Stikkord: Isa Ingebrigtsen
-
Min Bok 8 – Kapittel 58: Fler erindringer fra Løvås III
En av de første arbeidsoppgavene, som jeg fikk, på Løvås.
Det var, å kveile ut, et cirka hundre meter langt, (må det vel ha vært), synketau, (som onkel Martin kalte det).
Dette var et tau, som hadde ligget på låven vel, (av en eller annen grunn).
Og dette var en tung jobb, siden at det var metall, innerst i tauet, (husker jeg).
(Og tauet, var også rimelig møkkete, husker jeg.
Som om det hadde ligget, under vann, eller noe i den duren.
Så jeg brukte vel arbeidshansker, mens jeg drev, med dette arbeidet.
Noe sånt).
Og jeg måtte legge dette tauet, bortover i ‘Enga-veien’, mens jeg kveilet det ut, (siden at det var, som noe spagetti da), husker jeg.
(Før jeg kveilet tauet sammen igjen, på ‘ordentlig’ vis, (må man vel si), etter at jeg hadde løsnet, ut flokene, i det).
Og onkel Martin, la vel så det tauet, tilbake igjen, på låven.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var naboen, som bodde over enga, (en kar, i 60-åra, eller noe sånt vel, som også muligens var nazist, (lurer jeg på, om onkel Martin sa)), på besøk, på gården, da jeg stod opp, (mener jeg å huske).
Han satt sammen, med onkel Martin og Grete, på en ‘ute-plass’, like ved hytta/’skuret’ mitt, (husker jeg).
(Og dette var vel en nabo, som brukte boligen, som fritidsbolig.
Mener jeg å huske, at onkel Martin, en gang sa.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg flytta til gården, så hadde virka som, (for meg), at alle de tre ungene til Grete, liksom var en ‘gjeng’, da.
Men etterhvert, så ble det vel mer sånn, (muligens fordi at Andrea, (som var eldst av ungene til Grete), ble konfirmert), at Isa og Risto, liksom ble, et ‘radarpar’, da.
(Noe sånt).
En av de første dagene, som jeg bodde, på gården, (var det vel muligens).
Så var jeg, borte på/ved enga, (husker jeg).
Og det var varmt, i sola, (sånn som jeg husker det).
Så jeg kunne ligge, og slappe av litt der, vel.
(Noe sånt).
Og Risto og Isa, dukka plutselig opp der, da.
Med noen pølser, (eller om det var noe annen mat), fra Grete, (var det vel).
Og da, så måtte jeg, få fyr på et bål der, (ved enga), husker jeg.
(For å få varmet maten, da).
Og dette hadde jeg noen ganger gjort, mens jeg var, i militæret, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 3), så dette husket jeg enda.
Og det var vel sånn, at Isa og Risto, også spiste noen pølser, (eller hva det var), sammen med meg, (på/ved enga).
(Noe sånt).
Og Isa, (som gikk i femte-sjette klasse vel, men så yngre ut, må man vel si), begynte og hoppe opp og ned, (eller om hun viftet med armene, eller noe i den duren), mens hu sa til Risto, at hu ville bli der lenger, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
(For hu trivdes vel, i sola, da.
Noe sånt).
Før disse ‘småttingene’, forsvant bort igjen, til gården, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, mens jeg jobba, borte på/ved enga.
Så ringte jeg, til Magne Winnem, (på mobilen), om et eller annet, (husker jeg).
Og da var det sånn, at jeg plutselig så/hørte, at dette ‘radarparet’, (Isa og Risto), dreiv og gikk bortover, nesten i toppen, av åsryggen, (over enga), mens de prata sammen, og vel spionerte, på meg, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Grete og Martin og dem, en gang, (våren/sommeren 2005), dro meg med, for å grille pølser, oppå en høyde, som lå på eiendommen.
Og det var muligens, fordi at det var pinse, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Grete og Martin, en gang, (sommeren 2005), kjøpte rottegift, (mener jeg å huske).
Og så ville Martin drikke kaffe, sammen med meg, i hagen, (bak ‘hoved-huset’), da.
Men så gikk Martin inn i huset.
Og kaffen smakte litt rart, (husker jeg, at jeg syntes).
Så jeg bare helte ut kaffen, og lot som, at jeg hadde drukket den da, (husker jeg).
(For jeg mistenkte nok, at Grete og Martin, muligens hadde hatt rottegift, oppi kaffen min, da.
For det var liksom, en ganske anspent stemning, på gården, i perioder, (for å si det sånn).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At en gang, som Grete og Martin, ikke var på gården, (av en eller annen grunn).
Så kom Andrea, (var det vel), på døra, (i hytta/’skuret’ mitt).
Og sa fra, om at det var mat, da.
Og da hadde ungene til Grete, (nemlig Andrea, Isa og Risto), som alle var, i alderen 12-15 år, vel.
De hadde da, laget middag selv, (mener jeg å huske).
Og de hadde også, laget mat, til meg da, (sånn som jeg husker det).
Så disse ungene til Grete, kunne også være flinke, (og oppføre seg ganske voksent da), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at psykolog Silke, hun spurte meg, (noen ganger), om det hendte, at jeg tok pauser, mens jeg jobba.
(Noe sånt).
Og det hadde jo hendt mye, under ‘Min Bok 7-tida’.
Så jeg måtte innrømme, at det var sånn, at jeg noen ganger, tok pauser, i det kjedelige ‘idiot-arbeidet’, på gården.
For jeg fikk kanskje, noen slags ‘flashbacks’, fra ‘hotell-tida’, (i Min Bok 7), da.
(Noe sånt).
Og det var vel også sånn, at jeg også tenkte på, den alvorlige situasjonen, som jeg var oppi.
(Jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.
Og jeg skulle jo egentlig finne ut, hva jeg skulle gjøre, fremover.
Og ikke drive, med masse ‘idiot-arbeid’, liksom).
Men det er mulig, at psykolog Silke, er så ‘tysk’, liksom.
At hu mente, at dette med å jobbe, på gården, liksom var det, som jeg alltid hadde drevet med.
(Noe sånt).
Og ville ha det til, at det da, var noe galt med meg, siden at jeg ikke alltid tok, dette arbeidet, (på gården), like seriøst da, (for å si det sånn).
(Selv om jeg vel også tenkte på det, at jeg hjalp Grete og Martin og dem.
Med å få rydda/fiksa gården/eiendommen.
Noe som vel, har medvirket til, at Grete, fikk mye mer penger, for gården, da hun solgte den, (enn det hun betalte for den, ikke så mange år tidligere).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Psykolog Silke, spurte meg også, (av en eller annen grunn), om jeg hadde lyst til å bo litt, på et sted, (muligens et slags feriested), som Psykiatrien i Vestfold, eide/disponerte.
Men det syntes jeg, at ble som noe institusjonelt.
Så det hadde jeg ikke lyst til, (forklarte jeg, til psykolog Silke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 51: Mer fra Løvås
En av de første kveldene, som jeg bodde, på Løvås, (i 2005).
Så ble det rimelig pinlig, (husker jeg).
Da satt jeg nemlig, i stua, i ‘hoved-huset’.
(Sammen med onkel Martin, Grete, Isa, Andrea, Risto og Pia, vel.
Og det er også mulig, at min yngre halvbror Axel, var der.
(Og at Pia sin sønn, (min nevø), Daniel, var der).
Og det er ikke umulig, at Martin sin datter Liv-Kristin, også kan ha vært der).
Og ‘plutselig’, så dukket South Park-filmen opp, på NRK, (var det vel).
Og den filmen, ville alle se, da.
Men jeg hadde jo sett den filmen, (siden at jeg hadde lastet den ned, fra nettet), mange år tidligere, (mens jeg bodde, på St. Hanshaugen).
Og da den ‘uncle fucker’-sangen begynte.
Så det ble det rimelig pinlig, (husker jeg, at jeg syntes).
Ettersom at min onkel Martin var der, liksom.
Så da satt jeg meg vel bort, til ved laptop-en, og begynte å søke litt, på nettet, (eller noe i den duren), i stedet for å se på TV, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås.
At jeg lå, (på den ‘beste’ plassen liksom), på den komfortable og store skinn-hjørnesofaen, (og så på TV), husker jeg.
Og Martin og dem, hadde ikke så lenge før, (at jeg dukka opp der), fått seg, en kattunge, (som muligens var Isa sin), husker jeg.
Og jeg var jo vant med, å ha masse katter, under oppveksten, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så jeg lå, og klappet katten, som lå, oppå magen min, (må det vel ha vært), husker jeg.
(Mens jeg lå, (på ryggen), på sofaen).
Og da, så reagerte hunden Gunnar, (som også var i stua), på dette, (husker jeg).
Hunden begynte å bjeffe og pipe, (og muligens også logre), mens den så på katten, som lå, oppå magen min.
(Noe sånt).
Og da, så måtte jeg også klappe hunden litt og, (syntes jeg vel).
Og Pia, (som også var i stua), begynte å snakke til hunden, (om et eller annet), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at jeg følte meg såpass hjemme, i stua, på Løvås, (at jeg lå, på den beste plassen liksom, foran TV-en).
(De første dagene der).
Det kan ha vært, fordi at jeg hadde blitt tildelt soveplass, (på den sofaen), de første dagene, på gården.
(Noe sånt).
Før onkel Martin fant fram den metallstigen, (til senga/hemsen, i hytta/’skuret’ mitt), og jeg liksom flytta over dit, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første tida, som jeg bodde, på Løvås.
Så hendte det, at jeg gikk tur, med hunden, (oftest om kvelden eller etter middagen vel), husker jeg.
Og da, så var det sånn, at den hunden, hadde nesten for vane, å rømme.
(Ihvertfall noen ganger, når ungene til Grete, gikk tur, med den.
Noe sånt).
Og da Gunnar, (som var navnet på hunden), og jeg, kom ned, til den delen av enga, som lå lengst unna ‘hoved-huset’.
Så forsvant Gunnar inn i skogen der, (husker jeg).
(Og det var en del av eiendommen, som jeg ikke var så kjent på.
Og Gunnar, må vel ha fortsatt å løpe, lang inn på eiendommen, til ‘nabo-dama’ Mille-Marie Treschow, (hvis jeg skulle tippe).
Noe sånt).
Og det tok, kanskje et kvarter, (eller noe i den duren), før Gunnar endelig bestemte seg for, at det var på tide, å komme seg tilbake igjen, (til enga), da.
Og jeg hadde jo da stått, (på enga), og ropt, på Gunnar, (en god del), for å prøve å få han, til å komme tilbake igjen, (til enga da), for å si det sånn.
Og da Gunnar og jeg, kom tilbake, til ‘hoved-huset’.
Så var Gunnar møkkete på labbene, (husker jeg).
Og jeg var ikke vant til, å vaske beina, til Gunnar, (for å si det sånn).
Så jeg lot bare Gunnar, få gå inn i huset, (husker jeg).
(Uten at jeg vet, hva de andre pleide å gjøre, etter at de hadde gått tur, med den bikkja).
Og da, (når Gunnar og jeg, kom hjem, fra denne ‘dramatiske’ turen, må man vel kalle den).
Så var det også sånn, at Andrea satt, på kjøkkenet, (husker jeg), av en eller annen grunn.
Og da skvatt jeg nesten, (husker jeg).
For da var det sånn, at når jeg åpna døra, til kjøkkenet, (som ledet inn, til TV-stua), så var det sånn, at Andrea liksom satt, rett innafor døra, da.
(Noe sånt).
Og jeg forklarte, til onkel Martin og dem, (før jeg stakk opp, i hytta/’skuret’ mitt), at det var såvidt, at jeg hadde klart, å få bikkja, til å bli med tilbake igjen, til gården, da.
(Noe sånt).
Og det var siste gang, som jeg turte, å gå tur med den hunden, (Gunnar), for å si det sånn.
(Siden at den bikkja, ikke var noe særlig flink, til å høre på meg da, (må jeg si)).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, mens jeg bodde, på Løvås, (våren/sommeren 2005).
Så dro onkel Martin, meg med, bort til Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien).
Og der, så satt Thor på en video, som hadde blitt filmet, av det fallskjermhoppet, (til Thor), da han skadet føttene.
(Man kunne se, at Thor kom, i litt for stor fart vel, mot bakken, (eller om det var en skråning/li).
Og man kunne vel høre, at Thor ynket seg da, etter ‘smellet’, (må man vel kalle det), hvis jeg husker riktig.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg bodde på Løvås, (denne våren/sommeren).
Så satt Martin på en video, som han hadde filmet, av hunden Gunnar, (som hvalp), mens jeg klappet den, da.
Og dette må vel ha vært, fra sommeren 2002, (hvis jeg skulle tippe).
(Da Pia, Axel, Daniel og jeg, bodde hos Martin og dem, (på Løvås), mens vi var i bestemor Ingeborg sin 85-års dag, (i Gurvika).
Og Pia, Axel, Martin og jeg, var også med, og rydde, i Gurvika, dagen etter bursdagen til Ingeborg, (det året).
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er den sangen, fra South Park-filmen, som jeg refererer til, i kapittelet ovenfor:
-
Min Bok 8 – Kapittel 49: Mer fra Løvås
Det var også sånn, en gang, den første tida vel, som jeg bodde, på Løvås.
At det dukka opp, to hestejenter, på gården, (husker jeg).
Og dette var, mens Martin og dem, ikke var der.
(Så jeg var aleine, på gården, da).
Men jeg hadde hørt, at Martin og dem, prata om, (ved matbordet, eller noe sånt, vel), at disse to hestejentene, skulle dukke opp, på gården, vel.
(Noe sånt).
Men Martin og dem, sa ikke fra om, til meg, at disse hestejentene, kom til å dukke opp, på gården, mens jeg var aleine der.
Så jeg bare gjemte meg, på dass, (må jeg innrømme), når disse hestejentene, dreiv og banka, på døra der, osv.
For jeg syntes det, at situasjonen, var rimelig alvorlig.
(Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).
Så jeg syntes ikke, at det var noe vits, å risikere, å få noe ‘krøll’, med ‘bygdedyret’, (i ‘Kvelde-området’), liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da Martin og dem kom hjem igjen.
Så fortalte jeg, (til onkel Martin), at det hadde vært, noen hestejenter der, da.
Men at jeg bare hadde latt som, at jeg ikke hørte dem, (og gjemt meg på dass), liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, sommeren 2005, (var det vel).
(En gang, som Grete Ingebrigtsen, ikke var på gården, (av en eller annen grunn), vel).
At onkel Martin og jeg, dreiv og drakk øl, (var det vel), i/ved hagen, til ‘hoved-huset’.
Og så var det sånn, at jeg skulle på dass da, (husker jeg).
Og da var det sånn, at Isa og Andrea, var inne på rommet til Isa, (var det vel muligens), ved siden av do da, (husker jeg).
Og da, så mener jeg at jeg overhørte det, at Isa, (må det vel ha vært), sa til Andrea, (om meg vel), at: ‘Hvis han hadde visst hva vi gjorde nå’.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Isa og Andrea, dreiv med noen slags sex-leker, (eller noe i den duren), inne på rommet til Isa, (var det vel), på den tida, som jeg bodde, på gården, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 45: Og enda mer fra Løvås
Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.
At en gang, som onkel Martin og jeg, dreiv med øvelsesskyting.
(Noe Martin, hadde dratt meg med på, vel).
Så hadde jeg visst fått, en inner-tier, (husker jeg).
Og da, så ble onkel Martin imponert, (husker jeg).
Så dette nevnte han, for Thor Borgersen, (mener jeg å huske).
(En gang, som onkel Martin, hadde dratt meg med, bort til hytta hans, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren 2005, så var det også sånn, at Thor Borgersen, en gang sa til meg.
(Mens Martin, han og jeg var, på Løvås, vel).
At: ‘Hva synes du om Isa, hun kommer til å bli en killer’.
(Noe sånt).
Og da, så svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).
For Isa hadde jo ikke, fått pupper enda engang, (for å si det sånn).
Og hva Thor Borgersen, mente med: ‘Killer’, i den sammenhengen.
Det skjønte jeg ikke helt, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin hadde, en stor Smith & Wesson-tønnerevolver, (heter det vel).
Og den skøyt vi også litt med, borte på Enga, (husker jeg).
Og da, så var det sånn, at jeg skøyt, mot to halvtomme brus-flasker, (som jeg hadde brukt, som vannflasker), som lå, borte ved Enda, (hvor jeg dreiv og jobba der, den her sommeren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og etter det, at Thor Borgersen, prata til meg sånn, om hu unge Isa, (som ikke hadde fått pupper enda engang, for å si det sånn).
Så var det vel, at jeg syntes, at jeg måtte si til onkel Martin, (under en av ‘øl-drikkings-seansene’ våre, bak låven, var det vel).
At jeg ikke var pedo heller liksom, (siden at Thor Borgersen, hadde prata, så rart, (til meg), om hu lille Isa, da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 43: Mer fra Løvås
Det var også sånn, (husker jeg), at onkel Martin, ønsket å sette opp, noen pil-trær, (eller noe i den duren), hjemme hos bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn).
(På grensen mellom bestemor Ingeborg og nabodamen sin eiendom, var det vel.
Noe sånt).
Men dette, (med piltrærna), virka ikke bestemor Ingeborg, så klar for da, (mener jeg å huske, fra et besøk, som Martin og jeg var på, (hjemme hos bestemor Ingeborg), våren/sommeren 2005).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås).
At Grete ville det, at jeg skulle finne noen bilder, for hennes yngste datter Isa, på nettet.
For dette var noe, som Isa skulle bruke, til en skoleoppgave, da.
(Noe sånt).
Og dette var bilder, som liksom skulle representere, forskjellige europeiske land, da.
(Noe sånt).
Så for Frankrike, så fant jeg vel for eksempel, et bilde av Eiffeltårnet, (som jeg så printet ut), kanskje.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at de etterhvert, også fikk en hvit hest, på gården.
Og det var en hingst, (som ei dame, betalte for, å ha på gården, vel).
Og den hingsten, skulle muligens, liksom parre seg, med en av gårdens hester, da.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at de hadde en hingst og ei hoppe, på gården, (til vanlig).
Og at Dalmann, var en hest, som de hadde hatt der tidligere, (eller noe i duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Grete en gang klipte meg, (på Løvås), husker jeg.
Og da sa Risto det, (mens Grete klipte meg), at jeg ligna, på John Arne Riise, (husker jeg).
Og da ble jeg litt skuffa, (husker jeg).
For jeg syntes kanskje ikke det, at John Arne Riise, så så veldig kul ut, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 41: Enda mer fra Løvås
Det var også sånn, at en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås.
Så hadde jeg drukket, en del øl, kvelden før.
Og så våkna jeg, rimelig tidlig.
Og så var jeg fyllesjuk, da.
Så jeg hadde ikke lyst på, noe øl, som jeg hadde, i hytta/skuret mitt.
Men jeg hadde lyst, på vann, da.
Så jeg gikk, i retning av ‘hoved-huset’.
(For jeg tenkte, (mens jeg var fyllesjuk), at de kanskje hadde, en vannkran, på utsida av huset.
En sånn kran, som er, til hageslangen, liksom).
Og på tunet, (på vei ned til ‘hoved-huset’), så møtte jeg, onkel Martin, (i grålysninga, må man vel kalle det).
Jeg spurte onkel Martin, om det fantes, noen vannkran, på utsida, av huset.
Men onkel Martin svarte ikke, (av en eller annen grunn).
Han ba meg istedet, om å bli med han, ned til bekken.
(Noe sånt).
Og da vi kom dit.
Så gikk vi videre, (langs bekken), bortover mot Enga.
(Av en eller annen grunn).
Og da vi kom fram, til Enga, (hvor jeg hadde vært tidligere, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), og drevet, med øvelsesskyting).
Så spurte jeg onkel Martin, (for jeg var fortsatt tørst), om det gikk an, å drikke, vannet i bekken.
Og det sa Martin, at gikk an, da.
Så da fylte jeg, en tom ølflaske, (som jeg hadde med meg), med vann, da.
Og så gikk jeg tilbake, til hytta ‘mi’, (på en vei, som gikk, fra Enga til gården), da.
(Mens Martin, ble værende, på Enga, (sånn som jeg forstod det), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hva grunnen var, til at onkel Martin, ikke bare kunne forklare meg, hvor nærmeste vannkran var, liksom.
Det veit jeg ikke.
Men det veit han vel kanskje selv.
(Det er mulig).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at ungene til Grete.
De begynte, å bygge en hytte, (oppi et tre, eller noe i den duren), hvis jeg ikke husker helt feil.
Mellom hytta/skuret mitt og Løvås leirduebane.
(Noe sånt).
Og da brukte de muligens, de plankene, som jeg hadde båret opp, fra rundt hjørnet, for under låvebrua.
(På den isete stien.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da ungene til Grete, jobba med å bygge, den hytta si.
Så var det Andrea, som liksom var ledersken, (sånn som jeg forstod det).
Hu dreiv og liksom kommanderte, (eller ihvertfall ledet), sine to yngre søsken, (Isa og Risto), da.
(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 31: Enda mer fra Løvås
Det var også sånn, (på Løvås), husker jeg.
At onkel Martin, pleide å lese i avisa, (det vil si Østlands-Posten), om morningene.
Og da, så pleide han, å se etter annonser, hvor folk ga bort, et eller annet, da.
Og så pleide han, å kjøre, til de folka, og hente noe slags skrot, (eller hva man skal kalle det), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg mener, at jeg overhørte, noe sånt, som at onkel Martin klagde, til Grete, på at jeg fikk bøkene, etter min mor, (da hun døde, i 1999).
Men for det første, så er det jo ungene, som arver foreldrene.
Og min søster Pia, hadde jo tatt med onkel Martin, istedet for vår halvbror Axel.
(Eller hva nå den egentlige grunnen kan ha vært.
For at Martin hadde bil, var vel ikke grunnen.
For jeg hadde selv bil, på den tida.
Så Pia kunne bare ha bedt meg om å leie en tilhenger, for eksempel.
Og hennes samboer Negib, (fra Etiopia), jobbet jo, som budbil-sjåfør.
Så han kunne også eventuelt ha transportert det skulle transporteres, (må man vel si)).
Dessuten, så kom dette, med at vi skulle fordele arven, etter min mor, litt ‘bardus’ på meg, (for å si det sånn).
For Pia hadde bare sagt, at vi skulle rydde leiligheten, til mora mi.
(Så jeg trodde nok, at det var veldig rotete der.
Noe det ikke var, sånn som jeg husker det.
Mora mi, hadde sagt det, til meg, (på Moss sykehus), noen dager før hu døde.
At hu ville, at jeg skulle hente, en kjole, til henne, (i leiligheten hennes).
Men det ville ikke Pia og Martin, at vi skulle hente, (sånn som jeg husker det), da jeg prata om dette, hjemme hos Martin og dem, i Askim.
Så jeg fikk ikke sett leiligheten, til mora mi, (som vel Pia hadde nøklene til), før vi liksom skulle ‘rydde’ der, da.
For å si det sånn).
Så da tenkte ikke jeg på det, at vi skulle dele innboet, etter mora mi.
Så det ble litt dumt, å blande disse to tingene, må jeg si.
(Og grunnen til, at Pia ordna, med dette arveoppgjøret.
Var fordi, at jeg selv, på den tida, hadde en ganske hektisk jobb, som butikksjef.
Mens min søster, var arbeidsledig, da.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Pia sa vel noe sånt, som at Martin, skulle få kjøleskapet, (eller om det var komfyren), til mora mi.
(Siden at Martin og dem, hadde så dårlig råd da, eller noe sånt).
Men Martin fikk også noen fine karafler, (blant annet), som mora mi hadde.
Og da sa søstera mi noe sånt, som at: ‘De karaflene vil kanskje du ha Martin?’.
(Noe sånt).
Så jeg fikk ikke lov å si noe om de karaflene, (som jeg ikke vet, hvor mora mi hadde fra, men jeg som sånn halvveis tenkte, at nok hadde sett fine ut, (i reolen), i min leilighet, (på St. Hanshaugen), liksom).
Så at _Martin_ skulle klage over dette arveoppgjøret.
(Hvis jeg hørte det riktig, det jeg mener, at jeg overhørte, (på denne gården, (Løvås), hvor ganske lave lyder, nådde ganske langt, siden at det var ikke noe trafikk osv. der, for eksempel)).
Det ble som en vits, for meg, må jeg si.
Og det var også sånn, at jeg, (og også min søster Pia), besøkte onkel Runar, (min fars yngste bror), i Son, (noen ganger), på 80-tallet.
Og Runar hadde, (ihvertfall på 80-tallet), et bibliotek-rom, (som var et lite naborom til TV-stua).
Og etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen, (i 1996).
Så ble det til, at jeg begynte å kjøpe en del billige bøker, (i en butikk, i Akersgata, som solgte billige bøker, på den tida, og også, i antikvariater).
For jeg hadde en stressende jobb, (på Rimi Bjørndal), og jobbet mye sein-vakter.
Og det fulgte med, noen reoler, med Rimi-leiligheten.
(Og jeg hadde ikke bokhylle-plasser, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), sånn som jeg husker det).
Men det fikk jeg plutselig, på St. Hanshaugen, da.
Og da, så tenkte jeg vel det, at jeg kunne begynne å heller kjøpe, billige bøker, (både paperback-bøker fra bokhandlere og brukte bøker fra antikvariat).
Og så hadde jeg det, som et langsiktig mål, at jeg også kunne få meg, et sånt bibliotek, (som onkel Runar hadde, (ihvertfall på 80-tallet)), etterhvert.
(For jeg hadde jo tenkt til, å jobbe som assisterende butikksjef, (på Rimi Bjørndal), resten av livet, liksom.
For å si det sånn).
Så etter det med karaflene.
Så gikk vi ned trappa, (hos min mor).
Og der stod det, en hylle, i sånn rotting, (eller hva det heter), full av bøker, da.
Og Pia sa vel noe sånt, som at: ‘Også var det bøkene da’.
(Noe sånt).
Og siden at jeg ikke hadde blitt spurt engang, når det gjaldt de karaflene.
Så sa jeg det, at jeg godt kunne ta bøkene.
(For jeg samlet tross alt på bøker, må jeg si).
Og da sa hverken Pia eller Martin, noe om, at det ikke var greit.
(Og Pia sin venninne Siv.
Hun arvet visst et bord, etter min mor.
Av en eller annen grunn).
Men så, fem-seks år etter min mors død, (og etter dette arveoppgjøret).
Så hører jeg plutselig noe klaging, fra onkel Martin da, (om det, at han ikke arvet bøkene, etter sin storesøster, som han tydeligvis innbilte seg, at var hans mor, eller noe sånt, da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At når det etterhvert ble sommer.
Så lå, (ihvertfall en gang), Isa og Andrea, og solte seg, (i bikiner), oppå trampolina, som stod, på tunet, (på Løvås).
Og jeg måtte jo gå forbi de, for å komme meg, bort til Enga, (hvor jeg dreiv og jobba, med noe tømmerhogger-arbeid osv., på den tida).
Og da så jeg jo det, at disse søstrene, var rimelig flatbrystede.
Andrea hadde nettopp blitt konfirmert, og hu hadde, noen slags små ‘speilegg-pupper da’, (kunne det vel kanskje se ut som).
Men Isa, tror jeg, at var helt flatbrystet ennå, (på den tida).
(Hvis jeg så riktig).
Så døtrene på gården, var nok to jenter, (mer enn to kvinner), på den tida, (vil jeg si).
(Ihvertfall Isa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, så var Grete, Martin og jeg, nede ved enga, (av en eller annen grunn).
Og da, så kom pluteselig Isa og Andrea ridende.
På hver sin hest.
Og det var visst noe, som de hadde planlagt, sammen med Grete.
Og det rareste var, at både Isa og Andrea, hadde på seg noen store/omfattende og rare/gammeldagse kostymer, (av noe slag).
(Kanskje noe fra Finland, (eller Russland).
Siden at deres far, visstnok må ha vært halvt finsk og halvt russisk.
Det har jeg ihvertfall seinere lest, på Isa sitt nettsted, (mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool), at hu er kvart finsk og kvart russisk.
Noe sånt).
Og da, så var det nesten som på sirkus, (eller noe sånt).
At Isa og Andrea, liksom viste seg frem, (oppå hesteryggene), for Grete, Martin og meg, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 30: Mer fra Løvås
Det var også sånn, at jeg husker Pia sin mulattsønn Daniel, fra Løvås.
Og det var, fra en gang, (våren 2005 vel), som jeg gikk, fra hoved-huset, (på gården), og opp, til ‘skuret’ mitt, (husker jeg).
Og da, så dreiv Isa og Andrea, (var det vel), og prata, med Daniel, (mener jeg å huske).
Og da, så var det sånn, at Andrea vel, sa noe, om meg, (som da, var ganske nedstemt vel, grunnet det mislykkede slektsrådet osv.), til Daniel.
(Noe sånt).
Og dette var, mens Isa og Andrea lekte, i en trampoline, som stod, på tunet, (på Løvås).
Og mens Daniel, (som tydeligvis kjente, Isa, Andrea og Risto, fra før), stod like ved trampolina, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås, (husker jeg).
At onkel Martin, ihvertfall en gang, bare satt seg på motorsykkelen sin, (en noen år gammel, svart-lakkert japansk motorsykkel, vel), og kjørte avgårde, (husker jeg).
(Uten at jeg fikk med meg helt, hvor Martin skulle, (når han dro, på disse kveldsturene sine).
Men jeg tror, at han nok antagelig, fortalte om dette, til Grete.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Martin sa, (til Grete), at: ‘Nå kjører jeg dit’, (eller noe i den duren), på en slags nervøs/anspent måte, (eller noe sånt), vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grete fortalte en gang.
At hu hadde hatt, en venninne, inne i Oslo vel, med masse tatoveringer, (eller om det var piercinger), osv.
(Det er mulig, at disse vanket sammen, på Blitz, eller noe sånt.
Noe sånt).
Og så hadde hu venninna, tatt livet sitt, (eller noe sånt da), fortalte Grete.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.