johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Jeg er europeer

    Nå var jeg og trente igjen, på Spindles, treningsstudioet på det hotellet jeg trener.

    Og da pleier jeg å tenke på forskjellige greier, mens jeg svømmer osv., for det er ganske kjedelig.

    Jeg har jo tidligere skrevet om på bloggen, at jeg lurer på om jeg er fra Berger eller Larvik.

    Siden faren min er fra Berger, men mora mi flytta til Larvik, fra faren min, med meg og søstra mi.

    Og jeg bodde i Larvik, i ca. seks år vel, fra jeg var tre til jeg var ni år.

    Men jeg fant vel ut at jeg var fra Berger.

    Og jeg kom jo inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud.

    Så da var jeg vel fra både Vestfold og Buskerud, fant jeg ut.

    Og det kan man vel ikke si.

    Så da får jeg si at jeg var fra Østlandet.

    Så jeg er fra Østlandet da.

    Men, jeg er også kvart dansk.

    Og da sier kanskje folk, ja, men det er ingen som tror du er dansk.

    Men, da glemmer folk det, at i et middagsselskap, etter at jeg var ferdig med militæret, et selskap hos min mor.

    Der var også min mormor, Ingeborg Ribsskog, som døde ifjor sommer, og en venninne av henne, (som muligens eller muligens ikke var i slekta vår i Danmark, det fikk jeg ikke helt med meg.

    Men det er mulig at hun var fru Fog, eller noe.

    Vi kan kalle henne fru Fog).

    Fru Fog var kanskje 70-80 år vel, på alder med bestemor Ingeborg.

    Jeg var jo nettopp ferdig med førstegangstjenesten, (dette var sommeren 1993), og hadde fått vernepliktsmedaljen og masse merker.

    Og jeg var jo på Terningmoen, i Geværkompaniet, som var kanskje en av de tøffeste førstegangstjenestene i verden.

    Hva vet jeg.

    Så prata vi om noe, også nevnte jeg, at jeg hadde vært på en tøff vinterøvelse da.

    Til min mor eller mormor.

    Så avbrøt fru Fog.

    Og hun fortalte at noen, (i vår slekt, eller var fru Fog og bestemor Ingeborg i johanitterordenen, og disse var noen i johanitterordenen?), hadde vært i noe dansk militæret på Grønland, og de skrøyt ikke.

    Men jeg syntes nå, at jeg hadde lov å skryte litt, når jeg hadde fått vernepliktsmedaljen osv.

    Det er jo en medalje.

    Og den tjenesten var tøff, så jeg tenkte jeg kunne prøve å forklare litt, hva jeg hadde vært gjennom da.

    For at jeg hadde vært på Terningmoen, det sa vel ikke mora mi og mormora mi og søstra mi så mye.

    Men det fikk jeg ikke lov til av fru Fog da, fra Danmark, som var hos mora mi i middagsselskap.

    Så hun behandla meg kanskje som om jeg var dansk, siden hu sammenligna meg, med noen dansker som hadde gått på ski i militæret på Grønland.

    Så jeg er også litt dansk da, mener jeg, siden fru Fog behandla meg som en danske.

    Så jeg kan nok bo i Danmark da, tenker jeg nå.

    Men men.

    For det var vel litt uhøflig av fru Fog, å begynne å snakke om det danske militæret, i et middagsselskap i Norge.

    Og jeg kjente ikke til det danske greiene på Grønland så mye.

    Jeg vet ikke hvor tøft det var.

    Så jeg holdt bare kjeft.

    Nå var jo han troppsjefen vår Frøshaug, han er jo nordisk mester i feltskyting, og mye sånt.

    Så det kan tenkes at det greiene jeg var på, var tøffere enn det danske greiene på Grønland.

    Vi bodde jo i snøhule og sånn, på vinterøvelsen.

    Det er ikke sikkert at de danskene gjorde det.

    Hva vet jeg.

    Det kan ikke jeg si noe om, hva som var tøffest.

    For vi lærte ikke noe om hva danskene dreiv med, i militæret.

    Så jeg bare holdt kjeft.

    Men det var vel litt uhøflig av fru Fog, å begynne å prate om det danske militæret, i et middagsselskap, hos mora mi i Tønsberg.

    Men men.

    Men det var jo bare meg der, og mormora mi og fru Fog, og søstra mi, og mora mi.

    Så jeg ville ikke begynne å diskutere militær-spørsmål, med bare kvinnfolk, som aldri hadde vært i militæret.

    Og jeg kjente som sagt ikke så bra til det danske militærgreiene heller.

    Så jeg bare holdt kjeft.

    Men jeg måtte vel få lov å forklare litt hvordan det var i militæret egentlig, mente jeg da.

    Men jeg gadd ikke å begynne å kjefte, og si at danske skal bare holde kjeft, og pelle seg tilbake til Danmark.

    At dansker, de var bare noen som trodde de var så fine, siden de hadde styrt Norge, men nå er Norge et eget land, så kunne fru Fog bare pelle seg tilbake til Danmark med det danske militærgreiene sine.

    Eller at Norge hadde Grønland og Eirik Raudes land, (men vi ble snytt for å få tilbake Øst-Grønland, i Folkedomstolen i Haag, så vi mista vel egentlig Grønland til Danmark, to ganger).

    Men jeg sa ikke det, at Eirik Raudes land egentlig var norsk, og at hu kunne pelle seg tilbake til Danmark, med det Grønlands-pratet sitt.

    Nei.

    Jeg tror ikke egentlig at fru Fog skjønte at hun var uhøflig, når hun prata om det danske militæret og Grønland, når jeg, en nordmann, ville fortelle min mor og søster og mormor om hvordan det var i militæret, som jeg fullførte og fikk medalje for.

    Men jeg ville ikke ødelegge stemningen, ved middagsselskapet mer, for det var ikke ofte jeg var hos mora mi.

    Og det hadde aldri skjedd at jeg hadde vært der sammen med søstra og mormora mi før.

    Så det var en spesiell anledning dette.

    Men det visste nok ikke fru Fog.

    Jeg hadde aldri møtt mennesket før.

    Men jeg fikk litt bakoversveis av oppførselen hennes.

    Men jeg holdt kjeft da, for å være høflig.

    Siden hu jo var et gammelt menneske, som nok kunne være både litt skrullete og halvveis senil, for alt hva jeg visste.

    Jeg hadde jo aldri møtt menneske før, eller hørt at min mormor f.eks. nevnte henne.

    Så sånn var det.

    Og man skal vel være litt snill mot eldre folk.

    Så jeg sa ikke noe, men bare holdt kjeft da.

    Men hu behandla ihvertfall meg som om jeg var dansk.

    Og hverken mora, mormora eller søstra mi, sa noe til dette.

    De holdt også kjeft.

    Så jeg må nesten si at jeg også er litt dansk, etter den episoden der.

    Selv om jeg egentlig er norsk.

    Men men.

    Så jeg er fra Østlandet og kanskje litt dansk, (ifølge fru Fog ihvertfall, som nok er en veldig viktig person i Danmark, selv om hun nok er død nå).

    Og Danmark er jo i EU.

    Så jeg får si at jeg er europeer da.

    For det blir jo tungvint og si østlending og litt dansk.

    Så hva har østlending, (eller norsk da, siden mora mi var fra Nord-Norge, må man vel si) og dansk til felles.

    Jo begge er fra Europa.

    Så jeg får si jeg er europeer da.

    Selv om det kanksje er litt upresist.

    Men jeg synes jeg kan bo hvor jeg vil i Europa da egentlig, siden jeg er europeer osv.

    Europa må bli mitt hjemsted da, vil jeg si, etter den episoden med fru Fog, på Borgheim, i Nøtterøy, hos min mor Karen Ribsskog, i 1993.

    Så sånn er det.

    Så jeg tenker fælt når jeg trener, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er de danske tremenningene mine, som ikke svarer meg. Jeg lurer på om jeg er oppkalt etter faren deres. Mora har jeg møtt, og hu heter Unse

    danske tremenninger

    PS.

    Det her må være mine tremenningers mor, Unse Marie Heegaard, (som står med sitt pikenavn, ovenfor, Trock-Jansen).

    Hun driver visst noe plantasje:

    driver plantasje

    http://www.erhvervssiden.dk/listing_output_PDF.php?id=429029

    PS 2.

    ‘Søhale’, er det noe med huldra eller?

    Hm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg skrev en ny Facebook-melding til Terje Dørumsgaard




    (uten emne)

    Terje Dørumsgaard 21. april kl. 11:04

    Hei!
    Kunne vært artig å sett hva de skriver om far. Han hadde vel ingen fiender, men mange som mente noe om bøkene, fordi de ikke passet inn i deres verden. Stort sett svært teoretiske forståsegpåere.

    Terje

    Erik Ribsskog 21. april kl. 19:03

    Hei,

    ja, jeg skal prøve å finne det igjen, så kan jeg sende deg en link til det.

    Jeg synes det så ut, på bilder, som at han ligna litt på Noah.

    Kan det funnet, av de første menneksene i Norge, i Ytre Enebakk, der hun Karen Pedersdatter, fra Fladeby, (som var mormora til faren din vel), var fra, at det var et sted hvor Noahs ark strandet?

    Din far var så flink med dyr, (så det ut som), og jeg husker at min morfar, (din fars fetter Johannes Ribsskog), han pratet om et hus, i Nevlunghavn, hvor det bodde en mann eller dame, som hadde mange katter, (når vi gikk søndagstur, i Nevlunghavn ut forbi Oddane Sand).

    http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Funnsted og mulig boplass ved Durud, Ytre Enebakk Arkeologiske undersøkelser i området i 1999 resulterte i bemerkelsesverdige funn i dette området. Disse funnene har imidlertid aldri blitt særlig kjent, utover de arkeologiske kretser. …

    Erik Ribsskog 22. april kl. 00:31

    Hei,

    her var det jeg tenkte på:

    'Arne Dørumsgaard – ignorert her til lands, ja, bortimot utskjelt av mange av kollegene. Georg Johannesen nærast fnyste av forakt då eg nemnde Dørumsgaard for han. Og han forklarte meg kvifor – Dørumsgaard sine gjendiktingar gjekk, etter kva eg forstod, langt ut på sida av originalane, om eg forstod GJ rett.'.

    http://www.forfatterbloggen.no/roller/rage/entry/det_flyktige_livet

    Men jeg så jo nå, at du allerede hadde skrevet under der.

    Kjente du min mor Karen forresten, hun var vel din tremenning?

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Ingenting gjer tanken på livet som berre fer forbi så vond som å lesa klassisk kinesisk dikting, den nagande kjensla av kor fort og lett tilværet farer framom og vert vekke, frå den eine augneblinken til …








    PS.

    Jeg skrev til Terje Dørumsgaard, tidligere idag, (eller igår blir det vel, strengt tatt), om at min morfar en gang fortalte meg, (og de andre som gikk søndagstur), om et hus i Nevlunghavn, forbi Oddane Sand der, (hvor Knut Nerdrum har/hadde sommerhus, f.eks.), om en mann eller dame, som bodde i et hus, med mange katter.

    Og mora mi gjorde kanskje litt narr da.

    Så jeg spurte litt sånn, for å være morsom da, om det bodde masse katter der da.

    For selv om jeg da bare var 7-8 år kanskje, eller noe, så skjønte jeg jo det, at det var rart å ha så mange katter.

    Og da tror jeg at min morfar kanskje ble litt såret.

    Han var nok egentlig veldig snill, og ikke sånn, at han var avstumpet, eller kynisk, tror jeg.

    Jeg husker det var noe som plaget han, en gang jeg stoppet han, på vei hjem til skolen, så var han lei seg for noe, og var nesten ikke tilsnakkende.

    Så han fulgte nok med på hvordan jeg var.

    Og var nærtagende kanskje, noen ganger, hvis han ikke likte hvordan jeg oppførte meg, tror jeg.

    Noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Men jeg tror det kan ha vært sånn.

    En gang, rundt det samme området, (hvor vi nesten alltid gikk tur, ihvertfall når jeg var med, dvs. ut forbi Oddane Sand der, når vi var på søndagsbesøk da, mor bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, den tiden jeg bodde hos mora mi i Larvik, på 70-tallet, fram til jeg var ni år da).

    Så var det en sjelden blomst der, som var fredet.

    En gul blomst tror jeg.

    Og jeg lurer på om det var sånn, at vår morfar, sa at vi ikke fikk lov å plukke den.

    Men at mora mi plukka den, en annen gang?

    Hvem vet.

    Hva vet jeg.

    Dette å gå søndagstur, gjerne i et par timer kanskje, virka det som ihvertfall.

    Det var nesten noe sermonielt, når vi besøkte besteforeldrene våre, i Nevlunghavn.

    Det var en mer eller mindre sermoniell søndagsmiddag, (som var like formell nesten, som om det hadde vært en middag på Slottet kanskje. Hvem vet).

    Fulgt av en nesten like sermoniell søndagstur.

    Og barn liker jo ikke sånne sermonielle søndagsturer så godt.

    Ihvertfall likte ikke jeg det.

    Så jeg måtte mobilisere alt jeg hadde av viljestyrke, og gjerne mer til, for å prøve å komme meg gjennom disse søndagene i Nevlunghavn, med noe av sjelen min inntakt.

    Nesten så ille var det, for bestemor Ingeborg, kunne være veldig slem, på en utspekulert måte, på sitt dansk, eller veldig danskpregede norsk, vil jeg si.

    (Og mora mi kunne også være utspekulert slem og sarkastisk, på en kanskje enda mer underfundig måte, enn bestemor Ingeborg.

    Selv om mora mi kanskje hadde mer humor i det, men bestemor Ingeborg, hun hadde ikke humor, som jeg klarte å merke, men hun var mer streng, som om hun var fra en militærfamlilie kanskje, som hun jo også var, fra et par danske militærfamilier, og en politiker og hofjægermester-familie, og en industriherre-familie).

    Så sånn var det.

    Veldig streng var ihverfall bestemor Ingeborg.

    Det virka som at de prata mye sammen, om meg og søstra mi, bak ryggen på oss, og så gjorde ting som å lese eventyret ‘den grimme ælling’, eller ‘den stygge andunge’, som det heter på norsk, som mormora vår leste.

    Det var vel den eneste gangen hun kom ut av kjøkkenet, for å lese for oss.

    (Det var et åpent kjøkken, så vi kunne noen ganger gå inn dit og.

    Og bestemor satt vel mer i peisestua, for å drikke te og spise horn, som hun pleide å lage, med brunost vel, som var gode de, eller i spisestua, (under middagen selvfølgelig, hvor nok hun var mest hjemme, og skjennet på meg og søsteren min, hvis vi gjorde et eller annet kryptisk, som hun syntes var galt), mens TV-stua liksom var Johannes sin stue, mener jeg å huske, ihvertfall.

    Det var også en fjerde stue, i rommet mellom spisestua og TV-stua, men i den stua, så var møblene så fine og antikke, så vi fikk ikke lov å sitte der.

    Så den stua var kanskje mer som et museum, kanskje.

    Jeg kan aldri huske at noen noengang satt der ihvertfall.

    Og TV-stua var også fin, for der var det også f.eks. et kanskje antikk sjakkbord, eller hva man skal kalle det.

    TV-stua var en stor stue, hvor vi kunne spille kinasjakk på gulvet f.eks., jeg og søstra mi.

    Og morfaren min og mora vår, kunne også bare sette eller legge seg ned på gulvet, (det var masse fine tepper der, husker jeg, og farfaren og farmora vår hadde også fine tepper, (som nok ikke var antikke, eller like fine som de som mora mi sine foreldre hadde, men dog), men de hadde det ihverfall veldig reint, men de var ikke så sermonielle, f.eks. rundt måltidene, og de gikk ikke søndagstur, det huset til min fars foreldre så ut som om det var fra en amerikansk 50 eller 60-talls reklame, omtrent. Og de hadde ikke kunst på veggen, men trykkede bilder da. De hadde det kjente amerikanske bildet, husker jeg, på veggen, av en mann og en dame vel, jeg skal se om jeg finner det. Min fars foreldre, de hadde ikke fine antikviteter og sølv, som min mors foreldre, men min fars foreldre hadde istedet kitsch da. Så de var nok ikke så fine, og snobbete, sånn sett, men de var kanskje mer som amerikanere da, så hvis min mors og fars familie møttes, så ville nok begge familier syntes at de var finest, hvis jeg skulle tippe. Noe sånt.), hvis jeg husker riktig, og spille kinasjakk.

    En gang skulle søstra mi ha meg og broren min Axel til å spille kinasjakk, en gang vi var i 20-årene, og på besøk hos bestemor Ingeborg.

    Så søstra mi kan noen ganger være litt spesiell.

    Så hva søstra mi tenkte på da, det veit jeg ikke.

    Men men).

    Hun spilte aldri spill, som jeg kan huske.

    Men bestefar Johannes, han likte å spille kinasjakk og å lære oss å spille sjakk, f.eks.

    Og han leste også fra en bok han skrev, som var en bok for barn eller ungdom, som het ‘Mannen i skogen’, som var om noen røvere, eller noe som foregikk inni skogen da, av forskjellige farer og sånn.

    Som var artig for oss å høre på, husker jeg, da vi var sånn 4-5 år vel, jeg og søstra mi.

    Bestefar Johannes var også veldig flink til å lese det han hadde skrevet, så det var veldig morsomt, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så bestefar Johannes, han tror jeg brydde seg om meg og søstra mi.

    Men han var to generasjoner over oss, og noe foregikk nok, siden jeg måtte flytte til faren min.

    Så jeg vet ikke om han var involvert i det.

    Hvem vet.

    Men han kunne være en veldig mild person da, til tider ihvertfall, synes jeg det kan virke som.

    Onkel Martin, (hans sønn), sier at han var en djevel, eller noe sånt.

    Men jeg kan ikke huske han sånn.

    Han var en mild person, sånn som jeg forstod det.

    Og høflig og korrekt, osv.

    Men han kunne være litt fjern, og også nedfor, husker jeg, at han var en gang.

    Han kledde seg veldig fint, og var nesten litt som en engelsk lord kanskje, noen ganger, når han gikk søndagstur, osv.

    Og da stoppet han gjerne, for å snakke litt med folk vi møtte på turen da.

    Så sånn var det.

    Men han døde, mens jeg bodde hos faren min.

    Og da så jeg bare han, en gang.

    For farfaren min, kunne ikke gå god for morfaren min, husker jeg, helt.

    (For det var noe med at han hadde stemt mot sitt eget forslag, som lokalpolitiker i Hurum, eller noe sånt, for Arbeiderpartiet).

    Så de var ikke helt på bølgelengde, tror jeg.

    Men da farfaren min døde, da jeg var 13 år vel, eller noe.

    Da ringte jeg morfaren min, bestefar Johannes, fra huset til farmora mi.

    Og da sa han kondolerer.

    Jeg bare sa at Øivind var død.

    For jeg ble litt deppa da, så fikk jeg lyst til å ringe han bestefar Johannes da.

    Som jeg da ikke hadde prata med på lenge vel.

    Og hva skjedde så.

    Jo, da ba bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, meg og søstra mi, (som da bodde hos faren vår), ned til dem, en drøy uke vel, i sommerferien.

    Mora vår var vel da på hjem tror jeg, etter at min morfar hadde satt annonse i Aftenposten, for mora vår var forsvunnet til København, eller hvordan det var.

    Så da ble vi visst bedt til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes da.

    Men hva som foregikk da, siden mora mi rømte/forsvant.

    Hvem vet.

    Det var jo det som han ‘Nick Ewans’, om han var virkelig, eller ikke, tok opp.

    Hm.

    Men hva mora mi dreiv med da, det kan man lure på.

    En gang, så ba mora mi meg dra inn til Drammen, (fra der jeg bodde da, på Bergeråsen, nord i Vestfold).

    Og da ville hu møte meg på Globus-gården kafeteria, i 2. etasje der.

    Dette var da jeg var tenåring, kanskje siste året på ungdomsskolen, eller første året på videregående, eller noe sånt.

    Eller andre året på videregående.

    Hvem vet.

    Og da var hu visst sammen med en pakistansk innvandrer.

    Og hele kafeterian omtrent, var ganske full av pakistanske innvandrere da.

    At det var deres ‘hang-out’ i Drammen?

    Hvem vet.

    Jeg hadde vel vært på den kafeteriaen tidligere, med farmora mi, på 70-tallet.

    Men da var det vel bare norske folk der vel.

    Så jeg syntes det var litt rart, at det bare var pakistanske menn der, mer eller mindre.

    Hu som stod i kassa der, var kanskje den samme dama, men.

    Men det var litt rart at mora mi var der sammen med bare pakistanere, syntes jeg.

    Hva hadde hu havna oppi da, tro?

    Det fikk jeg vel aldri noe klart svar på.

    Så det kan man lure på.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til han som driver det nettstedet Roskilde Historie. Om han kunne rette en feil, om Christian Herman, baron Adeler







    Google Mail – Feilopplysning om slekten Adeler







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Feilopplysning om slekten Adeler





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Apr 21, 2010 at 9:36 PM





    To:

    finn@gaunaa.com



    Hei,

    da jeg fikk min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, sitt testamente, (hun døde ifjor sommer, og var født i Danmark, som oldebarn av Anker Heegaard og Maren Gjedde, bl.a.).

    Det stod i testamentet, at hun arvet sin onkel, (min oldemors svoger), Holger baron Adeler, og satt pengene inn i et hus for min mor, (som døde i 1999, Karen Ribsskog).
    Og jeg er min mors eldste barn, så jeg prøver å rydde opp litt og følge med litt.

    Jeg har også overhørt at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian', i Oslo, i 2003, (uten at jeg vet hvorfor, jeg jobbet som butikksjef, og har aldri vært kriminell), uten at jeg får noe hjelp av politiet.

    Men, jeg ser at står feil årstall, på en i Adeler-slekten.
    Holger baron Adeler, var jo i slekt med meg gjennom inngifte, (han var gift med min oldemors søster Magna Adeler f. Nyholm).

    Så jeg har lagt inn fra deres nettsted, og inn på mitt slektstre, på MyHeritage.
    Og jeg fant ut at dere har feil fødsels og dødsdato, på en baron Adeler da.
    Jeg skal finne ut hvilken igjen.

    Det er Christian Herman, baron Adeler og godseier.
    Det står at han var født i 1777 og død i 1842, men det skal visst være datoene for hans far.
    Det riktige, (som jeg har funnet andre steder på nettet), skal visst være at han er født 14 juli 1828.

    (Dødsdato hadde jeg visst dessverre ikke).
    Jeg lurte på om dere kunne være så snille og rydde opp i litt i dette, sånn at folk ikke tror at jeg er en form for 'lurendreiere', når jeg sier dette som står i min mormors testamente, at hun arvet Holger baron Adeler, og at vår familie da er i slekt med den kjente norske sjøhelten Cort Adeler, som jeg tror regnes som veldig fint i Norge, (selv om det bare er gjennom inngifte da).

    Så ser det kanskje at datoene ikke stemmer, på deres websted, og da tror de kanskje at det er noe jeg finner på, (tenker jeg).
    Så jeg håper at dere har mulighet til å rydde opp i dette.

    Jeg er vel kanskje Cort Adelers nærmeste slektning i Norge da.

    Og kanskje også han Christian Herman, sin nærmeste slektning.
    (Ihvertfall som følger på slike ting som dette).
    Så da tenkte jeg at jeg måtte nesten si fra.

    For Holger baron Adeler, døde dessverre uten å få barn, (så min slekt burde kanskje være flaue over dette, selv om jeg ikke har hørt noenting om hva som skjedde, som forårsaket at Magna og Holger Adeler ikke fikk barn).

    Jeg er jo norsk statsborger, og i familie med Magna Adeler, så jeg holder litt med begge to, siden Adeler jo opprinnelig er en norsk familie, fra Brevik i Telemark, så må jeg nesten holde litt med Adeler og.

    Så jeg vil ikke legge skylden på noen her.
    Kanskje det var noen i Danmark som ikke likte norske adelsslekter, (for disse bodde jo i Danmark).
    Min mormor var altså oldebarn av Maren Gjedde.

    Men hun klarer jeg ikke å spore tilbake til Ove Gjedde.
    Hennes far, Anders Christensen Gjedde, skal visst ha vært 'bondesøn', ifølge årbog for Thy og Mors, som var sitert på Thisted museum sine nettsider.

    Han skulle visst hatt en tønne gull i kjelleren, ifølge min mormors tremenning, fra Klampenborg, i Danmark, (ifølge et sagn).
    Så jeg tror kanskje at min mormors Gjedde-linje, ikke var så fin.

    Det kan ha vært den Gedde-linjen, fra Sjælland og Charlotte von Geideren/Gelderen, fra 'kurlands adel', så jeg på nettet.
    Så kanskje noen i den 'falske' Gjedde-linjen, saboterte for Adeler-linjen, sånn at denne skulle dø ut, som ledd i en kamp mot de nordiske, som jeg synes jeg har sett litt konjenkutrene av, etter å ha lest mye på nettet, og pratet med en del folk her i England, hvor jeg lever som flyktning, men ikke får lov å være det offisielt.

    Noe sånt?

    Ihvertfall hadde det vært veldig fint hvis dere kunne rette opp denne feilen!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Her er linken til den nettsiden jeg klager på, at det er feilopplysninger om Adeler-familien på:

    http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Adeler/Adeler.htm

  • Nå sendte jeg en ny e-post til Nobelinstituttet, som har klart å finne begrunnelsen, for hvorfor min tippoldeonkel, ble nominert til Nobels Fredpris







    Google Mail – Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Apr 20, 2010 at 10:46 AM





    To:

    postmaster@nobel.no



    Forresten,

    var det deres database, som dere linket til, i det første svaret?
    Det står han døde i 1941 der, men på tysk Wikipeida, (det finnes ikke wiki-sider på andre språk, merkelig nok), så står det at han døde i 1931, og det stemmer også bedre med det min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg, på telefon, for et par år siden.

    Her er linken til den tyske wiki-siden, (men men):

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/4/20
    Subject: Re: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?
    To: Postmaster <postmaster@nobel.no>

    Hei,

    det var kjempebra!
    Det var hyggelig å høre at min mormors grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var selvstendig og uavhengig, når han dømte i de viktige domstolene!

    Det var synd, at han ikke fikk dømme mellom Norge og Danmark, om Grønland, men ble syk, like før, (sa min mormor, som døde ifjor sommer, på telefon, hit til Liverpool, hvor jeg bor som flyktning, etter at jeg har har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian', uten at jeg vet om dette har noe med at min danskfødte mormor hadde så kjente slektninger å gjøre, (hun var også i slekt med Holger baron Adeler, etter Cort Adeler, og industriherren Anker Heegaard, og dommerens bror, øverstkommanderende general Anders Gjedde Nyholm, så dette kan kanskje være noe med min danske familie?).

    Jeg leste på nettet, at et sånn bokmerke, (tror jeg det var), som tilhørte dommer Didrik Nyholm, lå ute på en amerikansk nettauksjon. Og det bokmerket hadde et sitat av Ibsen. Så det kan tenkes at han nok var Norges-venn, og kanskje hadde dømt for Norge.

    Så er spørsmålet om dette med at Gjedde-familien, ikke kan spores lenger enn til dommerens morfar, Anders Christensen Gjedde, som det står på nettstedet til Thisted musem at var 'bondesøn', og som min mormor, Ingeborg Ribsskog, skrev noe sånt om, i et brev, at hennes danske tremenning hadde sagt hadde en tønne gull i kjelleren.

    En bondesøn med en tønne gull i kjelleren?
    Det høres litt rart ut.
    Denne dommeren var eldst av 12 søsken, og var som en far for de.
    For deres far var hofjægermester L.C. Nyholm, og det var noe som holdt han og hans kone Maren Gjedde, borte fra slottet Højriis, hvor de vokste opp.

    Men jeg tror ikke at han dommeren fikk noe barn.
    Så jeg arvet faktisk memoarene/notatene hans.
    Som var skrevet med sirilig løkkeskrift.
    Men min mormor ville ha de tilbake på begynnelsen av 90-tallet, før jeg rakk å studere det så grundig, for det var vanskelig å lese skriften, og jeg var litt overvelmet, for jeg husket jo at min mormor hadde fortalt at han var i Egypt osv., som dommer, før han dro til Haag.

    Så jeg ble litt skuffet når jeg mistet den arven, (de dokumentene og bildene), etter dommer Didrik Nyholm og hans bror, min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, den danske øverstkommanderende generalen.

    Men det er mulig det er i boet etter min mormor.

    Hun døde ifjor sommer, og jeg har ikke fått noe arv, enda min mor døde i 1999, så jeg skulle hatt 1/9 av boet.
    (For huset måtte hun selge, for min onkel Martin gikk konkurs med en fiskedam, i Spydeberg, på begynnelsen av 90-tallet).

    Så hun var etter datidens Røkke og Gjellsten og Rimi-Hagen, dvs. industriherre i Danmark da, Anker Heegaard.
    Men når hun døde ifjor sommer, så arvet jeg altså ingenting.
    Så noe må ha skjedd, jeg tror at han, tipptippoldefaren min, Anker Heegaard, kanskje ville ha snudd seg i graven, hvis han visste at hans tipptippoldebarn, (meg), ikke ville fått noe arv etter han, en av Danmarks rikeste menn, en gang.

    Men men.

    Dette er jo bare noe danske greier egentlig, (tenker jeg på det som), så hva kan man regne med?
    Ingenting, har jeg tatt for sikkert, fra min mors familie.

    Så jeg er ikke så veldig overrasket, skal jeg være ærlig.

    Men det var veldig hyggelig å høre, at han slektningen min, min tippoldeonkel vel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ihvertfall virka som å være en ordentlig kar.

    Og det var veldig bra av dere, at dere kunne rote i arkivene deres og finne den begrunnelsen fra 1931!
    Det synes jeg var veldig bra.
    Jeg lurer på om han ble tulla med av familien sin, (på samme måte som meg), siden han var den eldste.

    En så dyktig person fikk ingen barn, (ihvertfall sånn som jeg har skjønt det).
    Jeg tror det er noen greier, i min mors familie, (mulig etter noe slekt fra Charlotte von Geideren, fra 'kurlandsk adel', som ble gift inn i Gedde familien, (ikke Gjedde etter Ove Gjedde).

    At det er noe i min mors familie, at man skal tulle med den eldste?
    Mora mi ble vel tulla med, jeg blir tulla med.
    Han Didrik Nyholm ble vel tulla med, tror jeg.
    Kanskje min mormors eldste bror, (som jeg vel er oppkalt etter), ble tulla med.

    Men det er jo bare noe danske greier, så at det blir tull, er vel ingen overraskelse.
    Men det var veldig snilt gjort av dere, at dere kunne finne fram den begunnelsen, for min tippoldeonkel sin Nobels Fredspris-nominering, fra 1931.

    Det var veldig gjevt å få lese, må jeg nesten si!
    Igjen mange takk for hjelpen, og fortsatt lykke til med å dele ut Fredsprisen osv.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/4/20 Postmaster <postmaster@nobel.no>

    Hei –

    Her er det vi har klart å tyde fra det håndskrevne brevet:

    "Dommer Nyholm har været Medlem av den

    mellemfolkelige domstol siden dens oprettelse 1922 og indtil udgangen af 1930,

    da han afgik 72 aar gammel. Dommer Nyholm har ligeledes indlagt sig stor

    fortjeneste ved sin virksomhed i domstolen, ikke mindst ved sin store erfaring

    som dommer, sit kendskab til fremmed Ret og ved den selvstendighed og

    uafhengighed hvorav hans voteringer i Domstolen bærer vidne, egenskaber der er

    av den største betydning for en verdensdomstol, der uafhengig af alle politiske

    inflydelser skal hævde de retslige synspunkter. Disse egenskabers betydning er

    ogsaa med stor styrke hevdet af de norske, svenske og danske repræsentanter

    under forhandlingerne om domstolens nye statuter i 1ste kommission paa

    folkeforbundets delegeret forsamling i 1929, jfr. det danske

    Udenrigsministeriums aarbog 1930 Sp. 20.

    Didrik Nyholm er associé i det …… 'Institut de droit internationale'.

    Hans literære virksomhed er ikke af større omfang, men det kan dog ….., at han

    så vel før som efter domstolens oprettelse har behandlet dette problem i

    skrifterne 'Le Tribunal Mondial, Cairo 1918' og fra 'cour permanente de justice

    international (les origin de l'oeuvre de la societé des nations', Köbenhaen

    1923-24."


    Med vennlig

    hilsen

    Dag

    Kühle-Gotovac

    Administrasjonssjef
    Det Norske

    Nobelinstitutt


    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 12. april 2010 14:44
    To:

    Postmaster
    Subject: Re: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til

    Nobels Fredspris, i 1931?

    Hei,

    det var kjempebra!

    Jeg sendte en e-post til Universitetet i København, siden han Axel Møller

    var professor der, om de kunne hjelpe meg, siden jeg er flyktning fra noe

    'mafian' i Oslo, men britene ikke anerkjenner meg som flyktning.

    Det amerikanske nettstedet, er litt vagt, når det gjelder den

    offisielle begrunnelsen for nominasjonen av min tippoldeonkel, (hvis man kan

    bruke det utrykket).

    Det hadde ikke vært mulig å fått opplyst hva han Axel Møller ga som

    begrunnelse for nominasjonen av min tippoldeonkel Didrik Galtrup Gjedde

    Nyholm?

    (Det er ikke noe som haster, jeg bare er nysgjerrig, for det

    amerikanske nettstedet var litt vagt, syntes jeg).

    Men men.

    Igjen tusen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/4/12 Postmaster <postmaster@nobel.no>

    Hei

    Axel

    Møller (Professor of International Law at the University of Copenhagen)

    nominerte Didrik Nyholm i 1931. Les mer her: http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786


    Med vennlig

    hilsen

    Det Norske

    Nobelinstitutt


    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 11. april 2010 22:33
    To:

    Postmaster
    Subject: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til

    Nobels Fredspris, i 1931?

    Hei,

    jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe de kaller

    'mafian'.

    Og jeg har flyktet til England.

    Og politiet virker ikke å være så veldig interessert i å hjelpe

    meg.

    Så har prøvd å finne ut om denne forfølgelsen av meg kan skyldes noe i

    slekta.

    Min mormor var danskfødt, og fra fine familier.

    Hennes oldeforeldre telte industriherre Anker Heegaard, Maren Gjedde,

    (av ubestemt Gjedde-slekt, har jeg dog skjønt nå), og hofjægermester i

    Danmark, L.C. Nyholm, og hun hadde også Feilberg og Fog og Nyholm som slekter

    hun stammet fra.

    L.C. Nyholm og Maren Gjedde, fikk visst 12 barn, sa min mormor.

    Blant annet min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som ble

    øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.

    Men den eldste, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble dommer i de

    internasjonale domstolene i Kairo og Haag, og fikk æreslegionen i Frankrike,

    og en Japans orden vel., ihvertfall.

    Han ble også nominert til Nobels Fredspris, i 1931, det året han døde, så

    jeg på nettet i dag.

    Så ble jeg så nysgjerrig.

    Hvem var det som nominerte min mormors grandonkel til Nobels

    Fredspris, lurte jeg.

    Har dere oversikt over dette?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik

    Ribsskog






    PS.

    Jeg synes forresten at det var rart, at han danske professoren, som nominerte min tippoldeonkel, til Nobels Fredspris.

    At han ikke nevnte det, at Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, hadde vært dommer i mange år, i ‘the mixed courts’, i Egypt.

    Da hadde han kanskje vunnet, for det arbeidet i Egypt fikk han vel noen ordener for, den franske æreslegionen og en japansk orden.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så det syntes jeg kanskje var litt rart.

    Men men.

    Det var en annen fra den ‘verdensdomstolen’, eller Folkedomstolen, som også ble nominert.

    Så det ble kanskje vanskelig å skille dem.

    Men kanskje den domstolen burde fått Nobels Fredspris.

    Men, Norge var nok skuffet over den domstolen, for Norge tapte jo Grønland, der, til Danmark, akkurat det året, i 1931.

    Så det var nok ikke så mye håp for min tippoldeonkel da.

    For det var vel ikke alle som var like uavhengige og selvstending, som han.

    Det er kanskje litt politisk tankegang, noen ganger, bak utdelingen av Nobels Fredspris?

    Jeg tenkte på at Obama fikk fredsprisen, det var vel kanskje litt politisk.

    Siden han ble nominert etter bare noen få dager i sitt embede.

    Og man kan se at min tippoldeonkel, han ble nominert etter et langt livs arbeide, som dommer, i en alder av 72 år.

    Så det med at Obama fikk fredsprisen, det var kanskje at man tenkte litt politisk, som han som nominerte min tippoldeonkel nevner, at min tippoldeonkel var flink til å unngå, å blande politikk inn i avgjørelsene.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her ser man at dødsår, for min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, er oppgitt å være 1941:

    1941

    http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786

    PS 3.

    På tysk Wikipedia, står det at min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, døde i 1931, (og dette stemmer med det min mormor fortalte meg på telefon, for et par år siden, at han ble syk like før det skulle dømmes mellom Norge og Danmark, om Grønland, og så ikke ble bra igjen, men døde like etter da, var det vel.

    Hun sa at det hadde stått i avisene: ‘Blir det Nyholm, eller X.X.’ [som skal dømme mellom Norge og Danmark om Grønland]):

    1931

    http://de.wikipedia.org/wiki/Didrik_Nyholm

    PS 4.

    Her kan man se det, at min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var Ibsen-fan, og kanskje også da Norges-venn, (og jeg lurer på om han ville ha dømt for Norge, i rettsaken mot Danmark, om Grønland, siden han var Ibsen-fan osv. Men så ble han syk, eller ‘syk’?, like før det skulle dømmes, sa min mormor, Ingeborg Ribsskog, på telefon, for et par år siden):

    fan av ibsen

    http://www.abebooks.co.uk/servlet/SearchResults?an=NYHOLM,+Gjedde+(1858-1931).

  • Pall Mall var røykmerket som mora mi røyka på 70-tallet. Hu var au-pair, i England, på slutten av 60-tallet, så hu hadde dilla på mange engelske ting

    Photo 9023 4

    PS.

    Og mora mi spiste appelsinmarmelade, drakk appelsinjuice, drakk te, spiste engelsk konfekt, og after eight, osv.

    Så hu hadde dilla på mange engelske ting, vil jeg si.

    Men hu var veldig slitsom og hysterisk og sånn da.

    Og jeg ble sendt til faren min, da jeg var ni år, (for tre barn ble for mye for henne å oppdra, og jeg var eldst da.

    Noe sånt, var kanskje grunnen).

    Så jeg vokste opp hos faren min.

    Så jeg vet f.eks. ikke hvor i England mora mi bodde og jobba som au-pair.

    For mora hennes, (bestemor Ingeborg), var også litt forstyrra vel, så begge de var vanskelig å kommunisere vanlig med, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Så det vet jeg fortsatt ikke, hvor mora mi var i England.

    Og hu døde i 1999.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    For å forklare litt om hvor ‘tullete’ og rar, som mora mi var.

    Så husker jeg fra da jeg var fire år, og vi bodde på Østre Halsen, i Larvik.

    Og noen ganger, så spiste vi fiskepudding, på brødskiva.

    (Men jeg likte ikke fiskepudding så godt da).

    Og en gang, så tulla mora mi, og kjøpte marsipan, (som var i samme type pakning, som fiskepudding).

    Også skjærte hu opp marsipanen, og la den på brødskiva, og sa at det var fiskepudding.

    Og så lo hun sånn for seg selv da, når stefaren vår, Arne Thormod, kjefta.

    Hu var liksom ovenpå og tøysete da.

    Og reagerte ikke på at vi klagde, men var fortsatt like ovenpå da.

    Så hu var veldig tøysete noen ganger.

    Så jeg syntes at hu kunne være veldig vanskelig å ha med å gjøre.

    For hu var jo mora mi, men hu bare prøvde å tulle, ofte, så hu var ikke som en som oppførte seg voksent hele tida.

    Det å ha henne som mor, det var liksom et evig stress og mas, vil jeg si.

    Alltid et eller annet tull.

    Hu oppførte seg aldri normalt da.

    Så det var veldig slitsomt, må jeg ærlig talt si, å ha henne som mor.

    Men hu var ikke kjedelig ihvertfall da, hvis jeg skal ta med noe positivt også.

    Man kjeda seg sjelden når man hadde henne i livet sitt, vil jeg si.

    Selv om det kanskje ikke alltid var positivt, og man måtte nesten beskytte seg litt mot henne, sånn at man ikke fikk tullet hennes i for store doser.

    For da kunne man nok blitt litt sjelsmessig skadet av det, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Det var en Axel Møller, som nominerte min mormors grandonkel Didrik Nyholm, til Nobels Fredspris. Kanskje det er han som broren min er oppkalt etter?







    Google Mail – Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?





    Postmaster

    <postmaster@nobel.no>





    Mon, Apr 12, 2010 at 8:33 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    Hei –

    Axel Møller (Professor of International Law at the

    University of Copenhagen) nominerte Didrik Nyholm i 1931. Les mer her: http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786


    Med vennlig

    hilsen

    Det Norske

    Nobelinstitutt


    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 11. april 2010 22:33
    To:

    Postmaster
    Subject: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til

    Nobels Fredspris, i 1931?


    Hei,

    jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe de kaller

    'mafian'.

    Og jeg har flyktet til England.

    Og politiet virker ikke å være så veldig interessert i å hjelpe

    meg.

    Så har prøvd å finne ut om denne forfølgelsen av meg kan skyldes noe i

    slekta.

    Min mormor var danskfødt, og fra fine familier.

    Hennes oldeforeldre telte industriherre Anker Heegaard, Maren Gjedde,

    (av ubestemt Gjedde-slekt, har jeg dog skjønt nå), og hofjægermester i Danmark,

    L.C. Nyholm, og hun hadde også Feilberg og Fog og Nyholm som slekter hun stammet

    fra.

    L.C. Nyholm og Maren Gjedde, fikk visst 12 barn, sa min mormor.

    Blant annet min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som ble

    øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.

    Men den eldste, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble dommer i de

    internasjonale domstolene i Kairo og Haag, og fikk æreslegionen i Frankrike, og

    en Japans orden vel., ihvertfall.

    Han ble også nominert til Nobels Fredspris, i 1931, det året han døde, så

    jeg på nettet i dag.

    Så ble jeg så nysgjerrig.

    Hvem var det som nominerte min mormors grandonkel til Nobels Fredspris,

    lurte jeg.

    Har dere oversikt over dette?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Her kan vi se at min mormors grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble nominert til Nobels Fredspris, fordi han hadde vært dommer i Folkedomstolen i Haag, (men han var jo også dommer i mange år, i en internasjonal domstol, i Egypt. Jeg husker jeg hadde notatene hans, fra den tiden han jobbet som dommer i Egypt, men min mormor ville ha de tilbake):

    tidligere dommer i haag

    http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786

    PS 2.

    Da sendte jeg en e-post til Juridisk Fakultet, ved Universitetet i København:







    Google Mail – Nomineringen av Didrik Nyholm, til Nobels Fredspris, av Deres professor Axel Møller, i 1931







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Nomineringen av Didrik Nyholm, til Nobels Fredspris, av Deres professor Axel Møller, i 1931





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Apr 12, 2010 at 1:18 PM





    To:

    ku@ku.dk



    Hei,

    jeg leste på internett, at min mormors grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, dommer i de internasjonale domstolene i Egypt og Haag, ble nominert til Nobels Fredspris, av deres professor, Axel Møller, i 1931.

    Kanskje hans fakultet, juridisk fakultet sikkert(?), kan hjelpe meg?
    Jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian' der.
    Men jeg vet ikke hvem disse er, og politiet vil ikke si det.

    Jeg bor nå i England, som flyktning, men engelskmennene vil ikke la meg offisielt være flyktning.
    Kan deres juridiske fakultet gi noe råd om dette tror dere, siden jeg er i slekt med Didrik Nyholm, som deres tidligere professor Axel Møller nominerte til Nobels Fredspris.

    På forhånd tusen takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en e-post til Nobelinstituttet nå, om de vet hvem som nominerte min mormors grandonkel, Didrik Nyholm, til Nobels Fredspris, i 1931







    Google Mail – Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Apr 11, 2010 at 9:33 PM





    To:

    postmaster@nobel.no



    Hei,

    jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian'.
    Og jeg har flyktet til England.
    Og politiet virker ikke å være så veldig interessert i å hjelpe meg.

    Så har prøvd å finne ut om denne forfølgelsen av meg kan skyldes noe i slekta.
    Min mormor var danskfødt, og fra fine familier.
    Hennes oldeforeldre telte industriherre Anker Heegaard, Maren Gjedde, (av ubestemt Gjedde-slekt, har jeg dog skjønt nå), og hofjægermester i Danmark, L.C. Nyholm, og hun hadde også Feilberg og Fog og Nyholm som slekter hun stammet fra.

    L.C. Nyholm og Maren Gjedde, fikk visst 12 barn, sa min mormor.
    Blant annet min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som ble øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.
    Men den eldste, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble dommer i de internasjonale domstolene i Kairo og Haag, og fikk æreslegionen i Frankrike, og en Japans orden vel., ihvertfall.

    Han ble også nominert til Nobels Fredspris, i 1931, det året han døde, så jeg på nettet i dag.
    Så ble jeg så nysgjerrig.
    Hvem var det som nominerte min mormors grandonkel til Nobels Fredspris, lurte jeg.

    Har dere oversikt over dette?
    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog