johncons

Stikkord: Ihne Vagmo (Fra Rimi Munkelia og Robinson etc)

  • Min Bok 3 – Kapittel 36: Mer fra Rimi Munkelia

    Jeg pleide jo noen ganger å ta T-banen, ned mot sentrum, sammen med butikkleder Leif Jørgensen, etter jobben, på lørdager oftest, da jeg jobba, på Rimi Munkelia.

    En gang, så viste Leif Jørgensen meg at han hadde kjøpt Chilli Con Carne, (stir-fry-sauce), og Toro Moussaka-basis, husker jeg.

    Også forklarte Leif at han lagde litt middag selv da.

    (Og ikke bare spiste Pizza Grandiosa, som meg da, mente han kanskje).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, så fortalte Leif Jørgensen det, at Muhammed, som satt i kassa, på Rimi Munkelia, (og som studerte på Blindern vel), hans drøm var å bombe India med jagerfly.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen etter dimmefesten, (i slutten av juni 1993), så kom jeg litt for seint, på jobb.

    Og jeg var fortsatt ganske surrete i hue, etter all drikkingen, dagen før, (som var en fredag), da.

    Og da var det Ihne Vagmo, (som nå vel er mer kjent for å seinere ha vært med på Robinson-ekspedisjonen vel), som var leder, den lørdagen.

    Og hu ble ikke så sinna.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Hu skjønte vel at det var på grunn av at jeg hadde vært med på dimmefesten, (og drikki fælt), at jeg hadde forsovet meg.

    (Selv om jeg mener å huske det, at det klikka i callinga, (på den her vakta).

    Så det er mulig at hu Ihne Vagmo, satt inne på kontoret der, og overvåket hva jeg sa i kassa, osv.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjente jo Leif Jørgensen, fra før jeg begynte å jobbe, på Rimi Munkelia.

    For sjefen hans, Magne Winnem, han var jo min bestekamerat nesten, på den her tida.

    Så jeg hadde blant annet vært på fest, hjemme hos Magne Winnem, da han bodde over Rimi Nylænde der, da også Leif Jørgensen var med, husker jeg.

    Så det var kanskje derfor, at han Leif Jørgensen, som også digga alternativ rock, (som jeg også digga, til en viss grad), tok opp en opptakskassett, med masse bra alternativ rock på, som han hadde tatt opp, hos en kamerat, (eller noe), for meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sanger som ‘Cannonball’, ‘Black Metallic’, Tool – ‘Sober’, Rage Against the Machine – ‘Killing in the Name of’, med flere.

    Og Leif Jørgensen fortalte også om at en kar hadde blitt sugd av dama si, i en trapp, på utestedet Headache, (mener jeg at det var).

    Så Leif Jørgensen han hadde delvis samme musikksmak som meg da.

    Selv om han vel nok hadde en større musikksamling, vil jeg nok tippe på, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Leif Jørgensen, han lånte meg også en bok, som het ‘Sennepslegionen’, mener jeg å huske.

    Og han fortalte meg også det, etterhvert, (på jobb en gang), at Terje Sjølie hadde blitt med på Blåbussen, til VIF-fansen.

    Som visstnok var en slags fæl og beryktet buss da, (på en eller annen måte), skjønte jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg var på jobb, på Rimi Munkelia.

    Så skulle distriktsjef Anne-Katrine Skodvin dukke opp der, fortalte Magne Winnem.

    Dette var nok rett etter at jeg var ferdig med militæret, tror jeg.

    Winnem fortalte Skodvin, at jeg hadde problemer med familien, (var det vel. Uten at jeg vet hvorfor Winnem dro inn det her), og trengte en jobb da.

    Og Anne-Katrine Skodvin, hu fortalte det, at hu hadde sett på vitnemålene mine, fra videregående og NHI, og hu skrøyt av at jeg hadde så bra karakterer da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 13: Osloløpet

    Magne Winnem, på Rimi, han ville at jeg skulle bli med på et mosjonsløp, ved navn Osloløpet, våren 1993.

    Winnem hadde hjulpet meg med å få byttet vakter, når jeg var på vinterøvelse, osv., så jeg syntes at det var vanskelig å si nei.

    Jeg hadde vakt den helgen, men Paulsen, på lag 2, (som jeg også var på, etter nyttår), han hadde vakt på 17. mai, og dette var en vakt, som han gjerne ville bytte bort da.

    Og jeg hadde ikke noe særlig bra forhold til slekta mi.

    Jeg fikk for eksempel ikke et eneste brev eller en eneste telefon, den tida, som jeg var, på Terningmoen.

    (Men da jeg var ukehavende, så måtte jeg ta imot beskjeder, til medsoldater, fra kjærester og slekt da, husker jeg).

    Så jeg hadde ikke noe spesielt ønske, om å ha fri, på 17. mai.

    For da måtte jeg bare ha sittet hjemme, på Ungbo, aleine, uansett.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men vaktskiftesøknaden, til Paulsen og meg, den ble avvist.

    Uten at noen av oss skjønte noe vel.

    Så vi søkte på nytt da, (var det vel).

    Og når den søknaden også ble avvist vel, (av kompanisjef Isefjær vel), så ‘dreit’ vi bare i det, og bytta vakt likevel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg var med på Osloløpet da, på Ekeberg, våren 1993, sammen med Magne Winnem, Ihne fra Robinson-ekspedisjonen og Anna Lene Ness vel.

    Og Winnem hadde også fått med to fotballspillere, (som jeg ikke visste hvem var), til å løpe, for vårt lag.

    Jeg var i bra form, etter nesten et år, i Geværkompaniet.

    Så jeg tok faktisk igjen de to fotballspillerne, (som Winnem kjente), på slutten, av det fem kilometer lange løpet da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk en pin, for å ha vært med i det her løpet, og den ligger sammen med tingene mine, hos City Self Storage, i Oslo.

    Og det ble tatt et bilde, (av blant annet meg vel), som Thomas Kvehaugen, som jeg jobba sammen med, på Rimi Bjørndal, fra 1996/97 til 1997/98, seinere fortalte meg, at hang på spiserommet, på Rimi Munkelia ennå, (rundt 1997 eller 98 kanskje vel. Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og så skulle jeg ha vakt, på 17. mai da, husker jeg.

    Jeg husker at jeg fikk haik, med et eldre ektepar, fra Hamar til Elverum.

    Jeg hadde en rosa bag, mens jeg var i militæret.

    (En rosa bag med grå håndtak vel).

    Og den bag-en, den hadde Magne Winnem lånt meg, siden jeg ikke hadde noe bag selv da.

    (Nike-bagen min, den hadde jo blitt stjålet, mens jeg bodde på Abildsø, (som jeg skreiv om, i Min Bok 2).

    Og jeg hadde ikke hatt bruk for noen bag, etter dette, så jeg hadde ikke noen bag, da jeg skulle i militæret da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    17. mai, det var en spesiell dag, (fant jeg ut), for vakta, på Terningmoen.

    Russejenter, dukka opp der, og ville kline.

    Sånn at de skulle få en slags spesiell knute, i russelua da.

    Ei pen, mørkhåra russedame, dukka opp, når jeg satt i bua, og sa at jeg var ‘kjempekjekk’, eller noe, (til tre andre russ, som hu var der sammen med da).

    Og hu ville inn i vaktbua, for å kline da.

    Det ville ikke jeg, at hu skulle.

    For i vaktbua, så hadde jeg en AG3, og noen skarpe skudd da.

    Så jeg ville ikke at rødrussen skulle tulle med det liksom.

    Så jeg sa at hu ikke fikk komme inn.

    Og da ville hu kline i luka der da, (husker jeg).

    Så jeg fikk et kyss av hu pene russedame da.

    Hu hadde med en kavaler, (eller mannlig medruss), som stod like ved siden av, og så på da.

    Og han sa til meg at jeg var veldig heldig da, som fikk kline med hu fine russedama da, osv.

    Også ei dame, som satt i passasjersetet, på en bil der, ville kline da, husker jeg.

    Noe vaktkommandanten kommenterte, (mener jeg å huske).

    Og det lå også masse russekort, fra Elverums-russedamer, i vaktbua da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel kvelden før 17. mai, at de fleste russedamene, dukka opp der, mener jeg.

    På selve 17. mai, så skulle vi heise det største flagget, (mener jeg å huske).

    Det var tre slag av det norske flagget, (mener jeg), inne i vaktbygningen der da.

    Et stormflagg, et vanlig flagg og så et festflagg vel.

    (Og kanskje et kongeflagg og?

    Det ble ihvertfall dekt på til kongen, i offisersmessa, mener jeg, i tilfelle han kom til å dukke opp, hver dag vel.

    Eller om dette bare var hver søndag?

    Jeg mener at det var noe i den duren, ihvertfall).

    Ihvertfall så skulle vi heise festflagget da, på 17. mai.

    Og dette var et veldig stort flagg da.

    Og det var ikke uten spenning, at det flagget, ble heist.

    For hvis flagget rørte bakken, så sa regelen, at da måtte det flagget brennes.

    For da var det flagget vanæret da, (eller noe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde en god del ansvar, når vi heiste flagget, på 17. mai, mener jeg å huske.

    Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg gjorde, men jeg var med på å heise det, ihvertfall.

    (Det husker jeg).

    Og det gikk greit, flagget berørte ikke bakken.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og en offiser, (eller noe), stod og inspiserte flaggheisingen, sammen med kona si da, (husker jeg).

    Men flaggheisingen gikk greit da, heldigvis.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.

    Så jeg får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 7: Rimi

    Før jeg dro i militæret, så hadde jeg blitt enig, med hu nye kassalederen, (hu som var fra OBS Lillestrøm vel), på OBS Triaden, om at jeg kunne få lov til å jobbe der, i ferier, fra militæret.

    Så når jeg fikk en ukes høstperm, fra militæret, høsten 1992, så troppa jeg opp, på OBS Triaden der da.

    Jeg gikk bort til info-luka der, ved kassene og spurte kassalederen, om jeg kunne få jobbe, uka etter.

    (Siden jeg hadde høstperm da).

    Kassalederen sa ‘nei’.

    (Av en eller annen grunn).

    Men så ringte telefonen hennes.

    Ei kassadama ringte og sykmeldte seg, (var det vel).

    Og så ropte kassalederen delvis etter meg, (var det vel), at jeg kunne få jobbe likevel da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var jo greit at jeg fikk jobbe.

    Men sånn som jeg skjønte det, så var dette bare tilfeldig, og på grunn av at ei som jobba der, ble sykmeldt da.

    Så jeg syntes ikke at jeg ble respektert der da.

    Siden jeg jo hadde prata med hu kassalederen, før jeg i dro i militæret, og fått til en avtale, med henne, om at jeg kunne få lov til å jobbe der, i feriene, fra militæret da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg jobba på OBS Triaden, i den høstpermen min da.

    Men når julepermen begynte å nærme seg.

    Så avtalte jeg med Magne Winnem, (fra Gjerdes Videregående), som da var butikksjef, på Rimi Munkelia, (ved Lambertseter).

    Om at jeg kunne få lov til å begynne å jobbe der, i juleferien, i 1992 da.

    For de trengte fler folk i jula da, sa Winnem.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok T-banen, til Brynseng og bytta T-bane der, og tok så Lambertseterbanen, til Munkelia T-bane-stasjon.

    En morgen, i slutten av desember, i 1992, da.

    Og assisterende butikksjef, Leif Jørgensen, (fra Sørlandet), han åpna til slutt opp lagerdøra der for meg da.

    Og han ble skremt av meg, (mener jeg at han sa), fordi at jeg så så trøtt og sliten ut da, (tror jeg at det var).

    Magne Winnem, han sa seinere, at han ikke var sikker på, om jeg ville dukke opp der, (eller noe).

    Men jeg begynte nå å jobbe der da.

    Den andre assistenten, til Winnem, det var forresten hu Ihne Vagmo, fra Robinson-ekspedisjonen.

    Og en av dem som jobba på gølvet der, det var Terje Sjølie, han kjente nazisten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var forresten innom OBS Triaden, for å si fra, om at jeg slutta.

    Men jeg var ganske irritert, siden jeg syntes at de var så uprofesjonelle, og ikke holdt avtaler, osv., da.

    Så jeg husker ikke om jeg sa fra i info-luka, om at jeg slutta.

    Men jeg stod utafor der, og venta, ihvertfall.

    (Men det var kanskje lang kø der da.

    Eller noe).

    Og på veien ut av butikken.

    Så gikk jeg ut av kassa, til hu Marit, fra Gjelleråsen, (eller hvor hu var fra igjen).

    Jeg sa til henne, at ‘nå slutter jeg, altså’, (eller noe), og prøvde å gjøre til stemmen min litt, sånn at hu skjønte det, at jeg hadde fått nok da.

    Marit hadde mange kunder i kassa, men hu svarte ‘vent litt, da’.

    Så jeg venta litt der da, men køen tok liksom aldri slutt.

    Og jeg hadde ikke lyst til å stå der hele dagen heller liksom, (i kassa til hu Marit da), siden jeg jo skulle slutte og sånn da.

    (Og kundene lurte kanskje litt på hva som foregikk og).

    Så til slutt, så sa jeg bare at jeg måtte dra, eller noe sånt, vel.

    Men jeg sa ihvertfall fra til hu Marit der da, om at jeg slutta da.

    (Siden jeg måtte si fra til noen liksom.

    Og siden hu var en av dem som hadde jobba der lengst vel.

    Liksom fra før OBS Lillestrøm tok over der, mener jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem, han forklarte meg det, at på Rimi, så var det sånn, at alle skulle kunne gjøre alt, i butikkene.

    Og assisterende butikksjef Leif Jørgensen, han fikk ei dame som jobba der, som het Anna Lene Ness, (som seinere ble butikksjef, i Bogerud Tekstil), til å lære meg det, å tømme papp-pressa der, en av de første dagene, (i desember 1992), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Andre som jobba på Rimi Munkelia.

    Det var ei som het Agnete, (var det vel), som satt i kassa.

    Det var Terje Olsen, som senere ble leder i Rimi, (og også på ICA Lambertseter vel), og så butikksjef, på en slags kiosk, som ligger mellom Oslo City og Jernbanetorget T-bane-stasjon der.

    Det var Monika, som ble butikksjef, på Rimi Nylænde, før meg, (men som var litt sykmeldt, på den tida, som hu jobba på Rimi Munkelia, hvis jeg ikke husker helt feil).

    Det var som nevnt Ihne Vagmo, som begynte i Stabburet og seinere var med i Robinson-ekspedisjonen.

    Ihne Vagmo, hu fikk noe slags utbrudd, da jeg jobba der, (mens jeg var fortsatt var i Geværkompaniet vel), og babla noe om at hu ikke ville ende opp med å jobbe i en butikk som Rimi Munkelia, resten av livet, (husker jeg).

    Så hu var nesten som i angst da, (eller noe), for å ikke få nok ut av livet sitt da.

    (Sånn som det virka det som for meg, ihvertfall).

    Terje Sjølie, han var nesten den mest normale av dem, syntes jeg.

    Han var det liksom aldri noe dramatikk med da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var også ei annen dame som het Monika der vel, med lyst hår, tror jeg.

    Som jobba som ekstrahjelp der, eller noe, vel.

    Noe sånt.

    Og ei med mørkt, krøllete hår vel, som het Anette.

    Anette, hu spurte meg, om jeg var i samme tropp, som en som het Frydenlund, fra Oslo, i Geværkompaniet.

    Og det var jeg jo, måtte jeg innrømme.

    Anette lurte på om han het Kjetil eller Ketil.

    Og det visste jeg jo, for ingen kunne holde navna sine hemmelige, i militæret.

    For navna våre stod jo på lister her og der og overalt da.

    Og han het Ketil Juhani Frydenlund, kunne jeg opplyse om da.

    Og da fikk hu Anette nesten sjokk da, husker jeg.

    Hu reagerte ihvertfall.

    På at Frydenlund het sånne finsk/samisk-aktige navn da, (eller hva det kan ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I kassaskrinene, på Rimi, (for jeg satt for det mest i kassa, da jeg jobba, på Rimi Munkelia).

    Så hadde dem noen sånne OL på Lillehammer-pins.

    (Eller om det var Erling Kagge, ‘Third Pole’-pins, i anledning av at han dro til Himalaya, eller noe sånt, vel).

    Og de skulle vi dele ut, hvis det var noen kunder, som vi syntes at fortjente det da, (husker jeg, at Magne Winnem sa).

    Så da det dukka opp et par, i kassa mi, og hu dama var misfornøyd med noe, i butikken, så ga jeg henne en sånn pin da.

    ‘Du har skjønt det’, sa Winnem, (som hadde overhørt episoden), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For det gikk vel ganske greit, at jeg jobba, på Rimi Munkelia, i juleferien, i 1992.

    Så det ble sånn, at jeg begynte å jobbe der fast, annenhver lørdag, det siste halvåret, som jeg var, i Geværkompaniet.

    For jeg fikk jo helgeperm derfra, stort sett hver helg.

    (Hvis det ikke var noe spesielt da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hva mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Rimi Munkelia, det var ikke en så utrolig stor butikk da.

    Så hu Agnete, som jeg pleide å jobbe sammen med der, annenhver lørdag.

    Når hu var ‘førstemann’ i kassa.

    Så visste hu alltid hvor mange kunder det var, som var inne i butikken, (husker jeg, at hu snakka om til meg da).

    (For inngangsporten, den lagde en spesiell lyd da, (hvis noen gikk inn i butikken), som hu pleide å sitte og lytte etter da, mens hu satt i kassa, (var det vel, som hu sa)).

    Men dette var noe nytt for meg, som hadde jobba på OBS Triaden, osv.

    For den butikken var så stor, så å holde orden på hvor mange kunder som var inne i butikken, det hadde nok blitt vanskelig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    PS 2.

    Og hvis det var noen mistenkelige kunder, inne i butikken.

    Så kunne Terje Olsen foreslå det, (husker jeg), ovenfor Leif Jørgensen eller Magne Winnem vel.

    (Mener jeg å huske, at jeg overhørte).

    At han kunne gå bort til ved kaffen, (like etter inngangen der), og late som at han gjorde ditt og datt der da.

    Sånn at hvis de mistenkelige kundene, prata om noe, når de gikk ut av butikken.

    Så kunne han legge merke til det da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Terje Sjølie




    • Erik Ribsskog

      28. juni

      Erik Ribsskog


      • Hallå Terje,

        hvordan går det?

        Husker du meg fra Rimi Munkelia?

        Du møtte også meg og broren min Axel, på Lambertseter, mens vi spilte tennis, og du og broren din spilte fotball vel, på banen ved siden av.

        Jeg har sett i avisene at du har vært nazist og at du har prøvd å myrde noen, eller noe.

        Leif sa at du var på Blåbussen til VIF.

        Jeg husker du fikk fri fra Rimi-båttur, av Anne Katrine Skodvin, da du var assistent på Rimi Ljabru vel, for du ville se Norge – Brasil, treningskampen, hvor Norge vant 4-2, eller noe vel.

        Det var vel i 97 kanskje?

        Jeg møtte også i sommerferien det året, på Glassmagasinet, på Narvesen der, hvor du var sammen med 3-4 'mini-nazister', i Boot Boys vel, tenkte jeg på dere som.

        Magne Winnem visste vel at jeg skulle på Komplett for å kjøpe lydkort, like ved.

        Dere så stygt på meg.

        Er Winnem også nazist?

        Hva med Anne Katrine Skodvin.

        Hva med Leiv/Leif Jørgensen, som var på døra mi, og bodde i samme etasjen, som meg, i W. Thr. gt.

        Du får hilsen og si at han må si fra først, og ikke komme på uanonsert besøk.

        For det var slitsomt nok å jobbe på Rimi hele dagen, om jeg ikke skulle ha Rimi-folk, på døra mi, uanonsert, om kveldene og.

        Men men.

        Du får ha lykke til med å slutte med det nazi og mordforsøk-greiene, (eller hva det var).

        Var du med og løp i Osloløpet og Manpower-stafetten, i 1993, forresten, med Rimi Munkelia?

        Hvorfor måtte jeg slutte på den vakta jeg hadde annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, da jeg fikk tre vakter på Rimi Nylænde, i uka, da Kristian Kvehaugen var butikksjef der.

        Fikk du med deg det?

        Håper det er greit at jeg sendte melding, og posta om det her på blogg.

        Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle lese om deg i avisene, at du var nazi og Boot Boys og morder, eller hva det var, da jeg jobba på Rimi Munkelia.

        Du var jo nesten 'gromgutten' der, du og Terje Olsen vel, hadde begge rykte for å være flinke vel.

        Ifølge Winnem og Jørgensen vel.

        Som jeg mener jeg hørte dem prata om.

        Men men.

        Håper at det var greit at jeg sendte melding da.

        Med hilsen

        Erik Ribsskog

        PS.

        Hvorfor var det du og Boot Boys så stygt på meg, hva var det om.

        Hu jenta deres så stygt på meg og, hva var det om.

        Alle så stygt på meg, uten å si noe, jeg fikk nesten 'Karasjokk'.

        Men men, jeg kjøpte vel det databladet og gikk for så for å kjøpe lydkort vel.

        Jeg hadde ferie og noe nytt hadde dukket opp, som het mp3, hadde jeg funnet ut, som jeg ville sjekke hvordan lydkvalitet hadde, derfor stakk jeg ut, uten å barbere meg vel, for jeg var litt sånn musikk-frik da.

        Takk og lov for at Hitler ikke vant krigen sier jeg.

        Men men.

        Sieg heil, eller hva dere sier.


    • Erik Ribsskog

      28. juni

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        forresten, søstera mi Pia, hu var i Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen, på slutten av 80-tallet, da jeg var blåruss i Drammen sentrum.

        Og da møtte jeg hu etter skolen, for hu var byvanker der.

        Og hu kjente noen i Boot Boys i Drammen, nemlig en lav nazist med navn Kjetil vel, og en annen som var like lav cirka, og med mørkt hår.

        (Ikke veit jeg hvorfor søstera mi hang sammen med nazister, hu sa vel selv hu var sosialist).

        En gang så var de Boot Boys-folka på besøk hos min fars stesønn, Jan Snoghøj, på Gulskogen, i Drammen, da jeg også var der.

        Og de fikk meg til å kødderinge til ei i klassen dems, og spørre om hu var jomfru osv.

        Jeg trodde det bare var noe kødd, men det var kanskje noe mer seriøst, tenker jeg nå.

        Var det de nazistene fra Drammen, som var på Narvesen sammen med deg og hu jenta, sommerferien 1997, da dere hang der, da jeg såvidt stakk innom der?

        Erik Ribsskog


    • Terje Sjølie

      28. juni

      Terje Sjølie


      • Hei, kan ikke huske dette. Jeg var ikke sÅ aktiv i 97 eller nÅ for den saks skyld. Tror ikke det var meg.


    • Terje Sjølie

      28. juni

      Terje Sjølie


      • Halla, så først meldingen nå. Er i oslo til uka igjen, svarer på den da. Det var jo så mye. Var en kompis av meg som hadde printet ut bloggen, holdt på å le meg ihjel. Du skriver godt. Ok, jeg svarer på alt når jeg sitter foran en pc igjen.

        Ha en fin uke.
        Hilsen Terje


    • Erik Ribsskog

      28. juni

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        jeg har litt problemer med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' og at jeg ble forsøkt myrdet i Kvelde, i 2005, derfor skriver jeg blogg, for politiet nekter å engang si meg hvem den mafian er, og også etterforske mordforsøk.

        Så det er derfor man plutselig finner mye skriverier fra meg på internett.

        Men men.

        Takk for svar uansett.

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Terje Sjølie

      28. juni

      Terje Sjølie


      • Tror du kan utelukke høyremiljøet, helt ærlig sliter jeg fortsatt med å huske deg. Jeg er dårlig på sånt og har blitt verre av mange års fengsel. Var kun meg som var aktiv i den perioden av de personene du nevnte. Ok, resten til fredag.


    • Erik Ribsskog

      28. juni

      Erik Ribsskog


      • Jeg var kameraten til Magne Winnem, som butikksjef på Rimi Munkelia.

        Jeg var i militæret da jeg jobba der, og jobba bare annenhver lørdag i kassa.

        Jeg hadde jobba på OBS Triaden før jeg begynte der.

        Jeg jobba samme skift som hu Amalie, eller hva hu het, mener jeg det var.

        Men men.

        Den er grei, det haster ikke.

        Takk for svar uansett.

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Erik Ribsskog

      for 10 timer siden

      Erik Ribsskog


    • Terje Sjølie

      for 9 timer siden

      Terje Sjølie


      • Kom ikke inn på linken nå. Må være en syk mann..


    • Erik Ribsskog

      for 2 timer siden

      Erik Ribsskog


    • Terje Sjølie

      for ca. en time siden

      Terje Sjølie


      • Hehe, nei jeg fortalte at jeg leste litt i bibelen da og på spm om jeg skulle lese koranen sa jeg at jeg ikke ville utelukke det.


    • Erik Ribsskog

      for 54 minutter siden

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        litt rart at det skal skje så mye med folk fra Rimi Munkelia, forresten.

        Hu assistenten Ihne, var jo kjent i Robinson, og var jo helt på tuppa, husker jeg.

        Du har jo vært i fengsel for mordforsøk osv., (uten at jeg kjenner den saken).

        Og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian' osv., og ble forsøkt myrdet, i Kvelde, i 2005, og lever som flyktning i England.

        Kan det være Magne Winnem som tuller?

        Han dro med meg til Høyre uten at jeg var medlem der, osv.

        Og på fotball med IT Akademiet, uten at jeg studerte der.

        Er han en manipulator, vil du si?

        (Hvis du ønsker å kommentere).

        Hva med AnnaLene Næss, fra Rimi Munkelia, er det hun som sier hun har slanket seg 15 kilo i reklamene?

        Det virker mer som om hu har lagt på seg 15 kilo, mener jeg da.

        Men men.

        Bare for å ta med noe litt fleip og.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        PS.

        Kjenner du til vedkommende som er tatt for terroren på Utøya, (hvis du ønsker å kommentere da).

        (Det ble vel også søkt på en Terje Tangen forresten, så jeg igår på StatCounter, men så begynte folk å søke på han terroristen da).

        Tror du han terroristen har gjort alt det her aleine?

        På forhånd takk for eventuelt svar!


    • Terje Sjølie

      for 47 minutter siden

      Terje Sjølie


      • Ja, husker jeg så Ihne på Robinson hehe. Anne Lene har jeg ikke sett på lang tid. Magne W var litt manipulator ja, litt spesiell.
        Har hørt navnet Tommy Tangen, men det var på 90-tallet. Aldri hørt om han terroristen heller ingen jeg kjenner i ymse miljøer. Har ingen anelse om hendelsesforløpet, fremstår som en gal manns verk. Helt sykt.


    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog


      • Ja enig,

        Magne Winnem kjente jo Morten Jenker, fra Rimi, og en gjeng tøffe folk, fra Røyken osv., husker jeg.

        De satt og hadde fest/møte, i leiligheten til Jenker, i Avstikkern, på Bergkrystallen, i 1994 vel.

        Og jeg var invitert, men når jeg dukka opp der, så åpna dem ikke.

        Men jeg hadde nettopp vært i infanteriet, så jeg bare klatra opp balkongene, til leiligheten til Jenker.

        Der satt det en gjeng veldig tøffe, voksne folk, vil jeg si.

        Veit du tilfeldigvis hvem de folka var?

        Etter 5-6 år i Rimi, så ble jeg jo butikksjef, på Rimi Nylænde, og da dukka Ihne Vagmo opp der, og jeg tenkte jeg skulle si hei, og slå av en prat, med den tidligere sjefen min, på Rimi Munkelia, (nabo-butikken vel).

        Og da ble hu helt hysterisk, og sa at når hu handla, så ville hu handle i fred, for hu var så lei, av å bli stoppa, i alle butikkene, (hu jobba vel i Spis da).

        Men men.

        Var du med i Osloløpet, for Rimi Munkelia, våren 1993?

        Hvem var de to fotballspillerne, som Winnem hadde fått med til å løpe for butikken vår, husker du det?

        Vil du si at Winnem er en kanskje umoden og litt kynisk person, (som jeg kanskje har fått inntrykk av, når han ringte og spurte om jeg skulle være med på IT Akademiet-studiet liksom, så var jeg ikke kamerat, men bare omsetningsstatistikk kanskje).

        Han hater vel også sosialister.

        Og broren hans heter jo John Winnem, så det er kanskje Johanitterorden, tenker jeg.

        Han terroristen var jo i en Johannes-losje, som vel er noe lignende av Johanitterordenen?

        Winnem er visst adelig i samme slekt som Ravn, og Jenker er kanskje også det?

        Jeg så Jenker sammen med Johannes Hagen, på Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000.

        De stod sammen i en pause.

        Rimi-Hagen holdt tale om hu eldre butikksjefen, fra Rimi Ryen, som måtte slutte.

        Jon Bekkevoll sa, 'hu gjør ikke det nå lenger', mens Hagen prata.

        Mens han stod oppreist.

        Så det var noe konflikt der vel.

        Vet du hva som skjedde med hu butikksjef Kjersti, fra Rimi Ryen, butikksjef der, måtte hu pensjonere seg i år 2000?

        Hu hadde visst vært med fra starten.

        På Rimi seminar, på Storefjell, høsten 1998, så nevnte jeg Magne Winnem sitt navn, for hu Liv, assistent Rimi Karlsrud og butikksjef Rimi Grenseveien.

        Men hu likte visst ikke Winnem.

        Hu fikk et anfall nesten, når jeg nevnte navnet hans.

        På et Rimi-julebord, på Bekkelagshuset, jula 1994 kanskje, så så jeg Winnem og ei ung brunette, sitte i underetasjen der, når jeg gikk ganske tidlig hjem.

        Ei lagerhjelp kanskje.

        Var det noe forhold på gang?

        Han hadde også bilde av sin medarbeider Sophie, fra Rimi Karlsrud, (hu som studerte juss), i fotoalbumet sitt, på Bergkrystallen, og studerte trynet mitt, mens han viste meg bilde av henne osv.

        Så det er mye rart.

        Du får kommentere det du ønsker eller kjenner til om at vet her, hvis det er i orden.

        Mvh.

        Erik Ribsskog







  • Det her er hu AnnaLene Ness, som jobba på Rimi Munkelia, i 1993, sammen med Terje Sjølie, Ihne Vagmo, Magne Winnem og meg selv, med flere. Den gjengen

    PS.

    Her er mer fra AnnaLene Ness, (fra 2008, men likevel):




    • Erik Ribsskog

      8. februar 2008

      Erik Ribsskog


      • Heisann Anna Lene,

        husker du meg fra Rimi Munkelia eller?

        Det siste jeg hørte fra deg, tror jeg, var at du skulle begynne som butikksjef i Bogerud Tekstil eller noe.

        Jeg så igjenom noen facebook sider fra folk fra Berger, hvor jeg bodde før jeg flytta til Oslo, og da så jeg at du kjenner Ditlev osv.

        Hehe, jeg har ikke prata med han på mange år men, men jeg husker han gikk i klassen min på ungdomsskolen osv.

        Og vi var vel uvenner, Ditlev skøyt på meg med luftgevær osv., sammen med Geir Arne, utafor butikken på Sand der.

        Men sånn er det.

        Får håpe du husker meg fra Munkelia da, det var vel ikke så lenge jeg jobba der før du begynte i annen jobb osv., men jeg tenkte jeg kunne prøve å sende en melding i hvertfall.

        Så får jeg håpe det var i orden!

        Mvh.

        Erik


    • AnnaLene Ness

      10. februar 2008

      AnnaLene Ness


      • Hei du!
        Rimi Munkelia, ja. Lenge sia…… Begynte i Bogerud Tekstil, var der i 3 år, og nå jobber jeg som selger innen konfeksjon. Vært i samme firma i 10 år nå. Lenge.

        Ditlev ja, kjenner han bare så vidt egentlig. Skravla med han noen ganger bare. Men sånn er det jo her på Facebook, mange av kontaktene er egentlig bare bekjentskaper.

        Koselig at du sendte melding da! Den Rimibutikken har forresten blitt Kiwi, men det visste du kanskje? Kjente deg igjen da jeg så bildet:)

        Hilsen Anna-Lene.


    • Erik Ribsskog

      11. februar 2008

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        nei jeg visste ikke at det hadde blitt Kiwi på Munkelia.

        Siste jeg husker var vel fra da Thomas Kvehaugen var butikksjef der rundt år 2000 eller noe da.

        Men men.

        Jeg så bare masse kjente, og jeg huska jo du jobba som noe aspirant eller noe på Munkelia, eller hva det var, når jeg begynte der.

        Har du noe kontakt med noen folka fra Munkelia da.

        Terje Sjølie har jo vært sin del i avisa.

        Uten at jeg kjenner så mye til det.

        Ditlev har vel noe familie ute på Nesodden eller noe sånn, har'n ikke det da.

        Det er mulig jeg husker feil, det er egentlig ikke min business heller.

        Jeg har ikke så mye med Magne Winnem å gjøre lenger, selv om det vel var han som ansatte meg på Munkelia.

        Jeg ser eldre ut nå da, så nå hadde du nok ikke kjent meg igjen, det er bare jeg som er dårlig med å oppdatere bilde.

        Men det var hyggelig å få svar i hvertfall, det er jo kult å kontakte folk, hvis man ser noen man kjenner igjen fra jobben osv., så da tenkte jeg at jeg kunne prøve det.

        Takk igjen for svar!

        Erik







    PS 2.

    Hu der var vel forresten lita og nett, (må man vel si), sånn som jeg husker det ihvertfall, fra Rimi Munkelia.

    Så at hu skal ha gått ned 15 kilo osv., det veit jeg ikke helt men.

    Kanskje mer heller gått _opp_ 15 kilo, (siden jeg sist så hu, ihvertfall).

    (For å fleipe litt.

    Eller kanskje være litt slem).

    Men men.

    (Hvis det ikke er en annen Anna-Lene Ness da, og jeg blander.

    Det er mulig, siden det jo er lenge siden jeg har sett henne.

    Hvem vet).

    Men men.

    Den gangen jeg sist så henne.

    Det var vel da jeg jobba noen vakter, på Rimi Skullerud.

    Da ei som het Cille, (eller noe), var butikksjef der vel.

    Det må vel ha vært i 1993.

    (Det må vel ha vært like etter militæret, siden jeg da ikke hadde så mange faste vakter, så jeg jobba i en del andre Rimi-butikker, som vikar.

    Som f.eks. Rimi Bøler, Rimi Askergata, Rimi Skullerud da, og en til vel, som jeg ikke kommer på i farta.

    Men Rimi Karlsrud jobba jeg ganske ofte ekstra på, siden Magne Winnem begynte som butikksjef der, høsten 1993 vel.

    Noe sånt.

    Og jeg har også jobba som vikar på Rimi Nordstrand, Rimi Ljabru, Rimi Jernbaneveien i Ski og Rimi Manglerud.

    Og muligens en eller to, som jeg har glemt.

    Det er mulig.

    Jo, Rimi Ryen har jeg også jobba en ledervakt på.

    Jo, og også Rimi Ammerud, har jeg jobba en ledervakt på, i år 2000 eller 2001.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Og da sa hu at hu skulle begynne i ny jobb, som butikksjef, på Bogerud Tekstil.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Ihne fra Rimi Munkelia og Robinson vel

    ihne rimi munkelia robinson

  • Jeg sendte en e-post til Arbark, (som er en forkortelse for Arbeiderbevegelsens arkiv vel)







    Gmail – Osloløpet 1993/Fwd: Osloløpet og Arbeiderbladet







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Osloløpet 1993/Fwd: Osloløpet og Arbeiderbladet




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Jun 28, 2011 at 6:49 PM





    To:

    post@arbark.no



    Hei,

    jeg lurte på om dere kunne være så snille, å finne ut hvor fort jeg løp, i Osloløpet, 22. mai 1993.
    (Dette veit vel dere i arbeiderbevegelsen i huet, tenker jeg, bare for å tulle litt.

    Men likevel).
    Bare fleiper.
    Jeg løp for Rimi Munkelia, mens jeg egentlig var i militæret, men butikksjef Magne Winnem, fra russe-året, som blåruss i Drammen, spurte om jeg kunne stille opp da.

    Og da kunne jeg nesten ikke si nei, syntes jeg, siden han hadde skaffa meg jobb, ved siden av militæret, (jeg var i Elverum, og hadde helgeperm stort sett hver helg).
    Og han hadde jo da skaffa noen til å jobbe for meg, den lørdagen jeg var på vinterøvelse, eller en annen øvelse.

    Så da ble det nesten forlangt, fra butikk-schäfern.
    At jeg skulle stille opp på Osloløpet da.
    Jeg hadde den uvanen at jeg røkte sigaretter og jeg bodde for meg selv, under førstegangstjenesten, så jeg hadde litt høyt forbruk kanskje, så pengene fra militæret strakk ikke til.

    Så jeg ble kanskje litt utnytta av Rimi.
    Men men.
    Men jeg skada kneet, i Frognerparken, et år eller to seinere, når jeg fikk være med noen folk å spille fotball der, en sommerferie, som jeg bare lå og slappa av i sola i parken, for å komme meg etter masse Rimi-jobbing, og få meg litt sol, i sommerferien da.

    Så hadde vært veldig artig om dere kunne finne dette, sånn at jeg kan mimre om hvor fort jeg løp i gamle dager, på bloggen min osv.
    Ihne Vagmo fra Robinson var på samme lag, hvis jeg husker riktig, (hun jobba som assistent i den butikken).

    Og Magne Winnem da, og vel også AnnaLene Næss, var på samme lag.
    Og mulig han nazi-morderen Terje Sjølie, han jobba også i samme butikken, (uten at jeg hørte at han var nazi da, han ble sagt å være på 'Blåbussen', til Apeberger/VIF av den andre assistenten, Leif/Leiv Jørgensen, fra Sørlandet, som tok med Sjølie da han begynte som butikksjef på Rimi Ljabru, seinere i 1993 vel.

    Noe sånt.
    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    PS.
    Hvis dere vet hvor fort jeg og de andre, på Rimi Munkelia, løp i Manpower-stafetten, høsten 1993, så hadde det også vært veldig bra!

    Det var noen i et Oslo-idrettslag, som fortalte meg, i en e-post vel, at Osloløpet-resultatene, fra Ekeberg, skulle stå i Arbeiderbladet, hvert år, som avisen het da.

    Håper dette er i orden!

    ———- Forwarded message ———-
    From: Dagsavisens Kundesenter <dagsavisen@kundesenter.com>

    Date: 2011/6/28
    Subject: SV: Osloløpet og Arbeiderbladet
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei, og takk for din henvendelse.

    Hvis du tar kontakt med

    www.arbark.no    , finner de det for deg. De sitter på Dagsavisen fra denne perioden Vi har også innbindinger fra denne perioden, men da må du selv komme til vårt kontor i Grubbegt. 6 for å bla igjennom

    Ønsker deg en god dag videre.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret Dagsavisen

    Tlf 22998050

    Dagsavisens nettsider for abonnement finner du her:


    Fra: Erik Ribsskog [eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 28. juni 2011 00:16

    Til: Dagsavisens Kundesenter

    Emne: Osloløpet og Arbeiderbladet

    Hei,

    jeg prøver å finne ut hvor fort jeg løp i Osloløpet, i 1993.

    Men idrettsklubbene i Oslo, finner ikke ut av det.

    Det skulle visst stå i Arbeiderbladet, for rundt 24. mai 1993, ifølge Aftenpostens tekstarkiv og en idrettsklubb sitt debattforum/mailingliste, var det vel.

    Deichmanske klarte ikke å finne det.

    Men jeg har prata med ei på bibloteket i Drammen, (Ingeliv Andreassen), som er fra samme sted som min farfar flytta til fra Hurum, nemlig Berger, og hu mente at Dagsavisen kanskje hadde arkivene i orden, siden dere jo het Arbeiderbladet tidligere.

    Så jeg lurte på om dere kunne være så snill å finne om dette i arkivene deres.

    Jeg løp for Rimi Munkelia, ved Lambertseter, og ble dratt med dit av butikksjefen der, Magne Winnem, som var klassekamerat fra siste året på VGS., i Drammen, på Gjerdes handelsskole.

    Ihne Vagmo, bra Robinson, var assistent der, og løp på samme lag da.

    (Det var vel ikke stafett tror jeg, men alle løp vel samtidig.

    Dette var oppe på Ekeberg).

    Vi tre, (og noen fler), var også med på Manpower-stafetten, i Holmenkollen, høsten etter.

    Og jeg prøver også å finne ut hvor fort jeg løp der.

    Jeg skada kneet, mens jeg spilte fotball i Frognerparken, en sommer, i 1995, må det vel ha vært.

    Så det ble aldri sånn at jeg løp like raskt igjen.

    Jeg hadde tyvperm fra Oppland Regiment, da jeg løp i Osloløpet, og hadde bytta vakt i vaktbua, (for det var ikke MP-er på Terningmoen), med en Paulsen fra Kløfta.

    Men den søknad om vaktskifte, ble avslått av kompanisjef Isefjær.

    Men jeg tenkte på det sivile som viktigere, (Winnem hjalp meg å få ny butikkjobb, annenhver lørdag, ved siden av militæret, etter at jeg ble tulla med, må jeg vel si, av OBS Triaden, hvor jeg jobba ved siden av studier på NHI, før militæret).

    Så jeg syntes jeg måtte stille opp, og så framover, forbi militæret, og tenkte på jobb osv., som mer viktig, og dreit loddrett i kompanisjef Isefjær sitt avslag på søknad om vaktbytte, må man vel si.

    Og fikk med han Paulsen på å drite i det.

    Og så måtte jeg ta vakta hans, på 17. mai.

    Men det dreit jeg i, for jeg hadde kutta ut familien min likevel, for de hadde latt meg bo alene fra jeg var ni år.

    Så det var ikke noe å gjøre for meg på 17. mai, annet enn å være hjemme å sture, så da ble jeg med på å sitte i bua på Terningmoen, den dagen.

    Og da dukka det opp russedamer, som ga russekort til vakta, og skulle ha kyss, for å få knyte i lua da, eller noe.

    Men det var ikke akkurat derfor jeg bytta da.

    Det var fordi han butikksjefen ønsket at jeg skulle bli med i Osloløpet.

    Og ikke hadde noe familie, så jeg syntes ikke at det å ha vakt på 17. mai var noe nedtur akkurat.

    Men men.

    Håper dere kan finne dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    --------------------------------------------------------------------------------

    INFORMASJON: Denne e-posten er blitt skannet av Symantec Enterprise Anti-Virus, og IronPort Anti-Spam





  • Jeg sendte en e-post til Dagsavisen







    Gmail – Osloløpet og Arbeiderbladet







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Osloløpet og Arbeiderbladet




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, Jun 27, 2011 at 11:16 PM





    To:

    dagsavisen@kundesenter.com



    Hei,

    jeg prøver å finne ut hvor fort jeg løp i Osloløpet, i 1993.
    Men idrettsklubbene i Oslo, finner ikke ut av det.
    Det skulle visst stå i Arbeiderbladet, for rundt 24. mai 1993, ifølge Aftenpostens tekstarkiv og en idrettsklubb sitt debattforum/mailingliste, var det vel.

    Deichmanske klarte ikke å finne det.
    Men jeg har prata med ei på bibloteket i Drammen, (Ingeliv Andreassen), som er fra samme sted som min farfar flytta til fra Hurum, nemlig Berger, og hu mente at Dagsavisen kanskje hadde arkivene i orden, siden dere jo het Arbeiderbladet tidligere.

    Så jeg lurte på om dere kunne være så snill å finne om dette i arkivene deres.
    Jeg løp for Rimi Munkelia, ved Lambertseter, og ble dratt med dit av butikksjefen der, Magne Winnem, som var klassekamerat fra siste året på VGS., i Drammen, på Gjerdes handelsskole.

    Ihne Vagmo, bra Robinson, var assistent der, og løp på samme lag da.
    (Det var vel ikke stafett tror jeg, men alle løp vel samtidig.
    Dette var oppe på Ekeberg).

    Vi tre, (og noen fler), var også med på Manpower-stafetten, i Holmenkollen, høsten etter.

    Og jeg prøver også å finne ut hvor fort jeg løp der.
    Jeg skada kneet, mens jeg spilte fotball i Frognerparken, en sommer, i 1995, må det vel ha vært.

    Så det ble aldri sånn at jeg løp like raskt igjen.
    Jeg hadde tyvperm fra Oppland Regiment, da jeg løp i Osloløpet, og hadde bytta vakt i vaktbua, (for det var ikke MP-er på Terningmoen), med en Paulsen fra Kløfta.

    Men den søknad om vaktskifte, ble avslått av kompanisjef Isefjær.
    Men jeg tenkte på det sivile som viktigere, (Winnem hjalp meg å få ny butikkjobb, annenhver lørdag, ved siden av militæret, etter at jeg ble tulla med, må jeg vel si, av OBS Triaden, hvor jeg jobba ved siden av studier på NHI, før militæret).

    Så jeg syntes jeg måtte stille opp, og så framover, forbi militæret, og tenkte på jobb osv., som mer viktig, og dreit loddrett i kompanisjef Isefjær sitt avslag på søknad om vaktbytte, må man vel si.

    Og fikk med han Paulsen på å drite i det.
    Og så måtte jeg ta vakta hans, på 17. mai.
    Men det dreit jeg i, for jeg hadde kutta ut familien min likevel, for de hadde latt meg bo alene fra jeg var ni år.

    Så det var ikke noe å gjøre for meg på 17. mai, annet enn å være hjemme å sture, så da ble jeg med på å sitte i bua på Terningmoen, den dagen.
    Og da dukka det opp russedamer, som ga russekort til vakta, og skulle ha kyss, for å få knyte i lua da, eller noe.

    Men det var ikke akkurat derfor jeg bytta da.
    Det var fordi han butikksjefen ønsket at jeg skulle bli med i Osloløpet.
    Og ikke hadde noe familie, så jeg syntes ikke at det å ha vakt på 17. mai var noe nedtur akkurat.

    Men men.
    Håper dere kan finne dette.
    Mvh.
    Erik Ribsskog





  • Jeg sendte en ny e-post til Manpower







    Gmail – SV: Manpowerstafetten 1993







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    SV: Manpowerstafetten 1993




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Jun 21, 2011 at 9:14 AM





    To:

    Hanne Beate Eide Næss <Hanne.Beate.Eide.Naess@manpower.no>



    Hei,

    ok, jeg var på samme lag som hu Ihne, fra Robinson eller Big Brother, eller hva det var.
    Hvis det kan hjelpe dere noe.
    Bare fleiper.
    Har dere noe om at jeg kontaktet Manpower, ved Stortinget, etter militæret, samme år, i 1993?

    Jeg ble forespeilet jobb, av en som så papirene mine og diplomene fra militæret, (skiskyttermerket osv).
    Men siden hørte jeg ikke noe, enda han karen hos dere skrøt av at jeg hadde så bra fremdrift og resultater, (og karakterer og linjevalg vel), fra videregående skole, osv.

    Hva skjedde her?
    Hvorfor hørte jeg ikke noe fra Manpower om kontor/data-jobber.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2011/6/21 Hanne Beate Eide Næss <Hanne.Beate.Eide.Naess@manpower.no>

    Hei!

    Vi har dessverre ikke spart på noen av de gamle resultatlistene sentralt. Det begynner jo å bli noen år siden…

    Sportsklubben Vidar var de som sto bak den tekniske gjennomføringen, muligens at de kan ha noe. De som arrangerte den gang er nok ute av bildet for lenge siden,

    men du kan jo ta kontakt med klubben. Det er mulig at de kan ha noe.

    Jeg sender en forespørsel til de som den gang satt i “hovedkomiteen”, hvem vet hva som kan ha blitt spart på…

    Mvh

    Hanne Beate E Næss

    Beskrivelse: logo

    Hanne Beate Eide Næss

    Markedsansvarlig

    Kommunikasjon

    ManpowerGroup

    Tordenskiolds gate 2

    Postboks 2506 Solli

    0202 Oslo

    M: +47 92 29 12 88

    F: 0729622078

    Hanne.Beate.Eide.Naess@manpower.no

    www.manpower.no



    This communication may contain privileged or other confidential information. If you are not the intended recipient, or believe that you may have received

    this communication in error, please reply to the sender indicating that fact and delete the copy you received. In addition, if you are not the intended recipient, you should not print, copy, retransmit, disseminate, or otherwise use the information contained

    in this communication.     Thank you

    Fra: Katja Kiventera [mailto:Katja.Kiventera@manpower.no]

    På vegne av Firmapost

    Sendt: 21. juni 2011 08:05

    Til: Hanne Beate Eide Næss

    Emne: VS: Manpowerstafetten 1993

    Hei Hanne Beate,

    skal dette til dere?

    Mvh,

    Katja

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 20. juni 2011 22:47

    Til: Firmapost

    Emne: Manpowerstafetten 1993

    Hei,

    jeg var med å løp i Manpowerstafetten, for Rimi Munkelia, høsten 1993, (mener jeg det var).

    Jeg lurer på om dere kunne være så snille å finne ut hvor fort jeg løp igjen.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ______________________________________________________________________

    This email has been scanned by the MessageLabs Email Security System.

    For more information please visit http://www.messagelabs.com/email

    ______________________________________________________________________





  • Her kan man se hvilke butikker jeg har jobba i, i Norge

    butikker jobba i i norge

    PS.

    Her er når jeg jobba der:

    Matland/OBS Triaden:

    Her jobba jeg heltid, (for det meste i kassa), fra ca. oktober 1990 til sommeren 1991.

    Så jobba jeg tre dager i uka, ved siden av andre året på NHI, skoleåret 1991/92.

    Rimi Karlsrud:

    Her jobba jeg som ringehjelp, (ved siden av deltidsjobber på Rimi Nylænde og Rimi Munkelia), rett etter at jeg var ferdig med militæret, høsten 1993, da Magne Winnem, som jeg kjente fra videregående i Drammen, var butikksjef der.

    Rimi Munkelia:

    Her jobba jeg annenhver lørdag, det siste halvåret jeg var i militæret, og også utover høsten 1993 og vinteren 1994, til jeg fikk mange vakter på Rimi Nylænde.

    Her jobba jeg dagen etter at jeg hadde gått tremila, og den dagen åpningssermonien for Lillehammer-OL var.

    Her jobba også han nynazisten Terje Sjølie, (selv om han vel oppførte seg bra på jobben såvidt jeg merka, selv om assistenten Leif Jørgensen, fortalte meg at han var på ‘blåbussen’, en buss som fulgte VIF og som var nynazister vel).

    Hun Ihne fra Robinsons-ekspedisjonen, jobba også her som assistent.

    (Og butikksjef var Magne Winnem, fra videregående i Drammen).

    Hu var sjefen min, den dagen etter dimmefesten i militæret, hvor jeg kom litt for seint, og var surrete i hue, siden jeg drakk for mye på dimmefesten.

    Men men.

    Rimi Nylænde:

    Her jobba jeg fra høsten 1993 vel, til våren 1996.

    Jeg begynte som deltid i kassa og på gulvet.

    Og fortsatte som låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef, (som jeg vel begynte som, i 1995, med en årslønn på 140.000, eller noe.

    Så det var ikke så veldig bra lønna, akkurat.

    Men det var nedgangstider, på den tida her, så det var ikke så lett å få f.eks. datajobber).

    Jeg begynte også som butikksjef her, høsten 1998 og jobbet som butikksjef her, til høsten år 2000.

    CC Storkjøp:

    Her jobba jeg deltid ved siden av siste året på videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89, (så jeg begynte å jobbe der da jeg nettopp var fylt 18 år, høsten 1988, og satt for det meste i kassa).

    Rimi Langhus:

    Her jobba jeg som butikksjef, fra våren 2001 til sommeren 2002.

    Det var her jeg vant en butikkdrifts-konkurranse, som het ‘Rimi Gullårer’, (og fikk en penn og et personlig gratulasjonsbrev, fra Rimi-Hagen, hvor det stod at jeg var hardtarbeidende, og en god leder), for andre halvår 2001.

    Jeg jobbet også her som låseansvarlig, fra våren 2003 til sommeren 2004, ved siden av heltidsstudier ved Ingeniørhøyskolen, og jobb som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.

    Rimi Kalbakken:

    Her jobba jeg som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001.

    Her var det en del problemer, som jeg har tatt opp på bloggen, under en tag/etikett, kalt ‘Rimi-fella’.

    Rimi Bjørndal:

    Her jobba jeg som assisterende butikksjef, fra våren 1996 til høsten 1998, (altså i bortimot to og et halvt år).

    Her gjorde jeg mye fysisk arbeid, som å spre alle tørrvarene og legge opp alle kjølevarene.

    Men jeg var også tippeansvarlig her, og fikk frikort til tippeligakampene, siden jeg var tippeansvarlig.

    Så det hendte at jeg gikk bort til gamle Bislett stadion, på søndagene, og så Vålerenga spille, siden jeg fikk gratisbilletter, (det kortet gjaldt for to gratisbilletter til søndre sving, tror jeg det var).

    Jeg var blant annet på Bislett, og så den første kampen Drillo hadde som trener for Vålerenga, på slutten av 90-tallet, da Klanen kastet gummistøvler ut på banen, for å hedre eller eventuelt mobbe Drillo.

    Så sånn var det.

    Jeg jobba også her som låseansvarlig, ved siden av heltidsstudier ved Ingeniørhøyskolen, fra sommeren 2002 til rundt juletider 2003, da jeg overhørte der, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.

    Jeg fikk også trynet ødelagt, rundt den samme tiden, (lang historie), og jeg mistenkte at det ‘mafian’-greiene, kunne være noe med noen utlendinger som jobba på Rimi Bjørndal, eller noe, så jeg slutta i den låseansvarlig-jobben, da jeg overhørte at jeg var forfulgt, og bestemte meg for å flytte til utlandet.

    Men jeg hadde ikke noe formue, så jeg måtte vente til høsten 2004, da jeg dro for å studere ved University of Sunderland, for det kunne jeg gjøre, et år, som del av utdannelsen min ved Ingeniørhøgskolen, (HiO IU).

    Men da tok jeg mange eksamener, vårsemesteret 2004, ved HiO IU, for å være berettiget, til studielån, også det neste skoleåret.

    (For hvis man er mer enn et år forsinket med studiene, så mister man rett til å få studielån).

    Så jeg tok fire eller fem eksamener, våren 2004, (selv om jeg hadde fått ødelagt trynet), og stod på alle.

    Så jeg kom meg til Sunderland, (selv om HiO Og Lånekassa forsinka studielånet mitt med fire måneder, så det fikk jeg ikke før i januar 2005).

    (Men University of Sunderland var greie, og lot meg bo der, selv om jeg ikke hadde råd til å betale leia, siden studielånet var forsinket).

    Jeg gikk til flere leger, (bl.a. en kjent hudlege, som heter Ole Fyrand, for å få hjelp med trynet, som så helt rart ut, (pga. at de tulla med meg, på en hudpleiesalong, på St. Hanshaugen.

    Jeg hadde bare noen linjer mellom øynene og på haka, som jeg trengte noe sånt som Frownies, for å dempe, (som nesten ikke koster noen ting, noen sånne teip-biter, nesten, som jeg kjøpte da jeg flytta til Sunderland, og det funka bra.

    Jeg hadde jo tenkt å få meg karriære, i næringslivet, en toppjobb, (som f.eks. broren min Axel ville at jeg skulle få), så da tenkte jeg at det var greit å fjerne sånne skjemmende ting, (som rynker mellom øya, som var liksom midt i trynet da), og det var heller ikke bra for selvtilliten, at jeg overhørte at medarbeidere på Rimi, prata om at jeg hadde rynker, osv.

    Og det er jo mange hundre folk innom en Rimi-butikk hver dag, så jeg tenkte jeg skulle prøve å gjøre noe med noen sånne linjer jeg hadde fått mellom øynene og på haka da, i Syden bl.a.

    Men det var lettere sagt enn gjort, virka det som.

    (Men det skjønte ingen i Norge, (at jeg trengte noe lignende av sånne Frownies, og de på den hudpleiesalongen, de tok bare istedet og må ha smørt noe dritt i trynet mitt, som ødela huden, og gjorde huden veldig stram, så det så helt rart ut. Noe som først gikk bort, på begynnelsen av 2006, vil jeg si).

    Men ingen av de tre-fire hudlegene jeg gikk til, (blant annet han Ole Fyrand), skjønte noe av hva som var galt, (de trodde ikke noe var galt, sa de ihvertfall), så jeg fikk ikke noe hjelp.

    Jeg fikk ikke noe sykmelding, så jeg måtte jobbe som vanlig, på Rimi Langhus, en dag i uka ved siden av studiene.

    Og i sommerferien, så ville hu Anne Katrine Skodvin, at jeg skulle jobbe der heltid, som ansvarlig for butikken, (selv om assistenten, hva het han, Espen Sigmund Nordnes vel, hadde en høyere rang, enn meg. Jeg var bare låseansvarlig og han var assisterende butikksjef. Og han trengte også hjelp av en som het Dennis, for å jobben som var på en vanlig ledervakt. Så det var tilstander. Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog