http://www.facebook.com/video/video.php?v=1362355412556&ref=mf

PS.

Her er fra Svelvik kirke, hvor min fars foreldre er begravet:

PS 2.

Farmora mi, Agot Mogan Olsen, jobba som tjenestepike, på Berger gård, så jeg lurer på om en av de her, kan være Ågot:

PS 3.

Farmora mi jobba først som tjenestepike, et annet sted, ved Drammen, eller noe sånt, mener jeg å huske.

Før hu begynte å jobbe for Jebsen, like før krigen da, var det kanskje.

Noe sånt.

Og farfaren min, Øivind Olsen, han jobba også for Jebsen, med å spikre stamper, som ble brukt i produksjonen av tekstiler da.

Så de møttes kanskje på fest på lokalet, selv om farmora mi ikke drakk, for hu var kristen.

Mens Øivind stemte Arbeiderpartiet.

Så Ågot satt nok ganske edru, inne på danselokalet da kanskje, og så bøy farfaren min henne opp til den siste dansen, eller noe sånt kanskje.

Hvem vet.

Dem bodde ihvertfall på Berger, begge to, så dem traff nok hverandre der da, siden de begge jobba for Jebsen.

Men like etter at farfaren min døde, så sa farmora mi, mens jeg og onkel Håkon var der, at Øivind ikke var noe snill mot henne.

Og da prøvde jeg å få onkel Håkon til å trøste henne.

Men det ville han ikke.

Kanskje Ågot, var litt sånn dramatisk og skulle ha oppmerksomhet?

Hva vet jeg.

Ågot fortalte at en gang, så fikk hu kjeft på Berger gård.

Det var da dem skulle lage kylling.

Da hadde Ågot begynt å skjære av kjøttet, på kyllinglåra og kyllingvingene.

Men det var feil da, så da fikk hu kjeft da, av fru Jebsen, eller hvem det kan ha vært.

Så det var kanskje det dem gjorde i gamle dager, i Rollag, hvor farmora mi var fra, at dem ikke spiste kjøttet rett av kyllingvingene, men at dem skar av kjøttet på de, og stekte dem som om det var kyllingbryst da, f.eks.

Hvem vet.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 4.

Det var også noe med ‘gutta på skauen’.

For dem hadde visst spurt farfaren min, om han ville være med dem, under krigen da.

Men da hadde farfaren min sagt det, at ‘han hadde kjærring og ungær han’, så han ba seg fri, fra å være med dem på skauen.

Og når farfaren min fortalte det, hva han hadde sagt.

Så reiste farmora mi seg, og hysja eller fya, på Øivind da.

Og jeg mener at onkelen min Håkon, også begynte å heve røsten da.

Hvis det ikke var faren min.

Dette skjedde i stua til Ågot og Øivind, på begynnelsen av 80-tallet.

Mens dem forklarte noe om krigen for meg da, som var 9-10 år kanskje, og nettopp hadde flytta dit, fra mora mi i Larvik.

Det skjedde vel i en av pausene, fra arbeidet på snekkerverkstedet da, Strømm Trevareindustri.

Kanskje etter middagen i en skoleferie, eller noe.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

Mens min mormor da, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, hennes far, eide en av Danmarks største industribedrifter, Jernstøperiet i Fredriksværk, da hun vokste opp, (før faren ble lurt av en svoger, var det vel).

Så min mormor hun var nok vant til å ha tjenestefolk.

Hun vokste opp i dette huset i Frederiksværk, i Danmark, (så min far og min mor, kom fra litt forskjellig bakgrunn da, kan man se, ihvertfall så kom min far og min mors foreldre, fra litt forskjellig bakgrunn):

https://johncons-blogg.net/2009/07/her-vokste-bestemor-ingeborg-opp-da.html

PS 6.

Og jeg fikk også med meg noe av den her danske industriherre-oppdragelsen, eller hva man skal kalle det.

For mange søndager, i løpet av en del år, mens jeg bodde hos moren min, i Larvik, på 70-tallet.

Så ville vi spise søndagsmiddag da, som min mormor lagde, i Nevlunghavn.

Og da ville vår mormor, (som var vokst opp i det store huset, på bildet ovenfor, og var vant til å ha tjenere osv.), hun ville da kritisere meg og søstra mi, for den minste ting ved matbordet.

Og gjerne finne opp noe mer å kjefte for og.

På en brysk og streng måte, på sitt dansk da, må man vel kalle det.

Så det var ganske streng disiplin, det er helt sikkert.

Så det var sånn, at det var nesten som tortur, å spise søndagsmiddag, i det huset deres i Nevlunghavn.

Og man gledet seg til man fikk gå fra bordet.

Og da måtte man si ‘kan jeg være så snill å få gå fra bordet’, (eller noe lignende).

Og da kunne det hende at man var så heldig å få lov til det.

Og slippe unna min mormors nitidig granskende blikk da, må man vel kalle det.

Og hennes nesten sermonielle middager, hvor hun spiste kjempesakte, (ihvertfall var det en gang, som jeg syntes jeg skjønte, at hun spiste veldig sakte, på ‘jurs’, altså at hun gjorde seg til, som for å pine meg og søstra mi, eller kanskje straffe oss, for noe som hadde skjedd, på den forrige søndagsmiddagen, eller noe sånt.), nesten som for å pine oss andre, eller hva det kan ha kommet av.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 7.

Selv om min farmora, hadde vært tjenestepike, på Berger gård, så kunne hun ikke noe om moderne kosthold.

Jeg var jo veldig tynn.

Og jeg fikk jo middag, borte hos Ågot, hver dag etter skolen.

Og det var knakkpølser, risgrøt, kjøttkaker, ertesuppe, osv.

Veldig god mat, i forhold til det mora mi lagde.

Mora mi lagde mi lagde mest lungemos og sånn, og var ikke så særlig renslig og sånn, som farmora mi var.

Så jeg klagde aldri, på maten som farmora mi lagde.

(Untatt hvis det var fisk da, for det var jeg ikke så glad i).

Men det var ikke sånn sunn, proteinrik mat, som folk spiser nå.

(Eller som jeg pleide å spise i Oslo, siden jeg jobba hardt, mener jeg.

Det var ikke noe sånn mat for arbeidsfolk, egentlig, vil jeg si.

Broren min Axel, han er jo kokk, og han sa det engang, at på kroer og restauranter og sånn, så kunne arbeidsfolk få en skikkelig svær porsjon, hvis de spurte.

Uten tillegg i prisen.

Men sånne porsjoner, det lagde ikke farmora mi.

Men hu lagde helt vanlig norsk mat da.

Men ikke sånn mat som man vokste seg så særlig svær av da, med mye proteiner osv., for å si det sånn.

Hu skjønte seg nok antagelig ikke så mye på hvilken mat som inneholdt mye proteiner og hva som inneholdt mye karbohydrater osv., tror jeg.

Men det var det nok bare bodybuildere, og sånn, som visste, på den tida.

(Og kanskje ikke alltid de heller).

Men men).

Hun lagde ikke kyllingfilet og sånn.

Og biff, det fikk hun ikke til.

Hun var nok mer vant til å lage steik.

Eller, biff ble nok for dyrt.

Så farmora mi kjøpte sånn biff, som rundbiff eller flatbiff, som egentlig var ment å brukes i gryter osv.

Og ikke ytrefilet eller entrecote.

Så biff fikk ikke farmora mi til.

Men det kunne faren min lage, en sjelden gang.

Kanskje en gang i året, eller noe, på en lørdag.

Men mest spiste jeg Pizza Grandiosa, på lørdagene, for da gikk jeg ikke bort til farmora mi.

Da lagde jeg mat selv.

Så sånn var det.

Men faren min smurte matpakke til meg.

Og jeg hata melk, for mora mi hadde servert meg noe melk, som lukta råttent, like før jeg flytta til faren min, når ei slags kone var på besøk hos henne, i Larvik.

(Det var som at de ga meg avsmak på melk, med vilje).

Så jeg kasta ganske ofte matpakka mi, for jeg likte ikke brødskivene med ost, som faren min lagde i full fart.

Da jeg gikk på Berger skole.

Svett ost da.

Eller jeg spiste kanskje maks halve matpakka.

Jeg ble stressa av å være på skolen og, for det var mye erting og mobbing, osv.

Og melk likte jeg ikke, så det var ikke sånn, at jeg så fram til skolelunchen.

Så sånn var det.

En gang, så var vaktmester Bullen innom klasserommet vår, da vi gikk i 6. klasse.

Og han begynte å grave oppi søppelbøtta, hvor han fant matpakka mi da.

Så begynte han å kringkaste, over hele klasserommet, med høy, ganske grov røst.

Om hvem som hadde kasta matpakka si, med ‘fin’ ost.

Men da holdt jeg kjeft gitt.

For det syntes jeg vel egentlig ikke var hans ‘business’, han som var vaktmester.

Men men.

De hadde også en forbrenningsovn, hvor vaktmester Bullen innimellom dreiv og brente noe greier da, på den skolen.

Og den ovnen stod ved siden av fotballbanen.

(Den med asfalt. Det var også en større fotballbane, med grus).

Så man måtte ha tunga rett i munnen, når man gikk på den skolen.

Du måtte ikke støtte deg mot den rustne, brune greia, ved fotballbanen for 1. til 3. klasse.

For den kunne være varm.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 8.

Det var kanskje litt rart, at farmora mi Ågot, ble tjenestepike.

For man kan se det, at foreldrene hennes, oppe i Rollag, de hadde også ‘hjelp’ på gården, eller tjenere da, (de ser jo nesten ut som fanger eller slaver, synes jeg), nemlig de to olderkonene der, (eller hva det heter), i svarte og hvite drakter, eller fangedrakter:

(Dette er bilder jeg har fått tilsendt fra min tremenning, i Drammen, som jeg ikke har møtt, men som jeg kontakta på Facebook, (siden hu hadde de samme etternavna som farmora mi), Stine Mogan Olsen).

PS 9.

Så hvorfor farmora mi da ble tjenestepike, det vet jeg ikke.

Men hu gikk vel da ned i stand, vil jeg si.

Hu burde vel da ha blitt bondekone, oppi Rollag der, eller noe.

Hvis hun skulle holdt seg i sin egen stand.

Så hvorfor hu gikk fra å være ganske fin bondedatter, til å bli kanskje ikke like fin tjenestepike, på Berger gård.

Dvs. at hun vel gikk fra å være vanlig klasseløs norsk, må man vel kalle det, til å bli arbeiderklasse.

Men hvorfor hun ikke ble værende vanlig klasseløs norsk bondekone, oppe på en nabogård, eller noe, oppi Rollag, i Numedal, nei det vet jeg ikke.

Men veldig mange av søsknene hennes, de flytta ned til Svelvik/Berger, og også Drammen da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Men det er det kanskje

PS 10.

Det her er fra Rollag bygdebok, som Rollag bibliotek, var veldig greie, som de skannet gratis, (hører dere det dansker, dere som ikke vil sende meg testamentet etter Holger baron Adeler):

PS 11.

På bildet ovenfor, så kan man se det, at mange av Ågot og hennes søsken, de flyttet helt fra Rollag, (hvor jeg aldri har vært, men det er ganske langt fra Berger), og ned til Sand/Berger/Svelvik.

(Det står Drammen på Margit og Anne, men de hadde hytte ved Snippen på Sand, (hvor jeg ikke fikk lov å komme inn, for der skulle Ågot og søsknene prate da)).

Og Margit og Anne, de drev også systue på Sand, før de startet systue, på Strømsø, i Drammen, på 60 eller 70-tallet vel).

Så hvorfor alle disse skulle flytte ned til Berger/Svelvik/Sand, fra Rollag, i Numedalen, det vet jeg ikke.

Men det kan nesten virke som noen ganger kanskje, at det var nesten som en invasjon, som Ågot og hennes søsken utførte, mot Berger/Sand-området da.

Hvem vet.

Så hvordan dette henger sammen, det er kanskje som et mysterium?

Ågot tok også med søstra mi Pia, på diverse turer til ‘Dalom’, om sommeren.

Og da vet jeg ikke hva de dreiv med, for det var jo ikke noe man kunne gjøre der om sommeren, langt fra fjord og det som var vel.

Men Ågot nevnte ganske støtt ‘svarteboka’.

Ågot var kristen, men et par-tre ganger, så kunne hu begynne å bable litt om svarteboka da, (nesten truende).

Og om han ‘Styggen’ da, som vel var et navn på djevelen.

Så om det er noe ‘djeveldyrkers’ dette, at mora til Ågot var ‘djeveldyrkers’?

Hvem vet.

Men man kan vel lure, ihvertfall.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.