PS.
Dette skjedde i det nedlagte bedehuset, i Rødgata, i Drammen, hvor Jan bodde, i 2. etasje, sikkert der presten hadde pleid å bo.
Dette var skoleåret 1988/89.
Setningene var sånn, at ‘Jan skal være snill mot kameratene sine’, osv.
Kassettspilleren lå ved senga, så dette var noe han hørte på, før han sovna da.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS.
Jeg har skrevet om denne avisartikkelen, på bloggen før, og da trodde jeg at det var Kjetil Andre Åmodt, som var hos Jans kinesologi-klinikk, i Drammen, men det var altså en annen alpinist, som heter Jan Einar Thorsen.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
I det siste har jeg lurt litt på, om det kan ha vært sånn, at bestemor Ingeborg, har brukt sitt nettverk, for å plage meg, siden hun ikke likte at jeg flyttet fra moren min, til faren min, i 1979.
Bestemor Ingeborg, har jo kjente danske besteforeldre som Anders Gjedde Nyholm og en annen bestefar var industriherre, sønn av den kjente industrigrunderen Anker Heegaard, og disse hadde jernstøperiet i Frederiksværk, som kanskje er like kjent i Danmark, som sølvgruvene i Kongsberg, i Norge?
Hvem vet.
Ihvertfall så kunne man se dette nettverket til bestemor Ingeborg da, på hennes runde fødselsdagsselskaper.
Da dukket det opp folk fra Norge, Danmark og England, i hennes selskaper.
Folk jeg ikke ante hvem var, og vel opp mot 20-30 stykker.
Som holdt taler osv., mens oss som var i familie med bestemor, vi holdt sjelden tale, hvis ikke tante Ellen dristet seg frempå da.
Og sønnen til min fars nye dame, (min far lot jo meg bo alene på Bergeråsen, siden han fant en ny dame, et halvt år etter at jeg flyttet dit), hun hadde to stesønner, Jan og Viggo, som var halvt danske.
Og Jan (Snoghøj), var det nettopp, som agerte ‘Kirsten Giftekniv’ da, og fikk faren min til å besøke moren hans, Haldis, siden Jan og faren min, begge var i sykkelklubben, hvor faren min begynte noen måneder etter et jeg flytta dit.
Dette må ha vært våren 1980, at faren min begynte i sykkelklubben, ble kjent med Jan Snoghøj, som da var 16 år, og Jan inviterte så faren min, til å besøke sin mor, Haldis, som bodde i et hus, på Bergeråsen, med tre barn, Viggo, Jan og Christell.
Så flyttet faren min ned dit da, og ble som en far for Viggo, Jan og Christell da.
Og så ble vel mer Ågot og Øivind, på Sand, min fars foreldre, de ble mer som mine foreldre da, selv om jeg ikke syntes at det ble det samme med, jeg ville jo helst ha en ordentlig far og mor da, jeg bodde jo ikke på Sand, jeg bare spiste middag der.
Men men.
Men det var nok bedre enn å bare bo alene på Bergeråsen.
Det hadde nok vært fælt, hvis jeg ikke hadde hatt muligheten til å gå bort på Sand, for det huset til Ågot og Øivind der, det var nesten som mitt barndomshjem og, for etter at faren min skilte seg, med mora mi, så bodde faren min hos foreldrene sine, så da vi var på besøk hos faren vår, så bodde vi i huset til Ågot og Øivind da.
Så i det huset, så var jeg minst en gang i året, vil jeg si, fra jeg ble født, til jeg var i begynnelsen av 20-åra, for de flytta ikke så mye rundt og sånn, som resten familien, min fars foreldre, Ågot og Øivind da, (selv om Øivind døde rundt 1983 vel).
Men men.
Men kan bestemor Ingeborgs nettverk ha vært så mektig, at hun kunne trekke i noen tråder, også fikk Jan Snoghøjs danske familie han til å invitere min far hjem til Haldis.
Kan det ha vært noe slikt som har foregått, er det som jeg driver å lurer litt på nå for tiden da.
For min mormor kunne være ganske morsk og streng og myndig, er vel det rette ordet.
Hun var så og si alltid patroniserende, og sa ting som ‘så så lille Erik’, til jeg var langt oppe i 30-åra.
Hun sluttet vel aldri helt å være sånn.
For bestemor Ingeborg, kunne være slem noen ganger, og gå inn for å såre folk, virker det som for meg.
Så spørsmålet er hvor ‘forstyrra’ var bestemor Ingeborg, og hvor besatt var hun av slike dagligdagse ting?
Var hun ‘forstyrra’ nok til å prøve å ødelegge sine slektningers liv, pga. at hun hadde en slags forkvaklet oppfatning av ting da?
Jeg husker jo at bestemor Ingeborg, bebreidet meg, for at søstra mi hadde en mørkhudet unge.
(Ikke at jeg sier at det er noe galt med det).
Men søstra mi, hun hadde ikke jeg noe kontroll over, da hun flytta til Oslo.
Så jeg bestemte ikke hvilke venner hun skulle ha.
Søstra mi, bodde i bofelleskap, men noen venner av henne fra skolen, og jeg kunne ikke dukke opp der, og si at søstra mi måtte gjøre sånn og sånn.
Nei, søstra mi var under min fars og Haldis’ omsorg, hun bodde der under tenårene, etter å ha bodd hos sin mor i Larvik først.
Og så bodde søstra mi et par år, hos Ågot, på Sand, mens jeg studerte og jobbet, i Oslo.
(Noe Ågot klagde på, hu ble sliten av å ha Pia boende der, husker jeg at Ågot sa).
Så flytter søstra mi med noen venner til Oslo, og jeg er opptatt med jobb og studier og militæret, og har ikke noe myndighet over søstra mi.
Søstra mi har ikke noe sted å bo, når jeg er ferdig med militæret, og spørr om hu kan bo hos meg.
Jeg regna begge foreldra mine, som veldig uansvarlige, så jeg sa det var greit.
Men jeg kunne jo ikke begynne å si til henne, hvem hun skulle ha som venner og sånn.
Søstra mi var jo da, sommeren 1993, 21 og et halvt år gammel vel.
Også skulle jeg si til henne hvem hun kunne ha som venner.
Nei, det ville ikke ha fungert, fordi søstra mi var, når hun var 21 år gammel, en viljesterk person.
Så det ville aldri ha fungert.
Og i 1995, da Pia fikk Daniell, da hadde hun hatt eget rom, siden 1993, hos Ungbo.
Så det var ikke sånn at hun bodde på rommet mitt, hele tiden, det var bare noen få måneder, til hun fikk seg eget rom.
Så Pia bodde ikke hos meg, når hun fikk Daniell.
Men mormoren min bebreider meg, at søstra mi fikk en farget unge.
Så hun er tydelig vært veldig forstyrret, og hun tenkte veldig svart og hvitt da.
At søstra mi er englebarnet, og jeg er liksom, hva heter det, en som får skylden da, for alt som går galt.
Hva heter det da.
Skyldebukk?
Nei, jeg husker ikke hva det heter.
Jeg merker at det er lenge siden jeg har bodd i Norge.
Men jeg fikk skylda for alt som gikk galt da, enda jeg kanskje ikke hadde noe skyld i det.
Så bestemor Ingeborg, var forstyrra, vil jeg si.
Så spørrs det hvor forstyrra hun var.
Var hun forstyrra nok til at hun prøvde å ødelegge livet mitt, pga. noe som vel egentlig var mellom meg og foreldrene mine, dvs. hos hvilken av foreldrene mine jeg skulle bo.
Hvem vet, men det er vel lov å lure ihvertfall.
Det får man håpe.
Det begynner å bli en del på Christell Humblen nå, som kan være aggressiv og ganske irrasjonell, sånn som jeg husker det, fra 80-tallet.
Min far og hennes mor, er jo ansvarlige for omsorgssvikt, mot meg, på 80-tallet.
Mens Christell ble behandlet nesten som en prinsesse, så ble søstra mi behandla som Askepott, ifølge Mette Holter, min halvbrors stemor, som besøkte faren min og Haldis, på 80-tallet en gang, sammen med Arne Thomassen, min halvbrors far.
Og jeg ble omtalt som ‘jævelungen’ visstnok, ifølge Mette Holter, av min far og/eller Haldis.
Så sånn var det.
Men jeg mener, at når voksne folk, i 40-50 åra, omtaler en 9, 10 eller 11-åring, som ‘jævelunge’, da er det dem det er noe gæernt med, som ikke klarer å oppdra unger på ansvarsfull måte.
Enhver som ikke forstår dette vil jeg påstå at nok må være forstyrra eller mindre begavet.
Og jeg er redd for at hun Christell Humblen, nok ikke forstår slike ting så klart.
Så sånn er det.
Christell Humblen ville at jeg skulle se en film som het ‘elskerne på Peunt Neuff’, i 1993, etter at jeg var ferdig med militæret.
Hun ville at jeg skulle være i hennes leilighet i Oslo, og se den filmen, mens søstra mi også var der, men ikke Christell.
Så det var vel litt rart kanskje.
Christell Humblen var visst også venninne med bankdirektøren i Svelviks datter, og bankdirektøren var nok med i Svelvik-mafiaen.
Dette sa min far på telefon ifjor.
Så er Christell Humblen med i Svelvik-mafian?
Christell Humblen var også sammen med broren til ei i klassen min, som het Anne Grossvoll.
Han het Simen Grossvoll.
Og da jeg gikk i 9. klasse, så hørte jeg at Svelvik-jentene, som gikk i vår klasse fra Berger, siden vi bare var noen og tjue elever.
De sa at Christell hadde gjort et eller annet, sånn at hun nok ikke burde vise seg i Svelvik, eller noe.
Eller at hun hadde gjort noe galt da.
Når hun var sammen med han Simen Grossvoll.
Så her var det noe som har foregått.
Og Christell, hun jagde også to nabojenter, ut fra leiligheten jeg bodde i, enda Christell selv bodde i Haldis sitt hus, så dukket hun opp midt på natta, hos meg, uten å banke på, og kjefta på de jentene.
Men det med den filmen, om de fattige folka i Paris, det kan jo ha vært noe sånn mafian-mobbing av meg, siden jeg var fattig, etter militæret og kun hadde dimmepengene, siden jeg før militæret hadde studert.
Jeg synes den episoden var ganske rar ihvertfall.
For den var fin den filmene om de bomsene i Paris, men jeg tror ikke det er en sånn film som Christell egentlig likte.
For selv om hun gikk i joggetøy, på julaften, en gang på 90-tallet husker jeg.
Og en annen gang, på slutten av 80-tallet, så gikk hun med joggebukse med flekk på, da jeg ble invitert til å møte henne og tre jenter fra Nesbygda, i huset til Haldis, en helg jeg besøkte farmora mi og søstra mi, på Sand.
Så gikk alle disse fire tenåringsjentene, som da vel var i 17-års alderen, alle de gikk i joggebukse og jakke da.
Og Christell hadde en flekk på sin joggebukse, husker jeg.
Så det høres jo litt sluskete ut, av Christell.
Og Annika Horten, hun fortalte også en gang, som jeg og søstra mi, var nede ved huset til Haldis, at Christell ikke vaska håret sitt så ofte.
Så Christell er litt som en hippie, eller ei sluskete dame, når det gjelder å gå med joggetøy på julaften, å gå med joggetøy med flekker på og å ikke vaske håret sitt så ofte, kan det virke som.
Men alikevel så var hun veldig bortskjemt, og hun hadde nok tre ganger så mye klær, som søstra mi har.
Og jeg lurer på om Christell kunne ha stått bak noe som skjedde i militæret, med noe boksekonkurranse der?
For julaften, et halv år etter at jeg var ferdig med militæret.
Da var jeg invitert til ‘Haldis-huset’, og da nevnte jeg det, at jeg vant boksekonkurransen, på rommet i militæret, og da klagde Christell på de folka i militæret, til sin halvbror Jan Snoghøj.
Men det er her ganske innvikla, siden jeg bodde jo for meg selv, men på noen ferier, så fikk jeg være med Haldis-familien, til Jugoslavia og andre steder da.
Men jeg bodde for meg selv, som en slags utstøtt person, som var spedalsk, eller noe lignende.
Sånn var det jeg ble behandlet av ‘Haldis-familien’.
Men Christell, hun er veldig sånn ironisk og vel også lunefull.
Så hun er nok ikke så overfladisk, som hun kan virke, selv om hun er bortskjemt, når det gjelder klær og å få ting, under oppveksten.
Så jeg lurer litt på hvor jeg har henne.
Det kan godt være at hun er med i noe ‘mafian’ og driver å tuller med meg, for alt hva jeg vet.
For hun kan være ganske hatsk og tøff og aggressiv, ihvertfall til å være dame, så det kan godt være at det er noe som foregår bak ryggen min, som inkluderer at hun tuller med meg, det ville jeg ikke sett helt bort fra.
Jeg tror nok Christell ville vært kapabel til noe slikt, litt forstyrra og bortskjemt og ganske aggressiv, som hun nok må sies å være.
Så sånn er kanskje det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Og det første året, som faren min var sammen med Haldis, så fikk jeg lov å være litt i ‘Haldis-huset’.
Men Christell hadde da peace-merke, på veggen, på rommet sitt, da hun var sånn åtte år, kanskje.
Ikke en plakat, tror jeg, men noe tøy/lerret, med et trykket bilde av en jente med et stort peace-merke, eller noe.
Ikke at jeg er mot fred, men jeg syntes det var litt rart, at Christell, som var en så ung jente, skulle ha politiske symboler på veggen, på rommet sitt.
For jeg pleide å lese aviser og sånn, fra jeg var sånn ni år, så jeg visste at det var et peace-merke, og at det var politisk.
Men da forsvarte Christell seg, at det peace-merket, det var bra.
Enda hun bare var sånn åtte år, eller noe.
Men hvem hun hadde fått det av, det bildet med peace-merke, det veit jeg ikke.
Det fikk jeg ikke spurt om, for da gikk Christell i forsvarsposisjon, virka det som.
Men jeg husker jeg syntes det var litt rart, at en åtte år gammel Christell, skulle ha et politisk peace-merke, på veggen, på rommet sitt.
Uten at jeg har noe mot fred, bare sånn at ingen fredsaktivister skal havne på krigsstien mot meg her.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på, at Christell, eller ‘Gullet’, som Haldis alltid sa, nok er en hippie-dame.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
PS.
Jeg tror problemet er at dere er så glade i å se på sånne tyskeinspirerte jugend-hus, i Ålesund.
Så dere glemmer litt det, at det også går ann å se på blogg.
Så hvis det blir mye blogg, så synes dere at det blir for mye da.
Så sånn er nok det tror jeg.
Men de er fine de tyske jugendhusa, så det skjønner man.
Faren min, og hans nye dame, Haldis Humblen, de eier også et sånt tysk-inspirert jugendhus, i Drammen faktisk, hvor de vel ikke har like mange sånne.
Og der, så har de drevet vannsengforretning, i mange år, på 80-tallet, og så vanlig sengeforretning, på 90-tallet da.
Før de vel er mer eller mindre pensjonerte, nå på 2000-tallet, så nå er det ikke noe mer senge-forretning, i Tordenskioldsgate, i Drammen, i et gult jugendhus der, like ved brannstasjonen, på Strømsø.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå kom jeg på noe.
At først, på 80-tallet, så kalte de vannsengbutikken, i Drammen, for ‘Norske Vannsenger’.
Ihvertfall på telefon osv., selv om de vel ikke hadde noe skilt, på bygningen.
Men, etterhvert, så var ikke ‘Norske Vannsenger’ fint nok lengre.
Så da gikk de over til å kalle seg ‘HAJ Vannsenger’, etter Haldis (Humblen), Arne (Mogan Olsen) og Jan Snoghøj (Haldis’ nest eldste sønn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Som jeg skrev om på bloggen her i forgårs vel, så er mange i familien min mer som hippier og ‘white thrash’:
https://johncons-blogg.net/2009/06/pa-xiandos-sa-har-noen-opprettet-en.html
Noen syntes kanskje at det var litt rart, at jeg angrep stesøstra mi, eller egentlig stedattera til faren min, for å gå med jobbebukse, på julaften, som hun gjorde i 1994, var det vel, da hun var sånn 22 år gammel vel.
Det kan kanskje virke som å være en litt tynn grunn, for å beskylde noen for å være ‘white thrash’?
Det er mulig.
Men hva slags familie er det som lar dattera si gå med joggebukse under familieselskap på julaften da?
Nei, her er det noen problemer i Haldis-familien, vil jeg si.
Det som var problemet, i 1994, husker jeg, det var at Christell hadde ei venninne, som var frøken Norge, eller hadde kommet på 2. plass, i frøken Norge konkurransen, eller noe sånt noe.
Og det var sånn dem fikk meg ut dit da, søstera mi lokka meg med at ei som var i frøken Norge skulle være der og sånn.
For jeg hadde ikke så mye med familien min å gjøre, annet enn søstera og broren min.
Så det var egentlig litt rart at jeg dro ut dit, julen 1994.
Og jeg dro også ut dit julen 1995 og, husker jeg.
Og en gang, som kanskje var julen 1996, det er mulig, det var i vannsengbutikken i Drammen det.
Så sånn var det.
Fra 1997 til 2003, så feira jeg vel jul hos søstera mi i Oslo, mener jeg det var.
Men vi var ikke så nærme vi heller.
Jeg var kanskje på besøk der julaften og en eller to andre dager i året.
Noe sånt.
Jeg hadde bare ikke noe annet sted å dra på julaften.
Og julaften er en trist dag å være alene, så derfor prøvde jeg å finne et sted å være da.
Så sånn var det.
Men men.
Men julen 1994, så hadde altså ikke Christell på seg penklær, men gikk rundt i joggedress hele julekvelden da.
Og det var fordi broren hennes, Jan Snoghøj, hadde skremt hu frøken Norge-dama, på en måte, sånn at hun ikke ville feire jul sammen med Haldis-familien likevel.
Dette var ihvertfall noe Christell var sur for.
Men om dette var grunnen til at hun ikke tok på seg noe pene klær på julaften, det vet jeg ikke.
Men her kan man kanskje lure på hvem det var som bestemte i familien.
Faren min hadde en 22 år gammel stedatter, som han ikke ba å pynte seg, siden det var julaften.
Haldis, hadde en 22 år gammel datter, som hun ikke ba pynte seg, selv om det var julaften.
Og Jan hadde en 22 år gammel halvsøster, som han ikke ba pynte seg, selv om det var julaften.
Og jeg hadde en 22 år gammel stedatter av faren min, som jeg ikke ba pynte seg, selv om det var julaften.
Men jeg kunne vel nesten ikke disiplinere stedatteren til faren min, når faren min var der, moren til hun stedatteren var der, og broren til hun stedatteren var der.
Alle disse tre var jo i nærmere familie, til min fars stedatter, enn jeg var.
Så sånn var det.
Jeg husker kanskje feil, av hvor vi var på de forskjellige julaftenene.
Da Pia var gravid med Daniell, da var vi og feira jul i Drammen.
Men Pia dukket først opp 1. juledag.
Det må ha vært julen 1994 da.
Så da var vi i 2. etasjen i vannsengbutikken i Tordenskioldsgate, i Drammen.
Men året før, da jeg var i militæret, da var jeg hos dem, hos Haldis-familien, på Bergeråsen.
(Det året var jeg ikke helt med, for infanteriet var ganske tøft for meg, med befal som plaga og mobba meg osv., så jeg var ikke helt meg selv det året).
Og i 1995, da må det ha vært, at Christell gikk med joggebukse.
Jula 1995, da Christell var 23 år gammel.
For da var vi også på Bergeråsen, husker jeg, hos Haldis-familien.
Det var det året jeg tok lappen, og den hadde jeg fått bare noen dager før julaften, så jeg husker at ingen der visste at jeg hadde tatt lappen, tror jeg da.
Men da sendte jeg rundt førerkortet mitt, så fikk dem se på det.
Men da var jeg litt sliten da, for da hadde jeg jobba så mye, på Rimi Nylænde, og også tatt masse kjøretimer og sånn, midt oppi julestria i butikken da, hvor det er mest å gjøre i desember.
Og jeg hadde også fått et anfall av kviser i trynet, husker jeg.
Noe jeg aldri har hatt hverken før eller siden.
Så her lurer jeg på hva det egentlig kan ha kommet av.
Søstra mi har jeg jo mistenkt at er en sånn moderne heks, så kanskje hun putta noe kvise-greier i maten min eventuelt?
Hvem vet.
Nei, da hadde vel hun allerede flytta til Tromsøgata, i en Ungbo-leilighet der, så det må det vel ha vært noen annen grunn til.
Men hva foregikk i Haldis-familien tro?
Er det vanlig at den 23-år gamle dattera i familien går rundt i joggetøy, mens de andre er pyntet i dress osv., på julekvelden?
Også mannen til hun gamle Tutta, den eldre venninna til Haldis, var der, på julaften.
Enkemannen, var han vel.
Jeg prøvde å spørre han, om det var sant at Tutta var død.
Men da sa han ikke et ord.
Faren min klagde noen år før det her, på at Tutta ikke ville slutte å røyke.
Og da hadde Tutta sagt, at det var den eneste gleden hennes, å røyke.
Tutta bodde ovenfor bedehuset cirka, på Berger.
I samme veien som fotballbanen på Berger ligger.
Men jeg kjente ikke egentlig hu Tutta eller enkemannen hennes.
Jeg hadde omtrent ikke kjent dem igjen på gata.
Men det var nok sånn, at Haldis hadde noe nettverk av sladrekjerringer, som informerte det mafian eller illuminati-greiene, eller hva det var, som Haldis var i, om forskjellige ting da sikkert.
Haldis kjente ei enkefrue, av en doktor, inne i Svelvik.
Haldis var vel i 50-åra, da jeg kjente henne såvidt, på 80-tallet.
Mens venninnene hennes, de var for det meste i 70-åra.
Så Haldis hadde en god del venninner som var i foreldregenerasjonen hennes, må man vel si.
Noe som kanskje var litt rart.
Men det var altså hun Tutta, på Berger.
Det var hun Solveig, også kalt ‘Teskjekjærringa’, nederst i Havnehagen, på Bergeråsen.
Og det var hun andre Solveig, som var telegrafist på Scandinavian Star, som bodde inne på Holmen, ved Holmenkollen, i Oslo.
Også var det ei enkefrue, etter en doktor, som bodde i et hvitmalt trehus vel, i Svelvik.
Og det kan ha vært fler og.
Men siden faren min var i Haldis-familien, så var det sånn at jeg noen ganger satt på med denne Haldis, til og fra Drammen f.eks., hvis jeg skulle noen ærend der, eller hvis faren min trengte hjelp med å skru sammen vannsenger for kunder og sånn, eller noe annen jobbing.
Så da var det ofte sånn, at Haldis måtte stoppe hos enkedoktor-frua i Svelvik, ellers så måtte hu innom Tutta på Berger, i en halvtime.
Så da jeg var guttunge, så satt jeg for det meste i bilen, eller jeg gikk ut i veien på Berger da, og prata med en amerikansk gutt, som plutselig befant seg ved bedehuset på Berger, husker jeg.
Så jeg gikk og kjeda meg litt da, mens Haldis og noen ganger faren min, prata med disse konene da.
Og en julaften, jula 1988, så var vi faktisk inne og feira hos en av disse konene.
Det var Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star.
Og da fikk jeg aldri rota meg til å skifte til penklær.
For det var ikke så mye mat, tror jeg, så middagen var ferdig før vi visste ordet av det.
Og da tok jeg kvelden tidlig, for jeg likte ikke hu der Solveig så bra.
Da var jeg 18 år da, og Christell var vel 16 år, tenker jeg.
Og da hadde Christell fått sexy body-undertøy, nesten gjennomsiktig, i hvitt, til jul, med blonder osv.
Som hu prøvde, etter at jeg hadde lagt meg.
Så hu kom inn på rommet mitt, som jeg hadde hos Solveig, og gikk sånn parade i noe sexy, gjennomsiktig hvitt blonde-undertøy body da.
Og Christell var ganske tidlig utvikla, så hu hadde stort frontparti og det hele, allerede da.
Så hva hu tenker med, det vet ikke jeg.
Hva hu absolutt skulle inne på rommet mitt, for å paradere, i undertøyet.
Og hvorfor skulle hu vise fram undertøyet, til slekta, i det hele tatt?
Er ikke det ganske ‘white thrash’ også?
Det kan man lure på.
Hvorfor skulle hun vise fra det sexy undertøyet hun fikk, fra gud vet hvem, til faren min, søstra mi, som også var 16-17 år, Haldis som var nærmere 60 og hu Solveig, som vel var nærmere 70(?)
Dette var hun Solveig som var på vakt, den dagen Scandinavian Star-ulykken skjedde.
Og faren til Christell, en kar, som må ha hett Humblen da, fra Ålesund, var også på besøk hos Solveig.
Og da var dette så hemmelig, at faren min måtte sitte i bilen, når Hr. Humblen fra Ålesund, Haldis og Solveig fra Holger Danske og Scandinavian Star, hadde møte, i Solveig-huset, på Holmen, ved Holmenkollen i Oslo.
Så hva foregikk egentlig i Solveig-huset?
Var det noe ‘mafian’-møter med Ålesunds-mafian?
Var det Ålesundsmafian som senket eller tente på Scandinavian Star?
Alle skjønner vel at det må ha vært noe plott, i forbindelse med Scandinavian Star, når man ser at de ikke engang klarte å finne ut hvem som eide skipet.
Hvem ofrer hundrevis av menneskeliv, for å få hundrevis av millioner, i svindel-penger?
Er det Haldis-mafian, er det Ålesunds-mafian, eller var det noe russisk mafian?
Hvem vet.
Ikke vet jeg ihvertfall, men noe ‘mafian’, eller noe, mistenker jeg nok at det kan ha vært, dette med Haldis sine sladrekone-venninner, og dette med Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star.
Noe rart må det vel nok ihvertfall ha vært i Haldis-familien.
Og et tegn på dette, må det vel være at de lot dattera i huset gå i sexy undertøy, på julaften, som 16-åring, og i joggetøy, på julaften, som 23-åring.
Så her er det nok hippier og kommunister på både mors- og farssida av familien min, vil jeg si.
Og Christell må vel også sies å være litt hippie.
Hun går med joggetøy på julaften, hun reiser jorda rundt, som back-packer.
Hun går i ørkenen og tørker seg bak med hånda, og hun ligger med mange menn, fikk vi høre, i bryllupet til broren hennes Jan, og venninna hennes Hege, i en tale holdt med lav, nervøs, stemme, av brudens yngre bror.
Så her er det nok hippier overalt i familien min, kanskje med unntak av bestefedrene mine, som begge døde på 80-tallet.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
