johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Bjørn Ribsskog







    Google Mail – Oppdatering/Fwd: Slektsforskning







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Slektsforskning





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, May 3, 2010 at 7:06 PM





    To:

    bribsskog@gmail.com



    Hei,

    jeg ser jo nå at min mormor har tullet litt med meg.
    For jeg så jo brevet ditt hos min mormor, i 2002.
    Og jeg skrev 'butikksjef', selv om jeg hadde permisjon, (og senere sluttet i Rimi), for du skrev, at man skulle skrive den høyeste tittel man hadde hatt, i brevet du sendte min mormor.

    Men min mormor har tullet med min fødselsdato.
    Jeg er født 25. juli 1970, (og ikke 24. juli 1969, som det står i slektsforskningen din).
    Og min fetter i Sveits, Joakim, (som var mongolid, eller noe slikt), var født i 1969, (og ikke i 1970, som det står nå).

    Min mormor hadde også en morfar, Anders Gjedde Nyholm, som var chef for generalkommandoen i Danmark.
    Hun hadde en grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var dommer i Egypt og Haag, og som ble nominert til Nobels Fredspris, i 1931.

    Hun hadde en oldefar, L.C. Nyholm, som var hofjægermester i Danmark.
    Og hennes tante, Magna Nyholm, var gift med Holger baron Adeler, etter Cort Adeler.
    Min morfars mor, Helga Dørumsgaard, var søster av den kjente Asbjørn Dørumsgaard.

    Og min morfar var også fetter av komponisten Arne Dørumsgaard.
    Ellers syntes jeg det var et kjempebra jobba, og mye nyttig informasjon, når jeg skal prøve å finne min fadder Anne/Anna Holmsen.

    Jeg får heller komme tilbake senere med mer informasjon, hvis jeg kommer på noe mer.
    Jo, min søster Daniel sin far, er Keyton, fra Somalia, og min søster er nå partner med Negib, fra Etiopia, og min nevø heter Daniel Gullit Ribsskog.

    Jeg skal si fra hvis jeg finner ut mer om slekten!
    Igjen tusen takk for at du kunne sende slektsforskinga.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/5/1
    Subject: Slektsforskning

    To: bribsskog@gmail.com

    Hei,

    takk for telefonsamtale nå.
    Du sendte jo brev til min mormor i 2002, som jeg huska, som jeg sa på telefon nå.

    Jeg fortalte at jeg bor i Liverpool, og at jeg har overhørt i Norge at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian'.

    Jeg hørte du har vestlandsdialekt, så du er vel etter han som var ordfører i Stavanger?
    Men men.
    Fint hvis du kan sende kopi av resultatene av slektsforskningen.

    Jeg har også drevet litt slektsforskning på dette nettstedet:
    Jeg har også sett, på min dåpsattest, at min farmor het Anna Holmsen, og jeg tror det muligens var min morfar Johannes Ribsskog, sin niese.
    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, sa, før hun døde, for noen år siden, at det var noe konflikter mellom min morfar, og resten av familien.

    Jeg lurer på om Romerike-grenen i Ribsskog-familien, mislikte, (som om de var Jehovas Vitner), at min morfar fant en kone fra Danmark.
    Og at de kanskje forfølger min morfars etterkommere?

    Noe sånt, jeg har ihverfall overhørt fra en romeriking, (Tom, butikksjef Kiwi St. Hanshaugen), at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian'.

    Jeg lurer på om dette er noe med min morfars familie, fra Asak, i Romerike, (etter Johan Ribsskog og Helga Dørumsgaard, mine oldeforeldre).

    Så jeg prøver å finne ut mer om slekta da, og er spesielt interresert i å finne ut om min fadder, Anna Holmsen lever, siden man vel burde vite litt om sine faddere.
    Igjen beklager at jeg forstyrret helgefreden med det her 'mafian'-greiene.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Her er slektsforskningen som Bjørn Ribsskog har utført, om Ribsskog-slekten

    En oversikt over slekten Ribsskog

    etter dem som tok navnet, Johannes og Martha.

    Ribsskog sies å være en avledning eller ”forvanskning”
    av gårdsnavnet Resskoge
    n i Flatanger. ”res” skal være betegnelsen
    på et sted der man kunne dra båten over for å slippe å ro rundt
    en halvøy.

    Bjørn Ribsskog, Oslo

    Ribsskog per 260504

     

    Johannes Olsen Ribsskog class=”Br_00f8dtekst__Char”>, class=”Br_00f8dtekst__Char”>født 18.11.1838
    på Fjell, oppvokset på Straumen, Flatanger, død 25.6.1910       

    Bonde, Flatanger.

    Far: Ole Olsen Kvaløsæter, født ca 1804,
    omkom på Viknahave
    t, gift 11.7.1830 med mor, Gullaug (Golla) Olsdatter, født 1795,
    død 1885 ( døpt i Halmøy kirke 5.9.1802, far Ole Olsen Solum, 1764–1844
    (gift 1797 med) mor Maren Joelsdatter Ørsundlien født 1769).

    Ole Olsen Solums foreldre var Ole Arentsen Solum og hustru Ane Olsdatter.

    Ole og Gullaug måtte gå fra gården på Fjell og flyttet
    til Woxeng på Vikna. (Hun hadde også en bror som hette Ole
    Olsen, som bodde på gården.)

    Etter at Ole omkom flyttet Gullaug tilbake til Flatanger. Alle barna
    ble ”satt bort”.

    gift med

    Martha Maria Klemetsdatter Høstland, født 16.4.1847 i Osen i Bjørnør, Flatanger, død 11.7.1901. Far:
    Klemet Høstland.

    Johannes og Martha overtok jord til slektsgården, ”Lille-Ribsskogen”
    (Resskogen)som ”medgifte”, utskilt fra Høstlandet, gården til
    Marthas foreldre, og bygde her sitt hjem, ikke langt fra Hilstadvatnet
    mellom Vik og Einvika. Våningshuset brant ned11.4.1989 og er ikke gjennoppbygget.
    Bruket er på ca 20 da dyrket og ca 250 da utmark. I dag står et uthus
    og en hytte på stedet. Hytta tilhører Aslaug Ribsskog.

    Dette småbrukerparet fikk 9 barn som vokste opp, 7 gutter og 2 jenter.
    Fem av guttene tok lærerutdanning.

    barn I Ole Konrad

    II Sivert Olaus

    III Elise Geraldine

    tvillingene:

    IV Adolf Meier og

    V Johan

    VI Bernhof

    VII Marius 

    VIII Oline

    IX Asmund

    (I følge IVa Gunvor Ribsskog skal det i alt ha vært 12 barn hvorav
    altså 9 vokste opp)

    I Ole Konrad, født 8.12.1866 i Flatanger , død 1941 etter ha blitt påkjørt av trikken

    Skoleinspektør i Trondheim dit han kom i 1893, lærereksamen
    21 år gammel, virket i Flatanger, Spydeberg og Drøbak, ordfører i
    Trondheim i tre år av i alt 27 år som medlem av bystyret, stortingsrepr
    1913-15), ga ut skolepolitiske og historiske ”grunnlagsdokumenter”.
    Det største var ”Trondhjems folkeskole under skoleloven av 1889”.
    Forkjemper for fri obligatorisk allmennskole. Var venstremann, gikk
    over til Arbeidepartiet. Fikk Kongens fortjenestemedalje i gull

    gift med

    Inga Maria Olava Charlotte Granbo class=”Br_00f8dtekstinnrykk__Char”> (foreldre
    lokfører Karl Granbo og Annette Buchholdt) 

    barn

    Ia Astrid, født 11.12.1898

    gift med

    Nils Schøyen, bergingeniør fra NTH, underviste hele sitt liv ved Trondheim folkeskole

    barn   Ia1 Agnes ”Goggo” født 2.10.1924

    gift med Christen Ellingsen fra fiskeværet Å i Lofoten

    barn  Ia1a Nina født februar 1952, lærer

    gift med Per-Olaf Hustad, lederstilling i Norske Shell

    barn ?

    Ia1b class=”Br_00f8dtekst_00202__Char”> Trond
    født juli 1956, siv.ing, overingeniør ved energiverk, Hamar

    gift ?

    barn?

    ”Goggo” gift annen gang 1965 med

    Carl Bretteville-Jensen lege, gynekolog. Bretteville-familien innvandret fra Frankrike.

    Ia2 Brit ”Bibbi” class=”Normal__Char”>født mai 1928

    gift med Harry Aarseth født 1915 død 1970, fra Ørsta

    barn    Ia2a Olav født ? lege

    Ia2b class=”Br_00f8dtekst_00202__Char”> Nils
    født ?

    Ia2c class=”Br_00f8dtekst_00202__Char”> Guri
    født ? lege

    Ia2d class=”Br_00f8dtekst_00202__Char”> Gina
    født ?

    Ia3 Bård født juni 1932 død 1996, ugift

    Ib Brynhild, født 21.3.1900,  død 6.6.1990, forfatter av boken ”Min barndoms
    by”(1977)

    gift med Håkon Bleken, arkitekt fra NTH, Trondheim, (far Ingvald Bleken, rektor ved Levanger
    lærerskole, mor Ida Hovland)

    barn

    Ic1 Brynjulv, født 19.9.1924,  doktorgrad om ”Den norske
    språkstriden”, lektor ved Universitetet i Oslo

    gift med Unni født Herlofson 1.6.1929, rektor ved barnevernsakademiet
    i Oslo,

    barn  Ic1a Håkon født 14.7.1956   , advokat

    gift med Marina Azzaroli fra Torino, Italia

    barn  Ic1a1 Francesca, født ?

    Ic1a2 Astrid, født ?

    Ic1b Halfdan født 7.6.1958, blokkfløytist, fra 1991 journalist
    og programleder i NRKs musikkavdeling, ugift

    Ic2 Margit, født 17.12.1925 utdannet lærer og journalist, Billingstad,
    fra 2001 bosatt i Oslo

    gift med Nils Slaatto, født 22.6.1923 død 16.3.2001,
    arkitekt, flere utmerkelser for betydelige innsatser, ridder av St.
    Olavs orden

    barn  Ic2a Helge født 10.7.1952, professor i fiolin i Münster, bosatt i Lyngby v/København

    gift med Anette von Harsdorf født, 15.7.1952, fra Bremen, bratsjist

    barn  Ic2a1 Jonathan, født 18.5.1977

    Ic2a2
    Øivind født 19.8.1978

    Ic2a3
    Nicolai født 24.4.1981

    Ic2a4
    Jakob født 11.4.1991

    Ic2a5
    Annika
    født 29.12.1992

    Ic2b Egill født 18.5.1954, lærer i Gøteborg

    gift med  Henriette Hedin født 29.11.1954 i Söderskogen (v/
    Edsbruk i Øst-Sverige)

    barn  Ic2b1 Elida født 23.5.1987

    Ic2b2
    Joel født 15.7.1989

    Ic2b3
    Kristian født 6.5.1993

    Ic2c class=”Vanlig_0020innrykk__Char”>Martin født 6.10.1956 , freelance skuespiller

    gift  med Snelle Hall født 7.7.1969, danser

    barn  Ic2c1 Thelma født 22.4.2000

    Ic2d class=”Vanlig_0020innrykk__Char”>Brynhild født 26.2.1959 , tekstilkunstner

    Ic3 Håkon Bleken, født 9.1.1929

    Trondheim, kunstmaler, flere større utsmykninger
    bl.a. kirkelige, kunst- og kulturforkjemper, ridder av St. Olavs orden,
    en av de fremste fornyere av figurativt maleri Norge på 7
    class=”Vanlig_0020innrykk__Char”>0-tallet.

    Ic Ingrid, født 8.3.1904 død 1986, lærerutdannet

    gift med

    Torvald Kvam født 22.8.1901 i Bodø død 1973, bosatt i Bergen, odontolog, professor

    barn  Ic1 Kirsten født 5.2.1936, lærer, omkom nygift i trafikkulykke
    sommeren 1962

    gidt med Arne Bøe, siv.ing, barnløse

    Ic2 Gunnar født 2.4.1936 Bergen, røntgenlege, overlege, professor

    gift første gang med Gerd Ramstad født 17.5.1937, skilt 1982

    barn  Ic2a Gunhild født 4.11.1961 sykepleier, Stockholm

    gift med José Aguilera født 30.3.1944

    barn  Ic2a1 Alexander født 16.1.1986

    Ic2a2  Marco André født 27.7.1991

    Ic2a3 Gabriel født 14.7.1997

    Ic2b Lisa født 30.1.1964 siv.ing, Oslo

    gift med Espen Viksjø arkitekt

    barn   Ic2b1 Sandra født 17.4.1991

    Ic2b2 Anne Sofie født 17.1.1994

    Ic2b3 Sigurd født 24.3.2000

    Ic2c Kirsten Marie født 28.3.1967, bosatt i Oslo

    barn   Ic2c1 Selma født 6.8.1996

    Ic2d Kristoffer født 8.2.1976, siv ing., Oslo

    gift andre gang1984 med Bente Alfride Berg  født 23.5.1952,
    skilt 1996

    barn  Ic2f Vemund født 1.4.1985, bosatt i Oslo

    II Sivert Olaus, født 1867 (1866?), Trondheim, lokfører på Dovrebanen

    gift med Emilie, født

    barn (1 sønn og tre døtre hvorav en døde
    som barn?)

    IIa  Hjørdis, født 1896 død ?

    gift med  Birger Stub Aune, født ? ,Trondheim, bankmann,
    fiskemegler

    barn  IIa1 Odd født 1920 , grensekommisær, industrimann

    gift med  Bodil, f. Rinnan 1918, død 1994

    barn IIa1a Tor født 1944, kringkastingsmann

    gift med Gerd født Fossen 1946

    barn  IIa1a1 Kjersti født 1972

    gift med ?

    barn?

    IIa1a2 Thomas født 1976

    gift med ?

    barn ?

    IIa1b Mette født 1952, sykepleier

    gift med ?

    barn  IIa1b1 Anette født 1983

    IIa1b2 Lene født 1985

    IIa2 Bjørg født ?

    gift med ?

    barn ? 

    IIb  Synnøve, født ? Trondheim

    gift med ?  baker

    barn ?

    IIc  Bjarne født ?

    sjøkaptein, Trondheim

    gift med ? , Melsomvik

    barn IIc1  sønn ?, lærer sjømannsskolen
    i Oslo

    IIc2 datter ?

    VII Elise Geraldine, født 1872, sømmerske

    ugift

    IV Adolf Meier, født 31.5.1875, død 19.11.1945, tvilling

    Til Steinkjer i 1900 med underoffisersutdanning og lærerskole i Elverum,
    skolestyrer, ordfører for Venstre, var ”grunnlegger” av Steinkjer
    landsgymnas,

    gift 17.9.1902 med Lovise Georgine Margrethe, født Tranaas, 20.4.1880, død 1961, (far Christian Fredrik Nergaard
    Tranaas født 1851, landhandler fra 1886 på Faksdal, Jøa og mor Jette
    Christine født 10.12.1851 i Flatanger, datter til Johan Pedersen Kværnø
    og Sofie Jakobsdatter) fra Jøa, Fosnes.

    Lovise hadde fire yngre søsken: Nils Stokflet Schults Traanaas (25.2.1882-16.2.1908,
    ugift), Sofie Jørgine (31.10.1886, døde som barn), Ida Sofie (6.2.1890-7.9.1964,
    gift med Haakon Bernhof Bragstad, Jøa), Hanna Josefa Tranaas (21.3.1893-1972,
    gift i Nidarosdomen 29.9.1917 med Aksel Emil Pedersen Walla født 1892
    i Flakstad, bosatt i Sandnessjøen, barnløse)

    barn

    IVa Gunvor, født 15.5.1903, død 1977 Steinkjer, ugift, lærerinne

    IVb Ivar, født 1905, død som barn

    IVc Ragnvald, født 22.10.1907, død 20.5.1990

    Stavanger, cand. theol., lektor i Stavanger fra 1933, Stavangers ordfører
    1955, formann for Stavanger Venstre, i Stavanger Kunstforening, f
    or
    Rogaland teaters representantskap, i Stvgr. Røde Kors,  i Stavgr.
    museums direksjon, i Stiftelsen Utstein Kloster og i Stavanger krets
    av Norsk lektorlag, forfattet lærebøker i kristomsfaget for realskole
    og gymnas. Gate oppkalt etter seg i Stavanger i 2005.

    gift med Ingeborg, født Østreng, Mysen 4.6.1910, død januar 1990

    Mor: Regine Louise Østreng, Mysen født Mathisdatter 1885, død 1961 
    (Hun var den åttende av 11 søsken. Hennes far var Mathis Andersen
    Mellemsdalen, født 3.7.1836 på Mellomdalen, Rakkestad, Østfold,
    gift første gang med Sidsel Olsdatter (14.5.1837- 4.4.1873) og fikk
    tre barn med henne, gift om med Inger Larsdatter Vedahl  (4.11.1855-21.4.1902)
    og fikk åtte barn med henne:

    Gift to ganger: 1. Andreas Antonsen (Johanesen) Østreng,
    fra Almark, født 1887, død 1915:

    Barn:

    1. Anna fø class=”Normal__Char”>dt 1908 død class=”Normal__Char”> 1977, gift med Hans
      Ultvedt, 1896
      1949,
      Eide g
      å class=”Normal__Char”>rden Bekkevar, Slitu. Anna solgte går class=”Normal__Char”>den de hun ble enke,
      til sin bror Arne og flyttet til Mysen

    Barn: Gunvor født 1944, gift med John Havnaas, Mysen, født 1936

    Barn:

    1. Mona Elisabeth født 1966, gm Per Henrik Andersen f class=”Normal__Char” style=” text-decoration: none”>ødt 1969, skilt, barn: Heidi født 1999
    2. Svein Erik født 1970, gm Idun Jensen Peck født 1965, skilt

    Barn:

    1. Marius Alexander født 1995
    2. Niklas født 1997

    1. Anne Marit født 1977, smb med Christer Bjørnstad, Halden, fød class=”Normal__Char”>t 1972

    1. Ingeborg

    1. Solbjørg, fø class=”Normal__Char”>dt 1912 død class=”Normal__Char”> 1994 gm Haakon Garseg,
      1907-1986,

    Barn:

    1. Arne-Kristian født 1939 gm Gerd Synnøve Neergard født 1939

    Barn:

    1. Lise-Mette født 1963 gm Harald Løfsgaard Mørk født 1959

    Barn:

    • Christoffer født 1988
    • Haakon fø class=”Normal__Char”>dt 1991
    • Fredrik født 1997

    1. Lasse født 1966

    1. Hans-Anton født 1944 gm Bjørg Johanne Holene født 1844
    2. Inger-Sol født 1947 gm Roy Ingar Nilssen født 1944

    Barn:

    Morten født 1966 gm Wendla Bjerketvedt født
    1966

    Barn:

    • Iselin født 1995
    • Sander født 1999

    1. Arne fø class=”Normal__Char”>dt 1915
      d
      ø class=”Normal__Char”>d 1975, gm Solveig Holm fød class=”Normal__Char”>t 1927

    Barn:

    1. Evy Elisabeth født 1952
    2. May Anne-Lise født 1954 gm Olav Barlund

    Barn.

    • Anna født 1989
    • Tone født 1990

    2. Kristian Ingvald Antonsen Østereng, født 1876 død 1951 (Fetter
    til Andreas)

    Barn: Anton, ugift

    barn

    IVc1 Øivind, født Stavanger 1.3.1937 lærer, Stavanger

    gift med Reidun, født Sandvik, Hillevåg i Stavanger, 14.9.42 (foreldre: Jonas født
    20.2.16 død ? og Olaug Larsine, født Rasmussen, Hjelmeland 13.10.14
    død 2001)

    barn

    IVc1a Jon Ragnvald, født Stavanger,17.9.72

    siv.ing. oljeteknologi, boresjef på plattform, Stavanger,

    sambo med Margit ????

    IVc2   Bjørn, født Bjerkreim 21.4.1940

    forlagssjef, Oslo

    gift med Lena Maritta, født Påhlsson 24.8.44 i Dalarna, Sverige. (Far
    Ivar Påhlsson, født i Dalarna, Sverige 9.9.1916, maler, mor Anita
    født Hagstrøm 15.11.1920)

    to barn, skilt

    forlovet med Berit Jansen, Sandefjord, født 27.5.48, cand. paed., flyvertinne
    i Pan Am,

    (mor Tone født Bøe 1913 i Telemark, far Jan Jansen, Stavern født
    ? død ?, hvalfanger)

    sønn Alexander Toms født 5.7.1988. (Far Stuart Toms, London født
    14.10.1950)

    barn med Lena

    IVc2a Jan Øivind, født Namsos 1.7.1966,

    driftssjef, Oslo

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Mette, født Sørlie, 1.5.54, Oslo, (far Leif Sørlie, mor Laila født Grimsland
    22.6.1932) datter: Ylva, født  28.3.1985, Oslo

    barn

    IVc2a1 Øyvind, født Oslo 20.12.96

    IVc2b Ole André, født Namsos 23.12.67,

    selvstendig fra 2003 bosatt i Bergen

    gift med Merete, født Brandvik, 19.2.69, Bergen, (far Paul, født 31.8.33 død 20.3.93
    mor Grethe Karin, født Nybø, 16.1.42, død 20.12.83)

    barn  IVc2b1 Emilie, født 22.7.94, Oslo

    class=”Normal__Char” style=” text-decoration: none”>IVc2b2 Suzanne, født 3.2.98, Oslo

    V Johan, født 31.5.1876 i Flatanger, død 24.4.1922, Asak, Skedsmo, tvilling

    gift med Helga Dørumsgaard, lærer Leirsund, født 16.8.1880 i Rælingen død 12.11.1974 (foreldre:
    Lærer og kirkesanger A. O. Dørumsgård og Karen, Rælingen (?))

    Barn  Va Dagny, 1904

    Vb Øyvin, 1906

    Vc Helge, 1907

    Vd Johannes, 1912

    Va Dagny, født 31.3.1904 i Skedsmo død 29.12.1983

    lærer, Østby gård, Fjellhamar, Skedsmo

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Bjarne Holmsen

    barn  Va1 Ingrid Helga (?) født 12.3.1939

    gift med Ole ??

    barn Va1a Odd-Bjarne født ?

    gift med ?

    barn ?

    Va2 Annikken født 26.6.1943

    gift med ? fra Færøyene (?)

    barn ?

    Gift om etter Bjarnes død med (?) Braanaas

    Vb Øyvin, født 3.1.1906,  død 27.10.1976

    lensmann, forfatter

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Ruth Martha, født Lauten, 9.9.1907, død 29.12.1984 (83?)

    barn Vb1 Rannheid Helene, født 11.7.1930, adjunkt, Oslo

    gift med  ? Bang, skilt, ingen barn

    Vb2 Solveig, født 30.5.1934, korresp.sjef, Oslo

    gift med  ? Knudsen, ingen barn

    Vb3 Ola Øyvin, født 3.7.1939

    rektor, Bærum

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med

    Elin, født Stangeland i Sandnes 6.10.1939, cand.mag, adjunkt

    barn Vb3a Christina Malene født 8.8.68, Oslo, jurist

    gift med

    Jacob Moestue, Bærum

    barn  Vb3a1 Oscar Clarin født 23.1.1996

    Vb3a2 Herman Emil  født 12.6.1998

    Vc1b Birgitte født 273.71, Bærum

    gift med?

    Vc1c Margrete født 21.9.1977

    Vc Helge, født 19.11.1907 Skedsmo, død 9.1.1978

    Skogforvalter i Gauldal, senere i Sogn og Fjordane,
    bosted Bergen, repr. på høstutstillingen på 60-t
    class=”Br_00f8dtekstinnrykk__Char”>allet,
    (gikk på aktkurs hos Håkon Bleken), bodde på Espa, Hedmark sine siste
    7 år

    gift med

    Kirsten Margrethe class=”Br_00f8dtekstinnrykk__Char”>født
    Brænden 7.1.1905 Hamar, død 18.7.1986, Bergen, (far: malermester Selmer
    Brænden)

    barn Vc1 Torunn Ribsskog Nagelsett, født Oslo 16.10.1938, karttegner,
    Ulsmågskaret, 18, 5224 Nesttun

    gift med  Svein Erik Nagelsett , lærer født 12.7.1940 (ingen barn).
    Nagel-navnet kom til landet fra Tyskland under Hansatiden. Ca 1850 skiftet
    familien til sen-navn, Olsen, men Sveins far ønsket senere det gamle
    familienavnet tilbake. Da var det blitt ”beskyttet”. Han forsøkte
    så å ta navnet Nagelsgård etter Nagelgården på Nordnes, men også
    dette forgjeves. Da tok han navnet Nagelsett (= Nagels ætt). (Sveins
    onkel var den legendariske fotballspiller, Alexander Olsen, Brann. Cupmester
    1923 og 25 og 37 landskamper, 1919-32 )

    Vc2 Liv-Karin Robak, født 29.7.1943, sekretær

    gift med Øyvind Føyn Robak, født 5.6.1940, VVS-ingeniør, Bergen

    barn Vc2a Espen født 7.11.1966, økonom, USA

    Vc2b Svein Erik født 5.4.1969, kokk, Sverige

    barn  Vc2b1 Emelie født 12.4.1993, Sverige

     

    Vd  Johannes class=”Br_00f8dtekst__Char”>, født  22.2.1913 død 20.3.1985 i Alicante, jurist,

    rådmann i Stokmarknes, flyttet senere til
    Nevlunghavn

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Ingeborg Elisabeth Ankerita født 13.6.17 Heegaard, Danmark, amatørmaler og petitskibent

    class=”Liste_00202__Char”>Besteforeldres
    etternavn er Nyholm, Fog, Heegård og Hagerup (farmor). Hennes far:
     bokforlegger. Heegårds far, Anker Heegård eide jernstøperi i Fredriksverk
    og ga byen  havnen.

    barn  Vd1 Karen Margrete Elisabeth Ribsskog, Drøbak, født 14.6.1948
    død 13.9.1999

    barn  med Arne Olsen 

    Vd1a Erik født 24.7.69, butikksjef

    Vd1b Pia Charlotte, født 25.12.71 sekretær

    barn Vd1b1 Daniel, født 24.7.95

    med Arne Tormod Thomassen

    Vd1c Axel Nicolai Johannes, født 10.11.78, kokk 

    Vd2 Ellen Luoise født 19.3.1951, antroposof, bosatt i Sveits

    gift   Salvodelli, Sveits, skilt

    barn Vd2a Joakim født 1970  død 1995

    Vd2b Rakel Maria født 1978, utdannet fra teaterskole i Berlin

    Vd3 Johan Martin født  9.4.1955, Stokmarknes, skogskoleutdannet i Melsomvik

    gift med Ann Kjerulf Hansen 1975, skilt

    barn  Vd3a Liv Kristin født 1991, mor Kari Sundheim, jurist

    forlovet med  Grete Ingebretsen Løvås, Kvelde

    VI Bernhof, født 25.1.1883 i Flatanger,  død 4.7.1963

    skoleinspektør Oslo fra 1929, lærer i Flatanger,
    Steinkjer, T
    rondenes, Harstad, Trondheim 1907-1919, skoleinsp i Skien, dr. philos.
    1931 på avhandlingen ”Eksperimentelle bidrag til læringens psykologi”.
    Var hovedansvarlig for ”Normalplanen” (1936-1939). Var lenge formann
    i Læreskolerådet.

    gift med Margit, født Høie, (foreldre: Kjøpmann H. Høie og Helene, Ørje), født
    19.10.1880, død 19.10.1963

    barn

    VIa Rolf, (Odd?) død som barn

    VII Olaf Marius, født 7.9.1885, død 24.1.1939

    overtok farsgården på Flatanger

    gift med Petra Amalie, født Angen, i Osen, 20,6,1888, død 19.8.1967

    Barn: VII a Johannes

    VII b Asbjørn

    VII c Martha

    VII d Bjarne 

    VII e Asmund

    VII f Asbjørn

    VII g Aslaug

    VII h Gudlaug

    VII i Gudrun

    VIIa Johannes, født 9.6.1908,  død 23.10.1972

    Ugift, overtok slektsgården ca 1956 og drev
    det til sin død. Da o
    vertok broren VII Bjarne gården.

    VIIb Asbjørn død som barn

    VIIc Martha død som barn

    VIId Bjarne Magnus, født 6.4.1915, død 11.12.1979

    Lærer. Drev gården til sin død. Etter dette
    har VIId4 Kjell Arild vært eier. Bjarne kjøpte nabogården, ”Stor-Ribsskogen”
    i
    to
    enheter, 1936 og 41, utskilt fra Halmøya, og startet dette som bureisingsbruk.
    Driftsbygning oppført 1936, stua i 1938. Gården ble overtatt av sønnen
    VIId1 Olav Martin i 1967. Ca 50 da dyrket og 450 da utmark. Er nå overtatt
    av hans sønn VIId1b Olav Magne

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Marie Amundsen født 6.10.1915, Romedal, skilt

    barn VIId1 Olav Martin

    VIId2 Reidun

    VIId3 Bjørg

    VIId4 Kjell Arild

    VIId1 Olav Martin, født 27.12.1939

    eier nabogården ”Stor-Ribsskogen”, Flatanger,
    fra 1967. Omfatter Flatanger Camping m/8 hyt
    ter.

    gift med Marit Undlien, født 2.10.1936

    skilt

    gift med Ellen, født Andersen 11,3,1949 i Porsgrunn

    barn

    VIId1a Bjarnhild, født 19.10.1961

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Torger Tokle, født 1.10.1958

    lærer, Mosjøen

    barn

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>VIId1a1 Alexander, født 27.4.1985

    VIId1a2 Benedikte, født 8.6.1989

    VIId1b Ove Magne, født 16.8.1964

    journalist, Overhalla. Overtok slektsgården 2003

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>forlovet med Hilde T. Stordal, født 16.11.1966

    VIId1c Knut Arne, født 17.5.1968

    Spania

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>sambo med Antonia Rico Lara, født 1.12.1971

    VIId1d Lillian Iren, født 24.1.1971, Namsos

    Førskolelærer

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>sambo med Torkild Bjørlykke, født 9.6.1969

    barn

           VIId1d1 Adrian, født 12.6.1998

    VIId2 Reidun, født 18.2.1944

    funksjonær,

    gift med Leif Gunnar Sørlien, Kroken 9, 2380 Brummunddal, født 21.2.1943,

    rektor

    barn

    VIId2a Øyvind, født 7.2.1968,

    sykepleier

    gift med Tone, født Svendsrud, 8.7.1968, sykepleier

    barn

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>VIId2a1 Signe, født 14.11.96

    VIId2a2 Ragna, født 27.1.1999

    VIId2b Arne, født 9.4.1970,

    Furnes, lærer

    sambo med Kristin Sveen,  født 29.11.1971

    barn

    VIId2b1 Kristian, født 15.6.1999

    VIId2c Marit, født  31.5.1972, Oslo

    lærer

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>sambo med Bjørn Haugen, Arnulf Øverlandsvei 213, 0763 OSLO, født 16.9.1964

    VIId3  Bjørg født 15.9.46

    hjelpepleier 

    gift med Einar Kjendlie, Bekkelundveien 6, 2380 Brummunddal, født 18.7.38

    barn

    VIId3a Eldar, født 26.12.1965

    økonom

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Tove, født 5.4.1975

    VIId3b Vigdis, født 5.8.1967

    personalsjef

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>sambo med Vidar Nommerstad, født 7.9.1964

    barn

    VIId3b1 Vegar, født 17.4.19??

    VIId3c Johnny, født 19.9.1969

    bonde

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>sambo med Gunhild Helseth, født 20.1.1976

    VIId3d Turid, født 4.11.1972

    lærer, Flatanger

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Trond Are Strand, født 7.4.1973

    class=”Liste_00202__Char”>barn

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>VIId3d1 Ida født 5.4.2001

    VIId4 Kjell Arild, født 8.6.1955 

    overtok farsgården, Flatanger

    gift med Karin Nygård, Hardanger. Skilt. Senere samboer med Liv Moshølen

    barn VIId4a Karianne født 14.11.1985

    VIIe Asmund, født 13.12.1916 død 19.2.1981

    Forlovet med Alfhild Hestvik Barn: Harald Thomas, født 1944(?)

    gift med Evelyn, født Estensen 9.5.1920

    barn

    VIIe1 Asrun Elisabeth, født 14.7.1948, barnepleier

    Porsgrunn

    gift med Terje Rogsund, født 27.4.1947, sikkerhetskonsulent, (far: Helge Kjell Rogsund,
    født 29.7.24 død 14.4.1990, overbrannmester, mor: marit Sofie, født
    Martinsen 9.7.1925 husmor)

    barn

    VIIe1a Charlotte født 25.1.1979, sykepleierstudent

    VIIe1b Christina født 9.12.1982, dans og drama

    VIIe2 Liv Bodil, født 21.6.1950

    Namsos

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Harald Einvik, født 21.12.1944

    barn

    VIIe2a Cathrine født 29.10.1982

    VIIe2b John Martin født 23.1.1985

    VIIe2c Simon født 14.2.1989

    VIIe3 Herold født 24.9.1951

    Stavanger, på jordomseiling 2001

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Kimberly født 9.3.1962, USA

    VIIe4 Solvår født 26.4.1959

    Lauvsnes, Flatanger

    gift med Helge Staven født 2.5.1961

    barn

    VIIe4a Stian født 16.11.1982

    VIIe4b Magnus født 10.5.1986

    VIIe4c Fredrik født 3.9.1988

    VIIe4d Andreas født 3.5.1995

    VIIf Asbjørn, født 9.2.1919, død 8.10.1998

    Kommandøkaptein og sambandssjef fo class=”Vanlig_0020innrykk__Char”>r Østlandet,
    Drøbak (forfattet ”Kystartilleriet under den annen verdenskrig”)

    gift med Berit Elsie, født Amundsen 3.9.1926, død 24.7.1985 (distriktsformann
    i NSSR)

    barn

    VIIf1 Ståle, født 18.1.1952, ingeniør , Lørenskog
    død okt 2009

    gift med Siri Omvik, født Larsen 23.4.1958, fysioterapeut

    barn  VIIf1a Berit født 12.5.1988

    VIIf2 Dag, født 20.3.1954

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>  Director of operations and engineering Ericsson, Stockholm

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Tone Kristoffersen, født Feltstykket

    barn  VIIf2a Siri, født 17.2.1976, student

    VIIf2b Magnus, født 26.5.1980, student

    skilt

    gift om med Désirée, født Ekström 28.7.1959, sykepleier

    barn

    VIIf2c Jenny Danielle, født 11.1.1990, mor

    VIIg Aslaug, født 18.2.1920

    førstesekretær UB, Oslo, flytter til Namsos
    2004

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Hans Megnes, født 1913  død , forsikringsmann, Kongsvinger

    VIIh Gudlaug, født  28.6.1925

    Namsos

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Tor Elden født 18.1.1920

    frisørmester; Elden-navnet kommer fra Namdalseid

    barn

    VIIh1 Tove, født 30.11.1944, adjunkt

    gift med Svein-Arne Staflo, født , sivilingeniør

    barn VIIh1a Klaus Richard født 15.3.73, student

    VIIh1b Karl Magnus (Marius ?) født 23.11.83, student

    VIIh2 Åge, født 10.3.1948, frisør, Namsos

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Elsa-Karin født 29.9.1950

    barn  Vih2a Åke født 9.5.69, psykolog

    VIIh3 Tor Gunnar, født 29.1.1950

    sykepleier, Namsos

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Unni født 5.3.1954, sekretær

    barn    VIIh3a Tor Håvard født 28.3.1978, student

    VIIh3b Tina, født 2.4.1974, tannlege

    VIIi Gudrun, født 28.6.1925

    gift med Karl Lein, født  1908, gårdbruker, lokalpolitiker

    Stamnes, Flatanger

    barn

    VIIi1 Kjell Gunnar Lein, født 2.9.1956

    Lein gård, Flatanger

    class=”Liste_00202__Char” style=” text-decoration: none”>gift med Grete, født  Bangsund

    barn

    VIIi1a Siri Merete

    VIIi1b Lene Katrine

    VIIi1c Lars Kristian

    VIIi1d Simen

    VIIi2 Per Morten Lein, født

    Sambo med Turid, født ? Kolvereid

    barn

    VIIi2a Marte født  ?

    VIIi2b Hege født ?

    VIIi2c Fredrik født ?

    VIII Oline, class=”Normal__Char”>født 1891

    gift med Aksel Helgesen, født

    Oslo

    barnløse

    IX Asmund, født 8.12.1887, død 13.2.1916 lærer, ugift

  • Jeg er europeer

    Nå var jeg og trente igjen, på Spindles, treningsstudioet på det hotellet jeg trener.

    Og da pleier jeg å tenke på forskjellige greier, mens jeg svømmer osv., for det er ganske kjedelig.

    Jeg har jo tidligere skrevet om på bloggen, at jeg lurer på om jeg er fra Berger eller Larvik.

    Siden faren min er fra Berger, men mora mi flytta til Larvik, fra faren min, med meg og søstra mi.

    Og jeg bodde i Larvik, i ca. seks år vel, fra jeg var tre til jeg var ni år.

    Men jeg fant vel ut at jeg var fra Berger.

    Og jeg kom jo inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud.

    Så da var jeg vel fra både Vestfold og Buskerud, fant jeg ut.

    Og det kan man vel ikke si.

    Så da får jeg si at jeg var fra Østlandet.

    Så jeg er fra Østlandet da.

    Men, jeg er også kvart dansk.

    Og da sier kanskje folk, ja, men det er ingen som tror du er dansk.

    Men, da glemmer folk det, at i et middagsselskap, etter at jeg var ferdig med militæret, et selskap hos min mor.

    Der var også min mormor, Ingeborg Ribsskog, som døde ifjor sommer, og en venninne av henne, (som muligens eller muligens ikke var i slekta vår i Danmark, det fikk jeg ikke helt med meg.

    Men det er mulig at hun var fru Fog, eller noe.

    Vi kan kalle henne fru Fog).

    Fru Fog var kanskje 70-80 år vel, på alder med bestemor Ingeborg.

    Jeg var jo nettopp ferdig med førstegangstjenesten, (dette var sommeren 1993), og hadde fått vernepliktsmedaljen og masse merker.

    Og jeg var jo på Terningmoen, i Geværkompaniet, som var kanskje en av de tøffeste førstegangstjenestene i verden.

    Hva vet jeg.

    Så prata vi om noe, også nevnte jeg, at jeg hadde vært på en tøff vinterøvelse da.

    Til min mor eller mormor.

    Så avbrøt fru Fog.

    Og hun fortalte at noen, (i vår slekt, eller var fru Fog og bestemor Ingeborg i johanitterordenen, og disse var noen i johanitterordenen?), hadde vært i noe dansk militæret på Grønland, og de skrøyt ikke.

    Men jeg syntes nå, at jeg hadde lov å skryte litt, når jeg hadde fått vernepliktsmedaljen osv.

    Det er jo en medalje.

    Og den tjenesten var tøff, så jeg tenkte jeg kunne prøve å forklare litt, hva jeg hadde vært gjennom da.

    For at jeg hadde vært på Terningmoen, det sa vel ikke mora mi og mormora mi og søstra mi så mye.

    Men det fikk jeg ikke lov til av fru Fog da, fra Danmark, som var hos mora mi i middagsselskap.

    Så hun behandla meg kanskje som om jeg var dansk, siden hu sammenligna meg, med noen dansker som hadde gått på ski i militæret på Grønland.

    Så jeg er også litt dansk da, mener jeg, siden fru Fog behandla meg som en danske.

    Så jeg kan nok bo i Danmark da, tenker jeg nå.

    Men men.

    For det var vel litt uhøflig av fru Fog, å begynne å snakke om det danske militæret, i et middagsselskap i Norge.

    Og jeg kjente ikke til det danske greiene på Grønland så mye.

    Jeg vet ikke hvor tøft det var.

    Så jeg holdt bare kjeft.

    Nå var jo han troppsjefen vår Frøshaug, han er jo nordisk mester i feltskyting, og mye sånt.

    Så det kan tenkes at det greiene jeg var på, var tøffere enn det danske greiene på Grønland.

    Vi bodde jo i snøhule og sånn, på vinterøvelsen.

    Det er ikke sikkert at de danskene gjorde det.

    Hva vet jeg.

    Det kan ikke jeg si noe om, hva som var tøffest.

    For vi lærte ikke noe om hva danskene dreiv med, i militæret.

    Så jeg bare holdt kjeft.

    Men det var vel litt uhøflig av fru Fog, å begynne å prate om det danske militæret, i et middagsselskap, hos mora mi i Tønsberg.

    Men men.

    Men det var jo bare meg der, og mormora mi og fru Fog, og søstra mi, og mora mi.

    Så jeg ville ikke begynne å diskutere militær-spørsmål, med bare kvinnfolk, som aldri hadde vært i militæret.

    Og jeg kjente som sagt ikke så bra til det danske militærgreiene heller.

    Så jeg bare holdt kjeft.

    Men jeg måtte vel få lov å forklare litt hvordan det var i militæret egentlig, mente jeg da.

    Men jeg gadd ikke å begynne å kjefte, og si at danske skal bare holde kjeft, og pelle seg tilbake til Danmark.

    At dansker, de var bare noen som trodde de var så fine, siden de hadde styrt Norge, men nå er Norge et eget land, så kunne fru Fog bare pelle seg tilbake til Danmark med det danske militærgreiene sine.

    Eller at Norge hadde Grønland og Eirik Raudes land, (men vi ble snytt for å få tilbake Øst-Grønland, i Folkedomstolen i Haag, så vi mista vel egentlig Grønland til Danmark, to ganger).

    Men jeg sa ikke det, at Eirik Raudes land egentlig var norsk, og at hu kunne pelle seg tilbake til Danmark, med det Grønlands-pratet sitt.

    Nei.

    Jeg tror ikke egentlig at fru Fog skjønte at hun var uhøflig, når hun prata om det danske militæret og Grønland, når jeg, en nordmann, ville fortelle min mor og søster og mormor om hvordan det var i militæret, som jeg fullførte og fikk medalje for.

    Men jeg ville ikke ødelegge stemningen, ved middagsselskapet mer, for det var ikke ofte jeg var hos mora mi.

    Og det hadde aldri skjedd at jeg hadde vært der sammen med søstra og mormora mi før.

    Så det var en spesiell anledning dette.

    Men det visste nok ikke fru Fog.

    Jeg hadde aldri møtt mennesket før.

    Men jeg fikk litt bakoversveis av oppførselen hennes.

    Men jeg holdt kjeft da, for å være høflig.

    Siden hu jo var et gammelt menneske, som nok kunne være både litt skrullete og halvveis senil, for alt hva jeg visste.

    Jeg hadde jo aldri møtt menneske før, eller hørt at min mormor f.eks. nevnte henne.

    Så sånn var det.

    Og man skal vel være litt snill mot eldre folk.

    Så jeg sa ikke noe, men bare holdt kjeft da.

    Men hu behandla ihvertfall meg som om jeg var dansk.

    Og hverken mora, mormora eller søstra mi, sa noe til dette.

    De holdt også kjeft.

    Så jeg må nesten si at jeg også er litt dansk, etter den episoden der.

    Selv om jeg egentlig er norsk.

    Men men.

    Så jeg er fra Østlandet og kanskje litt dansk, (ifølge fru Fog ihvertfall, som nok er en veldig viktig person i Danmark, selv om hun nok er død nå).

    Og Danmark er jo i EU.

    Så jeg får si at jeg er europeer da.

    For det blir jo tungvint og si østlending og litt dansk.

    Så hva har østlending, (eller norsk da, siden mora mi var fra Nord-Norge, må man vel si) og dansk til felles.

    Jo begge er fra Europa.

    Så jeg får si jeg er europeer da.

    Selv om det kanksje er litt upresist.

    Men jeg synes jeg kan bo hvor jeg vil i Europa da egentlig, siden jeg er europeer osv.

    Europa må bli mitt hjemsted da, vil jeg si, etter den episoden med fru Fog, på Borgheim, i Nøtterøy, hos min mor Karen Ribsskog, i 1993.

    Så sånn er det.

    Så jeg tenker fælt når jeg trener, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er de danske tremenningene mine, som ikke svarer meg. Jeg lurer på om jeg er oppkalt etter faren deres. Mora har jeg møtt, og hu heter Unse

    danske tremenninger

    PS.

    Det her må være mine tremenningers mor, Unse Marie Heegaard, (som står med sitt pikenavn, ovenfor, Trock-Jansen).

    Hun driver visst noe plantasje:

    driver plantasje

    http://www.erhvervssiden.dk/listing_output_PDF.php?id=429029

    PS 2.

    ‘Søhale’, er det noe med huldra eller?

    Hm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg skrev en ny Facebook-melding til Terje Dørumsgaard




    (uten emne)

    Terje Dørumsgaard 21. april kl. 11:04

    Hei!
    Kunne vært artig å sett hva de skriver om far. Han hadde vel ingen fiender, men mange som mente noe om bøkene, fordi de ikke passet inn i deres verden. Stort sett svært teoretiske forståsegpåere.

    Terje

    Erik Ribsskog 21. april kl. 19:03

    Hei,

    ja, jeg skal prøve å finne det igjen, så kan jeg sende deg en link til det.

    Jeg synes det så ut, på bilder, som at han ligna litt på Noah.

    Kan det funnet, av de første menneksene i Norge, i Ytre Enebakk, der hun Karen Pedersdatter, fra Fladeby, (som var mormora til faren din vel), var fra, at det var et sted hvor Noahs ark strandet?

    Din far var så flink med dyr, (så det ut som), og jeg husker at min morfar, (din fars fetter Johannes Ribsskog), han pratet om et hus, i Nevlunghavn, hvor det bodde en mann eller dame, som hadde mange katter, (når vi gikk søndagstur, i Nevlunghavn ut forbi Oddane Sand).

    http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Funnsted og mulig boplass ved Durud, Ytre Enebakk Arkeologiske undersøkelser i området i 1999 resulterte i bemerkelsesverdige funn i dette området. Disse funnene har imidlertid aldri blitt særlig kjent, utover de arkeologiske kretser. …

    Erik Ribsskog 22. april kl. 00:31

    Hei,

    her var det jeg tenkte på:

    'Arne Dørumsgaard – ignorert her til lands, ja, bortimot utskjelt av mange av kollegene. Georg Johannesen nærast fnyste av forakt då eg nemnde Dørumsgaard for han. Og han forklarte meg kvifor – Dørumsgaard sine gjendiktingar gjekk, etter kva eg forstod, langt ut på sida av originalane, om eg forstod GJ rett.'.

    http://www.forfatterbloggen.no/roller/rage/entry/det_flyktige_livet

    Men jeg så jo nå, at du allerede hadde skrevet under der.

    Kjente du min mor Karen forresten, hun var vel din tremenning?

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Ingenting gjer tanken på livet som berre fer forbi så vond som å lesa klassisk kinesisk dikting, den nagande kjensla av kor fort og lett tilværet farer framom og vert vekke, frå den eine augneblinken til …








    PS.

    Jeg skrev til Terje Dørumsgaard, tidligere idag, (eller igår blir det vel, strengt tatt), om at min morfar en gang fortalte meg, (og de andre som gikk søndagstur), om et hus i Nevlunghavn, forbi Oddane Sand der, (hvor Knut Nerdrum har/hadde sommerhus, f.eks.), om en mann eller dame, som bodde i et hus, med mange katter.

    Og mora mi gjorde kanskje litt narr da.

    Så jeg spurte litt sånn, for å være morsom da, om det bodde masse katter der da.

    For selv om jeg da bare var 7-8 år kanskje, eller noe, så skjønte jeg jo det, at det var rart å ha så mange katter.

    Og da tror jeg at min morfar kanskje ble litt såret.

    Han var nok egentlig veldig snill, og ikke sånn, at han var avstumpet, eller kynisk, tror jeg.

    Jeg husker det var noe som plaget han, en gang jeg stoppet han, på vei hjem til skolen, så var han lei seg for noe, og var nesten ikke tilsnakkende.

    Så han fulgte nok med på hvordan jeg var.

    Og var nærtagende kanskje, noen ganger, hvis han ikke likte hvordan jeg oppførte meg, tror jeg.

    Noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Men jeg tror det kan ha vært sånn.

    En gang, rundt det samme området, (hvor vi nesten alltid gikk tur, ihvertfall når jeg var med, dvs. ut forbi Oddane Sand der, når vi var på søndagsbesøk da, mor bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, den tiden jeg bodde hos mora mi i Larvik, på 70-tallet, fram til jeg var ni år da).

    Så var det en sjelden blomst der, som var fredet.

    En gul blomst tror jeg.

    Og jeg lurer på om det var sånn, at vår morfar, sa at vi ikke fikk lov å plukke den.

    Men at mora mi plukka den, en annen gang?

    Hvem vet.

    Hva vet jeg.

    Dette å gå søndagstur, gjerne i et par timer kanskje, virka det som ihvertfall.

    Det var nesten noe sermonielt, når vi besøkte besteforeldrene våre, i Nevlunghavn.

    Det var en mer eller mindre sermoniell søndagsmiddag, (som var like formell nesten, som om det hadde vært en middag på Slottet kanskje. Hvem vet).

    Fulgt av en nesten like sermoniell søndagstur.

    Og barn liker jo ikke sånne sermonielle søndagsturer så godt.

    Ihvertfall likte ikke jeg det.

    Så jeg måtte mobilisere alt jeg hadde av viljestyrke, og gjerne mer til, for å prøve å komme meg gjennom disse søndagene i Nevlunghavn, med noe av sjelen min inntakt.

    Nesten så ille var det, for bestemor Ingeborg, kunne være veldig slem, på en utspekulert måte, på sitt dansk, eller veldig danskpregede norsk, vil jeg si.

    (Og mora mi kunne også være utspekulert slem og sarkastisk, på en kanskje enda mer underfundig måte, enn bestemor Ingeborg.

    Selv om mora mi kanskje hadde mer humor i det, men bestemor Ingeborg, hun hadde ikke humor, som jeg klarte å merke, men hun var mer streng, som om hun var fra en militærfamlilie kanskje, som hun jo også var, fra et par danske militærfamilier, og en politiker og hofjægermester-familie, og en industriherre-familie).

    Så sånn var det.

    Veldig streng var ihverfall bestemor Ingeborg.

    Det virka som at de prata mye sammen, om meg og søstra mi, bak ryggen på oss, og så gjorde ting som å lese eventyret ‘den grimme ælling’, eller ‘den stygge andunge’, som det heter på norsk, som mormora vår leste.

    Det var vel den eneste gangen hun kom ut av kjøkkenet, for å lese for oss.

    (Det var et åpent kjøkken, så vi kunne noen ganger gå inn dit og.

    Og bestemor satt vel mer i peisestua, for å drikke te og spise horn, som hun pleide å lage, med brunost vel, som var gode de, eller i spisestua, (under middagen selvfølgelig, hvor nok hun var mest hjemme, og skjennet på meg og søsteren min, hvis vi gjorde et eller annet kryptisk, som hun syntes var galt), mens TV-stua liksom var Johannes sin stue, mener jeg å huske, ihvertfall.

    Det var også en fjerde stue, i rommet mellom spisestua og TV-stua, men i den stua, så var møblene så fine og antikke, så vi fikk ikke lov å sitte der.

    Så den stua var kanskje mer som et museum, kanskje.

    Jeg kan aldri huske at noen noengang satt der ihvertfall.

    Og TV-stua var også fin, for der var det også f.eks. et kanskje antikk sjakkbord, eller hva man skal kalle det.

    TV-stua var en stor stue, hvor vi kunne spille kinasjakk på gulvet f.eks., jeg og søstra mi.

    Og morfaren min og mora vår, kunne også bare sette eller legge seg ned på gulvet, (det var masse fine tepper der, husker jeg, og farfaren og farmora vår hadde også fine tepper, (som nok ikke var antikke, eller like fine som de som mora mi sine foreldre hadde, men dog), men de hadde det ihverfall veldig reint, men de var ikke så sermonielle, f.eks. rundt måltidene, og de gikk ikke søndagstur, det huset til min fars foreldre så ut som om det var fra en amerikansk 50 eller 60-talls reklame, omtrent. Og de hadde ikke kunst på veggen, men trykkede bilder da. De hadde det kjente amerikanske bildet, husker jeg, på veggen, av en mann og en dame vel, jeg skal se om jeg finner det. Min fars foreldre, de hadde ikke fine antikviteter og sølv, som min mors foreldre, men min fars foreldre hadde istedet kitsch da. Så de var nok ikke så fine, og snobbete, sånn sett, men de var kanskje mer som amerikanere da, så hvis min mors og fars familie møttes, så ville nok begge familier syntes at de var finest, hvis jeg skulle tippe. Noe sånt.), hvis jeg husker riktig, og spille kinasjakk.

    En gang skulle søstra mi ha meg og broren min Axel til å spille kinasjakk, en gang vi var i 20-årene, og på besøk hos bestemor Ingeborg.

    Så søstra mi kan noen ganger være litt spesiell.

    Så hva søstra mi tenkte på da, det veit jeg ikke.

    Men men).

    Hun spilte aldri spill, som jeg kan huske.

    Men bestefar Johannes, han likte å spille kinasjakk og å lære oss å spille sjakk, f.eks.

    Og han leste også fra en bok han skrev, som var en bok for barn eller ungdom, som het ‘Mannen i skogen’, som var om noen røvere, eller noe som foregikk inni skogen da, av forskjellige farer og sånn.

    Som var artig for oss å høre på, husker jeg, da vi var sånn 4-5 år vel, jeg og søstra mi.

    Bestefar Johannes var også veldig flink til å lese det han hadde skrevet, så det var veldig morsomt, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så bestefar Johannes, han tror jeg brydde seg om meg og søstra mi.

    Men han var to generasjoner over oss, og noe foregikk nok, siden jeg måtte flytte til faren min.

    Så jeg vet ikke om han var involvert i det.

    Hvem vet.

    Men han kunne være en veldig mild person da, til tider ihvertfall, synes jeg det kan virke som.

    Onkel Martin, (hans sønn), sier at han var en djevel, eller noe sånt.

    Men jeg kan ikke huske han sånn.

    Han var en mild person, sånn som jeg forstod det.

    Og høflig og korrekt, osv.

    Men han kunne være litt fjern, og også nedfor, husker jeg, at han var en gang.

    Han kledde seg veldig fint, og var nesten litt som en engelsk lord kanskje, noen ganger, når han gikk søndagstur, osv.

    Og da stoppet han gjerne, for å snakke litt med folk vi møtte på turen da.

    Så sånn var det.

    Men han døde, mens jeg bodde hos faren min.

    Og da så jeg bare han, en gang.

    For farfaren min, kunne ikke gå god for morfaren min, husker jeg, helt.

    (For det var noe med at han hadde stemt mot sitt eget forslag, som lokalpolitiker i Hurum, eller noe sånt, for Arbeiderpartiet).

    Så de var ikke helt på bølgelengde, tror jeg.

    Men da farfaren min døde, da jeg var 13 år vel, eller noe.

    Da ringte jeg morfaren min, bestefar Johannes, fra huset til farmora mi.

    Og da sa han kondolerer.

    Jeg bare sa at Øivind var død.

    For jeg ble litt deppa da, så fikk jeg lyst til å ringe han bestefar Johannes da.

    Som jeg da ikke hadde prata med på lenge vel.

    Og hva skjedde så.

    Jo, da ba bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, meg og søstra mi, (som da bodde hos faren vår), ned til dem, en drøy uke vel, i sommerferien.

    Mora vår var vel da på hjem tror jeg, etter at min morfar hadde satt annonse i Aftenposten, for mora vår var forsvunnet til København, eller hvordan det var.

    Så da ble vi visst bedt til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes da.

    Men hva som foregikk da, siden mora mi rømte/forsvant.

    Hvem vet.

    Det var jo det som han ‘Nick Ewans’, om han var virkelig, eller ikke, tok opp.

    Hm.

    Men hva mora mi dreiv med da, det kan man lure på.

    En gang, så ba mora mi meg dra inn til Drammen, (fra der jeg bodde da, på Bergeråsen, nord i Vestfold).

    Og da ville hu møte meg på Globus-gården kafeteria, i 2. etasje der.

    Dette var da jeg var tenåring, kanskje siste året på ungdomsskolen, eller første året på videregående, eller noe sånt.

    Eller andre året på videregående.

    Hvem vet.

    Og da var hu visst sammen med en pakistansk innvandrer.

    Og hele kafeterian omtrent, var ganske full av pakistanske innvandrere da.

    At det var deres ‘hang-out’ i Drammen?

    Hvem vet.

    Jeg hadde vel vært på den kafeteriaen tidligere, med farmora mi, på 70-tallet.

    Men da var det vel bare norske folk der vel.

    Så jeg syntes det var litt rart, at det bare var pakistanske menn der, mer eller mindre.

    Hu som stod i kassa der, var kanskje den samme dama, men.

    Men det var litt rart at mora mi var der sammen med bare pakistanere, syntes jeg.

    Hva hadde hu havna oppi da, tro?

    Det fikk jeg vel aldri noe klart svar på.

    Så det kan man lure på.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til han som driver det nettstedet Roskilde Historie. Om han kunne rette en feil, om Christian Herman, baron Adeler







    Google Mail – Feilopplysning om slekten Adeler







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Feilopplysning om slekten Adeler





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Apr 21, 2010 at 9:36 PM





    To:

    finn@gaunaa.com



    Hei,

    da jeg fikk min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, sitt testamente, (hun døde ifjor sommer, og var født i Danmark, som oldebarn av Anker Heegaard og Maren Gjedde, bl.a.).

    Det stod i testamentet, at hun arvet sin onkel, (min oldemors svoger), Holger baron Adeler, og satt pengene inn i et hus for min mor, (som døde i 1999, Karen Ribsskog).
    Og jeg er min mors eldste barn, så jeg prøver å rydde opp litt og følge med litt.

    Jeg har også overhørt at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian', i Oslo, i 2003, (uten at jeg vet hvorfor, jeg jobbet som butikksjef, og har aldri vært kriminell), uten at jeg får noe hjelp av politiet.

    Men, jeg ser at står feil årstall, på en i Adeler-slekten.
    Holger baron Adeler, var jo i slekt med meg gjennom inngifte, (han var gift med min oldemors søster Magna Adeler f. Nyholm).

    Så jeg har lagt inn fra deres nettsted, og inn på mitt slektstre, på MyHeritage.
    Og jeg fant ut at dere har feil fødsels og dødsdato, på en baron Adeler da.
    Jeg skal finne ut hvilken igjen.

    Det er Christian Herman, baron Adeler og godseier.
    Det står at han var født i 1777 og død i 1842, men det skal visst være datoene for hans far.
    Det riktige, (som jeg har funnet andre steder på nettet), skal visst være at han er født 14 juli 1828.

    (Dødsdato hadde jeg visst dessverre ikke).
    Jeg lurte på om dere kunne være så snille og rydde opp i litt i dette, sånn at folk ikke tror at jeg er en form for 'lurendreiere', når jeg sier dette som står i min mormors testamente, at hun arvet Holger baron Adeler, og at vår familie da er i slekt med den kjente norske sjøhelten Cort Adeler, som jeg tror regnes som veldig fint i Norge, (selv om det bare er gjennom inngifte da).

    Så ser det kanskje at datoene ikke stemmer, på deres websted, og da tror de kanskje at det er noe jeg finner på, (tenker jeg).
    Så jeg håper at dere har mulighet til å rydde opp i dette.

    Jeg er vel kanskje Cort Adelers nærmeste slektning i Norge da.

    Og kanskje også han Christian Herman, sin nærmeste slektning.
    (Ihvertfall som følger på slike ting som dette).
    Så da tenkte jeg at jeg måtte nesten si fra.

    For Holger baron Adeler, døde dessverre uten å få barn, (så min slekt burde kanskje være flaue over dette, selv om jeg ikke har hørt noenting om hva som skjedde, som forårsaket at Magna og Holger Adeler ikke fikk barn).

    Jeg er jo norsk statsborger, og i familie med Magna Adeler, så jeg holder litt med begge to, siden Adeler jo opprinnelig er en norsk familie, fra Brevik i Telemark, så må jeg nesten holde litt med Adeler og.

    Så jeg vil ikke legge skylden på noen her.
    Kanskje det var noen i Danmark som ikke likte norske adelsslekter, (for disse bodde jo i Danmark).
    Min mormor var altså oldebarn av Maren Gjedde.

    Men hun klarer jeg ikke å spore tilbake til Ove Gjedde.
    Hennes far, Anders Christensen Gjedde, skal visst ha vært 'bondesøn', ifølge årbog for Thy og Mors, som var sitert på Thisted museum sine nettsider.

    Han skulle visst hatt en tønne gull i kjelleren, ifølge min mormors tremenning, fra Klampenborg, i Danmark, (ifølge et sagn).
    Så jeg tror kanskje at min mormors Gjedde-linje, ikke var så fin.

    Det kan ha vært den Gedde-linjen, fra Sjælland og Charlotte von Geideren/Gelderen, fra 'kurlands adel', så jeg på nettet.
    Så kanskje noen i den 'falske' Gjedde-linjen, saboterte for Adeler-linjen, sånn at denne skulle dø ut, som ledd i en kamp mot de nordiske, som jeg synes jeg har sett litt konjenkutrene av, etter å ha lest mye på nettet, og pratet med en del folk her i England, hvor jeg lever som flyktning, men ikke får lov å være det offisielt.

    Noe sånt?

    Ihvertfall hadde det vært veldig fint hvis dere kunne rette opp denne feilen!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Her er linken til den nettsiden jeg klager på, at det er feilopplysninger om Adeler-familien på:

    http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Adeler/Adeler.htm

  • Nå sendte jeg en ny e-post til Nobelinstituttet, som har klart å finne begrunnelsen, for hvorfor min tippoldeonkel, ble nominert til Nobels Fredpris







    Google Mail – Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Apr 20, 2010 at 10:46 AM





    To:

    postmaster@nobel.no



    Forresten,

    var det deres database, som dere linket til, i det første svaret?
    Det står han døde i 1941 der, men på tysk Wikipeida, (det finnes ikke wiki-sider på andre språk, merkelig nok), så står det at han døde i 1931, og det stemmer også bedre med det min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg, på telefon, for et par år siden.

    Her er linken til den tyske wiki-siden, (men men):

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/4/20
    Subject: Re: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?
    To: Postmaster <postmaster@nobel.no>

    Hei,

    det var kjempebra!
    Det var hyggelig å høre at min mormors grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var selvstendig og uavhengig, når han dømte i de viktige domstolene!

    Det var synd, at han ikke fikk dømme mellom Norge og Danmark, om Grønland, men ble syk, like før, (sa min mormor, som døde ifjor sommer, på telefon, hit til Liverpool, hvor jeg bor som flyktning, etter at jeg har har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian', uten at jeg vet om dette har noe med at min danskfødte mormor hadde så kjente slektninger å gjøre, (hun var også i slekt med Holger baron Adeler, etter Cort Adeler, og industriherren Anker Heegaard, og dommerens bror, øverstkommanderende general Anders Gjedde Nyholm, så dette kan kanskje være noe med min danske familie?).

    Jeg leste på nettet, at et sånn bokmerke, (tror jeg det var), som tilhørte dommer Didrik Nyholm, lå ute på en amerikansk nettauksjon. Og det bokmerket hadde et sitat av Ibsen. Så det kan tenkes at han nok var Norges-venn, og kanskje hadde dømt for Norge.

    Så er spørsmålet om dette med at Gjedde-familien, ikke kan spores lenger enn til dommerens morfar, Anders Christensen Gjedde, som det står på nettstedet til Thisted musem at var 'bondesøn', og som min mormor, Ingeborg Ribsskog, skrev noe sånt om, i et brev, at hennes danske tremenning hadde sagt hadde en tønne gull i kjelleren.

    En bondesøn med en tønne gull i kjelleren?
    Det høres litt rart ut.
    Denne dommeren var eldst av 12 søsken, og var som en far for de.
    For deres far var hofjægermester L.C. Nyholm, og det var noe som holdt han og hans kone Maren Gjedde, borte fra slottet Højriis, hvor de vokste opp.

    Men jeg tror ikke at han dommeren fikk noe barn.
    Så jeg arvet faktisk memoarene/notatene hans.
    Som var skrevet med sirilig løkkeskrift.
    Men min mormor ville ha de tilbake på begynnelsen av 90-tallet, før jeg rakk å studere det så grundig, for det var vanskelig å lese skriften, og jeg var litt overvelmet, for jeg husket jo at min mormor hadde fortalt at han var i Egypt osv., som dommer, før han dro til Haag.

    Så jeg ble litt skuffet når jeg mistet den arven, (de dokumentene og bildene), etter dommer Didrik Nyholm og hans bror, min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, den danske øverstkommanderende generalen.

    Men det er mulig det er i boet etter min mormor.

    Hun døde ifjor sommer, og jeg har ikke fått noe arv, enda min mor døde i 1999, så jeg skulle hatt 1/9 av boet.
    (For huset måtte hun selge, for min onkel Martin gikk konkurs med en fiskedam, i Spydeberg, på begynnelsen av 90-tallet).

    Så hun var etter datidens Røkke og Gjellsten og Rimi-Hagen, dvs. industriherre i Danmark da, Anker Heegaard.
    Men når hun døde ifjor sommer, så arvet jeg altså ingenting.
    Så noe må ha skjedd, jeg tror at han, tipptippoldefaren min, Anker Heegaard, kanskje ville ha snudd seg i graven, hvis han visste at hans tipptippoldebarn, (meg), ikke ville fått noe arv etter han, en av Danmarks rikeste menn, en gang.

    Men men.

    Dette er jo bare noe danske greier egentlig, (tenker jeg på det som), så hva kan man regne med?
    Ingenting, har jeg tatt for sikkert, fra min mors familie.

    Så jeg er ikke så veldig overrasket, skal jeg være ærlig.

    Men det var veldig hyggelig å høre, at han slektningen min, min tippoldeonkel vel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ihvertfall virka som å være en ordentlig kar.

    Og det var veldig bra av dere, at dere kunne rote i arkivene deres og finne den begrunnelsen fra 1931!
    Det synes jeg var veldig bra.
    Jeg lurer på om han ble tulla med av familien sin, (på samme måte som meg), siden han var den eldste.

    En så dyktig person fikk ingen barn, (ihvertfall sånn som jeg har skjønt det).
    Jeg tror det er noen greier, i min mors familie, (mulig etter noe slekt fra Charlotte von Geideren, fra 'kurlandsk adel', som ble gift inn i Gedde familien, (ikke Gjedde etter Ove Gjedde).

    At det er noe i min mors familie, at man skal tulle med den eldste?
    Mora mi ble vel tulla med, jeg blir tulla med.
    Han Didrik Nyholm ble vel tulla med, tror jeg.
    Kanskje min mormors eldste bror, (som jeg vel er oppkalt etter), ble tulla med.

    Men det er jo bare noe danske greier, så at det blir tull, er vel ingen overraskelse.
    Men det var veldig snilt gjort av dere, at dere kunne finne fram den begunnelsen, for min tippoldeonkel sin Nobels Fredspris-nominering, fra 1931.

    Det var veldig gjevt å få lese, må jeg nesten si!
    Igjen mange takk for hjelpen, og fortsatt lykke til med å dele ut Fredsprisen osv.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/4/20 Postmaster <postmaster@nobel.no>

    Hei –

    Her er det vi har klart å tyde fra det håndskrevne brevet:

    "Dommer Nyholm har været Medlem av den

    mellemfolkelige domstol siden dens oprettelse 1922 og indtil udgangen af 1930,

    da han afgik 72 aar gammel. Dommer Nyholm har ligeledes indlagt sig stor

    fortjeneste ved sin virksomhed i domstolen, ikke mindst ved sin store erfaring

    som dommer, sit kendskab til fremmed Ret og ved den selvstendighed og

    uafhengighed hvorav hans voteringer i Domstolen bærer vidne, egenskaber der er

    av den største betydning for en verdensdomstol, der uafhengig af alle politiske

    inflydelser skal hævde de retslige synspunkter. Disse egenskabers betydning er

    ogsaa med stor styrke hevdet af de norske, svenske og danske repræsentanter

    under forhandlingerne om domstolens nye statuter i 1ste kommission paa

    folkeforbundets delegeret forsamling i 1929, jfr. det danske

    Udenrigsministeriums aarbog 1930 Sp. 20.

    Didrik Nyholm er associé i det …… 'Institut de droit internationale'.

    Hans literære virksomhed er ikke af større omfang, men det kan dog ….., at han

    så vel før som efter domstolens oprettelse har behandlet dette problem i

    skrifterne 'Le Tribunal Mondial, Cairo 1918' og fra 'cour permanente de justice

    international (les origin de l'oeuvre de la societé des nations', Köbenhaen

    1923-24."


    Med vennlig

    hilsen

    Dag

    Kühle-Gotovac

    Administrasjonssjef
    Det Norske

    Nobelinstitutt


    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 12. april 2010 14:44
    To:

    Postmaster
    Subject: Re: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til

    Nobels Fredspris, i 1931?

    Hei,

    det var kjempebra!

    Jeg sendte en e-post til Universitetet i København, siden han Axel Møller

    var professor der, om de kunne hjelpe meg, siden jeg er flyktning fra noe

    'mafian' i Oslo, men britene ikke anerkjenner meg som flyktning.

    Det amerikanske nettstedet, er litt vagt, når det gjelder den

    offisielle begrunnelsen for nominasjonen av min tippoldeonkel, (hvis man kan

    bruke det utrykket).

    Det hadde ikke vært mulig å fått opplyst hva han Axel Møller ga som

    begrunnelse for nominasjonen av min tippoldeonkel Didrik Galtrup Gjedde

    Nyholm?

    (Det er ikke noe som haster, jeg bare er nysgjerrig, for det

    amerikanske nettstedet var litt vagt, syntes jeg).

    Men men.

    Igjen tusen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/4/12 Postmaster <postmaster@nobel.no>

    Hei

    Axel

    Møller (Professor of International Law at the University of Copenhagen)

    nominerte Didrik Nyholm i 1931. Les mer her: http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786


    Med vennlig

    hilsen

    Det Norske

    Nobelinstitutt


    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 11. april 2010 22:33
    To:

    Postmaster
    Subject: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til

    Nobels Fredspris, i 1931?

    Hei,

    jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe de kaller

    'mafian'.

    Og jeg har flyktet til England.

    Og politiet virker ikke å være så veldig interessert i å hjelpe

    meg.

    Så har prøvd å finne ut om denne forfølgelsen av meg kan skyldes noe i

    slekta.

    Min mormor var danskfødt, og fra fine familier.

    Hennes oldeforeldre telte industriherre Anker Heegaard, Maren Gjedde,

    (av ubestemt Gjedde-slekt, har jeg dog skjønt nå), og hofjægermester i

    Danmark, L.C. Nyholm, og hun hadde også Feilberg og Fog og Nyholm som slekter

    hun stammet fra.

    L.C. Nyholm og Maren Gjedde, fikk visst 12 barn, sa min mormor.

    Blant annet min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som ble

    øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.

    Men den eldste, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble dommer i de

    internasjonale domstolene i Kairo og Haag, og fikk æreslegionen i Frankrike,

    og en Japans orden vel., ihvertfall.

    Han ble også nominert til Nobels Fredspris, i 1931, det året han døde, så

    jeg på nettet i dag.

    Så ble jeg så nysgjerrig.

    Hvem var det som nominerte min mormors grandonkel til Nobels

    Fredspris, lurte jeg.

    Har dere oversikt over dette?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik

    Ribsskog






    PS.

    Jeg synes forresten at det var rart, at han danske professoren, som nominerte min tippoldeonkel, til Nobels Fredspris.

    At han ikke nevnte det, at Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, hadde vært dommer i mange år, i ‘the mixed courts’, i Egypt.

    Da hadde han kanskje vunnet, for det arbeidet i Egypt fikk han vel noen ordener for, den franske æreslegionen og en japansk orden.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så det syntes jeg kanskje var litt rart.

    Men men.

    Det var en annen fra den ‘verdensdomstolen’, eller Folkedomstolen, som også ble nominert.

    Så det ble kanskje vanskelig å skille dem.

    Men kanskje den domstolen burde fått Nobels Fredspris.

    Men, Norge var nok skuffet over den domstolen, for Norge tapte jo Grønland, der, til Danmark, akkurat det året, i 1931.

    Så det var nok ikke så mye håp for min tippoldeonkel da.

    For det var vel ikke alle som var like uavhengige og selvstending, som han.

    Det er kanskje litt politisk tankegang, noen ganger, bak utdelingen av Nobels Fredspris?

    Jeg tenkte på at Obama fikk fredsprisen, det var vel kanskje litt politisk.

    Siden han ble nominert etter bare noen få dager i sitt embede.

    Og man kan se at min tippoldeonkel, han ble nominert etter et langt livs arbeide, som dommer, i en alder av 72 år.

    Så det med at Obama fikk fredsprisen, det var kanskje at man tenkte litt politisk, som han som nominerte min tippoldeonkel nevner, at min tippoldeonkel var flink til å unngå, å blande politikk inn i avgjørelsene.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her ser man at dødsår, for min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, er oppgitt å være 1941:

    1941

    http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786

    PS 3.

    På tysk Wikipedia, står det at min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, døde i 1931, (og dette stemmer med det min mormor fortalte meg på telefon, for et par år siden, at han ble syk like før det skulle dømmes mellom Norge og Danmark, om Grønland, og så ikke ble bra igjen, men døde like etter da, var det vel.

    Hun sa at det hadde stått i avisene: ‘Blir det Nyholm, eller X.X.’ [som skal dømme mellom Norge og Danmark om Grønland]):

    1931

    http://de.wikipedia.org/wiki/Didrik_Nyholm

    PS 4.

    Her kan man se det, at min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var Ibsen-fan, og kanskje også da Norges-venn, (og jeg lurer på om han ville ha dømt for Norge, i rettsaken mot Danmark, om Grønland, siden han var Ibsen-fan osv. Men så ble han syk, eller ‘syk’?, like før det skulle dømmes, sa min mormor, Ingeborg Ribsskog, på telefon, for et par år siden):

    fan av ibsen

    http://www.abebooks.co.uk/servlet/SearchResults?an=NYHOLM,+Gjedde+(1858-1931).

  • Pall Mall var røykmerket som mora mi røyka på 70-tallet. Hu var au-pair, i England, på slutten av 60-tallet, så hu hadde dilla på mange engelske ting

    Photo 9023 4

    PS.

    Og mora mi spiste appelsinmarmelade, drakk appelsinjuice, drakk te, spiste engelsk konfekt, og after eight, osv.

    Så hu hadde dilla på mange engelske ting, vil jeg si.

    Men hu var veldig slitsom og hysterisk og sånn da.

    Og jeg ble sendt til faren min, da jeg var ni år, (for tre barn ble for mye for henne å oppdra, og jeg var eldst da.

    Noe sånt, var kanskje grunnen).

    Så jeg vokste opp hos faren min.

    Så jeg vet f.eks. ikke hvor i England mora mi bodde og jobba som au-pair.

    For mora hennes, (bestemor Ingeborg), var også litt forstyrra vel, så begge de var vanskelig å kommunisere vanlig med, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Så det vet jeg fortsatt ikke, hvor mora mi var i England.

    Og hu døde i 1999.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    For å forklare litt om hvor ‘tullete’ og rar, som mora mi var.

    Så husker jeg fra da jeg var fire år, og vi bodde på Østre Halsen, i Larvik.

    Og noen ganger, så spiste vi fiskepudding, på brødskiva.

    (Men jeg likte ikke fiskepudding så godt da).

    Og en gang, så tulla mora mi, og kjøpte marsipan, (som var i samme type pakning, som fiskepudding).

    Også skjærte hu opp marsipanen, og la den på brødskiva, og sa at det var fiskepudding.

    Og så lo hun sånn for seg selv da, når stefaren vår, Arne Thormod, kjefta.

    Hu var liksom ovenpå og tøysete da.

    Og reagerte ikke på at vi klagde, men var fortsatt like ovenpå da.

    Så hu var veldig tøysete noen ganger.

    Så jeg syntes at hu kunne være veldig vanskelig å ha med å gjøre.

    For hu var jo mora mi, men hu bare prøvde å tulle, ofte, så hu var ikke som en som oppførte seg voksent hele tida.

    Det å ha henne som mor, det var liksom et evig stress og mas, vil jeg si.

    Alltid et eller annet tull.

    Hu oppførte seg aldri normalt da.

    Så det var veldig slitsomt, må jeg ærlig talt si, å ha henne som mor.

    Men hu var ikke kjedelig ihvertfall da, hvis jeg skal ta med noe positivt også.

    Man kjeda seg sjelden når man hadde henne i livet sitt, vil jeg si.

    Selv om det kanskje ikke alltid var positivt, og man måtte nesten beskytte seg litt mot henne, sånn at man ikke fikk tullet hennes i for store doser.

    For da kunne man nok blitt litt sjelsmessig skadet av det, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.