Det er vel kanskje å gå litt vel langt.
Altså, jeg har vel vært betatt av henne, da vi bodde på Bergeråsen osv., under oppveksten og i tenårene osv.
Hun er jo to år yngre enn meg, men jeg var ganske tregt i puberteten, så hun kom nok i puberteten en del år før meg likevel.
Men men.
Så det var vel sånn at jeg var betatt av henne, for jeg synes hun var pen.
Med ganske langt lyst hår og ofte solbrun hud osv. da, for vi bodde ved Drammensfjorden.
Men hun var jo dattra til Haldis, som var sammen med faren min, så det var litt komplisert.
Og hun ble nok også sett på, som å være mye mer vellykka enn meg, som bare hadde noen få klær, mens hun hadde veldig mange klær.
Det var litt sånn apartheid, forskjellsbehandling, innad i familien.
Men men.
Men det er ikke så ofte jeg har prata med Christell under fire øyne liksom.
Så jeg vet ikke helt nøyaktig hvor jeg har henne, og hvordan hun egentlig er.
Jeg var jo hos dem, på Bergeråsen, jula 95, da jeg nettopp hadde tatt lappen, inne i Oslo
Christell hadde vel bedre råd enn meg, hun hadde en rik far osv.
Så hun hadde hatt lappen i flere år allerede.
Og hun hadde en bil og da.
Så hun kjørte meg inn til Drammen, første juledag, var det vel, for å ta toget til Oslo da.
Jeg kunne ha tatt bussen og jeg da, jeg er ikke så storforlangenes, men hun tilbydde seg å kjøre da.
Og det er vel den eneste gangen de siste 20 åra omtrent, som jeg har pratet med Christell under fire øyne nesten da.
Men da kjørte hun jo bil, så det ble jo ikke som å prate med henne alikevel nesten.
Så det er ikke så greit.
Men det som skjedde på den bilturen, var at polti la seg i ræva på bilen til Christell, og da smallt det fra Christell, ‘faen, purken’, ganske høyt, hun ropte nesten.
Kanskje hun glemte at det var jeg som satt der, hva vet jeg.
Hun ville ikke si hvorfor hun var redd for purken.
Men men.
Og da vi kom til Drammen togstasjon, så smallt det fra hu, ‘nå skal jeg til parkeringsplassen på Gulskogen-senteret og burne på isen’.
Så hva man skal si til det.
Hva sier man til en dame i 20-årene, hun var vel 23 år da, som oppfører seg som en tenåringsgutt?
Nei, ikke vet jeg.
Jeg sa ikke noe.
Jeg sa vel hadet kanskje.
Jeg fikk låne noen penger av henne, da jeg skulle til syden i 1998.
For søstra mi mente at jeg burde låne penger av Christell, istedet for å be om forskudd på feriepengene fra jobben.
Jeg kunne nok ha kontakta Rimi lønningskontor, og fått en sjekk.
For det hadde seg sånn at ferien min starta før feriepengene ble utbetalt.
Så jeg kunne nok ha kontakta de, på Rimi, og fått utbetalt noe av feriepengene, før jeg dro på ferie til Kypros da.
Men da fikk jeg låne 2.500 av Christell.
Jeg visste ikke at Ayia Napa var så party-sted.
Jeg kjøpte bare en restreise, så jeg trodde det holdt med 2.500, men det var egentlig litt lite, for det var veldig sånn partypress der nesten.
For alle festa, så det var liksom bare å sitte på et kjedelig hotellrom som var alternativet.
Men der var det vel ikke TV engang, så det var vel ikke så fristende.
Men men.
Men det var jo kult gjort av Christell da.
Da kjøpte jeg en flaske Vikingfjord vodka til henne.
Eller jeg kjøpte to på Gardermoen, og hadde med en tilbake til Oslo som jeg ikke hadde åpna, så da fikk hun den i gave, som renter for de pengene jeg lånte til å bruke i syden da.
Men jeg ga pengene og vodkaen til søstra mi, så ga hun det videre til Christell da, for Christell var ganske ofte hos søstra mi, på Sofienberg.
Så sånn er det.
Men jeg snakka ikke så mye med Christell da heller.
Jeg var ikke sikker på om hun ville ha noe med meg å gjøre.
Jeg har liksom alltid vært en som har hatt stygge klær og kjedelig stil og sånn.
Mens hun har alltid vært populær og vellykket da.
Noe sånt.
Så jeg hadde litt sånn mindreverdighetskomplekser tidligere egentlig.
Før jeg ble butikksjef i 1998.
Da fikk jeg billån og kreditkort og kassakredit.
Og moren min døde i 1999, så da fikk jeg enda mer penger, siden hun hadde hatt noe slags livsforsikring.
Pluss at jeg fikk årslønn på over 300.000 inkludert frynsegoder.
Så da, i 1998 osv., så tenkte jeg, at da kunne jeg også kjøpe noen kule merkeklær og sånn da, og prøve å lære om det.
Jeg trengte jo også å ha klær og sånn da, for da var det hele tiden butikksjef-seminarer, møter på Oslo Plaza osv., og butikksjefturer mm.
Så da måtte man ha noen skjorter og dress og frakk og alt mulig da.
Så da kom jeg over noen av de mindreverdigskompleksene, som jeg hadde fått i oppveksten, pga. forskjellsbehandlingen i familien. Siden jeg ikke fikk så mye klær og sånt i oppveksten, og hadde dårlig råd på 90-tallet som student og vernepliktig og lavt lønnet rimi-medarbeider.
Mens Christell og Jan og Viggo og de var veldig vellykkede.
Ihvertfall tilsynelatende.
Så det hang igjen litt fra oppveksten, husker jeg.
Den her apartheid-politikken i familien vår.
Så da, i 1998, før jeg ble butikksjef, så hang det fortsatt igjen en del sånne ting, da jeg møtte Christell på jernbanestasjonen i Drammen, og fikk låne penger til å bruke i Syden da.
Men men.
Men etterhvert, da jeg ble butikksjef, så var jeg ikke så tynget av sånne ting.
For jeg var jo også i HV.
Og hadde også kjøpt meg ganske kul bil.
Og bodde også i Oslo sentrum.
Og var mye og festa med broren min og David Hjort og dem, som var ganske kule.
Og var god på internett, med å få tak i filmer og musikk osv., så jeg fikk mange bekjente på jobb osv.
Og hadde kult stereoanlegg, ny TV som jeg kobla PC-en til, parabolantenne og alt mulig sånt da.
Så etter den tida der, så har jeg ikke hatt så mye mindreverdighetskomplekser, pga. den omsorgssvikten jeg var utsatt for under oppveksten da.
Og det apartheid-greiene i familien.
Så sånn var det.
Men jeg fant meg ikke i å bli kødda med på Rimi, sånn som jeg ble på Rimi Kaldbakken.
Så da ville jeg heller finne på noe annet å gjøre, enn å slave rundt på Rimi resten av livet.
For det var aldri planen min at det skulle bli sånn.
Men da ville jeg heller jobbe i en jobb hvor jeg kunne ha mer alrighte kollegaer, og hvor jeg kunne nå lengre.
For jeg syntes ikke det var noe særlig ambisiøst, å bare jobbe som butikksjef, og bli hærsja rundt med, av butikksjef-assistenter, som gikk bak ryggen din, resten av livet.
Så sånn var det.
Så da begynte jeg å studere da, for jeg skjønte at ingeniører o.l, de kunne få bra jobb når de var ferdig utdannet.
Så jeg ville nok fått en bra jobb i 2005, hvis jeg ikke hadde blitt tullet med av HiO og lånekassa, i 2004, i Sunderland.
Og overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i 2003, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal.
Så her er det mye rart.
Men jeg får bare prøve å fortsette å ta opp disse problemene.
Vi får se.
Mer da.
Jo, jeg pratet med Christell, på en pub, i 88, var det vel.
Men da kjøpte Christell ganske mye øl, enda hun var bare 16.
Men hun så ganske moden ut for alderen, så hun fikk kjøpt halvlitere på pub, uansett.
Men da ble vi ganske fulle, så jeg husker ikke helt hva vi prata om.
Og den samme høsten, så prata jeg med Christell, da hun dro meg med på ungdomsdiskotek på Park hotell, en torsdag, i Drammen.
Og en annen gang, så skulle hun kjøpe bursdaggave, til ei jente i klassen sin.
Og da ville hun at jeg skulle være med da.
Så kjøpte hun en kaktus.
Så skulle hun ta av piggene og tre over en kondom da.
Det var visst vanlig gave til 16 år gamle jenter i klassen, ifølge Christell.
Så her var det mye rart.
Den gangen vi var på pub, så dro hun med meg på samme bussen hjem, som typen hennes da, Iver, fra Berger, eller om det heter Sande der han er fra.
Og da stoppa bussen ekstra lenge i Svelvik.
Og da gikk Christell for å pisse.
Og jeg visste ikke hvor doen var, på den puben i Drammen, så jeg gikk for å pisse da bussen stoppa i Svelvik, jeg og.
Og da fikk jeg høre av han Iver, at ‘skal du kikke nå’.
Så jeg vet ikke hva Christell kan ha fortalt til han Iver.
Alle de her gangene hun skulle ha meg med steder det siste året jeg bodde på Berger, skoleåret 88/89, det kan ha vært noe plott og.
At Christell er noe mafia-greier.
F.eks. den gangen jeg hadde meg med hun venninna hennes, Nina Monsen.
Da var det Christell som henta meg, og dro meg med opp til Nina, som var på besøk hos onkelen sin.
Og hun Nina hadde en bikkje.
En ung schafer.
Og vi drakk noen øl, hos meg, etter at Pia og Christell hadde gått hjem.
Og da begynte vi å ha sex etterhvert.
Hun Nina satt på noen musikkvideoer på VHS-spilleren som jeg hadde kjøpt i Oslo, samme året, fra pengene jeg tjente på CC, tror jeg det var.
Mens hun satt oppå meg, i en stol der da.
Så sånn var det.
Så havna vi på stuegulvet etterhvert, før jeg dro henne med ut på det gamle rommet mitt, i en vanlig seng der, for hun ville ikke ligge i vannsenga.
Men da lurer jeg på om hun ville ha bikkja til å angripe meg, eller noe.
Angripe mine private eiendeler kanskje.
Jeg var vel litt borte, for jeg var ikke akkurat vant til å ha sex på stuegulvet på den tida der osv.
Men men.
Så om det kanskje var noe plott, for jeg skjønner ikke hvorfor Christell absolutt skulle dra meg med opp til Nina.
Og mange andre ganger, så dro hun meg med på ‘lokalet’, i nabobygda, Selvik.
Et lokale som het Fremad.
Og der havnet jeg ofte nesten i bråk.
Jeg skjønte ikke hvorfor Christell absolutt skulle ha meg med dit.
Hun prata aldri med meg når vi var der.
Så her tror jeg det må ha vært noe tull.
Noe mafia-plott antagelig.
Og en gang, året før vel, så hadde jeg to jenter på besøk, natt til 17. mai tror jeg, eller om det var under Svelvikdagene, i 88.
Og da kom Christell opp i leiligheten jeg bodde i.
Midt på natta.
Og banka ikke på engang.
Og jagde disse nabojentene da, Lisbeth og ei annen jente.
Også dro Christell igjen, uten å forklare noe.
Og da var de jentene såpass redde, eller noe, så de bare gikk igjen.
Andre ganger så skulle Christell ha meg til å begynne å bruke lebepomade osv.
Hun kontrollerte vel hun Nina, vil jeg tro.
Dette var noen år før.
Så fikk hun Nina, (som jeg noen ganger rota med).
Hun fikk Nina til å sitte ved siden av meg.
Så når jeg hadde roet henne ned da, og vi skulle begynne å kline.
(Mens Christell observerte alt vi gjorde).
Så sier pluteselig Nina, at nei, du har ekkle, tørre lepper, så hun gadd ikke kline likevel.
Så da begynte selvfølgelig jeg å bruke lebepomade.
Og det samme gjorde Christell selv.
Hun sa sånn, ‘Ulf, æsj’, (en i klassen), ‘han har så lange negler og fett hår’, osv.
Så da begynte jo jeg å tenke på utseende osv.
At hun Christell manipulerte meg, for å få meg til å virke mer femi da.
Så hun er nok helt sikkert noe mafia.
Det er antagelig derfor jeg omtrent ikke har prata med henne under fire øyne, de siste 20 åra.
For hun tørr vel antagelig ikke å prate, for hun har kødda for mye med meg, opp gjennom årene.
Og jeg prøvde å prate med henne, sist nå i fjor.
På telefon her fra Liverpool.
Og da ville hun ikke prate om gamle dager.
Så hun Christell er nok noe mafia-dritt, så hun er det nok best å kutte ut, vil jeg tro.
Uten at jeg vet hvorfor hun driver med de her mafia-greiene.
Men det er vel broren hennes Jan, kanskje.
Hvem vet.
Men begge er kanskje like gode.
Det er mulig.
Så det er kanskje Haldis, Jan og Christell som er noe mafia.
Det er mulig.
Og nok også faren min, og også søstra mi da.
Så det er nok hele gjengen, fra Havnehagen der, muligens med untak av Viggo.
Det er bare at det er så mye tull fra alle sammen rundt meg, så det er ikke så lett for meg å begyne å grave i det her, for alle av dem er med på det, virker det som.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
