johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Mer om bestemor Ingeborg

    Jeg har prøvd å forklare litt om hvordan bestemor Ingeborg var, på bloggen.

    Men det er ikke så lett, for hu var ganske spesiell.

    Men, jeg var jo så vant med henne, så jeg har kanskje ikke helt klart å forklare.

    Men, nå kom jeg på en episode her, så kan jeg forklare gjennom å beskrive den episoden.

    Og det var da jeg var tenåring, på 80-tallet, og da hadde jeg kanskje en kvise på haka da, som tenåringer noen ganger har.

    (Jeg var vel ikke den som hadde mest kviser, i klassen, på ungdomsskolen, for eksempel.

    Det var vel Erland Borgen, mener jeg, som jeg husker at ei jente i klassen over, på skolebussen, sa at hadde noen fæle og gule og betente kviser vel.

    Men men.

    Mens jeg kanskje bare hadde en eller to eller kanskje maks tre kviser samtidig.

    Men jeg hadde dem helt til jeg var cirka 30 kanskje.

    Men jeg fikk ikke de før jeg var på videregående da, for jeg var vel den siste gutten i klassen, som kom i puberteten.

    Noe sånt).

    Men da så sa bestemor Ingeborg dette: ‘Et barnebarn av Ingeborg Heegaard har kviser!’.

    Akkurat som om det var verdens undergang.

    Så hu ville prøve å bryte meg ned, (bestemor Ingeborg), nesten så ofte hu hadde sjangsen, vil jeg si.

    (Det var ikke langt unna, ihvertfall).

    Istedet for å si, for eksempel, å jeg skal høre på apoteket, sånn at du får noe som virker mot kviser.

    Eller som mora mi sa, at da hu var ung, så fikk hu også kviser, sa hu, og da hadde hu tatt på litt Nivea-krem, akkurat da kvisene var iferd med å gå bort, sa hu.

    Og da hadde hu ikke fått arr, sa hu.

    Så jeg må innrømme at jeg kjøpte noe sånn krem, jeg og, og gjorde som hu forklarte da.

    Men kanskje ikke akkurat Nivea, for den var mer utbredt i gamle dager, tror jeg, men noe sånn Oil of Ulay, eller noe da.

    Og det funka, tror jeg, for da fikk jeg vel ikke arr etter de kvisene, tror jeg.

    (Uten at jeg er noe ekspert på det).

    For jeg jobba jo i butikk, og sånn, med mange hundre kunder innom hver dag.

    Så da var det vel greit å ikke ha så mye kviser og arr og sånn, i trynet.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Fylkesmannen i Vestfold







    Gmail – Søknad om Fri Rettshjelp/Fwd: Til Fylkesmannen i Vestfold/Fwd: Klage på psykiatrien i Vestfold







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Søknad om Fri Rettshjelp/Fwd: Til Fylkesmannen i Vestfold/Fwd: Klage på psykiatrien i Vestfold





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, May 19, 2011 at 2:49 PM





    To:

    Postmottak Vestfold <postmottak@fmve.no>


    Cc:

    larvik.tingrett@domstol.no, agder.lagmannsrett@domstol.no, "HRET (postmottak)" <post@hoyesterett.no>, postmottak@fmoa.no



    Hei,

    her inkluderer jeg noe mer informasjon, for min søknad om Fri Rettshjelp, etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, som døde i 2009.
    Boet ble gitt av Larvik Tingrett, til min onkel Martin Ribsskog, (som har en psykisk diagnose vel), og til min tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog, som nå har flyttet tilbake til Sveits, (ved Basel vel, uten at jeg har fått adressen).

    Boet er fortsatt ikke fordelt, og jeg har ikke fått et eneste dokument, i forbindelse med denne saken.
    Kun 3000 sendt av min søster, Pia Ribsskog, i Oslo, over PayPal.
    Men min mormor var etter dansk adel og kongelige, (Gjedde og Løvenbalk, hennes fødenavn var Heegaard, etter industriherren Anker Heegaard, men hun hadde adelige, kongelige og generaler, osv., på morssiden).

    Og min mormor hadde verdifulle malerier, som har hengt på Højriis slott, på Mors, mm.
    Og også antikke møbler, og jeg skulle også hatt mer penger, sånn som jeg har forstått det.

    Og det er jo to år siden hun døde, om noen uker nå, så jeg kan ikke se at det skal være sånn, at det tar så lang tid, for å ordne opp i dette.

    Og jeg måtte også kontakte min tante Ellen.

    Hun kontaktet ikke meg.

    Så jeg søker igjen om Fri Rettshjelp her.
    Har også søkt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, men ikke fått noe svar fra de enda.
    Sender kopi til diverse retter jeg har oppdatert.

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/5/19
    Subject: Til Fylkesmannen i Vestfold/Fwd: Klage på psykiatrien i Vestfold
    To: helsetilsynet@fmve.no
    Cc: Anne-Grete.Kvanvig@helsedir.no

    Hei,

    har dere fått en klage og en oppdatering, når det gjelder klage på Psykiatrien i Vestfold?
    Det gjelder at det står at jeg har en psykisk diagnose i en journal fra dem, fra 2005.

    Men dette har ingen fortalt meg, og jeg mener at de ikke kan komme 5-6 år seinere å si at jeg har en diagnose.
    Dessuten er den journalen et makkverk.
    Det står at jeg var 24 år, mens jeg egentlig var 34 år, (og nå er 41 år).

    Og det står at jeg 'jobbet på Rimi ved siden av skolen', mens jeg egentlig var butikksjef på Rimi Nylænde, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus, hvorav Rimi Langhus tidligere het Balstad, og var den første butikken bygget på Lambertseter etter krigen, så dette er snakk om kjente butikker.

    Så den journalen er som svindel, mener jeg.
    Så dere må ordne opp i dette, for jeg vil ikke ha noe sånn tvilsom diagnose hengende over hodet.
    Dette var etter at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian' inne i Oslo, uten noen grunn som var åpenbar for meg, og jeg holdt et slektsråd, på den gården Løvås, hvor min søster Pia hadde et sammenbrudd, så vi fikk ikke noe ut av slektsrådet.

    Og etter dette så ble jeg litt deppa, og min onkel Martin Ribsskog lurte meg med til en lege i Helgeroa, som jeg ikke kjente fra før, og så til Psykiatrien i Vestfold.
    Men dette var mest min onkels prosjekt.

    Og han kjente meg ikke så bra, derfor står det bare at jeg har jobbet på Rimi ved siden av skolen, og ikke noe om at jeg har vært butikksjef osv.
    Men min onkel Martin har selv en psykisk diagnose, (har min søster Pia sagt), så derfor ville jeg ikke være for brå mot han heller, men ble med på dette tullet da, siden jeg ikke kjente han så godt, men syntes jeg måtte si fra til slekta, om hva som jeg hadde overhørt i Oslo.

    Men dette er nå en god del år siden, og dette blir uakseptabelt for meg, at jeg plutselig skal få det på meg, at jeg skal ha en diagnose.
    Dette har ikke hu psykolog-dama sagt til meg, og jeg skjønte det sånn, at dette bare var en arbeidsdiagnose.

    For jeg dro jo til England, når noen prøvde å myrde meg på den gården, på 35 årsdagen min, 25. juli 2005.
    Så jeg fikk jo aldri noe diagnose av hu tyske psykologdama Silke der.

    Ihvertfall har ikke hun sagt noe til meg.
    Og da kan ikke hun komme 5-6 år seinere, og begynne å si at jeg har en diagnose, mener jeg.
    Det skulle jeg da ha blitt opplyst om, i 2005, sånn at jeg kunne eventuelt ha klaget da, mener jeg.

    Så sånn er det.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/5/19
    Subject: Re: Klage på psykiatrien i Vestfold
    To: Anne-Grete Kvanvig <Anne-Grete.Kvanvig@helsedir.no>

    Hei,

    nei, jeg har også klaget på han fastlegen, for det var han som sendte meg til Psykiatrien i Vestfold.

    Men jeg bor i England, så jeg har et helsesenter her jeg kan gå til, hvis det er noe.

    Fastlegeordningen er jo ikke akkurat ny lenger, så dere trenger ikke å ta den barnehagetonen ovenfor meg.
    Men ellers takk for svar.
    Med hilsen.

    Erik Ribsskog

    2011/5/19 Anne-Grete Kvanvig <Anne-Grete.Kvanvig@helsedir.no>

    Kjære Erik Ribsskog

    Vi så på ditt brev og fant ut at det også var sendt til Helsetilsynet i Vestfold. Det er nemlig Helsetilsynet som svarer på slike klager og ikke Helsedirektoratet.

    For å være sikker på at du har rett adresse: Fylkesmannen i Vestfold, Helseavdelingen, Postboks 2076 Postterminalen, 3103 Tønsberg. Vi håper du får svar fra dem. Vi håper du har en fastlege som kan bistå deg hvis du har behov for det. Det kan ofte være fornuftig

    å snakke med fastlegen også.

    Vennlig hilsen

    Anne- Grete Kvanvig

    seniorrådgiver

    avdeling psykisk helsevern og rus

    tlf. 810 20 050, dir. 24 16 31 83

    Helsedirektoratet

    Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo, Universitetsgata 2

    www.helsedirektoratet.no






  • Det her er moren til Isa, Grethe Ingebrigtsen. Det var muligens jeg som fikk henne til å begynne å male igjen, for jeg skrøt av et av bildene hennes

    moren til isa

    http://www.myspace.com/470817391

    PS.

    Her er noen av bildene hennes, (jeg lurer på om det øverst til høyre er av Mølen, ved Nevlunghavn, som bestemor Ingeborg også pleide å male):

    mølen hm

    http://brixen.piczo.com/bildegalleri?cr=3&linkvar=000044

    PS 2.

    Her kan man se det, at både søstera mi Pia og faren til Grethe, (som er pensjonert etterretningsmann vel), har skrevet hilsen, i gjesteboka:

    søstera mi pia og faren i etterretning vel

    http://brixen.piczo.com/gjestebok?cr=3&linkvar=000044

  • Her kan man se det, at min morfar, Johannes Ribsskog, sin far, Johan J. Ribsskog, var folkeskolelærer, i Asak, på Romerike, i 1910




    Folketelling 1910 for Skedsmo herred







    Johan J. Ribsskog


    Nyttig tips!


    Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.




    ID:

    pf01036382003938

    Kjønn:

    m

    Rolle:

    Alder:

    Husholdningsnummer:

    01

    Fødselsdato:

    21.05.1875

    Personnummer:

    001

    Fødested:

    Flatanger

    Familiestilling:

    hf

    Bostatus:

    b

    Sivilstand:

    g

    Sedvanlig bosted:

    Yrke:

    Folkeskolelærer

    Antatt oppholdssted:

    Arbeidsledig:

    Bygning for natteopphold:

    Trossamfunn:

    s

    Statsborgerskap:

    n

    Sykdomstilstand:

    Etnisitet / fars etnisitet:

    Varighet av sykdom:

    Mors etnisitet:

    Forsørgers livsstilling:

    Språk:

    Slektskap med ektemann:

    Etasje:

    Merknader:





    Husstandsmedlemmer



    P.nr.

    H.nr.

    Navn

    Fødselsdato

    Fødested

    Familiestilling

    Sivilstand

    Yrke

    Bostatus

    001

    01

    Johan J. Ribsskog

    21.05.1875

    Flatanger

    hf

    g

    Folkeskolelærer

    b

    002

    01

    Helga Arntsdatter

    16.08.1880

    Relingen

    hm

    g

    Skolelærerkone

    b

    003

    01

    Dagny Johansdatter

    31.03.1904

    Skedsmo

    d

    ug

    Datter

    b

    004

    01

    Øivind Johansen

    03.01.1906

    Skedsmo

    s

    ug

    Søn

    b

    005

    01

    Helge Johansen

    19.11.1907

    Skedsmo

    s

    ug

    Søn

    b




    Bosted (hus/gård/tomt)



    B.nr.

    Bostedets navn

    Matr.nr/Gnr

    Løpenr/Bnr

    Antall husholdninger

    Tilstedeværende personer

    Hjemmehørende personer

    0025

    Asak skole

    8

    4


    5-3-2

    5-3-2




    Tellingskrets



    K.nr.

    Tellingskretsens navn

    Sogn

    Prestegjeld

    Herred / by

    Merknader

    005

    Asak


    Skedsmo

    Skedsmo








    http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036382003938/

    PS.

    Begge min morfars foreldre, hadde kjente søsken.

    Min morfars far, Johan Ribsskog var bror av Bernhof Ribsskog, som var mannen bak ‘normalplanen for grunnskolen’, som ble innført etter krigen.

    Min morfars mor, Helga Arntsdatter, det var søstera til Asbjørn Dørumsgaard, redaktøren, dikteren og ordføreren, fra Rælingen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min mormor, Ingeborg Ankerita Ribsskog f. Heegaard.

    Hun var jo født i Danmark.

    (I en fabrikkeier-slekt der, på farssiden, og fra offiser og adelsslekter, (og en kongelig slekt vel, Løvenbalk), på morssiden).

    Så hun var det ikke like lett å finne noe lignende informasjon om, for foreldrene, fra folketellinger, osv.

    Men hun har jeg jo skrevet så mye om på bloggen fra før så.

    Så det får vel kanskje holde.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post om arv







    Gmail – Råd i arvesak







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Råd i arvesak



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, May 2, 2011 at 12:26 PM





    To:

    Thor Tidemann Bjønnes <thortb@bjonnes.org>



    Hei,

    ja, jeg synes også det hadde vært en god ide, og latt en advokat ordne dette, siden jeg kommer dårlig overens, med mine medarvinger.

    Men jeg er blakk for tiden, og har ikke fått Fri Rettshjelp fra Fylkesmannen i Vestfold.

    Så jeg vet ikke om jeg søker om Fri Rettshjelp på feil måte, eller hva jeg gjør?

    Jeg eier en del av en eiendom i Holmsbu.

    (Som jeg har arvet etter min fars familie).

    Kanskje jeg kan få en bank til å godta den som garanti for å få tak i 30.000, sånn at jeg kan få offentlig skifte, fra Tingretten i Larvik.

    Hm.

    Dette var enkelt gitt, det er helt sikkert.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/2 Thor Tidemann Bjønnes <thortb@bjonnes.org>

    Hei

    Saken din inneholder et relativt stort faktum, og er nok noe omfattende. Dessverre kan ikke vi i Pargrafen.no bistå deg med slik rådgivning, og du er nok henvist til å kontakte en advokat. En advokat vil kunne bistå deg med alle de spørsmål du måtte ha her.

    Mvh

    Thor T. Bjønnes

    2011/5/1 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    min mormor, Ingeborg Ribsskog, døde for to år siden, i juni.

    Min morfar, Johannes Ribsskog, døde på 80-tallet, og min mor, Karen Ribsskog, døde i 1999, så jeg, og mine to søsken, var arvinger, sammen med vår tante og onkel.

    Jeg og mine to søsken skulle da arve vår mors del da.

    Min mormor hadde mange verdifulle malerier og møbler, mm.

    (SIden hu var etter adelsfamilier, som Gjedde og Løvenbalk.

    Hun var danskfødt).

    Jeg bor i England, og kontaktet Arvehjelpen.no, da det gikk et par måneder, uten at jeg hørte noe.

    (Jeg ville ikke begyne å krangle om arv, med en gang etter begravelsen liksom).

    Det viste seg, at Tingretten i Larvik, de hadde gitt min onkel Martin og tante Ellen, jobben å fordele boet.

    Nå, snart to år etter, så har jeg ikke fått noen møbler eller malerier.

    Og jeg har ikke fått noen dokumenter, annet enn min mormors testamente, fra Larvik Tingrett.

    Så min onkel Martin og tante Ellen, de bare rører.

    De har visst sendt noen av mine penger, til min søster Pia, som sendte meg 3.000 på PayPal.

    Men jeg har ikke fått noe dokumentasjon.

    Og jeg tror det må ha vært snakk om mye mer penger, og jeg blir jo liksom fryst ut her, og jeg synes at jeg burde ha fått regnskap og slikt, og jeg synes også at dette tar veldig lang tid.

    Hvor lang tid kan ens onkel og tante bruke på å fordele arven etter ens mormor, (som egentlig blir som arv etter mor, siden hun døde i 1999).

    Hva kan jeg gjøre når jeg blir tullet med av min onkel og tante, (og Tingretten?), på denne måten?

    Hadde vært fint om dere kunne svare, for jeg vet ikke hvem andre jeg kan spørre om råd, for å få hjelp med dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog



    Thor Tidemann Bjønnes

    tlf 926 00 556







  • Jeg prøver fortsatt å få min arv, etter min mormor. (Noe jeg har brukt mye tid på, uten å få til)







    Gmail – Råd i arvesak







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Råd i arvesak





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, May 1, 2011 at 7:18 PM





    To:

    "thor@paragrafen.no" <thor@paragrafen.no>



    Hei,

    min mormor, Ingeborg Ribsskog, døde for to år siden, i juni.

    Min morfar, Johannes Ribsskog, døde på 80-tallet, og min mor, Karen Ribsskog, døde i 1999, så jeg, og mine to søsken, var arvinger, sammen med vår tante og onkel.

    Jeg og mine to søsken skulle da arve vår mors del da.

    Min mormor hadde mange verdifulle malerier og møbler, mm.

    (SIden hu var etter adelsfamilier, som Gjedde og Løvenbalk.

    Hun var danskfødt).

    Jeg bor i England, og kontaktet Arvehjelpen.no, da det gikk et par måneder, uten at jeg hørte noe.

    (Jeg ville ikke begyne å krangle om arv, med en gang etter begravelsen liksom).

    Det viste seg, at Tingretten i Larvik, de hadde gitt min onkel Martin og tante Ellen, jobben å fordele boet.

    Nå, snart to år etter, så har jeg ikke fått noen møbler eller malerier.

    Og jeg har ikke fått noen dokumenter, annet enn min mormors testamente, fra Larvik Tingrett.

    Så min onkel Martin og tante Ellen, de bare rører.

    De har visst sendt noen av mine penger, til min søster Pia, som sendte meg 3.000 på PayPal.

    Men jeg har ikke fått noe dokumentasjon.

    Og jeg tror det må ha vært snakk om mye mer penger, og jeg blir jo liksom fryst ut her, og jeg synes at jeg burde ha fått regnskap og slikt, og jeg synes også at dette tar veldig lang tid.

    Hvor lang tid kan ens onkel og tante bruke på å fordele arven etter ens mormor, (som egentlig blir som arv etter mor, siden hun døde i 1999).

    Hva kan jeg gjøre når jeg blir tullet med av min onkel og tante, (og Tingretten?), på denne måten?

    Hadde vært fint om dere kunne svare, for jeg vet ikke hvem andre jeg kan spørre om råd, for å få hjelp med dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog







  • Jeg sendte en e-post til Høgskolen i Hedmark







    Gmail – Diverse jus-saker







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Diverse jus-saker





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Apr 30, 2011 at 9:10 PM





    To:

    postmottak@hihm.no



    Hei,

    jeg var på Terningmoen, i Elverum, under Førstegangstjensten, i Geværkompaniet.
    Som jeg klarte å fullføre, enda jeg var en tynn gutt, etter at min far lot meg bo alene fra jeg var ni år.

    Jeg tok forelesinger i Ex-phil, holdt av en forelser-dame, fra deres høgskole vel.
    Men det ble litt tøft for meg, med forelesninger, jobbing i Rimi, i helgene, og tøff infanteri-tjeneste.

    Og Platons huleligning, klarte jeg ikke å forstå.
    Jeg var nok ikke helt på topp.
    (Jeg hadde ikke koffein-piller, som Øverland og gjengen, i troppen da, husker jeg.
    Men men).

    Jeg får nå ikke arv fra min mormor, enda min mor døde i 1999, og jeg lurte på om dere kan gi råd om arv, gjennom deres jus-avdeling, (hvis dere har noen), for jeg får ikke Fri Rettshjelp og min familie og Tingretten i Larvik tuller.

    Jeg overhørte også det, at jeg var forfulgt av 'mafian', (enda jeg bare jobba som butikksjef og leder, i Rimi, og studerte på HiO IU).
    Dette var i 2003 og 2004, og jeg ble også forsøkt drept, av en slags bande, på noen i min mor sin slekts gård, Løvås, i 2005.

    Men politiet vil ikke etterforske, og de vil ikke opplyse ovenfor meg, om hvem denne 'mafian' er engang.
    Jeg lever nå som flyktning, i England, siden 2005, men engelske myndigheter, vil ikke godkjenne meg som flyktning.

    Og når jeg klager til FN, så svarer ikke de på min korrespondanse.
    Har dere noen tips til en som tidligere ihvertfall har fulgt forelesninger, ved Høgskolen i Hedmark, på Terningmoen da, første halvår av 1993, var det kanskje.

    (En pro-bono sak hos et jus-fakultet, ved et universitet eller høgskole, som dere samarbeider med kanskje.
    Alt hjelp er bedre enn ikke noe hjelp, i såfall.
    Jeg så dere vel ikke har jus-fakultet nå, men jeg prøver likevel, siden jeg begynner å bli litt desperat, siden ingen i hele Noreg eller Verda hjelper, virker det som.

    Så sånn er det).
    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Jeg tror dette var den første barnehagen jeg gikk på. Ved Tagtvedt. Jeg pendla fra Mellomhagen. Jeg var politimester Bastian. En onkel het Erik vel

    første barnehage

    PS.

    Og jeg var ikke blant de eldste ungene som gikk der.

    Men likevel, så fikk jeg lov til å være politimester Bastian, i Kardemomme by da.

    Og det er muligens fordi, at jeg fikk en lekebil, i posten, fra tante Ellen, i Sveits.

    Og den sendte mora mi med meg, til barnehagen.

    Og jeg satt i sandkassa der, og skulle akkurat til å leke med den bilen.

    Den lekebilen hadde jeg ikke rørt engang.

    (Det var muligens en sementbil, eller noe sånn?

    Noe sånt).

    Og det første som skjedde, det var det, at en større gutt, tok bilen og begynte å leke med den.

    Og jeg fikk den aldri tilbake.

    Den ble vel ødelagt og, tror jeg.

    Og da, så husker jeg at jeg hørte at mora mi klagde.

    Til ei tante da.

    Og jeg satt der helt stille, men var veldig sjokkert og vonbråten inni meg.

    Over at den bilen ble tatt fra meg, bare sånn helt uten videre, av en større gutt, som ikke brydde seg noe om at den bilen egentlig var min da.

    Men men.

    Og da sa hu tanta, til mora mi, at sånn var det, hvis man tok med noe til barnehagen.

    Så jeg tok sjelden med noen kule ting på skole og barnehage, osv., etter dette.

    Jeg likte egentlig best å være hjemme, etter dette.

    Men det kan ha vært på grunn av dette, at jeg fikk lov til å være politimester Bastian, i Kardemomme-by forestillingen vår.

    Det er mulig.

    Til og med bestemor Ingeborg, fra Nevlunghavn, kom for å se på at jeg skulle spille politimester Bastian da.

    Men ikke bestefar Johannes, av en eller annen grunn.

    (Enda han da vel var pensjonist).

    Og heller ikke min stefar, Arne Thomassen.

    Men han jobba vel da.

    Men mora mi og søstera mi og mormora mi var med den dagen da.

    Så sånn var det.

    Vi hadde også 17. mai-feiring, i Bøkeskogen, på 16. mai, eller noe sånt, kanskje.

    Hvis jeg ikke blander med skolen nå.

    Han onkel Erik jobba ihvertfall i kiosken/kafeteriaen, i Bøkeskogen, en 16. eller 17. mai, på 70-tallet, mener jeg å huske.

    Men men.

    Det eneste jeg sa, i forestillingen, det var vel noe sånt som at, ‘Jeg skal skrive det opp i boka mi’.

    Når noen sa at tante Sofie var røvet, eller at Kasper, Jesper og Jonatan hadde gjort noe galt da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • En gang, mens vi bodde i Larvik, så kjørte mora vår ut på Halsen, og droppa av meg og søstera mi, mens hu kjørte til et hotell, hvor stefaren vår var

    mora vår satt oss av

    PS.

    Der var det en ‘flokk’ med unger, som såvidt visste hvem vi var, og som vi leika med.

    Men vi hadde ingen avtale, om å få vente hos noen, til mora vår kom tilbake.

    Så til slutt så stod Pia og jeg der igjen aleine, når alle ungene hadde gått inn for å spise middag.

    (Det her må vel ha vært en søndag, om våren eller høsten vel).

    Kalde var vi og, for vi hadde lekt i flere timer.

    Og mora vår, var i Larvik, cirka en mil unna vel.

    Og vi visste vel ikke nøyaktig hvor i Larvik heller.

    Men men.

    Så vi begynte å gå litt rundt der, for å få varmen.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så gikk vi bort til Samvirkelaget, (som var stengt), og jeg glante på potetgull-eskene, husker jeg, for jeg var sulten:

    samvirkelag

    PS 3.

    Så gikk vi bort til Shell, (som het Gulf, enda tidligere på 70-tallet):

    shell østre halsen

    PS 4.

    Der møtte vi tilfeldigvis et eldre ektepar, som gikk søndagstur.

    Jeg tagg, og forklarte at vi var så sultne, og da fikk vi fem kroner hver, til potetgull, av en mann i 50-åra kanskje, som gikk søndagstur, med kona vel.

    Søstera mi, Pia, gjenkjente naboene fra Mellomhagen.

    Et ektepar i 30-åra vel.

    Mannen var politimann.

    De gikk også søndagstur.

    Og vi fikk lov å bli med dem, (etter at jeg hadde kjøpt potetgull).

    Jeg syntes han var litt streng, fra da vi var naboer.

    Så jeg kjente ikke de så godt.

    Så det var første gangen jeg var inne hos dem.

    Jeg fikk brødskive med sukker på.

    Det hadde jeg aldri spist før.

    Men han politimannen, sa at det var godt.

    Så fikk jeg de til å ringe bestefar Johannes, i Nevlunghavn.

    (For jeg var ikke helt sikker på hvor mora mi var.

    Men hu hadde visst vært hos Arne Thomassen, som var på hotell Victoria, mener jeg, i Larvik.

    Av en eller annen merkelig grunn vel).

    Så kom bestefar Johannes, og henta oss.

    Og vi lå over hos han og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, til dagen etter vel.

    Så kom mora vår og henta oss der vel.

    Og jeg prata vel ikke så mye med henne da, tror jeg, for det var veldig uansvarlig oppførsel av henne, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.