Stikkord: Iwo (From University of Sunderland)
-
Mens jeg bodde, på the Forge, (hvor jeg bodde, fra september 2004 til februar 2005), i Sunderland, så var jeg fortsatt aktiv, på irc, (husker jeg). Og av en eller annen grunn, så sendte en norsk kar meg, bildene nedenfor. Og jeg selv, sendte så, (av en eller annen grunn), etterhvert disse bildene videre, til ei amerikansk dame, som jeg hadde møtt, på en eller annen irc-kanal, (husker jeg). Noe sånt
Erik Ribsskog
Pics from northern norway
Erik Ribsskog Sun, Dec 5, 2004 at 1:49 AM Reply-To: Erik Ribsskog
To: cherisediane@gmail.com
4 attachments Gr
78KDaltun.jpg
43KBolga_fly_large.jpg
223Kstorm_p
16KPS.
Her er vedleggene:
PS 2.
Og på festen, til Rosario og Federica, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), som var to av mine ‘flat-mates’, på the Forge.
Så var det sånn, at jeg etterhvert, gikk inn, på festen, til Federica og Rosario, (fra en mindre fest/samling, inne på rommet, til Iwo), husker jeg.
Og på festen, til Rosario og Federica.
Så kom jeg i prat, med ei tysk dame, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), husker jeg.
(Dette var ei høy, og ganske pen blondinne, husker jeg).
Og hu tyske blondinna, sa vel noe sånt, (på engelsk), som at vi hadde nordlys, (‘northern light’), i Norge.
(Noe sånt).
Og da kom jeg på det, at jeg hadde et bilde, av nordlyset, (som han irc-karen hadde sendt meg), på PC-en min.
Og da, så dro jeg med, hu tyske blondinna, inn på rommet mitt, (for å vise henne det bildet da), husker jeg.
Og dette var etter, at en muslimsk kar vel, fra nabo-leiligheten muligens, også hadde vært, på rommet mitt, (husker jeg).
(For han lurte på, noe datagreier, da.
Dette var vel en kar, som jeg kjente, gjennom Brusk, (som var fra samme ‘home-university’, (nemlig HiO IU), som meg, og som bodde, i nabo-leiligheten, på the Forge).
Og da, så satt det masse britiske ungdommer, i gangen, i leiligheten vår, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så jeg og hu ‘tyska’, måtte liksom gå, på noe slags ‘hinderløp’, over masse bein, (som tilhørte disse britiske ungdommene da), for å komme inn, på rommet mitt.
Og da, så viste jeg, hu tyska, (som muligens het Dagmar, eller noe sånt), det nordlys-bildet ovenfor, da.
Og så ‘lurte’ jeg meg til, (eller ‘tagg’ meg til), til et kyss, fra hu tyske blondinna da, (husker jeg).
(For det var jo lørdagskveld, og jeg var rimelig full da, (for å si det sånn)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer om verv
PS.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 6 – Kapittel 77: Fler erindringer fra Sunderland VII
Litt ut i 2005, da mange av utvekslingsstudentene, avsluttet sitt opphold, i Sunderland.
(Rundt midten av januar, vel).
Så var det sånn, at Julian, (var det vel), hadde liksom villet besøke meg, (en eller flere ganger), inne på rommet mitt, (av en eller annen grunn).
(Mens jeg satt foran PC-en min, om kvelden, da).
Og Julian, han skreiv opp e-post-adressen sin, på et ark jeg hadde, inne på rommet mitt, (siden jeg hadde printer der).
(Noe sånt).
Og etterhvert, så ble det til, at jeg spurte de folka, som jeg bodde i samme leilighet som.
Om de også kunne skrive opp, sine e-post-adresser, på det samme arket, da.
(Mens de likevel var innom rommet mitt, for å si hadet, liksom.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Dörte, hu skreiv opp en e-postadresse, som het noe med ‘black lady’.
Og det var jo rimelig rart, (må man vel si).
For Dörte var jo hvit, (for å si det sånn).
Men Dörte var jo også tysk.
(Hu var jo fra det tidligere Øst-Tyskland, (mener jeg å huske, at hu fortalte)).
Og hu var jo noen år yngre enn meg.
Så jeg kjente ikke henne, (og kulturen hennes), så bra, da.
Så hvorfor hu skreiv noe med ‘black lady’, i e-post-adressen, det veit jeg ikke.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Federica, (fra Italia).
Hu skreiv også opp adressen sin, på det arket, (husker jeg).
(Enda jeg nok bare ba om e-post-adressen.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På begynnelsen, av oppholdet mitt, på the Forge.
Så ble jeg en gang litt overrumplet, av Dörte, (husker jeg).
For hu spurte meg plutselig en dag, (på kjøkkenet/lounge-en vel), om hu kunne få se på magen min, (husker jeg).
Og det er det aldri noen som har spurt meg om før, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare, (husker jeg).
Men det endte med, at jeg bare løfta opp t-skjorta mi, og viste Dörte magen min, (må jeg innrømme).
Og jeg mener å huske, at Dörte så fortalte om, til en eller flere av våre kvinnelige ‘flat-mates’, at jeg hadde så mye hår, på magen, osv.
(Noe sånt).
Og Iwo svarte vel ingenting, (til Dörte), tror jeg.
Da hu fortalte han det, at hu hadde sett, på magen min, da.
(Noe sånt).
Og hvorfor Dörte spurte meg, om det her, det skjønner jeg vel fortsatt ikke, (må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 75: Fler erindringer fra Sunderland V
Det var også sånn.
At universitetet, (må det vel ha vært), opplyste oss utvekslingsstudentene, om det.
At vi ikke burde ha med for eksempel laptop-er.
Hvis vi gikk tilbake, til the Forge, om kvelden, (fra det døgnåpne biblioteket Murray Library, som lå på the City Campus).
(Noe sånt).
For det var visst risiko, for at disse laptop-ene. da ville bli stjålet, på ‘student-veien’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At Iwo en gang viste meg det, at han hadde kjøpt fire to liters-flasker, med vann, på Aldi.
(Det kostet et pund, for en sånn fire-pakning, mener jeg å huske).
Eller, det er mulig at det var to fire-pakninger, som han hadde kjøpt.
Uansett, så var det ihvertfall sånn, at Iwo gjorde et poeng av det, at han hadde stablet mange vannflasker, (fra Aldi), inn i et kjøkkenskap, da.
(Dette var vel antagelig i juleferien, før Pia og dem, dukka opp der.
Noe sånt).
Men hvorfor Iwo gjorde et poeng av dette, det veit jeg ikke.
Men det vet han vel kanskje selv.
Man kan vel kanskje si det sånn, at det var litt lumpent gjort, av Iwo, (og Dörte, som han hadde felles husholdning med), å liksom bruke all skap-plassen.
Men dette var et lavt plassert kjøkkenskap, som jeg selv vel aldri brukte, (av en eller annen grunn), mener jeg å huske.
Jeg hadde vel et eget skap liksom, (som var hengt opp ganske høyt, på kjøkkenveggen), som jeg brukte til å ha engangsglass, og sånt, i.
Og så hadde jeg vel litt plass, i kjøleskapet.
Og det var vel det.
(For fryseren var så liten, at man vel må si, at det ville blitt som noe dumt, (og upraktisk), å dele opp plassen.
Noe sånt.
Så fryseren bare brukte jeg vanlig liksom, da.
Det vil si at jeg kunne ha for eksempel kyllingnuggets eller iskrem der.
Men aldri mer enn en pakke, av hver vare, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At da jeg gikk hjem fra Sunderland sentrum.
Etter å ha vært ute på en slags pub til pub-runde.
En natt til søndag.
Så var det sånn, at jeg av en eller annen grunn, begynte å ‘bable’ litt.
Men en britisk ‘fyllefant’, som studerte, ved Northumbria University, (i Newcastle), husker jeg.
Han var i lag med ihvertfall to damer, og vel også en eller flere kamerater, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og disse gikk, i samme retning, som meg, hjem fra byen, da.
Og de bodde, cirka midtveis, mellom the Forge, og Sunderland sentrum, da.
(Noe sånt).
Så jeg så jo det, at disse folka, forsvant inn i en leilighet, som lå langs fortauet, på den veien, som vi gikk ved.
(Det var vel den veien, som gikk forbi sykehuset, (som Magnar hadde praksis ved, som sykepleier-student), tror jeg.
Noe sånt).
Men det var ikke sånn, at disse folka, inviterte meg inn, (på nachspiel), eller noe sånt.
Og det var ikke sånn, at jeg ville trenge meg på, heller.
Så det ble bare til, at jeg gikk aleine hjem, til the Forge, da.
(Selv om jeg nok hadd blitt med, på noe mer festing, hvis jeg hadde blitt invitert, da.
Men det ble jeg ikke, da.
Av en eller annen grunn.
Selv om jeg nesten ble litt kjent, med de her folka, mens vi dreiv og ‘trava’ hjemover, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 71: Fler erindringer fra Sunderland
Det var også sånn.
(En gang, like før jul, i 2004, må det vel ha vært).
At Julian og Leyla en gang dukket opp, i lounge-en, (i ‘min’ leilighet), på the Forge.
(Mens Iwo og meg, (og muligens også Dörte), satt der).
Og da, så var jeg litt lei, av mas, om å reparere pc-er osv., for folk.
Så da Leyla viste meg laptop-en sin.
Og sa at jeg måtte fikse den.
Så var jeg ikke så ivrig, (husker jeg).
Men det som var problemet.
Det var det, at en knapp, på tastaturet, var løs, (av en eller annen grunn).
Så jeg behøvde bare å trykke litt, (med en finger), oppå tastaturet.
(Mens Leyla fortsatt holdt laptop-en).
Og så klikket den tasten, på plass igjen, da.
(Så hvorfor de trengte hjelp fra meg, med denne laptop-skaden, (som vel kanskje var litt uvanlig).
Det var vel kanskje litt rart).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (husker jeg).
At Leyla en gang klagde på meg.
(Dette var vel muligens, på den festen som var, inne på Iwo sitt rom.
Altså den festen som foregikk, samtidig med at Federica og Rosario, hadde en mye større fest, inne i lounge-en.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
For Leyla, hu mente det, at jeg ikke drakk så mye øl, da.
(Enda hu selv ikke pleide å drikke, vel).
For hu Leyla, hu sa noe sånt som, at jeg bare drakk 5-6 øl, (eller noe lignende), når jeg var på fest.
Mens en britisk kar, som bodde, i samme leilighet, som Leyla.
Han liksom slukte, 15-20 bokser øl, hver dag, da.
(Noe sånt).
Men hvorfor hu Leyla, begynte å prate, om det her.
Det veit jeg ikke.
(Men jeg lurte vel litt på det, om hu liksom prøvde å gjøre narr av meg da, (mener jeg å huske).
Siden at det vel nesten kunne virke som, at hu Leyla ville ha det til, at jeg ikke var så veldig karslig, da.
Siden at jeg ikke drakk, flere kasser med øl, hver dag da, liksom.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, noen uker etter dette, vel.
At Iwo kalte Leyla, for ‘Leyla K’, (som vel er artistnavnet, til en kjent sangerinne), en gang, som hu Leyla, var på besøk, i leiligheten vår, da.
(Noe sånt).
Så hu Leyla, hu har vel antagelig et etternavn, som begynner på ‘K’, da.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men hva det etternavnet er igjen, det husker jeg ikke.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg søkte litt på nettet nå.
Og artisten Leila K, staver fornavnet sitt, med ‘i’.
Men da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
(Noe jeg jo jobba som, fra høsten 1998 til høsten 2000).
Så var det jo sånn, at jeg ansatte ei Leyla, (fra Skullerud), der, (husker jeg).
(Ei som var venninne med Warzan, vel.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Men hu stava fornavnet sitt med ‘y’, (tror jeg).
(Selv om hu fortalte meg det.
Den første dagen sin der, vel.
At på skolen, (i Norge), så pleide hu også å bli kalt for ‘Laila’, da).
Men hvordan hu Leyla fra the Forge, stavet fornavnet sitt.
Det er jeg ikke helt sikker på, (hvis jeg skal være ærlig).
Og det kan også godt være, at jeg husker feil, når det gjaldt hvordan hu Leyla fra Min Bok 5, stavet fornavnet sitt, forresten.
(For dette er jo noen år siden, da.
Og Leyla er vel ikke akkurat et vanlig navn, (i Norge), heller.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 6 – Kapittel 65: Enda mer fra 2005
Studieåret, ved University of Sunderland, var delt opp i tre semestre, (hvis jeg husker det riktig).
Andre semester, det begynte vel i begynnelsen av desember, (eller noe der omkring), tror jeg.
Og det varte ut januar, vel.
(Noe sånt).
Og dette semesteret ble jo delt opp, av juleferien.
Så dette var litt upraktisk muligens, (eller ihvertfall litt uvant), iforhold til i Norge, hvor man jo bare har to semestre.
(I Norge har man vel et semester før jul.
Og så et andre semester etter jul.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel forresten sånn, at andre semester, (i Sunderland), slutta i midten av januar, (tror jeg).
(Noe sånt).
Så i hele desember og januar, så var det masse stress, med avskjeder osv., på the Forge, da.
For noen utvekslingsstudenter.
(Som for eksempel Gabriella, (fra naboleiligheten), mener jeg å huske).
De dro tilbake til hjemlandet sitt, rundt midten av desember, (må det vel ha vært).
Og så var det juleferie, og da dro de fleste gjenværende utvekslingsstudentene tilbake til hjemlandet sitt, for å feire jul, sammen med familiene sine, da.
Og så kom alle disse tilbake igjen, i begynnelsen, av januar, da.
Og så dro mange utvekslingsstudenter, tilbake til hjemlandet sitt, (i midten av januar), på slutten av andre semester.
(Som da vel kun kan ha vart, i noen få uker.
Noe sånt).
Så i midten av januar, (må det vel ha vært).
Så dro Iwo, Dörte og Timo, (het han vel, nemlig en kamerat av Iwo), tilbake til Tyskland, (mener jeg å huske).
Og da ble det sånn.
At de eneste som bodde, i ‘min’ leilighet.
Det var Rosario, Federica og meg.
Så jeg bodde der plutselig sammen med to sør-europeiske damer, da.
Og ikke nok med det.
Men disse to sør-europeiske damene.
De hang ofte sammen med ei studine fra Frankrike, som het Claire.
Så det var nesten som at Claire også bodde, i ‘min’ leilighet da, på den her tida, (nemlig i slutten av januar), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Like etter at Iwo og Dörte, hadde dratt tilbake, til Tyskland, (må det vel ha vært).
Så dukka Federica sin far opp, i Sunderland, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Faren til Federica, han var en svær ‘bamse’, (av en italiener), må man vel si.
Og han hadde også mørkt helskjegg.
Så dette var en nesten fryktinngytende ‘figur’ da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Federica sin far, han bodde på hotell, i Sunderland.
(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Og han kjørte rundt i en bil der, (husker jeg).
Og det var vel sånn, at Federica sin far, muligens hadde kjørt denne bilen, fra Italia til England, (eller noe lignende), tror jeg.
(Hvis det ikke var en leiebil, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe som jeg syntes at var litt rart.
Det var at Federica sin far, hadde med seg en svær, elektrisk drill, til leiligheten vår, (på the Forge), husker jeg.
Da ble jeg litt redd for, at Federica sin far, egentlig var noe ‘mafian’, (eller noe lignende), og at han skulle begynne å torturere meg, (eller noe sånt), med den svære drillen sin, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første gangen, som jeg møtte, Federica sin far.
(Dette var en gang, som jeg gikk ut av rommet mitt.
For å gå ut av leiligheten, vel.
Mens Federica sin far, oppholdt seg, i gangen, (eller noe sånt), i leiligheten, da).
Så sa Federica sin far: ‘Ciao’, (til meg), husker jeg.
Og det trodde jeg, at betydde: ‘Hadet’, da.
Så jeg trodde jo det, at Federica sin far, liksom kasta meg ut leiligheten, (eller noe sånt), da.
(Siden han bare sa ‘hadet’ liksom, med en gang han så meg, da).
Men seinere, så fikk jeg vite det, av Rosario og dem, vel.
(Hvis jeg ikke søkte om det her, på nettet, da).
At ‘ciao’ visstnok også kunne bety ‘hei’, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (husker jeg).
At Federica sin far.
(Som vel kanskje var, i Sunderland, i 3-4 dager.
Noe sånt).
Han dro med seg, de tre sør-europeiske damene, (som pleide å henge, i leiligheten).
(Det vil si Rosario, Federica og Claire).
På en kjøretur, (i Nordøst-England), en av de dagene, som han var, i Sunderland da, (husker jeg).
Og da fortalte Rosario, (var det vel), meg det, (husker jeg).
At de blant annet hadde vært i Durham-distriktet, (eller noe sånt), og sett på en statue, som het ‘Angel of the North’ da, (husker jeg).
Og den kjempestatuen, den hadde jeg vel hørt om, fra før, (mener jeg å huske).
For den statuen, den var kjent som en slags severdighet, (i Nordøst-England), da.
Og den var laget av en kjent, moderne kunstner, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 63: Og enda mer fra tiden i Sunderland
En gang.
(Dette kan muligens ha vært i juleferien, (mens Pia og dem var i Edinburgh).
Noe sånt).
Så hang Julian, Iwo og meg, i lounge-en, (i ‘vår’ leilighet), husker jeg.
Og plutselig, så sa Julian, (var det vel), til meg det.
At jeg var som de lokale folka, (‘the people here’).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vet ikke hva Julian mente med dette.
Men dette var ikke nødvendigvis et kompliment.
For folka i Sunderland/Nordøst-England, de var ofte rimelig fattige, da.
Og mange av dem, (ihvertfall på den her tida), var noe som ble kalt ‘chav’.
Og chav, det betydde at man gikk i joggedress, joggesko og masse juggel, (som ble kalt for ‘bling’).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg svarte ikke noe, da Julian sa det, at jeg var som folka, i Nordøst-England.
Jeg visste ikke hvordan jeg skulle tolke dette.
Men jeg hadde jo vært i Sør-England, (på språkreiser og ferier), omtrent hvert år, (det vil somrene 1985, 1986, 1988, 1989 og 1990), som tenåring.
Og mora mi hadde jo vært au-pair, i England.
Så jeg syntes vel kanskje det, at jeg selv, var litt mer engelsk liksom, enn det Julian og Iwo var, da.
(Noe sånt).
Så Julian kunne jo tenkes å ha ment det, at jeg var så flink liksom, i England, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tilbragte en del tid, i helgene osv., sammen med tyske medstudenter, i Sunderland, (husker jeg).
Dette var fordi at det var så få norske studenter, på the Forge.
Brusk, han hadde jo samme ‘home-university’, som meg, (nemlig HiO).
Men han hadde jo bodd en del år, i Tyskland, og snakket noen ganger tysk, (med sine ‘flat-mates’), selv om han hadde invitert meg, på besøk, til leiligheten ‘sin’, da.
Og Magnar, han bodde i en helt annen del, av the Forge.
Og han var jo fra Vestlandet, og jeg visste ikke nøyaktig hvor han bodde, engang.
Så han så jeg bare en eller to ganger, under oppholdet, i Sunderland.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så derfor ble det til det, at jeg hang en del sammen med Iwo, Dörte, Julian og Anja, (i lounge-en), i helgene, da.
Og en gang, så overhørte jeg det, at Iwo kalte meg ‘Erich’, mens han snakka på tysk, til de andre tyske der, (i lounge-en da), husker jeg.
Og det likte jeg ikke så bra da, (husker jeg).
Selv om jeg hang en del sammen med de tyske studentene der.
Og selv om jeg prøvde å øve litt, på ‘ferie-tysken’ min, mens jeg satt i lounge-en der, sammen med dem.
Så var jo fortsatt norsk, (og ikke tysk da), liksom.
Så da Julian sa det, at jeg var som de lokale folka, i Sunderland.
Så ble jeg ikke deppa, liksom.
Det var mer sånn, at jeg bare var glad til.
For da var jeg ihvertfall ikke tysk, (for å si det sånn).
For det var jo sånn, at Tyskland hadde okkuperte Norge, under den andre verdenskrig.
Og det er det jo ikke så lett å glemme heller, liksom.
Selv om det er vanskelig for meg å si.
Hva som er de største forskjellene.
På tyskere og nordmenn, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en annen episode, som hendte, mens jeg bodde i Sunderland.
(Som kan ha hatt, med dette, å gjøre).
For jeg fortalte en gang Iwo, at jeg hadde lastet ned en ny film, (fra nettet), da.
Og den filmen, var Iwo interessert, i å låne, da.
(Noe sånt).
Men så fortalte jeg det, at tyskerne liksom ble fremstilt som ‘skurkene’, i den filmen, da.
(For jeg var ikke sikker på om tyskere likte å se filmer, (fra andre verdenskrig osv.), hvor de liksom ble fremstilt, som ‘de slemme’, da).
Men da svarte Iwo det, at: ‘We’re used to being the bad guys’, (husker jeg).
(Noe sånt).
Men det er mulig at Julian kan ha blitt sur på meg, fordi at jeg hadde lastet ned en film, som fremstilte tyskerne, som ‘de slemme’ liksom, da.
(Noe som vel er vanlig, i Hollywood-filmer, for eksempel).
Hva vet jeg.
Noe rart var det nok, ihvertfall.
Siden Julian, (av en eller annen grunn), gjorde et poeng av det, at jeg liksom var som de lokale folka, i Nordøst-England, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
