Stikkord: Inger Olsen
-
Min Bok 5 – Kapittel 92: Begravelsen til Gunnar Bergstø
Våren 2001, (må det vel ha vært), altså bare noen måneder etter at bestemor Ågot døde, da.
Så døde min farfar, (Øivind Olsen), sin bror, Holmsbu-maleren Gunnar Bergstø.
Og Pia ringte meg, og sa det, at min fars slekt, de ville at jeg skulle dra i begravelsen, da.
For de trengte hjelp til å bære kista da, sa Pia.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og selv om jeg ikke kjente, min farfars tre ungkars-brødre, i Holmsbu, noe særlig bra.
For jeg hadde vel bare vært på besøk der, en 5-6 ganger kanskje, (i løpet av oppveksten), da.
(Noe sånt).
Og dette ville da oftest sammen med onkel Runar og dem.
Hvis jeg skulle på besøk hos dem, i Son, for eksempel.
Så ville de da noen ganger kjøre innom mine grandonkler i Holmsbu, da.
(Noe sånt).
Og jeg husker at disse tre ungkarene, de pleide å ha en pose kamferdrops, stående i kjøkkenskapet, da.
Som min fetter Ove, (som kjente disse ‘gubbene’ bedre), noen ganger ville tigge om, sånn at både han og jeg fikk hvert vårt kamferdrops, da
(Noe sånt),
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg syntes synd på han gamle ungkars-gubben, da.
Siden han ikke hadde noen etterkommere, som kunne bære, da.
Så jeg tenkte at jeg måtte stille opp, da.
Siden jeg hadde fått kamferdrops osv., som barn, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde fått tilbake Sierra-en min, fra verkstedet, så Pia satt på med meg, til Holmsbu, da.
Og Daniel, han gikk til skolen sin, (som jeg ikke var sikker på hvor var), omtrent samtidig, som vi kjørte.
Og Pia og jeg, vi kjørte vel så forbi Daniel, i Trondheimsveien, (blir det vel muligens).
For Daniel gikk på Lakkegata skole, vel.
(Noe sånt).
Og Pia gjorde et poeng av det, at den lille negergutten Daniel, så så artig ut da, når han gikk til skolen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde aldri kjørt ute på Hurumlandet før.
Så jeg sleit litt, når vi kom til Lier.
For jeg syntes at veien til Holmsbu, var dårlig skilta, da.
Men jeg så jo Drammensfjorden, fra veien, da.
Så jeg bare kjørte langs en ganske svingete vei, da.
Til jeg kom fram til Holmsbu, da.
Og da vi kom fram til kirken, så ringte kirkeklokkene, da.
Og det hadde jeg lært under konfirmasjonsundervisningen.
At det betydde at det liksom ‘ringte inn’, da.
(Som da timene begynte, på skolen).
Så selv om Pia og jeg var de siste, som kom inn i kirken.
Så rakk vi akkurat fram, før presten begynte å snakke, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Holmsbu kirke, den var nesten helt full, (må jeg vel si).
Og når alle reiste seg, for å følge kista, til graven.
Så gikk jeg bort, for å bære sammen med faren min, og dem, da.
Sånn som jeg jo hadde gjort, i bestemor Ågot sin begravelse.
Siden Pia hadde sagt det, (før vi dro i begravelsen av Gunnar Bergstø), at faren min og dem, trengte hjelp, til å bære kista, da.
Men da vi skulle gå til graven, så sa faren min det, at jeg skulle gå bak kista, da.
(Når vi skulle gå til graven, da).
Så dette ble jo som en episode nesten, inne i kirken der, da.
Siden jeg hadde fått feil beskjed, da.
Når det gjaldt om jeg skulle bære kista, eller ikke.
Så det er nok like greit at jeg kutter ut min fars slekt.
For ting funker ikke der, kan man se.
Og jeg dro dit ens ærend, fordi at jeg fikk høre, at de trengte hjelp, til å bære kista, da.
Og når jeg kommer dit, så skulle jeg ikke bære kista likevel, da.
For da skulle visst Runars yngste sønn Øystein, være med min far og hans brødre, å bære kista, da.
Så det her ble jo bare som noe tull da, (må jeg si).
Og det var jo nesten at jeg fikk sjokk og.
Siden det liksom ble som noe kaos, (syntes jeg ihvertfall), da jeg måtte gå fram og tilbake, inne i kirka der, før vi skulle gå til graven, da.
(Foran en nesten helt full kirke, da).
For i bestemor Ågot sin begravelse, så hadde jeg jo ikke fått beskjed, på forhånd, om at jeg skulle være med, å bære båra.
Så jeg fikk jo nesten sjokk da og.
Siden jeg plutselig fikk beskjed om, når vi skulle gå til graven, at jeg skulle bære bestemor Ågot sin kiste, da.
Så det var nesten som at min fars slekt, prøvde å traumatisere meg, i disse begravelsene, ved å ikke gi meg ordentlig informasjon, på forhånd, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg har begynt å skrive på det her kapittelet.
Så har jeg lurt litt på om det her kan ha vært høsten 2001, (og ikke våren 2001).
(Eller noe sånt).
Siden at Daniel hadde begynt på skolen, da.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
For Daniel er jo født i 1995.
Og på den her tida, så begynte vel barn på skolen, når de var seks år gamle, i Norge, (tror jeg).
Og da ville jo Daniel begynt på skolen, i år 2001, vel.
Med andre ord høsten 2001, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde parkert Sierra-en min litt bort fra kirken, forresten.
For jeg hadde ikke fått tid til å vaske bilen, før jeg dro, i den her begravelsen, da.
For jeg var ganske overarbeida, på jobben, da.
For jeg hadde jo hatt noen tøffe måneder bak meg, på Rimi Kalbakken osv., da.
Og jeg hadde heller ikke trodd, at så mange folk ville dukke opp, i den her begravelsen, da.
Siden at Pia jo hadde sagt det, at faren min og dem, trengte hjelp til å bære kista, da.
Så jeg hadde vel forestilt meg det, at kirken ville være nesten tom, da.
(Og ikke stapp full.
Som man vel nesten må si, at den var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter begravelsen, så spurte onkel Håkon meg, (som han også gjorde, i bestemor Ågot sin begravelse), om hvor bilen min stod.
Og jeg pekte vel på den litt møkkete Sierra-en min, da.
Som jeg hadde parkert litt lenger unna kirken, enn der de andre bilene stod parkert, da.
(Siden jeg var litt flau, siden jeg ikke hadde hatt tid, til å vaske den, da).
Og jeg mener å huske at jeg overhørte det, at onkel Håkon da begynte å baksnakke meg.
Ovenfor faren min og onkel Runar, vel.
Og sa at jeg ikke engang hadde vaska bilen, da.
(Noe sånt).
Og onkel Håkon, han sa også det, til meg, (husker jeg).
Som for å liksom jekke meg ned litt vel, (av en eller annen grunn).
(Virka det som for meg, ihvertfall).
At hans sønn Tommy.
Han hadde fått seg jobb, i forsikringsselskapet Uni Storebrand sin filial, i Fredrikstad.
Og at han hadde fått seg Audi, da.
(Muligens som firmabil, vel).
Og da kom vel onkel Runars kone.
Nemlig Inger, (som er fra Sande og som er med i Jehovas Vitner).
Med et slags utbrudd, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Nemlig at hu sa: ‘Har du hørt?’, (eller noe sånt).
(Vel som kommentar til det onkel Håkon sa, da).
Mens hu nesten lo samtidig, vel.
Med sin lyse og sprudlende stemme, (må man vel kalle den), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det ble til at Pia og jeg, vi ble med faren min og dem, ned til Gunnar Bergstø sine to gjenlevende brødre, da.
Nemlig Idar Sandersen og Otto Bergstø, da.
(Gunnar og Otto, de hadde tatt etternavnet sitt, fra navnet på eiendommen, hvor ‘ungkars-huset’ deres stod, da.
Og som het Bergstø, da.
Et hus som vel var barndomshjemmet deres og, vel.
(Hvis ikke det var Arnestø, som var et tidligere hus, som stod helt nede ved fjorden der, (hvis jeg har skjønt det riktig), da.
Bergstø lå noen titalls meter, fra fjorden, og oppå et fjell, med veldig fin utsikt, til Drammensfjorden, da.
Men Idar Sandersen, han bruker etternavnet til farfaren sin, (eller noe sånt).
(Fortalte han, da jeg ringte han, her fra Liverpool, i 2008 eller 2009, vel).
Og min farfar, Øivind Olsen, (som flytta over til den andre sida, av Drammensfjorden, nemlig til Berger, som ung mann), han brukte etternavnet til faren sin, (må det vel ha vært), da.
Så fire helbrødre hadde tre forskjellige etternavn, da.
Noe som vel var litt merkelig.
Men som jeg ikke har blitt forklart ordentlig, hva skyldtes, da.
Så her ligger det vel kanskje en hund begravet.
(Som man vel sier).
Dette er ihvertfall som et slags mysterium, for meg, da.
(Må jeg vel si).
‘Gubbe-mysteriet’, kan man vel kanskje kalle det.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bergstø ligger cirka en kilometer fra kirken, vel.
Man kjører ned mot fjorden, fra kirken.
Og så på en grusvei, (eller noe sånt), i en del hundre meter, da.
(Og den veien, den går liksom mellom fjorden og Bergstø, da).
Så sånn en det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hovedhuset på Bergstø, det har to stuer, da.
I stua nærmest kjøkkenet, så satt Otto for det meste aleine, husker jeg.
Mens Idar Sandersen, han var mye mer populær, i den ytterste stua, (hvor den gamle gramofonen stod).
De hadde vel ikke TV, sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Jeg husker at faren min fortalte en dum historie, som han hadde hørt på radio, (eller noe sånt), og som tante Inger rettet på, vel.
(Noe sånt).
Min kusine Susanne, hu sa det, at faren min og onkel Håkon og onkel Runar.
De pleide alltid å le høyt, når de snakka sammen.
(Noe sånt).
Så hvis det er riktig.
Så tulla vel kanskje faren min da, når han fortalte den historien, fra radioen.
For hvis det er sånn, at faren min sitter og skogg-ler, om kvelden, når han prater, med brødrene sine.
Og dagen etter, så er han liksom en tufs, som gjentar noe dumt, som han har hørt på radioen, da.
Da driver vel kanskje faren min med noe skuespill.
Altså at han er en ‘player’ da, som folk vel kaller det.
Noe sånt.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Otto kokte kaffe, for gjestene.
Men kaffen kokte over, og Otto fikk skjenn av en av min fars yngre brødre, vel.
‘Otto, da’, var det vel en av de, (altså enten onkel Håkon eller onkel Runar), som sa.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg la merke til den gamle platespilleren, (som spilte noen veldig gammeldagse plater, som ble kalt 78-plater vel), som stod, i den ytterste stua.
Og da snakka jeg til onkel Håkon.
Og jeg sa vel noe sånt, som at: ‘Se på den gamle platespilleren da Håkon, den synes vel du er morsom’.
(Noe sånt).
For bestemot Ågot hadde jo sagt, på 70-tallet, at Håkon, var så glad, i gamle radioer.
(De radioene som stod i kjelleren, i ‘Ågot-huset’ der, da).
Men da ble onkel Håkon sinna, (husker jeg).
Og han tok med seg sine to brødre, (altså faren min og onkel Runar), ut i den stua, som Otto for det meste satt i, da.
Og derfra, så hørte jeg det, at faren min, (og muligens også onkel Runar), prøvde å roe ned onkel Håkon, da.
(Som ble kjempesint, på meg, vel.
Av en eller annen grunn, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Idar Sandersen, han satt så på noen gamle plater, for å vise hvordan platespilleren fungerte, da.
Det var vel noe klassisk musikk, av noe slag, (hvis jeg husker det riktig).
Fra før krigens dager vel, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så der i stua, så hadde nok nesten tida stått stille, siden fra før krigen, (eller noe sånt), vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I et hjørne, i ‘grammofon-stua’, så hadde Idar Sandersen et skatoll, (eller noe sånt), med noen gamle slektsfotografier, (i svart-hvitt vel), oppå, da.
Og mens alle stod flokka rundt han, vel.
Så syntes jeg litt synt på han Otto, som hadde fått så mye skjenn, siden han hadde kokt over kaffen, da.
Så jeg stakk litt inn i stua hans, og skrøyt av utsikten, til Drammensfjorden derfra, da.
For dem hadde et sånt panorama-aktig vindu der, da.
Som omtrent ble fylt opp av Drammensfjorden og Bergeråsen bak der igjen, da.
Så jeg kunne jo se oppvekststedet mitt, i det vinduet, da.
(Og fjorden, den så veldig blå og fin ut, denne dagen, (sånn som jeg husker det),
For det var vel en ganske skyfri dag, vel).
Så det var jo en kjempefin utsikt der, da.
Det så nesten ut som at fjorden kom inn i stua der, (eller noe sånt), vil jeg si.
(Eller hvordan man skal forklare det).
Og Otto, han grynta vel da fram noe svar, som betydde noe sånt som at han var enig i det, at utsikten der, var bra, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at min søster Pia, hu spurte Idar Sandersen, om det var riktig, at den og den kona, på slektsbildene, til Sandersen, hadde hatt krøllete hår.
Og det kunne Idar Sandersen bekrefte, da.
Og da sa søstera mi noe sånt som at: ‘Åja, for jeg’.
(Noe sånt).
Altså, Pia mente vel muligens da, at hu hadde lurt på det, om mora vår hadde vært utro, siden hu selv hadde krøllete hår.
Mens Axel og jeg, (og resten av slekta), hadde rett hår, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Idar Sandersen, han begynte forresten å ‘bable’ om.
At de hadde pleid å spille fotball, ‘borti der’ et sted, i gamle dager.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i bilen på vei hjem, så husker jeg at jeg spurte søstera mi.
Om hu trodde at Idar Sandersen var homo.
Siden han liksom var så elegant og veltalende, da.
(Og ikke hadde noe kone, eller noe sånt, da).
Men seinere, så har jeg jo hørt det, fra faren min, at farfaren min sin slekt, visstnok var etter Iver Huitfelt.
(En kjent sjøhelt, som giftet seg med en Gyldenløve-frøken, vel).
Så det var kanskje derfor at Idar Sandersen var så blid og korrekt, og snakka så mye liksom, da.
Til forskjell fra broren sin Otto, som vel omtrent bare satt i sofaen der, (i stua nærmest kjøkkenet), mens han liksom mer grynta enn snakka, da.
(På en lignende måte, av hvordan min farfar Øivind, muligens kunne ha uttrykt seg.
Hvis han var i dårlig humør, (eller noe sånt), da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse tre brødrene, som bodde sammen, som ungkarer, på den her måten.
De var sønner av en sildefisker, (min oldefar), forresten.
Så når silda ble borte, så forsvant mye av livsgrunnlaget, for min farfars slekt, da.
Men min farfar, Øivind, han hadde jo lært seg å snekre fisketønner.
(Må det vel ha vært).
Så han begynte å jobbe som snekker, på Berger-sida, noen år før krigen, da.
Og Holmsbu ble jo på rundt den samme tida, en kunstner-koloni, for ‘sommer-kunstnere’, (med Henrik Sørensen i spissen vel), fra Oslo.
(Har jeg lest på nettet).
Og den kjente maleren Henrik Sørensen, hadde vært gjest hos dem, (på Bergstø), i gamle dager, sa Idar Sandersen, da jeg ringte han, fra Liverpool, i 2008 eller 2009, vel.
Og Gunnar Bergstø, han har blant annet malt altertavlen i Kinn kirke, (i Aust-Torpa, i Oppland), og noen malerier som henger i Holmsbu kirke, (har jeg lest på nettet), og fått litt opplæring, av nettopp Henrik Sørensen vel, (mener jeg at Idar Sandersen nevnte, da jeg ringte han, fra Liverpool, i 2008 eller 2009).
Og Gunnar Bergstø, han hadde et lite hus eller atelier, (eller noe sånt), like ved hovedhuset der, vel.
(Mener jeg å huske, fra oppveksten).
Men det var aldri sånn at han Gunnar Bergstø viste meg de bildene han dreiv og malte på, (eller noe sånt), under oppveksten.
Så at han var Holmsbu-maler.
Det var ikke noe jeg visste om, da jeg var i den her begravelsen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Politiet spurte meg om jeg hadde noen ‘auntie’, i Norge. Men da skjønte jeg ikke hva de mente. Det er visst slang for tante
http://en.wikipedia.org/wiki/Auntie
PS.
Kan det ha vært tante Ellen de mente, (i Steiner-bevegelsen)?
Eller kan det ha vært tante Inger, (i Jehovas vitner)?
Hm.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte til Jehovs Vitner om de kan ta noe ragnarokk, eller noe, for meg. For det er vel den eneste måten jeg kan få rettferdighet på nå. Men men
https://watch002.securesites.net/n/contact/submit.htm
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
-
Min Bok – Kapittel 78: Enda mer fra Sand, (del 3)
En gang, på jobben, på CC Storkjøp.
Så var det ei dame, som klagde, på handlelappen.
Hu mente at jeg måtte ha slått inn for mye.
Hu sa ikke hva hu trodde jeg hadde slått inn for mye på.
Men hu bare følte det sånn da.
(Noe sånt).
Så jeg måtte ringe på Førstedame Tove.
Og hu ba meg om å slå inn alle varene på nytt, (mens hu så på da).
Og da ble det to kroner mer, eller noe.
Og da måtte hu kundedama betale to kroner mer da.
Noe jeg syntes at kanskje var litt rart.
Men sånn var det, at da måtte kunden betale, (istedet for å få penger tilbake da), sa Tove da.
Så jeg hadde nok sikkert slått en krone feil kanskje, på noen hermetikkbokser, (eller noe).
For noen slag av hermetikk, var ofte ikke priset da.
Samtidig som at vi vel ikke hadde så mange PLU-koder, på kassene.
Så noen priser måtte man kunne i hue.
Og noen ganger så økte jo prisene og.
Så det var ikke så lett alltid, å få alle prisene her riktige der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, sommeren 1989, mens jeg bodde hos Ågot.
Så kjedet jeg meg litt vel, og gikk ned Sandsveien der en kveld da.
For å gå ned til fjorden kanskje, for å se, eller noe.
Onkel Runar var på besøk, hos en kamerat, som bodde i Sandsveien.
(Dette var en som hadde en katte, husker jeg.
For jeg hadde vært på besøk der, med Runar, en gang, da jeg var yngre, husker jeg.
Og lekt med en katte, i stua der da).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg gikk ned Sandsveien da.
Og når jeg gikk forbi huset, til han kameraten til Runar da.
(Som lå på høyre side av Sandsveien, når men gikk ned mot Drammensfjorden der da).
Så satt Runar og Inger vel, og masse andre mennesker da, i 30-40-åra, i hagen til han kameraten til Runar da.
Dem hadde sikkert grillet da, og de drakk og skravla da.
Jeg måtte nesten prate med dem, siden dem satt såpass nærme veien.
De spurte meg om noe med barbering, husker jeg.
Jeg lurte på om de mobba meg, siden jeg hadde barbert meg for nøye, eller noe, (husker jeg).
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Og så gikk jeg derfra da, ganske raskt.
Og dem var vel ikke akkurat så hyggelige, disse folka, husker jeg, at jeg syntes.
Dem var høyrøstede, og liksom mobba meg da, syntes jeg.
(Mer eller mindre, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Runar skulle jo arve huset etter Ågot.
(Siden faren min og onkel Håkon, arvet verkstedet, på deling).
Så Runar og Inger var en del, på besøk hos Ågot, også dette skoleåret.
En gang, når jeg kom hjem fra jobb, mens jeg bodde hos Ågot vel.
Så satt Inger og Runar, utafor huset, til Ågot.
Sammen med Ågot da.
Inger fortalte meg det, at Ågot hadde klaget til henne, på at hun ikke betydde noe, for noen.
(Eller noe).
Inger lurte på om ikke jeg var glad i Ågot.
Som hadde vært hos Ågot hver dag, og spist middag, under oppveksten, osv.
Jeg svarte ikke noe ordentlig.
Jeg bare tulla, og sa jeg brydde meg ikke noe om Ågot, eller noe.
For jeg syntes at Inger gikk litt for nærme.
Ågot var jo nesten som en mor for meg, (ihvertfall innimellom).
Sa da syntes jeg det, at Inger gikk litt for nærme kanskje, når hu liksom gikk mellom Ågot og meg da.
Hvis det var noe, så kunne vel Ågot si fra selv, tenkte jeg kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var kanksje det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Rundt den samme tida, så tok også Runar og Inger opp det.
At de ikke hadde hjulpet meg, på noen måte, mens jeg vokste opp alene, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B da.
De beklagde det her da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men de fortalte vel ikke hvorfor de ikke hadde gjort noe.
(Dette her var også noe de sa, mens de satt i noen sånne campingstoler, eller plaststoler, eller noe da.
Utafor huset til Ågot da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av somrene, som jeg var litt i lag med Frode Kølner, nede i Stavern og Larvik da.
(Nemlig sommeren 1989 og sommeren 1990 vel).
Så nevnte jeg det, for Frode Kølner, at jeg vurderte det, å gå ut på byen litt, i Larvik.
(Siden jeg var fra Larvik da).
Men nei, jeg måtte gå ut på byen i Stavern, og ikke i Larvik da.
Sa Kølner da.
Uten at han fortalte meg hvorfor.
Dette syntes jeg at var rart, husker jeg.
Jeg var jo egentlig fra Larvik.
Jeg hadde ihvertfall bodd i Jegersborggate der, og gått på Torstrand skole, i 1978 og 1979 da.
Så det var litt rart, det her, husker jeg at jeg syntes.
Og jeg skjønner fortsatt ikke der, hvorfor Kølner mente det, at jeg ikke kunne gå på diskoteker og puber og sånn, i Larvik.
Det var litt spesielt vel.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Under russetida.
Så skulle Gjerde-russen en gang, på Strømsgodset-kamp, på Marienlyst Stadion, husker jeg.
Jeg var jo fra Berger.
Så jeg lurte litt på dette med Strømsgodset-kamp.
Hva var det som var så kult med det liksom.
Så jeg bare satt og kjeda meg rimelig fælt der da.
Bak et mål eller noe vel.
I den blåruss-dressen min da.
Under den her fotballkampen da.
(For Strømsgodset var vel ikke engang i den øverste divisjonen, eller noe, på den her tida, mener jeg).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
McDonalds åpnet også sin første restaurant, i Drammen, dette skoleåret.
(1988/89 da).
Pia hadde jo mange ekstreme venner.
Og disse ‘slo til’ nå også.
Pia sin venninne, Monica Lyngstad, fra Røyken.
(Hu som hadde sagt til meg, på den her tida, at hennes favorittplagg, var en enkel, ensfarget svart genser.
På en fest, i Drammen, som søstera mi hadde dratt meg med på da).
Hu, og en del andre folk, fra Røyken.
De likte ikke McDonalds, fortalte Pia meg.
Så de skulle utføre noe sabotasje, mot McDonalds da, fortalte Pia.
Planen til Lyngstad og dem, (fortalte Pia), var å få seg jobb, hos McDonalds.
For så at alle skulle slutte igjen, med en gang, samtidig.
Sånn at det skulle bli som et fælt kaos, i den nyåpnede McDonalds-avdelingen da.
Som lå i bakkant liksom, (ned mot Drammenselva nesten), ved Bragernes Torg der da.
I en gammel bygning, som hadde pleid å være en slags børs vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia lærte også mye vitser, av disse ekstreme vennene sine.
Vitser hu fortalte videre til meg, dette skoleåret da.
‘Hva er det som er svart, rosa, svart, rosa, svart, rosa, hvitt?’.
‘Jeg vet ikke’, sa jeg.
‘En neger som runker’, sa søstera mi.
Og det var flere sånne vitser.
‘Hva er det som er rødt utapå og svart inni’, sa søstera mi.
‘Jeg vet ikke’, sa jeg.
‘En vrengt neger’, sa søstera mi.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også flere sånne vitser.
‘Hva skjer hvis de slipper en atombombe i Pakistan?’, sa søstera mi.
‘Jeg vet ikke’, sa jeg.
‘Ingenting, for alle pakistanerne bor på Fjell’, sa søstera mi.
‘Hva skjer hvis de slipper en atombombe på Fjell’, sa så søstera mi.
‘Jeg vet ikke’, sa jeg.
‘Ikke noe, for da har alle pakistanerne dratt på Sparland, (eller noe), for å kjøpe billig mat’, sa søstera mi.
‘Hva skjer hvis de slipper en atombombe på Sparland?’, sa så søstera mi.
‘Jeg vet ikke’, sa jeg.
‘Ikke noe, for da har alle pakistanerne dratt på ACB (et gatekjøkken, på Bragernes), for å spise burger’, sa søstera mi.
ACB var forresten der jeg spilte på spilleautomater, mens Pia, Christell og eksdama til Jan, så på den Tootsie-filmen, på den minste kinoen i Drammen, på den het tiden vel.
En kino som lå nærmest Drammenselva, av de to kinoene, som de vel hadde, i Drammen, på midten av 80-tallet vel.
(Men jeg husker ikke helt navnene, på de her to kinoene nå, dessverre).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Vi skulle også jobbe en dag, for Operasjon Dagsverk, dette skoleåret, husker jeg.
Jeg gikk rundt på Sand, og samla inn penger, husker jeg.
For noen barn i Afrika, eller noe vel.
Men nesten ingen ville gi.
Hu dama, som bodde ovenfor riksveien, for Ågot.
Hu så kjempebleik ut, husker jeg.
Hu så nesten ut som et spøkelse, husker jeg.
Så hu var antagelig syk da, (tror jeg).
Jeg hadde jo skutt en rakett, mot huset dems, en nyttårsaften, et par år før det her vel.
Så hu var kanskje sur på meg.
Hu ville ikke gi noen penger, ihvertfall, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Sønnen hennes, han var skikkelig rar forresten, husker jeg.
Han hadde langt, mørkt hår, med flass i vel.
Og jobba på biblioteket, i Drammen, husker jeg.
Ågot spurte hva jeg syntes om han, en gang.
Jo, det var vel ikke noe vondt i han, trodde jeg.
Så jeg sa vel ikke noe negativt da.
Men men.
Så sånn var det.
Geri kalte han karen, som jobba på biblioteket, i Drammen, for ‘Vandreren’, mener jeg.
For han var så stiv, når han gikk fra bussen, sikkert.
Geri mente at jeg gikk som han da.
Sånn som jeg skjønte det.
Men når man går hver dag, fra Bergeråsen, og bort til Sand.
Så går man bare rett fordi sånne folk, som Geri da.
Men er bare interessert, i å komme seg forbi dem liksom.
Og man håper at man slipper å møte dem.
Siden dem er så fulle av dritt da, må man nesten si.
Geri var jo sånn at han vrei og vrengte, på alt mulig, som ble sagt og gjort da.
Og jugde da, må jeg vel si.
Han sa jo det, (i klasserommet vårt, en gang, på Svelvik Ungdomsskole, husker jeg), at Pia, Christell og jeg, hadde lekt butikk, fordi at faren vår trengte penger, til bensin.
Men det her hadde ikke egentlig faren min noe med å gjøre.
Han var nede hos Haldis, når det her foregikk.
Og visste vel ikke om den her butikk-leikinga engang, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk også ned i Sandsveien der, og samla inn penger, til Operasjon Dagsverk da.
Vår tidligere klasseforstander, på Berger Skole, Tore Allum, var hjemme.
Han var kanskje pensjonist da?
Han ba meg inn i stua si.
Og jeg fikk sikkert noen penger til barna i Afrika da.
Jeg syntes at huset hans var litt lite, husker jeg.
Og det lå så nærme Sandsveien.
Jeg var ikke sikker på om han bodde der, sammen med noen.
Det hadde jeg aldri prata med noen om.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg fikk ikke samla inn så mye penger, under Operasjon Dagsverk.
Folk flest på Sand, ble bare sure, når jeg begynte å prate om barna i Afrika da.
(Som Operasjon Dagsverk, var om, dette året da).
Ei kone, ved Gamlehjemmet, på Bergeråsen vel
Hu sa det, at dem burde heller samle inn penger til ‘krefta’.
For krefta, den var ‘fæl’ da, husker jeg at hu sa.
(Det var vel hu som bodde i det huset, ved der stien ned fra ved Gamlehjemmet gikk, tror jeg).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg jobba vel nok ellers.
Så på Operasjon Dagsverk, så tenkte jeg vel det.
At jeg kunne prøve å ta det litt roligere da.
(Siden jeg hadde så lang skole og jobbvei, (som jo var 3-4 mil unna, i Drammen da), osv).
Så da bare gikk jeg bort på Sand, og tilbake, med en sånn loddbok da.
Eller en loddbok var det vel kanskje ikke akkurat.
Men jeg gikk rundt med noe sånn innsamlingsgreier da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde ble sur på meg, en dag, etter at hu og søstera mi, hadde kommet tilbake hjem, fra Spania da.
For jeg hadde bare stilt Martin Gore-plata hennes på gulvet.
Ved siden av stereoanlegget.
Lent mot inner-coveret vel.
‘Behandler du platene mine sånn’, sa Cecilie Hyde.
Også ble hu sur da.
Og tok med seg plata hjem igjen da.
Men dette var kanskje fordi at den madrassen jeg lå i, lå på gulvet.
Så det var ikke så lett for meg, å gjøre noe, inne på det rommet.
Ikke var det noen stoler der heller.
Bare to senger/madrasser da.
Så den tiden jeg bodde på det soverommet på Sand, (som jeg delte med Pia).
Den tida var ikke som noen hyggelig tid for meg egentlig.
Det hadde nok vært bedre, (tror jeg), å hatt sitt eget rom der, for å si det sånn.
Men dette var jo egentlig faren min sin feil, må jeg vel si.
Som solgte leiligheten i Leirfaret 4B, flere måneder, før jeg fikk meg student-hybel i Oslo da.
Så dette var vel litt dårlig gjort, må man vel si.
Også med tanke på at jeg mistet alle tingene mine fra oppveksten min i Larvik, (og også ting som stiler fra ungdomsskolen, osv.), i den ‘fylle-flyttinga’ da.
Til Erik Thorhallsson og faren min da.
Som gikk ganske så mye over stokk og stein, må man vel si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå er jeg ferdig med alle de ‘vanlige’ kapitlene, i Min Bok.
(Som handler om tiden, før jeg flytta til Oslo, for å studere, høsten 1989).
Jeg har en del fler notater, (fra denne tiden), som jeg ikke har fått fletta inn ordentlig, på riktig kapittel, i boka.
Fordi jeg bor på et hostell, her i Sunderland, hvor det er liten plass.
Og hvor jeg ikke har noe skrivebord, eller noe.
Så det har blitt litt surr, i notatene her.
Så det kommer til å dukke opp ihvertfall et par ‘ekstra-kapitler’, til den her boka da.
Innen ikke alt for mange dager da, (får jeg vel håpe).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så vi får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, innen ikke alt for lang tid.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Nordre Sande IL
Gmail – Nordre Sande-cup?/Fwd: Vinn Sande-cup, på 80-tallet
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Nordre Sande-cup?/Fwd: Vinn Sande-cup, på 80-tallet
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Jul 11, 2011 at 4:50 PM
To:
Frode Sveen <sfrodesv@start.no>
Hei,det var Vinn-cup ja, sorry at jeg blander.Ei jente som gikk i klassen min på Sande VGS., du vet ikke hva hu driver med for tida, forresten.(Jeg mener hu var fra Kleiverhagan).Hu visste om at faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år, (fortalte hu i et friminutt, i første klasse handel og kontor vel, i klasserommet i Sandehallen der), og jeg prøver å få tatt opp en omsorgssviktsak.Men det er kanskje ikke deres business.Min fille-tante, Inger Olsen og hennes bror, er det vel, Eskil, (som er tilbakestående, eller noe, vel), er vel fra borti der og.Men jeg har kutta ut slekta mi mens jeg venter på å få opp den her omsorgssviktsaken da.Så du kan kanskje si fra til hu Sola hvis hu er i den klubben, siden hu er fra oppi der vel.Ellers mange takk for svar!Mvh.
Erik Ribsskog
2011/7/11 Frode Sveen <sfrodesv@start.no>
Hei.Det var nok Vinn-cup dere spilte, vi i Nordre Sande
arrangerte ikke noen cup på den tiden. Du får høre med Atle Tandberg i
Sande Sportsklubb som er det nye navnet på klubben der. (Vinn-
Selvik)MvhFrode—– Original Message —–Sent: Monday, July 11, 2011 12:31
PMSubject: Nordre Sande-cup?/Fwd: Vinn
Sande-cup, på 80-talletHei,
var det Nordre Sande-cup, som vi fra Berger IL, (aldersbestemte lag),
vant, på 80-tallet?Eller blander jeg med Vinn Sande-cup?
Jeg
mener det var sånn at vi tok av til høyre, fra veien mellom Sande og
Drammen.Noe sånt.På forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date:
2011/7/11
Subject: Vinn Sande-cup, på 80-tallet
To: ottogalleberg@hotmail.comHei,
kan dere bekrefte at jeg var med å vinne Vinn Sande-cup, i fotball, med
Berger IL, aldersbestemte lag, en gang på 80-tallet.(Jeg brukte vel antagelig min fars etternavn Olsen).Jeg har kontaktet Berger IL, om dette, men har ikke fått noe svar.(Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Oslo, og har
flykta til England, etter et mordforsøk i Kvelde, mot meg, fra min slekt og
noe Bandidos, eller Spetsnaz, eller noe vel.Og fikk ikke med papirene mine.Og faren min rydda leiligheten jeg bodde i, på Bergeråsen, i fylla,
da han solgte den, i 1989, så jeg tror han kasta den premien vi fikk,
antagelig).Så på nettet at dere nå er slått sammen med Selvik, (som vi vel også slo
i den cupen, mener jeg å huske, hvis det ikke ble uavgjort).Håper dere kan klare å finne ut av dette!(Ettersom at jeg har en tremenning, i Danmark, som skriver om på CV-en
sin, at han har vunnet klubbmesterskap i tennis, (en som er direktør i et
forsikringsfirma der, Steffen Heegaard, min mors fetter. er han vel
egentlig.Så tenkte jeg at jeg kunne ha med på CV-en, (hvis noen spørr om jeg
har drevet med sport), at jeg har vunnet Vinn Sande-cup.Det var noe av det eneste vi vant.Selv om vi også slo et lag fra 'Dalom' en gang, på Berger, og det
kanskje kan regnes som cup.Da var det også A-lags-kamp og håndballkamp.Hvem vet.Det var jeg som redda frispark, på slutten av det som i praksis ble en
slags finale, mot Vinn Sande, på den banen dere hadde da.(Hvis du så den kampen).Jeg redda vel også på streken, mer eller mindre.Odd Einar Pettersen, fra Nord-Norge, scorte vel seiersmålet.(Vi vant vel 1-0).Så dette må ha vært mens vi gikk på ungdomsskolen, fra 1983 til 1986,
for han bodde i Nord-Norge før 7. klasse vel.Mener jeg å huske, siden mange av oss på det laget gikk i samme
klasse.For før vi begynte på videregående, så var det mange som slutta, på
Berger IL, så da var det bare Ole Kristian Skjellsbekk vel, og kanskje Erland
Borgen, som fortsatte å spille på Svelvik IF, mener jeg å huske, på
Guttelaget, eller om det kan ha vært Juniorlag).På forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.Erik RibsskogPS.Dere får hilsen han Søren Larsen, som jeg gikk i samme klasse som,
første året på VGS.Faren hans var direktør på fabrikken i Selvik, så han bodde på det
'Slottet' deres der.Eller herregård, eller villa, eller hva man skal kalle det.Dem hadde vinkjeller, husker jeg, for jeg og Jan Tore fra Svelvik, fra
klassen, vi fikk være med å spille bordtennis hjemme hos han Søren Larsen
da.Men det neste året, som jeg gikk økonomilinja, og han på noe andre
greier, så hilste han ikke engang.Så det er mulig at det var noe gæernt.Men dere får hilse åkke som, hvis han bor der enda.(Det er han som prater sørlandsdialekt.Den direktørfamilien hadde vel nettopp flytta dit fra Sørlandet
vel.Men men).Bare noe jeg tenkte på.På forhånd takk for eventuell
hjelp!
PS.
Det her måtte jeg nesten sende om til Ronald Lund, som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole:
-
-
Kongelig bryllup
I anledning det kongelige bryllupet, her i Storbritannia, i dag.
Så er det mye folk som fester ute i gatene her i Liverpool, nå i kveld, mens jeg skriver, hører jeg.
Det er litt mer liv enn på en vanlig fredag vel, vil jeg si.
Og techno/disco-musikken har også begynt mye tidligere, på utestedene her, rundt Leather Lane, (det vil si diskotekene i Eberle St. da).
Men men.
Og da kom jeg til og tenke på det forrige skikkelig store bryllupet, (må man vel kalle det), i kongefamilien, her i England.
Og det må vel sies å være, bryllupet mellom Charles og Diana, for cirka 30 år siden vel.
Da husker jeg at jeg satt eller lå på et av teppene, på gulvet vel, i Ågot-huset, (for farmora mi holdt det alltid veldig reint der), og kikka såvidt på TV-en kanskje, innimellom noe fotballsparking, med søskenbarna mine kanskje, i hagen til Ågot da.
(Hvis jeg ikke satt i sofaen da, det er mulig jeg blander med noe fotball-VM, eller noe sånt.
Dette var ihvertfall, mens TV-en til Ågot og dem, stod foran sentralfyringa/pipa, midt i huset, husker jeg, og ennå ikke var flyttet, til hjørnet ved vinduene ut mot Høyen-dalen, eller hva man skal kalle det).
Og da, så ble det diskutert, om hva brullupsgjestene, i kirken gjorde, hvis de måtte på do.
(For det var en ganske langtrekkelig bryllupsfeiring da, sånn som jeg husker det).
Men men.
Og da kom det fra onkel Runar, at da gikk det nok rett i buksa.
(Hvis det satt noen der i kirken, som måtte på do).
Men det veit jeg ikke helt.
Jeg leste et sted, at Nils Boer, (eller om det var en annen kjent dansk vitenskapsmann), hadde fått sprengt blæra, i et selskap, hos de danske kongelige.
Da er det kanskje bedre å la det gå i buksa?
Ikke vet jeg.
Hva hvis kameraene fanger det opp?
Dette kan vel ikke akkurat sies å være en ‘win/win’-situasjon.
Her må nok bryllupsgjestene planlegge nøye, og ikke drikke noe særlig, før sermonien.
Eller hva vet jeg.
Nei, dette er det nok andre som vet mer om.
Hadde onkel Runar rett?
Gikk dobesøket rett i buksa for gjestene i det kongelige bryllupet til Charles og Diana?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker også, fra diskusjoner, på begynnelsen av 80-tallet vel, i Olsen-slekta.
At onkel Runar, han er sosialist, og i SV-leieren, vel.
Og han har det til felles, (tenker jeg nå), med søstera mi Pia, at han er kanskje litt hatsk også, når det kommer til politikken.
Han var ihvertfall nedlatende, mot meg og faren min, husker jeg.
Dette var vel fra før jeg ble tenåring, at Runar sa til meg, utafor huset til Ågot, en sommer da.
At ‘dere holder med de politiske partiene som gjør det værre for dere’, eller noe sånn.
(Faren min og jeg var i den borgerlige leieren da, og sympatiserte med Fremskrittspartiet, for faren min sin del, og Fremskrittskpartiet og Høyre, for min del da vel. Men men).
Så Runar var litt nedlatende der, husker jeg.
Hva han mente med ‘dere’, det veit jeg ikke.
Men det var nok ikke noe positivt.
Så det var en splittelse her, ifølge Runar, mellom han selv, og meg og faren min da.
At vi liksom ikke var så fine som han da, eller noe.
PS 2.
Så onkel Runar og søstera mi, Pia, dem har det til felles, at de begge er, mer eller mindre, hatske sosialister da.
Uten at jeg vet om de er i noen slags organisasjoner sammen, eller noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Jeg har også hørt, at onkel Runar, har prata noe om religion, (og om Jehovas Vitner).
Dette var i Follo, i bilen til faren min vel.
Vi skulle se på noen materialer som stod avertert i Follos avis, eller noe, da.
(I forbindelse med at faren min, og onkel Håkon, skulle bygge huset til lillebroren sin, onkel Runar, i Son da, på begynnelsen av 80-tallet vel).
Og det kunne ikke brukes, sa faren min.
Det var bare som noe skrot for han, skjønte jeg.
Det kunne ikke brukes til forskaling engang.
For det var noen brukte planker da, som en kar, hadde revet av et gammelt uthus, eller noe, kanskje.
Men men.
Og da husker jeg det.
At mens vi kjørte tilbake til huset til Runar da, eller til tannlegekontoret hans i Ås da, eller noe.
Så sa også Runar det, at han trodde det kunne være en del i det Jehovas Vitner-greiene.
Til kona hans Inger, som er aktivt med i en sånn Jehovas Vitner-sekt/menighet, ute i Follo da.
Og det får jeg ikke til å passe med, at Runar er sosialist.
For, (ettersom jeg veit, ihvertfall), så pleier ikke sosialister å være religiøse.
(Ihverfall ikke kommunister).
Så onkel Runar, han er litt som en gåte for meg.
Han er også veldig rik, og har et veldig stort hus, i Son, og flere eiendommer i Ås vel.
(Blant annet eier han halve Åstunet vel).
Så han er vel kanskje ikke en vanlig sosialist heller.
Men det er kanskje som i Orwells ‘Animal Farm’.
At noen dyr er likere enn andre?
Er onkel Runar ‘likere’ enn oss andre i Olsen-familien.
(Siden han er nedlatende mot for eksempel faren min og meg, (sånn som jeg husker det), mener jeg).
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Det har også vært litt vanskelig for meg, å bryte med onkel Runar, og min fars familie.
For jeg har ikke hatt noe særlig god råd.
Og tannlegetjenester, er ikke gratis i Norge.
Så det har blitt sånn, at jeg har havna, hos onkel Runar, i Ås, for å få fiksa på tenna mine, et par ganger, på 90-tallet vel.
Men det var også derfor, at jeg måtte trekke en tann, her i Liverpool, i 2005 eller 2006, vel.
Og det var fordi, at da var det mange år, siden jeg hadde vært hos onkelen min, Runar, for å få sett over tenna mine da.
Runar er en litt sånn brå, tøff og litt ubehøvla og røff type kanskje da.
Litt som faren sin, Øivind, kanskje.
Men Øivind var vel oftest rund, vil jeg si.
Mens Runar er vel kanskje skarp, mer av tida.
Noe sånt.
Og liksom, når man må fikse på tenna, (hvis man får tannpine, for eksempel), så er det ofte ikke, på det tidspunktet, som det passer best, med økonomien og jobbsituasjon, og det hele.
Så det er vanskelig å bryte helt, med slekta ens.
Om onkelen din er tannlege.
Det er helt sikkert.
Men nå bor jeg jo i England, så nå har jeg ikke dette problemet lengre.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til Betania i Larvik
Gmail – Sønn og datter av Betania-prest, fra 70-tallet, i Larvik/Fwd: Søndagsskole på 70-tallet
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sønn og datter av Betania-prest, fra 70-tallet, i Larvik/Fwd: Søndagsskole på 70-tallet
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Nov 16, 2010 at 9:21 PM
To:
betania.larvik@gmail.com
Hei,jeg bodde i Larvik, hos moren min, i Jegersborggate, i 1978 og 79.Og en gang, så fikk jeg med søsteren min, Pia Ribsskog, og seinere også min kamerat Frode Kølner, over Nansetgata der.Og da var det to unger der, på vår alder, som leika og som lurte på hva vi gjorde der.Og det var sønnen og datteren til en prest.Og hu jenta hadde mørkt hår, og var vel et år yngre enn meg kanskje, som var født i 1970, og hu satt på bakpå Apache-sykkelen min, da vi dro til en tom bygård, i Øvre Jegersborggate vel, oppe ved Frode Kølner og dem, som var ganske spennende å kikke i, for unger.Han sønnen til presten, satt på bak på sykkelen til Frode Kølner.Mens søstera mi hadde sin egen sykkel, (min gamle vel. Siden jeg ikke hadde klart å ødelegge den, kom jeg på, enda jeg har en slags stesøster ved navn Christell Humblen, som har slekt i Johanitterordenen, og som jeg lurer på om tuller med meg, som sier jeg ødelegger alt mulig. Men men).Og seinere flytta jeg til faren min, på Berger i Vestfold, hvor jeg måtte bo alene fra jeg var ni år, for faren min, Arne Mogan Olsen, flytta etter noen måneder ned til Christell Humblens mor, Haldis Humblen, som bodde på det samme byggefeltet.Så jeg var litt tøff de gangene jeg var i Larvik, på besøk hos mora mi.En gang så møtte jeg han gutten, som var sønnen av presten igjen.Vi var vel like gamle tror jeg.Og da sa han, at jeg kunne komme i bursdagen hans, noen uker seinere.Dere bodde i første etasje under kirken, tror jeg.Og jeg tok med Frode Kølner da, på den bursdagen.Men vi kom dit litt seint, men vi fikk komme inn, og fikk kake og sånn da, mener jeg å huske.
Jeg mener jeg så hu søstera til han gutten der og, som satt sammen med masse andre jenter der.Men men.Jeg hadde ikke fått fortalt om den her bursdagen, til foreldrene mine, så jeg måtte bruke mine egne penger.Så jeg var litt skeptisk til å gi de pengene, (som kanskje var 10 kroner?), så jeg prøvde å snike meg unna.Men jeg tror at Frode Kølner avslørte meg, og jeg måtte gi gave likevel da, for å komme inn, eller noe.Så jeg var jo nesten kamerat med han karen, siden jeg fikk komme i bursdagen.Selv om jeg også tok med Frode Kølner.Det hadde jeg vel ikke sagt fra om, men de kjente også hverandre fra før da.Mora var hyggelig ihvertfall, mener jeg å huske.Men men.Jeg har i 2003 overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', og har funnet ut at jeg er etter Odin, kong David, Batseba og profeten Muhammed(!) faktisk.Og da jeg dro til USA, i 2005, så ble jeg sendt rett tilbake til Europa, uten noen god forklaring, som jeg kunne se.Jeg lurer på om Johanitterordenen tuller med de som er etter profeten Muhammed?Jeg har jo aldri engang hvert kristen.Jeg er jo vanlig norsk, og er mest stolt av å være etter Odin egentlig.Jeg er også etter danske konger, som Kong Erik Glipping, kong Waldemar Seier, etter Willhelm erobreren og Gange-Rolv osv.For vår danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog, var etter Nyholm, Fog, Foss, Løvenbalk osv.Så hun var i slekt med de danske kongelige blant annet.Men politiet vil ikke fortelle meg hvem den her 'mafian' er, og de vil ikke etterforske mordforsøk mot meg, på min onkel Martin Ribsskog, sin samboer, sin gård, i Kvelde, i 2005.Og det hadde også vært artig å vite om det var de her som vi kjente, som bodde nedafor Bøkeskogen der.Betania er vel ikke sånn at de tuller med folk, som Jehovas Vitner, for eksempel.Jeg har en tante fra Sande og Son, som heter Inger Olsen, som er i Jehovas Vitner.Så om det er Johanitterordenen og/eller Jehovas Vitner som tuller, det veit jeg ikke, men noen er det nok.Det er vel ikke de ungene fra Betania i Larvik vel, eller Frode Kølner?
På forhånd takk for eventuelt svar!Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/11/16
Subject: Re: Søndagsskole på 70-talletTo: Tom G Johnsen <tom.g.johnsen@
larvikmetodistkirke.no >Hei,
ja, jeg og søsteren min pleide å sitte på forreste rad, for vi var tidlig oppe, for vi måtte nesten alltid legge oss tidlig da.Det rommet vi satt i, var vel sånn at det gikk parallelt med veien utafor, mener jeg.Jeg mener det var en eldre kar, som prata på de her søndagsskole-møtene, og at man måtte betale en krone da.Dere har ikke skrevet det opp i noen slags kirkebok da, tilfeldigvis, fra 1978?Det er ikke så viktig kanskje, men jeg driver med noe slags blogg-memoarer-prosjekt, så jeg prøver å finne mest mulig.Jeg brukte kanskje noen ganger min fars etternavn, som var Olsen.Jeg skal prøve å kontakte Betania der, det er mulig det var de ungene vi kjente.Mange takk for hjelp, og beklager skulkinga igjen!Mvh.Erik Ribsskog2010/11/16 Tom G Johnsen <tom.g.johnsen@larvikmetodistkirke.no >Hei, Erik Ribsskog!Jeg kan svare på noe av det du lurer på, men slettes ikke
alt.Det kan høres ut som du har gått på søndagsskolen her hos oss,
for kirken som er en rød mursteinsbygning ligger sånn nesten i krysset mellom
Haraldsgate og Jegersborggaten, og stod ferdig i 1971. Så det stemmer veldig bra
med dine antagelser. At du brukte kollektpengene på tyggis er nå så, men hvis
samvittigheten fremdeles plager deg, så er det vel best å be Gud om
tilgivelse.Når det gjelder menighet i tverrgate til Nansetgata og i
nærheten til biblioteket, så ligger jo pinsemenigheten Betania der, men det er
på oppsiden av biblioteket. Navnet du nevner kjenner jeg ikke
til.I bakken ved Herregården ligger bedehuset, så det er antakelig
det du sikter til. Mer vet jeg ikke å hjelpe deg med.Med vennlig hilsenTom G. Johnsen, pastor
From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 16. november 2010 01:11
To: Tom G
JohnsenSubject: Søndagsskole på 70-talletHei,
var det dere jeg og min søster Pia Ribsskog gikk på søndagsskole hos, på
70-tallet.Jeg bodde i Jegersborggate, fra våren 1978 til høsten 1979.Og den nærmeste kirken var liksom en rød murbygning, sånn som jeg
husker det, i en sidegate til Jegersborggate, ikke langt fra Posten osv.Kan dette stemme tror du?Jeg var en aktiv gutt som sykla rundt i Larvik sentrum.Vi flytta dit fra Mellomhagen, hvor jeg var mye inne, for vi hadde tre
rampete nabogutter.Og vi fikk ikke mye penger av mora vår, så noen ganger, så skulka vi
søndagsskolen og brukte den krona som egentlig skulle gå til kollekt, på godteri
da, som Shake-tyggegummi osv.Men men.Jeg lurte på en ting.På våre sykkelturer rundt i sentrum, så bevegde vi oss en gang over
Nansetgata, mener jeg å huske.Og da traff jeg og søstera mi og kameraten vår Frode Kølner, sønnen og
dattera til en prest.I en kirke som var i 2. etasje i en trebygning, tror jeg, i en av
sidegatene til Nansetgata, like nedenfor der biblioteket er nå, tror jeg.Det er jo så mange kirkesamfunn i Larvik, så jeg lurte på om dere vet
hvem det er.Jenta hadde mørkt hår, mener jeg, og gutten muligens lyst vel.Jeg har blitt tulla med en del, fra politiet og det som er, og noen
slektninger, jeg har en tante, Inger Olsen, fra Sande og Son, som er i Jehovas
Vitner.Var det en Jehovas Vitne-sekt?Vi var jo på søndagsskole på Østre Halsen og, men da vel i
statskirken.Og jeg er døpt og konfirmert og utmeldt av statskirken.Jeg er ikke kristen, men jeg fikk en gang 'S' i karakterboka, et halvår på
ungdomsskolen, sikkert grunnet diverse søndagsskolebesøk osv.Jeg har funnet ut at jeg er direkte etter Odin, faktisk.Jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', men
politiet vil ikke si hvem dette er.Og jeg ble forsøkt myrdet på min onkel Martin Ribsskog, sin samboer,
Grethe Ingebrigtsen, sin gård, i Kvelde, i 2005.Men politiet vil ikke etterforske.Dette at vi gikk på søndagsskole hos dere vel, startet med at mora vår
prøvde å finne en kirke å gå til, på julaften 1978 vel.Men deres kirke var stengt.Men mora vår var nok ikke så god på dette med kirker osv.En sønn av hennes venninne dro meg med på en menighet for gutter, ovenfor
Herregården.Er det også noe med Metodistkirken?Håper dere har mulighet til å svare!Mvh, (og beklager at jeg brukte en god del av søndagsskolepengene til
godteri)Erik Ribsskog
