johncons

Stikkord: Isa Ingebrigtsen

  • Min Bok 8 – Kapittel 28: Mer fra Løvås

    En gang, mens jeg bodde på Løvås, og min yngre søster Pia, var på besøk.

    (Dette var, ikke så mange dager/uker, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), hvis jeg husker riktig).

    Så var det sånn, (husker jeg), at Grete og Martin, stakk av, fra hoved-huset.

    Fordi at de krangla og var uvenner, da.

    Og da var det sånn, at Grete og Martin, ropte og skreik, (og ‘surra’ rundt på eiendommen), hvis jeg husker det riktig.

    Mens ungene til Grete, var mer voksne da, (må man vel nesten si).

    Og jeg lo da litt, av Grete og Martin.

    Mens jeg prata, med Pia, (husker jeg).

    Og da tror jeg, at Andrea, (Grete sin eldste datter), hørte dette.

    For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Andrea sa, til sine yngre søsken Isa og Risto.

    At hu ikke likte det, at jeg lo, av Grete og Martin, da.

    (Noe sånt).

    Men Pia hadde jo tidligere fortalt til meg det, at både Grete og Martin, hadde psykisk diagnose.

    Så når disse to, begynte å oppføre seg, som noen fulle tenåringer, (må man vel si).

    Så var det vanskelig, å ta dem, helt på alvor da, (synes jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En dag, den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    (Var det vel).

    Så dro onkel Martin meg med, til en gård, i/ved Svarstad, (lenger nord i Lågendalen), var det vel.

    For å kjøpe, noe dyrefor, (var det vel).

    Og nyhetene, som han ‘dyrefor-bonden’, prata om.

    Det var, at det hadde blitt skutt en ulv, lenger opp, i ‘Dalom’, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, liksom fabla om.

    At jeg skulle jobbe, for faren til Grete, i Moss.

    Og muligens bli opplært i, (og seinere ta over), faren til Grete, sitt film-studio, (i den byen), da.

    (Noe sånt).

    Og Grete og Martin, prata også, ‘hele tida’, om at jeg, for eksempel skulle bo, på loftet, i låven.

    (Etter at det eventuelt, ble pusset opp der, da).

    Eller at jeg skulle bo, langs den veien, som gikk, mellom hoved-huset og Enga, da.

    (Dette var, litt oppe i en skråning, litt nærmere Enga enn hoved-huset, vel.

    For der fantes det, en slags grunnmur, (eller noe i den duren), som noen hadde begynt å bygge, en del år tidligere, (hvis jeg husker det riktig), fortalte Martin meg, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg prøvde jo egentlig, å finne ut, hvor jeg skulle flykte til, (i utlandet), liksom.

    Så jeg tenkte aldri på det, som noen permanent løsning, å bli, på Løvås da, (for å si det sånn).

    For eksempel, så var det ikke mulig, (på den tida), å ha bredbånd der, (noe jeg var vant til å ha, både i Oslo og i Sunderland).

    (For Løvås lå, for avsidesliggende til, (sånn at det ikke var mulig, å bestille bredbånd der), var det vel).

    Så å jobbe hjemmefra, med data, mens man bodde, på Løvås, det virka ikke så veldig aktuelt/fristende, (på den her tida ihvertfall), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 21: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien), en gang spurte meg, (mens Martin, han og meg, tok noen øl, var det vel muligens), om hvilket navn jeg brukte, på den grevlingen, som noen ganger var, under ‘skuret’ mitt, (husker jeg).

    Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

    For jeg brukte vel ærlig talt ikke noe navn, på den.

    Og hvis jeg skulle ha brukt noe navn, så måtte det vel da, ha blitt ‘Isa’, siden at hu hadde sagt, at det var hu, som dreiv og romsterte, under hytta/skuret mitt.

    Og det ville blitt litt dumt, å kalle grevlingen, for Isa, (må jeg si).

    (Siden at Isa bare var en jentunge.

    For å si det sånn).

    Så da svarte jeg ikke noe, da Thor spurte meg, hva jeg kalte, den grevlingen som var, under hytta mi, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Thor pleide ganske ofte, å ha, et par kamerater, på besøk.

    Og disse ble jeg aldri introdusert for, (sånn som jeg husker det).

    Og disse kameratene til Thor, pleide å bare gå, i treningstøy osv., (sånn som jeg husker det).

    Så dette var nok noen lokale Larvik-folk, (som kanskje ikke var så glad, i folk, som hadde bodd, i Oslo, osv.), tenkte jeg muligens.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så en gang, som Martin hadde dratt meg med, bort til Thor.

    (Dette var vel en gang, som Thor og hans kamerater, satt og ‘pilsa’, utafor hytta til Thor, mener jeg å huske).

    Så nevnte jeg det, at jeg, (en gang i tida), hadde spilt en kamp, for Fram.

    Antagelig for at denne ‘gjengen til Thor’, skulle skjønne det, at jeg også, hadde bodd litt, i Larviksdistriktet, (og ikke bare i Osloområdet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det en natt, plutselig var noe slags leven,
    under den hytta, (eller skuret), som jeg bodde i, (husker jeg).

    Og da gikk jeg vel ut, og så, (under hytta).

    Og da, så var det, en grevling, (under hytta), da.

    Og dette, prata Martin og jeg om, ved matbordet, en morgen, (var det vel antagelig), på Løvås.

    Og da Martin spurte, hva det var, som hadde laget så mye bråk, under hytta.

    Så svarte jeg det, at det var, en grevling, da.

    Og da, så var det sånn, at lille Isa, (må man vel kalle henne), som forsatt gikk på barneskolen vel, (på den her tida).

    Plutselig sa det, at: ‘Nei, det var meg’.

    Så Isa mente visst det, at det var henne, som hadde vært, under hytta ‘mi’, da.

    Men
    det hadde jeg nok lagt merke til, (må jeg nok si), hvis det hadde vært
    en jentunge, under hytta, (og ikke en grevling da), for å si det sånn.

    Så jeg må si det, at hu Isa, kunne være, litt tøysete da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det
    var også sånn, at det en natt, var to grevlinger, som knurra, (eller
    hva man skal kalle det), mot hverandre, under hytta ‘mi’.

    Og da gikk jeg også ut av hytta, (husker jeg).

    Og da, så hadde jeg, en stikkspade stående, like ved hytta, (husker jeg).

    (For
    det var sånn, at jeg måtte flytte, et lastebil-lass, (må det vel
    antagelig ha vært), med singel, noen meter, (bak hoved-huset), husker
    jeg.

    Noe sånt).

    Og jeg prøvde å jage bort, de to grevlingene, med stikkspaden da, (var det vel).

    Men det var vanskelig, å jage disse dyra bort, (husker jeg).

    Og det var også mørkt, og jeg var vel også litt trøtt, (siden at dette var, midt på natta, må man vel si).

    Og da disse to grevlingene slåss, (må man vel si), under hytta ‘mi’.

    Så var det sånn, at de lagde, så mye leven.

    At Grete, Martin og ungene til Grete, kom ut på trappa, (til hoved-huset), for å se, hva som foregikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter denne episoden, med de to slåssende grevlingene.

    (Som muligens likte seg, under hytta ‘mi’, siden at det stod, en varmeovn, på gulvet der.

    Tippa jeg på, (at var grunnen), ihvertfall).

    Så
    var det sånn, at onkel Martin, en natt, satt seg, på tunet, (mellom
    hoved-huset og ‘skuret’ mitt), med ei rifle, (husker jeg).

    Og plutselig, så kunne man høre, et smell da, (var det vel).

    Og da hadde Martin skutt, en av grevlingene, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 20: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at det en natt, plutselig var noe slags leven, under den hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i, (husker jeg).

    Og da gikk jeg vel ut, og så, (under hytta).

    Og da, så var det, en grevling, (under hytta), da.

    Og dette, prata Martin og jeg om, ved matbordet, en morgen, (var det vel antagelig), på Løvås.

    Og da Martin spurte, hva det var, som hadde laget så mye bråk, under hytta.

    Så svarte jeg det, at det var, en grevling, da.

    Og da, så var det sånn, at lille Isa, (må man vel kalle henne), som forsatt gikk på barneskolen vel, (på den her tida).

    Plutselig sa det, at: ‘Nei, det var meg’.

    (Noe sånt).

    Så Isa mente visst, at det var henne, som hadde vært, under hytta ‘mi’, da.

    Men det hadde jeg nok lagt merke til, (må jeg nok si), hvis det hadde vært en jentunge, som krabba rundt, under hytta, (om natta), og ikke en grevling, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg må si det, at hu Isa, kunne være, litt tøysete da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det en natt, var to grevlinger, som knurra, (eller hva man skal kalle det), mot hverandre, under hytta ‘mi’.

    Og da, så gikk jeg også ut av hytta, (husker jeg).

    Og da, så hadde jeg, en stikkspade stående, like ved hytta, (husker jeg).

    (For det var sånn, at jeg måtte flytte, et lastebil-lass, (må det vel antagelig ha vært), med singel, noen meter, (bak hoved-huset), husker jeg.

    Noe sånt).

    Og jeg prøvde å jage bort, de to grevlingene, med stikkspaden da, (var det vel).

    Men det var vanskelig, å jage disse dyra bort, (husker jeg).

    (Det var kronglete å liksom drive og fekte, med den stikkspaden, under hytta.

    For det var tett, de fleste stedene, under hytta, (sånn som jeg husker det).

    Og det var også ganske lav avstand, mellom hytte-gulvet og fjellet, (mener jeg å huske).

    Og det var også mørkt, og jeg var vel også litt trøtt, (siden at dette var, midt på natta, må man vel si)).

    Og da disse to grevlingene slåss, (må man vel si, at de gjorde), under hytta ‘mi’.

    Så var det sånn, at de lagde, så mye leven.

    At Grete, Martin og ungene til Grete, kom ut på trappa, (til hoved-huset), for å se, hva som foregikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter denne episoden, med de to slåssende grevlingene.

    (Som muligens likte seg, under hytta ‘mi’, siden at det stod, en varmeovn, på gulvet der.

    Tippa jeg på, (at var grunnen), på den tida, ihvertfall, (husker jeg)).

    Så var det sånn, at onkel Martin, en natt, satt seg, på tunet, (mellom hoved-huset og ‘skuret’ mitt), med ei rifle, (husker jeg).

    Og plutselig, så kunne man høre, et smell, da.

    (Mener jeg å huske).

    Og da hadde Martin skutt, en av grevlingene, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (For Martin viste meg vel, den døde grevlingen, dagen etter, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 9: Mer fra Løvås

    Hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i.

    Den  hadde en slags hems, (eller køyeseng), som hadde _en_ køye, (og ikke _to_ køyer, som vel er vanlig, når det gjelder køyesenger), oppunder taket, (må man vel si).

    Og på den tida, som jeg flytta, til Løvås, (nemlig i påsken, i 2005).

    Så mangla det stige, til den senga, (husker jeg).

    Så den stigen, (som var av metall, mener jeg å huske), måtte Martin finne, (et eller annet sted), og så binde fast, (med et par ganske tynne tau, (eller snorer), vel), sånn at den ble hengene ned, fra senga, (mener jeg å huske).

    Det var vel, i denne hytta, at Axel og jeg, hadde overnatta, sommeren 2002, da vi var, i bestemor Ingeborg sin 85 års-dag, (i Gurvika).

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og det var også sånn, at en annen gang, (må det vel ha vært), som Axel og jeg, var på besøk, på Løvås.

    (Dette må ha vært, en gang, på første halvdel, av 00-tallet.

    Muligens i 2003, (eller noe sånt).

    For det året, så var Axel og jeg, et par ganger, på besøk, på Løvås, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    At Axel og Martin slåss, (eller liksom hadde ‘brytekamp’), da Martin prøvde, (i fylla), å komme seg inn, i den hytta, hvor Axel og jeg, liksom hadde blitt tildelt soveplasser, (under et helgeopphold, eller noe i den duren, på Løvås), da.

    (Noe sånt).

    For like ved den hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i, i 2005, så hadde Martin og Grete, laget en slags ‘ute-sitteplass’.

    Og den ‘ute-sitteplassen’, hadde Martin og Grete hatt, i to-tre år allerede, i 2005.

    Og det var, på den ‘ute-sitteplassen’, at Martin, Axel og jeg satt, (og drakk øl og hørte på musikk vel), den gangen, som Axel og Martin, begynte å liksom ‘bråke’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også fullt av hesteplakater, (husker jeg), i denne hytta, (eller skuret), da jeg bodde der, fra påsken til juli, i 2005, (husker jeg).

    Men det var ikke klart for meg, hvem som hadde hengt opp, disse hesteplakatene.

    (Eller, det må vel antagelig ha vært, en av døtrene på gården.

    Nemlig Isa eller Andrea.

    Eller om det var sånn, at det var onkel Martin sin datter, Liv Kristin, (som på den her tida, vel bodde hos sin mor Kari Sundheim, i Ås, hvor Liv Kristin vel da gikk, på ungdomsskole), som hadde hengt opp, disse hesteplakatene.

    (Hva vet jeg).

    For for alt hva jeg vet, så er det ikke umulig, at det var sånn, at Liv-Kristin, pleide å bo, i denne hytta, (eller om man skal si ‘skuret’), når hu var på besøk, på Løvås, (om somrene), på første halvdel, av 00-tallet, da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i, (på Løvås, fra påsken til juli, i 2005), lå cirka fem meter, (eller noe i den duren), fra låvebrua.

    Så Martin ‘slang’ en skjøteledning, fra låven, og inn i hytta, sånn at det ble strøm der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Martin fant så, en gammel, elektrisk varmeovn, (fra 60-tallet, eller noe i den duren, kanskje), som antagelig hadde stått, inne på låven, da.

    Og så ble den ovnen stående, under senga mi.

    Sånn at det ble litt varmere, i den hytta, (om natta osv.), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter noen uker, (var det vel), så fant Martin også, en gammel TV, (fra 70-tallet kanskje), inne på låven.

    Og da ble det mulig for meg, å se, på NRK der, om kveldene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også leselys, over senga, (i den hytta).

    Så om kveldene/nettene, så pleide jeg å lese bøker der, husker jeg.

    Og da, var det sånn, at Grete Ingebrigtsen, hadde fått, Hamsuns samlede verker, (i paperback-utgave), i gave, fra bestemor Ingeborg, (var det vel).

    Så selv om jeg hadde lest, cirka halvparten av Hamsun sine bøker, (som jeg pleide å låne, på Hoved-Deichmanske osv.), på 90-tallet.

    Så var det også mye nytt lesestoff, (i disse bøkene), for meg, (husker jeg).

    Og noen av Hamsun sine bøker, ble det til, at jeg leste, på nytt, (siden det var en del år, siden forrige gang, som jeg hadde lest de), da.

    Så jeg leste kanskje noe sånt, som 15-20 Hamsun-bøker, mens jeg bodde, på Løvås.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn forresten, at den aller første boken, som jeg leste, mens jeg bodde, på Løvås.

    Det var en bok, som het: ‘Hellig blod, hellig gral’, (skrevet av en Michael Baigent, ser det ut til, når jeg nå søker om dette, på Google).

    Og den boken, ville Martin og Grete absolutt, at jeg skulle lese, (av en eller annen grunn), sånn som jeg husker det.

    (Uten at jeg helt, skjønte poenget, med dette, (må jeg vel innrømme).

    Hvis det var noe poeng, da).

    Dette var vel forresten, den boken, som det mer kjente verket: ‘Da Vinci-koden’, (av Dan Brown), var basert på.

    (Ihvertfall, så har det vært noen rettsaker, rundt dette.

    Mener jeg å ha lest, i norske og/eller engelske aviser, i årene etter at jeg bodde, på Løvås.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete ville, at jeg skulle lese, en roman, av en kjent russisk forfatter, (muligens Dostojevskij, kan det vel ha vært), innimellom at jeg leste, Hamsun-bøker, (husker jeg).

    Men denne russiske boken, (som selvfølgelig var oversatt til norsk da), den klarte jeg ikke, (husker jeg).

    Jeg syntes nok, at den boken ble, for russisk, for meg.

    (Noe jeg også syntes, da jeg en gang, (mens jeg gikk, det første året på NHI, noe som var studieåret 1989/90), prøvde meg på, en bok, av en russisk forfatter, som jeg fant, i bokhylla, til bestemor Ågot, en gang, som jeg var på helgebesøk, på Sand, (mens jeg vel bodde, på Abildsø).

    Så ihvertfall en del russiske forfattere, blir litt vel russiske for meg, da.

    (For å si det sånn).

    Og så også denne russiske forfatteren, til Grete.

    Så da måtte jeg be om, å heller få låne, noen fler Hamsun-bøker, (av Grete), må jeg innrømme.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook

    mer fra facebook

  • Min stekusine Isa, (fra Min Bok 8), har visst en halvsøster, som heter Wanja. Men hun hørte jeg ikke noe om, de månedene, som jeg bodde, på Løvås, (i 2005). Jeg sliter også, med å finne, Grete Ingebrigtsen, (som eier Løvås), sin søster og foreldre, på nettet. Ei heller, klarer jeg å finne, Isa, Risto og Andrea sine slektninger, (deres mormor, var det vel), som visstnok bodde, i Svelvik, (ifølge onkel Martin). Hm

    sliter med å finne på nettet

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/05/isa-som-bodde-pa-den-garden-i-kvelde.html

    PS.

    Eller, halvsøsteren må vel antagelig være hun her:

    wanja halvsøster

  • Min Bok 8 – Kapittel 2: Mer fra Løvås

    Jeg husker det, at den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Så lå det et CD-cover framme, (i stua), som het ‘American Idiot’, (husker jeg).

    Og det var Andrea sin CD, (tror jeg).

    (Andrea er Grete Ingebrigtsen, (samboeren til Martin), sin eldste datter.

    Og Andrea ble konfirmert, en måned eller to, etter dette.

    Så hu gikk fortsatt på ungdomsskolen, da).

    Og dette var en CD, (med bandet Green Day), som jeg kjente godt, (husker jeg).

    For det albumet, hadde jeg lastet ned, da jeg bodde, på the Forge, (noen måneder tidligere).

    (Og hørt en god del på der, da).

    Men dette nevnte jeg ikke, for Martin og dem, (husker jeg).

    For jeg ville ikke ha rykte på meg, for å være på konfirmanter, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin og Grete, de digga en sang, med Johnny Cash, (på den her tida), som het: ‘Hurt’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Grete sin sønn Risto, han ga meg plutselig en dag, et glass milkshake, (husker jeg).

    For Risto var så glad, i å lage sånne ting, (på kjøkkenet), sa Grete.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde egentlig bestilt sengeplass, på Perminalen, i Oslo, (fra Løvås), husker jeg.

    Men jeg syntes, at det ble dumt, å dra tilbake, til Oslo.

    Etter at jeg hadde overhørt, (på Rimi Bjørndal), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og onkel Martin, hadde masse våpen, (både rifler og håndvåpen), husker jeg.

    Så jeg spurte Martin, om jeg kunne få låne, et håndvåpen av han, (før jeg dro inn, til Oslo).

    (Siden at jeg var i Heimevernet, osv.

    Så var jeg vant til å ha en AG3, i klesskapet, for å si det sånn.

    Så jeg følte meg nok litt naken liksom, uten våpen, da.

    Noe sånt).

    Men Martin ville ikke låne meg noe våpen.

    Og Grete sa til meg, (på/ved tunet, utafor ‘hoved-huset’), at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne det, at jeg ikke burde dra, tilbake til Oslo.

    (Noe sånt).

    Så det ble til, at jeg ble igjen, på Løvås, (etter at Pia og Axel, dro tilbake, til Oslo), da.

    Og så betalte jeg, cirka tusen kroner, i uka, for mat og opphold, (var det vel).

    Mens jeg samtidig, jobba gratis, for Martin og Grete, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    For å ta med litt, om Grete sin yngste datter Isa, (ei slank jente, med lyst hår), også.

    Så gikk vel hu, fortsatt på barneskolen, på den her tida, (tror jeg).

    Og hu hørte ikke, på samme musikk, som Andrea, (som også var slank, men som hadde mørkt hår), tror jeg.

    For jeg husker det, at etter, at jeg hadde bodd, på Løvås, i en del uker/måneder.

    Så hoppa hu Isa rundt, på kjøkken/stue-gulvet, (mens mora også var der), til en sang, (som var på radioen vel), som het: ‘Rich girl’, (med Gwen Stefani), mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om verv

    løvås gård 7

  • Mine stekusiner Isa og Andrea, i kjent positur

    isa og andrea

    https://instagram.com/p/4xRqEuHh4G/?taken-by=isaingebrigtsen

  • Min stekusine Isa har fritidsproblemer, (kan det virke som)

    isa fritidsproblemer

    http://websta.me/n/isaingebrigtsen