https://da.wikipedia.org/wiki/De_Forenede_Jernst%C3%B8berier
Stikkord: Ingeborg Ribsskog
-
Min Bok 7 – Kapittel 32: Mer fra Paris
Mens jeg bodde, (på hotell), i Paris.
Så pleide jeg å gå, en del ganger, til en avis-kiosk, som lå, inne på jernbanestasjonen Gare du Nord, (husker jeg).
Der hadde de engelskspråklige aviser, (som Daily Mail, vel).
Og ei ung fransøse, (som jeg har glemt, hvordan ser ut nå, selv om jeg mener å huske, at hu var, ganske pen), pleide å jobbe der, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var på denne tida, at boken: ‘Da Vinci-koden’, var så populær, (husker jeg).
Men fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, (noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002), så pleide jeg vel å være, litt ‘kul’ liksom, da.
(Eller hvordan jeg skal forklare det).
Så jeg syntes liksom ikke, at det hørtes så kult ut, å lese, den samme boken, (‘Da Vinci-koden’), som ‘alle andre’, liksom.
Så derfor, så kjøpte jeg heller en annen bok, (på engelsk), av den samme forfatteren, (Dan Brown, var det vel), i den aviskiosken, (på Gare du Nord), da.
Og det var en bok, som het noe lignende, av: ‘Angels and Demons’, (eller noe i den duren), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det ble ikke til, at jeg fikk lest noe særlig, av denne boken, (i Paris), husker jeg.
(For jeg hadde også en Kafka-bok, (på dansk), som jeg hadde kjøpt, i København, en uke eller to, før jeg havnet, i Paris, vel).
Men etter at jeg hadde vært, i Paris, i cirka en måned, (må det vel ha vært), så havna jeg, på gården, til onkel Martin og dem, i Kvelde, da.
Og der, så var jeg, for det meste, på gården.
(Siden at jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, (i 2003), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så når bestemor Ingeborg, hadde bursdag, i juni, i 2005.
Så hadde jeg ikke noe særlig mulighet, til å få kjøpt, noen gave.
(Siden at jeg for det meste, var på gården Løvås, da.
Og der var det ingen butikker, for å si det sånn).
Så derfor, så ga jeg bare bestemor Ingeborg, den Dan Brown-boken, (fra Paris), i bursdaggave, da.
(Selv om det egentlig var sånn, at dette var en bok, som jeg hadde kjøpt, for å ha noe lesestoff liggende liksom, (for å si det sånn), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Etter at jeg bodde, på Løvås, (i Kvelde), så flytta jeg tilbake, til England.
Og mens jeg bodde der, (i Liverpool), så sendte bestemor Ingeborg brev, om den boken, som jeg hadde kjøpt i Paris, og gitt til henne, i Kvelde.
(Selv om bestemor Ingeborg, her skriver, den norske tittelen, på boken.
Men den boken, var altså kjøpt i Paris, (sånn som jeg husker det), og var nok derfor, på engelsk da, (for å si det sånn)).
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Bestemor Ingeborg sin venninne Hjørdis, skrev til meg på Facebook, at hu hadde vært med, og feiret min mormors 90 års-dag, (i 2007), i Nesttun. Men jeg ringte hu i Nesttun, (en datter av min morfars storebror Helge Ribsskog), i 2010, (var det vel), fra England. Og da sa ikke hu noe om, at bestemor Ingeborg, hadde vært der. Men men
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Hu i Nesttun, (Torunn Ribsskog Nagelsett), visste knapt hvem bestemor Ingeborg var, (hadde jeg inntrykk av), da jeg ringte henne, i 2010:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/05/na-ringte-jeg-en-niese-av-min-morfar.html
-
Mer fra Facebook
- Samtale startet 23. oktober 2014
-
23.10.2014 06:50Erik RibsskogHei,
jeg så tilfeldigvis, i Nasjonalbiblioteket sitt nettarkiv, at du skrev et minneord, etter min mormor Ingeborg Ribsskog, (i Østlands-Posten), i 2009.
Så jeg tenkte at jeg skulle si takk for det.
Det er mulig at noen andre, av Ingeborgs slektninger, har sagt takket, for at du skrev det.
Men jeg har ikke så mye kontakt med de, så det kan jeg ikke si sikkert, (for å si det sånn).
Jeg synes du fikk med mye, om bestemor Ingeborg.
(Hvis jeg kan si det).
Men det står ikke noe om, at hun var etter adelige og kongelige og hofjægermestere og generaler, osv.
Men det var kanskje ikke kjent, i Stavern og Nevlunghavn, at hu var etter så ‘høye dansker’.
Håper det var i orden at jeg sendte denne melingen.
De eneste av min mormors venner, i Stavern, som jeg ble introdusert for, var herr og fru Holsæther, (Ingeborgs naboer, vegg i vegg), på midten av 80-tallet.
Da var jeg midt i tenårene, og var nok mer opptatt av damer og sånn, enn Ingeborgs like gamle naboer.
Så de ble jeg ikke så utrolig kjent med.
Men husker at Ingeborg prata om ei blondinne, som bodde på skrått over Herman Wildenweysgate, for henne.
(Ei som var litt eldre, enn meg).
Og hu lå visst bare nede på ‘militærleir-stranda’, og spradet, med puppene, (eller noe i den duren).
Du er kanskje mora hennes?
Det var ikke vondt ment, i såfall.
Jeg så henne bare en gang, tvers over Herman Wildenweys gate, og prata aldri med henne.
Jeg ble derimot kjent med ei Hege Furfjord, fra Stavern, på Petter Wessel, (en klassekamerat dro meg med), høsten 1988.
Og jeg traff også et par badenymfer, (to brunetter), oppå et fjell, ved den militærleir-stranda, sommeren 1989, (var det vel), men jeg husker ikke hva de het.
Men men, artig å finne ut navnene, på bestemor Ingeborg sine venninner, ihvertfall.
Hun hadde mange venner, i sine runde bursdager, (i Gurvika osv.).
Men hva de het, (og hvem de var), det visste ikke jeg alltid, husker jeg.
(Har også bodd, hos min mor, i Larvik, under oppveksten, (fram til jeg ble ni år), og min bestekamerat der, het Frode Kølner, husker jeg).
Mine foreldre skilte seg, da jeg var tre år, (jeg er sønn av Ingeborgs datter Karen), og jeg bodde i en god del år, hos min far, (på Bergeråsen), så jeg ble kanskje mer kjent, med min farmor Ågot, enn med min mormor Ingeborg.
Men etter at jeg kom meg over tenårene osv., så prøvde jeg å begynne på nytt liksom, med slekten.
Så jeg har prøvd ihvertfall, å forstå bestemor Ingeborg.
Selv om det ikke var så lett alltid, (må jeg vel si), med hennes danske språk.
Og hun hadde vel kanskje en nesten tysk væremåte, noen ganger?
Eller bommer jeg, synes du?
Bare noe jeg tenkte på.
Beklager hvis det ikke var greit, å sende melding, (om bestemor Ingeborg), på Facebook.
Mvh.
Erik Ribsskog - 30. september
-
Hjørdis Dahle HansenBeklager,først nå har jeg lest brevet ditt. Jeg var en nær og god venn av Ankerita. Vi hadde mange fine turer sammen og også dansen.Jeg savner henne.
-
01.10.2015 00:31Erik RibsskogHei,
vi kalte henne bestemor Ingeborg vi.
Men jeg vet ikke hva hu kalte seg ellers.
(Annet enn at jeg vet hu kalte seg Ankerita, når hu sendte leserbrev, til Aftenposten).
Jeg var i bestemor Ingeborg sin bursdag, blant annet i 2002, (da hu fylte 80 år vel).
Det var ei som holdt tale, om at bestemor Ingeborg fortsatt snakket dansk, og sa ‘brusebad’, istedet for ‘dusj’.
Var det deg, eller.
Bare lurte.
Mvh.
Erik Ribsskog - I dag
-
Hjørdis Dahle HansenHei- Ja,jeg holdt nok tale i 80-årsdagen og var også med i 90-årsfeiringen, først i Danmark hos hennes svigerinne og etterpå i stort selskap på Nestun. Jeg sa nok noe begge gangene.
-
17:13Erik RibsskogHei,
bestemor Ingeborg levde jo så mange år, som enke, så jeg måtte sjekke det litt opp, på mitt nettsted.
Og bestemor Ingeborg ble født, i 1917.
Så det var hennes 70-års dag, som jeg var på, (som 16/17-åring), i Stavern, (på Hotel Wasilof, eller noe sånt), i 1987.
Så var jeg på Ingeborg sitt selskap, i Gurvika, (et sted for ‘mongolide’, hvor bestemor hadde selskap, av en eller annen grunn), i 1997, (da hadde min mor Karen sponset overnatting på Nevlunhavn Gjestgiveri, husker jeg).
Og det var Ingeborgs 80-års dag.
Så var jeg igjen i Nevlunghavn, (jeg kjørte Pia, Axel og Pia sønn Daniel vel), sommeren 2001.
Det var Ellen sin 50 års-dag, vel.
(Og Ingeborg hadde samtidig 84 års-dag, vel).
Og så var det Gurvika igjen, sommeren 2002.
Det var Ingeborg sin 85-års-dag.
Det var der jeg lurte på, om du holdt tale, om ‘brusebad’, osv.
Det var en engelsk lord der også, (i 2002), husker jeg.
Så flytta jeg til England, i 2004, (og igjen i 2005, etter å ha hjulpet Martin og dem, med gården, våren/sommeren 2005).
Og jeg bodde i England, fram til 2014.
Jeg prøvde å få mine rettigheter, fra myndighetene.
Men fikk ikke de, og jeg ble vel ikke engang invitert, i min mormors 90 års-dag, (i 2007).
Eller, det er mulig, at hun sendte brev, til min gamle adresse, (i Mandeville Street, hvor jeg bodde, i 2005 og 2006).
Noe sånt.
Var det hos Ingeborg sin svigerinne Unse, (min grandtante), som dere var hos, i 2009?
Jeg prøvde å besøke Unse, i mars-måned, (var det vel), for noen prøver å få meg tvangsinnlagt på sinnsykehus osv., så jeg rømte til Danmark.
Men da hadde Unse solgt huset, i Vedbæk Strandvej, (husker jeg).
Hun bodde på aldershjem, (eller noe), fikk jeg inntrykk av.
Og hun kunne ikke hjelpe meg, så jeg måtte bo, på en madrass, på en stor sovesal, for hjemløse, i tre måneder, i København, tidligere i år.
Men Unse er kanskje gammel nå, så hun skjønte kanskje ikke.
Det er mulig.
Er det Gurvika sitt forsamlingsloka som kalles Nestun?
Eller er det et sted ved Bergen, som menes, (som jeg mener å huske, at heter noe sånt).
Da jeg ble født, (i 1970), så bodde Ingeborg og Johannes, på Hurumlandet, og så flytta de til Nevlunghavn, på midten av 70-tallet.
Og så døde Johannes, på midten av 80-tallet.
Og så flytta Ingeborg til Stavern.
Og der bodde hun, i cirka ti år.
Og så fikk hun eldrebolig, i Nevlunghavn, på midten av 90-tallet, (etter at Martin hadde brukt mye av pengene hennes, på Fiskedammen i Spydeberg, osv.).
Men det var hyggelig å få Facebook-melding.
Jeg husker det, at i 2001-festen, (var det vel), hvor vi gikk alle sammen, til en strand, (forbi en hytte, formet som en UFO, i Nevlunghavn).
Så var det ei som sa det, at Ellen sin datter Rahel, var ikke så unik, for det var ei fra Nevlunghavn, som også gikk på teater-studier, (i Oslo vel).
Det var kanskje ikke deg?
Ingeborg hadde mange norske venninner, i sine selskap, så det var ikke sånn, at det bare var slekt der, det er helt sikkert.
Jeg flytta, fra min mor, til min far, som ni-åring, så jeg kjente kanskje min farmor Ågot bedre.
Men jeg kjente vel ikke så mange av hennes venninner heller.
Så det var kanskje vanlig, at det var så mange venninner i forhold til slekt, i bestemor Ingeborg sine runde bursdagselskap.
Man må si, at hun var en populær dame, ihvertfall.
Mange takk for hyggelig Facebook-melding.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om det minneordet, som bestemor Ingeborg sin venninne skrev, i Østlands-Posten, i 2009, (var det vel):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/10/minneord-etter-bestemor-ingeborgs-dd-i.html
-
Katta til Olsen er dau
Da jeg var på Nasjonalbiblioteket, i forrige uke.
Så fant jeg ut det, at min morfar, (Johannes Ribsskog), hadde hatt, et radio-kåseri, (i 1950), som het: ‘Katta til Olsen er dau’.
Det visste jeg ikke.
Men jeg kalte meg jo selv Olsen, (til etternavn), på 80-tallet, (etter et slektsråd, i min fars foreldre sitt hus, på Sand, på slutten, av 70-tallet).
Og jeg hadde fire katter, som alle døde.
(Og jeg ble kalt ‘Olsen’, av folk i klassen, (som Geir Arne Jørgensen), osv.).
Så om min fars slekt, (som het Olsen), har tulla med min morfar Johannes Ribsskog, (og meg), på grunn av dette kåseriet?
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/10/min-morfar-var-visst-ofte-pa-radio-selv.html
PS 2.
Min morfar, hadde også et NRK-kåseri, som het: ‘Gaupa i knivsfjellet’, (eller noe lignende), husker jeg.
Så om dette med ‘katt’ og ‘gaupe’, kan være noen slags henvisninger, til Løvenbalk-slekten, som min mormor, (Ingeborg Ribsskog), var etter?
At min morfar, ikke likte Løvenbalk, (som var en slekt, som var kongelig vel), og heller støttet, for eksempel Oldenburg-slekten, (som Norge og Danmark (og England), sine kongehus, er etter).
Noe sånt?
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På begynnelsen/midten av 80-tallet, så hadde jeg jo med katta mi, (Kitty), til Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn.
Og på den tida, så ble jeg kalt Olsen, (husker jeg).
Så man kan nok si det, at den katta, (Kitty), var katta til Olsen, da.
(Noe sånt).
Så det var kanskje derfor, at min morfar, virka ganske trist, stille og molefunken liksom, den ferien.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Hvem vet.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Mer om hårfarge
Som jeg skrev om, på bloggen, tidligere i dag, så hadde min morfar, (Johannes Ribsskog), veldig mørkt hår, (må man vel si).
(Her er en link til den bloggposten:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/10/pa-et-bilde-av-min-morfar-fra-4050.html).
Og det finnes også ting, hos Nasjonalbiblioteket, om min mormors hårfarge.
Hun skriver, i et Aftenposten-leserinnlegg, (hvor hun bruker sitt pseudonym/mellomnavn ‘Ankerita i Nevlunghavn’), at hun hadde ‘mørk blondt’ hår.
Og hun kaller dette ‘mørkt hår’.
Men det blir jo som en vits, (må man vel si).
Min morfar hadde jo mye mørkere hår.
Og hans mor igjen, enda mørkere igjen, vel.
Og Ingeborgs sønn (min onkel) Martin, har mer eller mindre sort hår, (vil jeg si).
Så hvis Ingeborg hadde mørk blondt hår, (for jeg kan ikke huske hennes hårfarge, fra 70-tallet, for da hadde hun vel allerede fått grått hår, hvis jeg ikke tar helt feil).
Så er jo mørk blondt fortsatt blondt hår.
(Jeg har selv mørk blondt hår, (muligens etter min mormor).
Så dette har jeg lest litt om, hos Wikipedia, osv.).
Og blondt hår, er jo lyst hår, (må man nok si).
Så her tuller bestemor Ingeborg, (mener jeg), når hu skriver det, at mørk blondt hår, er ‘mørkt’ hår.
For hennes ektemann Johannes (min morfar), hadde mye mørkere hår.
Og også hennes sønn Martin, har mye mørkere hår, (enn mørk blondt hår).
Og det samme med min mor Karen, som hadde brunt/sort hår, (vil jeg si).
Så her er det noe rart, må man vel nesten si.
Jeg husker, fra 70-tallet, at min mormor, en gang snakket til meg, om øyenfarge, (på sin nesten hysteriske måte, må man vel si).
Ingeborg sa det, at blå øyne, (som jeg husker, fra denne samtalen, at hun selv hadde, for hun sa at jeg skulle se på henne, mens vi pratet), var på vei ut, liksom.
For brune øyne, var dominante da, forklarte bestemor Ingeborg.
(Noe sånt).
Og det husker jeg, at jeg syntes, at var litt trist.
For jeg syntes selv, at blå øyne (og lyst hår), var ganske fint, (eller hva man skal si), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/06/her-skriver-bestemor-ingeborg-i.html
PS 2.
Min mormor hadde, som jeg skrev ovenfor, blå øyne.
Men hvilken øyenfarge, som Johannes hadde, det husker jeg ikke, (for å være ærlig).
Men jeg husker min farmors øyenfarge ennå, (fra min oppvekst, (må jeg vel kalle det), på Sand, etter skolen osv., mens jeg gikk, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole).
Og min farmor Ågot, hadde brune øyne, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Facebook
- Samtale startet 23. oktober 2014
-
23.10.2014 06:50Erik RibsskogHei,
jeg så tilfeldigvis, i Nasjonalbiblioteket sitt nettarkiv, at du skrev et minneord, etter min mormor Ingeborg Ribsskog, (i Østlands-Posten), i 2009.
Så jeg tenkte at jeg skulle si takk for det.
Det er mulig at noen andre, av Ingeborgs slektninger, har sagt takket, for at du skrev det.
Men jeg har ikke så mye kontakt med de, så det kan jeg ikke si sikkert, (for å si det sånn).
Jeg synes du fikk med mye, om bestemor Ingeborg.
(Hvis jeg kan si det).
Men det står ikke noe om, at hun var etter adelige og kongelige og hofjægermestere og generaler, osv.
Men det var kanskje ikke kjent, i Stavern og Nevlunghavn, at hu var etter så ‘høye dansker’.
Håper det var i orden at jeg sendte denne melingen.
De eneste av min mormors venner, i Stavern, som jeg ble introdusert for, var herr og fru Holsæther, (Ingeborgs naboer, vegg i vegg), på midten av 80-tallet.
Da var jeg midt i tenårene, og var nok mer opptatt av damer og sånn, enn Ingeborgs like gamle naboer.
Så de ble jeg ikke så utrolig kjent med.
Men husker at Ingeborg prata om ei blondinne, som bodde på skrått over Herman Wildenweysgate, for henne.
(Ei som var litt eldre, enn meg).
Og hu lå visst bare nede på ‘militærleir-stranda’, og spradet, med puppene, (eller noe i den duren).
Du er kanskje mora hennes?
Det var ikke vondt ment, i såfall.
Jeg så henne bare en gang, tvers over Herman Wildenweys gate, og prata aldri med henne.
Jeg ble derimot kjent med ei Hege Furfjord, fra Stavern, på Petter Wessel, (en klassekamerat dro meg med), høsten 1988.
Og jeg traff også et par badenymfer, (to brunetter), oppå et fjell, ved den militærleir-stranda, sommeren 1989, (var det vel), men jeg husker ikke hva de het.
Men men, artig å finne ut navnene, på bestemor Ingeborg sine venninner, ihvertfall.
Hun hadde mange venner, i sine runde bursdager, (i Gurvika osv.).
Men hva de het, (og hvem de var), det visste ikke jeg alltid, husker jeg.
(Har også bodd, hos min mor, i Larvik, under oppveksten, (fram til jeg ble ni år), og min bestekamerat der, het Frode Kølner, husker jeg).
Mine foreldre skilte seg, da jeg var tre år, (jeg er sønn av Ingeborgs datter Karen), og jeg bodde i en god del år, hos min far, (på Bergeråsen), så jeg ble kanskje mer kjent, med min farmor Ågot, enn med min mormor Ingeborg.
Men etter at jeg kom meg over tenårene osv., så prøvde jeg å begynne på nytt liksom, med slekten.
Så jeg har prøvd ihvertfall, å forstå bestemor Ingeborg.
Selv om det ikke var så lett alltid, (må jeg vel si), med hennes danske språk.
Og hun hadde vel kanskje en nesten tysk væremåte, noen ganger?
Eller bommer jeg, synes du?
Bare noe jeg tenkte på.
Beklager hvis det ikke var greit, å sende melding, (om bestemor Ingeborg), på Facebook.
Mvh.
Erik Ribsskog - I dag
-
Hjørdis Dahle HansenBeklager,først nå har jeg lest brevet ditt. Jeg var en nær og god venn av Ankerita. Vi hadde mange fine turer sammen og også dansen.Jeg savner henne.
-
00:31Erik RibsskogHei,
vi kalte henne bestemor Ingeborg vi.
Men jeg vet ikke hva hu kalte seg ellers.
(Annet enn at jeg vet hu kalte seg Ankerita, når hu sendte leserbrev, til Aftenposten).
Jeg var i bestemor Ingeborg sin bursdag, blant annet i 2002, (da hu fylte 80 år vel).
Det var ei som holdt tale, om at bestemor Ingeborg fortsatt snakket dansk, og sa ‘brusebad’, istedet for ‘dusj’.
Var det deg, eller.
Bare lurte.
Mvh.
Erik Ribsskog












