Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 26. april 2024 kl. 08:45
Til: post <post@finkn.no>
Kopi: Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, post <post@finanstilsynet.no>, “complaint.info” <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, anders.opdahl@amedia.no, gisle.torheim@amedia.no, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, post@forbrukerombudet.no, post <post@forbrukertilsynet.no>, postmottak@sivilombudet.no, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, epost@nito.no, post@unio.no, skattsor@skatteetaten.no
Hei,
jeg viser til Deres brev fra 10 april.
(Se vedlegg).
Jeg sendte dere en mail om dette, i mars.
(Se mail-historie).
Det var Nordea som klagen min var mot (og ikke mot Lowell).
Jeg har sendt dere (og deres forgjengere) mange klager på Nordea, i årenes løp.
Men det virker som at de sponser noen slags ‘Exit-fester’ (eller noe lignende) på dere, siden at dere aldri gjør noe, med disse klagene.
Det er kanskje fordi at jeg har gmail-adresse (tenker jeg nå).
Og at dere er jåler, som bare liker Apple-mail-adresse, osv.
Hm.
Siden mars, så har det skjedd, at jeg har meldt meg inn i Nito igjen.
Dette sendte jeg dere (og/eller deres forgjengere) mailer/klager om, for 10-15 år siden.
Og det er fordi, at DNB nekta å gi meg Nito-kortet, selv om vel alle Nito-folk burde ha bra framtidsutsikter (og jeg trengte en boozt, som de sier, under finanskrisen, da jeg bodde i England, og blant annet så er det skikken å gå i dress, på butikksjef-jobb-intervjuer der, osv. og jeg hadde også noen ærend i Norge, så jeg trengte penger, til et par flybilletter og et par hotell-overnattinger).
Og da klagde jeg til dere og Nito.
Og Nito (deres president Marit Stykket) nekta å være solidariske.
Og nå har Nito fått ny president, så jeg meldte meg inn igjen der.
Og nå har visst de bytta bank-samarbeids-partner til Nordea.
Men det er visst det samme med Nordea.
De nekter å sende meg deres Nito-kreditt-kort.
(Nå for tida blir jeg snytt i arve-sak etter arve-sak (mens jeg går på sosialen).
Og jeg har hatt møte ei advokat-dame (Lisa Eian) men hu vil ha penger, før hu begynner å jobbe.
Så jeg har derfor god bruk for et sånt kreditt-kort (må jeg si).
Da kanskje jeg får rydda litt opp i livet mitt (jeg har også arbeidssaker, pensjonsbeholdning-sak, en gammel omsorgssvikt-sak, en Tryg-sak, lagerbod-sak (City Self-Storage har mine HV-ting og slektsklenodie-bursdaggaver etter min mormor, som var fra dansk adel/overklasse, og mye mer).
Så derfor prøver jeg å få Nito-kortet nå og.
Men bankene har visst lagt meg for hat.
Selv om jeg er vel-utdannet (med 189 studiepoeng fra NHI og HiO IU) og jeg har også jobbet som butikksjef, i to Rimi-butikker i Oslo og en i Follo.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg skjønner heller ikke hvorfor dere bruker mitt mellomnavn (Løvenbalk).
Dette har jeg ikke begynt å bruke selv.
Jeg søkte om å bytte til dette mellomnavnet (blant annet for å liksom markere, at min mormor var etterkommer av adelige osv.) mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Da måtte jeg søke til Skatt Sør (siden at en onkel (min mors lillebror) fikk meg til å bytte adresse, til hans gård i Kvelde (våren 2005) etter at noen Oslo-gangstere (må jeg kalle de) som var ansatt hos HiO, saboterte mot mine studier ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, sånn at de studiene gikk i vasken, ved å blant annet miste søknaden til universitetet, og også glemme søknaden til Lånekassa, som de hadde insistert på å sende for meg, etter et møte, ved HiO sitt internasjonale kontor, på Bislett).
Og jeg har ikke fått noe svar fra Skatt Sør, på min søknad.
(Selv om jeg har purret flere ganger.
Men de er visst enda mer jålete enn dere.
Så hvis de får noe fra gmail, så nekter de visst å svare).
Og jeg har bestemt meg at det som gir mest mening, er å vente til at jeg får svar-brevet fra Skatt Sør, før jeg begynner å bruke det mellomnavnet.
Så det er litt som noen ugler i mosen, at dere (hos Finansklagenemnda) bruker mitt mellomnavn (før jeg har begynt å bruke det selv).
Det lukter litt Sovjetstat.
Må man vel si.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: man. 18. mars 2024 kl. 12:04
Subject: Klage/Fwd: FinKN REF [#202401603]
To: post <post@finkn.no>
Cc: Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, post <post@finanstilsynet.no>, complaint.info <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>, <info@asda.co.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <anders.opdahl@amedia.no>, <gisle.torheim@amedia.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, <post@forbrukerombudet.no>, post <post@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>
Hei,
jeg viser til deres brev fra 7. mars.
Her har dere røyka sokka deres (som de sier).
Dette var jo snakk om en klage mot Nordea.
Og jeg har som sagt hatt en veldig flink handel og kontor-lærerinne som het Helle.
(Selv om hu kunne være humørsyk.
Hu sa en gang at ingen i klassen hadde fått femmer eller firer på den første kontorlære-prøven (var det vel) selv om jeg hadde fått det.
Og hu dreit en gang ut sin ektemann (Hans-Petter Jahre) fordi at han alltid kræsja, når han lekte med modell-fly (på Grunnene, i Svelvik).
Og han ektemannen seinere assisterende riksadvokat, han dømte en Rwanda-folkemorder (som hadde emigrert til Norge) og han hadde en leder-rolle i Lund-kommisjonen visstnok.
Og jentene i klassen lo, fordi at Helle var så tjukk, og han Jahre var så tynn.
Husker jeg.
Og hu Helle har ikke blitt mindre humørsyk i årenes løp.
For jeg prøvde å få henne til å sende meg (hu ble seinere kontordame) noe dokumentasjon, på at jeg klarte å få en nokså høyt-hengene utvekslings-elev plass i Drammen, det året jeg var russ (skoleåret 1988/89) men det har jeg ikke klart å få noen til å sende).
Og Helle sa (som jeg nevnte i den forrige mailen) at borgeren/kunden velger korrespondanse-metode.
Og jeg har da valgt korrespondanse-metoden mail (i og med at jeg kontaktet dere per mail).
Og åkke som, så får jeg et brev i posten.
Og brev har man visst tre uker å svare på (mener jeg at Helle sa, i X antall timer).
Men neida, dere skal ha svar innen to uker.
Og jeg bruker aldri mitt mellomnavn (Løvenbalk) for Skatt Sør (jeg endte opp på en gård i Kvelde, som min avdøde mors lillebror fikk meg til å bytte adresse til, etter at jeg måtte avbryte studier i England, ettersom at Lånekassa (og HiO IU) tulla med med, studieåret 2004/05).
Det var sånn, at jeg kontaktet Skatt Sør, og søkte om å få bruke Løvenbalk som mellomnavn (for min danskfødte mormor var etterkommer av Løvenbalk/Kong Christoffer II av Danmark osv./Plantagenet og Gange-Rolf).
Men svarbrevet havnet hos min onkel i Kvelde (jeg rømte til England, sommeren 2005, fordi at noen prøvde å myrde meg, på den nevnte gården, og politiet ville ikke etterforske, så jeg ble en del å i England, og prøvde å få meg et sånt adelig mellomnavn, for å forklare, at det var noe rart som foregikk, osv.).
Og jeg har seinere purret på Skatt Sør.
Men de nekter å sende meg kopi av svar-brevet.
Og dette er nå mer enn ti år siden, at jeg ba om å få dette brevet.
Men Skatt Sør nekter å sende meg dette (de bryter mot innsyns-rett og det som er) og jeg har derfor ikke begynt å bruke det mellomnavnet (Løvenbalk) selv.
Så hvorfor dere gjør det, det lurer jeg på.
Og det er også som noe Stasi-greier (må jeg si) at dere har kontaktet en eller annen organisasjon, og fått tak i min adresse (selv om jeg ba dere, om å holde dere til mail, ifølge Helle sine ‘regler’).
Min morfar var påtalefullmektig mot Gestapo-avdelingsleder Jørgen Viermyr, under landssviker-oppgjøret.
Og det er som at nazistene vant krigen (synes jeg) når dere holder på sånn.
Så dette må jeg klage på.
Jeg ønsker svar fra en overordnet om dette.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: ons. 6. mars 2024 kl. 20:09
Subject: Re: FinKN REF [#202401603]
To: <post@finkn.no>
Cc: Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, post <post@finanstilsynet.no>, complaint.info <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>, <info@asda.co.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <anders.opdahl@amedia.no>, <gisle.torheim@amedia.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, <post@forbrukerombudet.no>, post <post@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>
Hei,
jeg har gått på økonomilinja på handel og kontor (blant annet).
Og vi lærte, at organisasjonen skal korrespondere på samme måte som borgeren.
Hvis borgeren ringer, så skal organisasjonen svare per telefon.
Og hvis borgeren skriver brev, så skal organisasjonen svare per brev.
Så borgeren velger korrespondanse-metoden.
(Har jeg lært).
Så da lurer jeg på hvorfor dere prøver å endre korrespondanse-metoden.
Det virker litt sært/’russisk’, må jeg si.
Dette må jeg klage på.
Jeg ønsker å få svar fra en overordnet om dette.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det har også dukket opp en oppdatering fra Nordea (de gjemmer sine meldinger under ‘Hjelp’ på sitt interface, istedet for å sende mailer, når de har folks mail-adresser, som de insisterer på å ha):
‘Nordea skrev
: Dato:
02.29.2024
29-02-2024
Hei
Vi viser til din søknad om kredittkort.
Før vi kan behandle søknaden må du registrere deg hos Experian Norge slik at du blir tilgjengelig for kredittsjekk. Ta direkte kontakt med Experian Norge vedrørende dette.
Grunnet GDPR og oppbevaring av personopplysninger kan vi dessverre ikke lagre din søknad. Vi ber derfor om at du sender inn en ny søknad når du har åpnet opp for kredittsjekk.
Ha en fin dag.
Med vennlig hilsen
Nordea’.
tir. 5. mars 2024 kl. 13:35 skrev <post@finkn.no>:
Vi har mottatt din e-post av 28.2.24.
Vi trenger ytterligere opplysninger
For å kunne registrere saken hos oss trenger vi ytterligere opplysninger.
Vi ber deg derfor opplyse om din adresse, da videre korrespondanse herfra vil foregå pr. brev.
Frist for tilbakemelding
Hører vi ikke fra deg innen en uke, vil vi ikke kunne foreta oss noe i din sak, og din henvendelse vil da bli avsluttet.
Din tilbakemelding imøteses.
Med vennlig hilsen
Sekretariatet for Finansklagenemnda
Pb 53 Skøyen | 0212 Oslo
Tlf.: 23 13 19 60 | www.finkn.no
Denne e-posten er kun beregnet for den institusjon eller person den er sendt til, og kan inneholde taushetsbelagt informasjon. Dersom du ikke er rette mottaker, bes du om å informere avsender og slette e-posten og eventuelle vedlegg.
This communication is intended for the person(s) named above only. It contains information that is confidential and legally privileged. If received in error, please delete this e-mail and notify the sender.
Jeg ønsker å klage, på dette avslaget, til sjølve statsforvalteren.
For det første så har dere ikke fått med dere, en mail, som jeg sendte 1. april, til Sykehuset i Vestfold.
Der kan man se, at Sykehuset i Østfold, sendte meg min mors dødsattest, mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så hvorfor skal da Sykehuset i Vestfold tulle.
Vestfold (Larvik tingrett) har også nekta meg offentlig skifte, i arve-oppgjøret etter min danskfødte mormor (som bodde i Nevlunghavn).
Hu døde i 2009, og jeg har fortsatt ikke fått min arv (selv om min mor døde i 1999).
Og det på tross av, at min mor var eldste avkom.
Og jeg er min mors eldste avkom.
Så Vestfold driver med noe dritt, må jeg si.
De har også ei gal tysk psykolog-dame som forfulgte meg, da jeg bodde i England (etter at min mors yngre bror Martin lurte meg til å gå til lege/psykolog, etter at jeg måtte avbryte studier i Sunderland, i 2005, etter at Lånekassa og HiO IU tulla med meg).
Og Larvik-politiet nekter å etterforske et mordforsøk mot meg, som skjedde 25. juli 2005, på min onkel Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård Løvås, i Kvelde.
Så her er det bare tull og tøys, fra Vestfold, må jeg si.
Og dere har visst oppløst Vestfold og Telemark felles-fylke.
Men dere har fortsatt felles statsfovalter/fylkesmann.
Dere burde kanskje heller kalt dere opp etter en kommune (Nissedal) som ligger ganske sentralt i regionen.
Så hadde det blitt Statsforvalteren i Nissefylke eller Nisseland.
Det hadde kanskje passa bedre.
Dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
At min mor (som forresten ble kremert) skal være så opptatt av dette, der hu ligger (som aske) flere meter under jorda (i Drøbak).
Det synes jeg at høres rart ut.
Der har hu liggi i bortimot 25 år.
De som fortsatt lever, burde settes i høysetet, mener jeg.
Så dette må jeg klage på.
Dette er for å beskytte Robak-familien (og min tremenning Espen Robak, som er en anerkjent/’professor Baltazar-aktig’ finans-takserer i New York) kan det virke som.
Og eventuelt andre psykologer, som har delt ut LSD i hytt og pine, til min mor (og andre) på 70/80/90-tallet.
Og det er også sånn, at disse ‘krokodille-tårer-psykologene’ fikk politiet til å tvangsinnlegge meg, på urettmessig vis, i 2015.
Og ei som er datter av ei venninne av Larvik-gategutt/by-original Egil ‘Tin-Tin’ Hansen, har fått godkjent et besøksforbud mot meg, selv om hu er ei jeg aldri har møtt, og ikke har noen interesse for (Larvik-jentene (hvor min mor bodde) var ikke så pene som Berger-jentene (hvor min far bodde) synes jeg, så jeg aldri vært gæern etter noen Larvik-jenter egentlig.
Så dette er bare tull fra politiet, osv.
Og jeg er heller ikke typen, til å banke opp/plage damer.
Så dette er bare tull og tøys fra Larvik-nisser (som er sure fordi at jeg flytta til min mor i Larvik til min far på Berger i 1979, og fordi at jeg/vi bodde på Østre Halsen, fram til 1978, så jeg bodde bare et drøyt år, i det samme nabolaget, som han Tin-Tin (som jeg mistenker at voldtok/misbrukte min lillesøster Pia, under hans politi/røver-lek, på 70-tallet) i Larvik sentrum).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: man. 1. apr. 2024 kl. 21:35
Subject: Oppdatering/Fwd: Deres brev fra 7. februar/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
jeg har i dag fått noen anonyme mailer, hvor det står, at min mor bodde på Bjønnesåsen sinnssykehus (på Nøtterøy/Borgheim) etter at hu flytta fra Granli sinnssykehus, i 1987 eller 1988).
Min lillesøster Pia og jeg besøkte vår mor der, i 1988.
Men det gikk gjennom min lillesøster Pia (som bodde hos en slags tater-familie (Humblen/Snoghøj/Brekke-familien) som hadde stjålet min far og lillesøster, på begynnelsen av 80-tallet, der de bodde, i Havnehagen 32, på Bergeråsen, i daværende Svelvik kommune).
Så jeg var ikke helt med på hva dette stedet het.
(Pia mente, at det var morsomt å dra til dette stedet (på Nøtterøy/Borgheim) siden at det var nær Tønsberg sentrum (og at vi kunne ta bussen inn dit, hver dag).
Og siden at Pia bodde, hos de nevnte taterne, så var dette også noe sosialt, på den måten at jeg fikk tilbringe noe slags kvalitets-tid (som de sier nå) i lag med min lillesøster, som jeg ikke så ofte, siden at jeg ikke var så veldig velkommen, nede hos min fars samboer Haldis Humblen og de, i Havnehagen 32, på Bergeråsen).
Så jeg har seinere lurt på om det på Borgheim/Nøtterøy var et krisesenter (som lå like ved der min mor fikk seg leilighet (i Lysakerveien) også på Borgheim, seinere i 1988).
Men det var visst et sinnssykehus, som lå en kilometer eller to unna Lysakerveien (hvor min mor bodde, i bortimot ti år, etter å ha vært, på de nevnte sinnssykehusene).
Så det er litt dumt, å få vite om sånt her, i anonyme mailer.
Så jeg gjentar igjen mitt krav, om å få kopi av min avdøde mors papirer, i forbindelse med hennes tvangsinnleggelser, osv.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så fikk jeg min mors dødsattest tilsendt (se vedlegg) fra Moss sykehus (hvor min mor døde, i 1999).
Så de er mye greiere, på den andre sida av Viken/fjorden, virker det som.
Selv om de vel snakker like bredt/rart der (i Østfold) som dere gjør (i Vestfold).
Skjerpings!
PS 2.
Her kan dere se, de rare mailene som jeg får, på grunn av dette tullet deres (at dere nekter å sende meg, de aktuelle papirene/dokumentene, om dette):
‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Institusjonen på Borgheim
Anonymousemail <noreply@anonymousemail.me> 1. april 2024 kl. 15:09
Til: eribsskog@gmail.com
Powered by Anonymousemail → Join Us!
het Bjønnessåsen sinnsykehus. Kanskje like brutalt der som på Granli sinnsykehus. Ole Herman “LSD” Robak styrte også dette stedet med jernhånd.’.
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: tor. 15. feb. 2024 kl. 06:24
Subject: Deres brev fra 7. februar/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
Jeg synes at dere ‘sørlendinger’ gjør dere så ekle/vrange/klamme her.
Jeg ønsker å få svar fra sykehus-direktøren om dette.
For å ta med om det klamme, så døde min mor, da hu var i begynnelsen av 50-åra.
Hu skilte seg fra min far (Arne Mogan Olsen) da hu var i midten av 20-åra.
Hu flytta da ned til Larvik/Vestmarka (hu kidnappa/dro med min lillesøster Pia og meg) via sine foreldre i Sætre/Hurum.
Og der begynte hu å gå på nattklubber, i helgene (etter å ha lagt Pia og meg).
Og hu møtte Arne Thormod Thomassen, på Grand hotell (muligens på nattklubben Camel Club).
Men da hu var i midten av 30-åra så flytta Arne Thomassen fra henne, og han ble istedet samboer med Mette Holter i Oslo (dette var visstnok snakk om samme Holter, som i Holterveien (i Drøbak) hvor min mor bodde, da hu døde)).
Etter dette igjen, så hadde ikke min mor noen fler samboere (tørr jeg å påstå).
Hu hadde muligens noen kjærester/elskere.
Men ikke noe sånn ‘heavy-e’ greier.
(Såvidt meg bekjent).
Det var blant annet sånn, at jeg det var jeg som kjørte henne, til visningen, i Holterveien (i Drøbak) i 1996.
Og så sier kanskje en annen slektning, det og det.
Så jeg synes det blir som noe latterlig, med denne diskusjonen.
Det kan jo være, at min mor, ble kjent med en alkis kanskje, da hu bodde/levde, som en gammel tante, i Drøbak (fra 1996).
Men at det skal være noe relevant, angående hvem som får vite, hva min mor led av.
Det synes jeg at blir som noe dumt/idiotisk.
Jeg kjente jo min mor, i 30-40 år.
Men så ble hu kanskje kjent med, en alkis (eller noe) den siste uka (eller måneden) som hu levde.
Og så sier den og den myndigheten, at da er det snakk om en nærmeste pårørende.
Det blir som noe idioti, synes jeg.
Dere burde heller legge vekt på, at jeg er min mors eldste sønn/avkom, vil jeg si.
jeg har bestilt min mors journal (hennes ‘sinnsykehus-historie’) fra Sykehuset i Vestfold.
(Se vedlegg).
Men det står ingenting, om min mors opphold på Grani sinnsykehus (i Sem) hvor hu var tvangsinnlagt, i et par år vel, fra vinteren/våren 1986 (kan det vel ha vært).
Og hu var også tvangsinnlagt, et par ganger, på 70-tallet (i en uke eller to av gangen) sånn som jeg husker det.
Samt at det var sånn, at min mor var på en institusjon på Borgheim (et steinkast unna der hu bodde i 1995) rett etter det med Granli sinnsykehus.
Dette (på Borgheim) er visst et krise-senter, virker det som, på nettet.
Men min lillesøster Pia (hu som var grunnen til at min mor prøvde å ta selvmord, siden at hu absolutt ville ha en negerunge) hu sa, på 80-tallet, at den institusjonen på Borgheim, var et nytt sinnsykehus (husker jeg).
Så jeg skulle gjerne hatt alt av journal-greier, etter min mor, og ikke bare noe rask.
(For å si det sånn).
Dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det står heller ikke noen underskrift/navn, på det brevet som jeg fikk, fra Sykehuset i Vestfold.
Så det tyder vel på at det er noen ugler i mosen.
(Må man vel si).
Her er det snakk om noen som skammer seg så mye (over det de gjør) at de ikke tørr å skrive navnet sitt.
for noen dager siden, så fikk jeg noen anonyme mailer, som ga inntrykk av at min mor (Karen Ribsskog) fikk LSD-behandling, av sin lege-slektning Ole Herman Robak.
(Min mors kusine (Liv-Karin) på Vestlandet, er gift med Robak sin fetter.
Noe sånt).
Så jeg lurer igjen på dette, om jeg kan få kikke på min mors journal.
Med hilsen
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: ons. 13. jan. 2010 kl. 08:17
Subject: Re: Forespørsel slektskapsforhold
To: <firmapost@siv.no>
Hei,
takk for svar!
Min mor het Karen Ribsskog og fødselsnummeret er 140648 38807.
Jeg sender med kopi av fødselsattest, som viser at jeg er hennes sønn, og kopi av testament fra min mormor Ingeborg Ribsskog, som viser at jeg er min mors eldste barn.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Hvis dere fortsatt har en sjef som heter Ek, fra Drammen, så hils han Kenneth Ek, som flytta til Tønsberg, fra Drammen, som jeg såvidt kjente, gjennom søstra mi, og fra en gang jeg besøkte mora mi på Nøtterøy, og møtte han i Tønsberg sentrum da, på slutten av 80-tallet.
Søstra hans hadde visst tatt selvmord sa søstra mi.
Men det har jeg ikke tenkt å spørre mer om, det var bare noe jeg kom på, selv om jeg syntes det hørtes litt rart ut.
Men men.
2010/1/13 <firmapost@siv.no>
Vedrørende innsyn i pasientjournal
Vi har mottatt e-post fra deg hvor du ber om innsyn i opplysninger i din mors pasientjournal.
En pasient kan be om innsyn i egen journal. Det følger av pasientrettighetsloven
§ 5-1. Det samme gjelder den som representerer pasienten gjennom en skriftlig fullmakt. Det er ikke dokumentert at du representerer din mor i saken og du kan derfor ikke få innsyn i hennes journal.
Dersom pasienten er død har nærmeste pårørende rett til innsyn i journal, om ikke særlige grunner taler mot dette. Det vises til pasientrettighetsloven § 5-1 femte ledd.
Dersom det er tilfelle i din sak, ber vi deg ta ny kontakt hit hvor du også oppgir din mors navn og fødselsnummmer og godtgjør at du er nærmeste pårørende
Vår avgjørelse kan påklages hit innen fire uker jf pasientrettighetsloven § 7-4 jf § 7-1.
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Spørsmål om skifte
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 8. april 2024 kl. 17:31
Til: “Taraldsrud, Liv Synnøve” <Liv.Synnove.Taraldsrud@domstol.no>
Kopi: postmottak@domstol.no, post@tilsynet.no, “Buskerud tingrett, skifte” <Buskerud.tingrett.skifte@domstol.no>, buskerud.tingrett@domstol.no, vestfold.tingrett@domstol.no, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, postmottak@sivilombudet.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, calmquist@eurojuris.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, post@sivilrett.no, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, post@ombudsmanden.dk, Overborgmesteren <Overborgmester@kk.dk>, she <she@topdanmark.dk>, mail@retshjaelpen.dk, epost@nito.no, Kvalitet <kvalitet@tryg.no>, kvalitet@tryg.dk, “HRET (postmottak)” <post@hoyesterett.no>
Hei,
det synes jeg at høres litt rart ut, med tanke på personvern osv., at dere har en som liksom skal snoke rundt overalt der.
(For å si det sånn).
Det høres nesten litt ut som en røverhistorie.
(Synes jeg).
Min lillesøster Pia sa (rundt årtusenskiftet) at alle skulle arve like mye.
Og da mente hu vel etter min far og hans samboer Haldis (som stjal min far, i 1980, og min lillesøster Pia, et par år seinere, sånn at de bodde, som en slags sekt (ifølge min avdøde klassekamerat Carl Fredrik Fallan) i Havnehagen 32, på Bergeråsen, mens jeg måtte bo aleine, fra 1980 til 1981 i Hellinga 7B og så fra 1981 (til 1988) i Leirfaret 4B).
Så dette er også aktuelt, ettersom at jeg har en omsorgssvikt-sak, mot min far (og tidligere Svelvik kommune, som nå er del av Drammen).
Jeg fikk noen timer fri rettshjelp av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, mens jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Og da skulle advokat Ida Valen Rukke ta den saken.
Men hu bytta arbeidsgiver, og da sa en statlig etat (Tilsynsnemnda for advokatvirksomhet) at jeg da hadde en sak mot hennes forsikringsselskap Tryg.
Men Tryg nekter å svare (selv om jeg til og med har vært innom deres hovedkontor i Danmark, for å purre).
Og Pia kontakta meg mens jeg bodde i England, og sa at vi skulle begge arve to grandonkler (Gunnar Bergstø og Otto Bergstø) i Holmsbu, for min far hadde frasagt seg arv.
Men den tredje grandonkelen fikk jeg ikke noe arv etter.
Og heller ikke etter min halv-tante (min fars kusine) Marit Olsen (fra Rosenhoff/Carl Berner i Oslo).
Og så dette med Haldis.
Og jeg har også blitt ranet i arve-oppgjør på morssiden.
Noe jeg har sendt om til Vestfold tingrett.
Og da tenkte jeg at jeg kunne ta opp dette arve-oppgjøret også (i Drammen) i den samme slengen.
For de har ihvertfall sagt det (til min lillesøster Pia) at alle skulle få like mye.
Men Christell har også arvet Haldis sin venninne Solveig Rasmussen (fra Holmen i Oslo) som var Christell sin ‘reserve-mor’ og telegrafist under Scandinavian Star-ulykken.
Og da har hu visst bygget nytt på tomta til Rasmussen, og solgt seks boliger, som hver kosta seks millioner cirka.
Mens det jeg fikk etter Gunnar og Otto var cirka 50.000 i kontanter og seinere 200.000 cirka, når deres bobestyrer (min fars yngste bror Runar) solgte huset dems (Bergstø) og snøyt meg, for nærmere 50.000 pluss noe løsøre, som var testamentert til meg (ifølge brev fra Hurum-advokat Øvergaard) men som jeg ikke har fått.
Og min søster Pia tulla også med arve-oppgjøret etter min mor (som døde i 1999).
Hu dro med min mors lillebror Martin.
Selv om han egentlig ikke var arving.
(Jeg jobba da som butikksjef på Rimi Nylænde.
Mens min lillesøster var arbeidsledig.
Så jeg tenkte at hu hadde mer tid til å drive med ting rundt min mors død.
Men hu ga også noe til sin muligens ‘lesbe-venninne’ Siv fra Sætre (som jeg lurer på om kan være Martin sin hemmelige datter med lillesøstera til Ann Kjerulf Hansen, eller hva hu heter igjen).
Og min mormor (som døde i 2009) var fra dansk adel/overklasse.
Så det er snakk om slekts-klenodier osv., (fra fine/adelige familier som Adeler og Gjedde) selv om det bare var snakk om innbo (for hu solgte et hus billig, som min morfar Johannes (som var påtalefullmektig mot den Kongsberg-fødte Gestapo-sjef Viermyhr) hadde kjøpt av noen nazister (Aagot Falchenberg og dem) i Nevlunghavn).
Og det at deres forgjenger (Drammen tingrett) nekta meg å oppløse et sameie (Bergstø) i cirka ti år, mens jeg var arbeidsledig i England.
Det var veldig kjipt.
Så jeg er litt lei av tull og tøys.
(For å si det sånn).
Erik Ribsskog
PS.
Problemet med deres ansatte (Austad og Høyseter) har jeg vært innom Domstoladministrasjonen i Trondheim angående, blant annet.
Selv om ei dame, i rød ‘nisse-genser’ der, sendt meg til en lokal domstol der (et par år før pandemien) var det vel.
Skjerpings!
man. 8. apr. 2024 kl. 16:06 skrev Taraldsrud, Liv Synnøve <Liv.Synnove.Taraldsrud@domstol.no>:
Hei,
Jeg viser til epost fra deg angående skifte som Benjamin Knøsmoen svart på. Knøsmoen har tittel IT-ansvarlig, men han er også saksbehandler på skifte.
Er det noe du lurer på som du ikke har fått svar på? I så fall ber jeg om at du kommer tilbake til meg med det i svar på denne eposten. Jeg håper at Buskerud tingrett kan gi deg svar på det du spør om.
Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.
Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.
Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).
At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.
Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.
Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.
(Var det vel).
Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).
(Noe sånt).
Martin og Ann kom på døra.
Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).
For å leke med en drage.
(Husker jeg).
Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).
(Husker jeg).
Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.
(Jeg visste egentlig hvem Martin var.
Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.
Noe sånt).
Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).
Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.
Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.
For Martin og Ann så nesten like ut.
(Sånn som jeg husker det).
Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).
Og begge hadde den samme mørke hårfargen.
(De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).
Noe sånt).
Og begge hadde langt hår.
(Som nevnt overfor).
Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.
For snøret (til dragen) røyk.
(For det var ganske mye vind den dagen.
For å si det sånn).
Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.
Nesten som en ørn.
(Noe sånt).
Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.
(Når den etterhvert falt ned igjen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):
Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.
(Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).
Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.
Høsten 1979).
Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).
Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).
Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.
Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).
Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.
Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).
(Må man vel si).
For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).
Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).
Mente Martin og Ann.
Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.
(Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.
Og at Pia bodde nede hos taterne.
For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).
Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).
Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).
Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).
For å si det sånn).
Og da ga faktisk Martin og Ann seg.
Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):
At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).
(På begynnelsen av 80-tallet).
Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.
(Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.
For å si det sånn).
Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.
Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.
Og smågodtet lå, i en skål.
En skål som minna litt, om en hundeskål.
(Må man vel si).
Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.
For de var ikke så glad i søtsaker.
(Sa de).
Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg har tidligere blogget om.
At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).
Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).
Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).
Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).
For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.
(Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).
For å si det sånn).
Nå har ikke jeg hatt hund selv.
(Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).
Og ikke jeg selv.
Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).
Det var en tispe.
For å si det sånn).
Så dette er ikke så lett å blogge om.
(Må jeg si).
Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.
Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.
(For å si det sånn).
Det var vel antagelig ikke sånn.
Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.
Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.
Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.
Så de er/var nok ganske sofisitikerte.
Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.
For han har fortsatt sin hippie-frisyre.
(Ihvertfall sist jeg så han.
Noe som var sommeren 2005).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.
Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).
Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.
(For å si det sånn).
Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.
(Noe sånt).
Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.
(For å si det sånn).
Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.
(Må jeg si).
Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.
Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).
(Og at Martin brukte Rex, på jakt.
Eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.
(Nemlig i 76/77/78.
Da de ville leke med drage, på Hvittensand.
Og i 82/83.
Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).
Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).
Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.
(Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.
Ifølge min mormors testamente).
Og Ann ble konfirmert, i 1971.
(Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).
Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.
I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):
