johncons

Stikkord: IT-akademiet

  • Min Bok 5 – Kapittel 111: Enda mer fra Rimi Langhus

    På Rimi Langhus, så var det litt ‘mangelvare’ på folk, etter at de to ‘horene’, (eller hva de var), til trainee-butikksjef Thomas, (fra Bøleråsen), hadde slutta.

    Men søstera mi Pia, hu fortalte meg det, (muligens på vei tilbake fra tante Ellen sin femtiårsdag, i Nevlunghavn), at onkel Runar sin yngste sønn, Øystein, var arbeidsledig, da.

    (Etter visstnok å ha studert på IT-akademiet.

    Hvor jo Magne Winnem jobba.

    Og jeg jo var med å spille bedriftsfotball, da.

    Men jeg fikk aldri spurt Magne Winnem om han kjente Øystein Olsen.

    For Magne Winnem, han var aldri på #blablabla, for eksempel, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så enten, så ringte jeg han Øystein selv, eller så fikk jeg Pia til å ringe.

    Og så dukka han Øystein opp, på Rimi Langhus, da.

    Med den Mercedes Gelendewagen, som faren min, hadde sklidd baklengs ned veien opp til Birkebeiner-hytta, på Sand med, (før Øystein ble født), på begynnelsen av 80-tallet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg lærte opp han Øystein Olsen selv, i kassa, på Rimi Langhus der, da.

    Og han Øystein, han ble litt sur, (husker jeg).

    Da jeg sa til han det, at han måtte si ‘takk’ og ‘versågod’, til kundene, som handla, på Rimi Langhus, da.

    For det likte han ikke, (husker jeg).

    Så Øystein Olsen, han var nok ikke så utadvendt, da.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    Men jeg kjente ikke han Øystein Olsen så utrolig bra, da.

    Jeg hadde vel bare prata møtt han, et par ganger, etter at han hadde lært å prate, (tror jeg)..

    Og det var vel sommeren 1990.

    (Da jeg var på besøk hos onkel Runar og dem, i Son, i en uke, eller noe sånt, vel).

    Og på det slektstreffet, i Son, i romjula 1997, (var det vel).

    Da de liksom skulle innvie det svømmebassenget, som dem hadde ‘fabla’ om, siden 70-tallet omtrent, da)

    Og det var vel derfor, at jeg også trodde det, at han kanskje kunne ha godt av, å jobbe litt i butikk, da.

    Så ble han kanskje litt mer utadvendt, da.

    (Og litt mindre nerdete kanskje, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Øystein Olsen noen ganger kom seg på jobb, ved å ta tog, (fra Sonsveien togstasjon), vel.

    (Han måtte vel muligens bytte tog i Ski, hvis jeg skjønte det riktig).

    Og det var et stykke, mellom Langhus og Son, fant jeg ut.

    (Selv om begge disse stedene ligger i Follo, da).

    For jeg kjørte Øystein Olsen hjem fra jobben, et par ganger, da vi begge jobba seinvakt, da.

    Og da ville han ikke at jeg skulle kjøre han helt fram til den store villaen deres, i Isdamveien, (husker jeg).

    Men han ba meg om å slippe han av like ved der jeg hadde prøvd å tagge hakekors, (i mangel av andre ideer), inni et fraflytta hus, i starten av Isdamveien der, på midten av 80-tallet, da.

    (For jeg ble liksom presset, av Ove og onkel Runar, til å begynne med grafitti, da.

    Og jeg kjøpte ikke noen sprayboks, på en Sverige-tur, som faren min og onkel Runar dro med Ove og meg på, da.

    (For jeg syntes vel at kinaputter var artigere, på den her tida).

    Men da ga onkel Runar meg penger, for å kjøpe en sprayboks, (til meg selv), som jeg egentlig ikke hadde så lyst til å kjøpe da, husker jeg.

    (Så jeg måtte gå inn i den butikken, i Strømstad vel, enda en gang, da).

    For grafitti, det var mer en Follo-ting, enn en Berger-ting, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg kjørte Øystein Olsen, hjem fra Rimi Langhus, så kjørte jeg også en tur ned til havna, i Son der, da.

    (Etter å først ha sluppet av Øystein Olsen, da).

    Og jeg kikka litt på båtene og sånn der, da.

    Noe jeg hadde gjort mange ganger før, under oppveksten, da.

    For jeg var ganske ofte med faren min, de to-tre åra, (eller hva det var igjen), som han dreiv og bygde, på det store huset, til onkel Runar, i Son, (på 80-tallet), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Rimi Langhus, så jobba det også ei håndball-dame, (var hu vel), som het Ingvill Storø, forresten.

    Og hu bodde rett over veien, for butikken, og hu pleide også å dra til Nevlunghavn, om somrene, (husker jeg at hu sa, en gang).

    (Sikkert fordi at jeg nevnte at jeg skulle i bestemor Ingeborg sin bursdag, i Nevlunghavn, da.

    Noe sånt).

    Og jeg fortalte hu Ingvill Storø det, at bestemor Ingeborg, var litt kjent, i Nevlunghavn.

    Siden hu pleide å ha maleriutstilling, i det gamle biblioteket, i Nevlunghavn der, om somrene, da.

    Men da svarte ikke hu Ingvill Storø noe, (husker jeg).

    Så det er mulig at hu trodde at jeg jugde, da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker forresten det, at hu Ingvill Storø.

    Hu dukka opp på Rimi Langhus der, en sommer, på begynnelsen av 2000-tallet.

    (Sommeren 2004, må forresten det her ha vært, så jeg på nettet nå).

    Og fortalte det, at hu hadde vært Cumshots-konsert, (med Kristopher Schau), på Quartfestivalen.

    Også hadde plutselig Fuck for Forest dukka opp, på scenen der.

    Og det hadde visst vært litt spesielt å se på, fortalte hu Ingvill Storø meg, da.

    Så da ble hu nok rimelig vill og gæern, av å være på den konserten, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten også ei annen deltidsansatt kassadame der, som het Ingunn.

    Og hu fortalte meg det en gang, at hu hadde gått i samme klasse, som fotballspilleren Martin Andresen da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg vel muligens klagde litt til distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

    På at det lå så mye skrot, inne på et lager, som Rimi Langhus var et av firmaene, som disponerte, da.

    Og da ba distriktsjef Anne-Katrine Skodvin meg, om å rydde det svære lageret, da.

    (Husker jeg).

    Så da ringte jeg og bestilte en container, husker jeg.

    Og så fikk jeg vel låseansvarlig Kjetil Furuseth, (må det vel ha vært), til å jobbe min vakt, da.

    Og så jobba jeg en hel vakt, (ihvertfall), med å kaste skrot, som lå inne på det lageret, da.

    For andre Rimi-butikker, de hadde brukt det lageret, som et slags skrot-lager, i årenes løp, da.

    Og noen hadde også plassert en TV, inne på det skrot-lageret da, husker jeg.

    Og det nevnte jeg for distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, husker jeg.

    Men det kan jo også ha vært et av de andre firmaene, som disponerte det lageret, som hadde satt den TV-en der.

    Det er mulig.

    For det var vel litt rart, at det stod en halvgammel TV, inne på et sånt lager, fullt av gamle butikkhyller osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, på Vevelstad der.

    At ei dame, som ligna litt på Nemi, (må man vel si).

    Hu jobba inne hos frisøren, (eller noe sånt), i det samme bygget, som Rimi Langhus, da.

    Og hu Nemi-dama, hu var innom, på Rimi Langhus, en del ganger da, (husker jeg).

    Og det bygget, (som er revet nå vel), som både frisøren og Rimi Langhus holdt til i, da.

    Det var et veldig langstrakt, to-etasjers bygg, (eller noe sånt), da.

    Og i den delen av dette bygget, hvor Rimi Langhus holdt til, der hadde det vært matbutikk, i en del tiår, vel.

    (Selv om jeg ikke husker akkurat nå, hva Rimi Langhus het, før den butikken ble Rimi, da.

    Men Tove i kassa, hu husker kanskje det.

    Selv om hu vel også hadde jobba, i en eller flere matbutikker, inne i Oslo, i en del år, vel.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Dette er Axels sjef, Peter, fra Danmark, som Axel har delt leilighet med, ved Majorstua, rundt 1999. Det var han som fikk halvliter over hodet

    axel sin sjef peter

    http://www.facebook.com/profile.php?id=100000065755432

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om halvliter

    https://johncons-blogg.net/2009/08/oskar-braaten-restauranten-som-broren.html

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    skrev facebook melding axels sjef

    PS 3.

    Enda mer om Peter, (maten er det antagelig Axel som har laget, inne på det ganske trange kjøkkenet der, på restaurant Oskar Braaten, på Torshov):

    mer om peter

    http://oslopuls.aftenposten.no/?service=redirect&sourceid=1527759

    PS 4.

    Axel har vel jobbet som Mejlhus sin assistent/stedfortreder/nestsjef der, (på vertshuset Oskar Braaten), siden slutten av 90-tallet vel, (mener jeg å huske).

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    axel assistent

    http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Byr%5C2002%5CBR2%5C2002017858-1.htm

  • Noen skriver om ekstremkristne, i Norge. Da vil jeg minne om Magne Winnem, som mente at å laste ned en studentversjon av JBuilder, var piratkopiering

    magne winnem ekstremkristen

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4195365.ece

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om jbuilder

    https://johncons-blogg.net/2011/08/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-jobba-pa.html

    PS 2.

    Her er svaret fra Magne Winnem, (som har gått datalinja på handel og kontor, (sammen med blant annet meg og Andre Willassen, med flere), på Gjerdes VGS., i Drammen, og han har også vært foreleser, på IT Akademiet, så dette området burde vel Magne Winnem skjønne seg på):

    winnem pirat

    https://johncons-blogg.net/2011/08/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-jobba-pa.html

    PS 3.

    Jeg måtte forklare om det her med studentversjoner, for Winnem da, enda det vel burde være ganske kjent for IT-folk, (men Winnem kødda vel kanskje bare):

    ganske kjent for it folk

    https://johncons-blogg.net/2011/08/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-jobba-pa.html

  • Jeg lurer fortsatt litt på hvor det blir av æresdoktor-graden min, fra IT Akademiet, så jeg sendte en e-post om det







    Gmail – Så at dere nå heter Ecademy.no, så prøver å sende på nytt/Fwd: Spørsmål om (æres)-grad







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Så at dere nå heter Ecademy.no, så prøver å sende på nytt/Fwd: Spørsmål om (æres)-grad





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Aug 1, 2011 at 10:25 AM





    To:

    nettstudier@ecademy.no



    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/8/1
    Subject: Spørsmål om (æres)-grad
    To: post@it-akademiet.no

    Hei,

    jeg har studert informasjonsbehandling, ved NHI, i to år, (1989/90 og 1991/92), og IT, ved HiO IU, fra 2002 til 2004, og Computing, ved University of Sunderland, Faculty of Applied Sciences, skoleåret 2004/05.

    Jeg sender med vitnemål og karakterutskrifter, fra de tre akademiene.
    Jeg har også laget en nettbutikk, www.godtebutikken.net , fra scratch, så det kan kanskje telle som noe prosjektoppgave, eller noe.

    Grunnen til at jeg etterlyser (æresdoktor)-grad, er at jeg har spilt mange kamper, for IT Akademiet, i bedriftsfotball.
    Jeg ble dratt med dit av Magne Winnem og kaptein/lagleder, var Espen Tokerud.

    Jeg fikk også Glenn Hesler, (kamerat), og Kjetil Furuset, (kollega fra Rimi Langhus), til å bli med å spille for IT Akademiet, for deres foreleser, (min skolekamerat, fra russeåret, på Gjerdes VGS., i Drammen), Magne Winnem, sa at laget til IT Akademiet, hadde mangelvare, på folk.

    Dette var vel fram til 2002 vel, som jeg spilte for IT akademiet.
    Og jeg vil tippe på at jeg begynte i år 2000.
    Så jeg var jo så og si bærebjelken i det laget, siden jeg fikk med meg selv, og to kamerater/bekjente, til å spille der.

    Så jeg etterlyser litt en æresdoktorgrad, eller lignende, fra IT Akademiet, (som takk for hjelpen osv. Jeg fikset vel også en gang en straffe, for IT Akademiet, i Vollshallen, eller hva den hallen heter, selv om den ble brent, og ble også skadet på trening, med IT Akademiet, på Vollsløkka, våren 2002 vel, og ble også takla utenfor spillets gang, av Garden, en gang, siden jeg spilte ut en gardist etter omtrent alle fotballkunstens regler vel, enda jeg hadde dårlig fart og litt dårlig styrke, etter en kneskade. Men men. Og jeg spilte også en del i Vallhall, selv om jeg ikke trivdes så bra på det kunstgresset, og også mot McDonalds, da Espen Tokerud sa det var rødt kjøtt, på begge baner, for noen tenåringsjenter spilte på banen ved siden av. Men men. Mine kolleger på Rimi Langhus, ville også ha meg til å starte fotballlag der, som butikksjef, og en meldte seg som ansvarlig, så jeg fikk startet det, og spilte også en del kamper for det laget, så det ble kanskje litt mange kamper, og jeg var kanskje ikke på høyden alltid, men det var som noe, hva heter det, avkobling, for meg, så jeg tok det ikke så viktig som om det var VM liksom, selv om noen av de andre kanskje gjorde det, før en kamp i Vallhall så var det en trener vi hadde fått, som var værre enn Drillo, jeg bare lov å sparke til han rett foran meg, og en gang, så spilte jeg tverrsover, pga. kjedsomhet kanskje, så de andre ble kanskje litt arge da. Men men).

    Jeg har også en fetter, Øystein Olsen, (fra Son, som jeg ansatte deltid på Rimi Langhus, i 2001 vel), som vel har studert hos dere, (såvidt jeg har forstått, ihvertfall).
    Håper dette er i orden, og på forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





    3 attachments

    hio iu.jpg
    331K
    nhi.jpg
    243K
    university of sunderland.pdf
    58K




    PS.

    Her er vedleggene:

    hio iu

    nhi

    Men Zgsl r132

  • Det her er han Espen Tokerud, som sa at ‘det er mye rødt kjøtt på begge baner’, når vi skulle spille bedriftsfotballkamp, for IT akademiet

    espen tokerud

    http://www.espentokerud.com/CV.aspx

    PS.

    Det var når vi skulle spille kamp mot McDonalds, og det var kamp, for jenter, i tenårene, på den andre banen.

    Et eller annet sted i Oslo.

    At Tokerud sa det her, til en på laget vårt, sånn at jeg overhørte det.

    For han sa det ganske høyt.

    Tokerud er en bekjent av Magne Winnem, for Winnem jobba også på IT-akademiet.

    Jeg ble med å spille, for Winnem spurte meg om jeg kunne, siden IT-akademiet mangla folk.

    Og jeg fikk også Glenn Hesler til å bli med, og Kjetil Furuset, fra Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef).

    Siden IT-akademiet mangla folk da.

    Så det var nesten halvveis mitt fotball-lag, på det værste.

    Enda Rimi Langhus også hadde et fotball-lag, som spilte ute i Follo.

    (Men det var ikke jeg ansvarlig for da).

    Men men.

    Jeg lurer på om han Tokerud fikk ordna det sånn, at jeg fikk skada kneet, i en treningskamp.

    For de var så drilla, i minste detalj, så de kunne ha klart det.

    På en kamp vi spilte i Valhall, så ble vi så detaljstyrt, at vi fikk bare lov å sentre til han foran oss på banen, (og ikke på skrått fremover, sidelengs eller tilbake).

    (Og da var det bare fire utespillere).

    Det var en egen coach, som var tatt med dit, vel av Tokerud da, for å coache oss i dette.

    Mange var som hypnotisert, av han coachen, men jeg var kanskje litt laid-back.

    Så jeg sentra faktisk på skrått fremover, en gang, siden han var dekka, han som spilte foran meg.

    Men jeg tok fotballen som avkobling jeg da, og tok det ikke så kjempenøye liksom.

    Det var avkobling fra jobb, for meg.

    Det var jo ikke VM, eller noe, mener jeg.

    Det skulle liksom være morsomt, å spille bedriftsfotball, mente jeg.

    Men men.

    Og han er jo hyper-intelligent, virker det som, han Espen Tokerud.

    Samtidig som han har gått på Oslo Katedralskole, og studert noe med religion.

    Så han er nok også kanskje litt sånn fanatiker.

    Og litt underverdenen kanskje, siden ‘rødt kjøtt’ vel betyr norsk kjøtt da, på underverden-språket?

    Eller mente han det enda mer vulgært?

    (Uten at jeg skal si det sikkert).

    Han har jobba mye på ungdomsskoler osv., så jeg, så det var kanskje derfor han hadde kontrollen, da han kalte de unge jentene, som spilte ved siden av oss, for ‘rødt kjøtt’.

    Hvem vet.

    Er han i Johanitterordenen tror, som min fars stedatter sin halvbror Bjørn Humblen.

    Hvem vet.

    Han har også interesse for japansk litteratur, så det er vel kanskje noe taoisme eller noe slikt inne i bildet og.

    Noe jing og jang-greier kanskje.

    Er det noe link mellom Johanitterordenen og taoismen/jing og jang?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se det, at Espen Tokerud, kaptein/trener IT-akademiet, (og kamerat av Magne Winnem fra Gjerde VGS.), også er noe innen japansk litteratur

    espen tokerud it akademiet

    http://www.facebook.com/profile.php?id=717330147&ref=search&sid=1059338080.2805613946..1

    PS.

    Det blir litt som min morfars fetter, komponisten Arne Dørmusgaard, vil jeg si.

    Han drev også mye med østlig litteratur, og oversatte østlig litteratur til norsk.

    Er dette snakk om taoister, lurer jeg.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg sendte en Facebook-melding til Espen Tokerud:

    espen tokerud facebook melding

    PS 3.

    Her ser man at Espen Tokerud kjenner en Erik Andersen.

    Er det han Erik Andersen som var troppsjefen min i HV tro, og som ringte meg og nesten mobba meg, da han skulle invitere meg til HV julebordet?

    Mens det regna noe fryktelig, mens jeg kjørte.

    Hm.

    Mordførsøk?

    Her er mer om dette:

    espen tokerud kjenner espen andersen

    PS 4.

    Her ser man at Espen Tokerud også kjenner Kjetil Furuseth, som jobba som låseansvarlig under meg, på Rimi Langhus, da jeg var butikksjef der, i 2001 og 2002.

    Det var jeg som fikk de til å bli kjent, for jeg spurte Kjetil om han ville bli med å spille, for IT-akademiet.

    For Magne Winnem hadde fortalt meg at IT-akademiet, (hvor han jobbet da), mangla folk.

    Så sånn er det.

    Kjetil Furuseth jobba også på KRIK, på Langhus, en kristen organisasjon, hvor han var som en fritidsklubb-leder, eller noe, vel.

    Noe sånt.

    Da Kjetil jobba på Rimi Langhus, var han glattbarbert og ‘streit’, men nå har han noen dagers skjegg osv.

    Men men.

    Kjetil er visst butikksjef i Rimi nå, i Pilestredet, tror jeg.

    Det var det noen felles kollegaer av oss, fra Rimi Langhus, som sa på Facebook, for et par år siden.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    espen tokerud kjenner kjetil furuseth fra rimi langhus

    PS 5.

    Fra Rimis julebord, på Youngstorget, i 2001, som vi på Rimi Langhus ble invitert til å være med på.

    Av noen jeg ikke husker hvem var.

    Så husker jeg det, at Kjetil Furuseth, han kjenner Kenneth, som var butikksjef før meg, på Rimi Kalbakken, i år 2000.

    Jeg tror at han Kenneth kanskje kan være fra Kolbotn, (for han jobba vel der tror jeg), som er ut mot Langhus og Ski da, langs Mosseveien.

    Og han Kenneth, han ble jeg forskjellsbehandla fra, i Rimi.

    For han fikk mye mer lønn enn meg, enda han var yngre og hadde jobba færre år i Rimi.

    Men Kenneth hadde en spesialavtale, med regionsjef Jon Bekkevoll, som nå jobber som distriktsjef i Binders.

    Dette sa Anne Neteland, mens jeg jobbet på Rimi Kalbakken.

    Og han Kenneth, han fikk også dekket room-service regninga, av Rimi, fra Rimi-seminaret, som var hver høst, oppe på fjellet ved Geilo, Storefjell vel.

    Så det var tydelig at det var et slags apartheid, i Rimi.

    Noen butikksjefer, var ‘likere’ enn andre, vil jeg si.

    Så sånn var nok det

    For jeg kunne bare drømme om det samme, jeg hadde nok fått sparken da, hvis jeg hadde gitt en room-service regning, fra seminar på Storefjell, til min distriktsjef.

    Så sånn er nok det.

    PS 6.

    Kan dette være noe japansk nettverk, som tulla med meg i Rimi og i HV, og på nettet?

    Er de kanskje sure på min slektning Arne Dørumsgaard, som var min morfars fetter?

    For jeg har lest det, at noen norske japan-fan, ikke likte hans oversettelser av østlig litteratur.

    Kan det være at noen har lagt meg for hat, fordi han oversatte japansk og østlig litteratur til norsk.

    Også har de funnet ut at jeg er i slekta hans, også tar de hevn mot meg, fordi de ikke likte Arne Dørumgsaards oversettelser?

    Er det dette som foregår?

    Enda jeg aldri har møtt, (og nesten aldri tidligere hørt om), Arne Dørumsgaard.

    Hvem vet.

    Noe er det nok ihvertfall.

    Er dette den japanske yakuzaens norske utgave?

    Magne Winnem, lånte meg flere bøker om blant annet en Sony-sjef osv.

    Og om en Pepsi-sjef.

    Er Winnem, Tokerud og Erik Andersen fra HV osv.

    Er disse i den norske utgaven av den japanske yakuzaen?

    Dette kan isåfall stemme med at jeg husker at Winnem hadde mange tøffe kamerater.

    Som satt opp plott mot meg, den nyttårsaftenen jeg var i militæret, på the Scotsman i Oslo vel.

    Jeg lurer fælt ihverfall.

    Vi får se.

    Det kan forresten også stemme med at det virker som at det er masse japanske jenter som ser på Facebook-sida mi hele tida.

    Jeg skal finne en link.

    Her er den linken:

    https://johncons-blogg.net/2010/03/jeg-lurer-pa-om-de-her-er-folk-som-har.html

    PS 7.

    Jeg sendte en ny Facebook-melding, til han slektningen min, Terje Dørumsgaard, om dette:

    facebook melding terje dørumsgaard

  • Jeg skrev mer om fra da jeg spilte bedriftsfotball med IT-akademiet, på Dagbladets kommentarsystem




    Erik Ribsskog sa, i går, kl 19.23:


    RE: Skader


    Det kunstgresset i Valhall synes jeg var noe dritt å spille på.


    (Jeg spilte bedriftsfotball for IT-akademiet).


    Jeg synes det var tungt og trått og spille, ihvertfall i forhold til vanlig gress.


    Sånn som jeg husker det.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    1

    anbefalinger


    Ingebrigt Blaa sa, 5 timer og 39 minutter siden:


    RE: Skader


    Ribsskog. En gammel kjenning, der ja. Heisann =)


    Anyways, kunstgresset på TA er bedre enn noe annet kunstgress du finner i hele Norge (muligens med unntak av det nylagte treningsfeltet rett ved siden av Nadderud Stadion som jeg tror er samme type). TA sitt kunstgress er rett og slett state-of-the-art (eller hvordan man enn skriver uttrykket).


    TA sitt kunstgress er mykt som en god gressbane, henger ikke igjen og det er lett å utføre både rykk og stans. Ballen triller fort, jevnt og spretter ikke verken opp og ned eller til sidene. Det er rett og slett nesten bedre enn perfekt naturgress (klubben min sin bane var der landslaget betalte for å trene før, Hosle). TA er nesten bedre enn den, men bare nesten.



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:


    RE: Skader


    Gammel kjenning, har du lest på bloggen min, eller hva jeg har skrevet på Dagbladets kommentarsystem?


    Samme det.


    Jeg skal ikke uttale meg om kvaliteten på Telenor Arenas kunstgress.


    (Jeg har flyktet fra noe 'mafian' de har i Oslo, til England).


    Og jeg slo opp en korsbåndskade i kneet, da jeg trente med IT-akademiet, på Voldsløkka, i 2001 vel.


    Så jeg tror min bedriftsfotball-karriære er over før den tok av, dessverre.


    Men den eneste gangen jeg kan huske å ha spilt på kunstgress var i Valhall.


    Jeg trodde kunstgress var kunstgress jeg da.


    Valhall ble vel bygget på slutten av 90-tallet, så de burde vel ha noe av det mest moderne innen kunstgress der.


    Så jeg tenkte at jeg kunne dømme ut fra det kunstgresset.


    Jeg ødela jo korsbåndet i venstre kne, første gang, da jeg spilte fotball i Frognerparken, sommeren 1995.


    Og etter det, så var jeg travel leder i Rimi, fram til 2004.


    Så jeg trente ikke nok fotball, til å være i form, i de kampene med IT-akademiet.


    Jeg slet med den gamle kneskaden, og på kunstgress var det værst, syntes jeg, for det var tyngre å spille på, syntes jeg, for en utrent Rimi butikksjef.


    Så jeg spilte egentlig ganske dårlig for IT-akademiet, må jeg si.


    Men, jeg ble bare med, siden de trengte folk.


    En kamerat, Magne Winnem, jobbet der, og jeg fikk en annen kamerat, Glenn Hesler, fra Skjetten, til å bli med der, samt Kjetil, låseansvarlig, fra Rimi Langhus, nå butikksjef på en Rimi i Pilestredet vel.


    Men Espen Tokerud og de, virka litt sure på meg.


    Og man fikk bare lov å sentre til en medspiller, noe jeg syntes var dumt, så jeg sentra til en annen.


    Så den coachinga til IT-akademiet, i Valhall, var helt 'galematias', vil jeg si.


    Mer da.


    Jo, for jeg, som leder i Rimi, så jo bare på bedriftsfotball, som artig avkobling, fra jobb og mas.


    (Og jeg tok det ikke så nøye, om jeg spilte så bra, jeg var bare med, for at dem skulle nok få nok folk liksom).


    Mens andre, de så kanskje på bedriftsfotball, som veldig viktig, nesten som VM.


    Sånn virker det litt, når jeg tenker tilbake.


    Jeg lurer på om de gutta, Espen Tokerud osv., fikk avtalt med noen å skade meg, for å bli kvitt meg på laget, den siste gangen jeg var med å trene i Voldsløkka.


    For sånn spilte de litt, at de var veldig coachede, og spilte på veldig avtalt måte.


    Så de kunne nok sette opp en kneskade, gjennom coaching.


    (Hvis de hadde motstanderlaget med på det, som vi trente mot. Som godt kan hende for hva jeg vet).


    Så jeg mistenker veldig usportslig oppførsel, og wannabe VM-stjerne akitivitet fra Espen Tokerud & Co., hos IT-akademiet.


    Så sånn er nok det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://www.dagbladet.no/2010/03/20/sport/fotball/tippeligaen/stabek/10946371/?commentId=4479467#comment_4479467

  • Ringte politiet i Oslo. (In Norwegian).

    Nå ringte jeg politiet i Oslo.

    Det var angående den saken mot hun Siri Rognli Olsen, som drev med noe overgrep, på Abildsø, i 1990.

    Det var saksnummer 10560968.

    Sa en som het Kristian Hatlo, hos politiet på Grønland.

    Han sa det var 10 års foreldelsesfrist, på den slags saker.

    Han sa også, at han ikke mente det var noen forbrytelse.

    Men da sa jeg, at jeg har lest i avisa mange ganger, at sånne saker, ble tatt opp i domstoler osv.

    Og at folk ble dømt for sånne ting.

    Så det skjønte jeg ikke helt, hva han mente med det.

    Men hvis det er ti års foreldelsesfrist, så gadd jeg ikke å prate med han mer om det.

    Han prata ganske lavt og, så jeg hørte ikke hva han sa, for vifta på laptopen lagde mer lyd enn stemmen hans.

    Så sånn var det.

    Men de hadde ikke registrert, e-postene jeg sendte politiet i Oslo, 30/9 og 4/10.

    Så vi ble enige om at jeg skulle sende noe påminnelser.

    Så begynte han å prate om en anmeldelse som jeg sendte til Drammen, 24/9, men det tok litt tid å få han til å skjønne, at jeg hadde ringt politiet i Drammen, om den anmeldelsen i går.

    Men til slutt så huska jeg navnet på han etterforskeren i Drammen, Johansen, og sa jeg hadde prata med han om den anmeldelsen i går.

    Og da tror jeg han Hatlo forstod hva jeg mente, med at politiet i Drammen, drev med den saken.

    Så fant han noe med noe innbrudd i bilen min, fra 2001 eller noe, når lommebok med førerkort osv., ble rappa.

    Da hadde jeg vært og spillt fotballkamp med IT-akademiet, på Ekebergsletta.

    For en kamerat av meg, fra videregående i Drammen, han jobba på IT-akademiet.

    Og de trengte folk, i starten, så da ble jeg med der.

    Men jeg var i så dårlig form på den tida, så i mange av kampene, så gikk det ikke så bra.

    Men vi spilte mot noen værnepliktige, og de var ikke så sluggete, som de andre lagene, i bedriftsfotballen, så da gikk det greit.

    Men jeg hadde jo hatt skade i kneet, og formen var dårlig, for jeg var sliten fra Rimi.

    Så kondis og fart, var ikke så bra.

    Kondisen var vel grei, men farten var ikke så bra.

    Og jeg måtte være forsiktig med kneet.

    Så det var vel ikke ideellt, å spille så mye bedriftsfotball osv.

    Og kneet røyk igjen, på trening med IT-akademiet, på Voldsløkka, i år 2001, var det kanskje.

    Noe sånt.

    Kjetil, som jobba som låseansvarlig, på Rimi Langhus.

    Han ble også med å spille for IT-akademiet.

    Enda han bare kjente meg der.

    For dem trengte folk da, og han syntes vel det var artig å spille fotball.

    Og Glenn Hesler var også med der, mener jeg å huske.

    Vi spilte fotball for et annet lag og, en gang, som han kjente, et firma fra Skårer vel.

    Så trente vi med dem på Fjellhamar, eller noe, og spilte kamp i Lilllestrøm, var det vel.

    Da var jeg keeper, og klarte å redde noen skudd faktisk.

    Men jeg fikk ikke lov å spille ute på banen.

    Så det var litt kjedelig.

    Men men

    Men tilbake til den gangen lommeboka mi ble stjålet.

    Da vi spillte med IT-akademiet, på Ekeberg.

    Da kjørte jeg hjem han keeperen, som spillte på laget vårt da, for han hadde ikke bil da i hvertfall.

    Han jobba visst mye, og tjente mye penger, men han leide en leilighet på Frogner, som kosta mer enn 10.000 i måneden, mener jeg å huske.

    Så han klagde litt på det.

    Så da er det vel kanskje ikke noe vits å jobbe så mye, hvis man bruker alt til å betale for leie, for en leilighet.

    Men jeg jobbe mye sjæl og, på Rimi Langhus da.

    Og jeg spillte også fotball, for Rimi Langhus sitt bedriftsfotballag.

    Som jeg sa det var greit, at dem kunne starte.

    Så det ble litt mye.

    Men all jobbinga og fotballen, og han klagde litt høl i hue på meg nesten, han keepern.

    Det er vel dårlig gjort å skylde på han.

    Jeg får vel ta skylda sjæl.

    For da klarte jeg å glemme lommeboka i bilen.

    Jeg tok vel fram lommeboka, for å betale bomringen, eller noe.

    Noe sånt.

    Og da huska jeg det om kvelden, etter kampen.

    Da tenkte jeg vel å gå å kjøpe noe mat, eller noe.

    Jeg hadde vel hatt tidligvakt, og da pleide jeg å være trøtt på jobb osv.

    Og det som skjedde da, var at da var lommeboka stjælt.

    Med førerkort, og et visakort, et kreditkort.

    Så noen tok taxi, på min regning, i mange måneder etterpå.

    Og jeg gikk til politiet på Sentrum stasjon.

    Og anmeldte dette.

    Men det virka på de, som at det var ikke noe hast, med å få tak i nytt sertifikat.

    Så lenge man stod registrert at man hadde gyldig sertifikat, mener jeg å huske.

    Jeg tror jeg fikk noe midlertidig sertifikat, eller noe.

    Så dro jeg til Statens Biltilsyn, eller hva det het, på Økern, var det vel.

    Noe sånt.

    Men det var da jeg var sykmeldt fra jobb, i år 2002, mener jeg.

    Da skaffa jeg meg nytt sertifikat.

    Det var litt seint, men jeg hadde mye å gjøre på jobb osv.

    Og, jeg fikk inntrykk av at politiet som jeg snakka med på Sentrum stasjon, ikke syntes det var noe alvorlig, om man ikke hadde sertifikat, hvis det hadde blitt stjålet, og man var registrert hos biltilsynet, at man hadde gyldig sertifikat.

    Så derfor stressa jeg ikke med det.

    Skal jeg se om jeg har det førerkortet i en fil her.

    Her var det.

    Jeg var litt nedfor, på den tida, jeg var sykmeldt og bare var hjemme, og prøvde å få tilbake kreftene, etter mange års hardkjør i Rimi, så jeg ser litt bleik og daff ut på bildet vel, men det er vel sånn det er.

    Det er mulig.

    Skal vi se.

    Her er det førerkortet jeg fikk da i 2002, (det som ble stjålet, var et sånn gammelt type førerkort, som det ikke var kreditkortstørrelse på, men som var ca. dobbelt så stort. Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er det nye førerkortet jeg henta da, i 2002:

    PS.

    Jeg ringte jo også politiet i Oslo, angående dette, i forrige uke.

    Jeg har jo sendt en anmeldelse, på dokumentfalsk, til politiet i Vestfold, siden det skjedde der.

    Og de har svart meg på brev, om at anmeldelsen er registrert.

    Og jeg sendte en anmeldelse, til politiet i Drammen, på faren min for telefonsjikane.

    Siden han bor i Drammen.

    Og den fikk jeg e-post tilbake for, at de hadde mottatt anmeldelsen.

    Også sendte jeg jo tre anmeldelser, til politiet i Oslo.

    Et brev, en anmeldelse, på hun Siri Rognli Olsen, 19/9.

    Og to e-poster, 30/9 og 4/10.

    Så ringte jeg politiet i Oslo, forrige uke.

    Siden de ikke har sendt hverken brev eller e-poster, for å bekrefte at de har mottatt disse anmeldelsene.

    Da begynte hun damen, hos politiet på Grønland, Vold og sedelighetsavdelingen vel.

    Hun sa, at de hadde sendt et brev til min adresse hos folkeregisteret i Norge.

    Jeg sa at jeg hadde omadressert adressen min hos posten.

    Men det merkelige er.

    Som jeg sa til Hatlo.

    At den anmeldelsen var jo sendt pr. brev.

    Og da stod jo den engelske adressen min på brevet.

    Hvorfor sender de det til en norsk adresse da?

    Det var rart, synes jeg.

    Jeg ba han, om han kunne sende et nytt brev, til adressen som stod på anmeldelsen.

    Men da måtte han først se om han kunne finne det brevet.

    Og da sa jeg, at jeg skulle vente og se, om det dukket opp noe brev fra dem.

    Så jeg får se hva som skjer.

    Om det dukker opp noe brev.

    Vi får se.

    Jeg har vært travelt opptatt her, med å få rettighetene mine osv., etter at jeg dro til England.

    Og jeg vet jo ikke hvor lenge jeg skal være i England.

    Jeg er som en flyktning omtrent.

    Siden jeg ikke får rettighetene mine.

    Så om jeg skal melde adresseforranding hos folkeregisteret da.

    Det vet jeg sannelig ikk.

    Men jeg har meldt adresseforrandring hos posten i hvertfall.

    Men jeg får kontakte folkeregisteret og da.

    Vi får se.