PS.
Jeg var på møte på the Jobcenter idag.
Og etter møte så var det så fint vær da.
Så gikk jeg i parken, ved St. George’s Hall der.
Og så hørte jeg noen jenter som prata tysk.
Det var ei i begynnelsen, eller midten, av 20-åra, og søstra hennes kanskje.
Så prøvde jeg ‘ferie-tysken’ min da.
Så viste det seg, at dem var fra Østerrike.
De holdt til i Leicester.
Så var de på togtur, til Blackpool, Manchester og Liverpool.
Så spurte de om jeg hadde vært i Østerrike, og da fortalte jeg om Jugoslavia-ferien, sommeren 1980, da vi kjørte gjennom Østerrike.
At dem hadde så fine tunneler, med fin utsikt til fjellene fra.
Det var sprengt ut utkikksrom, i tunnelene, så man kunne se ut i en dal og sånn da, når man kjørte gjennom en tunnel.
Så sånn var det.
Jeg ga de addressen til bloggen her, og fortalte at jeg hadde bilder fra Liverpool osv., på bloggen.
De bodde like ved grensa til Ungarn, var det vel.
Noe sånt.
De syntes jeg prata bra tysk, men det var bare de første setningene.
Uttalen i tysk og norsk er vel ganske lik, antagelig.
Men etterhvert så måtte jeg jo begynne å prate engelsk da.
Men det var hyggelig å høre tysk, egentlig, å få litt avveksling fra all engelsken.
Uttalen er jo enklere på tysk, synes jeg nesten, enn på engelsk.
Det er vel bare sånn det er med uttalen og sånn, på de språkene, selv om ordene nok er en del enklere på engelsk, ja.
Og ihvertfall grammatikken.
Det er mulig.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg trodde jo at møtet på the Jobcenter, var kl. 11.15, igår.
Men det var klokken 14.20.
Det er bare jeg som har vært på litt mange ekstra møter på the Jobcenter, de siste ukene, siden jeg nå har vært arbeidsledig i et halvt år, (noe jeg har aldri har vært i nærheten av å klare tidligere), og derfor må i en del ekstra møter da.
Men da dro jeg på Tesco, som er like ved St. John’s-senteret her i byen.
Altså ikke den nyeste Tescoen i Liverpool One.
Og da har jeg begynt å spise noe bananer, for det har lest på nettet, at det skal hjelpe mot sur mage, som jeg har hatt problemer med, de siste par årene.
Og det er ikke så artig, å få sure oppstøt og sånn, så da spiser jeg heller bananer, selv om det kanskje ser litt dumt ut, å kjøpe.
Men men.
Men da var det ei litt eldre dame, som var så opptatt med å inspisere alle bananene, for å finne en med riktig form(?!) virka det som.
Ei med rødt hår.
Og hu brukte litt tid, foran der bananene stod.
Så da begynte jeg å kikke på den andre frukta ved siden av, i mellomtida.
Og da så jeg at de hadde litchi-er.
Og da kom jeg til å tenke på et frukt-grønt kurs, jeg var på, hos Gartnerhallen, da jeg jobba som assistent på Rimi Nylænde.
I 1994 eller 1995 var vel det her.
Da jeg begynte som assistent der, så mista vi nemlig frukt-konsulenten.
Vi hadde hatt en vietnameser, eller noe der, som la opp all frukta for oss, om morgenen.
Men, da jeg begynte heltid som leder der, så mista vi han konsulenten.
Så da måtte vi begynne å legge opp frukta selv.
Og det kan være mye arbeid.
For det er nesten umulig å få frukta så bra, at alle er fornøyd.
Det er alltid noe å pirke på i frukta.
Er det ikke det ene så er det det andre.
‘Jeg fant en dårlig pære, potet, drue, sitron’.
Osv. osv.
Har dere ikke ditt og har dere ikke pimpernell poteter.
Osv, osv.
Så sånn er det.
Men da måtte jeg på kurs da, for å lære om det her.
Og da lærte vi om litchi-frukt, som jeg aldri hadde hørt om før.
Og da var det ei rødhåra rimi-kollega der, som satt ved siden av meg, som jeg aldri hadde sett før, tror jeg.
Og hu skjelte.
Så hu virka som hu var litt interessert, så hu kunne jeg kanskje blitt kjent med.
Men så prøvde jeg å prate med henne, og da kunne jeg ikke se, om hu så tilbake på meg, eller ikke.
Så det var dumt.
Men hun sa at litchi var så bra, for hun hadde smakt litchi-likør.
Og de var ganske gode.
Hu Gartnerhallen-dama sa at de også ble kalt kjærlighetsfrukt.
Antagelig så er det noe afrodisium, eller noe, i dem da.
Og det kan kanskje stemme, for igår så begynte jeg nesten med en gang å sjekke opp noen østerrikske damer i parken, husker jeg.
Så det er ikke umulig at det stemmer.
Men det er altså fra det fruktkurset at jeg smakte de fruktene.
Og det var det jeg huska igår, på Tesco.
Så derfor kjøpte jeg de, mens hu dama med det røde håret dreiv og klådde på alle bananene dem hadde da.
Så sånn var det.
PS 3.
Den puben, som er i bygningene jeg bor i, og hvor jeg leverer søpla, den er i svart/hvitt.
Som mange puber i England er, har jeg lagt merke til
Og også noen fotball-lag har disse fargene, blant annet Newcastle, som normannerne bygde.
Er svart/hvitt normannernes farge, lurer jeg.
Hvem vet.
Man kan ikke vite alt.
Men svart er vel også kabalistenes/illuministenes farge.
Så det er mye rart å prøve å skjønne, så det er bra man har noe å lure på.
Det er sikkert.
Så sånn er det.
PS 4.
De øl-voucherne, for gratis halvliter, på en pub borti gata her.
De var det noen som hadde dytta under utgangsdøra, til oppgangen her, og nesten helt ut i Leather Lane.
Så de tok jeg like godt med opp i leiligheten her, siden de lå ute i gata, mener jeg, så tok jeg de bare med opp, for jeg tenkte det kunne være artig å poste om de på bloggen da.
Men men, vi får se hva som skjer, om jeg gidder å gå på den puben.
Vi får se.
Det var rart forresten, for jeg tok vel inn posten, (inkludert de Carling-brosjyrene), og la de ordentlig, oppå et sånt alarm-skap, der posten skal ligge.
Så at de skulle havne under døra, det var rart.
Men f.eks. da jeg var ute med søpla, på onsdag var det kanskje, så var det noen som gikk ned, og bare tråkka på posten, virka det som, så det ble fotavtrykk på posten.
Jeg lurer på om det kan være hu jenta i flat 5, som tuller med posten.
For da jeg gikk ut på byen på lørdag, for å ta en øl på bumper, så kom hu og en kar hjem, og gikk opp trappa da, når jeg gikk ut, rimelig seint på lørdag.
Og da så ikke hu engang på meg, hu jenta i flat 5.
Hun møtte ikke blikket mitt, og sa ikke hei, eller noe sånt.
Det var som om jeg ikke var der.
Enda hun passerte på under to meters avstand, da hun kom opp trappa.
Så hun lurer jeg på om det er noe med.
Det er nok ikke umulig.
Så sånn er nok muligens det.
