av radio-programmene, som min morfar var med i.

    (Min morfar var også programleder, for et radio-program, om idrett og ungdom, rett etter krigen.

    Og han hadde også en del andre radio-kåserier, i tillegg til dette (om den sorte elgen).

    For å si det sånn).

    Men NRK fant bare et kåseri (i sitt arkiv) nemlig: ‘Hav og fjell farvell’.

    Hvor min morfar forklarer om sin tid, som rådmann, i Vesterålen-kommunen Hadsel.
    (Noe han jobbet som, fra midten av 50-tallet til midten av 60-tallet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette: