PS.
Det var også sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min oldemors lillesøster Magna ‘Meme’ Nyholm g. Adeler, gikk på denne skolen, på den samme tida (1920/30-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min danske oldemor var forresten datter av forsvarssjef (Chef for Generalkommandoen) Anders Gjedde Nyholm.
Og general-datter Mary Eva Carla Nyholm f. Fog.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min oldemor dreiv visst og styrte med skolelegatet:
(Under et besøk (som jeg liksom ble kalt inn til) da jeg fikk et gammelt og verdifullt sølv-ølkrus i bursdaggave av min mormor (muligens fordi at jeg skulle studere i England, høsten etter).
Et sølv-ølkrus som ligger i en lagerbod hos City Self-Storage (på Majorstua).
En lagerbod, som jeg har blitt nekta tilgang til, siden jeg flytta tilbake til Norge, i 2014).
Så tok min lillesøster Pia opp det temaet (av en eller annen grunn) at jøder var så forferdelige.
(Noe sånt).
Og da smalt det (hadde jeg nær sagt) fra min mormor (som dreiv og lagde mat (eller vaska opp) inne på kjøkkenet).
At hu hadde hatt noen venninner i København, som var fra jødiske familier.
Og det var visst et helvete (mer eller mindre) å besøke disse.
(Sa min mormor).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 5’):
PS 6.
Jeg vet ikke om bestemor Ingeborg kan ha ment Edith Bartels og de (som visst levde av renter):
(Samme link som overfor).
PS 7.
Så jeg vet ikke om bestemor Ingeborg kan ha sagt til tyskerne (under krigen).
At Edith Bartels og de, var jøder.
(Ingeborg sin far (min oldefar Hans Heegaard) var visst agent, for to tyske firmaer.
Og de hadde visst bodd en periode i Tyrol (sa min mormor en gang, da jeg ringte fra England, hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Etter at de hadde mista kontrollen over slektsfirmaet (et jernstøperi i Frederiksværk) som var grunnlagt/oppkjøpt av Ingeborg sin oldefar, den kjente industriherren Anker Heegaard).
Hr. Bartels døde visst i 1934.
Men tyskerne kan muligens ha drept dattera, i en eller annen konsentrasjonleir (under krigen).
Hm.
Eller kanskje dattera ble mobba så mye av bestemor Ingeborg og de, at hu tok selvmord.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Mer om at Jacob Julius Bartels var adoptert:
PS 10.
Mer om at Jacob Julius Bartels sin adoptivfar fikk en krigsskade, en del år før den nevnte adopsjonen:
PS 11.
Krigsskaden (i venstre lår) var visst bare en slags forstuing (eller noe lignende) og etter tre uker, så var Jacob Julius Bartels sin adoptivfar som ny igjen:
PS 12.
Den tapre soldaten (Carl Andersen) som reddet adoptivfaren.
Det kan muligens ha vært den biologiske faren (tenker jeg nå).
For Jacob Julius Bartels het visst Andersen (til etternavn) i sine første leveår.
Før han ble adoptert (da han var i syvårs-alderen) av Rudolph Theodor Bartels (og hans skotske kone).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Skottene er klare på at det finnes to ekte sønner:
PS 14.
Som jeg forklarte om, i PS 8.
Så var visst min danske oldefar (Hans Louis Anker Heegaard) agent for to tyske firmaer, på 1930-tallet.
Og når det gjelder tyske forretningsforbindelser.
Så er det sånn.
(Husker jeg fra begynnelsen av 90-tallet.
Da jeg besøkte Øystein Andersen aka. ‘Korea-adoptivgutten til min fars kusine Reidun’, i Lørenskog.
Og jeg er også eldste sønn av eldste sønn.
Så jeg nesten vant til å være, som en slags far, for mine yngre søsken og søskenbarn (selv om min far etterhvert flytta ned til Haldis Humblen og hennes to Snoghøj-sønner (som var 8-10 år eldre enn meg) men det var etter at jeg liksom hadde blitt som en slags far, for mine yngre søsken og fettere/kusiner, må jeg si).
Og da sa Øystein til meg, at det satt noen tyskere i stua dems.
Og det var forretningsforbindelser av Øystein sin adoptivfar Kai (som jobba for TetraPak, på/ved Lysaker).
Og da var det sånn, at disse tyskera, satt i stua dems, til langt på natt (sånn som jeg husker det).
Og det var vel antagelig sånn, at disse både drakk og koste seg (etter at de muligens hadde spist Reidun sin middag).
(Hvis jeg skulle tippe).
Uten at det var sånn, at jeg gikk inn i stua til Reidun og Kai, og gransket disse tyskerne.
Det var meningen at jeg/vi skulle holde litt avstand til disse (sånn som jeg forstod Øystein).
Så det var sånn, at jeg bare hørte disse tyskerne (gjennom to-tre dører) og ikke så de.
(For å si det sånn).
Og det er derfor ganske lett for meg, å se for meg, en lignende setting, i København, på midten av 30-tallet.
Da var vel Hitler kommet til makten, i Tyskland.
Og disse tyskera (som kanskje satt i stua til Ingeborg og dem (de hadde visst blant annet en dame der som spilte piano mens de åt) til langt på natt.
Og bestemor Ingeborg, som var 15-16 år kanskje (på den tida).
Hu hadde drukket litt portvin (eller et glass sherry) eller noe.
(I tillegg til vin til maten.
For å si det sånn).
Og så spurte kanskje tyskerne (langt ut på natta) om de kjente noen jøder, da.
(Noe sånt).
Det kan jo ha skjedd, liksom.
Selv om det bare blir spekulasjoner.
(Må jeg innrømme).
Men det var ihvertfall sånn, at min mormor, mer eller mindre hata noen jøder, i København, på den tida.
(Husker jeg fra hva hu sa (etter at min lillesøster Pia hadde begynt å prate om jøder) sommeren 2004).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Mer om at Jacob Julius Bartels egentlig het Andersen til etternavn:
PS 16.
Det står i Rudolph Theodor Bartels sin memoar-bok (‘Gamle Minder fra 1848-50’) at Carl Andersen (som hadde som verneplikts-tjeneste, å være Bartels sin tjener/oppasser, under tre års-krigen mot Tyskland) dro til Amerika, på slutten av 1850-tallet.
Og da kan det muligens ha vært sånn, at Rudolph Bartels adopterte sønnen (som Carl Andersen kanskje ikke hadde råd til å ta med seg, til USA).
(Noe sånt).
Carl Andersen skulle kanskje dra over til Amerika først (for å tjene penger, til konen og sønnen/barna sine billetter).
Og så møtte han kanskje noen slemme indianere (eller noe) der.
For ingen hørte visst noe mer fra han.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Når det gjelder det Øystein Andersen aka. ‘Korea-adoptivgutten til min fars kusine Reidun’ sa, på begynnelsen av 90-tallet.
At de hadde besøk, av masse tyske forretningsforbindelser.
(I Markus Thranes vei.
På Hanaborg (i/ved Lørenskog)).
Så kan det muligens ha vært sånn.
(Tenker jeg nå).
At det egentlig var ‘Ludder-Haldis’ og min far, som var på besøk.
Men så visste Øystein, at det var rimelig anspent (jeg har nå omsorgssvikt-sak) mellom meg og min far/Haldis.
Så derfor kan det ha vært sånn, at Øystein bare fant på, en slags røverhistore, om noen tyske forretningsforbindelser/kunder (av TetraPak).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
