johncons

Stikkord: Inga Marte Thorkildsen

  • Enda mer fra Facebook

    inga marte facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer fra facebook inga marte 2

  • Mer fra Facebook

    mer fra facebook bøge

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook bøge stubhaug

    PS 2.

    Hu her kjenner visst også, Inga Marte Thorkildsen, som jeg var, på en slags date med, rundt årtusenskiftet, (før hu ble kjent), hvis jeg ikke tar helt feil:

    inga marte hm

  • Jeg har ikke hatt sex med Inga Marte Torkildsen. Jeg har bare vært på date med henne, en gang, før hu ble kjent, fra politikken. (Hvis det var henne, da)

    ikke hatt sex med

  • Her var det jeg traff hu Inga Marte Thorkildsen, (hvis det var henne), rundt årtusenskiftet, (som jeg har skrevet om i Min Bok 5). Hu satt på bakken, (sammen med en venninne), like bak der sikkehetsvakten står, (da jeg var på vei hjem, fra So What, cirka klokka tre, en natt til søndag vel), og jeg spurte etterhvert om å få mobilnummeret hennes, og vi dro på en date, på utestedet Blue Monk, noen dager seinere. Det var ikke gitter der da, og det utestedet som lå inn der, het So What, (og Marilyn før det igjen)

    thorkildsen 2000

    http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=10109475

  • Jeg har ikke vært sammen med Inga Marte Thorkildsen, (hvis det var henne). Jeg var bare på en date med henne, (etter å ha tilfeldigvis møtt henne, utafor So What, like før stengetid vel, en natt til søndag). Jeg ville ikke være sammen med henne, siden hu også hadde en type fra før, som hu ville beholde. Et sånt forhold syntes jeg at virka for komplisert, (og kanskje litt grisete), så det var jeg ikke interessert i

    thorkildsen

    http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=728273&st=0

    PS.

    Kommunistene syntes visst at dette var fælt:

    lenins sake

    http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/144026954-inga-marte-thorkildsen-var-kj%C3%A6reste-med-erik-ribsskog/

  • Altså, man må ta det hun likestillingsministeren sier, med en liten klype salt. For hu har jeg vært på date med, (mener jeg at det var, ihvertfall), på Blue Monk, for 10-15 år sida, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5). Og da ville hu ha to kjærester, (meg og en annen kar), samtidig. Og sånt er nok enklere å få til, for damene, hvis de er ute i arbeidslivet, (vil jeg vel tippe på, ihvertfall). Så dette kan være noe med sex og, (for alt hva jeg vet)

    grunnen til mener dette

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10101414

  • Min Bok 5 – Kapittel 96: Blink-dame fra Fredrikstad

    Selv om jeg sleit veldig, den tida jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

    Så klarte jeg likevel å få blink, på Dagbladet sitt dating-nettsted Blink, (husker jeg).

    Dette var ei ung litteratur-studine, fra Fredrikstad, husker jeg.

    Og vi likte begge ny, norsk litteratur, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok-bøkene.

    Så pleide jeg å ha søvnproblemer, da jeg bodde, i Norge.

    Og for å få sove, om kvelden, så måtte jeg liksom lese et kapittel, (eller noe), i en roman, da.

    For å liksom få slappet av og klare å sovne, da.

    Og derfor, så hendte det at jeg var innom en bokhandler og kjøpte de nyeste norske eller oversatte romanene, da.

    (Når disse hadde kommet i pocket-versjon, da).

    For jeg hadde omtrent lest ut alt som jeg syntes var interessant, på hoved-Deichman da, (gjennom 90-tallet).

    Så på den her tida, så leste jeg blant annet den ‘Ute av verden’, av Knausgård, da.

    Og jeg leste også noen av bøkene til Lars Ramslie, (husker jeg).

    Blant annet ‘Mikrokaos’, (heter den vel).

    Og jeg leste også korsfarer-bøkene til Jan Guillo, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Blink-dama, hu begynte jo å nevne noen nye, norske forfattere, som jeg ikke hadde hørt om, engang.

    Og som jeg vel ikke fikk lest noe særlig av, tror jeg.

    For jeg var jo en rimelig travel butikksjef, på den her tida.

    Men vi likte begge to å se nye, norske filmer, da.

    Og hu her Fredrikstad-dama, hu var fan av Kristoffer Joner, da.

    Så hu ble med meg ut, og så på ‘Villmark’, på Saga kino, en gang, da.

    (Mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken).

    Og etter filmen, så ble hu Blink-dama med til utestedet Blue Monk, (der hvor jeg var ute med hu SV-dama, Inga Marte Torkildsen, (hvis det var henne), et års tid, før det her, var det vel).

    Og mens vi satt der, og drakk hver vår halvliter, vel.

    Så begynte en ganske gammel gubbe, som satt like ved der vi satt.

    Å begynne å bable om Morgan, som var vokalist, i bandet Svidd Grevling, som underholdte der, da.

    Så jeg spurte han ‘fan-gubben’, om denne Morgan var Morgan Lunde, da.

    (Håndballspilleren og Rimi Nylænde-medarbeideren, fra Grenland).

    Som var den vokalisten, som han gubben ‘babla’ om, i Svidd Grevling.

    Og det var faktisk Morgan Lunde da, (viste det seg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så etter at Svidd Grevling var ferdig med å spille, da.

    Så spanderte jeg en øl på Morgan Lunde også da, (husker jeg).

    (Siden jeg hadde vært sjefen hans tidligere da, på Rimi Nylænde).

    Og jeg gratulerte han med å ha vært på landslaget som håndballspiller, da.

    Og med å også ha blitt vokalist, i et rocke-band.

    Og da fikk jeg en CD-singel, av Morgan Lunde, husker jeg.

    (Som jeg mener at jeg overhørte, at sa, til kameratene sine.

    At jeg så sliten ut, (eller noe sånt).

    Men at han likta dama mi, (eller noe), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at hu Blink-dama og jeg, hadde tatt oss en øl til vel.

    Så tok vi drosje hjem, da.

    Men hu Blink-dama, hu ville ikke bli med meg, inn i Rimi-leiligheten min da, (husker jeg).

    Så da ble jeg litt såra og vonbråten, husker jeg.

    For jeg var jo langt nede, på den her tida, grunnet at jeg hadde problemer på jobben.

    Og jeg hadde også begynt å få en del rynker i trynet, og sånn.

    Etter sydenturen til Ayia Napa, i 1998.

    Og etter at jeg hadde brukt for mye kvisekrem, en dag, på den tida, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

    Og hadde ligget på senga mi, og sett på TV.

    Og da jeg gikk på do, så så jeg plutselig det, at haka mi hadde fått en svær og dyp rynke, da.

    Noe som forandra utseendet mitt en del, vel.

    Og jeg fikk kanskje et mer karakteristisk utseende.

    Enn det kanskje litt mer kjedelige og rettskårne utseendet, som jeg hadde hatt, i tida før det her, da.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg kontaktet ikke hu Blink-dama igjen, etter det her, da.

    For jeg var rimelig fornærma, da.

    (Og langt nede, liksom).

    Så jeg orka ikke å risikere å bli såra da, liksom.

    (For da hadde det kanskje blitt litt mye.

    Siden jeg hadde problemene, på jobben, i tillegg).

    Men jeg angra litt på det, (husker jeg), at jeg ikke hadde gitt den CD-singelen, til Svidd Grevling.

    Til hu Blink-dama, i drosjen, da.

    For da hadde hu kanskje blitt med meg inn, i Rimi-leligheten min.

    Og latt meg fått meg et nummer, da.

    Det er mulig.

    Men jeg chattet aldri noe mer, med hu her Blink-dama, etter den her litt mislykkede date-en, da.

    (Selv om den date-en også var litt morsom vel, siden vi møtte Morgan Lunde og Svidd Grevling, da.

    Må man vel kanskje si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 73: Mer fra år 2000

    Etter at jeg fikk alle de pengene, da mora mi døde.

    Så kjøpte jeg meg noen kule klær.

    Som en syrevasket, svart Marlboro-jakke, osv.

    Og også noe gensere og sånn, fra en liksom veldig kul klesbutikk da, som lå ikke så langt unna rådhuset der, da.

    I en sidegate til Karl Johan, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og David Hjort, han ba meg på en fest, i leiligheten til mora hans, like ved Freia Sjokoladefabrikk, der.

    Og der, så var også Bjørn Erik.

    Og han hadde bedt med masse ungjenter, fra ved Kiellands Plass der, husker jeg.

    Og Bjørn Erik og David Hjort og dem, de satt mest i sofaen der, da.

    Men der satt også Alex fra Rimi Sinsen, blant annet.

    Så jeg gikk en del rundt der, da.

    Og utafor leiligheten, da jeg dukka opp der.

    Så stod det en svensk gutt, (husker jeg), som jobba på den samme kafeen, i første etasje, i Oslo City der, som der Heidi fra Nord-Norge og David Hjort hadde jobba, da.

    (Der hvor David Hjort en gang sa at de hadde en jødisk sjef, forresten.

    Og at det var derfor at han ikke ville jobbe der.

    Men istedet søkte på jobb, på Rimi Bjørndal, da).

    Og jeg spurte han svensken, om han ville ha en øl, husker jeg.

    For jeg måtte nesten spandere litt, siden jeg hadde fått så mye penger, husker jeg.

    Og det var 0.33 liters Ringnes-bokser, da.

    Som jeg hadde med to six-packer av, vel.

    (Noe sånt).

    For jeg syntes at de boksene var litt kule, da.

    For det var jo ganske nytt med ølbokser i Norge, (på den her tida), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen av de her 17 år gamle venninnene, til Bjørn Erik, de var jo noen absolutt skjønnheter da, (må man vel si).

    Og det var også noen pakistanere, (eller noe), på den her festen, til David Hjort, som skremte de her jentene, da.

    Og de jentene spurte om de kunne få låne mobilen min da, (husker jeg).

    Og de ble vel litt imponert, siden jeg hadde abonnement, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at jeg stod inne på kjøkkenet til David Hjort der, (eller hvordan rom det her egentlig var).

    Og ei veldig pen 17 år gammel jente.

    Hu dreiv og viste meg hvordan alle de tre toppene hennes så ut, da.

    Hu hadde en tiger-mønstret topp, under den øverste toppen.

    Og så en svart topp, under den tiger-mønstrede igjen, (husker jeg).

    (Men hu visste meg ikke puppa som var under den svarte toppen igjen, da.

    For å fleipe litt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu pene, 17 år gamle jenta, hu hadde også ei afrikansk venninne, som jeg prata med, da.

    Og de ble skremt av Alex, fra Rimi Sinsen, som klådde på hu pene norske, vel.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så derfor, så hang de her to pene 17 år gamle damene med meg, da.

    For de ble liksom skremt, av omtrent alle de andre, på den her festen, da.

    Og politiet kom også dit, fordi naboene hadde klaget på støy, vel.

    Og da de gikk igjen, så sa David Hjort at det var bra at jeg hadde stått der og drukket øl, da.

    Siden det vel mest gikk i hasj osv., når det gjaldt David Hjort og dem, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og de her to langbeinte 17-år gamle skjønnhetene.

    (Hu hvite og hu mørke).

    De sa at en annen 17 år gammel jente, som hadde vært der, var jødinne.

    Og at de syntes synd på henne, fordi at hu var jødisk, og prøvde å ta seg litt av henne, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at jeg ble imponert over hvor pene de her to ungjente-venninnene, til Bjørn Erik var, da.

    Og de sa vel noe om at de hadde tenkt å bli modeller, (eller noe sånt).

    Så jeg sa til dem det, at jeg regna med å få se dem i The Face, da.

    (Det bladet som fettern min Ove jo pleide å kjøpe).

    For å liksom ha noe å si, da.

    Men om dem fikk være med i The Face, det veit jeg ikke.

    For jeg pleide jo ikke å lese det bladet, så.

    Men det veit kanskje Ove.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og disse to, unge skjønnhetene.

    De bodde bare et steinkast unna meg, da.

    I Waldemar Thranes gate.

    Ved Thranen der, da.

    (Like ved Kiellands Plass).

    Så de ville ta taxi sammen med meg, da.

    Og da vi gikk langs Sofienberg-parken der.

    Så orka nesten ikke hu afrikanske å gå fram til enden av Sofienberg-parken der, da.

    For jeg hadde planlagt å stoppe en drosje der, da.

    Så hu ble nok fort sliten, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men i drosjen, så skulle hu afrikanske absolutt kline, da.

    Og jeg var vel litt forkjøla, tror jeg.

    (For det her var om vinteren, da).

    Så jeg tror ikke at jeg klarte å få unna all snørra, som rant fra nesa mi, mens vi klinte, da.

    For jeg var vel litt full også.

    Og da vi kom fram til ved Thranen der, da.

    Så skulle de her to 17 år gamle skjønnhetene gå ut av taxien, da.

    Men de inviterte ikke meg, til å bli med dem, eller noe sånt, da.

    Men de bodde vel antagelig hjemme hos foreldrene sine da, (hvis jeg skulle tippe).

    Og jeg så de aldri igjen etter det her, da.

    (Men Ove har kanskje sett dem i The Face, da.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det er mulig at jeg dro rett på So What, eller noe.

    Da jeg kom hjem, fra den her festen, hos mora til David Hjort, da.

    Ihvertfall så husker jeg det, at jeg møtte ei blondinne, som satt sammen med venninna si.

    I portrommet, mellom So What og Grensen der, da.

    En gang, (på den her tida), som jeg skulle gå hjem, fra So What, da.

    Og jeg fikk mobilnummeret til hu ganske pene blondinna, da.

    Og vi ble enige om å møtes på utestedet Blue Monk, da.

    (Hvor Pia en gang hadde dratt meg med.

    På burdagen sin vel.

    Et år eller to før det her, kanskje.

    Og hvor vi så Michael, bartenderen fra Jollys, (husker jeg).

    Han som jeg en gang hadde spurt, om visste hvor Pia var.

    Den gangen som hu ble borte, fra Ungbo, i flere dager, da.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg satt og prata med hu pene So What-blondinna.

    Ved et bord, i det store rommet, (der hvor de har en stor TV-skjerm og en scene, osv), liksom bak bardisken, på Blue Monk der, da.

    Og jeg tror at jeg må ha jobbet ganske mye.

    For jeg merka liksom både øl-en og den fine musikken raskt, da.

    (Og musikken var Red Hot Chili Peppers, med ‘Californication’-albumet, husker jeg).

    Og hu blondinna, hu var pen, da.

    Men jeg skjønte meg ikke helt på henne, (for å være ærlig).

    For hu fortalte at hu også hadde en annen type, og at hu ville fortsette å treffe han, da.

    Så om hun mente at hun ville ha to typer på en gang.

    Eller om hu ikke ville møte meg noe mer.

    Hva vet jeg.

    Jeg tok det som en fornærmelse uansett, ihvertfall.

    Så jeg ringte aldri hu her dama igjen, da.

    Selv om hu var ganske pen, da.

    Og jeg lurer på om det er hu som en gang fortalte meg det.

    At man kunne bare kjøre helt nærme kamera-siden, i bomringen, og så ble det ikke tatt bilde, av hele skiltet, da.

    (For jeg mener å huske ganske vagt, at jeg har snakka med ei dame, som jobba, i Fjellinjen, da.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og jeg har seinere lurt på, om hu So What-blondinna, kan ha vært hu Inga Marte Thorkildsen, i SV.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter det her, så sendte jeg vel en tekstmelding, til hu Sara, fra Lørenskog, vel.

    Og hu hadde da flytta lengre ut distriktet, i Romerike der, (med mora si vel), mener jeg å huske.

    (Hvis jeg skjønte det riktig).

    For jeg fikk så dilla på det Californication-albumet, (til Red Hot Chili Peppers), da.

    Etter å ha vært ute med hu Inga Marte Torkildsen-dama, på Blue Monk, da.

    Og hu Sara, hu gadd å sende meg det albumet, (som hu jo hadde fått av meg, noen måneder tidligere), i posten, da.

    Men hu hadde skrevet: ‘Sara sin Chili’, og sånn, utapå hele CD-coveret, da.

    Så hu var kanskje redd for at hu ikke skulle få den CD-en tilbake igjen, da.

    Men jeg sendte det albumet tilbake til henne etter en stund, da.

    Selv om det kanskje tok litt lang tid vel, muligens.

    For jeg hadde jo ganske mye å gjøre, på jobben min, som butikksjef osv., på den her tida, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.