PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 8.
Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 9.
Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
23. oktober i fjor, så dro jeg til København, med Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På veien til t-banen var det en del rot/kaos:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Extra Bekkestua var utsolgt for dusjsåpe av merket Xtra:
PS 7.
Bekkestua Senter feirer ti års-jubileum denne uka, men allerede i fjor, så dreiv de med noe slags oppussing (så man skulle kanskje tro at senteret var eldre):
PS 8.
Det står: ‘Bruk den andre inngangen til Bekkestua Senter’.
Men Bekkestua Senter har ihvertfall noe sånt som 5-6 innganger (vil jeg si).
Så her er det noen tullinger, som har skrevet plakaten.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
De som leser den nevnte plakaten, vil kanskje tro, at det menes, at man skal bruke hovedinngangen, men plakat-skriveren mente muligens ‘nabo-inngangen’, noen få meter unna:
PS 10.
Meny Bekkestua har veldig ofte stikkprøve-kontroll (i selvbetjenings-kassa) må jeg si.
Disse særnorske stikkprøve-kontrollene minner meg om en bok av Axel Jensen (Leonard Cohen sin kamerat) som jeg lånte på Hoved-Deichmann (hvor jeg lånte halve science fiction-hylla) studieåret 1989/90.
Da var det sånn, en gang i fremtiden.
At hvis man kjørte bil, til og fra stranda.
Så kunne man bli tatt, når myndighetenes ‘befolknings-reduserings-tunnel’ lukket seg (på et tilfeldig tidspunkt).
Og disse folka (som da ble fanget) så man aldri igjen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Jeg har tidligere skrytt av Rema sine EMV-kjøttboller (må man vel kalle de).
(Nordfjord-varen: ‘Svenske Kjøttboller’).
Dette var en vare, som jeg begynte å spise, mens jeg bodde i Trondheim (vinteren 2018).
For Rema hadde denne varen på tilbud, til 39.90 (eller om det var 44.90).
Og på den tida, så var den varen, i brett-pakning.
Så det var bare å ta av plasten, og helle over et glass salsa-dressing.
Så hadde man 600 gram kjøttboller foran seg (med taco-saus) som man ble stapp-mett av (mer eller mindre).
(For som jeg har blogget om tidligere, så er jo denne varen stekt på fabrikken.
Så den skal det vel være mulig å spise, uten å varme opp.
Sånn som enkelte spiser wienerpølser.
Nemlig rett fra pakken).
Og nå har Norgesgruppen begynt med en lignende vare.
Men smaken på deres ‘kopi’, var ikke så god, synes jeg.
Det er mulig at dyra til Nordfjord (Rema) beiter utendørs (på Vestlandet).
Og at det er derfor, at deres kjøttboller, smaker godt.
(Noe sånt).
Men Norgesgruppen sine (av merket Folkets) smakte veldig kjedelig (i forhold) må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jeg hadde ikke månedskort.
Så jeg kjøpte en enkelt-billett, i Ruter sin app.
Og den kjøpte jeg, etter at jeg var på Extra.
(Før jeg dro på Meny).
For man må liksom finne, et sted, hvor man kan stå i fred.
(Hvor det ikke er folk, som går en ned).
Når man skal handle, via en app.
(Vil jeg si).
Så derfor kjøpte jeg billett, i parkeringshuset, til Bekkestua Handelshus.
(Må det vel ha vært).
Muligens for at jeg ikke skulle glemme, å kjøpe billett.
For tidligere så var det sånn, at jeg brukte Reisekort.
Men under pandemien, så fjernet Ruter/Sporveien alle sine billett-automater.
(Av en eller annen grunn).
Så derfor har jeg begynt å bruke app.
(For å si det sånn).
Også fordi at det er sånn, at Narvesen sin Ruter-billett-salg-automat visst aldri virker.
Noe som høres rart ut, vil jeg si.
(Som tidligere NHI-student (som har lært om systemutvikling) osv.).
At Ruter/Oslo/Narvesen har noe så åndssvakt, som det billett-systemet som de har nå.
Det kan man lure på (vil jeg si) hva dette skal bety.
At det har et slags ‘ikke-jordnært/ikke-robust) billett-salg-system, som liksom aldri virker (på Narvesen osv.).
(Aftenposten skrev om noen folk, som skulle prøve å klare seg uten app, på t-banen.
Og da var det også sånn, at det ikke gikk an å kjøpe billett, på Narvesen.
Sånn som jeg husker det).
Og da var det sånn.
At akkurat da jeg gikk av t-banen, på Nasjonalteateret.
Så tok jeg opp mobilen.
Og jeg åpna den riktige appen.
(Selv om jeg hørte på musikk).
Og akkurat i det sekundet, så gikk billetten ut.
Men dette lærte jeg meg, det første året jeg bodde i Oslo (ved å chatte med Kjetil Reinli, som hang utafor Abildsø-kiosken osv., hvor jeg også hang en del, siden at min lillesøster Pia hadde fått meg til å begynne å røyke, når vi ble sendt for å besøke min mors yngre søster Ellen, i Sveits, sommeren 1987).
Og det som teller, er når man går på t-banen.
Så når billetten var gyldig, når jeg gikk på t-banen.
Så behøver den ikke å være gyldig, når man går av t-banen.
Men de nye app-billettene, de er sånn, at de skiller veldig på, om tida på billetten har gått ut.
Tidligere stod det bare et tidspunt (et ‘time-stamp’) på billetten.
Og da la kanskje kontrollørene til en halvtime, til tida på billetten.
(Noe sånt).
Men nå så må man nesten krangle, for å få gjennomslag for, at det er greit å ha en enkeltbillett, som har gått ut, sålenge man gikk på t-banen, da og da.
Det var en godt voksen pakistaner (som hadde kontroll, sammen med 3-4 andre folk).
Som sa bryskt: ‘Greit’ (når jeg viste fram mobilen).
Og så frekke, ville ikke kontrollørene ha vært, 90-tallet, hvis jeg hadde hatt en enkelt-billett (av kartong/papir-slaget) som jeg hadde vart like lenge.
(Vil jeg nesten si).
Og det var også sånn, at ei dame hadde blitt stoppa, av kontrollørene.
Og hu stod og hang der (i en slags ‘limbo-situasjon’) kunne det virke som (uten at det skjedde noe bot-skriving, eller noe, såvidt jeg kunne se).
Men hu dama (ei norsk ei, som ikke hadde billett, kunne det virke som).
Hu fulgte med, på at jeg ble kontrollert.
Og hu ville kanskje si, at jeg slapp unna, selv om jeg ikke hadde gyldig billett.
(På grunn av at kontrolløren begynte å mukke, på en høylydt måte).
Generasjon Z prater kanskje ikke så mye, med generasjon X og 68-er-generasjonen, om sånt som billetter, osv.
Så henger kanskje ikke helt med.
Og sier kanskje bare noe lite gjennomtenkte greier.
(Noe sånt).
Litt styrt av et degenerert billett-system (må man vel kalle det).
Som visst er resultatet av, at en ved navn Reitan, prøvde å få til et lignende system (Flexus) som i London (når det gjelder t-banen osv.).
Men så ble det liksom hverken fugl eller fisk.
Så slutt-resultatet (på de mislykkede prosjektet) ble dårligere, enn det var før han Reitan fikk sine ‘geniale’ ideer.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Enda mer om dette:
PS 16.
Og enda mer om dette:
PS 17.
Som vanlig, så var det sånn, at nesten ingen av DFDS sine innsjekkings-automater virka:
PS 18.
Jeg fikk lugar i ‘badeland-korridoren’ (Bubble Zone) selv om jeg bare hadde bestilt en vanlig billett:
PS 19.
Mer om Meny sine kjøttboller (av merket Folkets):
PS 20.
Jeg var i København (med DFDS) for to uker siden.
Og da kjøpte jeg en pakke, med 500 gram frikadeller, på Lidl (i Vesterbrogade).
Og de var det fett-klumper i, osv.
Og dette var en vare, som jeg pleide å kjøpe, da jeg bodde i Sunderland (den andre perioden, nemlig fra høsten 2011 til vinteren 2012).
Og da bodde jeg, på et sted, som het Azalea Lodge (etter at University of Sunderland hadde kasta meg ut (i samarbeid med politiet) uten å oppgi noen saklig grunn).
Og på Azalea Lodge så bodde det, masse prøve-løslatte kriminelle, osv.
(Ettersom jeg forstod det).
Og de (ei negerdame som var sjef der) forlangte en del hundre (i norske penger) hver uke, for mat.
For mat (felles-måltider) var inklusivt.
Men jeg ønsket ikke, å bli for godt kjent, med de kriminelle, i Sunderland.
Så jeg åt min egen mat, på rommet mitt.
Så mat-pengene (som var obligatoriske) var som en skatt (kall det kanskje dimmi-skatt) for meg.
Og jeg hadde da bare noen pund igjen (av arbeidsledighetstrygden/livsopphold-støtten min) hver uke (etter å ha betalt ‘mat-skatt’).
Og de pengene, måtte jo da også gå til mat.
Og da hadde jeg, kanskje 2-3 pund, hver dag, til mat/klær, osv.
(Etter å ha betalt regninger.
For jeg skyldte noen penger til noen strøm-firmaer osv., var det vel.
Fra da jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og da kjøpte jeg noen ganger disse frikadellene (500 grams pakker).
For de kunne man spise rett fra pakka (jeg kjøpte meg seinere et sandwich-jern, til cirka fem pund, fra Argos).
Og da var denne varen av bedre kvalitet.
(Sånn som jeg husker det).
Men det var sånn, at Aldi hadde, en helt lik vare nesten (500 gram frikadeller).
Så det er mulig, at Aldi begynte med denne varen.
(Har jeg tenkt).
Og så har Lidl kopiert varen.
Og gjort den litt ekkel.
Og folk husker kanskje ikke, om det var på Aldi eller Lidl, at de kjøpte det vare-slaget først.
Og så vil de tenke, at Aldi sin vare, også er ekkel.
(Hvis de handler denne varen, både på Lidl og Aldi.
For å si det sånn).
Og her har Norgesgruppen kopiert Rema sin vare.
(Må man vel si).
Nemlig 600 gram svenske kjøttboller.
Og da mister man kanskje smaken, for Rema sine kjøttboller.
Hvis Norgesgruppen/Meny sine kjøttboller (som de har begynt med for å ape/konkurrere, kan det virke som) er vonde.
(Noe sånt).
Hvis man ikke skiller nøye, på hvor man handler denne varen (og kanskje blander Folkets og Nordfjord).
(For å si det sånn).
Så jeg har lurt på, om enkelte kjeder, begynner med ‘ekle’ varer, for å liksom skade konkurrenten.
Hm.
(At Lidl har begynt med ‘ekle’ frikadeller, for at folk skal slutte å handle disse på både Lidl og Aldi.
Og at Norgesgruppen har begynt med ‘ekle’ kjøttboller, for at folk skal slutte å handle disse på både Meny/Kiwi og Rema.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Jeg kan også ta med om, at etter at jeg flytta tilbake til Østlandet (fra Trondheim) våren 2018.
Så har jeg nå og da, pleid å kjøpe de samme kjøttbollene (fra Nordfjord).
(For eksempel hvis de har vært på tilbud.
Eller hvis jeg reiser med DFDS (som ikke har hamburger-bar)).
Og noen ganger, så har det vært sånn, at jeg har funnet kjempe-råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-posen (de har byttet emballasje, fra brett til pose).
Så det virker nesten som sabotasje.
(Må jeg si).
Er det sånn, at kjøttbollene setter seg fast, i noen maskiner.
Og så løsner de, etter X antall dager/uker.
Og er da gjennområtne.
Og så blander de seg, med de nystekte kjøttbollene.
Hm.
Det er jo så ekkelt som det går an.
(Må man vel si).
Men varenavnet er jo _svenske_ kjøttboller.
Så det er mulig, at Nordfjord og Norgesgruppen (som begge er norske) liksom skal tulle, med vår arve-fiende Sverige.
Hm.
(Disse kjøttbollene (svenske kjøttboller/Swedish meatballs) er vel noe jeg såvidt begynte å kjøpe (på Tesco osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Hvis ikke så hadde jeg kanskje skydd denne varen (på grunn av navnet).
For å si det sånn).
Og frikadeller er vel Danmarks nasjonalrett nesten.
Så de tyske butikk-kjedene (Aldi og Lidl) lager kanskje frikadellene litt ekle.
For å tulle med sitt naboland i nord.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Jeg søkte på nettet.
Og stekt flesk (med persillesaus) er visst Danmarks nasjonalrett.
Frikadeller er visst egentlig et tysk/italiensk ord.
Det er mulig, at de nevnte fettklumpene smelter, hvis man varmer opp frikadellene igjen.
Og at frikadellene da blir kjempegode.
Jeg har tidligere kjøpt ferdigstekte (og varme) frikadeller, på Føtex (i Vesterbrogade).
Og de var det ikke fettklumper i.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenk2te på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/Frikadelle
PS 24.
Folkets kjøttboller skal visst være milde, men Nordfjord sin identiske vare (må man vel kalle den) har en mye bedre (mer appetitt-vekkende) smak (vil jeg si) muligens på grunn av at de bruker bedre råvarer (dyr som har fått bedre for) i utgangspunktet:
PS 25.
Jeg savnet, at man kunne se underholdnings-programmet osv., på ferja sin info-kanal.
Hvorfor har de en sånn info-kanal, hvis de ikke bruker den?
Og det lå heller ikke noen brosjyre, på lugaren, hvor det stod om hva kveldens underholdnings-program var.
(Var det diskotek (i nattklubben).
Eller var det øst-europeisk folksang.
For å si det sånn).
Men det er vel som regel, ikke noe spesielt, på programmet.
(Tidligere var vel disse ferjene kjent for å huse øst-europeiske band, osv.
For å si det sånn).
Så det er kanskje sånn, at DFDS (som nå forresten har solgt disse ferjene, til et svensk rederi) ønsker å gjemme underholdnings-programmet litt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Det er kanskje sånn, at underholdnings-programmet står, et eller annet sted, på internett.
Men man kan ikke surfe som vanlig, ombord på ferja.
Jeg pleier å skru av mobilen (sim-kortet).
For det har stått skrekk-historier i avisene.
Om at folk har fått mobil-regning, på flere hundre tusen, etter å ha dratt med danskebåten/Kiel-ferja.
For da brukes det en satelitt-linje, hvis man har på roaming (noe man må ha på, for å få mobilen til å virke i København).
Da jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.
(Etter ti år i England).
Så dro jeg først, med Stena Saga (til Frederikshavn).
(For de billettene var billigst.
Sånn som jeg husker det).
Og på Stena Saga var det gratis internett.
(Husker jeg).
Men på DFDS (og Kiel-ferja) så koster det et par hundrelapper (eller noe i den duren) for å ha internett (wifi) under hele cruiset.
Og da blir jo cruiset dobbelt så dyrt nesten.
(Siden at DFDS sine billetter ofte er på tilbud/salg.
For å si det sånn).
Og da får man jo et par hundre mindre, å bruke, på ferja (og i København).
Så jeg har ikke pleid å kjøpe wifi, på disse ferjene.
(For å si det sånn).
Men da blir cruiset noen ganger litt kjedelig.
(Hvis man ikke har mye penger å bruke).
Og derfor pleier jeg ikke å bestille cruise, hvis ikke jeg får TV-lugar.
For når man ikke har en formue, å bruke, på ferja.
Så kan det bli litt kjedelig.
Men med danske, svenske, norske og engelske/amerikanske TV-kanaler.
Så blir det overlevbart.
(Må man vel si).
Og jeg pleier også å gå i nattklubben (litt utpå kvelden/natta, sånn at det ikke blir for dyrt, når det gjelder drinker, osv.).
Og i tax free-butikken.
(For å si det sånn).
Og i København så pleier jeg som regel, å handle mat (til tilbakereisen osv.) og jeg pleier også å kjøpe burger på McDonalds (i Danmark er de billigere enn Burger King, har jeg funnet ut).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Vanligvis bruker jeg ikke noe av vin-kvoten, når drar på Danmark/Kiel-tur, men DFDS hadde en kampanje, hvor man fikk 450 danske (på boarding-cardet) for 450 norske, og da var det sånn, at jeg nesten fikk problemer, med å bruke opp alle pengene (hadde jeg nær sagt) så derfor tenkte jeg, at jeg da kan jeg jo kjøpe en flaske Baileys (selv om den var nesten like dyr, som på polet, av en eller annen grunn):
PS 29.
Det var sånn, at whiskey-en kosta cirka 100 danske (150 norske).
Så den sparer man nesten en 500-lapp på.
Men Baileys-en sparte jeg kanskje bare en 50-lapp på.
(Noe sånt).
Og kildevann og potetgull, er cirka like dyrt på ferja (som i norske matbutikker) av en eller annen grunn.
Snack Chips koster 29 danske (selv om den var på tilbud, to for 45 danske).
Og 29 danske blir cirka 45 norske.
Og den varen koster 46.90 på Meny (sjekka jeg nå).
Så Snack Chips sparer man et par kroner på.
Men den varen kjøper jeg aldri i land.
(For jeg prøver å være økonomisk/flink med penger.
For å si det sånn).
Da kjøper jeg heller to pakker ostepop, på Extra, til 36 kroner (er det vel).
(Hvis ikke Meny har potetgull på tilbud.
Noe de noen ganger har).
Da blir det atten kroner, per pakke.
Og da blir jo det nesten 30 kroner billigere, enn på ferja.
For på ferja så har de bare dyrt potetgull/snacks.
(Vil jeg si).
Og det samme gjelder kildevann.
Og et brett cola koster på Kiel-ferja 129.
Men på DFDS så koster et brett cola det dobbelte.
For et brett koster vel nærmere 200 danske.
Så det vil si nesten 300 norske.
Og det er jo ikke akkurat billig.
(Brus-brett får man noen ganger kjøpt i Norge, til cirka en hundrelapp.
Mener jeg å huske.
Selv om jeg på land kjøper halvannen liters-flasker.
For det blir som regel billigere.
Og et brett cola, kan bli litt mye å bære på noen ganger (for jeg pleier å handle for en uke av gangen, som regel).
Må man vel si).
Så derfor kjøper jeg cola-brett når jeg drar med Kiel-ferja.
Men ikke når jeg drar med DFDS.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
En liter Baileys koster visst nærmere 400 på Polet, og på ferja kosta den 129 danske, så da sparte jeg mer enn jeg trodde (cirka 200 norske):
PS 31.
I nattklubben (Colombus Club) så var det sånn.
At mellom bar-disken og shuffleboard-et.
Så var det en slags bås (som jeg først lurte på om var en slags dj-bås) hvor ei dame satt/gjemte seg.
Så det var litt rart.
At jeg (som har vært så mye på nattklubber osv., som russ og student med mer) ikke skjønte hva som foregikk.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Det var også sånn, at når jeg skulle kjøpe en øl, så var det en homse (eller noe) bak disken.
Og han nekta å tappe øl.
(Av en eller annen grunn).
Men det var en annen bartender der.
Og det var en pakkis (som de sier) med ‘talibanist-skjegg’.
(For å si det sånn).
Og det at de bruker muslimer (som hater alkohol) som bartendere.
Det synes jeg, at blir litt merkelig.
Det er vel å be om bråk (fra DFDS).
(Må man vel si).
Og sist jeg reiste med DFDS (for to uker siden) så smakte øl-en pyton.
Så man kan lure på, hva de egentlig driver med, på disse ferjene.
De (DFDS) klarer visst ikke å ansette de riktige folka.
(Må jeg si).
Og sånn var det også på Stena Saga (i sin tid) at de hadde tyrkisk bartender (eller noe) som solgte varm øl (husker jeg).
(Noe jeg har blogget om).
Og på Kiel-ferja har de også hatt muslimske gubber (må jeg kalle det) bak bardisken, i nattklubben.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
Her er mer om dette:
PS 35.
Det var også en homse, som gikk rundt og vaska der, før klokka ett.
Jeg husker fra sommeren 1989.
Da dro min lillesøster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, på ferietur, til Spania.
Og da de kom tilbake (etter en drøy måned).
Så sa de, at de hadde vært mye, på et diskotek, som het Pacha.
Og det stengte visst, klokka 6-7 om morningen (sa de).
(Noe sånt).
Men i DFDS er visst besatt av, å stenge så tidlig som mulig.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Det var vel sånn, at jeg flytta meg, fra det ekle/masete ‘homse-greiene’ som de danske sjøfolka begynte med.
Og da var det, ei norsk blondine (ei Rebecca fra Mandal) som ‘skrålte-hilste’ til meg (etter å ha reist seg, fra stolen sin).
(Noe sånt).
Og hu spanderte jeg en drink på etterhvert.
(Husker jeg).
Og da spurte hu, om hu skulle vipse meg penger.
(For å si det sånn).
Men jeg blir jo nekta å ha Vipps.
For noen nett-troll opprettet en falsk Vipps-konto, i mitt navn.
Og når jeg klagde, så fikk Vipps fullstendig mensen (som de sier) på alle måter.
Og de nekter meg, å ha Vipps-konto.
Det funker ikke å opprette Vipps-konto (sist jeg prøvde).
Og deres kundeservice er ræva.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Her er mer om dette:
PS 39.
Rebecca og venninna.
De satt plutselig og gjorde noe slags arbeid, på mobilene.
Det er mulig at de spilte et slags spill.
Eller om de bare manet/’kødda’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
Da jeg gikk i land i København, så stod det en haug av ‘refleksvest-folk’ og lagde helevete, inne i terminal-bygget:
PS 41.
Den svenske kirken har noe rot (gamle takstein-kasser som har gått i ‘oppløsning’) utafor bygget sitt:
PS 42.
Her er mer om dette:
PS 43.
Min tidligere klassekamerat Jan Ivar Lindseth (fra økonomi-linje-året, på Sande videregående, skoleåret 1987/88) pleide alltid å si: ‘Er det ekko her’ (uten at det ga noe særlig mening) og denne skulpturen (i Kongens Have) heter visst: ‘Ekko’:
PS 44.
Rema har kjøpt opp Aldi sine butikker i Danmark, men de er treige med å få til noe (må man vel si):
PS 45.
Det stod visst ‘bare’ tomt der, i cirka et år:
https://www.facebook.com/photo/?fbid=122112726944470531&set=a.122094551858470531
PS 46.
Her har man ikke fjernet klistremerker siden Ålesund brant (kan det virke som):
PS 47.
På McDonalds (på Kongens Nytorv) så hadde jeg bare råd til en burger, til 25 kroner.
(Viste det seg).
Og det var fordi at jeg hadde glemt å avbestille Fædrelandsvennen.
For det var noen som kontaktet meg, via anonym mail.
Og sa at min mor hadde fått LSD, av en lege/psykolog (i slekta hennes).
(Noe sånt).
Og da hadde jeg blitt litt frika ut, av dette.
Og glemt å skrive opp ordentlig, om at jeg måtte avbestille, i min syvende sans-bok.
(Etter å ha kjøpt et prøve-abonnement av Fædrelandsvennen.
For å drive med slektsforskning).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 48.
Her er mer om dette:
PS 49.
Enda mer om dette:
PS 50.
Dette skiltet (som er rimelig kryptisk, må man vel si) viser visst veien til Christiania (hvor man kan få kjøpt hasj osv.):
PS 51.
På McDonalds så var det sånn, at de sa: ‘Tre og halvfjerds’ når min burger var ferdig.
Men skjermen hang ikke helt med.
Så man måtte skjønne de danske talla, for å handle der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 52.
Her er mer om dette:
PS 53.
Mer om de nevnte damene i nattklubben:
PS 54.
Tilbake i Oslo.
Så stakk jeg innom 7-Eleven, på Nasjonalteateret stasjon.
For å sjekke, hvor mye penger jeg hadde, på Reisekortet mitt.
Men billettsystemet (som visst het: ‘Cobra’) var nede (fortalte de indonesiske kiosk-damene (er de vel) meg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Her er mer om dette:
PS 56.
Her er mer om dette:
PS 57.
Hvis man går til Vipps sitt nettsted, så står det ikke noe om hvordan man får seg Vipps-konto (selv om deres slagord er veldig, veldig enkelt):
PS 58.
Selv ikke hvis man trykker på han skalla gubben som klør seg i huet, så står det noe om hvordan man får seg Vipps-konto.
Eller, forresten.
Andre gangen jeg sjekka, så fant jeg det.
Men dette burde vel ha stått på forsiden av nettstedet (med stor skrift, øverst/midt på skjermen).
Sånn at man så det med en gang.
Ellers er det vel ikke så veldig enkelt.
(Man blir bare irritert over at det er åndssvakt.
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 59.
Her er mer om dette:
https://vipps.no/hjelp/vipps/kom-i-gang-med-vipps/hvordan-skaffer-jeg-meg-vipps/
PS 60.
Man må ha Vipps-appen (virker det som).
Men hvis man ønsker å vippse fra en vanlig PC, så er visst det umulig.
(Kan det virke som).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 61.
Det funka visst å registrere Vipps-konto nå.
Men det har tidligere ikke funka.
På grunn av det med de nevnte nett-trollene.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 62.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2022/02/jeg-sendte-en-e-post-til-vipps/
PS 63.
Mer om min mors ‘LSD-slektning’:
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/97817/1/LSD_BEHANDLING_I_NORGE.pdf
PS 64.
Jeg har prøvd å kontakte det sykehuset i Tønsberg, som min mor (som døde i 1999) hadde mest med å gjøre.
Men de nekter å sende meg min mors journal (annet enn noe fra midten av 90-tallet, da min mor visst prøvde å selvmord, siden at min lillesøster Pia, fikk en negerunge (med en arbeidsledig somalier) osv.).
Men min mors mental-pasient-historie begynte mange år tidligere.
Min far sa, på midten av 70-tallet, at min mor var: ‘Gæern’ (husker jeg).
Og min mors samboer Arne Thomassen sa noe lignende (han brukte vel ordet ‘sinnsyk’) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
(Arne Thomassen hadde en kamerat (som kjørte meg til Gulf/Shell-bensinstasjonen en gang) som hadde greie på sånt.
Og han kameraten mente dette.
Sånn som jeg husker det).
Og så var det sånn, da vi bodde i Jegersborggate.
(Hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979.
Da jeg flytta til min far på Berger).
At min mor var på institusjon, i et par uker.
(Noe sånt).
Og det kan godt ha vært Modum Bad.
(Tenker jeg nå).
Selv om jeg vel innbilte meg (på den tida) at hu var på et sykehus (eller noe) i Porsgrunn eller Skien.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 65.
Mens vi bodde i Mellomhagen.
(Var det vel).
Så var min mor også på et par obskure London-ferier.
(Husker jeg).
Og da bodde Pia og jeg, hos Cathrine Gran og dem (de som eier Grans Bryggeri) i Stavern.
(Husker jeg).
Og det kan godt hende, at min mor da egentlig, var på for eksempel Modum Bad.
For den ene gangen, så hadde hu bare med, en pakke Sor-Bits tyggegummi (den gule) tilbake.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Det at min mor var på sinnsykehus (eller noe) i Skien/Porsgrunn.
Det må ha vært før min yngre halvbror Axel ble født (i november 1978).
På den tida vi flytta inn i Jegersborggate.
(Våren 1978).
Så fikk min mor seg, en deltids-jobb, som serveringsdame, på restauranten Ferdinand.
(En litt harry kro/restaurant (like ved Larvik togstasjon).
Må man vel si.
Hvor det seinere har vært strippe-klubb, eller noe.
Noe sånt).
Og Pia og jeg, måtte legge oss tidlig, hver dag.
(Min mor var ganske gammeldags.
For å si det sånn).
Men det var ikke alltid, at vi sovna, med en gang.
Og en kveld hørte jeg, at min mor kom hjem fra jobb.
Og da hadde hu et slags anfall/nervesammenbrudd (når hu fortalte noe som hadde skjedd, til Arne Thomassen).
Så det er mulig at min mor, trengte terapi, etter å ha jobba på Ferdinand.
(En jobb hu slutta i, etter noen få dager/uker.
Var det vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 67.
Min mors sammenbrudd (nevnt i PS-et overfor).
Kan muligens vært på grunn av, at hu har skjønt at hu var gravid.
Og så var det kanskje sånn, at Arne Thomassen, ikke kunne få barn.
(For han var en gang forlovet (ifølge ‘Bokhylla’) med ei fra Hadeland.
Uten at han noen ganger nevnte henne.
Såvidt meg bekjent).
Og derfor så klikka min mor (som da måtte forklare om sin graviditet til Arne Thomassen) da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 68.
Arne Thomassen fikk ihvertfall ikke noen barn, med Mette Holter.
(Som han ble samboer med, i 1982.
Var det vel).
Og Mette Holter (som døde tidligere i år) var født i 1939.
Så hu var 43 år, i 1982.
Så det er mulig, at hu var for gammel til å få barn.
Min mor sa en gang, at Arne Thomassen hadde tre barn, med ei mystisk dame, i Larvik.
Men hvem hu dama var.
Det var ikke lett å forstå.
(Må jeg si).
Så det er mulig at min mor tulla.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 69.
Grunnen til at jeg lurer på, hvem som var faren, til min yngre halvbror Axel.
Det var fordi at på den tida, som vi flytta, til Jegersborggate (våren 1978).
Så var min far innom, med noen køyesenger (til Pia og meg) selv om våre foreldre var skilt.
(Arne Thomassen jobba, med å lede et hytte-byggings-prosjekt, i Rauland.
Noe sånt).
Og da tagg min far seg (mer eller mindre) til å få ligge over.
(Han klagde over at han hadde vondt i magen (han måtte sitte med buksesmekken åpen) muligens etter at han kjørte i fjellveggen (på Berger) på vei hjem fra sin yngre bror Håkon sitt bryllup (på midten av 70-tallet) var det vel).
Husker jeg).
Og så bytta min mor (og Arne Thomassen) seinere soverom (i første etasje).
(For å si det sånn).
Og det var sånn, at dagen etter (at min far lå over) så dro jeg med min far, til en lekebutikk (som også var bokhandel) i DNC-bygget (heter det vel) ved Larvik torg.
For jeg lurte på om jeg kunne få et Lego-byggesett.
(Var det vel).
For jeg forbant min far (og de) med gaver (og godteri) og sånn.
(Fra noen tidligere påskeferie-besøk osv. (i 1974 muligens) på Sand.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 70.
Da jeg flytta inn her (sommeren/høsten 2018).
Så måtte jeg kjøpe gardinstang og gardiner til stua.
For det pleide å være persienner der.
Men der hadde Boligbistand (Bærum kommune) fjernet.
Av en eller annen grunn.
Og da ble det skummelt, å bruke, en panelovn, som stod, under vinduene.
Så jeg kjøpte en vifteovn, på Clas Ohlson.
Og sånne vifteovner er visst brannfarlige.
(Ifølge min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde.
For jeg kjøpte en sånn vifteovn, mens jeg jobba deltid på CC Storkjøp (det året jeg var russ).
Og så flytta min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) inn hos meg (i Leirfaret, hvor min far tvang meg til å bo aleine, for han bodde hos Haldis Humblen, hvor jeg ikke fikk lov til å bo, av en eller annen grunn).
Og da ville ikke Cecilie Hyde gå og legge seg (hu delte mitt minste soverom der, med Pia, en periode).
Før jeg hadde skrudd av vifteovnen (som jeg kjøpte i en el-butikk ved Drammen rutebilstasjon).
Husker jeg).
Så jeg kjøpte også en billig konvektor-ovn (heter det vel) fra Clas Ohlson.
Men den ovnen røyk, etter noen få måneder.
Og da kjøpte jeg en lignende ovn, på Jula.
Og det samme skjedde med en ovnen.
(Og med enda en sånn ovn (muligens fra samme fabrikk) fra Clas Ohlson).
Og til slutt (dette var vel under pandemien).
Så flytta jeg den gamle panelovnen (som hadde stått under stue-vinduene) til en annen vegg.
(For å slippe å drasse med meg nye konvektor-ovner (til 200-300) hver måned.
Hadde jeg nær sagt).
Men ifjor, så røyk den panelovnen også.
Så jeg bestilte en ny ovn, fra Elektroimportøren.
Som hadde et slags ‘super-tilbud’ på konvektor-ovn.
(Noe sånt).
Og jeg sjekka før jeg bestilte.
Og den ovnen ville ikke få plass, i Pakkeboks.
Så jeg valgte levering hos Rema.
Og på veien hjem fra ferja.
(Jeg tok toget til Stabekk.
Og gikk derfra.
Siden at det ‘Cobra-greiene’ ikke virka.
For å si det sånn.
Og han som satt i Ruter sin lite besøkte bu (med lugubert kø-lapp-system) var så svartmusset.
Må jeg si).
Så sjekka jeg (på mobilen) om varmovnen hadde blitt levert (noe den skulle ha blitt, ifølge noen tidligere mailer/meldinger).
Men den var ikke levert.
(Av en eller annen ‘surre-grunn’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 71.
Her er mer om dette:
PS 72.
Enda mer om dette:
PS 73.
Og enda mer om dette:
PS 74.
Og enda enda mer om dette:
PS 75.
Her kan man se, at min mor jobba som serveringsdame (på Ferdinand) sommeren 1978:
https://johncons-blogg.net/2014/02/enda-mer-fra-facebook_15-9/
PS 76.
Hvorfor skoleverket (i Larvik) skriver Ribsskog med en ‘s’.
Det veit jeg ikke.
Jeg var mest vant til å hete Olsen.
Før min mor bytta etternavn på meg til Ribsskog (etter at skilsmissen fra min far godkjent av myndighetene/rettsvesenet) i 1976.
Og det er også feil, at det står bindestrek mellom min lillesøster Pia Charlotte sine fornavn.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 77.
Her het det Ferdinand på 70-tallet (sånn som jeg husker det):
PS 78.
Her er mer om dette (fra Østlands-Posten 18. august 1975):
https://www.nb.no/items/1b127eeba77e3f27b7c6650b4ae2ec08?page=1&searchText=ferdinand
PS 79.
Mer om den billige ovnen (det var også sånn, at det var gratis frakt, mener jeg å huske):
PS 80.
Selv om den ovnen, bare kosta 199 (inkludert gratis frakt).
Så har den en mye kulere/stiligere design, enn de gulv-ovnene som jeg kjøpte (som røyk med en gang) på Clas Ohlson og Jula.
Og den nye ovnen, har vart i et år nå.
(Uten noen problemer).
Men jeg bruker den ikke på 2000 watt.
Den står på 750 watt (er det vel).
For det burde ha egentlig vært en stor panelovn her (som ikke var full av inngrodd møkk, som den som stod her, da jeg flytta inn).
Stua er litt for stor (jeg fikk ikke velge mellom sentral ungkarsleilighet og stor drabantby-leilighet, da jeg fikk tilbud om kommunal bolig).
Så det er egentlig på grensen, å ha sånne konvektor-ovner (til 200-300 kroner) her.
Men hvis den står på 750 watt.
Så kan jeg også bruke vifteovnen (på halv styrke) på dagtid.
Og da blir det varmt nok (sånn at jeg ikke blir forkjøla osv.).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 81.
Sånn ser ovnen på kjøkkenet ut (og ovnene i stua og på soverommet, så også sånn ut (med masse inngrodd møkk) da jeg flytta inn her):
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
https://www.facebook.com/photo/?fbid=10156692746885667&set=a.471452465666
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
https://www.nb.no/items/0e5a73edf5f83f69086da591b3a5c0a0?page=3&searchText=%22lene%20andersen%22~1
PS.
Lene Andersen ble nemlig mobba for (på Sande videregående).
At hu hadde en typisk rånebil.
Nemlig en hvit Opel Manta (med masse sølvfargede lister, osv.).
Men det var fordi, at hu hadde vunnet en bil (i et lotteri) da hu var lita (forklarte Lene).
Og så hadde de solgt bilen, og satt pengene inn på en konto, som hu skulle få, når hu ble atten.
Men Lene forklarte ikke, at det var den _gamle_ bilen, som ble solgt.
Og det var også sånn, at faren hennes døde, det samme skoleåret.
(Noe sånt).
Og likevel så var det sånn, at det var Lene som arrangerte den siste klassefesten (i huset deres, ved Berger kirke).
(Husker jeg).
Og min lillesøster Pia sa at det var sånn.
At Lene Andresen ikke syntes at det gjorde noe, at faren døde.
For hu pleide alltid å kle seg i svart, uansett.
(Noe som var nytt for meg, som hadde gått i klassen hennes, i mange år.
Men det er mulig at hu hadde et svart plagg eller to (blant alle de hvite osv.).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som vår tidligere klassekamerat Frode Vidar Holm opplyste meg om (på Facebook) for en del år siden.
Så ble Lene Andersen gift med en som het Vegard Delsbekk.
Og så separerte hu seg fra han.
Og så kjørte han seg ihjel.
Og så har Lene Andersen gifta seg på nytt, med en Yngve Høydahl.
(Noe sånt).
Og de har visst to flotte døtre (hvis ikke det er Vegard Delsbekk sine døtre).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Den yngste dattera går visst på universitet i England:
PS 5.
Vegard Delsbekk døde visst i 1999 (ifølge DT/BB 8. juli 1999) så den yngste dattera er nok ikke hans (men om han muligens kan være faren til den eldste dattera, det tørr jeg ikke å si noe sikkert om):
https://www.nb.no/items/fe9cfc7473dd11ae5fd5ed6d4b61ff2e?page=1&searchText=%22vegard%20delsbekk%22
PS 6.
Dattera til de her ville kanskje fått mørkere hår, selv om Lene Andersen er veldig blond, så det er kanskje vanskelig å si sikkert (fra Fremtiden 15. oktober 1996):
https://www.nb.no/items/5cfb75f7f1a08dc63d1f0b8145a6fbb3?page=33&searchText=%22vegard%20delsbekk%22
Her er mer om dette:
Her er mer om dette:
PS 2.
Det med mjælkemaskin.
Det var at Kristin Sola, (som vel er bondedatter, (hu var ihvertfall med i 4H, husker jeg)), plutselig sa til meg, i en time, (det andre året på videregående/handel og kontor), at det var så morsomt, å ha en melkemaskin, på snurrebassen.
(Noe sånt).
Og det mente vel jeg, at hørtes litt rart/perverst ut.
(For å si det sånn).
Og hvordan kunne Kristin Sola vite dette.
Siden at hu vel hadde innovertiss.
Han var enig med Sola, i at dette nok var artig, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
På den tida, (dette var skoleåret 1987/88), så hadde jeg, en walkman, (fra Aktuell Øvre Storgate, i Bragernes sentrum), med innebygget høyttaler.
(Og jeg hadde vel også, et par walkman-høyttalere, med batteridrevet forsterker.
Noe sånt).
Og den walkmannen brukte jeg, til å spille musikk, i friminuttene.
(Og i markedsførings-timene, til ‘Case’, (som likte en Belinda Carlisle-kassett, som jeg hadde kjøpt på Lyche platebar, husker jeg)).
Og i et friminutt, så spilte jeg en sang, (som jeg hadde tatt opp fra Radio 1, eller en annen nærradio-kanal), som het: ‘Ute til lunch’.
Og så kom Sola inn i klasserommet.
Og hu reagerte på, at de sang om Norges Bondelag osv., i den sangen.
(Husker jeg).
Så det er muligens derfor at hu ble så pervers.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS.
Tor Samland var en streng og myndig lærer, (må man vel si).
Min tidligere klassekamerat, (det andre året, på handel og kontor), Jan-Ivar Lindseth, sa en gang, at Samland så ut som en gorilla, (eller om det var en ape), der han satt, bak kateteret, (mens han skuet ut over klasserommet, (fra side til side muligens), med et fast blikk og en krummet nakke).
(For å si det sånn).
Samland kunne komme med personangrep, mot enkeltelever, når som helst.
(Foran hele klassen).
Så det beste var kanskje å ignorere Samland, så godt man kunne.
(For å si det sånn).
Men Samland kunne også ha noe interessant på lager.
For eksempel så mente han, at man kunne si veldig mye, om en jente/dame, basert på hva fornavnet hennes var.
(Dette var en gang, (grunnkurs-året), mens vi tolket et dikt, av Einar Skjæraasen, (‘Hokken ska’n blonke tel’), hvor to tenåringsjenter, blir sammenlignet.
Sånn som jeg husker det).
Og Samland sitt forslag, til hvilken bok vi skulle lese, (det andre året på handel og kontor).
‘Lillelord’ av Johan Borgen.
Det var en fascinerende/spennende bok, som ga mersmak.
Så jeg begynte etter dette, å lese en del norske forfattere, (som Agnar Mykle og Knut Hamsun), i tida etter at jeg flytta til Oslo, for å studere, (høsten 1989).
(Dette var bøker som jeg pleide å låne, på Hoved-Deichmann, osv.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Når det gjaldt at Samland kunne komme med personangrep, på enkeltelever.
Så husker jeg spesielt en episode, (grunnkurs-året).
Da var det sånn, at Kristin Sola, fiksa sveisen sin.
(Hu satt og rufset/’stylet’, det blonde håret sitt.
Mens hu bøyde seg framover.
Før hu slengte hue bakover.
Sånn at håret skulle legge seg akkurat riktig, da.
For å si det sånn.
80-tallet var liksom hårgelen og hårfønerens tiår.
Og våre idoler var artister som Limahl og Thompson Twins, osv.
Og andre popstjerner, som man kunne se, blant annet på et britisk TV-program, som het ‘The Tube’.
(Hvis man satt lenge nok oppe, (den ene gangen, på første halvdel av 80-tallet, som det programmet ble vist, på norsk eller svensk TV), liksom.
Dette TV-programmet husker jeg at jeg en gang chattet med min ungdomsskole-klassekamerat Jeanette Oulie om, (da jeg gikk forbi Svelvik-jente-kolonien ‘vår’, på vei ut døra, for å kjøpe noen rundstykker kanskje, som elevrådet dreiv og solgte), i sjuende klasse.
Noe sånt).
Sola satt da bakerst, i maskinskriving-rommet, (som vel var klasserommet vårt det året).
Og da kommentere Samland det at Sola fiksa sveisen.
Samland mente, at dette ble kalt, en form for elskov.
(Jeg husker ikke akkurat hvordan form for elskov, som Samland mente, at dette var.
Men det var ikke: ‘Forbuden elskov’.
Men det var noe lignende.
Man kan kanskje si, at Samland ville ha det til, at Sola dreiv med, en slags mild form for elskov, da.
Noe sånt.
Og det var vel muligens sånn, at det ikke var så mange, (av elevene), som hang helt med.
Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Grunnen til at jeg kunne se, hva Kristin Sola dreiv med.
(Når hu fiksa sveisen sin).
Selv om hu på en av de bakerste pultene.
Mens jeg satt lengst fram, (ved vinduene).
Det var vel fordi, at jeg satt foran Snorre Skaug, (sønn av Svelvik sin daværende Høyre-ordfører).
Og han satt på første rad, (må man vel si).
Og så satt jeg liksom på ‘nulte’ rad, (nesten på sida, av kateteret).
Så da måtte vel jeg sitte litt vendt, mot klasserommet, (for å følge med).
(For å si det sånn.
Og det hendte vel også, at jeg chatta litt, med Snorre Skaug.
Han holdt med Liverpool og jeg holdt med Everton.
Og han hadde spilt fotball på Svelvik IF, og jeg på Berger IL, (han lurte en gang dommeren til å gi meg gult kort, for han spilte skuespill, og lot som at jeg hadde sparka han i trynet, når jeg bare dempa ballen, på Svelvik sin hjemmebane, som vel heter Solbakken).
(Så vi var egentlig ikke kamerater.
Men vi var vel såvidt på talefot, likevel.
Sånn som jeg husker det)).
På Svelvik ungdomsskole, (hvor jeg gikk året før).
Så hadde jeg sitti, på cirka den samme plassen, (ihvertfall i sjuende/åttende klasse).
Bare at da satt Erik Ree foran meg.
Men jeg fikk ikke sitte nest fremst, (ved vinduene), på Sande videregående.
For Snorre Skaug ‘rappa’ den plassen før meg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Året etter, (økonomi-linje-året), så begynte Kristin Sola, (i en markedsførings-time vel), å liksom ‘tease’ meg, med en melkemaskin.
(Mens Jan-Ivar Lindseth også hørte på/kommenterte).
Og en annen gang, det skoleåret, så klinte hu ‘hekse-puppene’ sine, som de sier i Danmark, (de var ikke så runde som Line Nilsen sine ihvertfall, som solte seg toppløs, på en klassetur, til Sandvika-stranda, på Berger), inntil meg, mens hu liksom skulle ta tilbake et ‘fotoboks-bilde’, som jeg hadde erta henne litt med, etter at hu liksom hadde lagt kabal, med mange forskjellige ‘fotoboks-bilder’, i et friminutt).
Og Sola lo også veldig mye, (uten stopp), en gang som jeg hadde muntlig opplesning, i en av Samland sine norsk-timer.
Og da sa jeg ‘lik-skrotten’, (istedet for ‘lik-skjorten’).
(Dette var et slags dikt om hallingdøler.
Noe sånt).
Og da ‘messet’ Samland om, (etter at jeg var ferdig med å lese), at dette var eksempel på, at en elev, (nemlig Sola), ødela for en annen elev.
(Og så fikk jeg ‘4’ i norsk muntlig.
Istedet for ‘5’.
For å si det sånn).
Så Kristin Sola hadde muligens, fått dette med ‘mild elskov, på hjernen, da.
(Hu spurte meg også en gang, (sammen med Monica Andersen), i klasserommet i Sandehallen, (på slutten av grunnkurs-året).
Om det var sant, at jeg bodde aleine, (på Bergeråsen).
Og jeg trodde da, at de skulle gi meg sympati, (siden at min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år).
Men det er mulig at de tenkte koffert.
Noe som ville vært litt rart muligens, siden at jeg fikk ikke hår på tissen, før sommeren etter denne samtalen, (nemlig sommeren 1987).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Kristin Sola nevnte også, (for meg), at hu og hennes et år yngre venninne.
(Ei flott brunette).
Hadde spleisa på, å leie solarium.
(Det andre året, som vi gikk, på handel og kontor).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070606107?page=61
PS 7.
Enda mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Fanitullen
PS 8.
Grunnen til at jeg leste feil.
(Jeg leste ‘lik-skrotten’ istedet for ‘lik-skjorten’/’ligskjorten’).
Da jeg måtte lese dette diktet, (‘Fanitullen’), høyt, i klasserommet, det andre året, på handel og kontor.
Det kan være fordi at jeg nesten, ble litt skremt/satt ut, av disse gærne/ville/usiviliserte hallingdølene.
Og at jeg liksom hadde hjertet litt i halsen, mens jeg leste, da.
(For å si det sånn).
For dette var et dikt jeg aldri hadde hørt om før, (og som jeg plutselig måtte lese høyt), da.
Så jeg fikk litt bakoversveis.
(For å si det sånn).
Og Kristin Sola lo, uten stopp.
Enten fra da jeg begynte å lese.
Eller fra da jeg leste feil.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Mer om ‘The Tube’, (som jeg har nevnt ovenfor):
Da Samland sa, at Sola dreiv med ‘mild elskov’, når hu fiksa sveisen sin.
(I klasserommet vårt, grunnkurs-året).
Det kan forresten ha vært, at Samland sa, at den type oppførsel, ble kalt, en form for begjær, (og ikke en form for elskov).
(For å si det sånn).
At det var det, at hu følte begjær, som fikk henne til å fikse sveisen, (midt i timen).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det første året på handel og kontor, (grunnkurs-året).
Så hadde vi som nevnt maskinskriving-rommet, som klasserom.
Men det rommet ble også brukt, av ‘ørten’ andre handel og kontor-klasser.
(Eller det var vel da to grunnkurs-klasser.
Og to andre-klasser, (KA og økonomilinja, (selv om økonomilinja vel ikke brukte maskinskriving-rommet, sånn som jeg husker det))).
Så vi satt ofte, i andre klasserom.
(Et på den andre sida av kantina.
Et som var lenger bort fra kantina, (innerst i en gang).
Og klasserommet i Sandehallen).
Og en gang, (det må vel ha vært i det klasserommet, (hvor vi hadde norsk og engelsk), som lå på den andre sida av kantina).
Så klagde Snorre Skaug på, at jeg alltid, satt like ved han.
(For jeg var vant til å sitte foran til venstre, i klasserommet, på ungdomsskolen.
Som nevnt overfor.
Og det var visst Snorre Skaug vant til og.
Kunne det virke som).
Og derfor, så satt jeg meg, på høyre side, (foran), i klasserommet, på økonomilinje-året.
Da hadde vi klasserom, i en brakke, (med utsikt til fotballbanen).
Og det klasserommet var det ikke noen skrivemaskiner i, (for eksempel).
Så det klasserommet fikk vi ha i fred, (for å si det sånn).
Klassen var delt, i regnskap og markedførings-timene.
Og da var det regnskap som måtte ‘pigge av’.
De hadde sine regnskapstimer et annet sted, (muligens i klasserommet i Sandehallen, for alt hva jeg vet).
Så det andre året satt jeg, på motsatt side, av klasserommet, i forhold til Snorre ‘Snurre’ Skaug.
Han satt foran til venstre.
Og jeg satt foran til høyre.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Snorre Skaug spilte også skuespill, det andre året, på handel og kontor.
(Og ikke bare i ‘derby-kamper’ på fotballbanen.
For å si det sånn).
Snorre og jeg stod tilfeldigvis, ute på trappa, (utafor ‘brakka’ vår).
Og den brakka, (som Lindseth vel kalte bygget, (det var egentlig ikke en Moelven-brakke liksom, men det var bygget i tre, og var et frittstående bygg)).
Den brakka delte vi, med en grunnkurs handel og kontor-klasse.
(En klasse som blant annet Tina ‘Turbo’ Hansen gikk i vel.
Snorre sa om henne, (en gang vi stod på den nevnte trappa), at hu like gjerne kunne ha gått naken.
For hu gikk med tynne stretch-bukser, (i hvit bomull), som var populære, på den tida.
(De buksene ble også solgt i ‘pastell-rosa’, osv.
Sånn som jeg husker det).
Og det var vel mest umodne jenter, (ungdomsskole-jenter osv.), som gikk med de buksene.
Og da satt de ikke så stramt ofte.
Men Tina Hansen, (som var ei venninne av Christian Grønli), gikk med sin ‘ungdomsskole-stretch-bukse’, også på videregående da, selv om hu hadde fått hofter/rumpe liksom, (for å si det sånn).
Sånne bukser passa kanskje best på jenter, som ikke hadde fått hofter/rumpe enda, (ihvertfall når det gjaldt den størrelsen, som Tina brukte).
For å si det sånn).
Og en annen gang, så stod også Snorre og jeg, på den nevnte trappa.
(Av en eller annen grunn.
Det var muligens vår markedsførings-lærer ‘Case’, som mente, at vi burde få oss litt frisk luft, innimellom case-ene/oppgavene.
Noe sånt).
Og Snorre så, at ei i klassen til Tina, (ei pen og smekker jente), var på vei, ut av klasserommet.
Hu måtte da gjennom et vindfang, (eller en gang), som hadde tre dører, (en til vårt klasserom, og en til hennes klasserom, og en dør som gikk ut til den nevnte trappa).
Og mens hu gikk gjennom vindfanget.
Så gikk løp Snorre inn i vindfanget.
(Han fulgte først med, gjennom vinduet, til Tina og dem sitt klasserom).
Og så løp/gikk/styrtet han, rett inn i hu klasse-venninna til Tina, da.
Og lot som at det var et uhell.
(For å si det sånn).
Og han tok så rundt henne, på skuldrene osv., (mens han sa unnskyld, eller noe lignende).
Og før han startet dette løpet sitt, (inn i vindfanget).
Så sa han vel til meg, at: ‘Følg med nå’, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Som jeg skrev om, i en bloggpost, om skoleplasser, (som Vestfold fylke kjøpte, (for Nordre Vestfold-elever), i Buskerud), her om dagen.
Så var det at jeg søkte om en sånn skoleplass, (i nabo-fylket), også delvis, at jeg roet ned en slags ‘cat-fight’, som min firemenning Linda Moen var involvert i.
(Hu hata ei Svelvik/Strømm/Sande-jente som fikk skoleplass i Drammen.
Året før jeg fikk det).
Og det at jeg chatta med min klassekamerat Jeanette, (og de andre i Svelvik-jente-kolonien ‘vår’), på ungdomsskolen.
Det var også noe lignende, (må man vel si).
For Linda Moen skreik som en stukket gris, i brakka vår, på Sande videregående.
(Da hu hørte om hu som skulle gå på skole i Drammen).
Men Linda Moen skreik også, på en lignende måte, en gang, på Berger skole, (i sjette klasse).
Og det var da navnene på de seks Svelvik-jentene, (Line Nilsen, Jeanette Oulie, Vibeke Kjølstad, Anne Grossvold, Irene Lippert og Anne-Grethe Gulbrandsen), som skulle gå i klassen vår, på Svelvik ungdomsskole, ble lest opp.
Det var de mest sossete jentene, i hele Svelvik, (mente Linda).
Så det at jeg chattet litt med Jeanette, osv.
Da var det muligens sånn, at jeg roet ned, den cat-fighten, mellom Linda Moen og ‘Svelvik-sosse-jentene’, (som Jeanette og de muligens ikke engang visste om), litt.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Mer om min firemenning Linda Moen, (som såvidt jeg husker, ikke pleier å se så samlet ut):
https://www.svelviksposten.no/kultur/smias-nye-smeder/s/2-2.1781-1.3090833
PS 15.
Han Alexander Andresen, (på bildet ovenfor), det er min farfar Øivind sin fille-onkel, (ektemannen til min farfars tante Ragnhild):
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500017-info
PS 16.
Man må vel si, at min firemenning Linda Moen, (i PS 14), ligner litt, på Anniken Huitfeldt.
Og min far skrev en gang, i en mail til meg.
(Dette var mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Før jeg måtte sperre for min fars mail-adresse.
Etter at han begynte med telefonterror, osv.
For å si det sånn).
At min farfars bestemor, (eller om det var min farfars mor), en gang sa, at hu var etterkommer, (var det vel), etter Iver Huitfeldt, som var en kjent sjøhelt, fra Hurum-sida, (hvor min farfars foreldre bodde, i Holmsbu/Støa).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette, (det at min far venter på varer, fra min nettbutikk, kjenner jeg ikke helt igjen, men det er mulig at min far hinter om, at jeg skal sende noen gratis smaksprøver, eller noe lignende):
https://johncons-blogg.net/2011/02/her-er-mer-om-iver-huitfeldt-som-min.html
PS 18.
Jeg har drevet litt med slektsforskning.
Og noen direkte link, tilbake til Iver Huitfeldt, har jeg ikke funnet.
Men det er ordtak som heter: ‘Ingen røyk uten ild’.
Og ‘røyken’ her, er at Iver Huitfeldt sin datter, var fadder, for en av mine direkte forfedre sine søsken.
(Noe sånt).
Og man kan vel ikke uten videre, få en adelsdame, til å være fadder.
Så her må det ha vært sånn, at min 5xtippoldefar, var i samme sosiale sjikt, som Iver Huitfeldt sin datter.
Eller at min 5xtippoldefar, hadde noe slags bånd, til Huitfeldt-slekten.
(Som gjorde at de ønsket/kunne være fadder, for en av min 4xtippoldefar, sine søsken.
For å si det sånn).
Det står at min 5xtippoldefar Peder Hansøn var soldat.
Så han kjempet kanskje sammen med Iver Huitfeldt, i slaget om Køge Bukt, (eller noe lignende).
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Linda Moen og hennes far Leif Brunmark Moen.
De var ofte, (på 70/80-tallet), borte på min ‘gromgutt-eiendom’ Roksvollshøgda, (hvor vi hadde slekts-trevarefabrikk), og henta sagflis, til Linda sin kanin.
(I en ‘forhistorisk’ Volvo, (eller om det var en Skoda).
Eller noe lignende.
Den bilen, (som var rimelig skral/liten/’øst-europeisk’, sånn som jeg husker det).
Den pleide noen ganger å stå på ‘tunet’ vårt, (mellom slektshuset og møbelfabrikken, noen meter fra sagflis-siloen), i oppimot en time, (av gangen), kanskje.
(Noen få ganger i året).
Mens Linda og faren var inne på verkstedet vel, og antagelig prata, med min far og/eller onkel Håkon, da.
Noe sånt.
Min farmor ville da kringkaste, at: ‘Nå er dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen’.
Men jeg hilste ikke da på Linda og faren, (som var en av fotballtrenerne, på Berger IL).
For jeg visste ikke helt hvor jeg hadde Linda Moen, (som alltid var sur, må man vel si).
Selv om jeg gikk i samme klasse som henne, (på Berger skole, osv.).
Og selv om min far hadde fortalt meg, (en stund etter at jeg flytta tilbake til Berger), at Linda Moen, var min firemenning.
For å si det sånn.
Men det visste jeg ikke, om Linda Moen visste.
For vi hilste ikke på hverandre, på skolen, for eksempel.
Det var kanskje litt dårlig miljø der.
Noe sånt.
Og jeg hadde jo bodd, hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979.
Ellers hadde jeg kanskje blitt kjent med Linda Moen, da hu fikk kanin(er), for eksempel.
Hvis hu for eksempel fikk kanin, året før vi begynte i første klasse.
For å si det sånn.
Men siden at jeg bodde hos min mor, så lenge.
Så hadde jeg mye å ta igjen, på Berger.
Og jeg prioriterte vel da, mine nærmeste slektninger.
(De som jeg hadde kjøpt julegaver til.
Da jeg bodde i Mellomhagen, (hvor jeg bodde fra 1976 til 1978), på Østre Halsen).
Og jeg brydde meg ikke så mye, om min farmors gjester, osv.
Selv om det var slektninger og naboer.
For å si det sånn.
Jeg romantiserte nesten det, med mine nærmeste slektninger der, (når jeg bodde hos min mor i Larvik).
Men de som jeg ikke kjente, (på Sand), fra ferier, (fra min mor), på 70-tallet.
De brydde jeg meg ikke så mye om.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Mer om at min tipptipptipptippoldefar Hans Pedersen, (fra Holmsbu), sin storesøster Sophia Amalia, hadde Iver Huitfeldt sin datter Anne Margrethe Huitfeldt, som fadder:
https://johncons-blogg.net/2014/02/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-kirken-i.html
PS 21.
Uansett om min farfar Øivind, var direkte etterkommer, av Iver Huitfeldt, eller ikke.
Så var han uansett, i aristokratiet.
(Må man vel si).
For hans halvt svenske mor Ingeborg Olsen, var direkte etterkommer, av adelige, kongelige, keiserlige, faraoer og Cesar.
Gjennom sin svenske far Olof Olsson Brunmark aka. Ole Olsen.
(Brunmark var ikke nødvendigvis en adelsslekt.
Men de giftet seg med Rutenskjold, (var det vel), som var i adelen/aristokratiet, da.
For å si det sånn).
Og min farmor og farfar, hadde et slag egyptisk bilde, (med hieroglyfer), hengende på veggen, (i stua).
(Husker jeg).
Noe som kanskje var et hint til det, at min farfar Øivind, var direkte etterkommer, etter farao, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
De nye danske frigattene, er forresten oppkalt, etter Iver Huitfeldt, (som ofret sitt skip ‘Dannebrog’, for at svenskene ikke skulle få utnyttet et overtak, i slaget i Køge Bukt):
https://en.wikipedia.org/wiki/Iver_Huitfeldt-class_frigate
PS 23.
Det er forresten også mulig.
At vi hadde Tor Samland, i faget samfunns- og næringslære, (‘SNL’), det andre året på handel og kontor.
Mener jeg sånn halvveis å huske.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Jeg lurer også på om det var sånn.
At Sande-jentene i klassen.
(Det var vel igjen Kristin Sola).
Pleide å si, at de skulle: ‘Holde meg i hånda’.
(Antagelig mens jeg ble ‘mjælka’, da.
For å si det sånn).
Men det var mest tomprat, fra de Sande-damene.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
http://www.dagbladet.no/2015/11/07/nyheter/app/skole/jodel/sande/41837895/
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons.angelfire.com/om.html
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
