Nå kom jeg på en gang vi på Berger IL., dro til Svelvik, for å spille seriekamp vel.
Smågutt-laget, eller hva det var.
Og da jeg skulle ta ballen, så tror jeg det må ha vært Snorre Skaug.
(Jeg så skaden på Messi nemlig, som fikk en støvel i trynet).
Men jeg sparka ikke så høyt, egentlig, (for jeg har aldri vært så myk), men Skaug tok seg til hue, og jeg fikk gult kort, tror jeg det var, (ihvertfall fikk jeg kjeft av dommeren, husker jeg).
Jeg var vel knapt nær han, tror jeg.
Så dette var nok skuespill av Skaug, tror jeg.
Det var da vi gikk i 7. klasse, eller noe.
Og han Jan Tore, fra Svelvik, som seinere gikk i handel og kontor-klassen min, første året på Sande VGS., han tror jeg det var, han hadde blått øye.
Så sa de andre i klassen min at det var han jeg hadde sparka i hue.
Men det var det ikke, sånn som jeg husker det.
Det var Snorre Skaug, (sønn av den forrige ordføreren, i Svelvik).
Og det var bare skuespill, mener jeg.
For de som kjente meg, de visste egentlig det, at jeg aldri var så flink til å tøye og sånn.
Så at jeg skulle ha sparka i hodehøyde, det er vel en tilnærmet umulighet.
Og han Snorre Skaug, han var ikke noe lavere enn meg, sånn som jeg husker det.
Så her var det skuespill og juks, fra Svelvik og ordførersønn Skaug.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Snorre gikk jo i klassen min, de to årene jeg gikk på handel og kontor, i Sande, (før jeg gikk tredje året i Drammen).
Og en gang så jeg, at han tok et lignende triks.
Vi hadde jo klasserom, i et slags brakkebygg, hvor vår klasse, og en første klasse, handel og kontor, holdt til.
Og en gang ei pen jente i første klasse handel og kontor, (altså ei som var sånn 16 år da).
En gang jeg og Snorre, og en til i klassen, tror jeg, stod utafor døra til de brakkeklasserommene.
Og fikk litt frisk luft, i friminuttet.
Så så Snorre det, at hu pene jenta, (gjennom vinduet), gikk ut av klasserommet deres, (for å gå ut da, for hu skulle vel ikke inn på klasserommet vårt).
Så da, så gikk Snorre inn, akkurat da han visste at hu kom ut døra.
Så kræsja dem da, og han tok kanskje litt på hu, og gliste og sa ditt og datt.
Så han Snorre Skaug er en skuespiller og sjarlatan og tidligere ordførersønn og luring, vil jeg si.
Så ikke stol på Svelvik-folk.
(Kanskje heller ikke sånne som Mette-Marit og Kronprins Haakon, som er ‘prøve-gift’, i Svelvik).
Så sånn er nok det, dessverre.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.
Så han Jan Tore hadde nok fått seg en på trynet av faren sin, vil jeg tippe, de var vel litt sånn typisk litt fattig arbeiderklasse, med en streng far og en gal kamphund, var det vel, sånn som jeg husker dem.
Ihvertfall var det sånn jeg trodde om de da, og på 80-tallet, så var det noe av det værste man kunne være, for da skulle alle følge med på Dynastiet og være rike og vellykkede, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Han samme dommeren, (tror jeg det var).
Han ga meg ikke straffe, en gang jeg ble felt, innenfor straffefeltet til et lag fra Sande eller lengre unna, (jeg husker ikke hvilket lag det var).
Motspillerne sa at jeg hadde slengt meg, men det var ikke sant, jeg ble felt, og jeg hadde klar vei mot mål, og ville nok antagelig ha scoret, (ikke helt umuligvis ihvertfall, for jeg scorte et par andre mål).
Så sånn var det.
Så han dommeren var nok ikke helt på høyden, dessverre.
Og det var nesten alltid han som dømte.
Så sånn var det.
Men men.
PS 3.
Men jeg begynte ikke å kjefte, eller noe.
For det var sånn, at jeg var litt nedtrykt, av å bo alene fra jeg var ni år, og fra å bli mobba av folka i klassen osv.
Så jeg fikk bare en sånn følelse, av at alt gikk mot meg.
Og jeg visste ikke hvem jeg skulle klage til, for det var ingen som var ålreite, på laget mitt heller, som jeg syntes ihvertfall.
Alle var litt sånn sjefete og bøllete, og i den duren der, ingen var hyggelige osv., da.
Så da sa jeg ingenting, men jeg skreik når jeg ble sparka da, for å markere og klage på at jeg ble sparka ned.
Men det lot dommeren bare passere.
Og det var ikke sånn da, at det var vanlig å prate med dommeren, om dommeravgjørelser osv., såvidt jeg veit.
Så det var ikke sånn at jeg prata med dommeren om det her.
Jeg prata vel ikke med noen vel, om det her, såvidt jeg kan huske.
Og ingen spurte vel heller.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
