johncons

Stikkord: Ingunn (Fra Rimi Nylænde)

  • For å bo på Ungbo, (hvor jeg bodde), så må man tjene under 300.000. Men da blir man mobba, på Lambertseter, av hu Ingunn, som jobba på Rimi Nylænde

    tjene under 300 000

    http://oslopuls.aftenposten.no/?service=redirect&sourceid=2146535

    PS.

    For da skulle hu Ingunn, som jobba som ekstrahjelp, på Rimi Nylænde.

    Da skulle hu ha det til at jeg hadde bodd på noe hjem, eller noe.

    Hørte jeg at hu sa bak ryggen min, til de andre som jobba i den butikken.

    Så da ble det spetakkel.

    For jeg var jo butikksjef der, og det var kanskje derfor noen av folka var så ‘vrange’ der, for de hadde ikke noe respekt for meg, fordi at jeg hadde bodd på Ungbo, som de trodde at var noe ‘hjem’?

    Så Oslo Øst er kanskje egentlig minst like snobbete som Oslo Vest?

    Hvem vet.

    Noe er det nok ihvertfall.

    Men Ungbo er ihvertfall et botilbud som Oslo kommune har til vanlige folk, og er ikke noe hjem, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

    Det var bare tilfeldig at jeg leide av de, fordi jeg så en plakat de hadde hengt opp på T-banen.

    Ellers hadde jeg bare leid på det private markedet.

    Så det var ikke noe spesielt bak det, at jeg leide av Ungbo, det var bare tilfeldig.

    Så at jeg skal bli stigmatisert, på jobb osv., på grunn av det her, det synes jeg er helt merkelig og helt forkastelig.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men man kan kanskje lure på hvorfor kommunen skal hjelpe vanlige folk?

    Det lærte vi på Unge Høyre-kurs, at man skal ikke hjelpe de som har to bein, for da blir det ikke noe igjen til de som har et bein.

    Så det er kanskje litt rart, at de har Ungbo da.

    Men jeg så bare plakaten på T-banen, og oppfattet de som en del av det vanlige boligmarkedet.

    (Og det her var på den tida, at Mette Holter, min halvbror Axel sin stemor, mer eller mindre kasta meg ut, fra det rommet jeg leide hos dem, på Furuset.

    Så jeg trengte en bolig raskt, for det var slitsomt å høre på den gnålinga til Mette Holter.

    Så derfor ga jeg i søren i om det var kommunen jeg leide av, eller om det var privat, jeg ville bare ha meg et annet sted å bo raskt.

    Og Ungbo virka som en måte som man raskt kunne få et nytt sted å bo.

    For gjennom de var man garantert et sted å bo.

    Mens på det private markedet, så kunne man vel risikere å måtte søke mange steder, for å få et sted å bo.

    Så jeg så for meg det, at det ville tatt lenger tid, å få bolig på det private markedet.

    Og hvis jeg søkte gjennom Ungbo, så kunne jeg si til Mette Holter at jeg _helt sikkert_ ville flytte, og roe ned henne.

    For jeg hadde sett på en plass i bofelleskap, på Grunerløkka, hos noen jenter som jobba i samme butikk som Magne Winnem.

    Men det var veldig vagt, jeg skjønte ikke hvorfor Magne Winnem lo av dem.

    Kanskje noe var galt der?

    Magne Winnem lo av de jentene, for de hadde spurt om jeg klarte å skille vasketøyet.

    Så de ville vel la meg vaske klærna mine sammen med dem osv.

    Så det rant ut i sanden, det greiene der, for jeg kommuniserte ikke så bra med de jentene gjennom Magne Winnem.

    Men det var kanskje Magne Winnem som var misunnelig, siden han kanskje også ville ha bodd sammen med de jentene, og derfor ikke ville kommunisere så bra med meg?

    Hva vet jeg.

    Jeg orka ikke mer sånn tull, ihvertfall, så derfor virka Ungbo greit, syntes jeg, når jeg så plakaten deres på T-banen.

    Så sånn var det).

    Og det er de vel også.

    Men litt rart er det Ungbo-greiene.

    Det er jeg enig i.

    For de forklarer ikke helt hvorfor de har Ungbo, i artikkelen ovenfor.

    Eller de sier det er fordi at unge folk ikke skal bli lurt, når de leier sin første bolig.

    Men det er vel kanskje litt vagt.

    Enten så er man vel voksen eller så er man vel ikke voksen?

    Men det er vel en annen sak.

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

    PS 3.

    Nå skjønner jeg det, hu jenta som Magne Winnem kjente, fra bofelleskapet på Grunerløkka sa.

    For jeg hadde ikke så mye med Magne Winnem å gjøre på den tida der.

    Eller, jeg hadde mange kamerater.

    Og jeg hang mye sammen med tremeningen min Øystein Andersen og dem, på den tida der.

    Så jeg spurte Øystein, om han gadd å være med, for å se hva han syntes.

    (For jeg syntes at bofelleskap, ikke hørtes så fint ut.

    Og de jentene jobba i Rimi, og jeg syntes ikke at Rimi, (eller butikkjobbing heltid), hørtes så fint ut heller, (selv om jeg må innrømme at jeg endte opp med det samme selv, men jeg hadde ikke forestilt meg det, i 1991).

    Og Grunerløkka, det gikk ikke for å være den beste delen av Oslo, i 1991, som det her var).

    Så de likte kanskje ikke at Øystein var adoptert fra Korea?

    Eller de trodde kanskje at Øystein var muslim?

    (Enda Øystein vel er ganske norsk, selv om han er adoptert fra Korea.

    Han er vel ihvertfall ikke som en muslim, vil jeg si).

    Så derfor lurte hu Rimi-jenta, fra butikken som Magne Winnem jobba i, på St. Hanshaugen, som assistent vel, på om jeg klarte å skille hvitt og farga tøy.

    For hu var litt rasist.

    Og Magne Winnem hadde kanskje ikke sagt til henne, at Øystein var tremenningen min, og at han var adoptert fra Korea?

    Nå tror jeg at jeg skjønner det.

    Derfor rant nok det litt ut i sanden.

    For hu ene Rimi-jenta, likte ikke det, at jeg tok med tremenningen min, Øystein Andersen, (adoptert fra Korea), fra Lørenskog, på det intervjuet, hvor de hadde lagd pizza osv., de jentene, hvis jeg husker riktig.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    For han Øystein, han var ganske lav og sånn.

    Men han hadde et veldig stort kontaktnett, og mange kamerater.

    Så han var en respektert person, vil jeg si, som hadde automat-firma osv., og var ansvarlig for filmer på TG osv.

    Så Øystein var som en forretningsmann nesten, selv om han kanskje så litt ut som en ‘pjokk’ da.

    Kanskje det var det de jentene ‘gura’ på.

    Hva vet jeg.

    Jeg fikk ikke så veldig klare meldinger tilbake fra Magne Winnem ihvertfall, etter det intervjuet hos dem, såvidt jeg kan huske.

    Men men.

    Så det gikk litt tid, så hu Mette Holter ble enda surere, fordi jeg ikke flytta til Grunerløkka.

    Så da ble det enda mer gnåling.

    Så derfor var jeg bare glad for å finne et annet sted å bo, og blåste i om det var Ungbo, og kommunalt eiet bofelleskap.

    For jeg var så lei av det tullet med å finne et nytt sted å bo, og den gnålinga og masinga til hu Mette Holter.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Her kan man se det, at Øystein pleier å gå med tøff skinnjakke, nok kanskje for å kompansere litt for det, at han ikke er så veldig høy, og at han ihverfall tidligere kanskje så litt ut som en ‘pjokk’ da:

    mer om dette skinnjakke

    http://www.facebook.com/#!/profile.php?id=712956166&ref=search&sid=1059338080.3387765944..1

  • At man bor på Ungbo, betyr bare at man er ungdom. Det betyr ikke at det er noe galt med en, som hun Ingunn på Rimi Nylænde, skulle ha det til

    ungbo betyr ungdom

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3607449.ece

    PS.

    For det kom ei Ungbo-dame innom jobben min, på Rimi Nylænde, da jeg ble butikksjef der, i 1998.

    Mens jeg satt og avløste pause, i den ene kassa.

    Eller jeg det var kø, så vi måtte bruke to kasser.

    Og da overhørte jeg, at hun Ingunn, fra Lambertseter/Munkelia-området, hun sa at jeg måtte ha vært noe barnehjemsbarn, eller noe, siden hu Ungbo-dama prata til meg, på en rar/spesiell måte, og spurte hvor jeg bodde nå, osv.

    Men det at man bodde i Ungbo, det betydde bare at man var ungdom det.

    Så jeg får sende en klage til Ungbo om det her, tror jeg.

    Siden de ødela for meg, sånn at det oppstod falske rykter om meg, fra sånne tenåringsjenter, i slutten av tenårene, som satt i kassa da, på Rimi Nylænde, i 1998.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg sendte en e-post til Ungbo:







    Google Mail – Problemer med Ungbo







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Problemer med Ungbo





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Apr 15, 2010 at 7:20 PM





    To:

    ann.bakke@sby.oslo.kommune.no



    Hei,

    jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, fra 1991 til 1996.
    (Jeg så nå at Ungbo er for de fra 17 til 23.
    Jeg bodde der visst til jeg var 25.
    Men, jeg spurte hu Ungbo-dama om det, og hu sa at det ikke var noe problem.

    For de som bodde der før meg, bodde der også til de var sånn rundt 25 osv.
    Og det virka som at Ungbo mangla folk til å bo i leilighetene der.
    Og hu dama bare smilte og sa at det ikke var noe stress, (for jeg stod på venteliste, i flere år, på Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen, siden jeg jobba som leder i Rimi).

    I 1996, så fikk jeg meg endelig Rimi-leilighet.
    Og i 1998 så ble jeg butikksjef, på Rimi Nylænde på Lambertseter.

    Og da dukka ei av Ungbo-damene opp der, mens det var kø i kassa.

    Så jeg satt i kasse 2.
    Så satt det ei jente i slutten av tenårene, i kasse 1, og hørte på at Ungbo-dama spurte meg om hvor jeg bodde osv.
    Hu Ungbo-dama sa vel sånn at det var hyggelig at folk som hadde bodd på Ungbo gjorde det bra.

    Og hu sa at hu ikke likte at jeg leide av Rimi, for da var jeg for avhengig av Rimi, mente hu.
    (Men Rimi betalte ikke så bra, og jeg kjøpte bil da jeg ble butikksjef, så jeg hadde ikke så god råd, selv om jeg ble butikksjef.

    Og jeg fikk jo ikke spart opp noen penger, de årene jeg bodde på Ungbo heller, (for jeg var student og vernepliktig og lavt lønnet butikkmedarbeider), selv om jeg fikk tatt lappen).
    Så jeg ble boende på Rimi.

    Men det som jeg skulle klage på, det var at det som skjedde, overhørte jeg, var at hu Ingunn, fra Lambertseter/Munkelia-området, som satt i kasse 1, hu hørte jo alt som hu Ungbo-dama sa.
    Men hu skjønte ikke det her ordentlig, (hu hadde kanskje ikke hørt om Ungbo, hu bodde vel hjemme hos foreldra sine enda).

    Så hu Ingunn overhørte jeg, at hu sa til de andre, at jeg måtte ha bodd på barnehjem, eller hjem, eller noe sånt noe).
    Så jeg fikk problemer som butikksjef, på Rimi Lambertseter, fordi det oppstod falsk rykter, etter at hu Ungbo-dama deres dukka opp der, og var sleivkjefta i kassa.

    Og nedlatende og personlig mot meg da.
    Jeg mener at det er ikke hennes business, hvor jeg bor, så lenge jeg ikke bor i Ungbo lenger.
    Samtidig må jeg jo være høflig, når hu kommer i kassa på Rimi.

    Så hu burde ikke både være kunde og Ungbo-dame.
    Så hu burde ikke ha prata om Ungbo-ting i kassa, mener jeg, for det blir en dobbeltrolle, hu var der som kunde, mener jeg.
    Det ødela litt for meg, at hu Ungbo-dama oppførte seg så klønete, og patroniserende, mot meg.

    Så det vil jeg gjerne klage på.
    Desstuen så vil jeg klage på at søstra mi, hu tok med tre afrikanere hjem fra byen, en natt til søndag, uten å si fra på forhånd, og det ble dårlig luft i stua, for de to som lå der, de lufta ikke.

    Og noen stjal juice fra meg i kjøleskapet, den samme natt til søndagen.
    Og Hildegunn, hu ulte hele natta, mens typen hennes Rune, (som jeg var litt var for, for Pia og Hildegunn, sa han var homo), han og en mannlig sykepleier, var på rommet til Rune, hele natta, sammen med Hildegunn.

    Og hu ulte så fælt, så jeg lurer på om de tok ut eggene hennes, for videresalg, for hu kom med et ul, kjempehøyt, med jevne mellomrom nærmest.
    Og hu kasta også noe som lukta råttent i søppelkassa på badet.

    (Noe jeg tok opp på et ungbo-møte).
    Jeg trodde det var tamponger, men en gang, så så jeg at det lå 3-4 sånne.
    Så jeg lurer på om det var amputerte peniser, eller noe, som han sykepleieren hadde skaffa?

    Siden det lukta så råttent.
    Som en trussel mot meg, siden disse ikke likte meg, (Rune ihvertfall), og trua meg, på en 'subtil' måte, siden jeg pleide å tømme søppelbøtta på badet, så syntes nok de at det var 'homo'.

    Noe sånt, lurer jeg på.
    Men men, det var helt 'far-out', det greiene med Hildegunn og Rune.
    Men men.
    Og hu Wenche, hu tok ikke med katta si, Sara, når hu flytta.

    Så Sara pissa på en fin skinnjakke jeg hadde.
    Som var som ny, og som kosta 1400-1500 på Kaphahl vel, eller noe.
    (Som jeg hadde sett i Gøteborg, da jeg og tremenningen min Øystein, og noen andre kamerater, var der, sommerferien 1991.

    Så kjøpte jeg den samme jakka, når jeg var tilbake i Oslo.
    Og i 1992/93, så var jeg jo i militæret.
    Så da brukte jeg nesten ikke den jakka.
    Og jeg hadde også minst to andre jakker, som jeg pleide å bruke.

    Så den skinnjakka, var som ny, vil jeg si.
    Så den katta til hu Wenche, skylder meg 1400, vil jeg si.
    Men så hadde hu til slutt tatt med katta, til familien sin.
    Så hadde katta pissa på jakka til broren hennes, og da katta dem drept katta.

    Så jeg var ikke så slem.
    Selv om jeg klikka en gang jeg og, for katta pissa overalt, når Wenche dro fra katta.
    Så jeg tok sånn salmiakk der katta pissa, for å få den til å slutte å pisse.

    Så da kom det skum ut av munnen til katta osv.
    Men jeg var så sinna.
    Men, jeg tok ihvertfall ikke å drepte katta, sånn som broren til hu Wenche hadde gjort, når katta pissa.

    Jeg hjalp katta og skylte kjeften til katta, når det kom skum ut av kjeften på katta, pga. salmiakk.
    Men men.
    Så det var egentlig hu Wenche, (som var i MC-miljøet), sin feil, vil jeg si, siden hu flytta fra katta.

    Men men.
    Da fikk jeg klagd litt og.
    Og to jenter som bodde på rommet til Hildegunn seinere, ei norsk og ei afrikansk, som kjente en pakistaner, som dukka opp der, som var litt eldre enn dem.

    Dem lå og breia seg i stua, så det ikke var noen plass og sitte.

    For dem lå og sov på sofaene i stua.

    Og da sa jeg at dem kunne få den panelovnen i gangen, siden panelovnen deres hadde streika.

    Så slutta dem å okkupere hele stua.
    Men men.
    Det var også noe tull med naboen der, og buksa mi og barbermaskinen min, ble stjålet.
    Jeg trodde det var han ene gutten, men det kan ha vært naboen og.

    Men de jentene sa at han gutten stjal, så derfor jeg at det var han.
    Men naboen dro med de jentene inn til seg.
    Naboen vaska ikke gangen i sin uke, og skyldte på oss.
    Også bare dro de med de jentene inn til seg, og glemte vaske-diskusjonen.
    Men jeg ble ikke med inn til naboen.
    Så det var et eller annet rart som foregikk der, men jeg kjente ikke de jentene så bra, så jeg blanda meg ikke.

    Jeg hadde to jobber, og tok lappen, den siste tida jeg bodde på Ungbo, så jeg var litt åndsfraværende der, den siste tida.
    For den ene jobben var jo lederjobb i Rimi, og da måtte jeg lære alle bestillinene og alt mulig, den tida jeg bodde på Ungbo.

    Og jeg pleide også å dra tidligere på jobb, siden jeg nesten var i en lære-tid, i Rimi.
    Så det var liksom jobben som kom først for meg der, når jeg ble leder i Rimi, fra sommeren 1994, var det vel, og til jeg flytta inn i Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen, på begynnelsen av 1996.

    Så den tida, så fulgte ikke jeg så mye med på hva som skjedde på Ungbo akkurat, for jeg hadde liksom en butikk jeg måtte passe på, Rimi Nylænde, på Lambertseter, for jeg fikk mye ansvar der som assistent da.

    Så sånn var det.
    Bare for å klage om noe av det jeg kom på.
    Og fordi jeg merka at hu Ungbo-dama plutselig ville at jeg skulle flytte, så jeg skjønner at det må ha foregått noe der på slutten.

    Så sånn er det.
    Selv om jeg ikke kan ha huske å ha gjort noe galt.
    Bortsett fra en gang, da hu jenta, hadde latt vinduet stå oppe.
    Da skulle jeg sjekke om det var hu som hadde stjælt barbermaskinen min, (som jeg anmeldte til politiet på Stovner), og da så jeg om hu hadde gjemt det under skittentøyet sitt og sånn, (for jeg var så sinna), men der lå det bare noen sko hu hadde rappa vel, i en skobutikk hu jobba.

    Også lå det en lapp der, fra noen utlendinger vel.
    'Vi har kjøpt', stod det.
    Men det skjønte jeg ikke helt.
    Men kanskje hu var hore?
    For jeg var med søstra mi i byen en gang, og da møtte vi hu jenta på Oslo City.

    Og da begynte søstra mi og skulle prate 'serious' med henne.
    Så om søstra mi og hu jenta er i noe gjeng?
    Jeg husker ikke hva hu jenta het, men hu hadde med ei bikkje dit en gang.

    Og hu hadde venninner fra Lindeberg-området osv., som jeg såvidt hilste på.
    Også bodde hu i rommet nærmest stua.
    Så sånn var det.
    Bare for å oppdatere.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en Facebook-melding til Wenche Berntsen, fra Rimi, angående noen problemer jeg hadde med noen ekstrahjelper på Rimi Nylænde på Lambertseter

    Hei
    Wenche,

    Between
    Wenche
    Berntsen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 00:04

    sorry
    at jeg skriver litt seint her.

    Jeg har sovet på sofaen
    her skjønner du, også våkna jeg nå, med en
    tanke i hue, til en forrandring.

    Og da må jeg
    forklare.

    Jeg jobba jo som assistent i Rimi, fra 94 til
    98.

    Og da ble jeg litt ‘fucka opp’, vil jeg si, av de sjefene
    som lærte meg opp.

    Da du begynte på Rimi Nylænde,
    så var det en nestsjef der, som het Hilde, som seinere begynte
    i Rema.

    Og hun sa jeg måtte være streng mot
    bemanningen.

    Og jeg har jo ikke hatt så mye nær
    familie og venner, de årene jeg bodde i Oslo, så jobben
    var egentlig alt jeg hadde omtrent.

    Så jeg tilpasset meg
    litt, for jeg ville ikke miste jobben.

    Så jeg ble streng
    sjef da, siden hun Hilde sa at ellers så ble hun og Elisabeth
    upopulære.

    Og jeg jobbet jo på Bjørndal,
    fra 96 til 98.

    Og der også jobbet jeg jo veldig
    hardt.

    Jeg var i god form etter militæret, og jobbet som
    en maskin vil jeg si, hver seinvakt.

    Så i 98, så
    var jeg egentlig veldig overarbeida.

    Det var Falkenberg på
    Nylænde og Kristian Kvehaugen på Bjørndal, som
    kjørte meg så hardt som assistent da.

    Samtidig så
    ville jeg at butikken skulle få bra resultater, sånn at
    jeg fikk bra rykte som medarbeider, for jeg ville gjerne stige i
    gradene da, siden jeg manglet noen få vekttall på
    utdannelsen min, en toårs-grad fra NHI, Norges Høyskole
    for Informasjonsteknologi, som jeg tok fra 1998 til 92, med et
    jobbeår innimellom studieårene.

    Så sånn
    var det.

    Og jeg var jo også veldig bortskjemt på
    en måte fra Rimi Bjørndal.

    Og det var at det var
    så mange pene, unge damer, som jobba seinvaktene der, sammen
    med meg.

    Og de gjorde alltid som jeg sa.

    Så det
    var nesten som narkotika, at man ble avhengig av å jobbe sammen
    med 4-5 pene, unge damer, hver kveld.

    Og jeg pleide jo et par
    år, å kjøpe restplass til Syden, i
    sommerferien.

    Og det gjorde jeg også sommeren 98.

    Og
    da ble jeg sendt til Aiya Napa, som jeg ikke visste noe om.

    Og
    der var det jo også veldig mye pene, unge damer.


    jeg var kanskje litt for vant til å ha pene damer rundt meg, da
    jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde, høsten
    1998.

    For jeg fikk jo problemer med Benedicte og Ida, som
    begynte å være noen hurper, vil jeg si.

    Og hun
    Ingunn, hun var i kassa, eller ved kassa, en dag.

    Og da kom
    hun Ungbo-dama, fra da jeg bodde på Ellingsrudåsen.

    Og
    spurte hvor jeg bodde.

    Jeg leide av Rimi, og hun syntes jeg
    hadde gjort det så bra.

    Men hun likte ikke at jeg leide
    av Rimi, for da var jeg avhengig av de.

    Og da begynte hun
    Ingunn å spre det, at jeg hadde bodd på noe hjem,
    overhørte jeg at hun sa bak ryggen min.

    Men det hadde
    jeg jo ikke gjort.

    Jeg hadde jo bare leid rom av kommunen, i
    bofelleskap, Ungbo, som var helt vanlig boliger, bare at man hadde et
    møte med en Ungbo-dame, en gang i måneden, som passa på
    at det gikk greit der.

    Men det var ikke noe hjem akkurat da,
    det var bare tilfeldig at jeg leide av Ungbo.

    Det var for at
    jeg trengte et ganske billig sted å bo mens jeg studerte.

    Men
    jeg kunne jo like gjerne ha leid privat, jeg holdt på å
    flytte inn sammen med to Rimi-damer på Grunerløkka,
    husker jeg, samme året som jeg flyttet inn på Ungbo.

    Det
    eneste kravet for å leie av Ungbo, var at man var ung, og hadde
    en tilknytning til Oslo.

    Og jeg var bare 21 år vel, da
    jeg flyttet inn der og jeg hadde jo studert i Oslo, og jeg hadde jo
    halvbroren min, Axel Thomassen boende i Oslo, så jeg
    kvalifiserte da til å bo i Ungbo.

    Men jeg visste ikke
    hvordan jeg skulle takle disse ryktene som hun Ingunn spredde, for
    det var ikke sånn, at noen tok opp dette med meg, de snakket
    bare om meg, bak ryggen, at jeg hørte at hun Ingunn pratet om
    meg, til Ida eller Benedicte, eller noe.

    Og en annen gang, så
    hørte jeg at hun Ingunn, sa at jeg var bare en flørt,
    til Hilde eller Ida eller Benedicte.

    Men jeg var jo ny som
    butikksjef, så jeg visste ikke hva medarbeidersamtaler var, for
    eksempel.

    For det var det aldri noen som hadde hatt med meg,
    for eksempel.

    Og jeg prøvde bare å være
    hyggelig og komme på bølgelengde med folka som jobba på
    Rimi Nylænde der.

    Men jeg var kanskje litt bortskjemt
    fra Rimi Bjørndal, at alle de unge damene som jobba der, var
    så hyggelige og vennlige der, i forhold, uten at vi gikk for
    langt, på noen måte, i å være vennlige på
    jobben.

    Men men.

    Så jeg lurte bare på, når
    jeg våkna her, om du veit noe om hva Ingunn og Hilde (Ikke hun
    som begynte på Rema, men hun fra Nordstrand, var det vel),
    Benedicte og Ida og Jørn og dem driver med.

    Og også
    Henning oppførte seg rart, når jeg tenker tilbake
    nå.

    For nå har jeg noen folk på nakken,
    merker jeg.

    Som har laget en hat-blogg mot meg osv., som jeg
    tar sterk avstand fra, det som står der, for det er bare
    jug.

    Så jeg lurer på om du har noe greie på
    hva de her folka driver med nå?


    forhånd takk for eventuelt svar!

    Med vennlig
    hilsen

    Erik