johncons

Stikkord: Ingvar Ambjørnsen

  • Kameraten til Ambjørnsen

    Nå var jeg på København-cruise her om dagen.

    Og det var sånn at jeg kjeda meg litt på tilbakereisen.

    (Jeg skulle egentlig fått 300 fra Nettbonus.no (som visst er drevet av en sørlending).

    Men de pengene dukka ikke opp.

    Av en eller annen grunn).

    Og så tenkte jeg på noe som skjedde i Larvik, på 70-tallet.

    Det var sånn (som jeg har skrevet om tidligere) at jeg bodde på Berger, til jeg var tre år.

    Og så skilte min mor seg fra min far.

    Og hu dro med min lillesøster Pia og meg til Vestmarka (utafor Larvik).

    Og så møtte min mor en nordlending ved navn Arne Thomassen.

    Og mye på grunn av han, så flytta vi så til Østre Halsen, Brunlanes og Mellomhagen/Gloppe.

    (Og vi bodde også noen måneder i Skreppestad-blokkene.

    Mens Arne Thomassen pussa opp i Mellomhagen.

    For å si det sånn).

    Og så var det sånn, at Arne Thomassen vel gikk konkurs.

    Ihvertfall så kjøpte min morfar Johannes, et gammelt hus (med hage) i Larvik sentrum (Jegersborggate 16) til min mor.

    Og vi flytta inn der våren 1978.

    Og så sa min mor, at jeg skulle lære min lillesøster Pia å sykle.

    (Midt i Larvik sentrum).

    Og vi endte opp (den andre dagen) oppe ved Larvik sykehus/sykehjem.

    Og noen gutter (som også hadde sykler) flokka seg rundt oss.

    Og vi ble (mer eller mindre motvillig) kjent med disse gateguttene (eller hva man skal kalle de).

    Og jeg begynte å henge med disse.

    (Noe Pia også noen ganger gjorde).

    Og disse gateguttene (eller hva man skal kalle de) pleide å spille fotball, på en liten hage/park-flekk, som lå, utafor en lang blokk (Greveveien 9A-C) som lå ovenfor sykehuset/sykehjemmet.

    (Ett steinkast unna der Pia og jeg først møtte disse.

    For å si det sånn).

    Og en gang så var det sånn.

    (Noe jeg muligens har skrevet om i ‘Min Bok’).

    At midt i fotballsparkinga, så var det sånn, at en kar (som muligens kan ha vært kameraten til Ambjørnsen, for alt hva jeg vet) plutselig begynte å rope, ned til oss, fra en balkong (eller om det var en veranda).

    ‘Masse tomflaskær hær guttær’, ropte han.

    (Noe sånt).

    Og guttane gikk opp i blokka to og to.

    (Var det vel).

    Men jeg hadde en slags radar, som sa til meg, at jeg kanskje burde være litt skeptisk.

    For dette virka litt svett.

    For det første, å gå inn i leiligheten til en fremmed kar (som tydeligvis drakk mye øl/brus).

    Det var kanskje ikke det lureste.

    Og jeg hadde bare bodd i Larvik sentrum noen måneder.

    Så jeg hadde vel ikke akkurat førsteretten liksom, til disse tomflaskene.

    (Man måtte vel si at dette var tomflaskene til de som hadde bodd der hele livet.

    Noe sånt).

    Jeg så ihvertfall for meg, at det kunne bli krangling om hvem som skulle få de og de tomflaskene.

    Så dette orka/gadd jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Men etterhvert, så ble det sånn.

    At det var for det meste Frode Kølner, Jarle Kristiansen og meg, som spilte fotball der.

    (Og muligens Willy Mantovani, Morten Napstad aka. Morten Østby og Oscar.

    Noe sånt).

    Og på den tida, så ble det til, at jeg stod mye i mål.

    (Husker jeg).

    Og vi spilte bare mot ett mål.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig, at cirka halve gategutt-gjengen (inkludert Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) ble med i en slags pedo-gjeng.

    (Eller hva det kan ha vært).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her (eller i en av nabo-leilighetene) bodde kameraten til Ambjørnsen (sånn som jeg husker det):

    PS 2.

    Han som bodde her (må det vel ha vært) hadde noe sånt som ti fotballer i boden (for jeg drista meg til å spørre om jeg kunne få fotballen min (en bursdaggave som jeg fikk i Kristiansand sommeren 1979) tilbake, husker jeg):

    PS 3.

    Mer om det med Nettbonus.no:

    PS 4.

    Da jeg var på Vippetangen (på tirsdag).

    Så sjekka jeg noe på mobilen.

    Så stod det: ‘Fikk ikke plass i pakkeboks’.

    Og det var en pakke fra IKEA, som veide ganske mange kilo.

    (For jeg fikk en mail fra IKEA om.

    At jeg fikk 200 i rabatt, hvis jeg handla for mer enn 1000 kroner).

    Og da bestilte jeg blant annet et _lite_ Lack-bord.

    Nettopp fordi at pakken skulle få plass i pakkeboksen.

    (For da jeg prøvde å bestille et _vanlig_ Lack-bord (som jeg fikk min far til å kjøpe to av (han ville absolutt til IKEA Slependen, to ganger) til leiligheten ‘min’ i Leirfaret (på Bergeråsen) på 80-tallet).

    Så kom ikke ‘pakkeboks’ opp som leverings-alternativ).

    Så når jeg kom hjem fra Danmark.

    Så måtte jeg gå ned på Rema Signaturgården (som har post i butikk) for å hente pakka.

    Og jeg prøvde å klage til hu vietnamesiske i posten der (etter å ha blitt gått ned av en skjeggete Rema-ansatt).

    Men hu sa bare at pakke var for stor.

    Jeg sa at den skulle få plass i pakkeboks ifølge IKEA.

    Men da svarte hu ikke noe.

    Og da jeg gikk inn på Rema, så var det ingen i posten.

    Det var ei kjærring som stod og fikla med mobilen, på sida av post-luka.

    Så jeg trykte på en ringe-knapp de har der.

    Og da gikk han skjeggete Rema-lederen meg rett ned (eller snitta meg) må jeg si.

    Så det ble som en ‘nær homo-opplevelse’ (som folk sa før).

    Så det var ekkelt (må jeg si).

    Og Posten tuller ofte sånn.

    Sist var det en pakke fra AliXpress som jeg bestilte sånn og sånn, for at den skulle få plass i postkassa.

    Men da satt postmannen pakka utafor døra.

    Og det vare bare flaks at jeg så det, før noen rappa den pakka.

    (Må jeg si).

    Så jeg har nå også begynt å bestille fra Shein.

    (Når jeg handler tannbørste-hoder, osv.).

    For Shein har ikke inngått en like ‘åndssvak’ avtale med Posten.

    AliXpress har visst inngått en avtale om, at ‘dritten’ dems _aldri_ skal til post i butikk.

    Den skal enten i postkassa eller utafor døra.

    Mens når det gjelder Shein, så kan man velge (i Posten sin app) å få varene på Rema istedet.

    (For det er uting, at varene står (som fristelser for kriminelle) utafor døra ens, vil jeg si.

    Hvis kriminelle begynner å se sånt (at det står pakker utafor døra) så tenker de kanskje også på andre kriminelle ting, rundt min bolig.

    Har jeg tenkt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Nå kom pengene fra Nettbonus.no (cirka en uke forsinka):

    PS 6.

    Det med Nettbonus.no er egentlig litt lugubert.

    (Må man vel si).

    Noen ganger er det sånn, at man kan kjøpe gratis-abonnement (på lydbøker for eksempel) og så får man likevel bonus.

    Men mye av de pengene jeg har fått i bonus-utbetalinger.

    Det har vært på grunn av, at jeg har prøvd å kvitte meg med Pluss Mobil (etter at de tukla med data-bruk-statistikken, mens jeg var på et København-cruise (noe jeg har blogga om)).

    Og når jeg da prøver å bytte, til for eksempel One Call.

    Så kommer det en velkomst-mail.

    Og så en ny mail, om at kredittsjekken gikk dårlig (på grunn av at Nav tuller når de skal betale mine strøm-regninger (noe jeg også har blogga om)).

    Og så får ikke jeg ikke bytta mobil-abonnement.

    Men jeg får likevel bonus-poeng/penger.

    (Ihvertfall som regel).

    Og siden at jeg må ha på kredittsperre (til vanlig).

    (Siden at noen nett-troll bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn (på nettet) fra firmaer med dårlige rutiner.

    Noe jeg har blogget om).

    Så tester jeg da som regel, å bestille, en gang til, med kredittsperrene (hos Dun & Bradstreet og Experian) slått av.

    (Noe som er litt heft.

    For jeg må da logge meg inn både hos Experian og Dun & Bradstreet.

    Og så vente en times tid.

    Før jeg prøver å bestille på nytt).

    Og da skjer som regel det samme.

    (At jeg først får en velkomst-mail.

    Og så en avslag-mail).

    Og da får jeg også bonus-poeng/penger, for bestilling #2 (som regel).

    Og disse pengene kommer kanskje fra firmaene sine markedsførings-budsjetter.

    Så de er kanskje ikke så nøye med (hvis de har mye igjen på budsjettet) om de betaler ut for mye bonus, til noen.

    (Hva vet jeg).

    Men litt lugubert blir det likevel (må man vel si).

    At jeg noen ganger får bonus, selv om jeg ikke får lov å kjøpe de aktuelle tjenestene/abonnementene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var vel forresten sånn.

    At de nevnte gateguttene (Jarle og Frode og de).

    (Som jeg tidligere har kalt: ‘Rønningen-gjengen’.

    På bloggen).

    De redda (mer eller mindre) Pia og meg, fra en gutt (som muligens het Olav eller noe) som var et par år eldre, enn meg.

    Olav (eller hva han het) ‘elga’ nemlig på meg/oss, før de andre folka.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og han Olav (eller hva han het) bodde opp mot Nanset (på den andre sida av Nansetgata).

    Og min mor mente etterhvert (når han Olav dukka opp på døra vår, selv om jeg egentlig ikke kjente han).

    At jeg måtte være med han Olav (eller hva han het) på noe som het Triangelguttene (eller noe lignende).

    Som var en gutteklubb, som holdt til, i et bedehus, som ligger, nederst i Herregårdsbakken.

    Og der var det sånn, at noen tenåringer (som var ledere) talte i tunger, osv.

    Så det var sånn, at jeg bare ble med dit, når han Olav kom på døra vår (og min mor sa at jeg måtte bli med).

    Olav og Frode Kølner hadde forresten like sykler.

    (Sånn som jeg husker det).

    Blå DBS-sykler (eller om de het Diamant-sykler, eller noe lignende) som var litt mer gammeldagse, enn den Apache-sykkelen, som jeg fikk av min morfar (jeg var ikke med i butikken) på den tida vi flytta til Larvik sentrum (våren 1978).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det at min mor fikk et hus i Larvik sentrum, av min morfar Johannes, våren 1978.

    Og at jeg (på den samme tida) fikk en Apache-sykkel.

    (Også av min morfar).

    Og at det var min morfar, som henta min mor på sykehuset (i Sandefjord, selv om min morfar mente at det var i Tønsberg) etter at hu hadde født min yngre halvbror Axel Nicolai Johannes (i november 1978).

    Det kan kanskje tyde på, at det var min morfar, som var far til Axel.

    Vi var på en hyttetur (til Telemark) sammen med min mors foreldre, i påsken (eller om det var i vinterferien) i 1978.

    (Noe sånt).

    Og da var ikke Arne Thomassen med.

    (Husker jeg).

    Og etter at vi hadde kjørt en par timer, på veien hjem igjen.

    Så stoppa vi på den bensinstasjonen, som ligger mellom herregården og togstasjonen, i Larvik.

    Og da måtte jeg på do.

    Og så fikk jeg en femtiøring (var det vel) av min mor.

    Og når jeg la på den, og åpna døra.

    Så var det sånn, at min mormor Ingeborg satt på doen der.

    (Hu hadde ikke låst døra.

    For å si det sånn).

    Så når hu tulla sånn,

    (Eller hva man skal kalle det).

    Så var det kanskje noe som hadde skjedd.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Etter at de ble kjent med han ‘kameraten til Ambjørnsen’.

    Så var det vel sånn, at Tin-Tin og de ofte heller ville leke politi og røver.

    Eller cowboy og indianer.

    (Enn å spille fotball).

    Og jeg mener sånn halvveis å huske, at det noen ganger ble litt rart, når de kidnappa Pia.

    (Nede i kjelleren.

    Under den lange Greveveien-blokka).

    Så det er mulig at Tin-Tin og de, ble sodomert (eller noe lignende) av han ‘kameraten til Ambjørnsen’.

    Og så prøvde de muligens å tåkelegge dette.

    Ved å gjøre noe lignende mot Pia.

    Og min mor var veldig gammeldags.

    Så å prate om noe sånt.

    Det kunne man bare glemme.

    (For å si det sånn).

    Så jeg var ikke helt med (men kun opptatt av å ikke bli fanget selv) når dette skjedde.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette kan muligens være han sjenerte/usikre, som var en av de, som min mor ville at min lillesøster Pia og jeg skulle hilse på, da vi besøkte min mor, på Granli sinnsykehus, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap i Stavern), sommeren 1987

    den sjenerte

    PS.

    Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 5. desember 2002):

    thomas karlsen sentral 2

    https://www.nb.no/items/1d808d21445750f0401410ee7540193a?page=7&searchText=

    PS 2.

    Dette er ikke så relevant når det gjelder min mor, for hu flytta videre til et krisesenter, (var det vel), på Borgheim, i 1987/1988, (før den Granli-avdelingen for de tyngste pasientene åpnet):

    ikke så relevant når det gjelder min mor

    PS 3.

    Jeg var på samme lag som en Paulus, (Tom Wayne Holm Paulsen), i militæret, så jeg lurte en stund på om disse mailene var noe tull fra han.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om granli varsling

    PS 5.

    Da jeg bodde i Liverpool sentrum.

    (Hvor jeg bodde fra 2005 til 2011).

    Så kontaktet jeg Vestfold sentralsykehus.

    For jeg lurte på nøyaktig hvilken sinnsykdom, (blant annet), som det var, at min mor, (som døde i 1999), hadde hatt.

    Men da nektet Vestfold sentralsykehus, å sende meg noen papirer.

    (Husker jeg).

    For de mente at jeg, (som er min mors eldste barn), ikke var min mor, (som døde i 1999), sin ‘nærmeste’.

    (Hva nå de mente med det).

    Så nøyaktig hva legene mente, at det var, som feilte min mor.

    Det har jeg ikke fått noe klart svar på.

    Men jeg husker at det ganske ofte var tema, (når min lillesøster Pia og jeg besøkte min mor), etter at min mor slapp ut av Granli.

    At min mor måtte bruke medisiner, som hadde alvolige bivirkninger, (muligens at hu la på seg, eller noe lignende).

    (Og at min mor derfor, (i perioder), ikke ville bruke disse medisinene.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg har ikke klart å få Sentralsykehuset i Vestfold, (som det het før), til å sende meg papirene etter min mor:

    henger seg opp

    PS 7.

    Jeg har ikke gått på journalist-høyskole, (eller lignende).

    Så jeg har ikke fått noe opplæring i å takle sånne varslere, som Paul Paulus Johnsen.

    Og hvis man søker på nettet, så får man ingen treff, på det navnet.

    (Hvis man tar med mellomnavnet).

    Så er mye mulig, at de mailene, er noe tull.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og både Thomas Karlsen og Paul Johnsen, er irriterende navn, for slektsforskere, osv.

    For de navnene er så vanlige/kjedelige/’norske’.

    (Det er sikkert flere hundre/tusen, som har de navnene, (i Norge).

    For å si det sånn).

    Han Thomas Karlsen er vel også, som snytt ut av nesa, på Ambjørnsen.

    Så man kan nesten lure på, om det er Ambjørnsen, (som har jobbet på sinnsykehus, og skrevet romaner fra det miljøet), som tuller.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    ambjørnsen som snytt ut av nesa

    https://no.wikipedia.org/wiki/23-salen

    PS 11.

    Ambjørnsen har visst hatt problemer med ‘livstruende angst’, (så om Ambjørnsen virkerlig har jobbet på sinnsykehus, eller om han har vært pasient der, det kan man kanskje lure på):

    livstruende angst

    https://www.nb.no/items/1b28f753f888cca0a108ae875378d73a?page=5&searchText=%2223-salen%22

    PS 12.

    Min yngre søster Pia.

    Hu hadde en venninne, som het Cecilie Hyde.

    Og da min far solgte ‘min’ leilighet, på Bergeråsen, våren 1989.

    Så måtte jeg bo, i 3-4 måneder, hos min farmor Ågot, på Sand, (før jeg flytta til Oslo for å studere, høsten 1989).

    Og der, (på Sand), måtte også min yngre søster Pia bo.

    (Hu bodde der i drøye to år, vel.

    Noe sånt).

    Og Cecilie Hyde pleide å henge der en del, (på Roksvold), i juni/juli 1989, (sånn som jeg husker det).

    Og hu begynte å ‘hype’ Ingvar Ambjørnsen (og Lars Saabye Christensen) der, husker jeg.

    Jeg hadde ikke lest så mange romaner, (annet enn oversatte krim-romaner, av MacLean, Ludlum og Forsyth, osv.).

    (Og jeg hadde lest ‘Lillelord’ av Johan Borgen.

    I forbindelse med en skoleoppgave, (i norsk-faget), det andre året på handel og kontor).

    Men Ambjørnsen og Saabye Christensen hadde jeg ikke hørt om før, (sånn som jeg husker det).

    Jeg var vel mer en film, musikk og fotball-person, enn en bok-person.

    (For å si det sånn).

    Men etterhvert så ble jo både Ambjørnsen og Saabye Christensen veldig kjente.

    Sånn at det i våre dager, vel knapt finnes en person, som ikke har hørt om de.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook-gruppen: ‘Du vet du er fra Larvik når …’


    …du har badet på Langestrand-badet. Stranda vi ofte syklet til, da vi var for store for bassenget på Tollerodden. På Langestrand var det jo badehus hvor man kunne skifte klær, og det var veldig fint syntes vi som var litt sjenerte. Er ikke som det var der lenger heller 🙁
    Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · for 22 timer siden

  • 14 personer liker dette.

  • Vise 27 kommentarer til
  • Marianne Rosvold Fantes ikke noen badehus der på 70 tallet,det var før den tid,akkurat som hippiene.

    for 3 timer siden · Liker · 1

  • Erik Ribsskog Ja, det var vel kanskje hippiene som fjerna det badehuset.

    Hadde ikke ‘fordundra meg’, som de sa i Mellomhagen, vel.

    Mvh.
    Vis mer

    for 3 timer siden · Liker

  • Marianne Rosvold Larvik var vel ikke akkurat plaget av noen hippiebølge noen gang.

    for 52 minutter siden · Liker

  • Erik Ribsskog Jeg veit ikke,

    Jeg husker fra da mora mi dro meg med på Hvittensand, da vi bodde der, på 70-tallet.

    At det var jentunger, i 5-6-7 års alderen vel, som bada og lekte på stranda, helt nakne.

    Og mora mi hadde to søsken, (tante Ellen og onkel Martin), som er hippier, (må man vel si).

    Tante Ellen dyrka noe slags mild marijuana, i hagen sin, da hu bodde i Sveits, (husker jeg at hu sa, da søsteren min Pia og meg, besøkte henne der, sommeren 1987, den sommeren jeg fylte søtten år).

    Dette var noen frø, som tante Ellen pirka ut av noen spesielle fuglefrø-poser, husker jeg, at hu sa.

    Og hu sendte det også i posten, til venner, i Danmark, og merka det som ‘urtete’, husker jeg, at hu sa.

    Og på barnehagen, på Halsen, (ovenfor Halsen IF-banen der), så måtte jeg veve hele tida, husker jeg.

    (Til det kjedsommelige, sånn at jeg omtrent ble apatisk, husker jeg).

    Så om det ikke var mange hippier, i Larvik, så var det nok mange feminister ihvertfall, på 70-tallet.

    Og en av de siste dagene mine, i barnehagen.

    Sommeren 1977 vel.

    Da barnehagen var ferdig for dagen.

    Så fikk mora mi og noen barnehage-tanter, (blant annet bestyrerinnen vel), meg til å ta av meg underbuksa mi, (av en eller annen grunn).

    Den yngste barnehage-tanta, (ei brunette på seksten år vel), tok meg med inn på avdelingen for de yngste barna, (som alle hadde blitt henta).

    Og fikk meg til å ta av meg underbuksa, sånn at jeg ikke hadde noe under shortsen, da.

    Dette var mens hu stod og så på.

    Og hu sa til meg det, at hu heller ikke hadde truse på seg, (husker jeg).

    Så hu var nok hippie.

    Så i den barnehagen var det nok mange feminister og hippier, og det som var.

    Mora mi dro så med søstera mi og meg, på en gåtur, langs en full Hvittensand.

    (Ikke for å bade, men kun for å spasere bort til den hula, blir det vel kanskje).

    Og jeg var jo nesten apatisk, fra all vevinga og den kjedelige barnehagen.

    Så jeg var liksom som i en døs, og merka ikke det, at tissen min liksom datt ut, på sida, av den luftige shortsen min, da.

    Så det er mulig at dette var et slags hippie-angrep på meg, fra kløktige hippier, som i filmen Hair, da.

    Der havner jo en kar, i Vietnam-krigen, for sin kamerat, og han må late som han er vedkommende, da.

    Mens kameraten ble igjen hjemme i USA, med masse kvinner.

    Så hipper var det nok i Larvik, men de gjemte seg kanskje litt.

    Ingvar Ambjørnsen har vel også skrevet om en del ‘hippie-greier’, i sine bøker om revejakt og hvite niggere, og det som er.

    (Husker jeg at min søsters venninne, Cecilie Hyde, fortalte om til meg, på slutten av 80-tallet.

    Og hu anbefalte meg å lese Ambjørnsen, da.

    Selv om hu ikke var fra Larvik, men fra Svelvik, vel.

    Og var veldig frikete, og ikke hippie, vel.

    Men men).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/