johncons

Stikkord: Ingvill Storø (Fra Rimi Langhus)

  • Jeg har blogga mye om gutta som jobba, på Rimi Langhus, (hvor jeg var butikksjef fra våren 2001 til sommeren 2002). Men det var også noen blide/morsomme håndball-jenter som jobba der. Nemlig Christina Brynteson og Ingvill Storø. (Fra Østlandets Blad 2. januar 1997)

    morsomme jenter

    https://www.nb.no/items/504f627b78772fe1d97cec3903a06a16?page=17&searchText=”christina%20brynteson”~1

    PS.

    Jeg ansatte Christina, (etter ‘mas’ fra Anders Karlsson), husker jeg, (antagelig like etter at hu hadde fylt atten år).

    Men Ingvill jobba der, da jeg begynte der, (våren 2001), husker jeg.

    Men hvis hu var tretten år, i 1997.

    Så var hu vel søtten, i 2001.

    (Da jeg begynte som butikksjef der).

    Og da jeg var på et sånt ‘dummy-run’ dit, (som det kalles i England), en uke eller to før jeg begynte som butikksjef der.

    Så satt det ei ung/smellvakker blondine i kassa, (som muligens het Anita), husker jeg.

    Og hvis jeg husker riktig, så ble det vel sagt, at hu egentlig var for ung, til å sitte i kassa.

    (Hu Anita, (som var på min forgjenger-butikksjef ‘Trainee-Thomas’ sin avskjedsfest hos Sølvi Berget), hu slutta der, dagen før jeg begynte der, eller noe i den duren.

    I likhet med ei ung asiatisk/vietnamesisk ei, (som begynte på Rimi Jernbaneveien i Ski, (hvor Stian Eriksen, som jeg hadde lært opp som leder på Rimi Nylænde, (et par år tidligere), var butikksjef)).

    Noe sånt).

    Og det er mulig at Ingvill også var for ung, da.

    Hm.

    Nå er ikke jeg så interessert i håndball.

    (Det var litt morsomt, på andre halvdel av 80-tallet, da håndball-jentene begynte å bli flinke.

    For det var før Drillos, osv.

    Så det var ikke vanlig, at norske lag/landslag, gjorde det bra, i store turneringer.

    For å si det sånn).

    Men artikkelen overfor, var fra januar 1997.

    Og jeg begynte vel, på Rimi Langhus, i mai 2001.

    Så hvis Ingvill Storø har bursdag, i februar, for eksempel.

    Så er det mulig, at hu ikke var for ung, til jobbe der, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det:

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    David Ulriksen, (innflytter fra Narvik), ansatte jeg, for å vaske hyller der, (og han ble visst seinere butikksjef for den nye butikken).

    Og etter at jeg slutta som butikksjef.

    (Sommeren 2002).

    Så jobba jeg først som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.

    (Ved siden av heltidsstudier ved HiO IU.

    I Vika).

    Men våren 2003, så begynte jeg også, som låseansvarlig, på Rimi Langhus.

    Og da jobba Fredrik Karlsen på gølvet der, (med å stable varer).

    (Sånn som jeg husker det).

    Muligens ansatt av min ‘etterfølger-butikksjef’.

    (Som vel het noe med Ola.

    Noe sånt).

    Eller om det var hans ‘etterfølger-butikksjef’ Thomas Bruun, som ansatte Fredrik.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Østlandets Blad 15. oktober 2002):

    david fredrik

    https://www.nb.no/items/5c814c68357c36b7d95dd0601a4f75da?page=35&searchText=”david%20ulriksen”~1

    PS 4.

    Da jeg studerte ved University of Sunderland.

    (Hvor jeg studerte fra høsten 2004 til januar 2005).

    Så satt jeg en gang, (høsten 2004), i kantina der, (på St. Peters Campus, ved elven Wear).

    Sammen med noen tyske studenter, (som jeg måtte bo i lag med der, på the Forge).

    Og så ringte butikksjefen, på Meny Langhus.

    (En som en gang fikk mye kjeft i avisa, (har jeg funnet ut seinere).

    For han hadde hatt så mye varer, med utgått dato, på fryselageret.

    Noe sånt).

    Og han fra Meny Langhus lurte på, hva jeg mente, om David Ulriksen.

    For David Ulriksen hadde søkt jobb, (muligens som låseansvarlig), på Meny.

    Og da hørte vel alle der, (som satt i kantina), at jeg ikke var engelsk.

    (For å si det sånn).

    Men jeg sa ikke noe negativt, om David Ulriksen.

    (For det er visst ikke lov, å si noe negativt, når noen ringer sånn.

    Mener jeg å ha hørt, en gang.

    Muligens på 80-tallet).
    Selv om han muligens kunne virke litt amper, noen ganger.

    Men det var kanskje fordi at han egentlig ikke likte, å vaske hyller.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var antagelig han Finn Halvorsen som ringte, mens jeg spiste lunsj, i Sunderland, (fra Østlandets Blad 28. november 2002):

    2002

    PS 6.

    En av de siste ukene/månedene, som jeg jobba, som butikksjef.

    (Noe jeg slutta som, sommeren 2002).

    Så var han Finn Halvorsen innom, på Rimi Langhus.

    (Husker jeg).

    Og det var vel sånn, at han hadde med, noe kremfløte.

    For det hadde han fått låne, av min assistent Sølvi Berget, uka før.

    (Noe sånt).

    Og det tror jeg ikke at ville ha skjedd i Oslo.

    (At Rimi og Meny samarbeida.

    For å si det sånn).

    Men både Sølvi og Finn Halvorsen mente, at sånt var vanlig, på landet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Rimi var Norges største matbutikk-kjede, på den tida jeg jobba der, så selv om jeg var butikksjef, så var det høyt opp til Rimi-Hagen, (over meg så var det blant annet distriktssjef, regionsjef, driftsdirektør og kjededirektør), så det var aldri sånn, at jeg snakka med Rimi-Hagen, ansikt til ansikt, for å si det sånn, (fra Østlandets Blad 23. august 1996):

    400 500

    https://www.nb.no/items/631d36ec467776ba7547748c808a1696?page=7&searchText=”vi%20gjør%20norge%20billigere”~1

    PS 8.

    Da jeg bodde i Keith Court, (hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014), i Liverpool.

    Så pleide jeg å handle, på Tesco Walton.

    (Husker jeg).

    Og der kosta, en pizza, noe sånt som en femkroning.

    (Husker jeg).

    Og det samme med kylling-nuggets.

    Og en stor flaske cola kosta 2-3 kroner.

    Så de prisene, på Rimi sine EMV-varer, var kanskje ikke så mye, å skryte av.

    (For å si det sånn).

    Og som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.

    Så hadde jeg litt dårlig råd, på innflyttingsfesten min, (på St. Hanshaugen), på nyåret, i 1996.

    Så da kjøpte jeg vel bare to sånne Grandama-pizzaer, (som min tidligere butikksjef Elisabeth Falchenberg hadde anbefalt, (noen måneder tidligere), for de ble laget, der hu kom fra, mente hu)).

    Men de pizzaene falt ikke helt i smak, (Andre Willassen som jobba på Rimi/ICA i Drammen klagde), husker jeg.

    Så hvordan kjøtt det var i de pizzaene.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    fff 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    fff 2

  • Min tidligere Rimi Langhus-underordnede Ingvill Storø, har visst blitt administrerende direktør, for Orkla Design. Det hadde jeg ikke trodd, (hadde jeg nær sagt)

    ikke trodd

    http://www.orkladesign.no/contact/

    PS.

    En sommer som jeg jobba, som daglig leder, på Rimi Langhus.

    (Ved siden av studier ved HiO IU).

    Så dukka Ingvill opp der, etter å ha vært på ferie.

    Og da forklarte hu, at hu hadde vært, på en eller annen festival, på Sørlandet.

    Og så hadde Fuck For Forest dukka opp, på scenen.

    Og det mente hu, at hadde vært litt grovt/spesielt.

    Og det var nesten som at hu klandret meg for dette, (eller noe lignende), kunne det nesten virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nesten det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Bestemor Ingeborg trivdes visst ikke noe særlig i Stavern. (Fra Østlands-Posten 5. juli 2000)

    https://www.nb.no/items/ff5bcfcff1b7cfee101c08674bb0111f?page=1&searchText=ribsskog

    PS.

    Sommeren 2001.

    Så var det forresten sånn.

    At tante Ellen, (som da fortsatt bodde i Sveits), skulle ha 50 års-selskap, i Nevlunghavn.

    Og da åt vi ørret osv., i det samme kommunale utstillingslokalet.

    (Husker jeg).

    Før tante Ellen dro med alle gjestene, til en strand, et kvarters gåtur, fra det gamle skolehuset.

    (Min yngre søster Pia, mente at bestemor Ingeborg skulle ha bursdag.

    Og jeg hadde en ganske travel jobb, som Rimi-butikksjef, på den tida.

    Så jeg tenkte ikke på det, at bestemor Ingerborg, ikke hadde rund fødselsdag, (85 år), før året etter.

    Så Pia lurte meg til Ellen sin bursdag, da.

    Må jeg si.

    Og vår yngre halvbror Axel, var også med.

    Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og etterhvert så hadde visst min mormor utstilling, på terrassen, (i sin eldrebolig), fram til året før hu døde, (i 2009), eller noe sånt.

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Så nevnte en gang min ‘undersott’ Ingvill Storø, (som også var en av de nærmeste naboene til butikken), at de hadde hytte, i Nevlunghavn.

    (Noe sånt).

    Og jeg forklarte da, at min mormor bodde der, og at hu pleide å ha maleriutstillinger, hver sommer, (i det gamle biblioteket).

    Men da svarte ikke hu Ingvill noe, (husker jeg).

    Så hu hadde kanskje ikke fått med seg dette, (at min mormor pleide å ha kunstutstillinger i Nevlunghavn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    facebook

    PS.

    Her er vedleggene:

    IMG_20141204_0001

    WP_20141204_109

    WP_20141204_115

    WP_20141204_125

    WP_20141204_107

    WP_20141204_108

  • Min Bok 5 – Kapittel 220: Mer fra sommeren 2004

    På Rimi Langhus, så var det sånn, sommeren 2004, (husker jeg).

    At medarbeider Dennis Libråten en gang ville leikeslåss med meg, (husker jeg).

    (Mens Espen Sigmund Nornes så på).

    Og Dennis Libråten, han er en svær kar, da.

    Og jeg har en kneskade.

    Så det gikk ikke så bra, (husker jeg).

    Jeg måtte skylde på kneskaden min og gi meg, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at når jeg skulle hjem, fra jobben, (denne sommeren).

    Så pleide jeg å gå noen litt ‘rare’ veier, (husker jeg).

    (Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Jeg tok for eksempel toget til Nasjonalteateret, (istedet for til Oslo S.).

    Og på den togstasjonen, så fant jeg ut det, at det fantes en ‘rar’ utgang, som endte oppe ved den amerikanske ambassaden cirka.

    Og så pleide jeg å gå den veien hjem, da.

    Og det ble jo da cirka den samme veien, som jeg noen ganger hadde pleid å gå hjem, fra ingeniørhøyskolen.

    (Hvor jeg jo studerte, fram til våren 2004).

    Og jeg pleide noen ganger, (denne sommeren), å kjøpe med meg mat, på den McDonalds-restauranten, som lå i Frognerveien, (blir det vel).

    Men det slutta jeg med, etter at en av de burgerne, som jeg kjøpte med meg derfra, var helt uspiselig, (når jeg kom hjem), må jeg si.

    Og etter det, så pleide jeg å kjøpe noen slags kylling-nuggets, på forskjellige 7-Eleven kiosker, i Oslo Vest, (etter jobben), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener også å huske at hu unge Kine, som jeg ansatte, som lagerhjelp, da jeg jobbet som butikksjef der, to-tre år tidligere, var innom, for å si hei, (eller noe sånt), denne sommeren.

    Og Ingvill Storø var også innom, (mener jeg å huske), og fortalte det, at hu hadde vært på Quart-festivalen, og sett på the Cumshots, (med Christoffer Schaug), og Fuck For Forest.

    Og hu Ingvill Storø sa at det hadde vært litt ‘far out’ da, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, (denne sommeren), så begynte jeg å dra en enda rarere vei, hjem fra jobben, (husker jeg).

    For jeg begynte istedet, å gå av toget, på Skøyen stasjon, (husker jeg).

    Og så gikk jeg gjennom Frognerparken.

    Og så gjennom Bogstadveien.

    Og så bort Josefinegate, (blir det vel).

    Og så var jeg ved Bislett stadion, (som lå bare cirka et steinkast, fra der jeg bodde), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte også å handle mat, (noen ganger ihvertfall), i en Bunnpris-butikk, (var det vel muligens), som lå like ved Skøyen togstasjon, da.

    Og jeg husker at jeg denne sommeren, en gang så en Saab cabroilet, (med to unge, norske karer i vel), som stod utafor denne butikken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da jeg gikk av toget, (etter jobben), på Skøyen togstasjon.

    Så var det to albanere, (tror jeg at det må ha vært), i 20-åra, som prata om meg, (husker jeg).

    De ‘babla’ om, (seg imellom), om jeg hadde noe våpen, (mener jeg å huske at det var).

    (Noe sånt).

    Og de smalt også med døra, til trappa, som gikk ned til bakkenivå, (husker jeg).

    Og da ble jeg veldig sint, (husker jeg).

    For jeg var veldig anspent, på den her tida.

    Så da de to albanerne gikk en annen vei.

    Så fulgte jeg etter dem, etter et minutt eller to, da.

    For jeg var så forferdelig sinna, på den her tida, (husker jeg).

    For jeg syntes ikke at det var riktig, at jeg som nordmann, i Norge, skulle bli forfulgt av noe ‘mafian’, da.

    (Bare fordi at jeg var norsk, liksom.

    Eller hva grunnen kan ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en annen gang, da jeg gikk fra Skøyen togstasjon og hjem, etter jobben.

    Så så jeg det, at det stod fire karer, (var det vel), nede på parkeringsplassen, der Waldemar Thranes gate 3 hadde vært, (før den bygningen ble revet, på slutten av 90-tallet, var det vel)

    (Dette var et stykke ut på kvelden.

    Så det begynte å bli litt mørkt, da).

    Og disse karene, de speida opp mot Waldemar Thranes gate 5, (nemlig bygget som jeg bodde i), da.

    (Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

    Jeg ble ihvertfall nysgjerrig, og lurte på hva de her folka dreiv med, (husker jeg).

    Og det viste seg det, at disse karene, de var noen svære albanere da, (hvis jeg skjønte det riktig).

    Og de begynte å gå ganske sakte etter meg, da.

    Og da ble det jo fire mot en, (må man vel si).

    Og han ene av disse karene sa ‘vent’, (eller noe sånt vel), til de andre karene, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg vet ikke om de andre venta.

    Jeg bare låste meg inn, (i Rimi-bygget), og snudde meg ikke for å se, liksom.

    For jeg var litt i sjokk, da.

    For hele situasjonen ble liksom så uvirkelig.

    Hele situasjonen ble som noe rart da, (må man vel si).

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 157: Enda mer fra tiden etter at jeg sluttet som butikksjef

    Etter at Magne Winnem flytta til Spikkestad, (i 1997 eller 1998, må det vel ha vært).

    Så var det ganske sjelden, at han og jeg, gikk ut på byen.

    (Sånn som vi hadde gjort, under russetida og studietida mi.

    Cirka ti år tidligere).

    Men Magne Winnem hadde mast på at jeg skulle besøke han, ute i Spikkestad.

    For å se på TV, osv.

    Men det syntes jeg at ble litt kjedelig, å reise hele den veien, (ut til Spikkestad), bare for å se på TV.

    Nei, da likte jeg bedre å gå ut på byen, og prøve å møte damer, osv.

    Men en gang, så kunne jeg ikke si nei, til å dra ut til Spikkestad, (husker jeg).

    Og det var da Magne sin kone Elin, skulle føde deres andre barn.

    Dette var vel i en eller annen ferie, (eller noe sånt), tror jeg.

    Ihvertfall så hadde jeg fri, (husker jeg), da denne ‘masinga’ foregikk.

    (Dette var forresten mens jeg jobbet som butikksjef.

    For jeg husker at jeg hadde Sierra-en.

    Så dette var kanskje i år 1999 eller år 2000, eller noe sånt, da).

    Og jeg kjørte ganske raskt, ut til Spikkestad.

    Siden Elin Winnem skulle føde, da.

    Magne Winnem sa at jeg kunne sitte i en av Stressless-ene deres, i stua, og at de viste pornofilm, på TV1000, seinere den kvelden.

    (Så det her var kanskje en fredagskveld, det her da).

    Og grunnen til at jeg måtte være der, det var fordi at Magne og Elin sin unge datter, (Hanne Kristine), som var fire-fem år, (eller noe sånt vel), måtte passes på, da.

    Men jeg hørte ikke en lyd, fra Hanne Kristine, hele kvelden.

    (Så for alt jeg vet, så kan det hende, at hu ikke var hjemme engang).

    Og hvorfor Magne Winnem ikke fikk mora si til å passe dattera si, det veit jeg ikke.

    Men mora hans døde vel på rundt den her tida.

    Så det er mulig at mora allerede var død, da.

    Og hvorfor Magne Winnem gjorde et poeng av at det var pornofilm, på TV1000.

    (En ganske bra en og vel.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg måtte nesten se litt på den pornofilmen da, (husker jeg), siden Magne Winnem hadde nevnt den.

    Og Elin, hu skulle ikke føde, på sykehuset i Drammen, (av en eller annen grunn).

    Men de skulle kjøre helt til Ullevål sykehus.

    (Som vel er cirka dobbelt så langt unna der de bodde, enn det Drammen sykehus er, vel).

    Og da jeg spurte Magne Winnem om hvorfor de heller dro til Ullevål, for å føde.

    (Enn til Drammen sykehus, da).

    Så svarte ikke Magne Winnem noe, (husker jeg).

    Og han sønnen deres, (som ble født den dagen), han ble født med hjertefeil, (eller noe sånt), mener jeg å huske, at Magne Winnem sa seinere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Selv om jeg ikke besøkte Magne Winnem så ofte, da han bodde, i Spikkestad.

    Så bodde han der jo i mange år, (fra 1997 cirka), mens jeg bodde i Oslo, (hvor jeg jo bodde fram til 2004).

    Så selv om jeg ikke besøkte Magne Winnem og dem, så mye som en gang i året, engang.

    Så ble det fire-fem besøk tilsammen der, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og et av disse besøkene, det var da jeg hadde problemer på jobben, (mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken), mener jeg å huske.

    Ihverfall så var jeg ikke så på topp, (husker jeg), under det her besøket.

    Og dette var om vinteren, (husker jeg).

    Og jeg husker at det besøket mitt kræsja rimelig mye.

    For Magne Winnem, han skulle jo ut og ake, sammen med ungene sine osv., under det her besøket mitt, da.

    Så jeg måtte være med dem i akebakken, (i Spikkestad), for å få noe ut av besøket mitt liksom, da.

    Og der møtte Magne Winnem en lokal politimann, (husker jeg), som også var ute og akte, med ungene sine, vel.

    Og Magne Winnem pratet om at jeg bare gikk i ‘Oslo-klær’, (husker jeg).

    (Han klagde på at jeg ikke gikk i varme klær, da.

    Noe sånt.

    Men jeg hadde ikke akkurat regna med at Magne Winnem skulle dra meg med i akebakken heller, liksom).

    Så det var litt rart, (husker jeg at jeg syntes), at Magne Winnem maste så mye på meg, om å besøke han, ute i Spikkestad der.

    For de få gangene, som jeg var på besøk der, så skulle han bare i akebakken og sånn, uansett.

    Og de serverte også rester til middag; (under det her besøket), husker jeg.

    Så det var liksom ikke det helt store, (må jeg si), å besøke Magne Winnem og dem, ute i Spikkestad, da.

    Selv om de hadde fått seg vannrenser, husker jeg, da jeg var på det her besøket mitt, da.

    (Som antagelig var vinteren 2000/2001, vel.

    Noe sånt).

    Men da jeg spurte de, om hvorfor de hadde kjøpt seg vannrenser, så svarte de ikke noe, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg slutta som butikksjef.

    Så ville Magne Winnem en gang absolutt møte meg, i Oslo sentrum, for å se filmen Matrix 2, på Klingenberg kino, (husker jeg).

    (Matrix Reloaded, het visst den filmen.

    Og den hadde visst premiere, sommeren 2003.

    Så jeg på Wikipedia nå).

    Jeg husker at jeg var sliten, den dagen.

    For jeg hadde jobbet som leder, på Rimi Langhus, hele den lørdagen.

    (Jeg jobba jo som sommerbutikksjef, på Rimi Langhus, den sommeren.

    Og dette var vel før sommeren 2003 var ferdig, tror jeg).

    En eller annen, (det må vel ha vært David Hjort), hadde kjøpt med et helt eller halvt brett energidrikk, for meg, i Sverige, (husker jeg).

    (Etter å ha spurt meg, om jeg ville at han skulle kjøpe med den her energidrikken, vel.

    For jeg var ikke så fan av energidrikk, egentlig.

    Men siden David Hjort absolutt ville kjøpe med billig energidrikk for meg, i Sverige.

    Så jeg lot jeg vel han gjøre det, da.

    Noe sånt).

    Så jeg tok med meg en sånn boks energidrikk, (husker jeg), da jeg skulle møte Magne Winnem, på Klingenberg kino.

    (Siden jeg var ganske trøtt da, etter å ha jobbet fra klokken syv om morgenen, (eller noe sånt), da).

    Jeg måtte ta en drosje, fra St. Hanshaugen, (husker jeg), for å rekke avtalen, med Magne Winnem, på Klingenberg kino.

    Drosjesjåføren begynte å prate om utlendinger.

    Og han mente at innvandrer bare ville ha jobber, som ikke var slitsomme, husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Matrix Reloaded, var kjedelig, (husker jeg, at jeg syntes).

    Magne Winnem begynte å peke på lerretet, når en ‘skurk’, ble til flere like ‘kopi-skurker’, husker jeg.

    Etter filmen, så dro Magne Winnem meg ned til en liten park, like ved Rådhuset der, husker jeg.

    Og vi satt og ‘chilla’, på en benk der, da.

    Mens ei dame; (som egentlig gikk i en gruppe), gikk en omvei, for å gå forbi Magne Winnem og meg da, (virka det som, ihvertfall).

    ‘Hvorfor gikk hu sånn’, spurte jeg Magne Winnem.

    ‘Hu ville vel vise fram puppa sine da’, svarte Magne Winnem.

    (Noe sånt).

    Etter det her, så stoppa Magne Winnem ei dame, som kjørte sykkel-taxi, nesten borte ved Aker Brygge.

    For Magne Winnem ville bare at hu dama skylle sykle oss, for hundre kroner, (eller noe sånt), da.

    Og hu dama sykla oss bort mot Akershus Festning der, da.

    Men den ‘seansen’, den var jo veldig pinlig da, (husker jeg, at jeg syntes).

    For å bare kjøre sykkeltaxi, for å få sitte på med en pen dame, som satt og tråkket, foran en.

    Nei, det ble veldig dumt og flaut, (husker jeg, at jeg syntes).

    Men Magne Winnem klarte å dra meg med, på den her sykkeltaxi-turen, da.

    Selv om jeg undret meg mye, over hva poenget egentlig skulle være, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter sykkelturen, så ville Magne Winnem tilbake til Spikkestad, (husker jeg).

    Han hadde jo slutta å drikke, noen år før det her.

    (Fordi at han fikk så vondt i hue, av å drikke, husker jeg at han sa, ved en par anledninger, vel).

    Og han hadde parkert bilen sin, ikke så langt unna den amerikanske ambassaden da, (var det vel).

    Og siden Magne Winnem alltid maste på meg, om å dra til Spikkestad, for å se på TV, osv.

    Så syntes jeg egentlig det var bedre, å dra på kino, (i Oslo), sammen med Magne Winnem.

    Enn å spise reste-middag osv., (hos han), ute i Spikkestad.

    Så jeg fulgte Magne Winnem til bilen da, (husker jeg), da han skulle hjem.

    Siden han pleide å mase om, at jeg skulle besøke han, da.

    Så tenkte jeg at jeg fikk være sosial, når jeg først møtte han, sånn at han kanskje ikke maste så mye, om at jeg skulle dra ut til Spikkestad, for å se på TV.

    Og Magne Winnem hadde parkert i en sidegate, til Drammensveien, vel.

    (Noe sånt).

    Og kjørte avgårde, til Spikkestad, (uten så veldig mye om og men da), husker jeg.

    Men ‘oppi der’, i Vika, (blir det vel).

    Så merket man at det var en fin sommerkveld, da.

    For det var blomster og busker, (som vel duftet ganske sterkt. osv.),  i noen av ‘overklasse-hagene’, oppi der, da.

    Så jeg våknet vel litt opp, selv om jeg jo hadde jobbet mye, den her dagen, da.

    Og jeg fikk lyst til å dra ut på byen, for å ta meg noen halvlitere da, (husker jeg).

    Så jeg gikk ned Drammensveien, (må det vel ha vært), og så videre bort Karl Johan, da.

    Og så dro jeg innom stamstedet, til Axel og meg, nemlig Studenten, da.

    Og nede på Studenten, så traff jeg Ingvill Storø, fra Rimi Langhus, (husker jeg).

    Og hu hadde vel slutta på Rimi Langhus, (på den her tida), tror jeg.

    For hu hadde vel flytta inn til Oslo, og begynt å studere, ved universitetet, tror jeg.

    Og hu var på Studenten der, sammen med typen sin, (må det vel ha vært).

    Og Ingvill Storø, hu forklarte det, at hu skulle studere i England, til høsten, ved universitetet i Bradford.

    Og hu forklarte at hu skulle studere ‘anti-korrupsjon’, (eller hva hu kalte det, igjen).

    ‘Noe lignende av det Eva Joly driver med?’, spurte jeg.

    Og det var det da, svarte Ingvill Storø.

    For Eva Joly var hennes forbilde da, (fikk jeg inntrykk av).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter å ha drukket opp halvliteren min.

    Så tenkte jeg vel det, at jeg fikk vel la de her folka, (som jo nesten var en generasjon yngre enn meg), få være litt i fred.

    Så jeg sa fra til Ingvill Storø, om at jeg skulle ringe broren min Axel da, for å høre om han ble med ut, på byen.

    Så jeg gikk ut fra utestedet Studenten, for å ringe Axel, da.

    (For de spilte ganske høy musikk, på det utestedet, så jeg kunne nesten ikke ringe derfra, da).

    Så jeg ringte Axel, fra ute i Karl Johans gate der.

    Og Axel sa at han måtte ta en telefon.

    Og så ringte Axel tilbake og sa at han ikke ville bli med ut på byen.

    Noe som jeg syntes at var veldig rart, (husker jeg).

    For vanligvis, så var Axel alltid klart, for å ta noen halvlitere, da.

    (Sånn som jeg husket det, ihvertfall).

    Så jeg ble rimelig overrasket, (over det her), husker jeg.

    Jeg ble vel nesten litt fortumlet, tror jeg.

    For Axel og jeg, vi hadde vel nesten en slags stående avtale.

    Om at hvis en av oss ville drikke, så måtte den andre liksom bli med, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg visste ikke helt hva jeg skule gjøre, da.

    Men Ingvill Storø og dem, de hadde ikke vært direkte uhøflige mot meg, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så jeg liksom rota meg ned til dem igjen, nede på Studenten, da.

    Og så forklarte jeg dem det, at broren min ikke ville bli med ut på byen, da.

    (Nesten litt i sjokk, vel).

    Og så hang jeg nede på Studenten der.

    I et par timer vel.

    Like i nærheten av der Ingvill Storø og typen hennes stod, da.

    (Ved den enden av bardisken, i kjelleren, på Studenten der.

    Som er lengst fra pianobaren der, liksom).

    Og så kjøpte jeg meg vel sikkert en kebab, (eller noe sånt), på vei hjem fra byen, da.

    For jeg hadde vel ikke fått spist middag, den her dagen, tror jeg.

    Så hvorfor Magne Winnem ikke ble med på McDonalds, (eller noe sånt).

    Det veit jeg ikke.

    Men det her var liksom en dag, som jeg så på, som Magne Winnem sin dag, da.

    Siden han ofte var så selskapssyk, da.

    Så jeg ble liksom bare med på det Magne Winnem ville finne på, den her dagen, da.

    Siden jeg jo hadde så mye fritid uansett, liksom.

    Siden jeg var ungkar, da.

    Mens Magne Winnem jo hadde vært gift, i bortimot ti år allerede, på den her tida.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.