PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
Stikkord: Janine England
-
Mer fra Facebook
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
-
Mer fra WhatsApp
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 8.
Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:
Enda mer fra Facebook
PS.Her er mer om dette:
Mer fra Liverpool
I går, (fredag kveld), så gikk jeg, til Tesco Superstore Old Swan, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg bodde, i Mandeville Street, (hvor jeg bodde, fra høsten 2005 til sommeren 2006), i Walton.
Så pleide jeg, å handle, på Tesco Metro Clayton Square, etter jobb, (for Arvato).
Og i bofelleskapet i Mandeville Street, så bodde det, en australier, som het Steven Norris.
Og han pleide hver søndag, å koke, en stor gryte, med grønnsak-suppe, (med masse grønnsaker i, som han kjøpte, (sammen med vår ‘samboer’ Janine England), i en butikk, (muligens Kwik Save), i Everton Valley, (et par-tre kilometer unna), vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og muligens på grunn av, at han australieren, ‘alltid’ brukte kjøkkenet.
Så ble det til, at jeg kjøpte, noen micro-retter ofte, på Tesco.
Og disse kostet et pund, per pakke.
(Og noen, (muligens vår ‘samboer’ Melissa M’Betsa), pleide å rappe, av disse micro-rettene, når de lå, i noen overfylte, (og små), frysere, nederst i et av to kombi-skap).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og etter at jeg kjøpte meg, en fryser, for noen uker siden.
Så har jeg pleid å kjøpe, disse micro-rettene igjen, (noen ganger), på Tesco.
Og de koster fortsatt et pund, (som i 2005).
Men i går, så la jeg merke til, at Tesco nå visst, skal slutte, med disse micro-rettene.
(Etter at jeg nå, har spist de igjen, i noen få uker).
Og de skal de visst istedet, begynne med noen lignende retter, som koster 60 pence mer, (altså cirka sju kroner mer), per pakke.
(Kan det virke som, ihvertfall).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Da jeg skulle i kassa, så var det sånn, at selvbetjeningskassa, fikk ‘mensen’, _to_ ganger.
(Istedet for _en_ gang, som vanlig).
Dette var, da jeg scannet Toblerone-is, (som jeg ikke har smakt før), og en seks-pakning, med Pepsi-bokser.
Er det Coca-Cola som betaler Tesco, for å tulle, med de som kjøper Pepsi, (tenkte jeg, på veien hjem).
To ganger måtte ei sur ‘Tesco-dundre’, (med briller), scanne en strekkode, som hu hadde, på et nøkkel-knippe, (eller noe lignende).
Enda jeg brukte kassa, som normalt, (og er en erfaren kasserer osv.).
Det er jo pinlig, (for å si det sånn).
Og Tesco-dama forklarte heller ikke grunnen til, at kassa, fikk ‘mensen’.
(Noe Sainsbury’s en gang skrev til meg om, at det var meningen, at betjeningen skulle gjøre, (mens jeg bodde, i Keith Court, (hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014), i Walton).
Nemlig at ‘butikk-dundrene’ alltid, skal forklare, sin inngripen.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, at i denne ‘selvbetjenings-jungelen’, så har de, et bærepose-stativ, (eller om man skal si ‘bærepose-tre’).
Og dette ‘bærepose-treet’, er tjukkere nederst.
Og en neger, stod like ved ‘bærepose-treet’, (av en eller annen grunn).
(Selv om det var ledige kasser, både ‘her og der’.
Så negeren lagde propp da, må jeg si).
Og derfor så prøvde jeg, å ta bæreposer, fra toppen, av ‘bærepose-treet’.
(For ellers, så ville det blitt, som noe nærgående/klamt).
Men det var umulig, (viste det seg).
For det gikk ikke an, (ihvertfall ikke uten å bruke veldig lang tid), å pelle posene, av toppen av bærepose-treet.
Og ‘selvbetjenings-dundra’ begynte også, å kikke på, at jeg sleit, med bærepose-treet.
Så jeg måtte da ta bæreposer, fra lenger ned, på stativet.
Hvis ikke, så hadde nok hu dundra, begynt å skjelle/skrike, på/til meg, (som briter ofte gjør).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn, at selv om jeg aldri, har smakt Toblerone-is før.
Så var det såvidt, at jeg fikk meg til, å kjøpe den isen, (selv om Toblerone, er en klassisk/kjent sjokolade).
(Og selv om jeg var, på sommerferie, i Sveits, (hvor Toblerone ble nevnt), sommeren 1987).
Og det var fordi, at Toblerone-eskene, var bulkete/skadet, osv.
Og de hadde også litt snø på seg, (noen av eskene).
Og det var også sånn, at papp-emballasjen, (til Toblerone-is-pakkene), hadde ‘fukt-flekker’, (her og der), må man vel si.
Så her har nok, denne iskremen, ligget litt for varmt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
Min Bok 10 – Kapittel 36
Judith Godwin døde ikke, selv om det nesten hadde virka som, at hu var døende, (på jobb), like før jul, i 2005.
Noen uker/måneder ut, i 2006.
Så var hu tilbake igjen, (husker jeg).
(På den tida, som Microsoft-produktaktiveringa holdt til, ut mot the Mersey, (og the Wirral), i andre etasje, i the Cunard Building).
For jeg husker, at Judith Godwin, kommenterte om, (til meg, på engelsk), at: ‘Er hun ikke søt’, (eller noe i den duren), om Emelie Wallin.
(Mens hu Emelie Wallin, liksom ‘surra’ rundt, og underholdt Judith Godwin, og venninnene/kollegaene hennes, da.
Må man vel si).
Så da lurte jeg på, om denne skotske ‘hval-formede’ dama, brukte hu svenske ‘tenårings/skuespillerinne-blondinna’ Emelie Wallin, som en slags ‘slave’, eller noe sånt.
Og jeg hadde jo vært, som en slags fadder, (må man vel si), for Emelie Wallin, noen uker/måneder tidligere.
(Da Microsoft-produktaktiveringa holdt til, like ved spiserommet og den ‘hemmelige’ døra, ned til branntrappa.
Var det vel).
Og etter dette.
Så begynte hu Emelie Wallin, å innimellom ‘surre’ litt, bort til meg og.
(Må man vel si).
Og hu fant noen spill, som hu lurte på, om jeg hadde spilt.
(Husker jeg).
På en slags online spill-side, som vi fikk lov til, å bruke, (innimellom Microsoft-telefonene), da.).
Og det første, av disse spillene, var et slags ‘Tetris-aktig’ spill, vel.
(Som gikk ut på, å fylle opp jernbanevogner vel, med noen slags ‘Tetris-aktige’ brikker, da.
Noe sånt).
Og det andre spillet, var nesten som det elektroniske spillet, som jeg fikk, (en gang på 80-tallet), av min fars samboer Haldis Humblen, (etter at hu og faren min, hadde vært, i utlandet vel), da min stesøster og søster også fikk samme type spill.
Det spiller jeg fikk, av Haldis, gikk ut på, å skyte ned, masse fly, (eller noe i den duren), vel.
(Noe sånt).
Mens det spillet, som Emelie Wallin, tipset meg om.
Det gikk ut på, å skyte ned, masse fugler, da.
(Noe sånt).
Og da ble det til, at jeg spilte, disse ‘Emelie Wallin-spillene’, en god del, (innimellom telefonene da), husker jeg.
For jeg prøvde liksom, å isolere meg litt, (på jobb også).
Etter den nevnte spioneringa, fra Janine England osv.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Emelie Wallin sa også til meg, en gang, at hu drømte om, å bli politikonstabel, (husker jeg).
Og da jeg spurte henne, om hvorfor hu ønsket å bli det.
Så svarte hu, at det var fordi, at de hadde så stilige uniformer.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kom også fram, (en gang, mens vi satt, ved spiserommet der vel), at foreldrene, til Emelie Wallin, var politifolk, (i hennes hjemland Sverige da, må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Men mens vi satt, ut mot the Mersey der, (noen uker/måneder seinere).
Så forrandra Emelie Wallin det litt, vel.
For da, var det vel sånn, at bare faren eller mora, var politi.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, høsten 2006, så jobba jeg mye ekstra, (husker jeg).
(Siden at jeg hadde, så høy husleie).
Og da var det, en gang, som at jeg satt, og aktiverte, nesten i søvne, (og prata rimelig treigt), husker jeg.
(Det er mulig, at jeg kan ha hatt jernmangel, (eller noe sånt), tenker jeg nå.
For det har jeg hatt, nå våren 2016, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Noe sånt).
Og da, så var det sånn, at hu Emelie Wallin, begynte å masere meg, på skuldrene, (av en eller annen grunn), mens jeg satt, og svarte på Microsoft-telefonene da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Emelie Wallin var ganske mye sykmeldt, (må man vel si), høsten 2006.
(Det virka som, at hu led av, noe slags depresjon, (eller noe sånt), syntes jeg).
Og en gang, som hu ikke var på jobb, høsten 2006.
Så var Vivian Steinsland innom, med en slags Emelie Wallin-kopi, (virka det som for meg).
Og så fikk Vivian Steinsland, hu ‘kopi-dama’, (eller om det var Emelie Wallin), til å masere meg, på ryggen/skuldrene.
(Sånn som Emelie Wallin, hadde gjort, noen dager/uker tidligere).
Før hu som hadde masert meg, på skuldra, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene), bare gikk igjen.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at det ble ‘rarere og rarere’, (må man vel si), på Arvato MSPA etterhvert.
Det var, blant annet fordi, at det etterhvert ble mye strengere der.
Blant annet, så var det sånn, at vi ‘agentene’, (som Team Leader Marianne Høksaas kalte oss ‘vanlige’ ansatte der), fra en viss dato, ikke fikk lov til, å ta av oss headsett-en lenger, (innimellom telefonene).
Og vi ble også stresset mye, når det gjaldt, at vi måtte ta samtalene, raskest mulig.
Og hver enkelt telefon, ble også, mye vanskeligere, å ta.
(På grunn av det, at alle samtalene vi fikk, var: ‘Overflow’.
Og fordi at vi også, måtte begynne, å registrere produktnøkkel).
Og vi fikk etterhvert heller ikke lov til, å surfe på nettet, innmellom telefonene, (husker jeg).
(Med unntak av et par-tre nettsteder.
Blant annet, et nettsted, hvor man kunne lese, (på engelsk), om masse mord-historier, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Mens før Arvato MSPA, også fikk, en ‘søster-avdeling’, i Tyskland, (hvor de bare hadde noen få ansatte, men de fikk telefon-signalene først liksom, så de slapp å taste inn installasjons-ID og å lese opp bekreftelses-koden).
Så var det sånn, at man, (strengt tatt), ikke behøvde, å si noen ting.
Man kunne bare godkjenne installasjons-ID-en.
(Mens man satt kunden på hold, (sånn at kunden fikk høre, noe slags musikk).
Med en gang man hørte, at noen svarte, på telefonen, da).
Og så overføre kunden, til den automatiske opplesingen, (av bekreftelses-koden).
(Jeg lurer litt på, om Margrethe Augestad aktiverte, på denne måten.
Siden at hu en gang, sa til meg, (som jeg har nevnt, i et tidligere kapittel), at hu, (og Synnøve vel), bare lot alle, få aktivere.
Noe sånt.
Ihvertfall så var det, en eller annen, Arvato-kollega, (sannsynligvis ei norsk dame), som forklarte meg, at det gikk an, å aktivere, på denne måten, da.
Noe sånt).
Så det var jo som natt og dag, fra da jeg begynte, i dette firmaet.
Til jeg sluttet der.
(For å si det sånn).
Det var jo veldig fritt og slapt liksom, i starten.
Og så ble det strengere og strengere, (dess lenger jeg jobba der), da.
(Noe sånt).
Og til slutt, så var det nesten, som noe ‘konsentrasjonsleir-aktig’ liksom, (må man vel nesten si), å jobbe der.
(Noe sånt).
Ihvertfall for de norske ‘agentene’, (som meg), som måte svare, på samtaler, på fire språk, (det vil si norsk, svensk, dansk og engelsk).
(For å si det sånn).
Og jeg jobba jo heltid, (og ikke deltid).
Og det var vel bare meg, (av de ‘vanlige’ ansatte, fra Norge), som jobba heltid der, (på Arvato Liverpool MSPA), i perioder.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det begynte forresten, ei norsk dame, (i 20-åra vel), fra Majorstua, (eller om det var, en annen bydel, i Oslo Vest), ved navn Ane Eide, (var det vel), på Arvato MSPA, sommern/høsten 2006, (må det vel ha vært).
(Dette var ei ganske pen blondinne, (må man vel si).
Selv om det liksom trakk ned litt, at hu var omtrent, helt flatbrysta da, (for å si det sånn).
Noe sånt).
Ane Eide jobba deltid, (på Arvato MSPA), vel.
(Ved siden av studier, ved University of Liverpool, vel.
Noe sånt).
Og hu Ane Eide, klagde ganske raskt, til meg.
På at denne jobben, nok ikke var noe, for henne, da.
(Noe sånt).
For det var så strengt der, (sa Ane Eide).
For man måtte taste inn, en kode, hvis man skulle gå, på do, (for eksempel).
Og det ble registret, hvor mange sekunder/minutter, som man brukte, (på å gå på do, osv.), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Ane Eide:
PS 2.
Det var også sånn, en gang, (på Arvato), husker jeg.
At Arvato MSPA-leder Ian Wormald, en gang, dreiv og liksom ‘svirra rundt’, hu Ane Eide.
(En gang, som hu reiste seg opp, (for å ha pause), var det vel).
Og det syntes jeg, at var, rimelig rart, (husker jeg).
For det er en ting, at hu Ane Eide, var en pen/søt blondinne.
Men hu hadde jo ikke noe pupper, for eksempel.
Og å miste kontrollen sånn, og begynne, å ‘svirre rundt’, sine kolleger, (av motsatt kjønn), på jobb.
Nei, det ble som noe rart, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at mens MSPA satt, ved spiserommet der.
Så spurte Team Leader, (var han vel), Ian Wormald, oss ‘agentene’, om noen ville, at han skulle kjøpe med, en sjokolade, for dem.
(Noe sånt).
Emelie Wallin, ville ikke ha sjokolade, (husker jeg).
Og da sa Ian Wormald, (til Emelie Wallin), at: ‘You surprise me’.
(Noe sånt).
Og Aniina Valtonen svarte, (da Ian Wormald spurte henne, om hu ville ha sjokolade), at: ‘I only eat Finnish chocolate’.
(Noe sånt).
Og ingen spurte meg, om jeg ville ha sjokolade, (husker jeg).
(Selv om jeg nok, ville ha svart nei, jeg også.
Men da ble det vel, som noe slags seksuell trakassering dette, at kun kvinnfolka, ble spurt, om de ville ha sjokolade.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg har skrevet, i et tidligere kapittel, at jeg har funnet ut, at Wallin-navnet, er fra Polen, (etter å ha søkt, på nettet, etter at Lise Mikkelsen snakka, om dette navnet, (og at det skulle være, så svensk), på Arvato).
Men det er mulig, at jeg husker feil.
For når jeg søker nå, så finner jeg bare, en mulig link, til Vallonia, (i Belgia).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.vallon.se/discus/messages/11/355.html?1320395041
PS 5.
For å ta med mer om dette.
Så er navnet Wallin i slekt med navn som Wales, Walton, Wallasey og Vallonia.
Og dette kommer visst av det germanske ordet: ‘Walhaz’.
Som er et navn, som urgermanske folkeslag brukte, på folk, som ikke var germanske.
Så steder og etternavn, som heter noe på ‘Wal’, er nok da, steder/folk, som har vært under kontroll, av germanere/nordiske.
(Noe sånt).
Så man muligens si, at dette ‘Wal’, er et slags ‘slave-navn’, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Vallonere
PS 7.
For hester, så har man jo også noe som heter: ‘Vallak’, (husker jeg).
Som betyr, en kastrert hann-hest, vel.
Så dette ‘Wal’, betyr kanskje noen, som de germanske, ønsket å kastrere, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min Bok 10 – Kapittel 25
Det var også sånn, (i Mandeville Street), at jeg overhørte, at Melissa M’Betsa, sa til Janine England, (var det vel antagelig), i TV-stua.
(En gang, som jeg var på vei, inn på kjøkkenet, eller noe sånt).
At: ‘Bryr ikke Erik seg om sine slektninger’, (på engelsk).
(Noe sånt).
Og etter det, så var det sånn, at jeg to ganger, ringte Oslo-politiet.
En gang, om min søster Pia, (i tilfelle at hu, var under kontroll, av noen kriminelle).
Og en gang, om min halvbror Axel, (i tilfelle at han, var under kontroll, av noen kriminelle).
(Jeg hadde jo tidligere vært i kontakt, med Kripos og Merseyside-politiet, en rekke ganger.
Men de liksom bare ignorerte mine henvendelser da, (om drapsforsøk i Kvelde og ‘mafian’ i Oslo), må jeg si).
Og da, så ringte jeg, i trappa, på vei ut døra, (når jeg skulle jobbe seinvakt).
(For å ringe sånne telefoner, til politiet.
Da vil man ikke, at ‘Gud og hvermann’, skal høre på liksom, (vil jeg si).
For jeg kunne jo ikke, være på bølgelengde, med ‘house-mates’ og kolleger, om dette ‘mafian-greiene’.
For hvordan kunne jeg vite, hvordan folk ville reagerte, hvis jeg begynte å snakke, om ‘mafian’, osv.
Og jeg visste jo ikke egentlig, hva disse ryktene, var om.
Så jeg ventet på, å få informasjon osv., fra politiet, da.
(For å si det sånn).
Men jeg har fortsatt ikke fått noe skriv, (eller lignende), fra politiet/myndighetene, hvor det står, hva som har foregått).
Og da, så ble jeg begge ganger, et par minutter forsinket, (på jobb).
(For Oslo-politiet begynte å spørre, masse rare spørsmål osv., da.
For å si det sånn).
Og da, så kom jeg, begge ganger, cirka to-tre minutter, for seint, på jobb, da.
(For da måtte jeg ta, en buss, som gikk noen minutter seinere, (enn vanlig), da.
Noe sånt).
Og begge disse gangene, (som jeg kom, et par minutter, for seint, på jobb), ble blåst opp da, (må jeg si).
Og mange andre, kom mye mer for seint, enn jeg gjorde, (selv om jeg prioriterte disse ‘mafian-greiene’, ganske høyt, egentlig).
For eksempel så hadde visst Taru Ojala kommet mye for seint, på Arvato, (sånn som jeg forstod det, på Melissa M’Betsa).
(Noe jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og Marianne Høksaas pleide også, å komme, en god del for seint, (sånn som jeg forstod det, på henne).
(Noe jeg også har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Men det hadde ikke vært noe problem, på Arvato, med fravær, med unntak av i juleferien, (da jeg måtte jobbe, masse ekstra vakter, siden at alle de andre, dro på ferie, til Skandinavia).
(Sånn som jeg husker det).
Men disse to ‘telefon i trappa-dagene’ mine, (da jeg ringte Oslo-politiet), ble skikkelig blåst opp da, (på Arvato), må man vel si.
Så det var nesten komisk, må jeg si.
For jeg måtte ha møter, om disse tilsammen fem-seks minuttene, (eller hva det kan ha vært), med både Randstad og Arvato da, (sånn som jeg husker det).
Og jeg tørr påstå, at Arvato da, hadde: ‘Double standards’.
Det vil si, at Arvato nok hadde, en slags ganske grov forskjellsbehandling, når det gjaldt, hvor mye, som de forskjellige folka, ble straffet/advart, for å gjøre, den samme feilen/’synden’, liksom.
Det vil jeg si, rimelig sikkert.
Hvis ikke, så var det sånn, at Arvato, plutselig fikk, en ny bedriftskultur, (liksom over natta), da han Ian Wormald, (fra Manchester vel), begynte der, (som Team Leader).
For jeg husker da, at Charlotte Liljegren, sa til meg, at det ikke gikk an, (for henne/de/oss), å jobbe, på Arvato lenger.
(Noe sånt).
For det hadde pluselig blitt så strengt, (etter at Ian Wormald begynte, som leder der, var det vel), sa hu Charlotte Liljegren.
(Noe sånt).
Og Charlotte Liljegren og søstera hennes Elisabeth Liljegren, de slutta, ikke så lenge etter, at Charlotte Liljegren, sa dette, til meg.
(Noe sånt).
Og da var det en rar episode, som ut gikk på, at Elisabeth Liljegren, hadde laget, en video, (på Microsoft Movie Maker vel).
(Noe sånt).
Og den videoen var, en tegnefilm, om en naken mann, som vrikka på rumpa, (var det vel).
(Noe sånt).
Og den filmen, mailet Elisabeth Liljegren, til Emelie Wallin, (fra Sverige), som hadde begynt der, noen måneder før.
(Noe sånt).
Og så ville Elisabeth Liljegren, at Emelie Wallin, skulle maile den videoen, videre til meg, (eller noe i den duren), da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den siste dagen, (var det vel), til Charlotte og Elisabeth Liljegren, (på Arvato).
Så stod jeg, i heisen, sammen med disse svenske søstrene da, (husker jeg).
(Så dette var nok, en gang, som Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, (‘forth floor’), i the Cunard Building, (og ikke i andre etasje, (‘first floor’), hvor vi som oftest holdt til, må man vel si), siden at jeg tok heisen.
Noe sånt).
Og da, så spurte Elisabeth Liljegren meg, om jeg fikk filmen.
(Altså den tegnefilmen, med han nakne gubben i, da).
Av en eller annen grunn.
Elisabeth Liljegren var forresten ganske lav, (og ‘petit’), må man vel si.
Så det var jo nesten flaut, bare å prate med henne, (må man vel si), siden at hu var, så lita, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Ian Wormald, (fra Arvato MSPA):
PS 2.
Her er mer om Charlotte Liljegren, (fra Arvato MSPA), som jeg synes, (fra Facebook-bildet), at nå ligner mer, på Anni-Frid Lyngstad, (i Abba), så det er mulig at det var Charlotte Liljegren, (og ikke Elisabeth Liljegren), som spilte Anni-Frid Lyngstad, når Liljegren-søstrene, hadde sine ABBA-show, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), i England:
PS 3.
Her er mer om Elisabeth Liljegren, (fra Arvato MSPA):
Min Bok 10 – Kapittel 24
Det var også sånn, (i Mandeville Street).
At en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.
Så fortalte Melissa M’Betsa meg, at hu hadde blitt kjent, med noen Everton-spillere.
(Noe sånt).
Hu lurte på, om jeg hadde hørt, om en: ‘Marcus’.
Men det navnet, huska jeg ikke, med en gang.
Men det må vel isåfall, (hvis ikke Melissa M’Betsa tulla), ha vært, Marcus Bent.
Og hu nevnte også Tim Cahill, (som hu vel sa, at hu var kjæreste med).
Og også Joseph Yobo.
(Noe sånt).
Og seinere, så sa Melissa M’Betsa, at hu hadde blitt sammen, med Joseph Yobo, da.
(Noe sånt).
Men jeg møtte aldri disse fotball-spillerne.
Selv om jeg hørte, at Melissa M’Betsa, prata med en kar, (som kan ha vært Joseph Yobo, for alt hva jeg vet), på soverommet sitt, (som var rett under mitt), noen ganger.
Og en gang, så gikk Melissa M’Betsa, Janine England, en afrikaner i treningsdrakt og meg, i lag, til bussholdeplassen, (i County Road).
Men om han afrikaneren, var Joseph Yobo, (eller en annen fotballspiller), det veit jeg ikke.
For det var litt tidlig, på dagen.
Og alle skulle rekke jobben osv., da.
Så hva dette var om, (at vi fire, skulle gå sammen, i retning av County Road/Goodison Park), det fikk jeg ikke helt med meg, (må jeg innrømme).
(For dette var noe, som hu Melissa M’Betsa organiserte, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, fra jobben, (må det vel ha vært).
Så ville Melissa M’Betsa, at jeg skulle sette meg ned, ved siden av henne, på senga hennes, (inne på rommet hennes, i første etasje).
(Noe sånt).
For Melissa M’Betsa, ville ha råd fra meg, om hva hu skulle gjøre, da.
For hu hadde fått, en dyr bil, av Joseph Yobo, (fortalte hu meg).
(Noe sånt).
Og hu ville ha råd fra meg, om hva hu skulle gjøre, da.
Jeg sa, at hu burde, forsikre bilen.
I tilfelle at den ble stjålet, for eksempel.
For da ville hu ikke, miste de pengene, som denne bilen, var verdt, da.
(Det var visst en bil, som var verdt, kanskje en million norske kroner, (eller noe i den duren), da.
Fikk jeg inntrykk av, ihvertfall).
Men jeg fikk aldri se, denne bilen, da.
Så om Melissa M’Betsa skøya, eller ei.
Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så ble det sånn, at Melissa M’Betsa, Janine England og Steven Norris, ‘hele tida’, dro på noen slags fester, osv.
(Ihvertfall i noen uker/måneder).
Og de hadde også, en god del fester, i Mandeville Street, (mens jeg var, inne på rommet mitt), husker jeg.
For jeg ville liksom ikke, skylde hu Melissa M’Betsa, for mye, da.
(For å si det sånn).
For jeg var redd for, at hu da liksom, ville be meg, om å gjøre ditt og datt, liksom.
(Noe sånt).
Hvis hu introduserte meg, for noen fotballspillere, for eksempel.
Så derfor, så begynte ikke jeg, å mase, på hu Melissa M’Betsa, om disse festene, (og disse fotballspillerne osv.), da.
Selv om det sikkert, hadde vært kult, å skrytt av, til bekjente osv., i Norge.
At jeg kjente, de og de fotballspillerne, liksom.
Men jeg ville ikke, stå i for mye gjeld liksom, til hu Melissa M’Betsa, da.
Så derfor, så fortsatte jeg bare, å passe mine egne saker, liksom.
Selv om de andre, som bodde, i Mandeville Street, begynte å dra, på masse fester sammen osv., (i ukene/månedene, før jul, i 2005, var det vel).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at jeg en gang, (i fylla vel), spurte Melissa M’Betsa, om hvor i Afrika, som hu, (og slekten hennes), var fra.
Og da sa hu, at hu var, fra Zimbabwe, (husker jeg).
Og da sa jeg: ‘Rhodesia’, (husker jeg).
(For dette landet, pleide å bli kalt, Zimbabwe Rhodesia, på NRK sine nyhetssendinger osv., på 70/80-tallet, (da det var en del uroligheter, i landet, vel).Sånn som jeg husker det).
Og da svarte Melissa M’Betsa: ‘Yes’, (eller noe i den duren), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Selv om det var sånn, at Melissa M’Betsa, var fra Zimbawe.Så var det ikke sånn, at hu ikke hadde, noen slektninger, i Liverpool/Nord-England.
Melissa M’Betsa hadde, ei kusine, (i 10-12 års-alderen, kan hu vel ha vært), som ihvertfall en gang, var på besøk, hos henne, i Mandeville Street, (sånn som jeg husker det).
(Og det kan muligens ha vært sånn, at hu ‘Liverpool-kusina’, var ganske hvit.
Mener jeg ganske vagt, å huske).Og Melissa M’Betsa hadde også, sin mor, (eller om det kan ha vært, hennes tante, eller noe i den duren), på besøk, i Mandeville Street, (husker jeg).
Og da, så banka disse, på døra mi, (i andre etasje), husker jeg.
Og så så de, inn på rommet mitt, da.
(Av en eller annen grunn).Uten å forklare, hva grunnen var, til at de ‘spionerte’ liksom, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Janine England hadde også besøk, av slektninger, (i Mandeville Street), husker jeg.
Og det var, fra hennes yngre bror, (fra Dover), sånn som jeg forstod det.
Og på nyttårsaften, i 2005.
Så hadde jeg kjøpt, en laptop, på PC World, i Aintree, først på dagen.
Og så dro jeg, til Arvato, hvor jeg jobba, (selv om det var fridagen min, vel).
(Noe sånt).
Og om natta, så dukka Sarah, Janine England og broren hennes opp der.
Og alle disse tre, sov sammen, i dobbeltsenga, på Janine, (eller om det var Sarah), sitt rom, (sånn som jeg forstod det).
Men Sarah ville ikke, gi noe sex, til Janine sin yngre bror, (var han vel), mener jeg, at jeg overhørte.
Så det er mulig, at han lillebroren, til Janine England, var ganske ung og umoden, da.
Siden at han liksom, lot seg tulle/dulle med, av Sarah.(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, at Janine England og Melissa M’Betsa, ofte ville banke, på døra mi, og spørre, om sigaretter.
Men jeg slutta, å røyke, på nyåret, i 2006, (var det vel).
Men jeg hadde fortsatt noen røyk igjen, i den siste røykpakka, da.
Og en gang, så kom Janine England, på døra mi.
Og så ville hu, at jeg skulle gå inn, på hennes rom, med noen sigaretter.(Noe sånt).
Og da gikk jeg inn, på rommet hennes, med 2-3 sigaretter, (husker jeg).
(For jeg hadde jo uansett, slutta å røyke.
Så jeg ga henne, fler sigaretter, i samme slengen, da.
For jeg trengte jo ikke, de sigarettene selv, uansett.
Siden at jeg jo, hadde slutta, å røyke, mener jeg).
Og da, lå Janine England, i senga si.
Og overalt rundt henne, på gulvet.
Så lå det klær, hulter til bulter, da.
(For å si det sånn).
Så da lurte jeg på, hva som foregikk, (må jeg innrømme).
(Men jeg sa ikke noe, til dette ganske unge kvinne-mennesket, da.
For å si det sånn).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min Bok 10 – Kapittel 22
Det var også sånn, (i Mandeville Street), at den Everton-supporter/hooligan-gjengen, som da de, (av en eller annen grunn), var på besøk, der jeg bodde, hadde spurt meg, om jeg hadde vært, på Island.
Den samme karen, (en med Everton-tatovering, på overarmen), spurte meg også, om hva jeg syntes, om Egil ‘Drillo’ Olsen.
(Som på den her tida, ikke var trener for Norge, ser jeg, på Wikipedia.
Men han hadde vært manager, for Wimbledon, noen år tidligere, (med liten suksess, vel).
Så det var kanskje derfor, at disse ‘holigans-ene’ visste, hvem Egil ‘Drillo’ Olsen var, da.
Hva vet jeg).
Og da svarte jeg oppriktig, (på engelsk), at jeg syntes, at Egil ‘Drillo’ Olsen hadde gjort en bra jobb, for Norge, (som idrettsnasjon), siden at det var, med han som trener, at Norge kom, til sitt første fotball-VM, (nemlig fotball-VM, i USA, i 1994), for eksempel.
Men hvorfor jeg ble spurt, om disse ‘rare’ Island/Drillo-spørsmålene, mens jeg var, nede i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i 72 Mandeville Street, (ikke så lenge etter, at jeg flytta inn der, høsten 2005).
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt, den spyflekken, (eller hvordan flekk, det kan ha vært), som hu Melissa M’Betsa hadde, på nattkjolen sin, da hu åpna døra for meg, da jeg skulle på visning, i 72 Mandeville Street.
(Noe jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så kan det ha vært sånn, at hu Melissa M’Betsa forstod, at hu hadde ‘driti seg ut’, liksom.
For en gang, (iløpet av det snaue året, som jeg bodde, i Mandeville Street), så ba hu Melissa M’Betsa meg, om å bli med henne inn, på rommet hennes.
(Eller om det var sånn, at hu ville, at jeg skulle fjerne virus.
Fra PC-en til Taru.
En PC som Melissa M’Betsa hadde fått meg, til å flytte ned, til rommet hennes).
Og da, så røyka Melissa M’Betsa, en joint, (mener jeg å huske), før hu sovna, (i senga si).
(Noe sånt).
Mens jeg satt, like ved, og prøvde å fikse PC-en hennes, da.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Melissa M’Betsa viste meg dette, (at hu pleide å røyke, ei ‘bønne’, før hu sovna), for å forklare om, den rare ‘babydoll-flekken’ sin, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg lå i dobbeltsenga, på rommet mitt, (i Mandeville Street), og slappa av.
(Etter jobben, en dag.
Var det vel antagelig).
Så åpna jeg øya litt.
Og så tilfeldigvis, i et speil, (som stod, oppå det tidligere skrivebordet, til Taru Ojala).
At noen ungdommer, (muligens Janine England sine bekjente), som var kledd mye, i svarte klær, vel.
Dreiv og klatra opp, på taket, til et vindfang, (eller om det kan ha vært en vinterhage), som var, mellom stua og hagen, i huset ‘vårt’, da.
(Noe sånt).
Og disse tenåringene, (var de vel), prøvde liksom, å spionere, på meg, (eller noen andre, av mine ‘house-mates’ da), virka det som, for meg.
Så dette var en litt merkelig episode, (må jeg si).
Og etter dette, så satt jeg fra meg, det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet sitt), der jeg hadde funnet, den varmovnen, en gang, (var det vel).
(Den varmovnen som husverten henta, for å liksom gjøre periodisk vedlikehold på, men som aldri dukka opp der igjen, da).
Hvis ikke det var sånn, at jeg satt, det speilet, under trappa, (i første etasje).
Som vel var, et annet, sånt ‘skrot-sted’ liksom, (i det delte huset), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var forresten sånn.
At det etterhvert, dukket opp, en slags slag/sopp-flekk, under vinduet, på rommet mitt, i Mandeville Street.Og det må ha vært, fordi at jeg ikke fikk lov til, å ha varmovn der, (husker jeg, at jeg tenkte).
(Noe sånt).
Så å bli værende, i dette bofelleskapet, lenger enn den tida, som jeg bodde der.
Det vet jeg ikke, om hadde vært, så lurt.
Jeg husker at jeg hadde, en god del problemer, med oppblåst mage osv., etter at jeg flytta, fra Mandeville Street, (til Leather Lane).
(Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 11).
Og det lurte jeg vel på, om kan ha vært fordi, at kroppen min, hadde begynte å råtne, (eller noe i den duren), siden at det var for kaldt, i Mandeville Street, da.
(Noe sånt).
Men jeg er ikke lege, så nøyaktig hvordan dette var, det tørr jeg ikke å si.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at en av de første dagene/ukene, som jeg bodde, i Mandeville Street.
Så overhørte jeg, at husverten, (John het han vel), sa til Melissa M’Betsa, at hu og Janine England, måtte være flinke, til å holde det reint, i huset.
(Og passe på, at det ikke lå, så mye skrot, i trappa osv., da.
Noe sånt).
Og da, (når jeg overhørte dette), så tenkte jeg, at da var det, noe spesielt, som foregikk.
Siden at damene i huset, liksom skulle ha ansvaret, for alt renholdet der, da.
(Og siden at jeg og han Steven Norris, (fra Australia), da slapp å drive, med vasking.
Av en eller annen grunn).Så denne rare oppførselen, til husverten, fikk meg vel, til å ‘frike ut’ litt der.
(Sånn som jeg husker det).
Dette som jeg overhørte, førte ihvertfall til, at jeg tenkte, at det var noe galt der, da.
(For å si det sånn).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er også mulig.
At jeg snudde det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet ‘sitt’), bak/fram.
Sånn at det stod, vendt mot veggen, i en tid.
(Sånn at det speilet, da ikke kunne brukes, som ‘spion-speil’, liksom.
Noe sånt).
Og at jeg så, (etter en tid), satt det speilet, under trappa.
For jeg kjøpte meg etterhvert, en TV, i Sommerfields-butikken, (som nå heter Tesco Walton).
(Av ei pen og deilig blondinne, (må man vel si at hu var), i begynnelse av 20-årene kanskje, som satt, i kassa der).Dette var noen uker, før jul, i 2005, vel.
Og den butikken, hadde reduserte priser, på TV-er, (som var, på cirka 20 tommer, vel).
Så jeg fikk meg, en ok ‘soveroms-TV’, for cirka 50 pund da, kan det vel ha vært.
(Noe sånt).
Og så satt jeg, den TV-en, oppå skrivebordet, (til Taru), hvor Taru sin PC, tidligere hadde stått, (før Melissa M’Betsa sa, at hu hadde kjøpt den, av Taru).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her kan man se, den nevnte TV-en, (som jeg kjøpte, på Sommerfields), og det nevnte skrivebordet, (til Taru), som det nevnte ‘spion-speilet’, stod oppå, (før jeg flyttet det):
Min Bok 10 – Kapittel 21
Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, (enten fra butikken eller jobb), til Mandeville Street.
Så var Janine England i lag, med ei pen blondinne, i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel.
I gangen, (i andre etasje), like ved rommet mitt, (husker jeg).
Dette var ei som het Kayleigh, (som i Marillion-sangen), forklarte Janine England.
(Noe sånt).
Og jeg syntes, at det var et artig navn, (siden at jeg likte, den nevnte sangen).
Så jeg spurte Kayleigh, om hu ville ha en øl, (som jeg hadde, i et av kjøleskapene, i første etasje).
(Noe sånt).
Men Kayleigh sa, at: ‘I only drink Stella’.
(Noe sånt).
Og Stella var et spesielt ølmerke, (som egentlig het Stella Artois), fra kontinentet, da.
Så hu Kayleigh, var kanskje litt sær da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, at hu Siv, (fra Røyken/Sætre), som min søster Pia, hadde ‘dratt med’, på besøk til meg, på the Forge/University of Sunderland, (i jule/nyttårsferien), studieåret i 2004/05.
Hu Siv, var også glad, i det ølslaget, (Stella), da.
(Husker jeg).
For noen invandrere solgte, dette øl-slaget, fra en Off Licence/alkoholbutikk, like ved Aldi Millfield, (hvor de forresten ikke solgte sigaretter), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, som jeg kom hjem, (fra jobb), til Mandeville Street.
At Melissa M’Betsa, hadde en homo, (som var hennes sjef vel, i inkassobyrået), på besøk, (i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i første etasje), husker jeg.
Og jeg husker, at han homo-en, (som vel var en del eldre, enn Melissa), sa til Melissa, at hu var litt ‘slem’ liksom, mot meg.
Siden at hu satt, med puppene sine, nesten ute, av den dype utringingen sin.
Sånn at det ble vanskelig, for meg, (som jo er hetero), å konsentrere meg, om hva som ble sagt liksom, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Puppene til Melissa M’Betsa, var forresten, nesten et kapittel, for seg.
For ikke bare, var disse puppene, ganske perfekt formet, (i samme ‘melkesjokolade-brune’ farge, som resten av Melissa M’Betsa, må man vel si).
Men de var også store, (og faste).
Og Melissa M’Betsa, var i begynnelsen, av 20-åra, vel.
Og hu hadde også veldig myk og deilig hud, (må man vel si).
(Husker jeg, fra en gang, som hu banka på døra mi, (i andre etasje).
Og ba meg om, å ta igjen glidlåsen, i ryggen, på kjolen hennes.
En gang, som hu skulle, på en fest, med noen fotballspillere, (eller om det var med jobben), like før jul, i 2005, (var det vel).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
