johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Det var også en god del andre ting, (fra Min Bok), som hendte, i denne peisestua, (til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes), på bildet, (i avis-artikkelen nedenfor)

    peisestue ting

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/i-dag-sa-var-jeg-pa-nasjonalbiblioteket.html

    PS.

    For eksempel, så var det sånn, at den andre gangen, (eller om det var tredje gangen), som jeg så, tante Ellen.

    (Som jo bodde, i Sveits, på 70-, 80-, 90- og 00-tallet).

    Det var, i dette huset, i Nevlunghavn.

    Og det kan kanskje ha vært, sommeren 1976, (året etter, at dette bildet, ble tatt).

    (Noe sånt).

    Og da, så var det sånn, at tante Ellen.

    Hu spådde Pia, (som er født, i 1971), og meg, (som er født, i 1970), i hånda, i/ved denne peisestua.

    (Det var vel cirka der, hvor fotografen står, (på bildet ovenfor), at tante Ellen spådde, Pia og meg, (i hånda), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Og tante Ellen, sa vel det, at både Pia og meg, hadde lange ‘livs-linjer’, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og at vi derfor, kom til å leve lenge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det som skjedde, i forkant, av denne ‘spåkone-seansen’, til tante Ellen.

    Det var, at Pia og jeg, var nesten i sjokk.

    Fra å bo, hos mora vår.

    (Må jeg si).

    Men tante Ellen, (med sitt blonde hår osv.), så kanskje snillere ut, (eller roligere ut), enn vår mor, da.

    (Noe sånt).

    Så mens Ellen prata, med Pia og meg, i peisestua, (i det tidligere bryggerhuset), på bildet ovenfor.

    (Og mens min mor, vel prata, med sin far Johannes, (og sin mor Ingeborg), i TV-stua/salongen, (i det tidligere hoved-huset).

    Noe sånt).

    Så klagde Pia og meg, (som var 4-5-6 år gamle vel), til tante Ellen, på at mora vår, var så ‘slem’, mot oss da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Det var vel det, at det var konflikter, (i etterkant, av den vonde skilsmissen, mellom mine foreldre), og at mora vår, var rimelig streng, (og ikke så mild/rolig/behersket og vennlig, som tante Ellen var, (ihvertfall denne dagen, da hu liksom, (på tross av, at hun egentlig bodde, i et slags ‘eksil’, i Sveits), skulle prøve, å bli kjent da, (må man vel si), med Pia og meg)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mellom denne ‘bli kjent-seansen’ og ‘spåkone-seansen’, (til tante Ellen), så var det også, et slags ‘mellomspill’, (husker jeg).

    Da min mor, var ferdig, med å prate, med sine foreldre.

    (Må det vel ha vært).

    Så dukka hu etterhvert opp, ute i peisestue-fløyen, av huset.

    (Hvor Pia, Ellen og jeg, satt/stod og pratet, da.

    Noe sånt).

    Og Ellen begynte da, å klage, på mora vår, siden at hu var så slem, (mot Pia og meg), da.

    (Noe sånt).

    Mora mi, dro da med Ellen opp, i andre etasje, husker jeg.

    (Det var vel antagelig sånn, at de da gikk, til et av soverommene der.

    Hvis jeg skulle tippe.

    For i andre etasje der, så var det tre soverom, et kammers og et badeværelse, da.

    Og hva skulle disse to søstrene, i såfall, sammen på badet å gjøre, (så lenge), liksom.

    Det kan man vel isåfall lure på.

    Hm).

    Og Pia og jeg, ble da sittende/værende igjen alene, (sånn som jeg husker det), en ganske lang stund, (i dette tidligere bryggerhuset), da.

    (Noe sånt).

    Så det var jo, som å vente, på resultatet, av en rettsak, nesten.

    (For å si det sånn).

    Og så kom mora mi og tante Ellen ned igjen, (fra andre etasje), da.

    Og Ellen begynte så etterhvert, å spå Pia og meg, i hånda.

    Etter at mora vår, vel igjen, gikk inn, til sine foreldre, i den tidligere ‘hoved-huset-delen’, (av bygget), da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel sånn, at tante Ellen, da ikke hadde kommet noen vei, med min mor, (når det gjaldt det, at hu skulle slutte, å være så slem, mot Pia og meg da), virka det som.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Tante Ellen, var på den her tida, (og fram til cirka 1986, kan det vel ha vært), gift, med Reto Andrea Savoldelli, (som var, en litt gåtefull skuespiller/regisør-type, (må man vel si), fra Sveits).

    Og sommeren før, (kan det vel ha vært).

    (Det vil vel isåfall si sommeren 1975).

    Så var Reto på besøk, i hagen, til dette huset, i Nevlunghavn, (husker jeg).

    Jeg husker, at Reto stod like ved der, (mellom huset og nabohuset, som lå et hus nærmere Nevlunghavn gjestgiveri), som bestefar Johannes, ihvertfall en gang, ‘tulle-subbet/løp’, etter meg, (husker jeg).

    Og Reto tok hånden sin bak ørene, (var det vel), til Pia og meg.

    (I tur og orden, liksom).

    Og han fant faktisk, et kronestykke, bak øret mitt, (mener jeg å huske).

    (Et kronestykke, som jeg fikk, i gave liksom, da.

    Og det samme fikk vel også Pia, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og det ‘Reto-besøket’, må vel ha vært, den andre gangen, som jeg så, tante Ellen.

    (Den første gangen, var vel, i Klokkarstua, (hvor Ingeborg og Johannes bodde, på begynnelsen av 70-tallet), sommeren 1973.

    Etter at min mor, hadde flyktet dit, fra Toppen 4, (på Bergeråsen), hvor hun bodde, sammen med min far.

    Ellen prøvde da, å få sin mongolide sønn Joakim, til å liksom bli ‘normal’, ved å herme, etter meg, (når jeg skulle ri, på en gyngehest, osv.).

    (Noe sånt).

    Dette kan forresten ha vært sommeren 1972 og, for alt jeg vet.

    (Noe sånt)).

    Men under dette ‘Reto-besøket’, så ble ikke Pia og jeg, så godt kjent, med tante Ellen, (sånn som jeg husker det).

    (Vi ble vel mer kjent, med Reto, må man vel si.

    Fra dette ‘trylle-showet’ hans, da).

    Og Reto, hadde med seg, flere andre kvinnfolk, (enn tante Ellen), under dette besøket hans, (i Nevlunghavn), sånn som jeg husker det.

    (Dette kan kanskje ha vært damer, fra Steiner-skole-miljøet.

    Siden at tante Ellen, (og hennes datter Rahel), er i dette miljøet, (av en eller annen grunn), da).

    Men tante Ellen, regner jeg med, at også var der, under dette besøket, til Reto, (i Nevlunghavn), sommeren 1975, (var det vel antagelig), da.

    (Noe sånt).

    Men da tok hun seg liksom ikke tid til, (på samme måte, som sommeren etter, (var det vel), da hun liksom var spåkone, osv.), til å bli kjent, med Pia og meg, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, en gang, i peisestua, til Ingeborg og Johannes.

    At jeg satt, cirka der, hvor Johannes satt, på bildet ovenfor, vel.

    Og så satt Ingeborg seg, cirka der hvor hun sitter, på bildet ovenfor.

    (Noe sånt).

    Og så sa Ingeborg, at: ‘Se på meg, Erig’, (på sitt dansk).

    (Noe sånt).

    Og mens jeg så på hennes øyne, (som var blå, mener jeg å huske).

    Så sa bestemor Ingeborg, at blå øyne, (og muligens lyst hår), var på vei ut liksom, (for brune øyne, (og muligens mørkt hår), overtok da.

    (Noe sånt).

    Siden at de genene, var dominante da, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Dette var vel, på midten/slutten, av 70-tallet, (en gang).

    Og jeg ble litt trist, på grunn av dette, siden at jeg syntes det, at blå øyne og blondt hår, var pent da, (husker jeg).

    (For Jorunn Eide, fra ved Storgata, i Østre Halsen, (hvor vi bodde, fra 1974 til 1975 vel).

    Hu dro meg en gang med, på besøk, til ei lyshåra nabojente, (på min alder), som jeg syntes, at så pen ut da, med sitt gansk lange lyse hår og blå øyne.

    (Dette var muligens ei Anne-Lise Hagen).

    For hu lyste liksom opp litt da, i forhold, til disse kanskje litt kjedeligere brunette-jentene, (som pleide, å rope, på: ‘Erik og Pia’, hele tida, utafor døra vår).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Pia og jeg, var jo, på besøk, hos bestemor Ingeborg, i dette huset, (vi ble kjørt dit, av vår far vel), påsken 1985, (kan det vel ha vært).

    (Noen uker/måneder, etter at Johannes døde, i Spania).

    Og det må vel ha vært, fra det besøket.

    (Og mens vi satt, i peisestue-delen, av huset der).

    At jeg husker, at Pia sa, til bestemor Ingeborg, (av en eller annen grunn), om meg, at: ‘Erik har litt mørkere hår nå da’.

    (Før hun gikk ut, mot hagen, muligens.

    Noe sånt).

    Og da svarte bestemor Ingeborg, at: ‘Selvfølgelig, han blir jo eldre’, (eller noe i den duren).

    (Og da svarte bestemor Ingeborg, på en litt brysk måte, (til Pia), sånn som jeg husker det).

    Men hvorfor disse to, var så opptatt, av hårfagen min, det veit jeg ikke, (for å si det sånn).

    Det fikk jeg meg ikke, til å spørre om, (må jeg innrømme).

    (Men de var kanskje, noen slags hekser, (eller noe i den duren), da.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også, i den peisestue-delen, av huset, som mora mi, hadde sitti og prata, med ei lokal Nevlunghavn-dame, (og bestemor Ingeborg, var det vel), en gang.

    Og da hadde hu lokale dama, spurt om, det fantes noen, med mørkt hår, i Nord-Norge, (hvor min mor hadde bodd, hos sine foreldre, på 50/60-tallet, da Johannes, var rådmann, i Hadsel, i Vesterålen).

    Jo, noen spanjoler, hadde visst forlist der, en gang, (sa min mor, mens hun smilte, mener jeg å huske).

    (Av en eller annen grunn).

    Men jeg forstod ikke helt, hvorfor det skulle spille noen rolle, om de hadde folk med mørkt hår, i Nord-Norge.

    (For jeg fikk ikke med meg, hele samtalen da, for å si det sånn).

    Men dette var kanskje noe slags ‘hekse-preik’, (som jeg bare fikk med meg, noen slags bruddstykker av), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og min mor, satt også, minst en gang, i denne peisestua.

    (Under søndagsbesøk, (som vi var på der), må det vel ha vært).

    Mens hu sa, til meg.

    (Da jeg var 5-6 år gammel, kanskje).

    At: ‘Hva er favorittfargen din, er den blå eller gul?’.

    (Mens bestemor Ingeborg, også muligens var der, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde egentlig ikke, noen spesiell favorittfarge, (på den her tida), sånn som jeg husker det.

    Så jeg syntes, at den her ‘farge-pratinga’, til mora mi, ble litt merkelig kanskje, da.

    (For å si det sånn).

    Spilte det virkelig, noen særlig rolle, hvilken farge det var, som var min favorittfarge, liksom.

    Nei, det kan man lure på, (mener jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til en tidligere journalist i Østlands-Posten

    Erik Ribsskog


    Avisartikkel om min mors foreldre, (i Nevlunghavn), fra 1975, (i Østlands-Posten)

    Erik Ribsskog Sat, Mar 12, 2016 at 7:53 AM

    To: jankem@online.no



    Cc: Norsk Presseforbund


    Hei,

    jeg har kikket et intervju, med min mor, (et fem på gaten-intervju),
    hos Nasjonalbiblioteket.

    Og jeg fant istedet et intervju, med min mors foreldre, (en artikkel
    du skrev, virker det som).

    Jeg kan huske, at min mormor en gang viste meg, en lignende artikkel,
    fra Tønsberg Blad, (eller om det var en annen Tønsberg-avis).

    Og min morfar var ofte på NRK radio, hvor han hadde kåserier.

    Og han var også i Nybrott en gang, (mens jeg bodde i Larvik, og gikk
    på Torstrand skole), når han fant en død svane, i Nevlunghavn.

    Så var det sånn, at det var min morfar Johannes, som ringte avisa
    ‘dykkar’, og så sendte dere, en journalist?

    Det fremkommer heller ikke, at min mormor, var danskfødt, (hun snakket
    også dansk hele livet), og at hun var etter danske adelige og
    hofjegermestere osv., og at hun arvet masse antikviteter, fra Danmark,
    (og hun arvet også Holger baron Adeler og sin tante Magna Adeler, noen
    år etter den artikkelen du skrev).

    Det var litt rart, at det ikke skulle være med, at mye av disse
    antikvitetene, nok var arvegods, fra Danmark.

    Lurte også på om onkel Martin, bodde hos dem, på den tida.

    (Han bodde der ihvertfall i jula, husker jeg).

    Min mormor døde i 1999, (og Johannes døde i Spania, på midten av
    80-tallet), men jeg fikk ikke noe arv.

    Min mormor hadde gamle brev, fra sine
    adelige/kongelige/overklasse-slektninger i Danmark.

    Nevnte hun disse brevene, lurte jeg.

    Hva med boksamlingen, osv.?

    Jeg er eldste barn av min mor, (som var Ingeborg og Johannes sitt
    eldste barn), men fikk ikke fordele boet, og fikk ikke noe arv.

    Hvor mye skulle en tro, at det huset og de fine
    antikvitetene/møblene/innboet, var verdt, i våre dager?

    Fem millioner kanskje?

    Bare lurte.

    Aftenposten skrev også, noen år senere, at dette huset, var et ‘lite’ hus.

    Misforstod de, og refererte de da bare til bryggerhuset, (som min
    stefar Arne Thormod Thomassen bygget sammen, med hovedhuset, før min
    mors foreldre flytta inn der, våren/sommeren 1975).

    Husker heller ikke noe picasso.

    Min mor syntes at TV-serien Tsarens kurer, var artig.

    Men at de hadde ting etter tsaren, det kan jeg ikke huske, å ha hørt.

    Jeg var der en gang, (som Johannes ikke var der), og min mormor skulle
    betjene, noen antikk-kunder.

    Og da var det sånn, at min mormor pekte på noen ting, (slektsklenodier
    antagelig, fra Danmark), og sa det, at disse tingene, ikke var til
    salgs.

    Men da skjønte nok ikke kundene så mye.

    Så at min mormor ville ha denne butikken.

    Kan det ha vært min morfar som ville ha denne butikken, (siden at han
    syntes, at det var flaut, at min mormor arvet så mange fine ting, fra
    sine adelige forfedre osv., i Danmark).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg får ingen av mine rettigheter, fra politiet, etter at jeg
    overhørte, på jobb som butikkleder, i Oslo, i 2003, at jeg var
    forfulgt, av ‘mafian’.

    Fortalte min mors foreldre, om noen lignende problemer?


    2 attachments
    mer om mors foreldre.jpg
    446K
    mer om dette ankerita.jpg
    542K

    PS.

    Her er vedleggene:

    mer om mors foreldre

    mer om dette ankerita

  • I dag, så var jeg, på Nasjonalbiblioteket, for å prøve, å finne et intervju, med min mor, (fra midten av 70-tallet), i en Larvik-avis. Det fant jeg ikke, men jeg fant noe, om hennes foreldre, (og deres antikvitets-geskjeft)

    mer om mors foreldre

    PS.

    Enda mer om dette:

    mer om dette ankerita

    PS 2.

    Når man tenker på, hva dette huset, (som mine besteforeldre, kun hadde bodd i, i noen få måneder, på den tida, som dette var om, i avisa), er verdt, i våre dager.

    Og når man tenker, på alle antikvitetene osv., som min mors foreldre hadde.

    (Dette var før de fikk tingene etter Adeler, for eksempel).

    Så er det litt rart, at jeg bare fikk 3000 kroner, i morsarv liksom, (da boet ble gjort opp, etter min mormor, (som døde, cirka ti år etter min mor)).

    Og de 3000, var egentlig rest-beløpet, av noen penger, som min søster, ønsket å oppbevare for meg, (på Løvås), i 2005, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8 og Min Bok 9), må jeg si.

    Så her har jeg blitt kraftig snytt, (må jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Dette må nok, ha vært etter, at min mormor, arvet sin far, (og mor), i Danmark.

    Men det at min mormor, var etter adelige slekter, (som Gjedde og Adeler), i Danmark, det blir ikke forklart om, (i avis-artikkelen).

    (Av en eller annen grunn).

    Så her har muligens noe arvegods, blitt solgt, som del av antikvitetsgeskjeften.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men min mormor solgte ihvertfall ikke, det sølvølkruset, (etter Gjedde/Gedde-slekten), fra 1700-tallet, som jeg fikk i bursdaggave, i 2004.

    Så min mormor prøvde ihvertfall, (må man vel si).

    (Og jeg husker også, at en gang, som jeg var på besøk, hos Ingeborg, (og Johannes ikke var der, under hele besøket mitt, av en eller annen grunn), i Blombakken, (på slutten av 70-tallet, var det vel antagelig).

    Så kom det noen folk, som skulle se, på antikviteter.

    Og da sa vel bestemor Ingeborg, at de og de tingene, ikke var til salgs, (sånn som jeg husker det).

    Og det virka kanskje litt rart.

    Men de antikvitetskundene, forstod nok ikke det, at min mormor, var etter fine overklasse/adels-familier, i Danmark.

    Så de syntes nok, at dette, var litt rart.

    Så man må vel si, at det antagelig, var min morfar, som tulla.

    Siden at han begynte, med antikviteter.

    (Må man vel si).

    Når han hadde en kone, som fikk masse fine antikviteter, etter sine slektninger, i Danmark.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Den bil-ulykken, som nevnes, i avis-artikkelen.

    Det var visst, mens min mors foreldre bodde, i Hurum.

    Min mormor fortalte meg, en gang, (muligens en gang, da jeg ringte, fra Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    At hun hadde bedt Johannes, om å slippe henne ut, av bilen.

    (For Johannes var så trøtt, eller noe).

    Og så hadde Johannes, kjørt av veien, og muligens ut i vannet, (eller noe i den duren).

    Men jeg husker godt, at Johannes løp etter meg, (mens han subbet, for moro skyld liksom, må man vel si), i hagen, utafor dette huset, i Nevlunghavn.

    (På midten av 70-tallet.

    Da jeg bare var, cirka fem år gammel).

    Så at Johannes hadde noen varige men, etter denne ulykken, det kan ikke jeg forstå.

    (For å si det sånn).

    Og de viste meg heller ikke noe Picasso-maleri, (på soveværelset), sånn som jeg husker det.

    De hadde forresten hvert sitt soverom.

    (I andre etasje, i dette huset).

    Bestemor Ingeborg hadde et soverom, (med himmelseng osv.), ut mot Blombakken.

    (Et rom, som det var et kammers, (hvor min lillesøster Pia og jeg, pleide å sove), på innsiden av, liksom).

    Og Johannes hadde et soverom, (med dobbeltseng vel), ut mot naboen, et hus nærmere Nevlunghavn gjestgiveri og Nevlunghavn havn, da.

    (Hvor han ihvertfall en gang, snorket veldig høyt, (på morgenkvisten vel), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og den som ledet arbeidet, med å bygge sammen, det nevnte bryggerhuset med hovedhuset.

    Det var min stefar Arne Thormod Thomassen.

    (Som jeg har skrevet om, på bloggen, tidligere).

    Han jobbet, på dette bygget, før mine besteforeldre, flyttet inn der, (husker jeg).

    (For mora mi, flytta ned til Larviksdistriktet, (fra Svelvik), et par år, før Ingeborg og Johannes flyttet dit, (fra Hurum).

    Og på den tida, som Ingeborg og Johannes flytta, til dette huset.

    Så flytta mora mi, stefaren min, søstera mi og jeg, til en hytte, i Brunlanes, som min stefar også hadde ledet arbeidet med, å bygge, (sånn som jeg husker det).

    (Før dette, så bodde vi, på Østre Halsen, i Storgata der.

    Og før det igjen, så bodde vi, i Vestmarka, i et tidligere skolebygg, som het Urdheim, vel.

    I forbindelse med Rømminga gård, (og Granum), var det vel.

    Og dit flytta mora mi, etter at hu separerte/skilte seg, fra min far, i 1973, (da jeg var tre år gammel)).

    Og i den hytta, (i Brunlanes), som vi flytta til, i 1975, så var det ikke innlagt vann.

    (Eller det var litt vann, i springen der, som rant, med veldig lite trykk, (mener jeg å huske), sånn at man kunne ta litt vann, på tannbørsten osv., liksom.

    Men det var kanskje sånn, at det ikke var dusj/badekar, i den hytta, da.

    Noe sånt).

    Så mora mi, kjørte hver søndag, (med Pia og meg i bilen), til Nevlunghavn, da.

    Og så badet vi, i dette huset, til Ingeborg og Johannes, da.

    (Ihvertfall på den tida, av året, som vi ikke, dro til Lydhus-stranda osv., for å bade).

    Og vi fikk også søndagsmiddag.

    (Vi måtte spise veldig pent, siden at bestemor Ingeborg, var fra dansk overklasse/general/adels-slekt.

    Så det var omtrent, som å spise, i en offisersmesse, (vil jeg si).

    (Hvis ikke enda strengere).

    Og det var jo ikke Pia og jeg vant med, fra når vi spiste, hjemme hos våre foreldre, (for å si det sånn).

    For de var ikke like strenge, når det gjaldt bordskikk da, (vil jeg si).

    Selv om spesielt vår mor, også kunne være, rimelig streng).

    Og etter maten, så var det, å gå søndagstur, for eksempel til/mot Mølen eller et område, (med masse skog, mark og stier), som lå, ut forbi Oddane Sand.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg mener også, at denne avisartikkelen, (som jeg fant, på Nasjonalbiblioteket, på fredag), den beviser, at det som står, i bygdeboka, ikke er riktig.

    (Som jeg har forklart om, på bloggen, tidligere).

    I bygdeboka, så står det, at Ingeborg og Johannes brukte denne boligen, som sommerbolig.

    (Og det nevnes ikke, at de bygget sammen bryggerhuset og hovedhuset.

    Og at de drev med antikvitets-forretning der.

    Osv.).

    Og det at de brukte dette huset, som sommerbolig, er ikke riktig.

    De var fastboende der.

    Dette var hjemmet/basen deres, liksom.

    Det ville ikke gått an selvfølgelig, å drive antikk-butikk, fra en sommerbolig.

    (Vil jeg si).

    Mener bygdebok-forfatteren da, at Ingeborg og Johannes, liksom dro ut, til Nevlunghavn, med bil, (fra Holmenkollen for eksempel), hver gang noen ønsket, å se, på antikvitetene?

    Det blir selvfølgelig bare tull.

    Det er riktig, at Ingeborg og Johannes, bodde i Spania, et par-tre vintre, på midten av 80-tallet, (før Johannes døde).

    Men det var ikke sånn, at dette huset, (i Nevlunghavn), var feriehuset deres, i Norge.

    (Sånn som det kan virke som, fra bygdeboka).

    Feriehuset deres, var en bolig, (av noe slag), som de vel leide, nede _i Spania_.

    (Og for alt hva jeg vet, så kan det ha vært sånn, at de leide, hos forskjellige spanjoler liksom, hvert år.

    Noe sånt).

    Og ‘hoved-residensen’, (eller hjemmet/basen deres), var dette bygget, i Blombakken, (i Nevlunghavn), da.

    Så her har nok bygdebok-forfatteren, snudd ting, litt på hodet, må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    sommerbolig ikke riktig

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/10/mer-om-min-mors-foreldres-hus-i.html

    PS 9.

    Så det kan kanskje virke som, at den bygdeboka, (i PS-et ovenfor), har blitt skrevet, av noen innflyttere.

    Som flytta, til Nevlunghavn, på 90-tallet, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Hvis ikke, så er det kanskje sånn, at Nevlunghavn, Helgeroa og Brunlanes, liksom er, som tre forskjellige steder.

    (Og at denne bygdeboka, er skrevet, av noen, som _ikke_ er, fra Nevlunghavn, da.

    Noe sånt).

    Sånn tenker jeg på det som, ihvertfall.

    (Selv om jeg egentlig, er fra Berger.

    Et sted, som ligger, 8-10 mil lenger nord, i Vestfold, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var forresten, i den samme peisestua, (på bildet, i artikkelen, (fra Østlands-Posten), øverst i bloggposten), at bestefar Johannes liksom ‘kalte meg inn’, til et slags ‘besøk/møte’.

    Like før jeg flyttet, til min far, høsten 1979.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Jeg tok da buss alene, fra Larvik, (hvor min mor bodde), til Nevlunghavn.

    Og så satt Johannes og jeg, i peisestua, og snakket om løst og fast, liksom.

    (Johannes sa vel ikke noe, annet en vanlige høflighetsfraser, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og bestemor Ingeborg, serverte oss, horn med brunost, (husker jeg).

    (Så bestemor Ingeborg behandlet meg også, som om jeg var en fremmed, nesten.

    Hun satt ikke i peisestua, sammen med Johannes og meg, for eksempel.

    Ingeborg var ofte i kjøkkenet, og prøvde, å liksom være en god husmor.

    (Under våre søndagsbesøk der, (tidligere på 70-tallet), for eksempel).

    Men det var litt rart, at hun _bare_ var husmor/vertinne liksom, (synes jeg), under dette besøket mitt.

    Noe sånt).

    Og det var også sånn, at det var noe, som jeg ville spørre, min morfar om.

    (Under dette besøket mitt).

    For jeg hadde fått invitasjonen, (til denne ‘audiensen’, eller hva man skal kalle det), en ukes tid, (eller noe i den duren), i forveien.

    Og da viste jeg bestefar Johannes, en lapp, (husker jeg).

    (En lapp, som jeg vel, hadde brettet sammen.

    Og som jeg hadde, i en av buskelommene, (siden at jeg bare var ni år gammel), vel).

    For min ‘Larvik sentrum-kamerat’ Frode Kølner og jeg, hadde lekt avis, hjemme hos Kølner.

    (For vi, (eller om det var bare meg), var litt lei av, å ‘alltid’ leke butikk, liksom).

    Noen dager før, mitt besøk, i Nevlunghavn.

    Og da hadde Frode Kølner skrevet: ‘Pent brukte hvite underbukser med gule farts-striper selges’.

    (Noe sånt).

    Og det mente Johannes, at vi ikke kunne skrive, i vår avis.

    For det var: ‘Usømmelig’, (eller noe i den duren), sa bestefar Johannes.

    Og det var vel også derfor, at jeg viste denne lappen, til Johannes.

    For jeg syntes nok selv, at det var litt rart, at Frode Kølner, ville skrive noe merkelig, om møkkete underbukser, osv.

    (Noe som jeg vel egentlig ikke forstod, hva som var så morsomt med.

    For Frode Kølner hadde smilt og ledd mye osv., mens han diktet dette ‘platte’ da, som danskene vel, ville ha kalt det).

    Og det vel egentlig meningen, at vi skulle skrive, om mer normale/’seriøse’ ting, liksom.

    (Må man vel si).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mne men.

    PS 11.

    Dette, at min mors foreldre, dro til Spania, om vinterne, på 80-tallet.

    Det kan muligens ha vært, noe med bestefar Johannes sin helse, å gjøre, (tenker jeg nå).

    For han ble kanskje svakere, med årene.

    (Etter mye arbeid, i hagen, osv.).

    Og det er mulig, at han kanskje hadde noen men likevel, etter den bilulykken, som nevnes, i artikkelen ovenfor.

    Både Ingeborg og Johannes var lidenskapelige ‘langrenns-folk’.

    Det var vel sånn, at de møttes, i skisporet, (på Geilo, eller noe sånt), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så det var kanskje litt rart, at de begynte å reise, til Spania, om vintrene.

    Men det kan ha vært, noe med Johannes sin helse, å gjøre, (vil jeg kanskje tippe på).

    (Noe sånt).

    Det var også sånn, (fortalte bestemor Ingeborg meg, en gang).

    At bestefar Johannes, aldri liksom, ble helt akseptert, av de andre ‘gubbene’, i Nevlunghavn.

    Så det kan også ha vært, at det var mer sosialt, (for min mors foreldre), nede i Spania.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Min mormor, fortalte meg også det, en gang.

    (Dette var muligens, en av de gangene, som jeg ringte, fra England).

    At Johannes en gang, hadde ringt, til staten.

    (Like etter, at de flytta, til Nevlunghavn).

    Og så hadde Johannes sagt, at: ‘Ble det ikke mer’.

    (Noe sånt).

    Og den samtalen gjaldt visst pensjonen, som bestefar Johannes skulle få, (etter at de flyttet, fra Hurum), sa bestemor Ingeborg.

    (Noe sånt).

    For bestefar Johannes, ble førtidspensjonert.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og det meste av formuen deres, gikk nok med, til dette huset, i Nevlunghavn.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og det står, i artikkelen ovenfor, at disse, var pensjonister, (som kanskje kjedet seg).

    Og det var muligens derfor, (for at det nye livet deres, i Nevlunghavn, ikke skulle bli for kjedelig), at de begynte, å selge antikviteter, osv.

    For da kunne de også dra, på reiser til England, osv., da.

    (Og ihverfall Ingeborg, var veldig glad i, å reise, husker jeg, (fra 00-tallet)).

    Og det kan også ha vært sånn, at bestemor Ingeborg, (som jo var dansk), kan ha blitt lurt, (av de lokale), i forskjellige transaksjoner, etter at Johannes døde.

    (Tenker jeg nå).

    Hun fikk ikke så mye penger, for dette store huset, for eksempel.

    (Det var vel bare mellom 100.000 og 200.000 som hun fikk, vel, (på midten av 80-tallet).

    Noe sånt).

    Og det kan også være, at Ingeborg ble lurt, når hun solgte antikviteter, (etter at Johannes døde).

    (For hun nevnte det, en gang, det andre stedet hun bodde, i Nevlunghavn, (den eldreleiligheten, hvor hun bodde, fra midten av 90-tallet).

    At en slektning av henne, (muligens Magna ‘Meme’ Adeler), bare solgte en sølvskje, nå og da, hvis hun trengte penger.

    (Noe sånt).

    Så Ingeborg kan også ha solgt slekts-antikviteter osv., etter at Johannes døde.

    (For å finansiere, sine mange reiser, (rundt i Europa), osv.).

    For alt hva jeg vet).

    Så dette kan muligens, være grunnen, til at de lokale, (i bygdeboka osv.), liksom ‘dysser’ ned dette, at mine besteforeldre, har bodd, i dette huset.

    (Tenker jeg nå).

    Fordi at ‘de’, har lurt bestemor Ingeborg, (som var en enslig dansk kone), i eiendomshandler osv., (etter at hun ble enke), da.

    Og det var også sånn, at før Johannes døde.

    Så nevnte han en gang, (på 70/80-tallet), Ulving, (en antikvitetshandler i Tønsberg), i dette huset, (fra artikkelen ovenfor), husker jeg.

    Så de solgte muligens en del antikviteter, gjennom han også.

    Og min mor solgte brukte sofaer osv., (som muligens kan ha vært, fra Ingeborg sin slekt, i Danmark), i en brukthandel, i Larvik, (som lå cirka midt i ‘politi-bakken’ der, litt nedenfor Hamsun sitt tidligere hus), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Ingeborg fortalte også, en gang, at det var konflikter og uvennskap, i Ribsskog-slekten.

    Så Ingeborg har nok ikke, fått noe hjelp, av Johannes sine brødre, (og deres familier), etter at Johannes døde.

    (Og Ingeborg sin slekt, i Danmark.

    De er ikke så mye, å regne med, (vil jeg si).

    For det har jeg selv, fått erfare.

    Da jeg prøvde å få hjelp av de, da jeg flyktet, fra ‘lobotomi-trusler’ og tvangsinnleggelse, i Norge, i fjor).

    Så Ingeborg har nok vært, litt ‘fanget’ liksom, i de lokale Larvik/Brunlanes/sørlending-folka, sitt samfunn/nettverk.

    Etter at Johannes, (som hadde vært rådmann osv.), døde, (på midten av 80-tallet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Jeg tenker også det nå.

    At det møtet, til Johannes, i peisestua, (i den delen av dette huset, (i Blombakken), som tidligere hadde vært bryggerhus).

    Det kan ha vært, fordi at Johannes liksom, ville ta opp, en episode, fra Jegersborggate, (hvor jeg bodde, hos min mor).

    For jeg hadde kranglet med min mor, en dag.

    (Noe vi ganske ofte gjorde.

    For det hadde vært, en vond skillsmisse, (mellom mine foreldre), noen år tidligere.

    Og jeg ønsket aldri, å flytte, fra Berger).

    Og da, så var jeg liksom opprørt/’vonbråten’, og ville vekk, fra huset, da.

    Og så gikk jeg, for å hente sykkelen min, (i full fart).

    Og da, så stod ‘plutselig’ bestefar Johannes der, (i hagen vår, like ved sykkelen).

    Og det var overraskende for meg.

    Og vanligvis, så ville min mor si fra, hvis min morfar, var på besøk, (vil jeg si).

    Og min morfar spurte, om jeg kunne ta på meg, den arbeidsoppgaven, å stelle, den store hagen.

    Men dette var litt utidig/upassende, (må jeg si), for meg.

    (For jeg hadde jo nettopp hadde vært, i en krangel, med min mor).

    Og sånt, (hvilke plikter, som jeg skulle ha, i ‘heimen’), burde vel også gå, gjennom min mor, (skulle en vel tro).

    Så jeg sa bare: ‘Nei’, og fortsette å rømme liksom, (vekk fra huset), med sykkelen min.

    Så kan det ha vært sånn, at bestefar Johannes, ønsket å diskutere, denne ‘hagearbeid-episoden’, (med meg)?

    Og derfor kalte meg inn, til et slag ‘audiens-møte’ liksom, i Nevlunghavn?

    Men så var Johannes vag, og tok likevel ikke opp denne episoden, (i møtet).

    Men pratet istedet, om været, osv.

    (Noe sånt).

    Kan det ha vært noe sånt, som foregikk?

    Bestefar Johannes, var jo utdannet jurist.

    Og som del av den utdannelsen, (var det vel), så jobbet han også, en stund, i politiet.

    (I tida etter andre verdenskrig, var det vel).

    Og han var visst også aktor, under landsviker-oppgjøret, (ifølge bestemor Ingeborg).

    Så bestefar Johannes, var kanskje litt, som en ‘purk’, da.

    (I Sverige, så har de jo, et nettsted, som heter: ‘Snutnavn’, (av en eller annen grunn).

    Og der skriver de det, at etternavnet: ‘Ribsskog’, er et ‘snutnavn’, (av en eller annen grunn).

    Noe sånt).

    Men da jeg flyttet til min far.

    Det var, i oktober, i 1979.

    Og jeg fylte ni år, i juli, i samme år.

    Så jeg var såvidt fyllt ni år da, (på den her tida).

    Så at noen slags ‘snuter’/’purker’, tuller med barn, på ni år.

    Det blir vel feil, (må man vel si).

    Det er til, å bli kvalm av, isåfall, (må en vel si).

    Og hvis dette samtidig, er ‘gubber’, som ikke klarer, å kommunisere, (for eksempel).

    Så har det vel lett, for å bli, bare tull og tøys.

    (Noe sånt).

    Så kan det være, at det er på grunn av dette ‘innavla’ greiene, (som hendte, da jeg var barn/guttunge), at jeg ikke får mine rettigheter, i ‘våre’ dager.

    (Hva vet jeg).

    For det var ikke egentlig, noe agenda, for dette ‘bryggerhus-møtet’, (i Nevlunghavn), mellom Johannes og meg, (i 1979), da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Min mor sa bare til meg, (en dag), at min morfar ville, at jeg skulle reise ut, og besøke han, (og bestemor Ingeborg), i Nevlunghavn, (noen dager seinere, denne høsten, året 1979), for Johannes ville prate med meg, (eller møte meg da), var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det var også sånn, at bestefar Johannes, en dag, (på den her tida, i 1979), kom kjørende, i ‘snegle-fart’, opp Herregårdsbakken, (i Larvik).

    En dag, som jeg gikk, i den bakken, på vei hjem fra skolen, (og samtidig kranglet litt, med en ukjent gutt).

    (Noe som var rart, for jeg hadde jo da bodd, i Larvik sentrum, en stund.

    Og jeg kjente vel, de fleste gutta, fra Larvik-sentrum/Rønningen, liksom.

    For å si det sånn).

    Så det kan ha vært noe ‘gateteater’ her, fra bestefar Johannes og mora mi, og de, (mistenker jeg litt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Bestefar Johannes, var kanskje ikke, fra overklassen, (som min mormor Ingeborg var fra, i Danmark).

    (Bestefar Johannes hadde kanskje et ur, som han arvet, fra sin far.

    Eller fra sin onkel Asbjørn Dørumsgaard).

    Men som det står om, i biografien, til John H. Stamnes, (heter han vel).

    Så var Johannes Ribsskog, sin onkel Bernhof Ribsskog, (en bror av Johannes sin far Johan).

    Fra fattige kår, i Flatanger, (i Nord-Trøndelag).

    Det eneste Bernhof og Johan, (og de andre Ribsskog-brødrene), kunne gjøre, for å få seg et levebrød.

    Det var, å bli lærere.

    Så Johannes var fra en lærerslekt.

    (Begge hans foreldre, var lærere.

    Og de, (Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog), traff hverandre, på lærerskolen, i Elverum, i sin tid).

    Så Johannes kan man nok ikke si, at var, fra overklassen.

    (Som bestemor Ingeborg jo var.

    Hun var datter, av en fabrikkeier, (som hadde eiet, en av Danmarks største fabrikker, (jernverket i Frederiksværk), i sin tid).

    (Selv om han måtte selge denne fabrikken, etter noen konflikter, osv.

    Men Ingeborg, (og hennes brødre Anker og Louis), vokste opp, i Frederiksværk, i en stor direktørbolig, med privatlærer, osv.

    Har jeg lest om, på nettet.

    Og da senerer flyttet, til København.

    Så hadde de speil på mange av veggene, og en dame, som spilte piano, under måltidene.

    Fortalte min mormor meg, da jeg ringte, fra England, (mens jeg bodde, i Leather Lane).

    Og hennes bror Louis, ble amtmann for Fyn, og bodde, på Odense slott, på 70/80-tallet).

    Og hennes morfar var forsvarssjef.

    Og hennes mormor, (Mary Eva Carla Fog), var generaldatter.

    Hennes morfars foreldre var Maren Gjedde og hofjægermester L. C. Nyholm.

    (Og Maren Gjedde vokste opp, på slottet Højriis, på Jylland, mener jeg å huske.

    Og L. C. Nyholm eide herregården Bangsbo, i Frederikshavn, i sin tid).

    Og bestemor Ingeborg sin tante, Magna ‘Meme’ Adeler, var gift, med den siste baron Adeler, (etter Cort Adeler), i Danmark.

    (Og Mary Eva Carla Fog, var etterkommer, etter Løvenbalk, (og de gamle danske kongene og Cesar, Farao og Odin, blant annet).

    Og hennes fars farfar var Anker Heegaard, en veldig kjent dansk industriherre.

    Som kanskje var, som Danmarks ‘Rimi-Hagen’, i sin tid.

    Noe sånt).

    Men Johannes sine slektninger, gjorde det ofte, veldig bra.

    (Selv om de kom, fra små kår, liksom).

    Johannes sin onkel Ole Konrad Ribsskog.

    Ble stortingsmann og ordfører i Trondheim.

    En annen av Johannes sine onkler var den kjente pedagogikk-pioneren Bernhof Ribsskog, (som var mannen, bak normalplanen for grunnskolen).

    Og Johannes var også nevø, av Asbjørn Dørumsgaard, (hans mors bror), som var dikter, redaktør, ordfører og leder av mange lokallag osv., i Rælingen-traktene, på Romerike.

    Og Johannes var vel også fetter, (eller om det var tremenning), av den kjente komponisten Arne Dørumsgaard.

    Osv., osv.

    Og Johannes var også litt, som sin tids Fredrik Skavlan.

    (Kan man vel kanskje si).

    Siden at Johannes var programleder, (og hadde kåserier), på radio, (før fjernsynet kom, til landet).

    Og Johannes var også rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen.

    Og kontorsjef i Hurum kommune.

    Så om Johannes ikke var, i overklassen.

    Så var han ihvertfall, i den norske eliten, (må man vel si).

    Og bestemor Ingeborg, var vel også, i den danske eliten, (må man vel si).

    Så min mors foreldre.

    Det var skandinavisk, (eller europeisk), elite og/eller overklasse/adel, (må man vel si), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg kan også ta med om, at bestefar Johannes, til daglig, røkte pipe, (inne i TV-stuen/salongen).

    (Og ikke sånne ‘cigarillos’, (eller hva man skal kalle det), som han røyker, på bildet).

    Så her er det nok noe tull, (fra bestefar Johannes), må man nok si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    ankerita 1

    PS 19.

    Enda mer om dette:

    snutnamn hm

    http://snutnamn.blogspot.no/2015/02/ribsskog.html

    PS 20.

    Jeg kan også ta med om, noe annet, som jeg har funnet, på nettet, (om bestefar Johannes), mens jeg har drevet, med slektsforskning.

    Og det var, at bestefar Johannes, også tulla litt, (må man vel si), i et festskriv, til ære, for hans mors bror Asbjørn Dørumsgaard, (som var Rælingens første ordfører vel, blant annet).

    Og da skrev bestefar Johannes, om noe han kalte, for: ‘Skrømt’, i dette festskrivet.

    Og det var nesten, som han Otto Jespersen, (på 90-tallet), da han på TV, hadde et program, hvor han ‘hele tiden’ sa: ‘Vart du skrømt nå’.

    (Noe sånt).

    Så om bestefar Johannes, kan ha vært med, i en slags ‘skrømt-gjeng’, som dreiv med gateteater osv., allerede på 70-tallet.

    Hm.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    hilsen fra skogen skrømt johannes ribsskog

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/10/min-morfar-johannes-ribsskog-skrev-en.html

  • Mer fra Facebook

    mer fra facebook

    PS.

    Jeg har jo forresten, drevet en del, med slektsforsking.

    (Min mormor, (Ingeborg Ribsskog), var oldebarn, av Maren Gjedde, blant annet.

    Og denne slekten, (til Maren Gjedde), skrev visst det navnet: ‘Gedde’, (eller noe i den duren), mener jeg å huske, at min avdøde mormor, fortalte meg, sommeren 2004, (for hu viste meg det, på et sølvølkrus, som hu ga meg, i bursdaggave, den året, (av en eller annen grunn), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5)).

    Men noen Gunnar Gedde, har jeg ikke funnet noe om, noen steder.

    (Når jeg har drevet, med slektsforskning).

    Så dette er nok muligens, en som skriver, med et oppdiktet navn.

    (Bare for å prøve å varsle litt, om at dette, (Gunnar Gedde sine skriverier), nok antagelig, bare er noe lureri, av noe slag.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Gimsøy kloster, har vært, i slekten Adeler, (som min mormor og mor arvet), sitt eie

    adeler slekten sitt eie

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om adeler gimsøy kloster

    https://rudborg.wordpress.com/egne-tekster/cort-adeler-og-skien/

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    testament ingeborg adeler

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS 3.

    Den som eier Orkla, er Stein Erik Hagen, som ikke vil sende meg, en kopi, av et brev, som jeg fikk av han, i 2001, (etter at jeg vant driftskonkurransen Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus), og som ble liggende igjen, etter meg, da jeg flyktet, fra Løvås, i 2005, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8):

    rimi hagen svarer ikke

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2012/08/jeg-sendte-en-e-post-til-canica.html

  • Min Bok 8 – Kapittel 55: Kristiansand

    Den siste dagen min, på Løvås.

    Det var 25. juli 2005, (husker jeg).

    Martin hadde sagt til meg, at ungene til Grete, skulle være, hos Grete sin mor, i Svelvik.

    (Men Svelvik er fra Nesbygda i nord, til Berger i sør.

    Så dette var som noe, som en, som ikke var, fra Svelvik, kunne ha sagt.

    Men jeg begynte ikke, å mase om, hvor i Svelvik, som Grete sine slektninger bodde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, skulle på MC-ferie, til Danmark.

    Og det var også min 35 års-dag.

    Så det var litt mye, på en gang, må man vel si.

    Siden at disse ville, at jeg skulle passe på gården, (noe jeg ikke hadde fått opplæring i), mens de var, på ferie.

    Og jeg fikk ihvertfall to bursdag-gaver, siden at det var min 35 års-dag, (husker jeg).

    Det var en halvflaske whiskey, fra Martin.

    Og en bok, om Nilen, (eller om det var Egypts elver), fra bestemor Ingeborg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, ba meg se, etter hestene.

    Men jeg kunne ikke se, noen hester der.

    Jeg gikk bort på enga, og opp noen gamle ‘sten-veier’, (som var laget, for hundre år siden, (eller noe i den duren), og som var laget, for å vare, i mange hundre år til, kunne det kanskje virke som), som gikk, (i ‘sikk-sakk’), oppover selve ‘løv-åsen’ da, (må man vel kalle det).

    (Noe sånt).

    Og så gikk jeg forbi, huset til naboen, (som bodde over enga).

    Og videre bortover ‘ås-toppen’, fram til ‘hoved-huset’, (via parkeringsplassen), da.

    Hvor Grete og Martin stod, klare til å dra, til Danmark, (på motorsykkelen til Martin).

    De sa, at jeg fikk se opp, for: ‘Banditter’.

    (Noe sånt).

    Og at Thor kom hjem, fra ferie, den dagen.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk litt sjokk, (og lurte på om de mente, at Thor var en skummel banditt, (eller noe i den duren)), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg prøvde å finne ut, hva som foregikk, liksom.

    Og når jeg var alene, på gården.

    Så prøvde jeg å finne ut, hvor våpenskapet, til Martin, var.

    (Sånn at jeg kunne forsvare meg, i tilfelle dette var noe, med banditter).

    Men jeg fant ikke noe våpenskap, inne på rommet, til Grete og Martin.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, hadde sagt til meg, at jeg måtte mate, katten og hunden.

    Men katten fant jeg ikke.

    Men når det gjaldt hunden Gunnar, så ga jeg den, et par skåler tørrfor, (fra den store tørrfor-sekken, som Grete og Martin, hadde kjøpt, til den).

    Og så lot jeg den sekken stå, sånn at Gunnar, (som stod, i et nokså langt bånd vel), ville finne resten av maten, hvis han ble sulten, (inne på rommet sitt, (som døra til, stod åpen), i stallen der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes, at det virka som, at det var mye trafikk, bort til hytta, til Thor.

    Og jeg tenkte, at det var noe galt, siden at alle de andre, bare liksom hadde ‘stikki av’, fra gården.

    Og jeg hadde også overhørt, (noen dager før dette, var det vel muligens), at Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk der og der, (i skogen).

    (Noe sånt).

    Og at det ikke var noen mulighet for meg, å komme unna.

    (Noe sånt).

    Men jeg lurte nå på, hva dette tullet, skulle bety, da.

    Så jeg samlet noen ting, i en bærepose.

    (Det var noe sjokolade, (som jeg fikk til bursdagen min vel), en lusekofte og en sløv kniv, (som lå, i et av ‘redskaps-rommene’, i første etasje, på låven), blant annet).

    For det var midt på sommeren, så jeg tenkte, at jeg kunne jo eventuelt sove, under en gran, (som onkel Martin, en gang hadde sagt, at var mulig å gjøre, på denne årstiden).

    (Noe sånt).

    Og da jeg hørte, at noen gikk, i bakken, ned fra parkeringsplassen.

    Så stakk jeg bort, til enga.

    Og så gikk jeg, over bekken.

    Og gjemte meg, i skogen, (på en liten slette, (hvor jeg tidligere hadde jobba, med å rydde skog, som Martin hadde hugd ned), i en slags skråning, som var der).

    Og så sendte jeg en tekstmelding, til Grete, om at jeg ikke fant katten, (blant annet).

    Og jeg hørte at det var noen karer, som snakka sammen, på gården.

    Om at det lå brev fra Rimi-Hagen der, (et brev jeg hadde fått, da jeg vant Rimi Gullårer, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001).

    Og noe om at: ‘Nå fikk jeg nesten Gjedda’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra der jeg stod, ved enga, så hørte jeg, noen stemmer.

    (De snakka om å skyte meg, eller noe i den duren).

    Men jeg så ikke noen.

    (For det var rimelig tett skog der).

    Og jeg sendte vel også, en tekstmelding, til Magne Winnem, (og vel også, til psykolog Silke), mens jeg stod der.

    (Noe sånt).

    Og da jeg plutselig, hørte hunder, fra borte ved ‘hoved-huset’, så bare satt jeg fra meg, den bæreposen, som jeg hadde.

    Og løp så, i retning av Farris-vannet, (gjennom Mille-Marie Treschow sin skog), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde trent ganske mye, mens jeg studerte, i Sunderland.

    Så jeg var fortsatt, i ok form, da.

    Og mens jeg løp, (fra gården), så ringte jeg, til Magne Winnem, (og forklarte han, hva som foregikk da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kom ut av skogen, akkurat ved badeplassen, (til Grete og Martin og dem), husker jeg.

    Og det lå to båter der.

    Jeg syntes, det det hadde hørtes ut som, at jeg hadde, de hundene, etter meg.

    Så jeg tok en båt, (det var en slags pram vel), og rodde, ut på Farris.

    Jeg rodde så rundt Øya, og over Farris, (i retning av Larvik vel).

    Jeg så, (fra Farris), at det var en hytte, (i en liten bukt vel), hvor de flagget, (med norsk flagg).

    Og satt kursen, mot den hytta, da.

    Der var det et ungt par, som hjalp meg, å ringe, etter drosje.

    (Jeg trengte hjelp med, å få forklart veien, for drosjen.

    For jeg var ikke, så kjent der, da).

    Og så tok jeg en drosje, inn til Larvik sentrum.

    (Etter å også, ha fått et glass vann, av dette unge paret.

    Som brukte litt tid, på å åpne døra, vel.

    Så det er mulig, at de liksom dreiv, og koste seg litt, (på denne sommerdagen), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjesjåføren, (en mann, i 30-årene deromkring), hadde bodd, på St. Hanshaugen, (i Oslo), forklarte han.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg måtte love han, at han skulle få driks, siden at han hadde henta meg, på et sted, som drosjene vanligvis ikke kjørte til, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Larvik togstasjon, så spurte jeg ei dame, (i Narvesen-kiosken muligens), om når det neste toget, til Kristiansand gikk.

    (Eller om jeg spurte om prisene).

    Og det viste seg, at det gikk en buss, til Kristiansand, en drøy time vel, før toget.

    Så jeg kjøpte en billett, til den bussen, og satt meg på den bussen, (som for det meste, var full, av ungdommer), når den bussen, dukka opp, da.

    (Og jeg måtte slå av mobilen min, husker jeg.

    For Magne Winnem, var så masete, (husker jeg, at jeg syntes).

    For han kom hjem, fra Danmarks-ferie, den samme dagen.

    Og han tok ferja, fra Hirtshals til Larvik.

    Så det var snakk om, at jeg kanskje skulle møte han, i Larvik da, (den dagen).

    Men det droppa jeg etterhvert, (siden at jeg ikke visste helt, om det var så smart da), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da bussen kom fram, til Kristiansand.

    Så spurte jeg, en dørvakt, (utenfor et utested), om et hotell, (som lå like ved der bussen stoppa), var bra.

    Og dørvakten, kunne anbefale, det hotellet, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg leide et rom der, (for natten), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var siste ‘vanlige’ kapittel, i Min Bok 8.

    Men det var fortsatt en del mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive om, i noen ekstrakapitler, (til denne boken).

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Cirka sånn her, var det, at jeg rodde over Farris, (i 2005), som jeg har skrevet om, i kapittelet ovenfor:

    rodde over farris

  • Min Bok 8 – Kapittel 54: Mer fra Løvås

    Fra da jeg bodde på Løvås, så husker jeg det, at spesielt onkel Martin, var ganske opptatt, av ‘Gråtass-tunet’, (het det vel), lenger nord, (var det vel), i Vestfold.

    Dette, (med en traktor, som het Gråtass), var som noe rimelig kjedelig, for meg, (husker jeg).

    Men jeg husker det, at onkel Martin, prata med Grete, om dette ‘Gråtass-stedet’ da, (når det stod om det, i Østlands-Posten).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, spurte meg, ihvertfall en gang, sommeren 2005.

    (Borte på enga, var det vel).

    Om når, jeg hadde tenkt, til å reise, fra gården.

    Jeg svarte da, at jeg bare venta, på arbeidsledighetstrygden, (var det vel), som onkel Martin og jeg, sammen hadde gått, til Nav i Larvik, (var det vel), og søkt om.

    (Noe sånt).

    Og det var fordi, at jeg ikke lenger, hadde like mye penger, som da jeg dro, fra Sunderland, (noen måneder tidligere), for eksempel.

    Så jeg syntes nok, at jeg hadde litt lite penger, til å etablere meg, på nytt, i for eksempel Canada, (som jeg jo hadde nevnt, i det slektsrådet, (i påsken 2005, på Løvås), at vi burde flytte til), da.

    (Siden jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg tenkte, ‘i det lange og det breie’, mens jeg bodde, på Løvås.

    Om hvilket sted, (i utlandet), som jeg skulle flykte til.

    (Og jeg skreiv vel en liste, med aktuelle steder.

    Etter å ha drevet, med litt ‘brainstorming’ vel, (som vi lærte om, det andre året, på handel og kontor, i faget markedsføring)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg så en annonse, (som jeg rev ut), i Østlands-Posten, for en hybel-leilighet, (med bredbånd osv.), på Østre Halsen.

    (Hvor jeg jo hadde bodd, i 1974 og 1975, (i Storgata), som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Og jeg bodde der også, (i Mellomhagen), fra 1976 til 1978, (som jeg også har skrevet om, i Min Bok)).

    Og det virka fristende, (husker jeg), å heller bo der.

    (Og ha bredbånd, (noe som det ikke fantes muligheter for, i Farrisbygda ennå, på den her tida), og ha bedre standard, på boligen, for det ‘skuret’, som jeg bodde i, (på Løvås), våren/sommeren 2005, var ikke noe særlig egnet, som vinterbolig, (for eksempel), vil jeg si).

    Men noe fikk meg til, å drøye det.

    Det var vel antagelig det, at jeg syntes, at jeg måtte reise, til utlandet.

    For å få litt avstand, mellom meg, og det stedet, (Rimi Bjørndal, i Oslo), hvor jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at datteren og stedøtrene til Martin.

    (Det vil si Liv-Kristin, Isa og Andrea).

    De bare lo av meg, (i bilen), en gang, som vi alle skulle kjøre, ut til bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), var det vel.

    Og så sa de noe om ‘mafian’, da.

    (Noe sånt).

    Uten at jeg vet, hva som liksom skulle være så morsomt, med det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og onkel Martin, sa vel en gang, (til Grete), at det var som, at jeg kom, med pest, til gården, (hvis jeg hørte riktig).

    (Siden at jeg dro dit, etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).

    Men hvis jeg ikke hadde fortalt mine slektninger, om dette, (i det slektsrådet), så ville sikkert noen ha sagt, at det var feil og.

    Så dette var ikke en lett situasjon, (for meg), må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool, så hadde jeg fortsatt, den lommeboka, som jeg kjøpte meg, (på Steen & Strøm), mens jeg gikk, på ingeniørhøyskolen, (hvor jeg gikk, fra 2002 til 2004), og i den lommeboka, så lå den annonsen, (fra Østlands-Posten), som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:

    annonse med til england

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html

    PS 2.

    Og da jeg bodde, på Løvås.

    Så mener jeg, at jeg overhørte det, at onkel Martin, sa til Grete, at han ikke klarte, å komme seg fram, til lommeboka mi, (eller noe i den duren).

    (Hva han nå mente, med det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at jeg noen ganger, pleide å søke, om albansk mafia osv., (siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003), fra laptop-en, til Grete, (som stod, i stua, i ‘hoved-huset’, på Løvås).

    Og i den forbindelse, så pleide jeg noen ganger, å slette cache-minnet, til nettleseren.

    (I tilfelle, at noen ‘mafian-folk’, ville dukke opp, på gården.

    Eller noe i den duren).

    Og en gang, som jeg skulle gjøre det.

    Så så jeg det, at Grete, (må det vel antagelig ha vært), hadde søkt, om gårder/eiendommer, som var til salgs, i Østfold, (var det vel), på Finn.no, (eller om det var, et lignende nettsted).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 43: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, (husker jeg), at onkel Martin, ønsket å sette opp, noen pil-trær, (eller noe i den duren), hjemme hos bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn).

    (På grensen mellom bestemor Ingeborg og nabodamen sin eiendom, var det vel.

    Noe sånt).

    Men dette, (med piltrærna), virka ikke bestemor Ingeborg, så klar for da, (mener jeg å huske, fra et besøk, som Martin og jeg var på, (hjemme hos bestemor Ingeborg), våren/sommeren 2005).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås).

    At Grete ville det, at jeg skulle finne noen bilder, for hennes yngste datter Isa, på nettet.

    For dette var noe, som Isa skulle bruke, til en skoleoppgave, da.

    (Noe sånt).

    Og dette var bilder, som liksom skulle representere, forskjellige europeiske land, da.

    (Noe sånt).

    Så for Frankrike, så fant jeg vel for eksempel, et bilde av Eiffeltårnet, (som jeg så printet ut), kanskje.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at de etterhvert, også fikk en hvit hest, på gården.

    Og det var en hingst, (som ei dame, betalte for, å ha på gården, vel).

    Og den hingsten, skulle muligens, liksom parre seg, med en av gårdens hester, da.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at de hadde en hingst og ei hoppe, på gården, (til vanlig).

    Og at Dalmann, var en hest, som de hadde hatt der tidligere, (eller noe i duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete en gang klipte meg, (på Løvås), husker jeg.

    Og da sa Risto det, (mens Grete klipte meg), at jeg ligna, på John Arne Riise, (husker jeg).

    Og da ble jeg litt skuffa, (husker jeg).

    For jeg syntes kanskje ikke det, at John Arne Riise, så så veldig kul ut, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.