johncons

Stikkord: Jan Snoghøj

  • Ringte bestemor Ingeborg. (In Norwegian).

    Ringte bestemor Ingeborg. (In Norwegian).

    Jeg ringte bestemor Ingeborg, om klærna mine, som er hos Martin.

    Men, Martin visste ikke hva som var i låven, i Kvelde.

    Enda han pleide å sitte der hele tiden.

    De hadde en sofa der og atelier, og bord og pleide å drikke kaffe og røyke der.

    Det snødde og regnet i Nevlunghavn, men bestemor hadde vært og badet.

    Pia skulle være forlover sammen med Christells bror, i bryllupet til Christell, til helgen.

    (Det må være Christells halvbror, Jan Snoghøj, og ikke den andre halvbroren, Viggo Snoghøj, som er i USA).

    Det var Pia jeg måtte snakke med, om tingene mine, sa bestemor.

    Martin har ikke fasttelefon, bare mobil.

    Ellen, har vært i Norge i et og et halvt år, men får ikke oppholdstilatelse, av myndighetene.

    (Det er fordi Ellen har bodd i mange år i Sveits, som ikke er i EØS.

    Selv om Ellen bodde i Norge, fra 1950 ca. til 1970 kanskje.

    Med norsk far, Johannes Ribsskog og mor Ingeborg Ribsskog, som flyttet til Norge, fra Danmark, like etter krigen).

    Diderik, som er den nye mannen til Ellen, i Stavernveien, han forstår seg ikke på sånt.

    Men de har en advokat på saken, som ikke gjør så mye.

    Men som koster penger.

    Bestemor har ikke fem øre, men betaler seks tusen i leie og strøm, til Larvik kommune, for leiligheten sin.

    Ellen har ingen venner i Holmsbu, eller fra Klokkarstua, eller i Oslo, som kan hjelpe henne med oppholdstilatelse.

    Jeg synes det hørtes rart ut.

    Men men.

    Ellen jobber som hjemmehjelp hos Ingeborg.

    Bestemor visste ikke noe om klærne mine.

    Bestemor sa, at Pia kunne man stole på.

    Jeg forklarte det at Pia sa så mye tull og tøys.

    Hun sa at broren til Christell, i USA, var gigolo.

    Men det sa Christell, at ikke var riktig.

    Bestemor trodde at Pia ikke visste hva gigolo betydde.

    Viggo var jo bokser.

    (Bodybuilder egentlig).

    Bestemor trodde ikke at noen ville danse med Viggo.

    Problemet var at Pia ikke visste hva gigolo betydde.

    Så spurte jeg hvor gammel Pia var.

    Hun var et og et halv år yngre enn meg.

    Vi ble enige om at jeg var 38 år.

    Og at Pia var snart 37.

    Da burde hun egentlig vite hva gigolo betydde, mente bestemor.

    Så her er det noe lurifaks, mener jeg.

    Men jeg fikk heller gå med klærne jeg har kjøpt i England, og heller ringe skolene i Norge, om papirer, når jeg skal søke arbeid.

    For den kofferten er visst sporløst forsvunnet.

    Jeg spurte om hun husket den hytta jeg bodde i på gården.

    (Skjul er kanskje et riktigere navn).

    Og det gjorde hun.

    Jeg sa at kofferten lå i den hytta (skjulet).

    Og at den ikke bare kunne forsvinne sporløst.

    Bestemor trodde at kanskje Grethe hadde rota med kofferten.

    Men men.

    Vi får se.

    Det er ikke så lett, med sånne ting.

    Da må man prate med Pia, i vår familie tydeligvis.

    Enda Pia ikke bor på gården i Kvelde, men ti mil lenger nord, i Oslo.

    Jeg forklate jo det, at Pia lyver så mye, så henne prater ikke jeg med.

    Jeg fortalte bare det om Viggo, jeg fortalte ikke om beskyldningene mot fattern og det jeg hørte hun sa om meg, til Martin, i 2005 osv.

    Men men.

    Bestemor er jo så gammel, så jeg kan vel ikke krangle for mye med henne.

    Jeg sa hun var tøff som bada på denne tiden av året, når det snør osv.

    Det er nok ikke mange i Nevlunghavn, som bader på denne tiden av året.

    Men hun hørtes ikke noe særlig glad ut for å prate med meg.

    Men men, man kan ikke forlange alt.¨

    Og de klarer ikke sånne ting, de i Larvik og Nevlunghavn.

    Det vil si bestemor, og tante Ellen og onkel Martin.

    De klarer ikke å sende klær, og sånne ting.

    Da må de ha hjelp av Pia.

    Så det er Pia som styrer familien, virker det som.

    Enda hun er yngre enn alle de tre.

    Men de er visst hjelpeløse, de tre.

    Så det var litt rart.

    Men sånn var visst det, ifølge bestemor Ingeborg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er et av bildene som Martins eksdame, Grethe Ingebrigtsen, pleide å stå og male, på låven.

    (Jeg hadde de på g-mail kontoen, fordi våren 2005, så ville Grethe, at jeg skulle maile disse bildene til Pia.

    Fordi sjefen til Pia, ville kanskje kjøpe et bilde.

    Jeg skal se om jeg finner mailen også).

    Men nå sier Martin, at han ikke vet noe om hva de har på låven, men han pleide å ha full kontroll, det husker jeg, for jeg hjalp Martin å rydde inne på låven der, så jeg husker det, at han visste hva de hadde der.

    Så sånn var det.

    Skal jeg se om jeg finner noen fler bilder da.

    Hun var så glad i å male hester, hun Grethe.

    Skal vi se om vi finner de:













    PS 2.

    Her er den e-posten, som bildene var i:







    Google Mail – Flere bilder







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Flere bilder





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Apr 18, 2005 at 12:03 PM





    Reply-To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    To:

    firmapost@nfunorge.org



    Hei Pia,

    her kommer flere bilder.

    Har ikke prøvd å sende så mange vedlegg med gmail før, så hvis du

    har tid så send en sms hvis de kommer fram.

    Prates!

    Erik





    7 attachments

    IMG_0048_2.JPG
    552K
    IMG_0051_2.JPG
    1122K
    IMG_0052_2.JPG
    680K
    IMG_0054.JPG
    1339K
    IMG_0057.JPG
    624K
    Bilde 004.jpg
    953K
    Bilde 008.jpg
    998K





  • Jeg prøver å ta kontakt med Viggos nevø, som jeg ikke vet hvem er, på et dansk forum. (In Norwegian).

    Jeg prøver å ta kontakt med Viggos nevø, som jeg ikke vet hvem er, på et dansk forum. (In Norwegian).

    essensen skrev:
    Ja, han gør det skam godt, min kære onkel. Jeg kan berette om han stadig holder en ret god intensitet under hans træningspas på trods af de 47 år. Jeg havde fornøjelsen af at besøge ham i Florida sidste sommer og træne med ham – det var sgu fedt

    Jeg lavede i øvrigt i den sammenhæng denne lille video:

    Jeg håber han klarer det godt til Atlantic city pro – jeg ved han har lagt en stor indsats i at komme tilbage i topform.

    Jeg har for resten nogle billeder fra da han var i storform i 94 liggende jeg kan uploade hvis det har interesse ?

    Hei Essensen,

    hvem er du da?

    Mitt navn er Erik Ribsskog, jeg er sønn av Arne Mogan Olsen, som har vært samboer med Viggos norske mor, Haldis Humblen, siden 1980.

    Jeg har ikke så meget med Halis og min far å gjøre nå.

    Men, min søster, Pia Charlotte Ribsskog, hun fortalte meg, for noen år siden, at Viggo var i USA, som en slags ‘gigolo’, for en amerikansk dame.

    Jeg også på YouTube, at noen skriver om Viggo, med navnet ‘Haldis Brekke’, på perfekt engelsk.

    Det er Viggos mors pikenavn.

    Men hun heter jo Haldis Humblen nå, og skriver slett ikke så god engelsk.

    Så jeg undrer hvem som skriver i Haldis sitt navn, på YouTube?

    Det er så meget underlig som foregår, så jeg tenkte at jeg kunne jo forsøke å ta kontakt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://www.bodybuilding.dk/viewtopic.php?p=386092#386092

    PS.

    Jeg synes de amerikanerne får Viggo til å se så femi ut.

    Jeg lurer på om de tuller med han.

    Jeg tror noe må være galt:

    http://forum.body.se/showthread.php?t=28249

    Og det her, (fra YouTube-video i linken over):

    Også skal jeg ta med et bilde fra da jeg gikk ut på byen, i Liverpool, forrige helg:

    https://johncons-blogg.net/2008/10/jeg-har-jo-skrevet-tidligere-at-jeg.html

    Dette her er noe Illuminati eller mafia, i praksis, mistenker jeg – krig mot blonde.

    PS 2.

    Jeg husker også farmora mi, på Sand, Ågot Mogan Olsen.

    Hun ble litt senil.

    Eller lata som om hun ble senil.

    På 80-tallet.

    Fattern, han dreiv med litt omsorgssvikt, da jeg flytta til Berger, da jeg var ni år.

    Så han lot meg bo aleine, i den gamle leiligheten hans, i Hellinga, da jeg var ni år.

    Selv så flytta han ned, til Jan og Viggo, og Haldis og Christell, i Havnehagen.

    Men der fikk ikke jeg bo, jeg ble boende alene, i Hellinga.

    Og ingen sørget for at jeg kom meg på skolen, eller gjorde lekser.

    Men jeg hadde lett for skolearbeid, og hadde ikke fravær fra Larvik, hvor jeg gikk 1. og 2. klasse, og litt av 3. klasse, så jeg hadde bra grunnlag, må jeg si, fra Østre Halsen skole, og Torstrand skole.

    Så jeg fløyt litt på det.

    Men men.

    Jeg fikk ikke å lov å bo sammen med fattern og Haldis og Christell og Jan og Viggo, nede i Havnehagen.

    Christell var liksom gullet til Haldis.

    Så hun fikk masse klær og hadde mange folk rundt seg alltid da.

    Mens jeg var det ingen som brydde seg om.

    Jan og Viggo var jo slutten av tenårene da, så de klarte seg selv.

    I 17-mai toget, i 6. klasse, så bærte jeg det norske flagget, da vi gikk opp mot skolen, etter at 17. mai toget, hadde gått rundt på Berger.

    Så stod Haldis og fattern på gangbrua, over riksveien mellom Sande og Svelvik.

    Og jeg så stolt.

    Nå skulle fattern og Haldis få se på meg, som bærte det norske flagget, sånn stort flagg, foran i toget.

    Jeg gikk og bærte flagget, og observerte fattern og Haldis, oppå gangbrua.

    De så ikke meg i det hele tatt, selv om jeg gikk foran med flagget, de stod og så en helt annen vei, og pekte etter Christell, som gikk et godt stykke lengre bak i toget.

    Så det var litt sånn oppveksten min var der da, jeg ble litt stemoderlig behandlet, av fattern og Haldis.

    Jeg ble også kastet ut av familien, da jeg var 18, og fikk ikke noe mer støtte da.

    Så da stod jeg uten noen penger, annet enn studielån, og uten noe foreldrehjem.

    Men jeg leide hybel i Oslo, på studielånet.

    Så sånn var min barndom og ungdom.

    Det var litt sånn omsorgssvikt i barndommen, og ikke noen støtte, når man ble myndig og skulle studere osv.

    Så sånn var det.

    Mens Christell f.eks., hun fikk mye omsorg, og sikkert også mye støtte, selv etter hun ble 18.

    Så det var ikke sånn at en unge var en unge, i vår familie.

    Nei det var sånn klassedeling av barn, fra fattern og Haldis.

    Søstra mi, fikk bo nede hos Haldis, da hu flytta til Berger, kanskje fire år etter meg.

    Men hu også ble litt stemoderlig behandlet, tror jeg da.

    Jeg var ikke der nede så mye, så kan ikke svare sikkert på det.

    Så sånn var det.

    Farmora mi, Ågot, hun var den snilleste personen jeg visste omtrent.

    Fattern var vel ikke direkte slem han heller, selv om dreiv med den her omsorgssvikten sin.

    Jeg pleide å sitte på med fattern til Oslo, for å hjelpe å bære køyesenger og vannsenger, da jeg var snørris.

    Fattern aveterte i Aftenposten osv., og kunder ringte og bestillte da, så kjørte fattern inn til Oslo, og leverte senger, et par-tre ganger i måneden kanskje, på 80-tallet.

    Og da pleide jeg ofte å bli med.

    Og da kunne jeg spørre om alt mulig da, mens vi satt i amerikanern til fattern, en Ford Lincoln Continental.

    Det var en av bilene han hadde.

    Men tilbake til bestemor Ågot da.

    Jeg lurer på om hun bare lot som om hun ble senil.

    Og at det var noe galt med Viggo.

    Og at hu prøvde å fortelle meg det.

    For hun sa, i hvertfall 4-5 ganger, i løpet av de åra jeg var sånn 10 – 15 år kanskje.

    Noe sånt.

    Så spurte hu, ‘Hva heter sønn til Haldis igjen, er det Hugo?’.

    En gang i året kanskje, under 80-tallet.

    Nei, han heter Viggo.

    Den stilen der.

    Om Bergeråsen, så kan jeg si mer.

    Jeg hadde to kamerater, som heter Petter og Christian Grønli.

    Mora døde, på begynnelsen av 80-tallet, og de flytta til faren sin i Mexico.

    På begynnelsen av 2000-tallet, så søkte jeg på navnet til Christian, på Google.

    Og da studerte han grafisk design, i Barcelona.

    Men han skulle en tur til Oslo, i 2002 kanskje.

    Noe sånt.

    Og da dro vi på byen, og tok noen øl, på Studenten, hvor han ikke likte seg, og seinere på So What, før det skifta navn til Garage.

    Så sånn var det.

    Han sa at han syntes Bergeråsen var et sånnt ‘white trash’-sted.

    Det hadde aldri jeg tenkt.

    Jeg har alltid syntes at Bergeråsen var et fint sted, ved fjorden, fjellet og skogen osv.

    Og masse fine damer osv.

    Så jeg syntes at Bergeråsen var et fint sted.

    Litt tøft og mye mobbing og sånn var det for meg da, som var så pinglete under oppvoksten, og litt grunnet den her omsorgssvikten til fattern og blant annet, så spiste jeg ikke så mye mat, og var vel den tynneste gutten på skolen ofte.

    Så da ble det litt mobbings ja.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men Christell, hun er jo nå skikkelig sånn ovenpå, har jeg inntrykk av.

    Hun vil sikkert ikke vedkjenne seg oppveksten sin på Bergeråsen.

    Og om hun vil vedkjenne seg halvbroren sin Viggo Snoghøj, eller Viggo Snowhill da, som han heter nå for tida.

    Og at han er gigolo for en dame i USA, som søstra mi sa, for noen år siden.

    Jeg vet ikke om det passer med snobbe-imaget til stesøstra mi, eller dattra til Haldis, Christell Humblen.

    Jeg vet ikke om hun er så flink søster, til å hjelpe storebror Viggo, som tydeligvis er i problemer i USA.

    Jeg ringte Christell, for noen måneder siden, og hørte om hun kunne svare på noen spørsmål fra gamle dager, (hun og søstra mi har jugi om noe misbruk osv).

    Men det ville ikke Christell svare på.

    Så hun er ikke så snill ste-søster, mot meg.

    Når jeg er i problemer her i England.

    Hun har jo hatt en mye enklere oppvekst, med at hun har fått mye støtte av begge foreldre, mens jeg og søstra mi ikke har fått en dritt, eller noe støtte i det hele tatt.

    Men hun er vel for bortskjemt, rett og slett, til å klare å bry seg om noen andre, enn seg selv, og sin egen vellykkede verden, på Konnerud, i Drammen.

    Det er mulig.

    Det virker ikke som om hun hjelper broren sin Viggo, som blir tullet med i USA, i hvertfall.

    Så hva man skal med sånne søsken, det lurer jeg på.

    Men kanskje Viggo eller Christell veit det.

    Det er mulig.

  • Flashback til julen 1994. (In Norwegian).

    Jeg tror det her må ha vært jula 94.

    Da var jeg invitert på julemiddag, hos fattern og Haldis og dem.

    Hvor jeg var noen julaftner, på begynnelsen av 90-tallet.

    For jeg hadde ikke noe annet sted å dra.

    Jeg vet ikke hvor søstra mi var, men hu var ikke der.

    Det som skjedde, var at jeg nevnte, at jeg var boksemester, på rommet, på lag 2, i militæret.

    Tidligere samme år, var det vel.

    Da sa Christell til Jan, at hva er det dem driver med der.

    Men hva hun mente med ‘dem’.

    Det vet ikke jeg.

    For det var vel ikke organisert, fra militæret.

    Det var bare noe vi fant på, på rommet.

    Så hvorfor hun refererte til oss på rommet, som ‘dem’, til Jan.

    Det hørtes rart ut.

    Hun kjente jo ikke dem andre på rommet.

    Men men.

    Da var også han enkemannen til Tulla, eller Tutta, eller hva hun het.

    Hun på Berger, like ovenfor bedehuset.

    Som var venninne med Haldis.

    Men som ikke ville slutte å røyke, for det var den eneste gleden hennes, nevnte fattern.

    Så hu var vel sjuk da.

    Han enkemannen hennes, han svarte ikke på spørsmål engang, når jeg spurte om Tutta hadde dødd, eller hva det var.

    Da holdt han bare kjeft.

    Så her var det vel noe rart.

    Men han var kanskje i sorg da.

    Noe sånt.

    Men det er mye rart.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer om Christell på Bergeråsen. (In Norwegian).

    Nå har jeg prata en del med fattern de siste dagene, som jeg har skrevet om på blogg tidligere i dag osv.

    Vanligvis, så er det fattern som ringer.

    Men jeg ringte her om dagen, bare for å si fra, at det var noe trygdesvindel, virka det som, fra Ribsskog-familien, eller noe sånn.

    Kunne det virke som, fra skatteetaten.

    Så da tenkte jeg, at jeg vet jo at fatter prater med fru Ribsskog osv., som han kaller henne, mormoren min, Ingeborg, fra Danmark.

    Hun med alle de kjente forfedrene, Anders Gjedde Nyholm osv., som hadde så masse medaljer.

    Det er morfaren hennes.

    Skal vi se om vi finner han:

    Her er CV-en hans:

    Generalløjtnant Anders Gjedde Nyholm (1861-1939)
    1914 – 1918: Commanding Officer Engineer Regiment
    1918 – 1926: Commandant of Copenhagen
    1921 – 1922: General Officer Commanding 2nd Division
    1923 – 1926: Inspector-General of Engineers
    1926 – 1931: Commanding General of the General Command
    1931: Retired
    23/09/1914: Oberst
    06/11/1918: Generalmajor
    20/10/1926: Generalløjtnant

    Han var altså kommanderende general for generalkommandoen i Danmark.

    Det vil si, at han hadde samtlige våpengrener, under sin kommando.

    Hæren, flyvåpenet, marinen, osv, osv.

    Så det var ikke så rart at jeg ble menig fotsoldat i infanteriet da.

    Men sånn er det, alle kan ikke få disse miliære genene i en familie.

    Selv om mormoren min sier, at det var mange generaler, i hennes familie, på morssiden, Nyholm-familien.

    Men men.

    På morssiden så er hun også i slekt med Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar, i India, for Danmark-Norge, og som er fra en fin skånsk adel, eller dansk, som mormoren min sier, som hun sier var fra før den tyske adelen dukket opp her i Norden, sier jeg, selv om jeg er i England, jeg føler meg litt hjemme her.

    Men men.

    Jeg har forresten et sølv ølkrus, som bestemor ga meg på 34-års dagen min, som har vært i et slott som Gjedde-familien hadde, på Mors, på Jylland, fra 1700-tallet.

    Med en løve på toppen osv, med krone.

    Men hvor den løven kommer fra, det vet ikke jeg, men det var kanskje sånn de satt oppå sånne ølkrus på 1700-tallet.

    Hva vet jeg.

    Hvis det ikke er noe med Skåne, men det tror jeg nesten ikke.

    For jeg har lest at Roskilde-freden var litt problematisk, i og med, at Skåne ble lovet å få fortsatt være skånsk, eller danskt.

    Men Sverige brøt visst det løfte, og forsvensket Skåne.

    Hva nå det vil si.

    Så Danmark har egentlig et krav på Skåne, ettersom jeg har forstått.

    Men det er ingen som fremmer det, for det er jo 500 år siden, eller noe, dette med Roskilde-freden osv.

    Men men.

    Det er ingen som har fortalt meg noe om det her.

    Men nå drakk jeg litt sånn vodka kick, som jeg hadde her.

    Og muttern, hun hang en gang, rundt 1976, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Det var rundt den tida, eller like etter, at den svenske kongen gifta seg.

    Så da hang muttern en plakat av han, over senga mi, husker jeg.

    Han der ‘knugen’.

    Det var vel fra et ukeblad sikkert.

    Men da ble stefaren min da, Arne Thormod Thomassen.

    Han blåste litt av muttern da, og lurte på hva disse skøyerstrekene hennes skyldtes.

    Men det kan bare ha vært, at muttern ville si at jeg var homo med mitt gule hår, eller noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Muttern var skikkelig utspekulert og rimelig ondskapsfull, eller visste ikke hvor grensene for å oppføre seg bra var.

    Så hun kunne være litt slem.

    Så det kan ha vært noe tull her.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Nå skrev jeg meg litt bort.

    Jeg fant de medaljene som han Gjedde Nyholm hadde og:

    Here is some information about Anders Gjedde Nyholm:

    (this info is from the list of biographies “Danmarks Hær” (“The Danish army”) published in 1934)

    List of awards:
    Denmark, Order of Dannebrog (Grand Cross)
    Denmark, Order of Dannebrog, Silver Merit Cross
    Anhalt, Albrecht der Bär (Knight 1. class)
    Belgium, Order of the Crown (Grand Cross)
    Finland, Order of the White Rose (Commander 1. class)
    Finland, “Skyddskårernas Fortjenstkors”
    France, Legion d’Honneur (Knight)
    Italy, Order of the Crown (Commander)
    Mecklenburg-Schwerin, Greifen Orden (Knight?)
    Netherland, Oranje-Nassau Order (Commander)
    Oldenburg, House Order (Knight)
    Russia, Order of St, Anne (3. class)
    Sweden, Order of the Sword (Knight 1. class)
    Sweden, Order of Vasa (Commander)
    I’ll add to your list of ranks:

    30. July 1881: Sekondløjtnant
    1. Oct. 1883: Premiereløjtnant
    28. Jan. 1897: Kaptajn
    1. Nov. 1909: Oberstløjtnant

    http://gmic.co.uk/index.php?showtopic=17652&st=0

    Men grunnen til at jeg sa fra til fattern og Haldis, det var i tilfelle de prata med noen i Ribsskog-familien på telefon eller noe.

    Siden fattern eller bestemor nevnte, at de hadde prata på telefon.

    Så i tilfelle noen sa noe tull om meg, for å dekke over trygdesvindelen, eller hva det var.

    Så ringte jeg fattern og bestemor Ingeborg, for å si fra at det var noe trygdesvindel, eller lignende, på gang.

    Og da ble fattern ivrig, og skulle ta telefoner.

    Men jeg, jeg hadde jo kontrollen, og var i kontakt med skatteetaten, og alt mulig.

    Så jeg prøvde å le litt, og bremse fattern litt.

    For hvis to folk, skal begynne å ringe om det samme, så blir det jo bare tull.

    Men jeg husker at farmora mi, begynte å bli litt senil, når hun begynte å nærme seg 70 år osv., var det kanskje.

    Så jeg tenkte kanskje først, at fattern begynte å bli litt gammel og senil, og synes sånt med å ta telefoner var artig.

    Det var jo mulig.

    Så jeg prøvde å fortelle han, at jeg skulle ringe selv da, men jeg kunne heller oppdatere han seinere.

    Men han var visst litt for ivrig, etter å ta telefoner osv., så når han ringte i dag, så hadde han vært på ligningskontoret, og henta skjema for å melde flytting til utlandet osv.

    Så det var bra at han bare dro på ligningskontoret i Drammen da.

    Og ikke tok noen røre-telefoner, til Nav eller skatteetaten, eller noe.

    Så jeg tror jeg får heller vente til ting er ferdig ordna, neste gang.

    I tilfelle fattern skal byne å ta telefoner.

    Men sånn er det.

    Han sa at han ikke hadde internett hjemme, men likevel hadde han lest på bloggen min.

    Men er kanskje på bibloteket hver dag da.

    Jeg var på bibloteket, i Sunderland, et par ganger.

    Der var det to biblioteker, det var to campus, et på hver side av elven.

    Der kunne man finne mye rart der, som man ikke finner i bokhandler alltid.

    Så bibliotek, det synes jeg er en fornuftig ting.

    Det første året jeg studerte i Oslo, så var jeg også mye på hoved-Deichmanske, og leste mye artige science-fiction bøker osv., fra Huxley osv., som jeg synes var artig da.

    Og fra andre forfattere.

    Søstra mi lånte meg en bok, om at under 2. verdenskrig, så bomba de Dresden i fillebiter, enda det ikke var noen militære mål der.

    Det hørtes kanskje litt rart ut, at de gjorde det da.

    Og så leste jeg bøker som Fahrenheit noe, tempraturen når papir brenner.

    Og 1984, av Orwell da.

    Så det gikk ikke bare i data, på NHI.

    For det synes jeg var litt kjedelig.

    Så jeg leste mye litteratur, på den tida, og ble kjent i Oslo osv.

    For jeg bodde på Abildsø, etter råd fra fattern.

    Og da måtte jeg ned til sentrum, for å gå forbi Oslo City, eller hvor det var, for å ta 18 bussen, til Frysja.

    Så jeg havna nede ved jernbanetorget, to ganger hver dag.

    Og da gikk jeg ofte å så i platebutikker, kule klesbutikker, på Deichmanske, på Wendy, Maliks, den bak Oslo City, og den i Karl Johan.

    For tremenningen min, hadde hypet Maliks, siden Maliks ble kåret til beste burger, i VG.

    En annen gang, så overhørte jeg i Karl Johan, at Maliks-kjeden, var bygget opp på heroin-penger.

    Men det var bare noen jeg ikke kjente, som sa, da dem gikk forbi på gata.

    Det var litt kjedelig, bare å sitte foran pc-ene på NHI.

    Og jeg kunne mye data fra før, fra videregående, hvor jeg gikk datalinja, og fra at jeg hadde programmering som hobby, de første årene av tenårene.

    Og jeg fikk ikke lov av hun kone i huset, i Enebakkveien, å lage mat der, pga. at hun tålte ikke matlukt.

    Så da jeg tok bussen til jernbanetorget, for å bytte buss, til 18-bussen.

    Så gikk jeg ofte på Oslo City, på Wendy, og kjøpte en burger, for jeg var så sulten.

    Og da var det ofte jeg skulka, og fant andre ting som var artigere, og heller hang nede i sentrum, et par timer.

    Jeg var jo fortsatt tenåring, det året, så det var jo spennende, å flytte til en ny by som Oslo, og bli kjent der.

    Så det første året i Oslo, det synes jeg var kult, så jeg skal ikke bare skrive negativt om Oslo.

    Da lå jeg oppe hele natta og så på MTV og leste kule bøker fra hoved-Deichmanske, og gikk på byen hver torsdag og lørdag, og kjente folka på Abildsø osv, og noen fra Svelvik på Grønland osv.

    Så det året var ikke så værst.

    Men jeg får komme til poenget her.

    En jul, som jeg var bedt til Haldis.

    Kanskje 1994 eller 1995.

    Så tok plutselig Christell, altså Christell Humblen, da Haldis var på do, eller noe.

    Så la hun armene oppå skulderne til fattern, og kjærtegnet han litt da.

    Da stussa jeg litt.

    For hva det skulle symbolisere, når det gjaldt forholdet mellom fattern og dattra til dama til fattern, altså Christell.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Og det stusser jeg på enda.

    Jeg bare kom på det nå, pga. denne økte kontakten med fattern, at her var det vel kanskje noe mer, enn datter til samboer forhold, mellom disse.

    Uten at jeg vet nøyaktig hva, eller hva Haldis mente om det her.

    Kanksje Christell mente at hun var datteren til fattern.

    Det er mulig.

    Men Christell er sånn, ovenfor brødrene sine, at hun prater om sex og sånn, også når jeg er der, på noen julaftner.

    Og tema er hvor mye hår hun har på musa.

    Eller hvordan hun liker å bli knulla.

    (Hun liker at mannen skal drite i dama, og bare tenke på seg selv).

    Eller hvordan hun er, om hun liker å bli behandlet pent av en mann, eller som dritt, for at det siste skal tenne henne.

    Så jeg synes hun er rimelig nærme de her da, Jan og Viggo og fattern.

    Og hun er ikke sjenert ovenfor meg heller.

    En gang, på julaften hos Solveig, telegrafisten på Holger Danske og Scandinavian Star, på Holmen i Oslo.

    Vi var der julen 1998, eller noe.

    Kanskje fordi fattern ble Dr. Jekyll og Mr. Hyde, julen 1997, og begynte å true meg og Pia og Christell.

    Det er mulig.

    Han trua med at han visste ting om alle oss.

    Så det må jeg høre med han, hva han mente.

    Jula 1989, så dro Haldis og fattern oss med, til Gol.

    På Highland hotell.

    Der var det to unge, pene søstre.

    To frøkner fra et industristed på fire bokstaver, på Vestlandet.

    Det er alt jeg husker.

    Så jeg pleide å gå ut i dress da.

    For Magne Winnem, fra skolen i Drammen, rådet meg å kjøpe det, for å gå på byen i Oslo, under jappetida, for å komme inn på stedene med høy aldersgrense.

    Så jeg dro på Bardøla, eller hva det stedet heter.

    Men Pia, Christell, og to pene frøkner fra Vestlandet.

    Så det var ikke dårlig, selv om to av de var søstrene mine da.

    Så dansa jeg med hun yngste frøkna, til en sang som het New York, New York.

    Og da mente hun skjønnheten, at da var det sangen våres.

    Hva nå hun mente med det.

    Hun var vel ikke mer enn 17-18 år, så man burde vel ikke ta det for alvorlig.

    Men da var jeg på byen hver helg.

    Og var skikkelig danseløve, så jeg dansa med masse damer på Radio 1 club osv.

    Så da hadde jeg sjekketriksene inne.

    Det skal jeg ikke påstå at jeg har fortsatt med.

    Men jeg hadde studielån, og tok studiene rolig, for jeg kunne mye data fra før.

    Så jeg hadde sånn ungdomstid, kan man si, det første året i Oslo.

    Så det var ikke dårlig, synes jeg nå, at jeg fikk med meg et år ungdomstid også i livet.

    Det var kjekt å få med seg.

    Også de siste årene på Bergeråsen, var ganske fine.

    Så jeg har hatt noen bra år.

    Så jeg skal ikke klage for mye.

    Men jula hos hun Solveig, da gikk jeg til sengs tidlig.

    Jeg likte ikke hun Solveig så bra, og jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være der, for å være ærlig.

    Men da hadde Christell, som alltid fikk dobbelt så mye gaver.

    Hun hadde da fått en neglisje, eller hva det heter.

    En sånn gjennomsiktet, mønstret, body.

    Sånn undertøy for damer.

    Så hun gikk i nettoen, og en sånn tynn body, med noen mønsterede hull i osv.

    Så tok hun en parade, inne på soverommet mitt.

    Og spurte hva jeg synes.

    Det her var jula 1988, må det vel ha vært.

    Så jeg var atten og et halvt.

    Og Christell hadde nettopp fyllt seksten, og hadde former som om hun var 21, kan man kanskje si.

    Så jeg fikk en sånn blond sexbombe inn på rommet, når jeg lå og skulle sove, i 2. etg. hos Solveig, telegrafisten på Scandiavian Star der.

    Men sånn pleide Christell å gjøre.

    For eksempel da hun klippet seg noe som het ‘pasje-klipp’, eller noe.

    Kanskje et år før det her.

    Da dukket hun opp i leiligheten min, og paraderte seg selv, og spurte hva jeg syntes.

    Så hvordan forholdet mitt var til Christell.

    Om jeg var broren, eller hva jeg var.

    Ja, det vet ikke jeg.

    Det må folk spørre Christell om.

    For jeg tror jeg må gi meg på det.

    Det skjønner egentlig ikke jeg.

    Men mellom meg og Christell, så var det jo søstra mi, mora hennes Haldis, fattern, brødrene hennes Viggo og Jan.

    Og hun hadde også masse slekt på Vestlandet.

    Så her måtte det trås forsiktig.

    Så jeg kom aldri lenger enn til at vi gikk på byen et par ganger, på pub og diskotek i Drammen, da hun var 16 vel.

    Og jeg var 18 da.

    Det samme året som vi feiret jul hos solveig, eller skoleåret 88/89.

    Men det kan ha vært noe set-up, tenker jeg nå.

    Så Christell, er nok under kontroll av fattern, vil jeg si.

    At fattern og Christell, har nok et nærmere forhold, enn jeg og Christell hadde.

    Så Christell er nok fatterns jente ja.

    Så hva all den paraderinga til Christell, av seg selv, og sex-praten hennes var i forbindelse med.

    Det vet jeg ikke.

    Men man kan ikke vite alt.

    Men hvis fattern er noe Dr. Jekyl og Mr. Hyde type.

    Og han har kontroll på Christell.

    Ja da er nok ikke Christell best å ha med å gjøre heller.

    Så her må det trås varsomt.

    Så jeg skjønner at det er mye her, som har foregått milevis unna det jeg har fått vite.

    Så her tror jeg at jeg skal være litt forsiktig.

    Og også med søstra mi, hun er nok også egentlig fatterns jente, vil jeg tro, etter å ha bodd nede hos han og Haldis, fra hun var 12 ca. til hun var 17.

    Og hun har jeg jo kutta ut allerede, for hun ville ikke være venn med meg, på Facebook engang.

    Og hun og Christell, har jugi om noe misbruk, fra fattern, av Pia.

    Og Christell vil også ha det til at jeg har misbrukt Pia.

    Men Pia er jo bare et og et halvt år yngre enn meg.

    Så om vi leika doktor, når vi var snørriser, så mener ikke jeg at det er noe sånn der misbruk-greier.

    Det mener jeg er sånn som barn gjør, noen ganger, uten at det er akkurat misbruk.

    Så det synes jeg var dumt sagt av Christell.

    Og Christell kom også inn i leiligheten min, på Bergeråsen, og jagde vekk Lisbeth, og ei annen jente, våren 1988, var det kanskje.

    I forbindelse med 16. mai,. i Svelvik osv.

    Uten å banke på, og hu bare gikk igjen, uten å forklare.

    Og Christell ville heller ikke prate om gamle dager.

    Så hun Christell, må jeg nok ta boikott på.

    Vi har jo boikott av hverandre fra før av.

    Så hun og Pia, søstra mi, de kan jeg nok ikke ha mer med å gjøre.

    For de er helt upålitelige, så det kan være risikabelt å ha noe med de å gjøre.

    For de er ikke mine søstre, først og fremst.

    De er nok mer mine fiender, enn mine søstre, vil jeg si.

    Utifra hvordan de oppfører seg.

    Fattern, han har jo de her Dr. Jekyl og Mr. Hyde-tendensene sine.

    Så jeg lurer på om det nok ikke er det samme med han.

    Så det beste er nok å kutte ut han og etterhvert.

    I hvertfall må jeg høre, om hva han mente med det her, jula 87, da han sa, at han visste ting om meg og Pia og Christell.

    Da han sa det i en truende tone.

    Det er så mye som har skjedd oppigjennom åra.

    Og ofte, så har jo jeg jobba mye i Rimi osv.

    Så når søstra mi, har spurt meg, om jeg ikke skal være med i bryllupet til Jan og Hege, sommeren 2000, var det vel.

    Eller i bryllupet til fettern min Tommy, et par år seinere.

    Da har ikke jeg hatt alt det som har skjedd på Bergeråsen og i Drammen osv., så langt framme i bevisstheten.

    Så da har jeg ikke klart å komme på noen grunn, for ikke å bli med.

    Så da har det ofte blitt sånn.

    At jeg har tenkt, at jeg kan jo kjøre søstra mi osv.

    Siden jeg jo hadde kontakt med henne.

    Men nå, nå får jeg prøve å ha alt det her, som har skjedd, framme i bevisstheten.

    For mye av det her, er jo rimelige vage ting.

    Det er jo ikke sånn, at de her folka, er så direkte av seg.

    Neida, de er litt utspekulerte, og legger planer og sånn, virker det for meg.

    Sånn som en gang, det siste året jeg bodde på Berger.

    Det vil si, i 1988 eller 89, kan jeg tenke meg.

    Da kommer Christell opp til meg, en fredag, etter at jeg har jobba på CC kanskje.

    Så skal hun ha meg med på fest på lokale, i nabobygda.

    Fest på Fremad, i Selvik.

    Så dukker jeg opp der.

    De ville ta en buss før meg, eller noe.

    Så får jeg se, at de har tatt med kusina mi, Lene, som er døv, og ikke kan høre, men bare skjønner tegnspråk og sånn.

    Dattra til Håkon og Tone, og storesøstra til Tommy.

    Så sier søstra mi, at jeg må ta med henne hjem.

    Jaja, jeg kan ikke si nei til det.

    Lene bodde hos meg, i Hellinga, en gang, da foreldra hennes, var i Syden.

    Og fattern bodde hos Haldis vel.

    Og hun bodde jo på Bergeråsen.

    Og jeg gikk jo på døvekurs, et år, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så hu kjente jeg jo bra.

    En gang jeg var hos Håkon og dem.

    På rommet til Tommy.

    Jeg var kanskje 12-13 år.

    Lene 12 år da.

    Og Tommy 8-9 år kanskje.

    Noe sånt.

    Så dro Tommy av alle klærna, av Lene, så hun lå der naken på gulvet, på rommet hans, etterhvert.

    Men sånn gjorde ikke jeg, da Lene bodde hos meg en uke, en sommer, da foreldra hennes var i Syden.

    Jeg prøvde å oppføre meg litt da, og hadde slutta med sånne doktor-leker osv.

    Så det gjorde jeg ikke.

    Da var jeg vel kanskje 10-11 år, eller noe.

    Noe sånt.

    Det blir litt privat det her, men det er en del tull, som har foregått, så det får heller bli det.

    Men jeg skulle da ta Lene med hjem, med siste bussen.

    Så missa jeg siste bussen, for den gikk 10 minutter før halv, og de andre gikk halv.

    Så alle folka gikk hjem klokka 24, eller noe.

    Så spurte jeg noen lokale jenter om råd.

    For jeg ville ikke ta med Lene hjem, i en rånebil, som jeg pleide å haike med vanligvis sjæl.

    Jeg pleide å haike med Rune Bingen og dem, eller noe.

    For han hadde gått i klassen på ungdomsskolen, og sa vanligvis, at det var greit.

    Men jeg ville ikke dra Lene inn i en sånn bil.

    Og et par ganger, i hvertfall en gang.

    Så gikk jeg bare hjem til Berger.

    Det var kanskje en mil, eller noe, fra Selvik.

    Eller 7-8 km kanskje.

    Og da gikk jeg nesten helt til Berger, kanskje 5 km., før jeg fikk haik.

    Og det gikk greit, selv i fylla.

    Og da var jeg 18 år, så da klarte jeg å jobbe på CC dagen etter.

    Så det har sine fordeler å være 18 år og.

    Det er ikke så vanskelig å jobbe, selv om man er fyllesyk.

    Det går greit.

    Men, hun Lene da.

    Jeg fikk råd, av de lokale jentene, om å bestille taxi.

    Så det gjorde jeg.

    Og gikk ned til Håkon og Tone.

    Og da satt fattern der, og en kar jeg ikke kjente.

    Men jeg tror det kan ha vært noe mafia-møte.

    De hadde trekt for gardina, og det lukta røyk og adrenalin, må man vel si.

    Jeg måtte ha penger til drosjen, for jeg hadde ikke beregna å måtte skysse kusina mi hjem.

    Det var en nyhet for meg, som jeg hørte da jeg var på Fremad, fra søstra mi og Christell.

    Så hun kusina mi, Lene, hun har jeg alltid behandla ordentlig og bra, og aldri tulla med, sånn som fettern min gjorde, selv om hun var døv.

    Ja det stemmer det, en gang så tulla jeg vel med alle fetterne og kusinene mine, og fikk dem til å hoppe nakne rundt i senga til fattern i Hellinga.

    Det var kanskje litt pervo gjort ja.

    Jeg lurer på om det var før jeg flytta dit, eller noe.

    Jeg tror ikke jeg var eldre enn ni år, i hvertfall.

    Og jeg fikk søstra mi til å leike strip-show, en gang, da jeg også var ni år, tror jeg.

    Men etter den episoden, hvor søstra mi begynte å forklare, om hva venninnene hennes i Larvik, hadde fortalt henne, om diverse greier.

    Etter det, så synes jeg det her gikk litt vel langt.

    Så da tenkte jeg, at det her får jeg slutte med.

    Hva hvis bestemor Ågot, får høre om noe sånt som det for eksempel.

    Så etter det, så slutta jeg med sånne doktor greier, og sånne strippe-leker osv.

    Og da var jeg kanskje ni år, maks ti år.

    Så da var jeg fortsatt barn, mener jeg.

    Så ble jeg kanskje voksen, da jeg bestemte meg for å slutte med sånt.

    Så da kusina mi bodde der, i Hellinga, den uka foreldra hennes var i Syden.

    Da hadde jeg slutta med sånn tull, som strippe-leker osv., så da gjorde ikke jeg noe tull, i det hele tatt.

    Selv om hun var døv.

    Det ville jeg ikke gjort uansett med hu.

    For det var en ting og leke sånn med søstra mi, som hørte.

    Men å leke sånn med kusina mi, som var døv.

    Det syntes jeg ville ha vært litt vel drøyt.

    Så da har jeg forklart om det her og.

    I tilfelle noen skal ha det til at jeg er pervo, eller noe, pga. av noen sånne strippe-leker osv., som jeg lekte med søstra mi, og fetterne og kusinene mine, da jeg var sånn 8-9 år.

    Men da fant jeg altså ut, at nok er nok, så det greiene der, det slutta jeg med.

    Alikevel, så får jeg høre av Christell, 17. mai, i Oslo, i år 2000, var det kanskje.

    Eller muligens 1999.

    Da får jeg høre av Christell.

    Da jeg og Pia og Christell, satt på tre brødre der, i Karl Johan.

    Og venta på at han Mathias, typen til Christell, skulle dukke opp på toget, fra Stockholm, eller Gøteborg, eller noe.

    Stockholm vel.

    Da fikk jeg høre av Christell.

    Hun spurte, at er det ikke på tide, at jeg tok opp kontakten med fattern, etter å ha boikotta han, siden 1989, da Christell og Pia sa, at fattern hadde misbrukt Pia, da hun var barn.

    Da svarte jeg, at det syntes jeg ikke, når han gjør sånt, så gidder ikke jeg ha noe med han å gjøre.

    Men da sa Christell, at jeg også hadde misbrukt Pia.

    Men da gikk jeg inn i sjokk.

    For noe sånt, trodde jeg aldri at jeg ville få høre.

    Så da fikk jeg ikke sagt noen ting.

    Så hva Christell og Pia holder på med, det veit ikke jeg.

    Men jeg vil kanskje advare folk, om å være litt forsiktige med de, og også med fattern, og Jan, har jeg også fått advarsel om, fra en av eks-damene hans, ei fra Åmot, eller noe, uten at jeg husker navnet hennes.

    Hu eks-dama skulle ta med meg og Pia og Christell, på Tootsie, på ikke Saga, men en annen kino, i Drammen, rundt 1984, eller noe.

    Da synes jeg det ble for mange jenter, og for flaut å se en film, om en mann som kledde seg som en dame.

    Så da tok jeg pengene for kinoen vel, og stakk på burger-sjappa og spilte space invaders, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Vi får se.

    Men en liten lurings, på hva de folka driver med, for det tror jeg ikke er mye sunt.

    Så en liten advarsel om de folka.

    Altså fattern og Pia og Christell og Jan.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Han forfaren min, Anders Gjedde Nyholm, han har visst fått noe ridderorden, eller noe, fra Oldenburg-huset.

    Og det er visst derfra, som familien til Kongen i Norge nå, blant annet, stammer fra.

    Harald V, heter vel han.

    Så jeg vet ikke om han visste det, da han så så stygt på meg, da jeg stod ‘il de parade’, altså vakt da, under førstegangstjenesten i infanteriet, under åpninga av stortinget, i 1992.

    Men det er mulig at han ikke hadde brydd seg om det.

    Fordi det er jo så lenge siden uansett.

    Så sånt teller vel antagelig ikke mer enn folks rettigheter osv., dvs. ingenting, i dagens moderne verden.

    Det er mulig.

  • The Alarm-konsert i Oslo, 1990. (In Norwegian).

    Jeg var med de her Siri og Caroline, og stod litt utafor, den her Alarm-konserten, før bandet kom, i Oslo, rundt påske 1990, tror jeg det var.

    Jeg hadde sett Sugarcubes, på Rockefeller, noen måneder før.

    De sang bare på islandsk, så jeg ble litt skuffa.

    For de sangene som jeg og søstra mi, og Cecilie, hadde digga, på Super Channel, var det vel, året før, på Bergeråsen.

    Det var ‘Birthday’ osv.

    Da sang de på engelsk.

    Men på konserten på Rockefeller, så sang de på islandsk.

    De sang ikke birthday engang.

    Folk spurte om de kunne synge på engelsk, men da sa Bjørk, at vi måtte bli flinkere å lære gammalnorsk.

    Men men.

    Det var en ganske kul kar fra NHI der og husker jeg, og veldig pen lyshåret dame, som han var sammen med.

    Seinere møtte jeg han på Last Train, et par år seinere, da jeg var der med søstra mi, og ei pen venninne hu hadde, som het Siri hu og, tror jeg.

    Men jeg måtte på jobb, på OBS Triaden, så jeg tok toget hjem, eller noe.

    Kanskje jeg bodde på Furuset da.

    Noe sånt.

    Det var kanskje før jeg dro i militæret i 92 ja.

    Men men.

    Jeg var ikke så the Alarm-fan, og hadde brukt opp studielånet mitt omtrent da, ved påsketider.

    Så jeg gikk og kjøpte batterier til kassettspilleren til de vennene deres fra Oslo osv.

    Hun Caroline hadde en venn, fra Oslo.

    Og hun var nok singel.

    Så hun hadde nok lyst på litt artigheter i høyet osv.

    Men han vennen hennes, han sa kameratene om, at hadde dame, så hun fikk ikke napp hos han, men måtte være tredje hjul på vogna omtrent, hjemme hos meg.

    Så sånn var det.

    Så begge de jentene dukka opp i taxi hjemme hos meg, om kvelden.

    Men da hadde jeg tatt kvelden tidlig, for jeg synes det virka litt dumt å sitte oppe å vente på dem.

    Men da, dro altså ikke jeg på konserten, for det hadde jeg ikke råd til.

    Men jeg var der, da bandet kom.

    Og da prata hun Caroline, med han vokalisten i the Alarm.

    Og ga han noe greier hun hadde sydd selv.

    Noe herming etter noe album-cover, eller noe.

    Og hun sa til vokalisten, at den siste videoen deres så ut som en 7-up reklame.

    Så den videoen var hun ikke så fornøyd med.

    Også tok jeg bilde av de Oslo-folka, kule med mørkt hår, frikete.

    Sammen med en gitarist, som de likte.

    Noe sånt.

    Så dro jeg og traff Magne Winnem, for vi skulle ta en øl, eller noe.

    Og da dro vi opp til toppen av Oslo Plaza, for det hotellet var nytt da, og Oslos høyeste bygning.

    Så vi synes det var morsomt å ta heisen, og se på baren øverst, fordi vi hadde ikke tatt heisen, i en bygning som var så høy før.

    Det var mange etasjer da.

    Det var artig, for det var ikke internett og sånn på den her tida, så man måtte liksom finne på ting alltid.

    Jeg hadde jo tatt heisen i Eifeltårnet da, fem år tidligere, så det var mest bare for å se ut hvordan det så ut på Plaza osv., som var nytt i 1990.

    Så dro vi til noen jenter jeg kjente fra Svelvik.

    Det var Pia og Lill og noen andre.

    Ei jeg fikk låne ex-phil bok av, et år seinere ca., som bodde på Ebbestad, eller noe sånn, i Svelvik.

    Som jeg ikke husker hva heter.

    Men samme det.

    Og der var det rekeparty, av alt mulig rart.

    Så fikk vi mat av de.

    Så det var litt sleipt kanskje, å spise opp all maten dems.

    Men det var snillt gjort av dem da.

    Jeg sa til Pia og Lill en gang.

    Altså ikke søstra mi da, men en annen Pia, som var adoptert fra Korean, og var Svelvik eller Sande, eller noe.

    At hvis jeg ble rik, da skulle de få igjen for det, da skulle jeg sponse mye på de.

    Det har jeg dessverre ikke blitt enda, men jeg må vel holde ord, hvis det skulle hende at jeg ble rik en gang.

    Vi får se.

    Så på den tida, så var det ikke sånn at jeg alltid satt hjemme.

    Jeg var ute på byen med Magne, og sjekka damer osv.

    Men han dro i militæret i 1990, men før det, så var vi på byen omtrent hver helg.

    Så da var jeg ganske utadvendt.

    Det var bare det, at jeg kjente ikke så mange folk i Oslo.

    Som jeg gikk bra sammen med liksom.

    Jeg var litt ute på byen med bruttern, men jeg fant liksom ikke noen jeg gikk så veldig bra sammen med.

    Og da jeg jobba på Rimi, så ble jeg ikke kjent med damer fra skole osv., heller.

    Det var mest noen rølpete damer fra Rimi, i hvertfall de fleste.

    Så jeg burde kanskje ha funnet på noe annet, tidligere, enn å jobbe på Rimi.

    Det er nok ikke umulig at hadde vært smart.

    Men men, sånn er det.

    Man kan vel ikke være like smart alltid heller.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    Cecilie og Pia digga birthday.

    Pia sa også senere, at motorcrash var kul.

    De var Pia og Cecilie som hypa det her, jeg tror de hadde tatt det opp på videoen min og.

    Noe sånt.

    Her er noen Alarm-sanger jeg synes var kule på 80-tallet:

    The Alarm var et kristent band, sa hun Caroline, men de fokuserte ikke på det i imaget sitt osv.

    Og hun Caroline, eller hva hun het, mente at den her sangen var den mest undervurderte the Cure sangen, var det vel hu sa:

    Året før, så hadde jeg og Pia og Cecilie, og mange venner av dem fra Drammen, vært på the Cure-konsert, i Drammenshallen.

    Jeg bare hang i Drammen, etter skole eller jobb, eller noe, jeg hadde ikke planlagt å gå dit, for jeg var ikke så inne i the Cure.

    Men jeg var med dem, og hang utafor.

    Da kom det frike-damer fra andre byer, og spurte om jeg hadde noe dop osv.

    Noe jeg som vanlig handel og kontor student selvfølgelig ikke hadde.

    Jeg bare kjente ikke så mange i Drammen, så jeg hang sammen med søstra mi og Cecilie da, som pleide å bo oppe hos meg da.

    Men jeg lurte meg inn på konserten.

    Jeg så at mange, som dukka opp litt seint, bare ga vaktene noen sedler, som var bretta sammen.

    Men jeg synes det var litt dumt å gå dit, uten å se konserten.

    Så jeg klarte å snike meg inn.

    Jeg var ganske full, og var ikke helt hjemme der, sammen med alle frikene.

    Så søstra mi spurte om hu skulle ta sånn øye-sminke på meg, sånn at jeg skulle se ut som de andre frikene.

    Da sa jeg det var greit, for jeg synes det var ganske artig der, med alle frikene, så jeg tenkte at da kanskje jeg ble litt kulere jeg og.

    Så sneik jeg meg inn på konserten, Disintegration-tour.

    Og det var skikkelig fine sanger, og kult scene-show, med masse røyk og masse lys osv.

    Så det var artig.

    Jeg sa jeg skulle låne telefonkiosken og ringe.

    Men så gikk jeg inn i salen, og ikke ut.

    Så det var litt sleipt.

    Så gikk jeg på en bensinstasjone, og vaska bort det her øyensminken som søstra mi hadde tatt på meg.

    Så dro jeg opp til Jan og dem vel, for jeg skulle vel jobbe på CC dagen etter, eller noe.

    Og dagen etter, så så Christell det, at jeg hadde brukt sånn eye-liner.

    Jeg skyldte på søstra mi.

    Og at det var the Cure-konsert.

    Og jeg hadde solbriller da, sånne svarte plastsolbriller, som var moderne da.

    Det ble kanskje ikke det kule imaget, som jeg tenkte at det ville bli.

    Det er mulig.

    Søstra mi, og ei som het Heidi, eller noe, dro meg med i en innvandrerbutikk, i Drammen, for å kjøpe røyk.

    De gikk litt bort fra kassa, så da rappa jeg noe røyk i fylla.

    Eller det kanskje var øl vi kjøpte.

    Det er mulig.

    Så rappa jeg et par ti-pakninger med røyk.

    Jeg var litt sånn kleptoman-aktig, da jeg var ungdom.

    Men etter jeg flytta til Oslo, i 1989, så bestemte jeg meg for, at nå fikk jeg være ordentlig, så da gadd jeg ikke drive med sånne kleptoman-ting lengre.

    Så sånn var det.

    Skal jeg se om jeg finner noe disintegration-tour greier.

  • Fattern ringte. (In Norwegian).

    Nå ringte fattern angående noe ligningsattest osv.

    Nå skal Christell gifte seg, med han svenske samboern sin da, sa fattern.

    Mathias, heter vel han.

    Jeg trodde dem var gift fra før jeg da.

    Men da skal dem i hvertfall gifte seg nå.

    Så da får kanskje Jan slutte å kikke på henne i dusjen nå da.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Halvbroren til Christell, Jan, han maste på Christell, om at hun måtte begynne å barbere musa. (In Norwegian).

    Nå tenkte jeg litt på det her, med hu Linda Moen, som jeg skreiv om her om dagen, som pleide å hente sagflis til kanin, i silo’n, utafor versted til fattern.

    Christell, hadde jo dukka opp, i leiligheten min, på Bergeråsen, sånn rundt 1986 kanskje, mens jeg gikk i 8. eller 9. klassen, og hun gikk i 6. eller 7. klasse, og spurt om det var sant, at Linda Moen, i klassen min hadde barbert kjønnshårene, til form av et hjerte.

    Nå tenkte jeg på det her da, med Linda Moen og kanin osv.

    Om hun visste at jeg stod i huset til Ågot, og kikka, mens hun gravde i flisa, inni silo’n.

    Så da kom jeg på det her da, med at Christell lurte på om hu barberte musa.

    Og da fikk jeg flashback til en episode på 90-tallet.

    Christell har jo en ti år eldre bror, Jan Snoghøj.

    Dette her var kanskje julen jeg var i militæret, julen 92.

    For da var jeg invitert til Haldis og Christell og Jan, på Bergeråsen.

    Og da husker jeg at Jan sa, til Christell, sånn at jeg hørte det.

    At han hadde kikka på henne, mens hun dusja, og sett at hun hadde så mye hår på musa.

    Så nå syntes Jan, at nå burde halvsøstra hans, begynne å barbere musa.

    Sa han, så han måtte ha skjønt at jeg hørte det.

    Christell var kanksje 19 eller 20 da.

    Jeg var vel 22.

    Jan var vel 30.

    Jeg skjønner ikke helt hvorfor han dreiv å brydde seg om det, om søstra hans barberte musa.

    Og hvorfor han dreiv å kikka på henne i dusjen.

    Det syntes jeg var litt rart.

    Det bare fikk jeg flashback til nå.

    Christell sa at hun barberte seg på legga, og da vokste det ut så fort, så hun ville ikke det, for da måtte man barbere seg hele tida.

    Noe sånt.

    Men men, jeg havna liksom midt oppi den diskusjonen, som vel ikke var min business.

    Og det var vel kanskje ikke Jans business heller.

    Så det lurte jeg litt på nå, da jeg fikk sånn flashback, hvorfor Jan var så opptatt av om søstra hans barberte seg på sine intime steder, eller ikke.

    Det synes jeg kanskje var litt merkelig.

    Men Jan er en lur røver, må man vel kanskje si, så han blander seg kanskje opp i mer enn det som er hans business.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens ‘idiot’-kurs. Hvorfor heter det tyttebær-politiet? (In Norwegian).

    Dagens ‘idiot’-kurs. Hvorfor heter det tyttebær-politiet? (In Norwegian).

    I serien av ‘idiot’-kurs, her på johncons-blogg, så har vi i dag kommet til begrepet ‘Tyttebærpolitiet’.

    Jeg pleide også å være idiot, før jeg fikk internett osv.

    Så jeg visste ikke hva det her med tyttebærpolitiet var.

    Det var faktisk laglederen min, i militæret, det siste halve året.

    Jeg var reserve, i infanteriet, etter rekrutten, i tre måneder.

    Paulsen, fikk plassen min, på lag 2, som geværmann 2, sanitets-mann.

    Men etter at en fra Sarpsborg, eller noe, en bryter, skulle overføres til HV, så fikk jeg plassen, som geværmann 1, eller 3, i lag 2.

    Geværmann 1 og 3, har såkalte psycho-rør.

    Det er et anti-panser engangsvåpen, kallt M-72, hvis jeg ikke tar feil:

    To sånne her, var det geværmann 1 og 3, måtte bære på.

    Det er et såkallt ‘bruk og kast’-våpen.

    Det kan bare avfyres en gang, og så må man kaste det.

    Eller man kan la folk som er geværmann 1 og 3, bære rundt på de.

    For det var tomme psycho-rør, som vi bærte på.

    Dette var i tillegg, til en feltspade, bajonett, fire magasin, vannflaske, gassmaske, og AG-3, og feltuniform, truger ofte, feltstøvler, vinterkamuflasje til å ha over den vanlige uniformen.

    Så disse M-72-ene, hang ofte i veien, når man skulle slenge seg ned, i øvelse på fremrykking osv.

    Derav navnet ‘psycho-rør’.

    For da kunne lett bli litt psycho, av disse røra, som alltid hang gæernt.

    Men men.

    Vi fikk bare lov å skyte M-72, en gang, i militæret, for de var så dyre.

    Og da traff jeg en gjennomskutt tanks, på øvingsfeltet, på Terningmoen.

    Hvordan M-72 virker, er at den først sprenger et lite hull i tanksen, og så sprøyter inn noe glødende masse, som brenner opp alle menneskene, som er inne i tanksen.

    Så en tanks, er nok ikke det smarteste stedet å oppholde seg, på en slagmark, vil jeg gjette.

    Det er nok bedre å være vanlig fotsoldat, vil jeg si da.

    Jeg tror det er bedre å få en kule, enn å bli drept av noe sånn glødende masse.

    Men det er hva jeg mistenker da.

    Samme det.

    Videre med idiot-kurset her.

    Det var altså laglederen min, fra januar, til mai vel, Marvin Bricen, som forklarte meg om tyttebærpolitiet.

    Marvin er broren, til Sylvanni Bricen, hun programlederen og sangeren vel.

    Skal jeg se om de er på Google.

    http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=4164243

    Søstra til Bricen, er visst venninne til Mette-Marit, og har vært med i Mette-Marit videoen.

    Hm. Se det, nå begynner det å henge sammen her.

    Hm.

    VG sier at Mette-Marit-videoen er uskyldig, men en broren til en i klassen min, på Berger Skole, og Svelvik Ungdomsskolen, Ronald Lund.

    Ronald, han hadde to tvillingbrødre, som het Arnt og Eirik Lund, som gikk en klasse over oss.

    Og begge de, jobbet på CC Storkjøp, i Drammen, det året jeg jobbet der.

    Og Eirik Lund, han sa det, at ‘VG juger’.

    Uten å forklare sammenhengen.

    Så jeg tror ikke man helt uten videre kan ta det for god fisk, at Mette-Marit videoen er helt uskyldig.

    Hvor kommer alt rabalderet fra da liksom.

    Men men.

    Det var ganske dårlig idiot-kurs det her i grunnen, for det bare sporer av hele tiden.

    Så sånn er det.

    Skal vi se om vi finner hun søstra til Bricen da.

    Her er hun:

    Jeg tror ikke broren, lagleder Marvin Bricen, er på google.

    Bricen var litt tvilsom, tror jeg, han skulle ha meg med i badstua, i offisersbadstua, etter vinterøvelsen osv.

    Det synes jeg var litt drøyt.

    Men jeg skjønte ikke sånt da.

    Men nå lurer jeg litt, om han var litt tvilsom.

    Jeg ville aldri funnet på å være med på noe sånne tvilsomme greier.

    Jeg bare husker det var litt rart.

    En offiser dukket opp der, og han bare gikk rett ut, da vi satt i badstua, i offiserbadstua, på Terningmoen.

    Men det er ikke min stil, med sånt tull.

    Så jeg skjønte tenkte ikke noe på det, at Bricen var tvilsom da.

    Men jeg synes han sa navnet mitt i søvne en gang, da vi andre var våkne, og etter det, så synes jeg det var litt rart, å ha han som lagleder.

    Men men.

    En fra Brumundal, som var norgesmester i karate.

    Han ga Bricen vannseng.

    Det vil si, at man hiver en bøtte med vann, over personen, mens personen sover.

    Det var fordi, at Bricen skulle jobb-dimme, en måned før oss andre.

    Og da fikk man vannseng da, det var sånn ritual de hadde i miltæret.

    Men men.

    Bricen forklarte meg det her med Tyttebærpolitiet.

    En gang forresten, en fredag, etter endt tjeneste, så tok vi alltid toget tilbake til Oslo.

    Og da var vi på Oslo S, sånn rundt kl 18, eller 19 ca.

    Da var det digg å kjøpe noen bæreposer med mat, og dra hjem og chille.

    Men men.

    En gang, så møtte jeg søstra mi, Pia, da vi var på vei, ned rulletrappa, ut hovedinngangen, på Oslo S.

    Så da gikk jeg tilbake, sammen med søstra mi.

    Og da traff vi Bricen.

    Da var han på vei ned rulletrappa.

    Mens jeg og søstra mi, gikk oppover den vanlige trappa.

    Da sa Bricen, at jeg var ‘Stjerna Ribsskog’.

    For han likte vel søstra mi da.

    Etter det her, så advarte søstra mi meg, mot å være kamerat, med Bricen.

    Men hun sa ikke hvorfor.

    Men men.

    Bricen sa også det en gang, at det ikke var noe kult, sa han, å ha en så pen søster, som Silvanny Bricen.

    Det var fordi at hun var så fin, eller pen da, sa han.

    Og jeg skjønner hva Bricen mente da.

    Fordi jeg hadde en pen stesøster, må man vel kalle henne, Christell Humblen, da jeg vokste opp.

    Og det var heller ikke så artig.

    Søstra mi, tenker jeg bare på som søstra mi, så hun var det ikke noe problem med.

    Men å ha en så pen stesøster, eller hun var vel ikke det engang, siden vi bodde i to forskjellige hus.

    Men hun var dattra til dama til fattern da, som bodde i et annet hus.

    Det var ikke så artig.

    Så jeg skjønner hva Bricen mente med det.

    En gang, så gikk jeg ned til søstra mi, og Christell.

    De var vel sånn 16 år da, kan jeg tenke meg.

    Og jeg var vel 17-18.

    Det var om sommeren, og Christell lå og slappa av, med en ganske stor genser, på terrassen.

    Så begynte hun å banne, eller skrike.

    For hun hadde fått en edderkopp på seg.

    Så skulle jeg hjelpe henne da.

    Men hun er så sexy og delikat, må man vel si.

    Så jeg visste ikke om jeg skulle tørre, å ta henne på armen, der hvor edderkoppen var.

    Kanksje hun ville ha synes at det var uhøflig.

    Så krabba edderkoppen oppover armen, og under genseren.

    Og hva gjør Christell da, mens jeg er 20 cm fra henne.

    Joda, hun vrenger av seg genseren, og har ikke noe under.

    Så jeg bare står rett foran de peneste puppene jeg noengang har sett.

    Helt perfekte, veldig pene og også store pupper, vil jeg si.

    C-skål, vil jeg gjette.

    Og helt perfekt formede.

    Christell løper inn på badet, og blir der lenge.

    Så kommer hun ut, et kvarter senere, eller noe.

    Jeg sa bare unnskyld jeg.

    Jeg vet ikke hvorfor.

    Men det var kanskje fordi jeg ikke fikk tatt bort edderkoppen da.

    Det er mulig.

    En annen gang.

    Så gikk jeg ned til Haldis.

    Dette her var kanskje høsten etter.

    Så da var hun vel 16 eller 17 da.

    Noe sånt.

    Så banker jeg på døra.

    Så er bare Christell hjemme.

    Så dukker hun opp naken, i vinduet, på rommet sitt, som er i første etage.

    Men hun står sånn, at rompa er i været, så den ser man bare toppen av.

    Og puppene, de gjemmer hun, under vinduskarmen.

    Og smiler hun til og med, hvis jeg husker riktig.

    Jeg bare spørr, om fattern var der.

    Men det var han ikke.

    Så bare går jeg hjem da.

    Så det var ikke så snillt, synes jeg, av Christell.

    For hun er veldig pen og sexy eller deilig, må man vel si.

    Så å ha det bildet av henne med rompa i været, men at man bare så det forfra.

    Og gjemte puppene, og smilte.

    Ja det er ikke et syn man glemmer fort da, for å si det sånn.

    Nå synes kanskje noen at jeg er uhøflig, siden jeg skriver sånn her, om dattra til dama til fattern.

    Men, jeg husker konfirmasjonen, til Pia og Christell, våren 1987, var det vel, på forsamlingslokalet ‘Snippen’, på Sand.

    Christell har så stor familie, så man kunne ikke ha konfirmasjonen i et vanlig hus.

    Det var kanskje 50 folk der, fra hennes familie.

    Eller 30 kanskje.

    Noe sånt.

    Og halvparten fra meg og søstra min sin familie.

    Muttern så så pen ut da, husker jeg de andre sa.

    Hun måtte sitte helt på enden av bordet, sammen med meg, og Martin osv.

    Men men.

    Og da gikk teksten i konfirmasjonssangen til Christell sånn, at ‘hun har det vi kaller sex-appeal’.

    Og hun var vel ikke enda 15 år.

    Så det synes jeg var litt drøyt.

    Onkelen min, Håkon, han skrøyt av søstra mi Pia, etter konfirmasjonen, for hun hadde vært litt høytidelig, osv.

    Mens han likte ikke Christell, for hun hadde smilt, og gjort seg til da, mente han.

    Jeg synes de fikk oppføre seg som de ville.

    Men jeg synes den konfirmasjonsangen, om at Christell hadde sex-appeal, var litt drøy.

    Det var ikke det, at hun ikke hadde det.

    Men å synge sånn om 14-åringer, i konfirmasjonen osv., det husker jeg, at jeg reagerte litt på.

    At, hvordan familie er det her liksom.

    Det virket nesten umoralskt, synes jeg.

    Søstra mi, sa også en gang, at hun ville at Christell, skulle ha mange sex-partnere, for det trodde hun bare var sunt, sa hun.

    I bryllupet, til storebroren til Christell, Jan Snoghøj, halvbroren til Christell, og lillebroren til Viggo.

    Det var vel i sommeren år 2000, tror jeg.

    Da giftet Jan seg, med Hege fra Rødgata.

    Da holdt brudens bror, lillebror, en med mørkt hår, i begynnelsen av 20-årene da vel.

    Også fra Rødgata, på Gulskogen, i Drammen.

    Han holdt tale.

    Med lave og ganske nervøs stemme.

    Da kjefta han på Christell, i den talen.

    Da hadde Christell måttet fortelle han, hvor mange sexpartnere, hun hadde hatt, osv.

    Og det var visst noen og tjue, eller noen og tredve, uten at jeg husker det riktig.

    Det er vel kanskje vanlig for en så pen jente, som ikke hadde hatt noen så veldig seriøse forhold, før hun giftet seg, med Mathias, fra Sverige, var det vel.

    Jeg tror søstra mi, har hatt mange flere sex-partnere, fra hva hun sa selv, rundt 1989, eller 1990.

    Hun parkerte meg i hvertfall.

    Og det vil jeg nok tro at nok gjør fremdeles.

    Men men.

    Men etter at familien har synget at hun har ‘sex-appeal’, i konfirmasjonen.

    Og etter at søstra, eller stesøstra hennes, Pia, altså min søster.

    Etter at Pia aktivt oppmuntret Christell til å få ha mange sexpartnere, og prøvde å påvirke meg og, til at det var sunt for christell å ha mange sexpartnere.

    Etter en sånn oppvekst, så er det vel ikke så gæernt, om hun hadde 20 eller 30 sexpartnere.

    Jeg vet jo godt selv, at mye sånt, kan være sånn petting osv, eller kanksje hun også regna folk hun bare hadde kyssa med osv.

    Hva vet jeg.

    Men det var ikke så galt, tror jeg.

    Men jeg skjønner ikke hvorfor broren til Hege, skulle si det, i talen, til brudeparet.

    Det var ingen som ville snakke med meg der.

    Så jeg tok kvelden tidlig, det må vel omtrent være den eneste gangen jeg har gjort det.

    Så jeg fikk ikke spurt broren til Hege, hvorfor han kringkastet hvor mange Christell hadde hatt sex med.

    Men hvis noen kjenner han, så kan de jo spørre.

    Så sånn var det.

    Dette idiot-kurset her, skjeier jo helt ut.

    Så jeg får prøve å skjerpe meg.

    Men jeg skjønner hva Bricen mente i hvertfall, da han sa, at han ikke syntes det var bare kult, å ha en så pen søster, som Silvanny.

    Jeg var veldig dårlig, til å gå på ski, i militæret.

    For under oppveksten, så hadde jeg et par gule glassfiberski, som var helt jævlige å gå med.

    De var veldig tråe.

    Så jeg skulka vel ofte skidager og skiturer osv.

    Så jeg sleit skikkelig i militæret.

    Og ble vel ikke så god, til å kjøre for eksempel, ned en bakke, om natta, på vinterøvelse, på Lillehammer, med full oppakning, og AG-3 osv.

    Da tryna jeg mange ganger, ned den bakken, siste kvelden vel, på vinterøvelsen.

    Kanksje ti ganger, på den siste bakken, ned Kvitfjell, eller hvor det var, på Lillehammer.

    Men men, alle kan jo ikke være flinke til å gå på ski.

    Kompanisjef Isefjær, han spurte meg, på siste dagen av vinterøvelsen.

    ‘Har du lært å gå på ski nå da Ribsskog’.

    Jeg måtte jo være ærlig, å si nei.

    Da sa han ikke noe.

    Men det hjalp faktisk litt, med vinterøvelse osv.

    For noen uker etterpå, så klarte jeg faktisk å ta skiskyttermerke.

    Og det var nesten en slags sensasjon, for jeg var den dårligste skiløperen i kompaniet, tror jeg at jeg vil tørre å påstå.

    I hvertfall i nedoverbakker osv.

    Men det her skiskytter-greiene, det var mest i rette løyper.

    Så da var det bare å gå vanlig tempo.

    For noen fra noe stab, eller noe, bare dreiv å subba.

    Og jeg traff på ganske mange av skuddene.

    Så jeg havna på den siste plassen, av de som fikk skiskyttermerke.

    Jeg var litt sliten i militæret.

    Så jeg gikk å la meg med klærna på.

    Som jeg pleide å gjøre noen ganger, hvis jeg var veldig sliten der.

    Og så vekte noen meg, og sa jeg hadde klart merket.

    Så gikk jeg å så på liste, så trodde jeg nesten ikke mine egne øyne.

    Og lagleder, i kanonlaget, Davidsen, mørkt hår, fra Østfold eller Akershus, kanskje.

    Han begynte å surve, da jeg fikk utdelt skiskyttermerke, på troppsoppstillinga, et par uker seinere.

    Da gjorde han et poeng av, at mange av de som gikk oppsamlingsrunden, som jeg var med på, pga. noe vakt eller noe, ikke var så flinke til å gå det de klarte.

    Så jeg husker at han syntes jeg nesten var litt militant.

    Så jeg husker jeg lurte på om han Davidsen var noe nynazist, eller noe.

    Noe sånt.

    Men men.

    Ja, hva skrev jeg om nå.

    Jo, en god del år, etter førstegangstjenesten, som var i 92/93.

    Det her var etter jeg flytta til Rimi-hybelleiligheten min, på St. Hanshaugen, i 1996.

    Da dukka det opp et postkort, i postkassa, fra Marvin Bricen.

    Et bilde av noen spor i snøen, etter at en amatør-skiløper, hadde tryna fælt, eller noe.

    Det kortet, så ut som noe noen nesten hadde laget selv.

    Hva vet jeg.

    Men det var det siste jeg hørte fra Bricen.

    Jeg skrev ikke brev tilbake, siden han sa navnet mitt i søvne den gangen, og søstra mi, hadde advart meg, mot han.

    Så sånn var det.

    Jo, det Bricen sa om tyttebærpolitiet da.

    Det var, at det var Securitas da.

    Jeg skjønte ikke hva han mente med tyttebærpolitiet.

    Men det var fordi de hadde sånne røde sirkler, på skuldrene da.

    Og han fortsatte å forklare, at det var de, som ikke hadde kommet inn på politiskolen, som ble tyttebærpoliti, eller Securitas-vektere da.

    Så sånn var det.

    Bricen fortalte også en gang, om noe som skjedde i Oslo, at det var mye rasisme.

    Bricen var jo neger, som de sa.

    Men han fortalte oss, at han var mulatt.

    Så han har vel norsk mor da antagelig.

    Han fortalte også, at en gang, så hadde en nabokone betalt han for sex.

    Kom jeg på nå.

    Jeg forteller jo om alt så.

    I tilfellet noe av dette, er en puslespill-bit, som er den mangler, for at jeg skal få rettighetene mine i Norge, for eksempel.

    Vi får se.

    En medsoldat, kanskje han karatemesteren fra Brumundal.

    Eller en annen.

    Han sa at han hadde lest, at en neger, hadde blitt jaga, med kjetting, av en bil, gjennom gatene i Oslo.

    Hva sa Bricen da?

    Det var meg, sa Bricen.

    Det var litt av et sammentreff.

    Men det skjønner jeg jo, at det er ikke så artig, å bli jaget med kjetting, på den måten der.

    Og selv om søstra mi, advarte mot Bricen, så er det mye hun sier, som man nok ikke bør ta for god fisk, etter årene hennes, med rare venninner, i Drammen osv., og usunne venner, må man nok si, i Oslo.

    Hm.

    Og det kortet Bricen sendte meg, med de skisporene, etter en som hadde fallt på ski.

    Det så litt spesiallaget ut, synes jeg.

    Som et vanlig bilde.

    Det så ikke ut som noe mesterverk av et bilde.

    Jeg synes det så ut som et hjemmelaget kort, omtrent.

    Så det synes jeg var litt rart.

    Så jeg tror kanskje søstra mi, kan ha hatt rett i det her, at man burde kanskje være litt skeptisk til Marvin Bricen.

    I hvertfall nå, som jeg leser, at søstra hans kjente, hun Mette-Marit, som man jo vet har brukt mye dop, og spillt i porno, og vært under kontroll, av en 13 år eldre kar, som visstnok nå er et narkovrak, og som Mette-Marit, måtte ringe politet om, for han brøt seg inn i bilen hennes.

    Var det derfor Mette-Marit ønsket å bli sammen med Kronprins Håkon?

    For å få beskyttelse, mot han 13 år eldre kriminelle og kontrollerende narkokaren, som man vel må si, at det virker som at han er.

    Hvem vet.

    Ikke vet jeg.

    Men det er i hvertfall en mulighet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg må nesten ta med et PS her og.

    Det var fra da jeg nettopp hadde flyttet, fra Ellingsrudåsen, ned til Oslo sentrum, tror jeg, på midten av 90-tallet.

    På 90-tallet, så skulle alle være så kule, og gå med de riktige merkeklærene, og høre på den riktige musikken, og lese de riktige bøkene, og gå på de riktige clubene.

    Dette var veldig viktig på 90-tallet, i Oslo, fikk jeg inntrykk av.

    Gratisavisen Natt & Dag, var vel som en slags bibel, for de urbane eller wannabe-urbane og kule Oslofolka.

    Som jeg nok også prøvde å være.

    Jeg syntes vel ikke at jeg var like kul som de som var fra Oslo, så jeg prøvde å skjønne meg på sånne ting som klær og kule utesteder og sånn da.

    For jeg ble liksom aldri kjent med noen folk i Oslo, etter at jeg flyttet fra Abildsø, i 1990.

    Jeg ble sjelden kjent med noen på byen.

    Jeg pleide å gå på byen noen ganger, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrud også.

    Det hendte det ble noen skikkelige pub til pub-runder.

    Eller utested-runder.

    Jeg gikk på steder som So What, Snorre, Barock, Tut og Kjør, Stedet, Apple, eller hva det het, i Kirkegata.

    Og også på et sted i Vika, som het Bollywood, for det hadde jeg lest i Natt og Dag, at var kult.

    Og også på Marylin, før det ble So What.

    Og også på Head On.

    Og Stravinsky, og Tors Hammer, og Manhattan, og det som lå over Manhattan.

    Jeg kom på alle stedene i byen omtrent, vil jeg si.

    Untatt på HeadOn, der hadde jeg noen ganger problemer.

    For de syntes ikke at jeg var kul nok, noen ganger.

    Etter at jeg flyttet til St. Hanshaugen, i 1996, så gikk jeg litt mer på byen, men ikke så mye mer, egentlig.

    En gang, da jeg mistet nattbussen, til Ellingsrudåsen.

    Så var det ganske langt, å ta taxi.

    Så et par ganger faktisk, så gikk jeg til Galleri Oslo.

    Så gikk jeg opp noen trapper der, og fant noen stoler som stod, ganske bortgjemt der.

    Så sov jeg et par-tre timer der, til de første t-banene begynte å gå, på søndag morgen.

    Så jeg var ikke noen pyse, jeg var rimelig kjent med utelivet i Oslo, vil jeg si.

    Selv om jeg ikke kjente så mange der.

    Men jeg var jo i 20-årene, så jeg synes det var greit å sove et par timer der, i fylla, i stedet for å sløse mange penger på taxi.

    Men men.

    Det var aldri noen som begynte å tulle med meg der i hvertfall, det var et ganske lurt sted, vil jeg si.

    Men men.

    Etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, så var det også noen andre steder jeg pleide å gå.

    Det var et par steder på St. Hanshaugen.

    La Boheme, Underwater Pub.

    Selv om jeg ikke gikk på de stedene så ofte.

    Jeg gikk på noen steder på Grunerløkka, med søstra mi, før dette.

    Thorvalds, Schaushallen, Jollys i Storgata, og sikkert fler.

    Jeg gikk med Axel, på Majorstua, et par ganger vel.

    Jeg pleide å gå noen ganger, på Horgans.

    Men det var liksom for sossete, for meg.

    Og noen andre steder, på Majorstua, som jeg ikke husker navnet på.

    Lorry har jeg vært på noen ganger.

    Eilefs landhandleri.

    Blue Monk, mange ganger.

    Seamen, sammen med bruttern osv.

    Studenten, mange ganger sammen med bruttern.

    Baronen, når de andre stedene stengte.

    Et sted med rulletrapp, hvor det pleide å være klesforretnining.

    Rockefeller, på en del konserter og kinoforestillinger osv.

    Og på technoparty, på Rockefeller, ved Blå, på Grunerløkka nesten.

    Technoparty på Chatau Neuf, med David fra Rimi Bjørndal, og vennene hans.

    Og Toro fra Rimi Bjørndal, han var DJ, så vi fikk noen ganger, bli oppført på gjestelista, på techno-fester.

    Så vi kom gratis inn da.

    Selv om Techno ikke var min stil.

    Jeg har alltid likt alternativ Rock osv.

    Så ble jeg med, for jeg hadde ingen venner som likte alternativ rock.

    Så sånn var det.

    Flere steder da.

    Noen steder i Pilestredet, ovenfor Blitz var jeg på.

    Noen steder i lille grensen osv.

    Christiana var jeg vel på en gang.

    Valentinos, sammen med bruttern, og David og dem.

    Stravinsky, sammen med Magne.

    Tiffany og Radio 1 Club og Cats, sammen med Magne osv.

    Cirkus og La Vita, sammen med Magne fra skolen i Drammen.

    Dette var på slutten av 80-tallet osv.

    Ja mange flere steder og.

    Men bare for å prøve å forklare da.

    Men jeg ble aldri kjent med noen folk fra Oslo osv., på de her stedene.

    Selv om det hendte, en fire-fem ganger, at jeg fikk lurt med en dame hjem osv.

    Noe sånt.

    Noen ganger ble jeg kjent med noen folk, men oftest fra steder utenfor Oslo osv.

    Men men.

    En gang, i 1996 ca. kanskje.

    Så gikk jeg på på en utested-runde, eller noe vel, en lørdag.

    Og da, så kom jeg inn på HeadOn, for en gangs skyld.

    Jeg pleide å henge ved den innerste baren der, og drikke halvlitere.

    En gang, så kjøpte jeg en halvliter Fosters, tror jeg.

    Eller en flaske.

    Og da kom det bort en fyr.

    Som sa han hadde vært i Australia, og lurte på hvorfor jeg drakk Fosters, fordi i Australia, så drakk alle XXXX.

    Han spurte på ‘utdritende’ måte.

    Den såkalte Oslo-tonen.

    Så svarte jeg da, at jeg hadde pleid å dra til England, om sommerne, på slutten av 80-tallet.

    Og da hadde jeg pleid å hatt ganske mange penger, så da hadde jeg pleid å kjøpe Fosters øl da.

    Fordi jeg hadde sett noe reklame eller noe kanskje.

    Jeg synes det ølet smakte godt rett og slett.

    Det er kanskje ikke så karakteristiskt, men et helt greit øl, syntes nå jeg da.

    Så var utdritinga ferdig da, og vedkommende gikk tilbake til gruppen sin.

    Jeg traff en dame på HeadOn engang faktisk.

    En lyshåret dame, fra Oslo Vest vel.

    Jeg begynte å prate med henne i baren.

    Og hun tok av seg blusen til og med, og hadde bare en topp på.

    Og spurte hva jeg syntes.

    Men jeg var ikke så frempå alltid, for jeg var vant til å jobbe i butikk, og være høflig og veloppdragen da, så jeg tok vel med meg den instillingen, ut på byen og, så det var ikke så ofte det ble dame på meg.

    Hun dama fortalte, at hun hadde en bestevenninne, og en type.

    Jeg fulgte henne til trikken, sånn var det.

    Natt-trikken.

    Hun fortalte, at hun hadde hatt en bestevenninne, og en type.

    Og hva hadde skjedd.

    Jo bestevenninna, og typen.

    Jeg tror de delte leilighet, alle tre.

    Jo plutselig en dag, så hadde bestevenninna hennes, og typen hennes, fortalt henne, at de ville være sammen, og hun måtte flytte ut.

    Noe sånt.

    Så hun fortalte at det ikke hadde vært noe kult.

    Og det forstår man jo.

    Hun var helt grei, syntes jeg.

    Men jeg var ikke så dreven i å sjekke opp damer da, i hvertfall ikke vestkant, eller Bærumsdamer.

    Så jeg klarte ikke å få telefonnummeret hennes, eller noe.

    Jeg var vel litt kuet da, etter årene i militæret, og på Rimi.

    Ikke som det første året, etter at jeg flytta til Oslo for å studere, da jeg var ganske frampå.

    Men men.

    En annen gang.

    Det var ganske mange modeller osv., som pleide å gå på HeadOn.

    Så noen ganger, så satt jeg og drakk, og så på damene som dansa.

    Eller jeg stod ved et bord da.

    Og en gang, som jeg var veldig full og trøtt.

    Så så jeg på en pen afrikansk, eller mulatt-dame, som dansa, med åletrange svarte skinnbukser, tror jeg det var, på dansegulvet, innerst på HeadOn der.

    Og da så jeg på henne, mens hun vrikka på rumpa.

    Og det tror jeg er eneste gangen, som jeg har mista kontrollen.

    Jeg var veldig full, mener jeg å huske, nesten som i en døs.

    Og jeg så på rompa, på den her finne afrikanske dama da.

    I midten av 20-årene, vil jeg gjette, og veldig slank og pen.

    Så plutselig, så var det som at jeg ble hypnotisert, av den høye, kule musikken, alkoholen, og rompa, til hun her dama, som gikk rundt, i takt med musikken, og hun hadde som sagt, en sexy, trang bukse, som fremheva rumpa hennes.

    Så jeg gikk inn i en slags trance, og plutselig våkna jeg av, at jeg fulgte etter hun dama, på dansegulvet der, og tok henne på rompa.

    Noe så flaut, tror jeg ikke at jeg har opplevd før, jeg ble hypnotisert av rompa hennes, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Hun dama bare skrek litt, skremt, og gikk bort.

    Men jeg tror nok hun har blitt tatt på rumpa før, så jeg tror hun så at jeg våkna og skjønte hva som skjedde, og slutta å ta henne på rompa.

    Men hun gikk av dansegulvet da, og jeg prøvde ikke engang se hvor hun ble av.

    Men jeg kom til meg selv, og drakk opp ølen, og prøvde å oppføre meg normalt da.

    Men noe sånt, har aldri skjedd meg, hverken før eller siden.

    Så det var dama si, som var flink til å vrikke på rompa si, i takt på musikken, det er første gangen jeg hypnotisert hele mitt liv.

    Så den rumpa tror jeg må ha overnaturlige evner, eller noe.

    Jeg prøver å finne på noe vitser, for det er litt flaut å skrive om det her.

    Men jeg lurer på om hun dama kan ha vært Sylvanni Bricen, og at grunnen til at jeg fikk det kortet, fra Bricen, med skispora på osv., kan ha vært noe i forbindelse med at jeg tok søstra hans på rompa.

    Ikke vet jeg.

    Men det var bare en tanke som fallt meg inn nå.

    Jeg skriver jo om alt som har skjedd omtrent, så jeg tenkte jeg fikk ta med det her og, uansett hvor flaut det er.

    Så da får jeg ta med det her og.

    Så da slipper i hvertfall andre å drite seg ut så mye da, når jeg gjør det.

    Noe sånt.

    Vi får se hva som skjer.

    Så blir det spennende å se hva det neste blir, av flaue ting, som jeg finner på å skrive om.

    Vi får se.

  • Telefon til fattern. (In Norwegian).

    Telefon til fattern. (In Norwegian).

    Nå ringte jeg fattern, siden jeg sa det når han ringte sist, at jeg skulle ringe tilbake.

    Jeg tror noe var galt, for fattern var på gråten innimellom.

    Men han gjorde et poeng av, at i Norge så hadde det ikke skjedd noenting.

    Men men.

    Jeg fortalte at Apple hadde søkt på Pia, på internett.

    Fattern trodde det var noe med head-hunting osv.

    Jeg sa jeg trodde det var noe med at Pia og Christell hadde jugi om misbruk.

    For dem sa på slutten av 80-tallet, at fattern hadde misbrukt Pia.

    Men det sa fattern nå, at bare var tullball.

    Han begynte å ro om CO2, og prate om hva som hadde stått i avisene nå, at det var bare tull med rensing av CO2 osv.

    Jeg hadde skrivi liste over noen ting jeg lurte på, siden fattern ringte her om dagen, og da kom jeg ikke på det jeg lurte på.

    Jeg spurte hvorfor fattern kidnappa meg og søstra mi, og det var fordi muttern ikke lot han se vårs.

    Så spurte jeg om det var en i politiet, som fattern prata med, da vi gikk i butikken, den gangen, etter at vi hadde vært hos fattern i ca. 10 dager.

    Men nei, det var en i kommunen, som hadde sett at jeg og Pia var hos fattern.

    Og som må ha visst om, at fattern og Runar kidnappa meg og søstra mi, ca. 10 dager før.

    Og som sa noen ord til fattern.

    Fattern sa at hvis det hadde vært i dag, så hadde politi kommet og henta vårs, men ikke da, rundt 1975/76.

    Fattern sa at Pia var på Konnerud, og passa på ungene til Christell, siden hun og mannen hennes var i Milano.

    Så sånn var det.

    Jeg spurte om den gangen, som jeg og fattern og Runar og Ove og Tommy, kjørte forbi Stenseth Terrasse, rundt 1980, da muttern og Pia bodde der.

    Så kjørte vi forbi der.

    Og jeg forklarte at vi var innom en butikk, og der hadde de såpe-flasker, som het Charlotte kosmetikk, som fattern hadde kokt, som fattern viste meg.

    Fattern mente at de må ha vært i Lillestrøm, og kjøpt dunker.

    Men Lillestrøm, det er forbi Oslo E18.

    Og vi kjørte forbi Stenseth Terrasse der, i retning Solbergelva/Mjøndalen, og innover der, i minst en halvtime, på noen svingete veier.

    Så det var ikke i Lillestrøm.

    Men fattern var litt på gråten, jeg lurer på om det var noe med den såpa.

    At det kan ha vært noe galt med den.

    Hvem vet.

    Søstra mi heter jo Pia Charlotte, og reagerer hvis noen sier Charlotte, så jeg lurer litt på det her da.

    Hm.

    Men det er nesten som noe mareritt, og veldig surrealistisk, men hva som foregår, det er vanskelig å si.

    Jeg sa at Ågot var jo fra Rollag i Numedal.

    Så lurte jeg på hvor farfaren min var fra.

    Og han var fra Holmsbu, sa fattern.

    Det huset, som jeg og søstra mi skulle arve, men som fattern skulle stryke meg fra testamentet for, fordi jeg hadde gjeld osv.

    Det huset hadde foreldra til Øivind bygd, eller bodd i da.

    Det huset, har skikkelig bra utsikt til Drammensfjorden, det er nesten så du får fjorden inn i vinduet, det var skikkelig fint, dem må man få lov å si.

    Men men.

    Jeg trodde Øivind, var fra lengre vekk enn Holmsbu, så jeg ble overraska over det her.

    Men men.

    Jeg spurte hvorfor han og bestemuttern, Ågot, dreiv å kikka på Øivind, og lurte på hva han dreiv med, på jordet til Lersbryggen osv.

    Det var litt dumt spørsmål.

    Men fattern var litt trist, jeg vet ikke hva det kan ha vært jeg.

    Det var ikke så vanlig på den tida, at folk tok lappen osv., det var derfor Øivind ikke hadde lappen, sa fattern.

    Men men.

    Så han gjorde ikke så mye, sa fattern.

    Så diskuterte vi ikke mer om det.

    Jeg sa at Pia hadde sagt at Viggo var gigolo, for en dame i USA.

    Men fattern sa at Pia hadde overdrevet.

    Nå var Viggo sammen med en annen dame, sa fattern.

    Fattern sa at Viggo skrev masse e-poster til folk i Norge.

    Jeg sa, at jeg hadde søkt på Viggo, på YouTube.

    Og da var det en dame, som kallte seg Haldis Brekke, og påstod at hu var mora hans.

    Jeg spurte om Haldis het Brekke før hun het Humblen.

    Og det sa fattern at var riktig.

    Så spurte jeg om Haldis, var så god i engelsk, som det kunne virke som, på YouTube kommentarene.

    Men da sa fattern, at det ikke var noe med Haldis (Humblen), men at det må ha vært noe annet.

    Altså noen må ha gitt seg ut, for å være moren til Viggo da.

    Fattern var på gråten, pga. spørsmålene jeg spurte osv.

    Men men.

    Jeg spurte om en gang, da faren til Christell var hos Solveig, i Edda-veien, i Oslo, ved Holmenkollen.

    Ikke Stasjonsvegen, som jeg trodde.

    Men fattern sa at faren til Christell var død.

    Og at han ikke huska det, at Haldis begynte å grine, fordi fattern gikk inn til Solveig, mens faren til Christell var der.

    Jeg spurte fattern om det var sant, at naboen til Solveig kjente Bill Gates, som fattern hadde sagt før.

    Og det sa fattern, at det hadde Solveig sagt.

    Men det var hemmelig.

    Så det fikk jeg ikke lov å skrive om, i tilfelle Bill Gates, fikk journalister etter seg osv.

    Jeg fortalte fattern, at det virker som at den Microsoft-saken, fra Microsoft-aktiveringa til Arvato, her i Liverpool, kunne være noe heavy greier, siden Apple driver å søker på søstra mi, på Google osv.

    Fattern lurte på hvordan jeg visste det.

    Så forklarte jeg om tracking-cookie programmet osv.

    Jeg sa at jeg trodde, at det kanskje var fordi søstra mi hadde jugd om misbruk, at dem ikke skreiv om den Microsoft-saken, i pressen osv.

    Jeg fortale, at Pia, Christell og Jan, hadde fortalt, på slutten av 80-tallet, at fattern hadde misbrukt Pia.

    Og fattern sa at det var bare tullball.

    Jeg forklarte fattern, at det ødela jo mye, at jeg ikke ville ha noe med han å gjøre, de siste 20 åra.

    Selv om det kanskje var ødelagt fra før, fordi jeg måtte bo aleine, på Bergeråsen.

    Fattern sa det var bra for meg, å ha det fritt på Bergeråsen.

    Jeg forklarte at jeg pleide å grine om kvelden, på Bergeråsen.

    Men men.

    (Men det var jo litt kult, å bo aleine og, det må jeg innrømme).

    Jeg sa, at det jeg syntes ikke var noe kult, å ha en familie, hvor sånne beskyldninger om misbruk, hagla gjennom luften, uten at det ble rydda opp i.

    Fattern sa at de Jan og Pia og Christell, bare hadde prata tullball.

    Så spurte jeg, hvorfor dem hadde prata tullball.

    Det visste ikke fattern, men han skulle vel prate med Pia om det da, tror jeg.

    For jeg syntes ikke det var noe særlig, med folk som prata tullball i familien, uten at de ble rydda opp.

    Så sa jeg at det var kult at fattern gadd å svare på spørsmåla osv.

    Men det virka som det var noe mer som var galt osv.

    Og fattern lo litt av meg innimellom.

    Fattern er jo veldig rund osv., og liker ikke folk som er så direkte, som jeg var nå, tror jeg.

    Så han dreiv å lo litt av meg.

    At han latterliggjorde meg litt da, ikke umulig.

    Men men.

    Når han driver og ringer, så kan jeg spørre om ting jeg lurer på da, så kanskje det er mulig å rydde opp litt i de her problemene, og finne ut hva som har foregått opp igjennom årene da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Muttern, Karen Ribsskog, bodde også på Holmsbu.

    Dem flytta mye rundt da, dem bodde først, i Nittedal vel, så Lillehammer vel, hvis det ikke var omvendt, og så i Lofoten, like ved Stokmarknes vel, så på Holmsbu da, så på Klokkarstua og Sætre, også i Hurum.

    Men da hadde muttern flytta til Bergeråsen da.

    For fattern hadde bygd båt, på snekkerverkstedet til faren sin, på Sand, på Berger, og da traff han muttern, når han var ute med båten i Holmsbu da.

    Holmsbu er forresten et veldig fint sted, det er en molo, og en del hvitmalte hus, så det er nesten som sentrum i Svelvik, eller en sørlandsby, lenger sør.

    Men det er bare noen få butikker, og også et par serveringssteder, privaten, og Holmsbu bad, eller hva det heter.

    Hvor de har gode rekesmørbrød, og karbonadesmørbrød, hvis jeg husker riktig.

    Jeg pleide å kjøre til Holmsbu, med båten til Haldis, en 15 fot askeladden båt, med fatterns 7.5 hester Mercury motor.

    Og Holmsbu det er et helt fint sted, man kan kjøpe agnsild, f.eks., og så tøffe rundt i fjorden og fiske makrell, f.eks. utenfor Ulvikfjellet om høsten.

    Ellers så kan man sitte på et av utestedene da, og ta en halvliter enten inne på Privaten, hvor jeg aldri gikk.

    Eller på det andre utestedet, hvor man kan site utendørs, med utsikt over fjorden osv.

    Og det er få ting som er så artig, som å tøffe rundt på fjorden, ikke nødvendigvis på full guffe, men bare tøffe rundt på fjorden litt, om sommeren, når det er stille på fjorden, og sol osv.

    Det er det ikke så mange ting som slår.

    Så det var ikke bare døvt å vokse opp på Bergeråsen osv.

    Det som var døvt, var at båten til Haldis, ble ødelagt, en kraftig høststorm i 1987 eller 88 eller noe.

    Men da var det ganske mange båter som ble ødelagt.

    Så sånn var det.


    Her er Holmsbu, hvor faren til fattern var fra, før han flytta rett over fjorden, for å jobbe på Berger-fabrikken, med å snekre noe greier, for driften av vevemaskinene, på Berger-fabrikken.

    Her var det også at fattern traff muttern.

    Muttern og dem bodde her noen år, på slutten av 60-tallet.

    Det huset som jeg og søstra mi skulle arve en del av, sa fattern, før han strøyk meg fra testamentet, det ligger bak de husene i bakgrunnen på det andre bildet her.

    Det hvor man kunne kjøpe gode rekesmørbrød, og karbonadesmøbrød, og også halvlitere, som fattern kjøpte, det var på resturanten, på Holmsbu bad og hotell, som det heter nå.

    Dem har visst startet hotell der og nå.

    Og der husker jeg de hadde god mat, og det er veldig digg å sitte, på uteserveringa der, en varm sommerdag.

    Så sånn er det.

    Skal jeg se om jeg finner linken dit og.

    http://www.holmsbubad.com/