johncons

Stikkord: Island

  • Mer om Tråen-skatten (som ble funnet av min oldemor Birgit Mogan sin onkel/fosterfar Gullik Gullikson)

    https://www.nb.no/items/c070d32086066b14c2dbef1b5f5d7439?page=7&searchText=%22traaen-skatten%22

    PS.

    Hvis jeg husker riktig.

    Så var det sånn, at min farmor Ågot Mogan Olsen sa, på 70/80-tallet.

    At hennes slekt, hadde bodd i Canada, på den tida, som det bare fantes indianere der.

    (Noe sånt).

    Så jeg har lurt på, om min oldemors onkel/fosterfar Gullik Gullikson (som var gift med Aase Levorsdatter) fant ei norrøn jente (min farmors mor) i Amerika.

    Og også den viking-skatten.

    Og at han seinere har latt som, at den skatten var fra Numedal.

    Hm.

    Min tippoldemor (Jøran Gulleksdotter) var visst nærmere 50 år, da min oldemor ble født.

    Så det høres kanskje litt usannsynlig ut.

    (Må man vel si).

    Så her kan man kanskje lure litt.

    (For å si det sånn).

    Og som jeg blogget om, for noen dager/uker siden.

    Så stammet visst Lenape-indianerne, fra vikingene på Grønland (det vil si de fra Vestbygda i nord).

    (Selv om det vel også stod, at de var en av Israels tapte stammer.

    Så da har kanskje de vikingene (på Grønland) blitt jøder, da.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.atlantic-county.org/history/lenni-lenape.asp

    PS 3.

    Det var visst også sånn.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    At etter at grønlenderne (og islendingene) ble kristnet.

    Så forlot de noen norrøne folk (som ble kalt hedninger) i Canada/Markland.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Mer om de som ble forlatt i Markland/Canada (det menes kanskje, at de kristne forlot noen vikinger, som liksom hadde blitt indianere):

    https://www.nb.no/items/0f05c3a8906b9879bacd9e3fe9cf9f4d?page=83&searchText=markland

    PS 5.

    Jeg husker at min fars yngste bror Runar.

    Han fortalte meg, en julaften, på første halvdel av 80-tallet.

    At han (og hans kamerater) ble kalt: ‘Pruppen-indianerne’.

    (‘Pruppen’ var kallenavnet til onkel Runar.

    Og det var fordi at han hadde sluppet en prupp (fjert) en gang, sa han (når jeg spurte).

    Og Runar markerte dette (den samme julekvelden) ved å reise seg opp, og så stille seg i et hjørne av stua (like ved spisestue-bordet, som vi satt ved) og slippe en lydlys fjert.

    For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at Runar sin eldste sønn (min fetter) Ove.

    Han sa en gang (på 80-tallet) at jeg var Manitou (mens min farmor satt ved det samme bordet som oss) husker jeg.

    Og min farmor sa (på slutten av 70-tallet) at indianerne hadde vært så slemme (i Canada).

    De gravde ned folk, sånn at bare hue stakk opp.

    (Sa min farmor).

    Og jeg (som da var 9-10 år gammel) sa da, at man kunne vel bare grave opp disse igjen, sånn at de ikke døde.

    Men da svarte ikke min farmor noe.

    (Husker jeg).

    Hu bare satt og så alvorlig ut.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det er jo også sånn.

    At min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.

    Han har et veldig norsk/norrønt navn.

    Selv om han ikke har en eneste norrøn gen i seg.

    (For å si det sånn).

    Han er hundre prosent koreaner.

    (Eller kineser.

    Som litt bondske/dumme folk, kalte Øystein, på 80-tallet.

    Sånn som jeg husker det).

    Øystein sin adoptivmor Reidun Andersen f. Zachariassen.

    Hu var jo barnebarn, av min oldemor Bergit Mogan.

    (Reidun sin mor var Bergit sin datter Ingeborg.

    Som var min farmor Ågot sin lillesøster.

    For å si det sånn).

    Og det at hu Reidun ga sin adoptiv-sønn Øystein et norrønt navn (selv om han er koreaner).

    Det kan kanskje ha vært på grunn av, dette med indianerne, da.

    At det kanskje var litt indianer, i min farmor (og hennes mor Bergit).

    Selv om min farmor het Ågot og ikke Pochahontas, liksom.

    (For å si det sånn).

    Min farmor hadde brune øyne.

    (Husker jeg).

    Så da var hu nok ikke _så_ norsk/norrøn.

    Selv om de brune øynene kanskje kan være noe, etter noen tatere (eller noe lignende) fra Flesberg.

    For min farmors far Nils Mogan.

    Han var direkte etterkommer etter Spellemanns-Ingeborg.

    Og hu var fra en kjente spellemanns-slekt, i Flesberg/Numedal.

    Og spellemenn, de kan vel kansje ha vært tatere ofte (hvis jeg skulle tippe).

    De som var kjempe-norske, var kanskje for opptatt av gårdsdrift osv., til å jobbe som spellemenn.

    (Må man vel si).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Som jeg nevner i det øverste PS-et.

    Så lå Vestbygda (på Grønland) i nord.

    Vikingene trodde visst at de dro vestover, dess lenger bort fra Norge/Island, som de seilte.

    Men Vestbygda ligger nesten rett nord, for Østbygda.

    (Vestbygda ligger litt vest for Østbygda.

    Men mye lenger nord.

    For å si det sånn).

    Og Østbygda het egentlig (på gammelnorsk) Austerbygd.

    (Noe sånt).

    Og Østbygda lå cirka, på Grønlands sydspiss.

    Og britene osv. ble visst så vant med (fra kart) at Austerbygd (på latin muligens) betydde sør.

    Så Australia er faktisk oppkalt etter Østbygda (på Grønland).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Noen mener at vikingene ble del av indianer-stammen mandanene:

    https://www.let.rug.nl/usa/essays/general/civilizations-under-siege/viking-settlement-and-the-mandans.php

    PS 9.

    Jeg flytta jo til min far på Berger (fra min mor i Larvik) høsten 1979.

    Og da var det sånn, at siden at min mor bodde i Larvik.

    Så pleide jeg å spise middag, hos min fars foreldre (Ågot og Øivind) etter skolen.

    (Det var en kilometer eller to å gå dit, fra skolen.

    Og de siste hundre meterne, kunne være litt jævlige.

    For vinden kom opp (den tok liksom fart) fra Høyen (nabo-stedet).

    Og hvis det snødde (i januar for eksempel).

    Så ble man (noen ganger) piska i trynet, av snøen, da.

    Husker jeg.

    Og noe sånt var jeg ikke vant med, fra Larvik.

    Som ligger bortimot ti mil lenger sør (og derfor hadde mildere vintre).

    For å si det sånn).

    Og de første månedene/årene, så pleide jeg å sitte på hjem igjen (til Bergeråsen) med min far.

    Og min far pleide å jobbe overtid (på min farfars møbel-fabrikk Strømm Trevare).

    Så etter middag, så ble jeg noen ganger sittende å lese tegneserier osv., i min farmor og farfars hus.

    (Hvis jeg var ferdig med Donald.

    Så pleide jeg noen ganger å lese tegneseriene i Aftenposten, DT/BB, Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad, osv.

    Noe sånt).

    Og en gang, mens jeg satt ved det nevnte spisestue-bordet (hvor Runar feis på julekvelden, og min farmor fortalte om indianerne).

    Så elga liksom min farfar på meg, mens jeg satt og bladde, i en avis eller et ukeblad.

    Og så sa min farfar, at Mandrake var en illusjonist.

    (Noe sånt).

    Og da var det ikke sånn, at jeg hadde spurt min farfar (eller noen andre) om hvem Mandrake var.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men min farfar gikk liksom litt rundt spisestue-bordet/meg der, da.

    (Noe han vanligvis ikke gjorde.

    Må man vel si).

    Men jeg hadde som sagt ikke spurt min farfar (og de) om hvem Mandrake var.

    (Og det var ikke fordi, at jeg var sånn under oppveksten, at jeg aldri spurte om noe.

    Noen år før dette, så hadde jeg for eksempel spurt min farmor og farfar, om hva en skigard var (husker jeg).

    Når det var en sang (av Stanley Jacobsen) om en skigard, på radioen.

    For å si det sånn).

    Så det at min farfar plutselig begynte å ‘bable’ om Mandrake (som jeg egentlig ikke syntes (på den tida) at var en særlig kul/artig tegneserie).

    Det kan kanskje ha vært, at min farfar hinta, om den nevnte indianer-stammen (mandanene).

    For Mandrake og mandanene, er jo nesten det samme ordet.

    (Må man vel si).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Dette blogget jeg litt om i 2018:

    https://johncons-blogg.net/2018/11/na-blir-faren-til-frode-klner-glad-for/

    PS 11.

    Det kan muligens ha vært sånn, at de fra Vestbygda ble med i Lenape-stammen, mens de som dro for å lete etter dem (ledet av Tysnes/Onarheim-høvding Pål Knutsson) ble med i Mandan-stammen:

    https://writingwranglersandwarriors.wordpress.com/2014/03/08/blonde-blue-eyed-indians/

    PS 12.

    Det var jo sånn, at min far (Arne Mogan Olsen) ble stjålet av tenårings-gutten Jan Snoghøj (og hans mor Haldis Humblen og yngre halvsøster Christell Humblen) våren 1980.

    (Og de stjal også min lillesøster Pia (fra min mor i Larvik) et par år seinere).

    Og Haldis Humblen (og Jan og Christell) er fra Tysnes (og de er vel fra Onarheim-slekten, på Haldis sin mor sin side).

    Så det er mulig, at de liksom skal hevne det, at Pål Knutsson ikke kom tilbake fra Amerika.

    Og så mener de, at de fra Vestbyda, drepte de fra Tysnes, i Amerika.

    (Noe sånt).

    Og isåfall, så er vel de fra Vestbygda med i Mandan-stammen.

    Og så drepte de kanskje de fra Tysnes (Pål Knutsson og de) fordi at de ikke ville bli funnet/kristnet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Det kan også være sånn, at de blonde i Mandan-stammen.

    Kan ha vært de som ble glemt igjen i Markland (som hadde blitt hedninger) på midten av 1300-tallet (nevnt i PS 4).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det kan også ha vært sånn, at Kensington-runesteinen (som nevner en norsk/gøtalandsk ekspedisjon i Amerika) var falsk.

    Og at Pål Knutsson aldri dro til Grønland/Amerika (selv om kongen ba han).

    For svartedauen kom, og det finnes ikke så mye informasjon, om hva som hendte.

    Og så kan kanskje min far (som noen ganger ble olm, på julaften, når han hadde drukket).

    Han er kanskje etterkommer, av de fra Vestbygda (på morssida).

    Og så er han sur, fordi at de fra Tysnes (Pål Knutsson og de) ikke fant dem.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/P%C3%A5l_Knutsson_fr%C3%A5_Onarheim

    PS 16.

    Det er visst også sånn, at den plassen i Amerika hvor min oldemor (Birgit Mogan) og hennes fosterforeldre (Gullik Gullikson og Aase Levorsdotter) bodde.

    (North Dakota).

    Det er det samme stedet, hvor Mandan-indianerne nå holder til.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    https://www.mhanation.com/mha-nation-tribal-chairman

    PS 18.

    Enda mer om dette:

    https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036481000698

  • Mer fra Facebook



    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Det har vært mye om koran-brenning i media i det siste. Og når det gjelder sånt, så var det sånn at min tidligere klassekamerat Rune Bingen (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole) brant opp salmeboka si, den siste dagen på ungdomsskolen (våren/sommeren 1986). Fra Drammens Tidende 27. juni 2000



    https://www.nb.no/items/c04e5dc27aa9a13329194cf8ba79ac54?page=11&searchText=%22rune%20bingen%22

    PS.

    Og det var vel ikke sånn, at vi andre i klassen, mente at det var ulovlig, å brenne opp salmeboka.

    (Sånn som jeg husker det).

    For det var vel sånn.

    At han/de fulgte litt med på, at ikke hele Svelvik Samfunnshus brant opp.

    (For denne pyringa foregikk, ved/inntil samfunnshuset sin grunnmur, da.

    Sånn som jeg husker det).

    Dette var vel ment som en protest (tror jeg) mot kristendoms-faget (i skolen).

    (Noe sånt).

    Så Rune Bingen var/er muligens djeveldyrker, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er forresten mulig, at Rune Bingen ikke er djeveldyrker.

    Men at han har såkalt åsatro (som ble godkjent som nasjonalt trosamfunn på Island, på 70-tallet (og seinere også i Norge)).

    Min far (som også er oppvokst på Berger (som Rune Bingen)) mente ihvertfall at han selv hadde åsatro (kunne det virke som for meg).

    For jeg spurte min far, på begynnelsen av 80-tallet (eller om det var helt på slutten av 70-tallet) om han trodde på Gud.

    Og da begynte han å ‘bable’, om Fenrisulven og Midtgardsormen.

    (Husker jeg).

    Så min far har muligens åsatro (kunne det nesten virke som).

    Muligens etter sin mor Ågot.

    (For hu sa (noen måneder/år før dette) at hennes mor var etterkommer etter den første gruppen av hvite/vikinger/norrøne i Amerika.

    Noe sånt.

    Selv om jeg husker dette litt vagt.

    For dette var noe som ble sagt, rett etter at jeg flytta fra min mor (i Larvik) til min far (på Berger) høsten 1979.

    Og på den tida var det mye nytt.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var vel forresten sånn, at vi fikk beholde salmeboka.

    (Mens at vi måtte levere inn alle de andre bøkene.

    Sånn som jeg husker det).

    Og sånn hadde det muligens vært, i ‘alle år’.

    Så det kan ha vært sånn, at det å brenne opp salmeboka, kan ha vært en slags tradisjonell feiring, av det å bli ferdig med ungdomsskolen.

    (I enkelte kretser).

    De som avtjener førstegangstjenesten, har for eksempel mange ‘ritualer’, rundt det å bli ferdig (for eksempel dimme-kalender og dimme-lenke).

    Så det kan være at dette som Rune Bingen gjorde (å tenne på salmeboka) var et slags lignende rituale, som skulle markere at man var ferdig med ungdomsskolen (og alle de obligatioriske ‘plikt-årene’ innen skolevesenet).

    (Og at dette var noe slags ‘oransje-russ-skøy’, da.

    For å si det sånn).

    Rune Bingen hadde kanskje en eldre fetter eller kamerat, som hadde brent opp salmeboka si, på en lignende måte, X antall år tidligere.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var forresten muligens sånn, at min farmor en gang (på begynnelsen/midten av 80-tallet) ville ha det til, at min far var Fenrisulven.

    For hu sa at han Arne dreiv og ulte/bråkte så mye, nede på/ved verkstedet (en gang det blåste).

    (Noe sånt).

    Og jeg lurer på om min fars yngre bror Håkon, kalte meg Lilleulv (som i Donald) en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Hm.

    Og en gang (på midten av 70-tallet, mens jeg (og min lillesøster Pia) egentlig bodde hos vår mor i Larvik).

    Så fløy min far og farmor, rundt i huset der (på Roksvold) og jagde Pia og meg (for skøy, må man vel si).

    Og da sa min far (når han jagde oss): ‘Her kommer ulven’.

    Og min farmor Ågot sa (når hu jagde oss): ‘Her kommer gribben’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Moren til min bekjente Gry Johansen (som jobba på Bussburger’n i Drammen, det året jeg var utvekslingselev der) er visst fra Island. (Fra DT/BB 4. februar 1976)

    island

    https://www.nb.no/items/6056865c9c4fc18e77e289fc50560d96?page=1&searchText=%22k%C3%A5re%20martin%20johansen%22

    PS. 

    Her kan man se Gry sin lillesøster (min far og lillesøster bodde jo hos min onde stemor Haldis Humblen (et steinkast unna) på 80-tallet, og hver gang jeg skulle besøke min far (og lillesøster) så måtte jeg gå forbi Johansen sitt hus, som lå i krysset Kollen/Hellinga/Havnehagen, og Gry og lillesøsteren (og Sissel/Vigdis Tysnes) pleide noen ganger å hoppe stikk osv., akkurat der jeg måtte gå forbi, men de pleide aldri å si et ord, når jeg gikk forbi dem, sånn som jeg husker det):

    gry johansen søster

    https://bergerhistorie.no/bilder/1983-1-klasse/

    PS 2.

    Hu Kollerun (Gry Johansen sin mor) var en gang på besøk, nede hos min onde stemor Haldis.

    (Husker jeg).

    Og det var fordi at Haldis sin datter Christell, skulle arve Gry Johansen (som var et år eldre) sine gamle klær.

    (Noe sånt).

    Siv var jo fem år yngre enn Gry.

    Så hu kunne kanskje ha arvet Gry sine klær etterhvert.

    (Skulle man vel tro).

    Men likevel så fikk Christell disse klærne.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det var forresten sånn.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok).

    At da min tidligere klassekamerat Tom-Ivar Myrberg.

    (Som også bodde langs den veien som gikk mellom mitt hus og Haldis sitt hus).

    Da han flytta til Drammen, i 1983 deromkring.

    Så anbefalte han meg, å bli kamerat med hans nabo Kjetil Holshagen.

    Og jeg hilste da på Kjetil, kanskje et halvt år seinere.

    (For det var ikke sånn, at jeg syntes at det var så gjevt, å ha en kamerat, som var et år yngre.

    For å si det sånn).

    Og Kjetil Holshagen (som var fra Drammen) han hadde, en liten armbrøst.

    (Som han muligens hadde fått, av sin storebror Bjørn Arild.

    Som var en del år eldre enn meg).

    Og så var det sånn.

    At jeg en gang maste meg til, å få teste, Kjetil Holshagen sin armbrøst.

    Og da gikk jeg ned mot Ulviksletta.

    Og jeg skøyt vel etter noen fugler, eller noe, litt overfor Ulvikstien.

    (Noe sånt).

    Og plutselig så så jeg, en kar, med en liten puddel (eller noe) som kom ‘pesende’ mot meg, oppover gjennom skogen, som lå overfor Ulvikstien (i en bratt bakke).

    Og da løp jeg vekk fra han.

    (Oppover den skogkledde skråningen).

    Og holdt meg i skjul, noen minutter (bak et tre).

    (På toppen av bakken/skråningen.

    For å si det sånn).

    Mens jeg så på at han gubben, gikk videre ned mot Ulvika (med hunden) mens han speidet oppover mot der jeg gjemte meg, da.

    (Noe sånt).

    Og så (etter at han gubben hadde forsvunnet) så gikk jeg tilbake til Kjetil Holshagen med armbrøsten.

    Og han mente (eller om det var hans kamerat som var på besøk, muligens ‘Lille-Oddis’ eller Ulf Havmo).

    At det måtte ha vært Johansen.

    (Gry og Siv sin far.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er Siv som ‘fjortiss’ (fra DT/BB 1. februar 1990):

    siv som fjortiss

    https://bergerhistorie.no/bilder/1989-6-klasse/

    PS 6.

    Dette må vel være den samme Siv (fra DT/BB 2. februar 1996):

    samme siv 2

    https://www.nb.no/items/393d5ede0b1b4a5c36b4fe04188c3108?page=25&searchText=%22siv%20johansen%22~1

    PS 7.

    Kolbrunsdottir skulle det visst være:

    kolbrunsdottir

    PS 8.

    Foreldrene møttes visst i Nord-Norge (fra Nordlandsposten 1. april 1959):

    nord norge

  • Min tidligere Rimi Kalbakken-underordnede Venevil, (David Hjort sin yngre halvsøster), har visst hatt David Toska som barnevakt, (og hu var datter av en sjakkspiller/sjakklærer, som ble kalt Disch)

    venevil toska 2

    https://docplayer.me/4349884-Magnus-carlsen-17-nr-1-i-verden-pa-liverating.html

    PS.

    På Island, så syntes de visst, at faren til Venevil så ut som en sydlansk gigolo, (hvis jeg forstår dette riktig), og det var kanskje grunnen til, (dette med sydlandsk utseende), at Valkyria, (var det vel), angrep Venevil og David Hjort sin samboer Linn Korneliussen, (som jobba for meg på Rimi Nylænde), en gang, (muligens en søndag), rundt årtusenskiftet, som David Hjort dro meg med ut på byen, (til et utested i gågate-delen av Karl Johan):

    gigolo

    https://timarit.is/page/1433548#page/n9/mode/2up

    PS 2.

    Venevil jobbet visst bare i dagligvarebransjen, i noen få år, (fra Østlandets Blad 21. april 2004):

    mer om venevil

    https://www.nb.no/items/3e39ab14d34ef892386a15ccdf5ec4f8?page=5&searchText=”venevil%20lysedal”

    PS 3.

    Det var også sånn, at dagen/uka etter, det angrepet, (mot Linn, Venevil og Erik Dahl sin samboer), i Karl Johan.

    Så jobba David Hjort, en vakt, (som min assistent/underordnede), på Rimi Nylænde.

    Og da begynte han, å skrike ut, (foran Mack-selgeren og Rimi-distriktssjef Graarud).

    At jeg hadde slåss mot Valkyria, i Karl Johan.

    (Noe sånt).

    Enda jeg bare hadde prøvd å beskytte hu Linn, (og David Hjort, som slo tilbake mot Valkyria, og da ble angrepet, av en ‘random’ bølle).

    Så David Hjort løy her, (må jeg si).

    For jeg prøvde bare å roe ned dette.

    Og hvorfor Valkyria, (hvis det var de, de var en flokk tenåringsjenter som oppførte seg militant), var uvenner, med Venevil, (og Marion, Linn og Erik Dahl sin kjæreste).

    Det veit ikke jeg.

    (For å si det sånn).

    Det var også sånn, at Valkyria ikke angrep, hu Marion, (kun de tre andre brunettene).

    Marion klarte liksom å gjemme seg unna, (hu bare gikk fredelig, nedover Karl Johan, (noen meter unna), mens de andre damene i vårt følge, skreik og bar seg, siden at de ble slått, (hele tida), av disse nazi-damene, da).

    Så Valkyria så ikke Marion, (David Hjort sin kusine), kunne det virke som.

    Eller om de liksom freda henne.

    Eller om det var Marion som styre dette.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Linn Korneliussen, (min tidligere Rimi Nylænde-kassadame), nevnte også, (på Facebook), for noen år tilbake, at de minst en gang festa sammen med David Toska, (da hu var samboer med David Hjort):

    toska fest

    https://johncons-blogg.net/2016/07/mer-fra-facebook_27.html

    PS 5.

    Når jeg leste det i det øverste skjermbildet.

    Om at David Toska var barnevakt, for Venevil.

    Så tenkte jeg, hvor er David Toska fra igjen.

    Toska er jo ikke et vanlig norsk etternavn, som Johansen eller Hansen, (for eksempel).

    Men på Wikipedia så står det bare, at Toska er fra Bergen.

    Så det er visst sånn, at Toska er et sted utafor Bergen, (kan det virke som).

    Sånn er det nok ikke.

    Da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014), så var det sånn, at britisk media, pleide å opplyse om etnisitet, hvis det var snakk om en fotball-spiller eller en kriminell, (som hadde britisk statsborgerskap, men ikke kun britiske gener), for eksempel.

    Men i Norge, så er vi sovjetiske og opplyser ikke om etnisitet.

    (Kan det virke som).

    Vi later som at Toska er heilnorsk, (noe han åpenbart ikke er, han har vel gener fra Albania, eller noe sånt).

    Og da Toska hadde på seg lusekofte, i rettsaken mot han.

    Så lo folk, siden at han ikke var norsk.

    Men nå har visst det norske folket endret seg.

    Ihvertfall så opplyser ikke Wikipedia/pressen, om hvor Toska, (eller hans foreldre), er fra.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    toska wiki 3

    https://no.wikipedia.org/wiki/David_Toska

    PS 7.

    Moren heter visst Karin Toska.

    Så hu nok norsk.

    Men faren gjemmes litt.

    (Må man vel si).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    karin toska

    https://www.tv2.no/spesialer/longread/david-og-moren

    PS 9.

    Når jeg søkte om dette, så fant jeg et intervju, med min Arvato-kollega Marianne Høksaas sin venninne Nicoline Havnå, (som jeg har blogget om tidligere):

    havnå

    https://www.nrk.no/rogaland/a-vaere-dattera-til-en-nokas-raner-1.11930025

    PS 10.

    Nicoline Havnå er jo mye yngre enn Marianne Høksaas, så det er mulig at Marianne Høksaas dreiv og skrøna, (for hu sa vel at de var venninner):

    yngre enn

    (Samme link som overfor).

    PS 11.

    Toska er faktisk et sted, (eller en øy), utafor Bergen, (selv om Wikipedia også kaller han Toška):

    sted utafor bergen

    https://www.nb.no/items/550514a839c03b9320738ecdf521488f?page=3&searchText=toska

    PS 12.

    Det er mulig at Kurt Undeland er Toska sin far, han var/er ihvertfall gift med Toska sin mor, (fra Bergens Arbeiderblad 18. oktober 1983):

    kurt undeland hm

    https://www.nb.no/items/587f81741ff7c4679b97489abefcb216?page=27&searchText=”kurt%20undeland”~1

    PS 13.

    Her er mer om dette, (fra Bergens Arbeiderblad 16. juni 1978):

    toska sin mor osv

    PS 14.

    Venevil flytta etterhvert til Telemark, hvor hu ble venn med en araber-hest, (som døde i en bilulykke):

    venn med hest

    https://www.ta.no/grenland/uflaks-drepte-venevils-venn/s/1-111-3250899

    PS 15.

    Det kan forresten virke som, at det finnes fler Karin Toska, så det var muligens feil far, i PS 12, (fra Porsgrunns Dagblad 5. januar 1984):

    fler karin toska

    https://www.nb.no/items/de4ed198ebc9b45c239e29a965bcfd63?page=1&searchText=”karin%20toska”~1

    PS 16.

    Dette var visst riktig par, (fra Aftenposten 16. september 1988):

    par

    PS 17.

    David Toska er født i 1975, (ifølge Wikipedia).

    Så han var 8-9 år gammel, da mora gifta seg, med Jarle Norstein.

    Men det har vel skjedd før, (i Norge osv.), at folk har bodd sammen, i mange år, før de gifter seg.

    Men etter at disse gifta seg, så fikk de unger, en gang annenhvert år, (eller noe i den duren).

    (Og moren starta privat barnehage.

    Noe hu har skrevet en bok om).

    Så da tyder kanskje det på, at David Toska har en annen far.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Lillebroren til Toska, selger fyllepenner, som koster 100.000:

    fyllepenner

    PS 19.

    Lillesøstera mener, at det burde være mer Trumf-poeng, på frukt:

    trumf poeng på frukt

    PS 20.

    Norstein er nok stefaren, men det nevnes også en biologisk far, som også flytta til Oslo, (fra Bergen):

    biologisk far hm

    https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Qp5KV/besatt-av-forbrytelser

    PS 21.

    Dette er muligens David Toska sin biologiske far, (han har bodd på Bjølsen, noe som passer med det som står, i artikkelen overfor):

    toska far

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    maridalsveien

  • Jeg sendte en e-post til Forsvaret

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Klage/Fwd: Deres brev fra 16. november/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 15. desember 2021 kl. 00:50
    Til: oholter@mil.no
    Kopi: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, Forsvaret <forsvaret@mil.no>, postmottak@spk.no, presse@spk.no, “fpvs.kontakt” <fpvs.kontakt@mil.no>, post@ombudsmann.no, “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, sfovpost@statsforvalteren.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, postkasse@datatilsynet.no
    Hei,
    nå skrev du, (Owe Hoter), i august, at jeg skulle sende dette, til Statens Pensjonskasse.
    Og nå ber du/dere meg om å sende dette til Nav.
    Hva f*en skal dette bety?
    Er dette at dere bare kødder med meg?
    Da får dere heller sende dette til en overordnet, som en klage.
    Det gir ingen mening for meg, at alle andre enn Forsvaret skal betale erstatning.
    Hvorfor skal ikke Forsvaret betale erstatning.
    Og hvorfor blir jeg sendt rundt som en kasteball her?
    Dette sendte jeg om til Vernepliktsverket, for 10-15 år siden.
    Og jeg har fortsatt ikke fått noe erstatning.
    Min yngre halvbror Axel sin stemor heter forresten Mette Holter, så jeg må nesten klage på inhabilitet også.
    Man begynner kanskje å lure på om Norge ikke burde ha verneplikt, men at vi burde ha et vervet forsvar istedet.
    For dere klarer ikke å behandle de vernepliktige, på en høvelig måte, virker det som.
    Dere bare sender meg rundt som en kasteball.
    Så det må jeg klage på.
    Vi burde kanskje gjøre som Island og legge ned Forsvaret.
    Å tvinge folk til å gå gjennom all den dritten deres i et år, og så behandle de på denne måten, det ligner ikke grisen, må jeg si.
    Jeg vet at Forsvaret også er sleipe, i sånne saker.
    En medsoldat, (fra Førstegangstjenesten), som het Frisell, han ødela klokka si, på en øvelse.
    Og så fikk han ikke erstatning, med den begrunnelsen at bare lagførere trengte å ha klokka.
    Det virka som en litt søkt/drøy unnskyldning, syntes jeg.
    I og med at stort sett alle vel gikk rundt med klokke.
    Så jeg skjønner at dette er at dere prøve å sleipe dere unna.
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: fre. 3. des. 2021 kl. 03:11
    Subject: Deres brev fra 16. november/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>
    Cc: <postmottak@spk.no>, <presse@spk.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, post@sivilombudsmannen.no <post@sivilombudsmannen.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 16. november, (se vedlegg).
    Det er litt uklart hva dere svarer på her.
    Dere har ingen ordentlig referanse, (virker det som).
    Men det virker som at dere har svart på en kopi-mail, (som jeg har sendt som en oppdatering).
    Dere nevner mine legekort.
    Og jeg fikk jo masse papirer fra dere, for en tid siden.
    Og jeg la merke til at det var to legekort.
    Og det var kanskje fordi at jeg var innom sykestua på Heistadmoen, i forbindelse med at vi var på en øvelse, i Kongsberg, (vi var stand-in for Garden, når noen reserve-offiserer skulle øve på å kommandere en tropp, var det vel antagelig).
    Men det stod: ‘Terningmoen’ på begge legekortene.
    Og det ene var skrevet med noe slags jenteskrift, (kunne det virke som).
    Det er mulig at militærlegen, (en de kalte ‘Mengele’, han het vel egentlig Dr. Elle), på Terningmoen, skrev noe lignende av jenteskrift, (selv om det kanskje høres rart ut).
    Så dette har jeg lurt på, hvorfor det liksom var jenteskrift, på det ene legekortet.
    Men nå er ikke jeg noen skrift-ekspert, så dette har jeg ikke nevnt tidligere, i mine mailer, etter at jeg fikk mine sesjons-papirer osv., fra Forsvaret.
    Det var vel mye annet, som jeg også reagerte på, i de nevnte papirene.
    Men det var kanskje sånn, at legen på Heistadmoen, ringte til Terningmoen, og fortalte hva som hadde skjedd.
    Og så har ei dame på Terningmoen, skrevet ned dette, på en legekort #2.
    (Noe sånt).
    Da filmen Max Manus kom ut, for en del år siden, så sa Forsvaret, (i media), at det aldri hadde skjedd, at norske vernepliktige, hadde spilt tyske soldater, i en film.
    Men det er ikke riktig.
    Vi fra IR5, (cirka halve kompaniet), var med under innspillingen av filmen Secondløytnanten, på Kvikne, høsten 1992.
    Og da spilte jeg tysk soldat, (i tillegg til at jeg også spilte norsk soldat, fra krigens dager), husker jeg.
    Og da måtte vi løpe, (inn på tunet), med tyske hjelmer, på armen.
    Og da fikk jeg visst blodpropp, i armen.
    Ingen skjønte på den tida, at det var blodpropp.
    Men dette merka jeg uka etter, (var det vel), da vi var på øvelse, i Kongsberg, (oppå fjellet Barmen).
    Og jeg fikk vel sitte på med en i en eller annen stab, inn til Heistadmoen, og de ga meg noen paragin forte, var det kanskje.
    Og når det gjelder det andre legekortet.
    Så var det sånn, at jeg var ukehavende, på Terningmoen, under rekrutten, (sommeren 1992).
    Og da måtte jeg stå i messa, og passe på, at soldatene hadde spist opp all maten sin, (før de fikk gå ut).
    Og så ble jeg vanlig soldat igjen, uka etter.
    Og da ble jeg gått ned, på vei til frokost, i messa.
    Og det var antagelig fordi at de andre soldatene, (dette var en i en annen tropp), visste at jeg hadde vært ukehavende.
    Og så så de kanskje på meg som en slags overordnet, da.
    Jeg hadde vært leder før, på OBS Triaden, (jeg jobbet noen økter som reserve-kassaleder, ved siden av studier), og for vårt slektsfirma Strømm Trevare.
    Men kassadamene osv., pleide aldri å gå meg ned sånn.
    Så jeg fikk litt bakoversveis.
    (Jeg skjønte ikke da, at dette var fordi at de så på meg som en leder/overordnet).
    Så jeg gikk til sykestua, og satt meg ned der litt, for å samle meg.
    Men jeg klarte ikke å forklare dette, til ‘Mengele’.
    Men nå klarer jeg kanskje å sette mer ord på det, (etter å ha jobbet som Rimi-butikksjef osv., etter førstegangstjenesten).
    Og det var også sånn, at en gang, så fikk jeg hevelse på akilles-scena.
    Men vi var jo infanteri-soldater, og spesielt når vi trente angrep, så kunne det være belastende, på kroppen, for det skulle gå raskt for seg, når vi drev og øvde på fremrykking, (som det vel kalles).
    Og vi gikk også lange marsjer, og løp tre kilometer ganske ofte, (og vi hadde noen ganger en økt som het fysisk fostring vel, hvor vi spilte fotball og rugby, blant annet).
    Så jeg klarte kanskje ikke å forklare han militærlegen alltid, hva som var problemet.
    Og det kunne jeg prøve å forklare om nå, (som svar på dette litt intetsigende brevet), tenkte jeg.
    Det med frostskaden har jeg forklart tidligere.
    Jeg kom hjem fra vinterøvelse, og lagfører Bricen ville ha meg med i badstua.
    Og så skulle jeg vel barbere meg, eller noe, etter det igjen.
    Og så så jeg at en bit av venstre øret, var borte.
    Og så gikk jeg vel til militærlegen, (Dr. Elle), samme dag, (hvis jeg skulle tippe).
    Og så fikk jeg en salve, som Sundheim på laget, sa at ville gjort frostskaden verre.
    (Noe vi hadde lært om, i vår opplæring.
    At man skulle bruke vaselin, på ører osv.
    Noe som vei vel ikke gjorde, i noe særlig grad.
    Men jeg husker at lagfører Bricen lurte på hva det var med øret mitt.
    Men jeg trodde at det var en kvise, (for jeg hadde hatt en kvise, inni nesa, trodde jeg, (noe som gjorde veldig vondt), noe jeg merka på en helgeperm, noen uker før, men det var kanskje en frostskade det og, som gikk bort, siden at jeg da var noen dager hjemme, (i varmen), på Ungbo, i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen, (jeg er ikke noe sånn ‘same’/friluftsmenneske, så jeg er ikke så glad i å sove ute, i gapahuk osv., på fritiden, (om vinteren), jeg er mer en ‘hotell-person’/jappe-type, for å si det sånn, så dette med frostskader, hadde jeg aldri vært borti før, selv om min farfar en gang fortalte meg at en kar, (Baalsrud), måtte amputere noen tær, under krigen, på grunn av koldbrann, så jeg passa kanskje mest på tærna/føttene)).
    Når jeg sa at jeg trodde at det var en kvise, så sa ikke Bricen noe mer.
    Men troppsjefen la seg ved siden av meg, (istedet for å sove i sitt eget telt), den siste dagen, av vinterøvelsen, (dette var en som ble kalt ‘Kalesj-Bjørn’, i Elverum, for han hadde visst rappa kalesjen til en bil en gang, ifølge min medsoldat Stig Ragnhildsløkken).
    Og da la jeg meg, sånn at jeg så bort fra troppsjefen, (for han hadde ikke sovepose, han bare lå der i uniform, av en eller annen grunn).
    Og da ble jeg kanskje enda mer kald, på det venstre øret.
    Sånn at jeg fikk frostskade, (for å si det sånn).
    Så håper jeg at jeg slutter å få rare brev nå.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tir. 30. nov. 2021 kl. 17:19
    Subject: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: <postmottak@spk.no>
    Cc: <presse@spk.no>, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, post@sivilombudsmannen.no <post@sivilombudsmannen.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 10. november, (se vedlegg).
    Dette har jeg svart om i en mail, fra 6. november.
    Så hva dette skal bety, at jeg oppleve dette gnålet igjen.
    Det kan man lure på.
    Jeg ba også om å få svar fra en overordnet.
    Og så får jeg svar fra samme person.
    Det må jeg klage på.
    Her må deres bedriftshelsetjeneste trå til med et nytt par briller, med sterkere brilleglass, (kan det virke som), for å fleipe litt.
    Vennligst send dette til en overordnet nå.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: lør. 6. nov. 2021 kl. 00:24
    Subject: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: <postmottak@spk.no>
    Cc: <presse@spk.no>, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, post@sivilombudsmannen.no <post@sivilombudsmannen.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 27. oktober.
    (Se vedlegg).
    All den informasjonen dere trenger står i den forrige mailen.
    Så da trenger jeg vel ikke kaste bort tid på å fylle ut den samme informasjonen, på et skjema, tenkte jeg.
    Akkurat dette har jeg lært om av en flink handel og kontor-lærerinne ved navn Helle, (på Sande videregående), i sin tid.
    Så dette må jeg klage på.
    Da lurer jeg på hvordan service-innstilling dere har, når dere kaster bort tida til folk på denne måten, med unødvendig mas/gnål.
    Dette må jeg klage på.
    Jeg ønsker å heller få svar fra en overordnet om dette, (sånn at jeg slipper å bli terget mer av tull fra vikarer, eller hva man skal kalle dette).
    Og se også å send den erstatningen, (og også min pensjonsbeholdning, som jeg har etterlyst fra Nav, for noe sånt som ti år siden), litt brennkvikt.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: man. 25. okt. 2021 kl. 22:23
    Subject: Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: <postmottak@spk.no>
    Cc: <presse@spk.no>, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, post@sivilombudsmannen.no <post@sivilombudsmannen.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 5. oktober.
    (Se vedlegg).
    Dere skriver at jeg ikke har rapportert om denne frostskaden innen X antall år.
    Men det var jo sånn, at jeg rapporterte om dette, til militærlegen på Terningmoen, (en Dr. Elle som gikk under flere klengenavn, blant annet ‘Dr. Mengele’ og ‘Elle-Melle’).
    Og han Elle dro jeg til, den samme dagen, som vi kom hjem, fra vinterøvelsen.
    (Eller om det var dagen etter).
    Og som jeg skrev i den forrige mailen, så tulla Dr. Elle.
    Han ga meg en salve som ville gjort frostskaden værre, (fordi den inneholdt vann), forklarte min medsoldat Sundheim.
    Og vi på laget, var jo nesten som i den TV-serien ‘Band of brothers’, så å ikke hørt på Sundheim, det ville ha blitt rart det og.
    Og det var egentlig ikke sånn som Elle skrev, (og dere siterte om i brevet deres).
    Det var ikke snakk om sårhet, (på begge ører).
    Men det var snakk om at en bit av det venstre øret, (på størrelse med en halv ti-øring eller 25-øring kanskje), hadde blitt borte.
    Nå var det sånn, at det var tradisjon blant soldatene på Terningmoen, å dra på diskoteket Alexis, (i Elverum sentrum, jeg lurer på om min medsoldat Ragnhildsløkken prøvde å forklare meg at det het Leiret der).
    Og en gang vi var der, (et par måneder etter at en bit av øret mitt forsvant, på grunn vinterøvelsen, på grunn av frostskade).
    Så viste min medsoldat Bekkelund, (eller Bækkelund, eller noe sånt), fra Innlandet, (var han vel fra), at der og der, (inne på Alexis), så satt dattera til Mengele.
    Og dattera til Mengele viste seg å være ei pen/nett blondine, som var i tenårene nærmest.
    (Hvis jeg ikke blingsa, når Bekkelund forklarte).
    Og da lurer jeg på, om det var sånn, at ‘Innlandet-folka’ mente, at hu dattera til Mengele, liksom var ‘eid’, (som noen sier), av meg, siden at faren tulla med meg, på sjukestua, på Terningmoen.
    Og at Mengele kanskje kan ha tulla, (med meg, og muligens andre), for å prøve å bli kvitt dattera si.
    (Noe sånt).
    Og andre gang jeg rapporter denne øre-skaden/frost-skaden.
    Det var på dimmedagen, i slutten av juni, i 1993.
    Og da krysset jeg av på et skjema, (som vi fikk i kantina på Terningmoen, av ei dame fra Statens Kantiner, av en eller annen grunn).
    (Et skjema som dere fikk, som vedlegg/’attachment’, med den forrige mailen).
    Og da var jo alle i topp stemning, for vi var jo i det hardeste/tøffeste når det gjaldt førstegangstjenester, (ifølge min tidligere kamerat, (fra russeåret på Gjerdes videregående i Drammen), Andre Willassen).
    Så vi var glad for alle månedene med blodslit, (må man vel kalle det), var ferdig.
    Men likevel så tok jeg en time-out, (som de sier), fra dimme-stemningen.
    Og begynte å ta opp, med min medsoldat Bø, (som tilfeldigvis stod ved siden av meg da, i kantina på Terningmoen), angående hva jeg skulle krysse av, siden at jeg hadde fått skade på øret.
    Og Bø, (eller om det skrives Bøe), mente at jeg da såklart måtte krysse av, for at jeg hadde fått skade, under førstegangstjenesten.
    Så da gjorde jeg det, (selv om denne episoden kanskje la litt demper på dimme-stemningen).
    Så jeg har rapportert denne skaden to ganger, i 1993, (til Dr. Elle og ei kantine-dame som vel representerte troppsjefen og/eller kompanisjefen, hvordan nå det egentlig kunne ha seg).
    Så at jeg skal vært for treig med å rapportere frostskade.
    Det er feil, (mener jeg).
    Det er Forsvaret som er for treige med å betale erstatning.
    Dette kan dere godt sjekke med han Bø, (eller om det skrives Bøe).
    Han var på lag 1, (jeg lurer på om han muligens var nestlagfører der).
    Så jeg kjenner ikke Bøe så bra, siden at vi aldri var på samme lag, (de første ukene bodde vi sammen med folk, som hadde etternavn, cirka på samme plass, i alfabetet, og Bøe/B og Ribsskog/R er langt fra hverandre i alfabetet, så jeg ble egentlig ikke noe særlig kjent med Bøe, før på dimme-dagen tilfeldigvis).
    Bøe var også med på dimme-festen, (jeg skulle jobbe på Rimi Munkelia dagen etter, (Ihne ‘Rikshurpa’ Vaghmo’ var leder den dagen), men dimmedagen var en stor dag, (siden at vi hadde vært gjennom mye, i løpet av dette året, og vi var som sagt glad for at slitet var ferdig, og syntes at det derfor passet seg, med en liten feiring).
    Og jeg husker at jeg så Bøe i Akersgata, (bak Stortinget), etter X antall timer med dimme-festing og X antall halvliter.
    Jeg lurer på om Bøe stod i lag med Arvesen, (også fra lag 1).
    Bøe sa ihvertfall, (av en eller annen grunn), at han var fra Skottbu, (i Follo), og at det var der som Falkbergert-filmen ‘Sommeren jeg fylte femten’, ble spilt inn.
    Det måtte jeg le litt av, for den filmen så jeg sammen med min farmor og farfar, (på mitt gromgutt-sted Roksvoll, i Strøm/Svelvik), da jeg var i 9/10 års-alderen.
    Og den filmen var litt på kanten, for å si det sånn.
    Jeg vet ikke hvorfor Bø sa dette.
    Men på grunn av dette, så husker jeg ihvertfall at Bø er fra Skottbu/Follo.
    (Selv om jeg ikke husker fornavnet hans.
    Må jeg innrømme).
    Så dere kan høre med han Bø fra Skottbu og juli 1992-kontingenten på Terningmoen, (nestlagfører på lag 1 i tropp 1).
    Så kan nok han bekreftet dette.
    (Hvis han ikke har blitt senil.
    Eller noe lignende).
    Jeg har bodd en del år i England, (etter at jeg ble Rimi-butikksjef etter førstegangstjenesten).
    Og fra 2006 til 2011 så bodde jeg i Liverpool sentrum.
    Og da ble jeg arbeidsledig mens jeg bodde der.
    Og da tenkte jeg på hvordan jeg skulle få tak i penger.
    (For jeg hadde egentlig flykta fra Norge.
    For jeg slutta som butikksjef for å studere med data, på HiO IU.
    Og da jobba jeg som låseansvarlig på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus ved siden av studier.
    Og da hørte jeg noe om at jeg var forfulgt av ‘mafian’, eller noe.
    Og blant annet derfor flykta jeg etterhvert til Sunderland, under dekke av at jeg skulle gå det siste året av min bachelor-grad der, (på University of Sunderland, som samarbeidet med HiO IU, for å gjøre en lang historie kort for HiO saboterte mot at jeg skulle dra dit, så jeg måtte kontakte Kilroy Education i Oslo sentrum, for å komme meg dit).
    Det var høsten 2004, at jeg flytta til Sunderland for studere.
    Så det begynner å bli noen år siden).
    Og da tenkte jeg på den frostskade-saken, (blant annet).
    Den var tema, våren/sommeren 2005.
    For Lånekassa saboterte også mot mine Sunderland-studier.
    Så de gikk i vasken på grunn av at jeg ikke fikk studielånet før etter jul, (istedet for i august/september, (ei HiO-dame hadde insistert på å sende søknad til Lånekassa for meg, men hu kødda visst, viste det seg)).
    Så derfor endte jeg opp på gården til min onkel, (min mors yngre bror), Martin Ribsskog sin samboer Grethe Ingebrigtsen, på Løvås gård i Kvelde, (i Larvik kommune), i påsken 2005.
    For jeg ville ha et familieråd, hvor jeg tok opp det fra Rimi Bjørndal, osv.
    For jeg tenkte at det var mest ansvarlig.
    Men min søster osv., ville ikke kontakte politiet, så det rant ut i sanden, og det ble istedet sånn at jeg ble værende på Løvås, som en slags slave, for Martin og Grethe.
    De heiv meg inn i en hytte, som var uisolert.
    (Den hytta kan muligens ha vært bygget av sånn øst-europeisk bil-container, som nordmenn lagde uthus av, etter krigen.
    Min tidligere Rimi-butikksjef Elisabeth Falchenberg sin lillebror John Falchenberg, måtte visst bo i en sånn container/brakke, i Larvik, noen få år før dette igjen.
    Har jeg seinere funnet ut på ‘Bokhylla’.
    For hu Falken, (som hu ble kalt), døde for noen uker siden.
    Og en gang så fikk jeg bakoversveis, da jeg kom på jobb, (som assisterende butikksjef på Rimi Nylænde).
    For det stod en fremmed person, og rydda flaskebordet der.
    Og det var han John Falchenberg, fortalte butikksjefen/søstera.
    Han hadde visst vært lat, og hu skulle stramme han opp, da.
    Noe sånt.
    Så hu dreiv med voksenopplæring, (av brødre), i Rimi, uten å gi de Rimi-uniform.
    For å si det sånn).
    Og da kunne ikke jeg jobbe på Løvås gård, når det begynte å bli kuldegrader, osv.
    På grunn av frostskaden på øret, som da ville blitt værre.
    (Martin og Grethe ville ikke at jeg skulle spise dispiril, (som visst hjelper mot frostskader, siden at blodet blir tynnere).
    Og de ville ikke at jeg skulle ha vaselin på øret, (som jeg hadde i ukene etter vinterøvelsen, når vi var utendørs, på Terningmoen, for at ikke frostskaden skulle bli verre).
    Og så ble jeg jaget, på min 35 års-dag, fra Løvås.
    Martin og Grete dro på MC-ferie, (med Martin sin MC), til Danmark.
    Og ungene til Grethe var hos Grethe sin mor i Svelvik, (de bodde visst tilfeldigvis bare noen kilometer unna mitt nevnte gromgutt-sted).
    Og da forlot alle gården, uten å lære meg hvordan man skulle mate dyra.
    (Martin og Grethe sendte meg for å se etter hestene.
    Men de var forsvunnet.
    Så det var veldig rart).
    De hadde for eksempel ikke lært meg å mate hønene, sauene og hestene.
    Så det var tydelig at noe ikke hang på greip.
    De tulla nok, for ellers ville de nok lært meg å mate de forskjellige dyra, før de stakk av.
    Jeg visste ikke hvor på låven som hønene holdt til engang.
    For å si det sånn.
    For jeg dreiv mest med skogsarbeid der, (ved en eng, noen hundre meter fra gårdstunet).
    Og da kom det noen MC-folk, (eller hva det kan ha vært), å jagde meg til England igjen, (jeg kom meg såvidt til Liverpool for restene av studielånet, og der fikk jeg meg etterhvert en lavt betalt callsenter-jobb, for Arvato/Microsoft, og ei kollega der, (Marianne Høksås fra Risør, som nå jobber som bibliotekar på BI), fant plass i et ‘Commonwealth-bofelleskap’ til meg, i Walton).
    (Jeg hørte at de sa at de skulle skyte meg.
    Da jeg gjemte meg ved den nevnte enga.
    Hvor jeg var ganske kjent.
    Før jeg løp til Farrisvannet og rodde over det, med en random pram/robåt).
    Så den frostskaden har skapt mye problemer for meg.
    Og det ser jo rart ut, når man jobber i butikk/sitter i kassa også.
    Så det er kanskje en medvirkende årsak til at jeg nå er arbeidsledig.
    Og fryserom/fryselager må jeg nesten være litt skeptisk til.
    Noe som kanskje gjør eventuelle arbeidsgivere skeptiske.
    Mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (i Leather Lane), så begynte jeg derfor med ymse rettighetssaker, for å prøve å få tak noen erstatninger, (min far tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år, så jeg har også omsorgssvikt-sak osv.).
    For å få noe ut av livet mitt, (jeg har planer om å starte opp min nettbutikk, (som solgte engelske isbre-mint), på nytt, blant annet, og jeg har også tenkt å gi ut mine memoarer på nytt, etter at Amazon klikka for cirka ti år siden, osv., osv.).
    Og da sa Forsvaret, (dette er jo over ti år siden, for jeg ble kasta ut fra Leather Lane, på urettmessig vis, i august 2011, var det vel).
    At de trengte erklæring fra en lege, om at jeg hadde frostskade.
    (Så dette med Statens Pensjonskasse, sa de ikke noe om.
    Så litt rart at de nå mener at denne saken sorterer under dere.
    Det kan man kanskje lure på.
    For å si det sånn).
    Og så hadde det seg sånn, at jeg var ute i Walton igjen, (hvor jeg bodde i det Commonwealth-bofelleskapet, som jeg måtte rømme fra, for jeg fikk ikke lov å ha varmovn på rommet, (men en barnløs grandonkel i Norge døde, så jeg fikk nok til depositum, sånn at jeg fikk min egen leilighet)).
    Men jeg ble arbeidsledig, (jeg ble tulla så mye med av ledere osv. på Arvato, at jeg måtte starte en arbeidssak, og de tok meg likevel ikke på alvor, så det ble til at jeg slutta).
    Og så skulle jeg på noe kurs, med Jet, (var det vel), noe jeg snakka med Working Links eller the Jobcenter om.
    Og de hadde kontor ute i Walton.
    Og mens jeg var der, så gikk jeg vel for å se litt, rundt der jeg hadde bodd før.
    Og da fant jeg et legekontor i Walton Village, (heter det vel).
    Men der ville de ikke gi meg time engang, (når jeg nevnte frostskade-erklæring og Forsvaret).
    Så jeg måtte gå til et lokalt legesenter, (i Liverpool sentrum), Marybone Healt Center.
    Dette var før jeg fylte 40, (husker jeg).
    Så det kan kanskje ha vært i 2009 deromkring.
    Og da måtte jeg ta sjekk av blod-trykk og veie meg, osv.
    Selv om jeg bare skulle ha en erklæring, (om at øret mitt var skadet), til Forsvaret.
    Og legen der, var en kineser, ved navn Chang, (sa han ihvertfall).
    Og han mente at øret mitt mest sannsynlig var skadet, på grunn av slåsskamp.
    Men det var jo bare tull.
    Men en kinesisk lege har vel muligens aldri hørt om frostskade-pasienter en gang.
    Så det var muligens derfor at han klikka.
    Og så har jeg sendt om denne saken, til ymse veteran-foreninger osv., i årenes løp.
    Uten å få noe særlig hjelp, dessverre.
    Da håper jeg at dere har fått svar på det dere lurte på.
    Og så håper jeg at dere kan sende denne erstatningen så fort som mulig.
    Nav (Bærum) tuller nemlig med meg, for tida.
    De har vedtatt at jeg skal få støtte til å betale strømregninger.
    Men de har liksom fått ‘mensen’, (som noen sier).
    Så de har satt seg på bakbeina.
    Og hva som feiler dem, er ikke lett å si.
    Når jeg dukker opp i resepsjonen der, så ber de meg plutselig, (etter mange uker/måneder), om å gå et nytt sted, for å levere bilag.
    De skulle ‘plutselig’ leveres et nytt sted, (sa en Steinar der), nemlig i en slags ‘konvertert’ forslags-postkasse, som de har gjemt, (mer eller mindre), i et hjørne der, (like ved gangen ut til toalettet).
    Så de behandler meg ikke på høvelig vis, (vil jeg si).
    For jeg hadde da levert bilag, i resepsjonen, i mange uker, (for Nav Trondheim heiv meg ut i kulda, uten støtte til mat/tak over hue, når jeg prøvde å bosette meg der, i 2018, etter at jeg fikk resten av grandonkel-arven, mange år forsinka, så jeg måtte bo på hotell en periode, i 2018, etter at jeg måtte flytte fra Trondheim).
    Og så begynner de plutselig å fekte med arma der, og si at jeg må levere papirene på en ny måte.
    Det syntes jeg var merkelig.
    Og mer eller mindre som noe ‘mongo’, (som de sier).
    Jeg har også en pensjonsbeholdning-sak, som jeg begynte med, på cirka den samme tida, som frostskade-saken og omsorgssvikt-saken.
    Så det er muligens sånn, at Nav derfor er sure/vanskelige.
    Fordi at de liker at jeg har en sak mot de, (for de bare spilte dumme, når jeg ønsket å få min pensjonsbeholdning sendt til utlandet, for cirka ti år siden).
    Nå tror jeg at jeg har fått med det meste her.
    Men hvis det er noe mer informasjon, som trengs, angående denne frostskade-saken, så er det bare å si fra.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>
    Date: tir. 31. aug. 2021 kl. 08:30
    Subject: SV: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
     
     
    Hei
     
    Beklager, det ble feil saksnummer.
     
    Din henvendelse er mottatt og registrert med saksnummer 2021025711. Vennligst oppgi dette hvis du henvender deg til Forsvaret i sakens anledning.
    Vennlig hilsen
    Forsvarets e-postmottak
     
     
     
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Sendt: 30. august 2021 03:22
    Til: presse@spk.no
    Kopi: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>; fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>; post@ombudsmann.no; post@sivilombudsmannen.no; sfovpost@statsforvalteren.no; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>; amnestyis <amnestyis@amnesty.org>; HRW UK <hrwuk@hrw.org>
    Emne: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
     
    Noen personer som mottok denne meldingen, mottar ikke ofte e-post fra eribsskog@gmail.com. Les hvorfor dette er viktig
    Denne eposten er sendt fra en ekstern adresse eller organisasjon. Ikke åpne koblinger eller vedlegg dersom du er usikker på meldingens avsender eller innhold.
    Hei,
    tidligere denne måneden så gikk jeg et brev, (se vedlegg), fra Forsvaret.
    De sier at det er deres hos Statens Pensjonskasse, som skal betale erstatning for frostskade på øret, (noe jeg fikk under en vinterøvelse, under førstegangstjenesten).
    Dette erstatnings-saken har jeg holdt på med, i 10-15 år nå.
    Og dette har ikke Forsvaret opplyst meg om før.
    Ellers hadde dere fått denne saken tilsendt dere tidligere.
    Som det står på et av arkene, i brevet fra Forsvaret, (se vedlegg).
    Så skrev jeg under, på dimme-dagen, (i juni 1993), at jeg hadde fått en skade, under førstegangstjenesten.
    Så dette er noe jeg har sagt hele tiden.
    Men de første årene etter førstegangstjenesten, så var jeg mest opptatt av jobb osv., (og jeg hadde en yngre søster, ved navn Pia, som var hjemløs, på den tida jeg dimma, så jeg måttte også forsørge henne mer eller mindre, (på den tida), for at hu ikke skulle havna på plata liksom, og hu flytta inn på rommet mitt, på Ungbo, noen dager etter at jeg dimma).
    Jeg må også klage på, at jeg blir sendt rundt, som en kasteball her, (mellom staten sine forskjellige organer).
    Og noen e-post-adresse, for generelle henvendelser, klarte ikke jeg å finne, på deres nettsted.
    (Ei heller mail-adresser for deres direktører/ledelse.
    For å si det sånn).
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Når det gjelder papirene fra Forsvaret.
    Så kan de se ut som at jeg har skulka X antall øvelser, (i Heimevernet, som jeg ble overført til, etter endt førstegangstjeneste og en rep i mob-hæren).
    Men jeg har bodd i England, (jeg studerte først på University of Sunderland, og jobbet så i Liverpool), fra 2004 til 2014.
    Og jeg hørte aldri noe fra Forsvaret om disse øvelsene.
    Og det var vel ikke meningen at jeg skulle være med på de, når jeg bodde i utlandet.
    Så her har det skjedd noe surr.
    Og det var også sånn, at i årene før 2004, så jobba jeg som butikksjef, (fra 1998 til 2002).
    Og da hendte det, at det var mye å gjøre på jobb, og at jeg derfor ba om utsettelse, når den årlige rep-øvelsen nærmet seg.
    Men da har jeg fått det som ugyldig fravær, i mine papirer, (hos Forsvaret), når det egentlig var godkjent og alt i orden.
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    PS 2.
    Det var også sånn, at mens jeg bodde i England, så hadde jeg mine private ting, (antikvitet-gaver fra min mormor, som var etter dansk adel/overklasse, mer eller mindre genialt kryssordprogram som jeg lagde på NHi i 1992/93 og HV-utstyr mm.), det lå hos City Self-Storage.
    Og de tingene har jeg ikke fått tilbake, fra City Self-Storage, etter at jeg flytta tilbake til Norge, (i 2014).
    (Det lå mye mer der og, som foto-album, plate-samling, osv., osv.).
    Og de tingene har visst Forsvaret nasjonalisert, ville City Self-Storage ha det til.
    Selv om hu som sa det, har slutta, i det firmaet, og nå driver med yoga-undervisning.
    PS 3.
    Det var også sånn, (som man kan se i papirene fra Forsvaret), at militær-legen, (Dr. Elle), på Terningmoen, (hvor jeg avtjente min førstegangstjeneste).
    Han ga meg en salve, (etter vinterøvelsen), mot frostskade på øret.
    Men den salven sa min medsoldat Odd Sundheim, (som var på samme lag som meg), om, at ville gjort frostskaden verre, for den inneholdt vann.
    Så det gikk ikke an å høre på han militær-legen tydeligvis.
    Det var også en gang, som jeg hadde en veldig hoven akilles-sene, (tidligere under førstegangstjeneste-året), og da sa militær-legen at jeg hadde en _liten_ hevelse.
    Men det var ikke en liten hevelse, vil jeg si.
    Så han legen var kanskje ikke helt i vater.
    (For å si det sånn).
    Så dette må jeg klage på.
    Det var også en annen medsoldat, (Bekkelund, eller noe, fra Innlandet), som viste meg dattera til militærlegen, (Mengele som han ble kalt), på diskoteket Alexis, en gang.
    Og det hang ikke helt på greit, at Bekkelund skulle vise meg hu jenta, (ei ung/sprekk blondine), sånn uten videre, (de andre fra Elverum/Innlandet, likte ikke så godt, at vi vernepliktige fra Oslo-området, ble kjent med Elverum-damene, kunne det virke som).
    Så det var kanskje noe rart som foregikk.
    PS 4.
    Det var også sånn, at jeg skulle ha et møte, på NHI, (høsten 1992), om det kryssord-programmet.
    Men vi var først statister på Sekondløytnanten-filmen, (i Kvikne, i Østerdalen).
    Og da ville noen, at vi som spilte tyske soldater, skulle ha hjelmen, på armen, mens vi løp, (i en fange-scene).
    Og da fikk jeg visst blodpropp i armen.
    Og troppsjef Frøshaug nektet meg å ringe NHI, for å forklare om at jeg ikke rakk møtet.
    For vi dro så mer eller mindre rett til en øvelse, i Kongsberg-traktene.
    Og da måtte jeg til militærlegen på Heistadmoen, (husker jeg), på grunn av armen.
    Og det har jeg seinere tenkt, at kan ha vært en blodpropp.
    Men det skjønte visst ingen av legene, (hverken de på Heistadmoen eller Terningmoen).
    Og det nevnte dataprogrammet vil ikke NITH/Høyskolen Kristiania gi meg en kopi av.
    Så det ødela for meg, (jeg fikk også dårlig karakter), at troppsjef Frøshaug nektet å stoppe bussen, på vei tilbake til Terningmoen, sånn at jeg kunne ringt NHI, og forklart om hvorfor jeg ikke kunne dukke opp, på klage-møte.
    PS 5.
    Da jeg bodde i England, så ble jeg arbeidsledig, under Finanskrisen.
    Men  jeg bygget opp en liten nettbutikk.
    Og jeg ba Nav om å sende meg min pensjonsbeholdning, (på cirka en million).
    Men de bare begynte å kveme, og lot som at de ikke forstod hva jeg mente.
    Så det må jeg klage på.
    ———- Forwarded message ———
    Fra: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>
    Date: tir. 27. jul. 2021 kl. 12:54
    Subject: SV: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
     
     
     
    Din henvendelse er mottatt og registrert med saksnummer 2021025711. Vennligst oppgi dette hvis du henvender deg til Forsvaret i sakens anledning.
     
    Vennlig hilsen
    Forsvarets e-postmottak
     
     
     
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Sendt: 23. juli 2021 09:32
    Til: Forsvaret <fpvs.kontakt@mil.no>
    Kopi: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>; post@ombudsmann.no
    Emne: Re: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
     
    Denne eposten er sendt fra en ekstern adresse eller organisasjon. Ikke åpne koblinger eller vedlegg dersom du er usikker på meldingens avsender eller innhold.
    Hei,
    nei jeg så i nettavisene i går, at det hadde vært noe problem med internett osv., (og at mange store nettsteder hadde problemer).
    Men dere kan kanskje prøve igjen nå, så kanskje det virker nå.
    (For å fleipe litt).
    Jeg synes ihvertfall at dere burde slutte å sende meg rundt som en kasteball.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
     
    fre. 7. mai 2021 kl. 11:37 skrev Forsvaret <fpvs.kontakt@mil.no>:
    Beklager, men det virker ikke, det kommer ikke fram.
    Vennlig hilsen
     
    Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS)
    forsvaret.no
    Telefon: 915 03 003
     
     
     
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 07. mai 2021 11:32
    Til:
    Emne: Re: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    Hei,
    nå har jeg gått på handel og kontor i sin tid.
    Og det tror jeg er deres jobb, å sende dette videre.
    Dessuten sa han Lydersen at det var til dere dette skulle.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Her er mer om dette, (fra Facebook):
    ‘Tillitsvalgtordningen i Forsvaret
    Statlig organisasjon
    to. 09:09
    Tillitsvalgtordningen i Forsvaret svarer på et innlegg du har publisert på siden deres. Se innlegg.
     
    Tillitsvalgtordningen i Forsvaret sendt I går kl. 09:09
    Hei Erik,
     
    Det er ikke så lett å finne navn på tillitsvalgte så langt tilbake i tid. Men jeg kan gjerne se på saken om du ønsker det?
     
    Mvh
    Anette Hyldmo, landstillitsvalgt
    to. 11:24
    Tillitsvalgtordningen i Forsvaret svarer på et innlegg du har publisert på siden deres. Se innlegg.
     
    Tillitsvalgtordningen i Forsvaret sendt I går kl. 11:24
    Hei Erik,
     
    Det er vanskelig å få tak i tillitsvalgte så langt tilbake i tid, men jeg kan se på saken din om du ønsker det?
     
    Mvh
    Anette Hyldmo, landstillitsvalgt
    to. 23:20
    Du sendte I går kl. 23:20
    Hei,
     
    ja landstillitsvalgt er kanskje bedre enn hovedtillitsvalgt igjen.
     
    Det hadde vært bra hvis dere kunne sett på det, og funnet en brukbar løsning.
     
    Det er vel ingen som liker å krige mot Forsvaret liksom.
     
    Men jeg tror at Forsvaret tjener på det, (i det lange løp), hvis de behandler folk på en real måte.
     
    Det var jo ikke sånn at jeg ville i militæret heller, men det var snakk om verneplikt, som de fleste måtte igjen, på den tida.
     
    Jeg har prøvd å forklare om denne frostskade-saken i en perm-link.
     
    Og den nettsiden linket jeg til, i min Facebook-post, på siden deres.
     
    Men det innlegget er visst borte nå.
     
    Så jeg kan prøve å linke til den saken igjen, (på nettstedet mitt).
     
    Jeg trodde kanskje at dere hadde noe slags arkiv, hvor dere oppbevarte navnene, på de tillits-folka, som har vært i Forsvaret, i årenes løp.
     
    Takk for svar!
     
    Mvh.
     
    Erik Ribsskog
     
    PS.
     
    Her er en link til den nevnte frostskade-saken:
     
    https://johncons.net/frostskadesak.html
    10:04
     
    Tillitsvalgtordningen i Forsvaret sendt I dag kl. 10:04
    Hei Erik,
     
    Vi har tatt en titt på saken, men har dessverre ikke kunne finne arkiver på tillitsvalgte så langt tilbake i tid. 
     
    Vi tror det beste for deg ville være å kontakte Forsvarets Personell og Vernepliktsservice. De håndterer slike saker og har kanskje arkiver på vernepliktige. Du kan nå de på nummeret: 915 03 003.
     
    Ønsker deg en god helg! 
     
    Med vennlig hilsen,
    Ola Lydersen, Vernepliktsrådet
    11:04
    Du sendte I dag kl. 11:04
    Hei,
     
    jeg har nå sendt en mail til Forsvaret om dette.
     
    Så får vi se om de finner ut noe.
     
    Men jeg syntes din kollega Anette sa, at hu skulle se på sjølve saken.
     
    Så man kan kanskje lure på litt hva dere driver med der.
     
    Erik Ribsskog
     
    Tillitsvalgtordningen i Forsvaret sendt I dag kl. 11:26
    Hei igjen, 
     
    Vi har sett på saken og det går ikke innenfor vårt ansvarsområde. Saker som dreier seg om erstatning for skader påført i tjeneste er opp til Forsvaret å avgjøre. 
     
    Mvh, 
    Ola Tollnes Lydersen, Vernepliktsrådet
    Du sendte I dag kl. 11:30
    Hei,
     
    da skjønner jeg ikke hvorfor hu Anette sa dere skulle se på saken.
     
    Min tidligere nevnte kamerat Magne Winnem ville at soldatene skulle få billigere øl, når han var hoved-tillitsvalgt, så jeg skjønner at dere bare er opptatt av sånne russe-greier.
     
    Det virker også litt som at dere er et russe-styre når dere svarer to ganger (som hu Anette gjorde), og bare bytter saksbehandlere osv.
     
    Erik Ribsskog’.
     
    fre. 7. mai 2021 kl. 11:12 skrev Forsvaret <fpvs.kontakt@mil.no>:
    Hei
    Kan du sende dette til:  postmottak@mil.no
     
    Vennlig hilsen
     
    Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS)
    forsvaret.no
    Telefon: 915 03 003
     
     
     
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 07. mai 2021 10:56
    Til:
    Emne: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann
    Hei,
    jeg har vært i kontakt med Tillitsvalgtordningen i Forsvaret, (Ola Lydersen blant annet).
    Og de sier at de ikke har arkiver over hvem som var min tillitsmann under førstegangstjenesten.
    (Jeg har en gammel frostskade-sak, (jeg fikk frostskade på vinterøvelsen), som jeg lurte på om troppens tillitsmann kunne hjelpe meg med.
    For jeg har tidligere kontaktet Forsvaret, Forsvarets Ombudsmann og veteran-organisasjoner uten å komme noen vei).
    Ola Lydersen mente at dere hadde oversikt over hvem troppens tillitsmann var.
    Jeg husker at han het Bakke (eller Bache), og at han var fra Lillehammer-traktene.
    Men hva fornavet var, det husker jeg ikke.
    Så da er det ikke så lett å finne han.
    Så om dere har noe kontakt-informasjon for han.
    (10 Torp var den første tillitsmannen, (han fikk sparken som tillitsmann for å ha tulla med vaktlistene), og han svarer ikke på Facebook).
    Hvis dere har kontakt-informasjon for hovedtillitsvalgt, så er det også bra.
    Jeg var i infanteriet under førstegangstjenesten.
    Jeg var i tropp 1, i geværkompaniet, på Terningmoen, (IR 5).
    Og jeg var juli 1992-kontingent.
    På forhånd takk for hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2 vedlegg
    IMG_20211215_0001 paint.jpg
    574K
    IMG_20211215_0002 paint.jpg
    540K

    PS.

    Her er vedleggene:

    IMG_20211215_0001 paint

    IMG_20211215_0002 paint

  • Min Bok 10 – Kapittel 35

    Det var også sånn, (på Arvato), at de ringte, fra Nidarosdomen, for å aktivere, (husker jeg).

    Og da nevnte de som ringte, (for å aktivere Windows, var det vel), at de drev, med noe slags restaureringsarbeid, (av Nidarosdomen), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at jeg en gang prata, med ei dansk dame, i Odense.

    Og hu likte, å dra til Geilo, for å gå på ski, om vintrene, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noen ganger, så ringte det dansker, (og vel også eskimoer), fra Grønland, (på den danske linjen), husker jeg.

    (Man kunne muligens høre, hvis det var eskimoer, som ringte.

    For de prata veldig treigt, (som regel), sånn som jeg forstod det.

    Noe sånt).

    Da spurte jeg en gang, (en danske vel), om hvordan været var på Grønland, (husker jeg).

    Og da hadde det visst blitt is på fjorden allerede, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det ringte noen islendinger, (på engelsk), for å aktivere, fra en nedlagt militærbase, (på Island), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener også, å huske, at politiet i Frederikshavn ringte.

    For å få svar, på noen generelle spørsmål, om produktaktivering, (av Windows).

    For de prøvde å finne ut, hvem som eide, noen datamaskiner, (eller noe i den duren). da.

    Og da overførte jeg samtalen, til Team Leader Vivian Steinsland, (mener jeg å huske).

    (Siden at hu vel, hadde mulighet, til å finne ut mer, om det disse politifolkene lurte på, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en skipskaptein ringte, en gang.

    Og han brukte, en Windows-PC, for å styre skipet.

    (Noe sånt).

    Så da lot jeg han bare aktivere, (husker jeg).

    (Sånn at ikke skipet skulle kræsje, da).

    For det var visst lov, å bruke litt skjønn, når man aktiverte Windows.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det ganske ofte, var døve folk, som ringte.

    Og de ringte da, (ved å bruke tekst-telefon vel), gjennom en slags døvetelefon-tjeneste.

    (Jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang på begynnelsen av 80-tallet, viste meg, at hans døve datter Lene, hadde en sånn tekst-telefon, (i huset deres, i Havnehagen, på Bergeråsen).

    Noe sånt).

    Og da, (når de døve ringte), så kunne det ta lang tid, å bli ferdig med samtalen/aktiveringen, (husker jeg).

    En gang, så var det sånn, at døvetelefonen, (i Danmark vel), brukte tre forskjellige folk, for å liksom formidle, en samtale, (fra en døv da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, så ringte det, en transe, (eller noe sånt), fra Bergen, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at den personen, skapte seg liksom da, (husker jeg).

    (Og den personen var også, veldig nedbrutt, hørtes det ut som).

    Så da fikk jeg Team Leader Vivian Steinsland, (som var fra nettopp Bergen), til å prate, med denne ‘avvikeren’ da, (husker jeg).

    (Siden at hu liksom, forstod bergensk bedre, da.

    For å si det sånn).

    Men jeg pleide egentlig ikke, å ha problemer, med å takle samtaler, på dialekt.

    Men dette var bare, en skikkelig rar samtale da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

  • Min Bok 10 – Kapittel 7

    Grunnen til, at Steven Norris, (fra Mandeville Street), ofte gikk, på den puben, som heter Black Horse, (i County Road).

    Var vel fordi, at han var, i en lokal gjeng, som pleide, å henge der, (sånn som jeg husker det).

    Og denne gjengen, var noen ganger, på besøk, hos oss, i Mandeville Street.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg husker, at en brite, i 20/30-åra, en gang, viste meg, at han hadde, en Everton-tatovering, på overarmen, (i stue/kjøkken-rommet, i Mandeville Street).

    Og jeg forklarte vel da, at jeg hadde holdt, med Everton, siden jeg var 7-8 år gammel.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Briten begynte da å spørre om, (mens kameratene hans hørte på vel), om jeg hadde vært, på Island.

    For han hadde vært, på Island, og sett Everton spille, i en Europa-cup der.

    (Noe sånt).

    Og da svarte jeg, at jeg ikke hadde vært, på Island.

    For hvorfor skulle jeg dra, til Island, liksom.

    Hverken min mor eller far, pleide å dra dit, liksom.

    Og hva er det, å gjøre, på Island?

    Nei, det er vel ikke så mye, tror jeg.

    Det har alltid vært England, som jeg har pleid å dratt til, (på ferier og språkreiser osv.), må man vel si.

    (Etter at STS Språkreiser, dukka opp, på ungdomsskolen vår, (Svelvik ungdomsskole), da jeg gikk, i åttende klasse, var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Janine England, var også, i en lokal gjeng, (må man vel si).

    Men disse var, litt yngre, enn de kameratene, til Steven Norris, da.

    (Noe sånt).

    Disse vennene, til Janine England, var rimelig små, (må man vel si), i vekst, (i forhold til vennene, til Steven Norris).

    Og Janine England, pleide å komme hjem, fra byen, (eller hvor hun nå hadde vært), om kvelden.

    Mens jeg satt, i TV-stua, og drakk ølbokser, (som jeg pleie å kjøpe, (av noen unge, og lubne, britiske damer), på en Off Licence, (altså en ‘alkohol-butikk’), i County Road).

    Og det var ‘alltid’, en ny gutt/mann, (i svarte klær, som oftest vel), som Janine, kom hjem med, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vaskemaskinen, (i Mandeville Street), var på kjøkkenet.

    Og Janine England, (eller om det var hennes kjæreste), ville noen ganger, bare kaste ut klærna mine, på kjøkkengulvet, (hvis jeg brukte vaskemaskinen).

    (Noe sånt).

    Og Janine England sa også, (om meg, til sine venner vel), at: ‘He’s just a bum’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Melissa ville en gang, låne mobilen min, for å ringe, til sin ‘drug-dealer’, (husker jeg).

    Og det var også sånn, at Melissa, en gang, ville at jeg skulle sitte, på rommet hennes.

    Mens hu viste meg, at hu tok seg, en joint, for å få sove.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg kom hjem, fra jobb, (var det vel).

    Så var det, en afrikaner, som ligna på, (en ung versjon), av Snoop Doggy Dog, (må man vel si), på rommet, til Melissa, (som vel hadde døra åpen), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at jeg satt meg, i TV-stua, (som vanlig).

    Og Janine begynte da, å danse, (i noen trange klær), rett foran meg, (mens hu rista, på rumpa osv.), av en eller annen grunn, (husker jeg).

    (Innimellom, at hu snakka, med han ‘Snoop Doggy Dog-fyren’ og Melissa, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det egentlig bodde, en afrikaner, på det innerste rommet, (var det vel), i Mandeville Street.

    Og Melissa, (var det vel), hadde sagt til meg, at jeg ikke, skulle slippe inn han, (hvis han dukket opp der).

    (For han hadde noen kofferter, stående under trappa, var det vel.

    Noe sånt).

    Og en gang, som jeg kom hjem, fra jobb, (eller om jeg bare hadde vært, i butikken).

    Så stod han afrikaneren, utafor inngangsdøra, i Mandeville Street.

    Men da bare låste jeg meg inn.

    Uten å prate, med han afrikaneren, (husker jeg).

    (For vi hadde vel, blitt enige om, å ikke slippe inn, han afrikaneren, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener også, at jeg overhørte, at Melissa, sa til Steven, en gang, (i TV-stua).

    At hu hadde Visa-kortet, til han afrikaneren.

    (Og at det var, en del hundre pund, på det kortet, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter en stund, så flytta det inn, ei blondinne, (i 20-åra), som snakket ‘scouse’, (altså den lokale dialekten), på det tidligere rommet, (det innerste rommet, i andre etasje), til han afrikaneren.

    Hu het Sarah, og jobbet visstnok, på turist/reise-informasjonen, (ved St. Johns-kjøpesenteret).

    Sarah brukte lang tid, i dusjen, den første dagen, som hu bodde der, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at Melissa sa til Janine, (på gangen, utafor rommet mitt), om hu Sarah, at: ‘She’s like Erik’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at da hu Sarah, var der, for å se, på rommet sitt, (var det vel).

    (Eller om det var, for å flytte inn).

    Så var hu Janine, inne på rommet mitt, for å drive, med noe internett-greier, (som hu trengte hjelp til, sa hu).

    Og det reagerte hu Sarah på, (sånn som jeg husker det).

    For hu brøt nesten sammen, (må man vel si), mens hu snakka, med ei venninne, (som var med henne dit), var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hva det egentlig var, som hu Janine, trengte hjelp til, når det gjaldt internett.

    Det veit jeg ikke.

    Hu skulle liksom, søke etter noen jobber, (var det vel).

    Men hu bare satt der, (må jeg si).

    Mens jeg vel leste, i en avis, (eller noe i den duren), var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.