PS.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 2’):
Stikkord: Jappetida
-
Like som to dråper vann
Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.
Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.
Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).
At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.
Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.
Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.
(Var det vel).
Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).
(Noe sånt).
Martin og Ann kom på døra.
Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).
For å leke med en drage.
(Husker jeg).
Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).
(Husker jeg).
Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.
(Jeg visste egentlig hvem Martin var.
Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.
Noe sånt).
Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).
Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.
For Martin og Ann så nesten like ut.
(Sånn som jeg husker det).
Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).
Og begge hadde den samme mørke hårfargen.
(De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).
Noe sånt).
Og begge hadde langt hår.
(Som nevnt overfor).
Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik RibsskogPS.
Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.
For snøret (til dragen) røyk.
(For det var ganske mye vind den dagen.
For å si det sånn).
Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.
Nesten som en ørn.
(Noe sånt).
Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.
(Når den etterhvert falt ned igjen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 2.
Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):
https://www.nb.no/items/bcd7610fdb183d042538b47c6faa8eb1?page=5&searchText=%22kjerulf%20hansen%22~1
PS 3.
Det neste jeg husker av Ann.
(Etter den drage-flyinga på Hvittensand.
Rundt 1977).
Det var på første halvdel av 80-tallet.
Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.
(Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).
Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.
Høsten 1979).
Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).
Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).
Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.
Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 4.
Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).
Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.
Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).(Må man vel si).
For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).
Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).
Mente Martin og Ann.
Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.
(Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.
Og at Pia bodde nede hos taterne.
For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).
Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).
Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).
Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).
For å si det sånn).
Og da ga faktisk Martin og Ann seg.
Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 5.
Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):
https://www.nb.no/items/9d91b236e782d730f0b38970218724e2?page=29&searchText=%22i%20ville%20vesten%22
PS 6.
Det var sånn.At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).
(På begynnelsen av 80-tallet).
Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.
(Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.
For å si det sånn).
Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.
Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.
Og smågodtet lå, i en skål.
En skål som minna litt, om en hundeskål.
(Må man vel si).
Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.
For de var ikke så glad i søtsaker.
(Sa de).
Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 7.
Jeg har tidligere blogget om.At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).
Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).
Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette (fra DT/BB 28. juni 1967):
PS 9.
Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).
For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.(Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).
For å si det sånn).Nå har ikke jeg hatt hund selv.
(Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).
Og ikke jeg selv.
Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).
Det var en tispe.
For å si det sånn).
Så dette er ikke så lett å blogge om.
(Må jeg si).
Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.
Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.
(For å si det sånn).
Det var vel antagelig ikke sånn.
Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.
Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.
Så de er/var nok ganske sofisitikerte.
Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.
For han har fortsatt sin hippie-frisyre.
(Ihvertfall sist jeg så han.Noe som var sommeren 2005).
Så sånn er det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 10.
Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.
Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).
Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.
(For å si det sånn).
Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.
(Noe sånt).
Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.
(For å si det sånn).
Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.
(Må jeg si).
Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.
Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).
(Og at Martin brukte Rex, på jakt.
Eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 11.
Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.
(Nemlig i 76/77/78.
Da de ville leke med drage, på Hvittensand.
Og i 82/83.
Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).
Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).
Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.
(Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.
Ifølge min mormors testamente).
Og Ann ble konfirmert, i 1971.
(Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).
Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.
Men jeg så de bare sammen, en gang i 76/77/78.
Og en gang i 82/83.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Mer om Martin sin ‘Telemark-utdannelse’:
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2021/04/onkel-martin-har-visst-skogbruk/
PS 13.
I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):
https://www.nb.no/items/4317b84f07f8e220e777e93ccbb03278?page=11&searchText=%22i%20ville%20vesten%22
-
Jeg må innrømme at jeg har tulla litt med han her (Christian Wold) på 90-tallet (noe jeg også har blogget om tidligere)
https://sosialnytt.com/christian-fra-petter-der-ingen-vil-bo-var-hardbarket-kriminell-na-hjelper-han-unge-til-a-unnga-fellene-han-selv-gikk-i/PS.
Som jeg har blogget om, en del ganger.
Så flytta jeg til Oslo (for å studere på NHI) høsten 1989.
Dette var på slutten av jappe-tida.
Og min russekamerat (fra Gjerdes videregående, skoleåret før) Magne Winnem.
Han anbefalte meg, å kjøpe en dress, for noe av studielånet.
Og jeg kjøpte en svart dress, på Cubus (var det vel) på Oslo City (for cirka en tusenlapp).
(Noe sånt).
Og så var Magne Winnem og jeg, liksom japper da, i et år eller to.
Og vi fikk lov, av dørvakta på Marilyn (som seinere ble So What) å komme inn gratis (av en eller annen grunn).
(Vi skulle bare hilse fra Trond.
Eller hva det var han het.
Husker jeg.
Og så slapp vi å betale en femtilapp, for å komme inn, da.
Så vi var på Marilyn, nesten hver helg, studieåret 1989/90.
Må man vel si).
Og så var det sånn, at Winnem dro i militæret.
Og jeg ble delvis kapret, av min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.
Som ville at jeg skulle være som en slags storebror-type, for han, og besøke han ofte, i helgene (i Hanaborg/Lørenskog) osv.
(For å si det sånn.
Og jeg måtte så avtjene førstegangstjenesten.
(Fra juli 1992).
Og da hadde jeg ikke råd til nye klær, mens jeg avtjente førstegangstjenesten (husker jeg).
(Det var vel sånn at jeg kjøpte ny reim, til mitt Casio-armbåndsur (som jeg bestilte fra Dixons (nå Currys) i Weymouth, etter at jeg kom hjem fra språkreise derfra, sommeren 1986).
Og jeg så etter ny barbermaskin (for den gamle ble litt ødelagt, for den var ikke sånn ‘super-robust’, må man vel si, og siden at vi hadde helge-perm hver helg (mer eller mindre) så kunne det skje, at noen år gamle barbermaskiner, fikk en skade på barberbladene (jeg lurer på om det var sånn at lagfører Bricen sparka til bagen min, en gang, på helgeperm-toget, den gangen Paulsen (fra Kløfta) dro rundt på Paris Hilton, eller hvem det var).Men lagfører Bricen, pleide å bruke Forsvaret sin trøyve: ‘Vinter under lang’ på byen (i Elverum).
Og jeg husker at jeg brukte Forsvaret sine støvler, en gang, som det var mye snø i Oslo (når jeg hadde helgeperm).
Så jeg tror ikke at det var mange av de i troppen, som brukte de få kronene vi fikk, på klær.
Det var mye ekstra-utgifter, i forbindelse med øverlser osv. (siden at vi var i infanteriet).
Da skulle man gjerne ha med mange røykpakker, mange Freia-sjokoladeplater, ‘koma-blanding’ (nøtter, rosiner og sjokolade), varmeposer, Top Secret sin kamo-stift (som man ikke fikk kviser av, som Forsvaret sin, ifølge noen på lag 1 eller lag 3, eller om det var noen på kanonlaget) og myggservietter, osv.
Og dette måtte man jo kjøpe nytt, for hver øvelse.
For å si det sånn).
Så party-dressen min, ble mer og mer slitt.
(Så tilslutt så kunne jeg vel hverken bruke jakka eller buksa.
For å si det sånn).
Og så var det også en nedgangs-tid (eller depresjon) etter jappetidas slutt.
(Dette var på begynnelsen/midten av 90-tallet.
For å si det sånn).
Og da var ikke dresser så på moten lenger.
(Må man vel si).
Så da begynte jeg å kikke, i magasiner som FMH/For Him Magazin (og Aftenposten skrev også at det var greit å gå i vanlige klær på byen, sånn som jeg husker det).
Og da var det om å gjøre å kle seg kult, da.
For da kunne man klare, det kunsstykket, å komme inn, på utestedet Head On.Som var det kuleste utestedet, i byen.
(Ifølge gratisavisen Natt & Dag).
Og jeg jobbet som butikkmedarbeider/butikkleder.
Og jeg bodde på Ungbo på Ellingsrudåsen.
Og det var et ganske rolig liv (siden at Ungbo Skansen Terrasse ligger helt i utkanten av Oslo (rundt grensen til Romerike osv.)).
(For å si det sånn).
Men jeg dro noen ganger ned til sentrum (etter jobben) for å handle nye klær (også t-skjorter osv., måtte jeg bytte ut, etter militæret, for Skansen Terrasse sitt fellesvaskeri, hadde en sentrifuge, som ‘gnagde’, på t-skjorter osv.).
(Og jeg pleide også å kjøpe CD-singler, osv.
Siden at de var billigere enn vanlige CD-er.
Jeg jobba på Rimi, og det tok noen år, før jeg ble butikksjef.
Så jeg hadde dårlig råd, ihvertfall i de første månedene/årene etter militæret).
Og da pleide gratisavsien Natt & Dag, å stå framme, i noen displayer, utafor klesbutikken J.C. (blant annet) på Oslo City.
Så den gratis-avisen pleide jeg å lese, fra perm til perm (mens jeg bodde på kjedelige Ungbo Skansen Terrasse) husker jeg.
Og derfor gikk det litt sport i det, å komme inn på Head On (som ble hypet av Natt og Dag osv.).
(Magne Winnem ble gift med Elin fra Skarnes.
Og min ‘Ungbo-kamerat’ Glenn Hesler (egentlig Øystein Andersen sin kamerat) ville bare spille fotball osv. i helgene, av en eller annen grunn.
Så jeg gikk for det meste ut på byen aleine, på den tida).
Og det var sånn, at dørvaktene pleide å slippe meg inn, på Head On, cirka annenhver gang, som jeg prøvde å komme inn der.
Og en gang, så nevnte en av dørvaktene, at en annen dørvakt, het Christian.
Og det la jeg på minnet.
Så hvis de (etter dette) begynte å nekte meg, å komme inn.
Så begynte jeg bare, å ‘bable’, om han Christian, da.
Og så slapp jeg inn.
(For å si det sånn).
Og en gang (etter at jeg flytta til St. Hanshaugen) så klarte jeg til å med, å få inn mine Drammen/Røyken/Gjerde-kamerater Magne Winnem og Andre Willassen, på Head On.
(Selv om de ikke skjønte, at Head On var det kuleste stedet, i Oslo/Norge, liksom.
Så de ville heller på So What.
Og det var greit.
For So What hadde bra musikk (alternativ rock, indie og britpop) syntes jeg.
Men som min Rimi Nylænde-underordnede (i 1998 og 1999) Jørn Aadnevik sa, så var liksom So What, en motpol, til sjekke-stedene.
(Noe sånt).
Men sånn var ikke Head On.
Der kunne man også sjekke damer (i tillegg til å være kul osv.) må man vel si.
Så det var liksom litt av forskjellen på Head On og So What, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 4):
At da Winnem, Willassen og meg, endelig kom oss, til So What (den nevnte dagen, i 1996 eller 1997).Så var Sophie Gaugain der.
(Magne Winnem sin tidligere underordnede fra Rimi Karlsrud.
Som var tippoldebarn av en kjent fransk kunstner).
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært noe slags ‘avtalt spill’, fra Winnem og Sophie.
For Sophie og jeg hadde noe på gang, et par år tidligere (må man vel si).
(Magne sa (på Rimi Karlsrud en gang, hvor jeg var ekstrahjelp under depresjonen) at jeg kunne ringe Sophie (Sophie og jeg hadde vært på de samme Rimi Karlsrud-festene osv., hjemme hos Geir Solberg, som var Magne sin assistent, på den tida).
Så det var et litt merkelig sammentref (må man vel si).
(At Sophie var på So What.
Og at Winnem og Willassen ikke ville være på Head On (men kun på So What).For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)PS 6.
Mer om Paulsen sin amerikaniserte tenårings-prinsesse (må man vel kalle henne) som han ble helt rar av, kunne det virke som (fra ‘Min Bok 3’):
https://johncons.net/min_bok_3_jub.pdfPS 7.
Head On-eier/driver Paal Fure proklamerer at depresjonen er over, i 1995 (fra Arbeiderbladet 21. april 1995):
https://www.nb.no/items/b06dc4885d4cb2654b3036cdee7fabd8?page=35&searchText=%22paal%20fure%22~1PS 8.
Selv om Magne Winnem og jeg, gikk i jappe/party-dresser osv. (på byen) studieåret 1989/90.
Så var vi ikke japper, på den måten, at vi hadde mye kredittkort-gjeld, osv.
Jeg brukte CC Storkjøp-lønnings-kroner og studielån osv. (på byen).
(Det var jo sånn, at siden at jeg var utvekslingselev fra Sande videregående, på Gjerdes videregående (i Drammen) hvor jeg ble kjent Magne Winnem.
Så representeret jeg liksom Sande (og mitt hjemsted Berger) litt.
Så jeg måtte liksom henge litt med, på Magne Winnem sine ‘jappe-aktige’ og hyppige byturer, osv. (syntes jeg).
For å si det sånn).
Men det var ikke sånn, at Winnem og jeg falt liksom (må man vel si) på slutten av jappe-tida, som de ‘ordentlige’/voksne jappene.
Jeg innrømmer at jeg endte opp på sosialen (på Ryen sosialkontor) noen måneder, våren 1990.
(Da studielånet tok slutt).
Men det skyldtes også, at NHI hadde dårligere studiefinansiering (fra Lånekassa) enn for eksempel University of Sunderland (hvor jeg studierte studieåret 2004/2005).
(Lånekassa dekte bare 30-40 prosent av NHI sine skolepenger (som var cirka 40.000 i året) med lån/stipend.
Mens de dekket 100 prosent av University of Sunderland sine skolepenger (som var cirka 100.000 i året) med lån/stipend.
Så derfor hadde NHI-studenter det mye tøffere øknonimsk, enn for eksempel UIO-studenter (som vel ikke har skolepenger i det hele tatt, sånn som jeg husker da studerte der (enkeltfag og ex-phil/forberedende) våren 2015).
Så NHI-studenter hadde et par tusen mindre i måneden å rutte med, enn UIO-studenter (og andre norske studender) da.
For å si det sånn.
Og det var også sånn, at husvertens kone (Berit Jorås) ikke tålte matlukt.
Så jeg hadde høyere mat-utgifter (siden at jeg måtte spise på hamburger-barer osv.) enn andre studenter, da.
Husker jeg.
Og min far (som var raggar og Strømm Trevare-hoved-budet) hadde lurt meg (han sa at Abildsø lå nærme Frysja, noe som var feil).
Så jeg måtte bytte buss på Jernbanetorget, hver dag (når jeg skulle på NHI-forelesninger).
Og da var jeg som regel skrubb sulten (siden at husvertens kone ikke tålte matlukt).
Og så gikk jeg heller på hamburgerbar (på Oslo City osv.) istedet for å ta 18-bussen opp til Frysja.
Og da (med burger osv. i magen) så ville jeg heller gå i platebutikker ofte (husker jeg).
Så det var vanskelig å holde budsjettene, når det gjaldt mat og annet forbruk (jeg var forresten typisk norsk, på den måten, at jeg ikke egentlig hadde noen faste budsjetter, når det gjaldt de nevnte utgiftene).
For å si det sånn).
Men det var ikke sånn, at jeg (eller Winnem) gikk konkurs (med noen virksomheter) liksom.
For Winnem jobbet for Rimi/Hagen Gruppen.
Og jeg var student.
Så vi falt ikke, på samme måte, som de mer garva jappene.
(Som vel gikk konkurs, som en hoved-regel, mer eller mindre (som min stefar Arne Thomassen) på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet (da børsene falt, etterfulgt av en nedgang i eiendomsmarkedet og økning i arbeidsledigheten).
For å si det sånn).
Så det er mulig, at man må si, at Magne Winnem og jeg, ikke var japper.
Vi kalte oss ikke japper.
(Sånn som jeg husker det).
Og vi kjøpte øl (og ikke champagne) på byen.
Så vi var kanskje ‘bare’, to kule ungdommer/ungkarer (og ikke japper) da.
(Må man vel si).Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Huldra har blitt gammel
Min lillesøster Pia, fyller 50 år, i dag, (første juledag).
Og som jeg har blogget om tidligere, så ble Pia og jeg, (og vår yngre stesøster Christell), dratt med, (av Pia og meg sin far og Christell sin mor), på bryllup i Køge, (i Danmark), på midten av 80-tallet.
Dette var bryllupet til Christell sin eldre halvbror Viggo Snoghøj og hans danske flyvertinne-kone Greta f. Skou.
Og bryllupsfesten var kombinert, med en annen fest, (i en idrettshall i Køge).
Og det var 50 års-dagen til Greta sin far.
Og da sang danskene ‘ørten’ sanger, om Greta sin far.
Og i så godt som alle sangene, så var hovedpoenget, (sånn som jeg husker det), at Greta sin far nå hadde blitt gammel, siden at han hadde fylt 50.
Så 50 er grensen for å være gammel, (kan det virke som).
(Ihvertfall i Køge.
På 80-tallet).
Så min lillesøster Pia, (som noen på irc kaller ‘Huldra’), har nå blitt gammel.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå er det ikke sånn, at jeg skal i noe 50 års-lag, til min lillesøster Pia, i dag.
For det første så bor Pia sammen med en muslim, (Negib Omer, fra Etiopia).(Så hu har muligens blitt skap-muslim.
Hva vet jeg).
Og for det andre, så var ikke Pia i mitt 50 års-lag.
(Jeg feiret aleine, på København-ferja.
Ifjor sommer.For å komme meg unna nett-troll-tull, og denslags.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at jeg sist jeg prata med Pia, (våren 2015), så svek hu meg.
Jeg hadde rømt fra lobotomi-trusler, i Norge.
Og ringte Pia fra København.
Og når ingen, (inkludert Pia), ville hjelpe meg, når jeg kom meg til Danmark.Så måtte jeg leve som flaskesamler der, i mange måneder.
Og etter det så har jeg ikke hørt noe fra Pia.
Og ikke har jeg lyst til å høre noe heller.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg har tenkt litt, på hva jeg skulle skrive, (siden at jeg ikke skal i noe 50 års-lag osv.), på bloggen, når Pia ble 50.
Og det er mulig, at Pia har lest litt for mye, i min fars ‘Elsk deg selv’-bøker, som tenåringsjente.(Noe sånt).
Jeg har lurt på om Pia er autist, psykopat, sadist, narsissist, eller noe lignende.
Å komme rundt Pia, er nok ikke så lett aleine.Men noe er hu nok, (hvis jeg skulle tippe).
Og nå som Pia har fylt 50, så vil hu nok ha det til, at det er hu som er 50, (og ikke meg).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.Her er mer om dette:
https://bokelskere.no/bok/elsk-deg-selv/70190/PS 4.
Her kan man se Pia, (for noen år tilbake), med sitt musebrune hår, (som hu sier):
https://www.safo.no/staff/pia-charlotte-ribsskog/PS 5.
Navnet Pia, betyr vel jente.
Så det er mulig at Pia har tenkt til, å heller kalle seg Charlotte nå, (som 50-åring osv.).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Enda mer om dette:
Da min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående, i Drammen), bodde over Rimi Nylænde, på Lambertseter, (hvor han bodde i 1991 og 1992), så overtalte han meg, til å låne, et par ‘jappe-bøker’, av han. Og den ene var skrevet av Sony sin grunnlegger, (var det vel), og der kom det fram, at Sony først lagde Deskman, (som var en ‘stasjonær’ kassettspiller/diktafon), og derfor valgte de navnet Walkman, på sin bærbare kassettspiller. Noe sånt
https://www.tek.no/artikler/sniktitt-sony-feirer-bursdag-med-retro-musikkspiller/473487
PS.
Det stod også, i den nevnte boka.
At Sony hadde fått en engelsk språkpris, for navnet Walkman.
Men det kan muligens ha vært ironisk ment, (fra britene), mistenke jeg, da jeg leste boka.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/142de9762e2a1ced721d301ef00ee18d?page=142&searchText=walkman
PS 3.
Det med Deskman fant jeg ikke i farta.
Men jeg mener at det skal stå i samme bok, det og.
Men det er mulig at det ikke var Deskman, men noe annet, på -man.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Pressman skulle det visst være, (så jeg nå):
https://www.nb.no/items/142de9762e2a1ced721d301ef00ee18d?page=90&searchText=pressman
PS 5.
Mer om Sony Pressman:
Her, (i Rasta grendehus, (heter det vel), som ligger, noen hundre meter, fra Triaden-senteret), så hadde vi, fra OBS Triaden, julebord, i 1991, (må det vel ha vært). Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html
PS.
Så da merket vi slutten, av jappe-tida, (må man vel si).
For i 1990, så var julebordet skikkelig bra.
Det var, i noen lokaler, hos hotellet, på Triaden-senteret.
(Det samme stedet, som Rimi Bjørndal, (hvor jeg, på den tida jobba, som låseansvarlig), hadde julebord, i 2003.
Av en eller annen grunn).
Og i 1990, så var det gratis sigaretter, (som stod, i mange glass, rundt om, på bordene).
Og det var innleid strippedame, (husker jeg).
Og gratis bar, (med bartender, (som lagde coctail-drinker), fra ferskvare-avdelingen, (som nok hadde, sitt eget julebord, hvis jeg skulle tippe)).
Mens i 1991, så var det bare koldtbord, med mat, fra butikken, (OBS Triaden), sånn som jeg husker det.
Og butikksjef John Ellingsen hadde da glemt smør, (til å ha på brødskivene vel), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så da kunne man merke, at det var et slags skille, mellom jappetid/80-tallet og 90-tallet da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og på det julebordet, så var det en slags konkurranse, hvor man kunne vinne, forskjellige premier, (som de ansatte, hadde hatt med hjemmefra).
(Noe sånt).
Og da vant jeg, en halv halvflaske whiskey, (husker jeg).
Og det var muligens sånn, at det var broren, til Cathrine Løvdahl, (som jobba i frukt-avdelingen og studerte jus), som hadde hatt med, den premien.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men jeg syntes, at det ble litt rart, med en halv halvflaske whiskey.
(Siden at flaska, var åpna, liksom).
Så jeg drakk bare øl, (den kvelden), mener jeg å huske.
Og så kasta jeg vel den flaska, (uten å drikke av den), da jeg kom hjem.
(Noe sånt).
Jeg gikk ihvertfall bort, til en bensinstasjon, (Hydro-Texaco vel), som lå like ved, dette grendehuset.
Og der, så var det ganske ofte sånn, at det kjørte innom drosjer.
Og så tok jeg en taxi hjem, (til Ungbo, på Ellingsrudåsen da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og dagen før, dette julebordet.
Så hadde jeg, vært ute, på byen, (i Oslo).
(Siden at jeg hadde fri, den lørdagen, som julebordet var på, (av en eller annen grunn), da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og da, så var jeg, på Radio 1 Club, (i Storgata), som muligens hadde bytta navn, til Hit House, på denne tida.
Og der, så møtte jeg, ei ung brunette, husker jeg.
Som jeg hang litt sammen med.
For vi gikk sammen, bort til Jernbanetorget, (hvor nattbussene gikk fra), mener jeg å huske.
Men hu brunetta, begynte å spy, like ved noen ‘pakkiser’, (som hu muligens kjente), da.
Så jeg tok bare nattbussen hjem etterhvert, (må jeg innrømme).
(For hu brunetta, skulle vel, i retning av Stovner/Vestli, (mener jeg å huske).
Mens jeg selv skulle, med nattbussen, til Furuset/Ellingsrudåsen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
