Og det var sånn at jeg kjeda meg litt på tilbakereisen.
(Jeg skulle egentlig fått 300 fra Nettbonus.no (som visst er drevet av en sørlending).
Men de pengene dukka ikke opp.
Av en eller annen grunn).
Og så tenkte jeg på noe som skjedde i Larvik, på 70-tallet.
Det var sånn (som jeg har skrevet om tidligere) at jeg bodde på Berger, til jeg var tre år.
Og så skilte min mor seg fra min far.
Og hu dro med min lillesøster Pia og meg til Vestmarka (utafor Larvik).
Og så møtte min mor en nordlending ved navn Arne Thomassen.
Og mye på grunn av han, så flytta vi så til Østre Halsen, Brunlanes og Mellomhagen/Gloppe.
(Og vi bodde også noen måneder i Skreppestad-blokkene.
Mens Arne Thomassen pussa opp i Mellomhagen.
For å si det sånn).
Og så var det sånn, at Arne Thomassen vel gikk konkurs.
Ihvertfall så kjøpte min morfar Johannes, et gammelt hus (med hage) i Larvik sentrum (Jegersborggate 16) til min mor.
Og vi flytta inn der våren 1978.
Og så sa min mor, at jeg skulle lære min lillesøster Pia å sykle.
(Midt i Larvik sentrum).
Og vi endte opp (den andre dagen) oppe ved Larvik sykehus/sykehjem.
Og noen gutter (som også hadde sykler) flokka seg rundt oss.
Og vi ble (mer eller mindre motvillig) kjent med disse gateguttene (eller hva man skal kalle de).
Og jeg begynte å henge med disse.
(Noe Pia også noen ganger gjorde).
Og disse gateguttene (eller hva man skal kalle de) pleide å spille fotball, på en liten hage/park-flekk, som lå, utafor en lang blokk (Greveveien 9A-C) som lå ovenfor sykehuset/sykehjemmet.
(Ett steinkast unna der Pia og jeg først møtte disse.
For å si det sånn).
Og en gang så var det sånn.
(Noe jeg muligens har skrevet om i ‘Min Bok’).
At midt i fotballsparkinga, så var det sånn, at en kar (som muligens kan ha vært kameraten til Ambjørnsen, for alt hva jeg vet) plutselig begynte å rope, ned til oss, fra en balkong (eller om det var en veranda).
‘Masse tomflaskær hær guttær’, ropte han.
(Noe sånt).
Og guttane gikk opp i blokka to og to.
(Var det vel).
Men jeg hadde en slags radar, som sa til meg, at jeg kanskje burde være litt skeptisk.
For dette virka litt svett.
For det første, å gå inn i leiligheten til en fremmed kar (som tydeligvis drakk mye øl/brus).
Det var kanskje ikke det lureste.
Og jeg hadde bare bodd i Larvik sentrum noen måneder.
Så jeg hadde vel ikke akkurat førsteretten liksom, til disse tomflaskene.
(Man måtte vel si at dette var tomflaskene til de som hadde bodd der hele livet.
Noe sånt).
Jeg så ihvertfall for meg, at det kunne bli krangling om hvem som skulle få de og de tomflaskene.
Så dette orka/gadd jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Men etterhvert, så ble det sånn.
At det var for det meste Frode Kølner, Jarle Kristiansen og meg, som spilte fotball der.
Og på den tida, så ble det til, at jeg stod mye i mål.
(Husker jeg).
Og vi spilte bare mot ett mål.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at cirka halve gategutt-gjengen (inkludert Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) ble med i en slags pedo-gjeng.
(Eller hva det kan ha vært).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her (eller i en av nabo-leilighetene) bodde kameraten til Ambjørnsen (sånn som jeg husker det):
PS 2.
Han som bodde her (må det vel ha vært) hadde noe sånt som ti fotballer i boden (for jeg drista meg til å spørre om jeg kunne få fotballen min (en bursdaggave som jeg fikk i Kristiansand sommeren 1979) tilbake, husker jeg):
PS 3.
Mer om det med Nettbonus.no:
PS 4.
Da jeg var på Vippetangen (på tirsdag).
Så sjekka jeg noe på mobilen.
Så stod det: ‘Fikk ikke plass i pakkeboks’.
Og det var en pakke fra IKEA, som veide ganske mange kilo.
(For jeg fikk en mail fra IKEA om.
At jeg fikk 200 i rabatt, hvis jeg handla for mer enn 1000 kroner).
Og da bestilte jeg blant annet et _lite_ Lack-bord.
Nettopp fordi at pakken skulle få plass i pakkeboksen.
(For da jeg prøvde å bestille et _vanlig_ Lack-bord (som jeg fikk min far til å kjøpe to av (han ville absolutt til IKEA Slependen, to ganger) til leiligheten ‘min’ i Leirfaret (på Bergeråsen) på 80-tallet).
Så kom ikke ‘pakkeboks’ opp som leverings-alternativ).
Så når jeg kom hjem fra Danmark.
Så måtte jeg gå ned på Rema Signaturgården (som har post i butikk) for å hente pakka.
Og jeg prøvde å klage til hu vietnamesiske i posten der (etter å ha blitt gått ned av en skjeggete Rema-ansatt).
Men hu sa bare at pakke var for stor.
Jeg sa at den skulle få plass i pakkeboks ifølge IKEA.
Men da svarte hu ikke noe.
Og da jeg gikk inn på Rema, så var det ingen i posten.
Det var ei kjærring som stod og fikla med mobilen, på sida av post-luka.
Så jeg trykte på en ringe-knapp de har der.
Og da gikk han skjeggete Rema-lederen meg rett ned (eller snitta meg) må jeg si.
Så det ble som en ‘nær homo-opplevelse’ (som folk sa før).
Så det var ekkelt (må jeg si).
Og Posten tuller ofte sånn.
Sist var det en pakke fra AliXpress som jeg bestilte sånn og sånn, for at den skulle få plass i postkassa.
Men da satt postmannen pakka utafor døra.
Og det vare bare flaks at jeg så det, før noen rappa den pakka.
(Må jeg si).
Så jeg har nå også begynt å bestille fra Shein.
(Når jeg handler tannbørste-hoder, osv.).
For Shein har ikke inngått en like ‘åndssvak’ avtale med Posten.
AliXpress har visst inngått en avtale om, at ‘dritten’ dems _aldri_ skal til post i butikk.
Den skal enten i postkassa eller utafor døra.
Mens når det gjelder Shein, så kan man velge (i Posten sin app) å få varene på Rema istedet.
(For det er uting, at varene står (som fristelser for kriminelle) utafor døra ens, vil jeg si.
Hvis kriminelle begynner å se sånt (at det står pakker utafor døra) så tenker de kanskje også på andre kriminelle ting, rundt min bolig.
Har jeg tenkt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå kom pengene fra Nettbonus.no (cirka en uke forsinka):
PS 6.
Det med Nettbonus.no er egentlig litt lugubert.
(Må man vel si).
Noen ganger er det sånn, at man kan kjøpe gratis-abonnement (på lydbøker for eksempel) og så får man likevel bonus.
Men mye av de pengene jeg har fått i bonus-utbetalinger.
Det har vært på grunn av, at jeg har prøvd å kvitte meg med Pluss Mobil (etter at de tukla med data-bruk-statistikken, mens jeg var på et København-cruise (noe jeg har blogga om)).
Og når jeg da prøver å bytte, til for eksempel One Call.
Så kommer det en velkomst-mail.
Og så en ny mail, om at kredittsjekken gikk dårlig (på grunn av at Nav tuller når de skal betale mine strøm-regninger (noe jeg også har blogga om)).
Og så får ikke jeg ikke bytta mobil-abonnement.
Men jeg får likevel bonus-poeng/penger.
(Ihvertfall som regel).
Og siden at jeg må ha på kredittsperre (til vanlig).
(Siden at noen nett-troll bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn (på nettet) fra firmaer med dårlige rutiner.
Noe jeg har blogget om).
Så tester jeg da som regel, å bestille, en gang til, med kredittsperrene (hos Dun & Bradstreet og Experian) slått av.
(Noe som er litt heft.
For jeg må da logge meg inn både hos Experian og Dun & Bradstreet.
Og så vente en times tid.
Før jeg prøver å bestille på nytt).
Og da skjer som regel det samme.
(At jeg først får en velkomst-mail.
Og så en avslag-mail).
Og da får jeg også bonus-poeng/penger, for bestilling #2 (som regel).
Og disse pengene kommer kanskje fra firmaene sine markedsførings-budsjetter.
Så de er kanskje ikke så nøye med (hvis de har mye igjen på budsjettet) om de betaler ut for mye bonus, til noen.
(Hva vet jeg).
Men litt lugubert blir det likevel (må man vel si).
At jeg noen ganger får bonus, selv om jeg ikke får lov å kjøpe de aktuelle tjenestene/abonnementene.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var vel forresten sånn.
At de nevnte gateguttene (Jarle og Frode og de).
(Som jeg tidligere har kalt: ‘Rønningen-gjengen’.
På bloggen).
De redda (mer eller mindre) Pia og meg, fra en gutt (som muligens het Olav eller noe) som var et par år eldre, enn meg.
Olav (eller hva han het) ‘elga’ nemlig på meg/oss, før de andre folka.
(Sånn som jeg husker det).
Og han Olav (eller hva han het) bodde opp mot Nanset (på den andre sida av Nansetgata).
Og min mor mente etterhvert (når han Olav dukka opp på døra vår, selv om jeg egentlig ikke kjente han).
At jeg måtte være med han Olav (eller hva han het) på noe som het Triangelguttene (eller noe lignende).
Som var en gutteklubb, som holdt til, i et bedehus, som ligger, nederst i Herregårdsbakken.
Og der var det sånn, at noen tenåringer (som var ledere) talte i tunger, osv.
Så det var sånn, at jeg bare ble med dit, når han Olav kom på døra vår (og min mor sa at jeg måtte bli med).
Olav og Frode Kølner hadde forresten like sykler.
(Sånn som jeg husker det).
Blå DBS-sykler (eller om de het Diamant-sykler, eller noe lignende) som var litt mer gammeldagse, enn den Apache-sykkelen, som jeg fikk av min morfar (jeg var ikke med i butikken) på den tida vi flytta til Larvik sentrum (våren 1978).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det at min mor fikk et hus i Larvik sentrum, av min morfar Johannes, våren 1978.
Og at jeg (på den samme tida) fikk en Apache-sykkel.
(Også av min morfar).
Og at det var min morfar, som henta min mor på sykehuset (i Sandefjord, selv om min morfar mente at det var i Tønsberg) etter at hu hadde født min yngre halvbror Axel Nicolai Johannes (i november 1978).
Det kan kanskje tyde på, at det var min morfar, som var far til Axel.
Vi var på en hyttetur (til Telemark) sammen med min mors foreldre, i påsken (eller om det var i vinterferien) i 1978.
(Noe sånt).
Og da var ikke Arne Thomassen med.
(Husker jeg).
Og etter at vi hadde kjørt en par timer, på veien hjem igjen.
Så stoppa vi på den bensinstasjonen, som ligger mellom herregården og togstasjonen, i Larvik.
Og da måtte jeg på do.
Og så fikk jeg en femtiøring (var det vel) av min mor.
Og når jeg la på den, og åpna døra.
Så var det sånn, at min mormor Ingeborg satt på doen der.
(Hu hadde ikke låst døra.
For å si det sånn).
Så når hu tulla sånn,
(Eller hva man skal kalle det).
Så var det kanskje noe som hadde skjedd.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Etter at de ble kjent med han ‘kameraten til Ambjørnsen’.
Så var det vel sånn, at Tin-Tin og de ofte heller ville leke politi og røver.
Eller cowboy og indianer.
(Enn å spille fotball).
Og jeg mener sånn halvveis å huske, at det noen ganger ble litt rart, når de kidnappa Pia.
(Nede i kjelleren.
Under den lange Greveveien-blokka).
Så det er mulig at Tin-Tin og de, ble sodomert (eller noe lignende) av han ‘kameraten til Ambjørnsen’.
Og så prøvde de muligens å tåkelegge dette.
Ved å gjøre noe lignende mot Pia.
Og min mor var veldig gammeldags.
Så å prate om noe sånt.
Det kunne man bare glemme.
(For å si det sånn).
Så jeg var ikke helt med (men kun opptatt av å ikke bli fanget selv) når dette skjedde.
Så var det sånn, sommeren 1997, at min mor dro med meg (og min yngre søster Pia og hennes mulattsønn Daniel) på min mormor Ingeborg sin 80 års-dag, i Nevlunghavn.
Og jeg lurer på om det var, under dette besøket.
At min mor fortalte, at Odd Nerdrum og de bodde, ved Omrestranda (i Nevlunghavn).
Med det er visst egentlig sånn, at disse bor en del nærmere Stavern.
(For å si det sånn).
Så min mor (som døde i 1999) misforstod kanskje litt, angående nøyaktig hvor disse bodde.
(Eller om det var jeg som misforstod min mor.
Når hu prøvde å forklare om dette).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Siden at Odd Nerdrum og de visst bor/bodde et stykke unna Omrestranda (dette var forresten før de emigrerte til Island) så var antagelig ikke de nevnte badenymfene, noen i slekta til Odd Nerdrum:
Det må være han Tor Vetti som jeg husker, fra 80-tallet.
Da jeg i lag med noen klassekamerater, kjøpte klementiner/mandariner, (til en krone kiloen vel), på Micro 1000 Skjønheim.
(For å kaste på Desmond Tutu.
Eller om det var en annen sort/sør-afrikansk kirkeleder).
Jeg har kanskje blanda han Vetti med Kaalen, (som hadde Micro 1000-butikk på Sand, sånn som jeg husker det).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Her står det at Prima og Micro 1000 ble slått sammen i 1984, (så det kan ha vært Kaalen jeg husker fra frukt-avdelinga på Micro 1000 Skjønheim, da jeg kjøpte klementiner der):
Så var det sånn, at Jarle Kristiansen, (som er på vennelista mi på Facebook).
Han manet meg en gang, (i 1978 eller 1979), i Larvik.
Til å tulle med flaskeautomaten på (Coop) Domus i Larvik sentrum.
(Et par steinkast unna der jeg bodde, hos min mor).
Og da dukka det opp en butikkleder, som muligens ligna litt på Kaalen, som så stygt på meg.
Men han sa vel ikke noe.
Men han skjønte vel at jeg prøvde å lure flaskeautomaten, (på den måten, som Jarle Kristiansen hadde forklart).
(Jeg var egentlig fra Berger og Halsen/Brunlanes/Vestmarka.
Siden at min mor flytta så mye rundt.
Etter at hu skilte seg fra min far, (i 1973).
Så jeg bodde ikke så lenge, i Larvik sentrum.
(Jeg flytta til min far på Berger, høsten 1979.
Og da hadde jeg bare bodd i Larvik sentrum, i et drøyt år.
For å si det sånn).
Så jeg lot meg påvirke/lure, av ‘gateguttene’/byrampene der, da.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var forresten sånn, at Prima var en kjede, som fantes, på flere steder i Drammensregionen, (selv om noen kanskje mener at det er feil å si nå, siden at Røyken og Hurum har blitt del av Asker).
Her kan man se Kaalen sammen med Drammens tidligere Høyre-ordfører Tore Opdal Hansen, som er samboer med en av min stesøster Christell sine vestlands-kusiner, i Brekke-slekten, (fra Drammens Tidende 23. august 2006):
