
Stikkord: Infanteriet
-
En som avtjente førstegangstjenesten i 1989, skriver at de var den kalde krigens siste soldater. Da jeg avtjente førstegangstjenesten, fra juli 1992, så var verden liksom, i en slags fredsrus, og det var kanskje vanskelig å motivere seg, (og min ‘russe-kamerat’ Magne Winnem, (som hadde vært hovedtillitsvalgt i Forsvaret), sa at jeg burde få med meg alt som var gratis)
PS.
Norge er et av de få landene, i verden, som har verneplikt, (og ikke vervet forsvar).
Og man kan ikke velge, hvordan man skal avtjene denne verneplikten.
Likevel var det sånn, at en Rimi-distriktssjef, (Jan Graarud), en gang, (i 1999), spurte meg, (som da var butikksjef på Rimi Nylænde).
Om hva jeg gjorde i militæret, (og liksom skulle dra dette inn i Rimi, for å si det sånn).
(6-7 år etter at jeg begynte i Hagen Gruppen).
Så da blir det litt sånn goddag mann økseskaft, (eller noe lignende), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den mobiliseringshæren på 300.000 soldater, (hvis ikke det var enda flere).
(Som nevnes i artikkelen øverst i bloggposten).
Den har jeg skrevet om tidligere, (på blogg og i Min Bok 3).
Denne mob-hæren, ble ‘hauset opp’, av noen reserve-offiserer, (var det vel), på en øvelse, mot slutten, av ‘førstegangstjeneste-året’.
Det var en reserve-offiser, som liksom var, sånn ‘halleluja’.
Og han var så imponert, for han hadde nettopp vært på en øvelse, som offiser, for noen rep-soldater.
(Noe sånt).
Og den ene soldaten var ingeniør, og den andre var lege, og den tredje var advokat, (eller noe i den duren).
(Skrøt reserve-offiseren).
Og det var unikt, i verden omtrent da, (at vi hadde så klokke/utdannede soldater).
(Mente reserve-offiseren).
Og jeg husker jo selv, hvor flinke de norske soldatene var.
Når det gjelder det, å kjenne naturen/landskapet/landet, (eller ‘lendet’ som de sa, i militæret).
Og når det gjelder det, at man bare trenger et knappetelt/en ‘syv-duker’, (alle på et lag, bærer en teltduk hver, (på storsekken), ihvertfall i starten, (før man blir lei av å kneppe sammen teltet flere ganger hver dag, og istedet lar en av de kraftigste bære på det)).
For å overleve, i alt slags vær omtrent.
Og også overalt omtrent, (i landet).
Og når man da tenker på, hvor mye ‘faenskap’, som gerilja-soldatene i Afghanistan lagde, for Sovjet-soldatene.
(Sovjet klarte aldri å ta Afghanistan.
Samme hvor mye de prøvde, (i mange år, fra cirka 1980).
For gerilja-soldatene gjemte seg, i fjellene osv.).
Så kan man jo forestille seg, at denne mob-hæren, (med 300.000 ‘gerilja-soldater’), burde klare, å forsvare landet, mot hvem som helst.
For i infanteriet, (som jeg var i under førstegangstjenesten), så lærte jeg, at en angriper-styrke, helst bør være tre ganger så stor, som forsvars-styrken, for å være jevnbyrdig.
(For det er en stor fordel, å bare ligge i dekning, og plaffe ned soldater.
For å si det sånn).
Så hvis det kan overføres, på store hærstyrker.
Så ville vår fiende trengt, cirka en million soldater, for å overvinne vår mob-hær.
(Eller kanskje enda fler.
Siden at vi nordmenn kjenner landet vårt så bra, og siden at vi klarer oss med knappetelt, (det vil si uten så mange bygninger og kjøretøy), osv).
Så vi kunne da, (på 80/90-tallet), forsvare landet vårt, mot hvem som helst.
(Tørr jeg nesten å si).
Og vi var også medlem av NATO, som vi hadde en avtale med, (noe vi vel fortsatt har), at skulle hjelpe oss, hvis vi ble angrepet.
Så hvordan ståa er, men denne mob-hæren, i våre dager.
Det hadde det kanskje vært artig å funnet ut mer om.
(Etter mange mer eller mindre kloke omorganiseringer/nedleggelser, innen mob-hæren/Forsvaret/HV, på 90/00-tallet.
Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg sendte en e-post til Sveriges Veteranförbund
Erik Ribsskog
Fältväbeln Anders Brunmark
Erik Ribsskog27. november 2018 kl. 13:11
Til: kansliet@sverigesveteranforbund.se
Kopi: vpv.kontakt@mil.no
Hei,sersjanten Anders Olofsson Brunmark var min 5 x tipp-oldefar.
Jeg er selv norsk statsborger, og måtte avtjente førstegangstjeneste
studieåret 1992/92, i infanteriet, (Oppland-regiment).Og jeg er også i Heimevernet, (som del av verneplikten, (siden 1996)).
(De sier jeg er ferdig der nå, men jeg har ikke fått noen
bekreftelse/medalje, for dette.Jeg bodde i England fra 2004 til 2014, så har ikke vært på rep-øvelser
siden rundt årtusenskiftet).Jeg fikk en frostskade på øret, under førstegangstjenesten.
(Min mor ble bedrøvet, da hu så dette.
Og hu slutta å invitere meg til julemiddager osv.
Kunne det virke som).
Men Forsvaret vil ikke betale erstatning.
Nå som jeg har funnet ut, at jeg er etterkommer, etter svenske offiserer.
Så lurer jeg på, om jeg derfor blir mobbet, av det norske forsvaret.
Min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, var forsvarssjef i Danmark.
Så jeg har også kontaktet danske veteranorganisasjoner.
Men de vil ikke hjelpe.
Og de norske klarer ikke å gjøre rede for, om de også er for veteraner
som ikke har vært i Libanon, osv.Og jeg har også sendt til Forsvarets ombudsmann.
Uten å få noe erstatning/bra svar.
På forhånd takk for eventuell hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Selv under rekrutt-tida i infanteriet, så hadde vi ofte helgeperm. Og en gang var jeg så lei av militæret, (antagelig fordi at jeg måtte være ukehavende), at jeg dro rett til min lillesøster Pia og dem, (for å liksom glemme militæret litt), da jeg kom med ‘helgeperm-toget’ til Oslo, (fra Elverum). Og da spurte jeg på denne bensinstasjonen om hvor Christies gate, (hvor min lillesøster bodde i bofelleskap), lå. Og ei ung/ungdommelig dame, (som jobba der), svarte om jeg hadde hørt om restauranten Den hvite hesten. Noe sånt
PS.
Min lillesøster Pia hadde vel dratt meg med, til dette bofelleskapet, en gang, like før jeg skulle i militæret, (sommeren 1992).
(Pia spurte meg da, om jeg ville ha kanel i teen.
Husker jeg).
Men jeg huska ikke hvordan man kom seg, til denne adressen, (i Christies gate), til fots.
Så jeg måtte spørre om veien, da.
Og den gangen jeg var der, (like før jeg skulle i militæret).
Så hadde min søster hatt noen ‘streite’ venninner der, sånn som jeg husker det).
(De Pia bodde sammen med der, nemlig Monica Lyngstad og Siv Hansen, vel.
De var ikke streite.
Men de var mer ‘blackiser’/Depeche-gjengen/bohemer/anarkister, da.
For å si det sånn).
Og ei av de sa at Forsvaret var Norges største barnehage.
(Så jeg grua meg litt til dette plikt-året, (som jeg måtte igjennom), da.
For å si det sånn).
Og dette kan kanskje ha vært, hu Christell #2, (tenker jeg nå), som ble sprøyte-narkoman, (ifølge min søsters ‘flat-mate’ Monica Lyngstad sin storebror, sommeren 1993).
(Noe sånt).
For hu ‘Forsvaret er Norges største barnehage’ så jeg vel aldri igjen.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Liverpool
I dag har jeg vært, og kjøpt, en ny stol.
(Etter at den ‘midlertidige’ camping-stolen, fikk nok).
Og de hadde ikke så bra utvalg, der jeg var, (på B&M Utting Avenue).
Så jeg endte opp med, en ‘stressless-aktig’ stol.
Men jeg har tenkt til, å ha stolen, foran et bord.
Så å slå den ut, blir nok ikke, så veldig aktuelt.
(Da må jeg eventuelt flytte bordet eller stolen).
Og jeg er ganske tung nå, (etter å ha jobbet, som tømmerhugger, (i Kvelde), og etter å ha jobbet med kroppsarbeid, i infanteret og i Rimi), så jeg trenger, en ‘ordentlig’ stol, da.
(For å si det sånn).
Men arm-lenene, på denne stolen, var rimelig tynne.
Så denne stolen, var ikke så bra.
(Må jeg si).
Så det er mulig, at dette også, blir en slags midlertidig stol.
(Vi får se).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Norge
På tirsdag kveld, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.
Det regnet, men jeg er jo, en tidligere infanterist.
Så jeg brydde meg ikke om det.
Men jeg undret meg over, at ‘plaststol-gjengen’, (ved postkassene), ikke var helt borte.
Det var fortsatt, en ‘plaststol-person’ igjen.
Dette var en person, som hadde på seg, en slags regnjakke, (var det vel), med hette.
Så jeg kunne ikke se, hvem det var, (som satt ute, i mørket og regnet).
Men vedkommende hadde, en smart-telefon, som han/hun så på.
Og jeg lurte på, om dette var, en dame, (husker jeg), på grunn av kroppsfasongen.
(For hvem sitter ute, og liksom ‘soler’ seg, i mørket, en kveld, som det regner, i begynnelsen av mai.
Nei, da kan man lure litt, mener jeg.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg gikk til Haslum, og tok t-banen, til Majorstua.
Jeg var på Kiwi Sorgenfrigata, like før klokka 23.
(Det står 22.52, på kvitteringa).
Og jeg hadde med en tomflaske hjemmenfra, i bagen min.
Og da jeg var ferdig med å pante den, så skulle jeg ta meg, en handlekurv.
Og akkurat da, så kom det en person, (med trimmet skjegg, eller noe sånt), inn i butikken.
Så jeg kræsja nesten, med denne personen, (som var ‘tunet’ til meg, kunne det nesten virke som), da.
Og jeg lurer litt på, (nå i ettertid), om denne personen, var på speed, (eller noe sånt).
(For det var liksom sånn, at jeg måtte vente liksom, på denne personen, da.
For å si det sånn).
Og denne kunden, fant ikke, det som han lette etter.
(Noe sånt).
Og da, så begynte kassadama, (ei brunette), å ‘surre’ rundt, ved kassene.
(Istedet for å rope, på en leder, for eksempel).
Det var nesten som forrige gang, jeg handla, på Rema Lambertseter.
For jeg ble stående litt, ved bladhylla, (etter at jeg var ferdig, med å finne varene, på handlelista mi), mens jeg venta på, at alle ‘kaos-folka’, skulle bli ferdige, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Denne butikken, hadde igjen, en ‘Skan-kontroll-sykkel’ stående, i inngangspartiet, (av en eller annen grunn):
PS 3.
På Rema Ensjø, så var det, en gjeng, som hang, (må jeg si), inne i butikken:
PS 4.
Denne gjengen hang i mange minutter, (må jeg si), i ‘frossenpizza-midtgangen’, så det var nesten sånn, at jeg lurte på, om jeg kom til å rekke, å handle, alt på handlelappen, før butikken stengte, liksom.
(For å blande meg, med denne gjengen, (som vel var utlendinger, og vel også prata mye i telefonene sine), hadde jeg ikke noe lyst til.
For å si det sånn).
Men denne gjengen forsvant ‘plutselig’, uten å kjøpe så mye, vel.
Og denne gjengen var bare innom, den første delen, av butikken, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn, at denne butikken, hadde en ‘ekstra’ snacks-stabel, i ‘potetgull-avdelinga’.
Og denne måtte jeg dytte på, (den stod på hjul), for å få plass til, å kjøre forbi, med handlevogna, (må jeg si).
Så dette var, som noe tullball, (og noe rot), må jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Denne butikken holder til, i første etasje, i Rema sitt hovedkontor-bygg.
Men likevel så var de utsolgt, for mange ting.
De hadde for eksempel ikke billige to-pakninger, med frossenpizza.
Og de hadde ikke de billigste kjøttkakene.
Og det var en ting.
Men de hadde heller ikke, de nest billigste kjøttkakene.
Og heller ikke svenske kjøttboller, (fra Nordfjord-kjøtt).
Og dette var, på en tirsdag, (og ikke på en mandag).
Så butikken hadde liksom, hatt litt tid på seg, til å fylle opp diskene igjen, etter helga og.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn, at kassadama surra, (i denne butikken).
Først så spurte kassadama meg, om jeg skulle ha poser.
Og jeg sa tre poser, (var det vel).
Og så betalte jeg, med kort.
Og så spurte kassadama, (som var, fra eks-Jugoslavia, eller noe sånt, hvis jeg skulle tippe), som jeg skulle ha pose.
Og så unnskyldte hu seg, og sa, at hu mente, om jeg skulle ha kvittering.
(Noe sånt).
Men akkurat dette, er kasserere, rimelig drillet i, (vil jeg si).
(For dette er det meninga, at de skal spørre, hver eneste kunde om.
For å si det sånn).
Så her tulla kassadama, (vil jeg si).
Og det var også sånn, at en ‘klam’ kunde, dukka opp, bak meg, i køen.
Kassabåndet var fullt, av mine varer.
(For det var stille i kassa, så kassadama, var på en slags ‘ekspedisjon’, i en annen kasse, da jeg dukka opp der).
Og så skulle likevel, han ‘klammingen’, absolutt ha alle varene sine, på den lille plassen, som var igjen, på kassabåndet.
Så jeg lurte på, om han tulla, med varene mine, (eller noe lignende), husker jeg.
(Siden at han dreiv, og styrte, så mye, med sine varer.
Like ved der mine varer lå.
Istedet for å bare vente, til det ble litt mer plass, på kassabåndet, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var også sånn, at etter at jeg hadde gått av toget, på Stabekk stasjon.
Og så hadde gått, bortimot hundre meter, fra togstasjonen, (i retning Høvik).
Så kom det, ei dame løpende, (mens hu holdt, en paraply, over hue).
Og toget venta på henne, (kunne det se ut som).
(For toget pleier vel vanligvis ikke, å vente, på Stabekk stasjon.
Såvidt meg bekjent, ihvertfall.
Så dette undret jeg meg litt over, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Norge
I dag, (mandag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.
Jeg gikk ut døra, (til tidligere Thon hotel Høvik), og opp på Ramstadsletta.
Og en svær kar, kom gående mot meg, for så å gå ned, den samme tretrappa, som jeg nettopp, hadde gått opp.
(Selv om det var, et øsende regnvær, som vel kun tidligere infanterister, (som meg), ville finne på, å gå ut i, (uten paraply).
For å si det sånn).
Så dette var, litt ‘merksnodig’, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg tok t-banen, som gikk, klokka 23.05, (var det vel), i retning sentrum.
Og da jeg var nesten framme, ved Haslum t-banestasjon.
Så ‘dukka det opp’, en kar, med paraply, som småløp, for å rekke t-banen.
(Noe sånt).
Det syntes jeg også, at virka, litt snodig.
For t-banene går jo, hvert kvarter.
Og folk med paraply, (og som ikke har bil), i Bærum.
(Og som småløper, om kvelden/natta).
Nei, det syntes jeg, at virka, litt rart.
Og vedkommende ‘paraply-kar’, gikk også, en snarvei, til t-banen, (må man vel si).
Det var nesten som, at vedkommende ‘filur’, prøvde å ‘lure meg’, til å gå, denne snarveien, (som vel muligens, egentlig er veien inn, til en blokk), til t-banen.
Så jeg mistenker gateteater da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg var, på Rema Ensjø, en snau halvtime, før de stengte, (noe de gjør, ved midnatt).
(Det står 23.55, på kvitteringa.
Så jeg gikk vel rundt, i butikken, et kvarter, eller noe i den duren, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det stod, en Securitas-vekter, og ‘hang’, (må jeg nesten si), der hvor jeg skulle finne kjøttdeig.
Så det var sånn, at jeg lurte på, om denne Securitas-vekteren, liksom venta på meg, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Denne butikken, er visst Rema sin testbutikk.
Og den har samme adresse, (Gladengveien 2), som Rema sitt hovedkontor.
Men denne butikken hadde ikke, et nytt potetgull-slag, som jeg så, på Rema Lambertseter, på lørdag.
(Det var Bondens potetgull, til 20 kroner.
Laget av Sørlandschips, (for Rema)).
Så det var, litt merkelig, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Denne butikken, har til nå, vært en av de beste Rema-butikkene, når det gjelder, å ikke være utsolgt, for billig håndsåpe.
(Noe Rema-butikkene ofte er, vil jeg si.
Muligens fordi, at de ikke tjener, noe særlig, på denne varen.
Hva vet jeg).
Men i dag, så var også denne butikken utsolgt, for denne varen.
Og ikke nok med det.
Det var kaos, i hylla.
Og en annen vare, hadde blitt plassert, på plassen, til den billige håndsåpa, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Jeg stod litt, foran hygiene-hylla.
For å prøve, å skjønne, hva Rema hadde gjort, med den billige håndsåpa.
Og jeg kikka også, på den rotete og fulle topphylla.
For å se, om Rema hadde, den billige håndsåpa, noe sted.
Men det hadde de ikke, (såvidt jeg kunne se, ihvertfall).
(Og jeg en svær kar, ble nesten nærgående, mens jeg stod, ved hygiene-hylla.
Så jeg lurte på, om det var noe gateteater, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Og da jeg gikk bort, til kassa, (etter å ha stått, ved hygiene-hylla, (og speida), i et par minutter).
Så var det sånn, at ei litt lubben kassadame, (med mørkt hår og ‘jøde-hansker’, (eller hva man skal kalle, sånne hansker, som ‘nymotens’ butikkfolk, har begynt, å bruke, når de sitter, i kassa)).
Hu kassadama, hadde tatt ut skrinet, av kassaskuffen, (så det ut som).
Så det var nesten sånn, at man bare, kunne rekke ut hånda, for å ta, en seddel, (eller ti).
Så dette var muligens, en slags felle.
(Hva vet jeg).
Og i alle de butikkene, jeg har jobbet i, (CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og en ‘haug’ Rimi-butikker), så har instruksen vært, at man ikke skal begynne, å telle kassa, før alle kundene, er ute, av butikken, (og en butikkleder, har låst utgangsdøra).
Så dette var nok, noe gateteater, (at hu ‘jødinna’, liksom hadde sedlene og myntene ‘sine’ overalt, i kassa).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det var også sånn, at denne butikken, hadde en rar plakat, på inngangsdøra.
Og den plakaten var om, at en ‘søndagsbutikk’, hadde inngang, der og der.
Og det siste, jeg bryr meg om, (må jeg si), når jeg handler, på en mandag, er hvor ‘søndagsbutikken’, har sin inngang.
(For å si det sånn).
Så dette ble som, noe tull, (muligens for å forvirre kundene), vil jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Jeg tok så t-banen, til Nasjonalteateret.
Og så tok jeg toget, til Stabekk.
Og noen folk, på toget, glante fælt på meg, da jeg gikk av toget, (vil jeg si).
Og konduktøren var, på ubetjent-vogna, (noe jeg syntes, at virka, litt rart).
(For ubetjent betyr ubetjent, mener jeg.
Men NSB skjønner tydeligvis ikke norsk da, (må man vel si).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
På veien bort, mot Høvik togstasjon.
Så er det forresten sånn, at et hus, (i Markalleen), har et ute-lys, som slår seg på automatisk, når man går forbi, på fortauet.
(Kan det virke som).
Så det lurte jeg litt på, (mens jeg gikk), må jeg innrømme.
Kan dette sies, å være, noe slags overvåkning?
(At det lyset, skrus på, når man går forbi, på fortauet).
Er det riktig, at huseiere, får ha sånne lys, som skrur seg på, bare man går, på et offentlig fortau, liksom.
Burde huseieren her, fått pålegg om, å flytte sensoren, for denne utelampa si, (lurer jeg).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Dette var den samme øvelsen, som jeg var med på, året før, (da jeg fikk frostskade, på øret), noe jeg har skrevet om, i Min Bok 3
PS.
Kompaniet var delt opp, (i to deler), da vi var, på vinterøvelse, (året før), sånn som jeg husker det.
Så vi var vel muligens, bare cirka 75 soldater, (eller noe i den duren), som sov, i ‘snøhule-sneskavlen’, (av gangen).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Selv om vi ‘kun’ var, cirka 75 soldater, året før.
Så lå snøhulene likevel, ganske tett, i sneskavlen, (sånn som jeg husker det).
Så jeg kan tenke meg, at det nok ble, litt ‘kaos’ der, året etter.
Hvis de skulle ha, dobbelt så mange soldater, og dobbelt så mange snøhuler der.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men snøhulene, skulle ha, en skistav, stikkende ut, av taket, (sånn som jeg husker det).
Så det burde være mulig, å se, hvor snøhulene var.
Hvis ikke det var, veldig mørkt, da.
(Noe det var, til en viss grad, det året, som vi var der, (sånn som jeg husker det).
Så hvis det også snødde, (for eksempel), så ville det kanskje, være dårlig sikt der, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Selv om vi ikke, ble levende begravet, året før.
Så var det ikke, så langt unna, (vil jeg si).
Da vi la oss, til å sove, (på en hylle, inne i snøhula), så var taket, kanskje en meter, over oss.
Men da vi våkna, så var vi nesten, levende begravet, (må jeg si).
(Noe sånt).
For taket sank mye, (muligens på grunn av oppvarming, av lufta, inne i snøhula), iløpet av natta.
(Noe sånt).
Men det var visst vanlig, at taket, sank litt sammen.
(Noe sånt).
Men det var sånn, (mener jeg å huske), at jeg våkna, noen minutter/timer, før ‘revelje’.
Og det var fordi, (vil jeg nesten si), at jeg kjente kulde, i ansiktet, fra snøen, i taket, da.
(Noe sånt).
Men det var liksom ikke noe, å finne på, utafor snøhula, heller.
Så jeg lå vel bare til slutt, og halvsov, mens jeg venta, på revelje.
(Noe sånt).
For det var mange folk, på laget, som hadde vært, i Speidern, osv.
(Og som vel hadde sovet, i snøhule, tidligere).
Så jeg regna vel med, at de, ville slå alarm, hvis situasjonen, ble farlig da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.




















![IMG_20170320_234245[1]](https://i0.wp.com/c1.staticflickr.com/4/3939/33179866510_ed5f1f3aea_z.jpg?resize=640%2C480&ssl=1)
![IMG_20170320_235059[1]](https://i0.wp.com/c1.staticflickr.com/4/3669/33563076895_f7a58af79b_z.jpg?resize=640%2C480&ssl=1)
![IMG_20170320_235209[1]](https://i0.wp.com/c1.staticflickr.com/3/2848/33563076905_9c8fdbe591_z.jpg?resize=640%2C480&ssl=1)
![IMG_20170320_235659[1]](https://i0.wp.com/c1.staticflickr.com/3/2851/32748969833_9b6aba08d6_z.jpg?resize=640%2C480&ssl=1)
