https://www.nb.no/items/8df7ff034a8f82e33de3154b6d93fe50?page=27&searchText=”jarle%20kristiansen”
PS.
Niesa hans, (dattera til min søsters venninne Sølvi), har visst rappa noen håndballer et sted, (for å skøye litt):
PS 2.
Her kan man se Jarle og Sølvi, (med fler):
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152911329685490&set=ecnf.601265489&type=3&theater
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/fler-mobilbilder_14.html
PS.
Det var sånn, at ikke så lenge etter, at jeg flytta, til Jegersborggate, (våren 1978), så ble jeg kjent med, en del andre gutter, fra Larvik sentrum/Rønningen.
(For min mor ville, at jeg skulle sykle rundt, i Larvik sentrum, (på en ny Apache-sykkel, som jeg hadde fått, av min morfar Johannes, (ifølge min mor)).
Og min mor ville også, at jeg skulle ta med meg, min lillesøster Pia, (som hadde fått, min gamle sykkel), ‘på slep’ liksom, da.
Noe sånt).
Og Jarle Kristiansen, (fra den ‘gutte-gjengen’), introduserte meg, for Frode Kølner, (som også var født, i 1970, (som meg), og som jeg fant ut om, at gikk, i parallellklassen min, da jeg høsten etter begynte, på Torstrand skole).
(Noe sånt).
Og faren til Frode Kølner, fikk meg til, å begynne, å samle, på frimerker, (husker jeg).
Og jeg var med i en frimerkeklubb, på skolen.
(Som en av lærerene, hadde informert om, vel).
Og så ble jeg en dag spurt, av min klassekamerat Atle Farmen, (som i ‘våre dager’, er direktør, i sjokoladefirmaet Mars), om jeg ville være med, i en frimerkeklubb, hjemme hos Farmens, da.
(Det kan godt ha vært sånn, at det var vår klasse-kamerat Jakob, som spurte meg, om jeg ville være med, (i denne frimerkeklubben), forresten.
For det var tre gutter, fra klassen min, (inkludert Atle Farmen og Jakob), som hadde, denne såkalte frimerkeklubben, da.
Noe sånt).
Og min mor, ville så, at jeg skulle ta med meg, min lillesøster Pia, på dette møtet, i frimerkeklubben, (til Farmen/klassen min), da.
Og det endte med, at vi fem, (Atle Farmen, Jakob, Pia, en klassekamerat som jeg ikke husker navnet på lenger og meg), bare satt, i stua til Farmens, uten å si, et ord, (i en halvtime/time, eller noe sånt), da.
(Av en eller annen grunn).
Men det ble etterhvert til, at vi heller spilte fotball, på en grusbane, som lå, like ved Atle Farmen og dem, sitt hus.
(Og som de vel eide.
Sånn som jeg forstod det).
Og det ble også Pia med på, (mener jeg å huske).
Og det var vel sånn, at jeg spilte fotball der, ihvertfall to ganger, (sånn som jeg husker det).
Så jeg var vel, på besøk, hos Atle Farmen og dem, kanskje to-tre ganger, da.
(Mens jeg gikk, på Torstrand skole.
Hvor jeg gikk, fra august 1978 til oktober 1979).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at klassen min, nesten ‘eide’ fotball-banen, (på Torstrand skole).
På Østre Halsen skole, (hvor jeg gikk, i første klasse), så var jeg aldri med, å spille fotball, i friminuttene, (sånn som jeg husker det).
Men på Torstrand skole, så var jeg ‘alltid’ med, å spille fotball, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Selv om jeg ikke var så god, som Atle Farmen, (for eksempel), som familien til, eide sin egen fotballbane, (hvis jeg forstod det riktig).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Så da mora mi spurte meg, (på seinhøsten 1978), om hva hu skulle kalle ungen sin, (som hu da snart skulle få).
Så sa jeg det, at: ‘Hvis det blir en gutt, så må han hete Atle, for da blir han god i fotball’.
(Noe sånt).
For jeg kom ikke på, noe annet å svare, (på så kort varsel), da.
(For å si det sånn).
Men Pia og meg, sin yngre halvbror, fikk navnet: ‘Axel Nicolai (Johannes)’, og ikke: ‘Atle’, (av en eller annen grunn), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg bodde bare, i Jegersborggate, fra våren 1978 til høsten 1979.
(Altså bare, i cirka halvannet år).
Men jeg ble ‘dratt med’, på veldig mye forskjellig, (må jeg si), den tida, som jeg bodde der.
I tillegg til de to frimerkeklubbene, (som jeg nevnte ovenfor).
Så var jeg også med Frode Kølner og faren, på frimerkeauksjon, en gang, (i DNC-bygget, het det vel).
Og jeg ble dratt med, til bedehuset, (i Herregårdsbakken), på noe ‘tungetale-greier’, (for gutter), av min mors venninne, (som bodde, cirka over gaten, for Vinmonopolet i Nansetgata), sin sønn, (som var, et par år eldre, enn meg, vel).
(Noe sånt).
Og jeg ble også dratt med, (må jeg si), av to gutter, (som var litt anonyme vel), i klassen, på fotball-trening og kamp mot Nanset, (et lag, som bestod av spillere, som var et par år eldre enn oss, vel), for Fram sitt tredjelag, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at min lillesøster Pia, ville gå, på turn, (på Torstrand skole).
Og da ble jeg ‘beordret’, av mora mi, om å også begynne, på turn, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia, (var det vel), fikk også vite om, at det var juleverksted, (eller noe sånt), hos Frelsesarmeen, (i politi-bakken, som gikk, mellom Jegersborggate og Prinsegata).
Og da ble det sånn, at jeg også, ble med dit, (etter at mora mi vel spurte, om jeg også hadde lyst, til å bli med, da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe tenkte på.
Men men.
Mora mi, dro meg vel også med, på juletrefest, (ved Larvik Turn-banen), det første året, som jeg bodde, i Larvik sentrum, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frode Kølner, (fra den ‘Rønningen-gjengen’), dro meg med, på AOF-møte, (eller hva det heter), for barn, etter skolen, en dag, husker jeg.
(Det var dukketeater, husker jeg.
Og Frode Kølner sa til meg det, at ei jente, i klassen hans, (var det vel), hadde vært, blant de barnslige ungene, som hadde ropt, på: ‘Reven’.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Biblioteket, (nede i Storgata), fant vel Pia og jeg selv.
En dag, (våren/sommeren 1978), som vi var ute og syklet, på syklene våre.
(Dette var før, at vi ble kjent, med den ‘Rønningen-gjengen’, vel.
Noe sånt).
Og den gjengen, (muligens Jarle Kristiansen), fikk meg til, å begynne med, masse rare ting.
Som klistremerke-samling.
(Det ville si, å gå i ‘alle’ butikkene, i Larvik sentrum, og spørre, om de hadde klistremerker.
Det var spesielt Minolta-klistremerker, (fra en fotoforretning i Prinsegata), som skulle være spesielt kule, (av en eller annen grunn), forresten.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Den Rønningen-gjengen, fikk meg også, til å gjøre, noe annet dumt.
Og det var, å prøve, å få ut brusflasker, (uten å betale), fra en brusautomat, (som stod utafor en bensinstasjon), i Nansetgata.
Men det klarte jeg ikke, (å få til), selv om jeg prøvde, en lang stund, (husker jeg).
Og den gjengen, fortalte meg også, at det var mulig, å ‘lure’ flaskeautomaten, på Domus, (ved å ta en flaske ut og inn, (av automaten), flere ganger), husker jeg.
Men da, (når jeg prøvde, på dette ‘trikset’), så ble jeg tatt, på ‘fersken’, av en butikkmedarbeider, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Og den Rønningen-gjengen.
De lurte meg en gang også, til å bli med, på å stå bak, en keeper, (på Fram-banen).
Som spilte, mot Fram, i en cup-kamp, (må det vel ha vært).
Og liksom snakke med, (og plage), han keeperen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Så den Rønningen-gjengen.
Det var noen luringer.
Som lurte meg, opp i ganske mye stry, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vegg i vegg med herberget International Inn, så lå det, en internett-kafe, (husker jeg).
Og det var sånn, at jeg hadde skrevet en CV, (på norsk), mens jeg bodde, på Løvås.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 8).
Og mens jeg bodde, på International Inn.
Så jobbet jeg, (på internett-kafeen), med å oversette, CV-en min, til engelsk, (husker jeg).
Og så hadde jeg vel, med den CV-en, til Reed osv., da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde mailet en CV, til Magne Winnem, mens jeg bodde, på Løvås.
Og den mailen fant jeg igjen, (på G-mail), men jeg satt, på internett-kafeen, (i Liverpool).
Så det var bare, å laste ned vedlegget, fra den e-posten.
Og så oversatte jeg den CV-en, (ganske raskt vel), fra norsk til engelsk, (på den nevnte internett-kafeen), da.
(Og de hadde vel også en printer, (på den internett-kafeen), som det var mulig, å bruke, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men når det gjaldt Hotmail-kontoen min.
(Som jeg hadde brukt, en god del, fra rundt 1998 til 2005, vel).
Så klarte jeg ikke, (fra internett-kafeen), å logge inn, på den kontoen, (som vel var eribsskog@hotmail.no eller eribsskog@hotmail.com), lenger.
(Og de e-postene og kontaktene, (som jeg hadde, fra rundt 1998 til 2005).
De har jeg aldri sett noe mer til, da.
For å si det sånn).
Det kan ha vært sånn, (mistenker jeg), at jeg var logget inn, på laptop-en, til onkel Martin og dem, på Løvås.
Og at noen, så har slettet, min Hotmail-konto, fra den laptop-en, (i Kvelde), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt min kontaktperson, (Dave Vaughan), hos Reed.
Så spurte han meg, om jeg kunne tenke meg, å søke, på en jobb, som: ‘Butcher’.
Men det, (å jobbe som slakter), ble som noe rart for meg, (må jeg si).
For riktignok har jeg jobbet, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, (som en ekstrajobb der, på lørdagene, (for det meste), mens jeg gikk, det siste året, på NHI, (studieåret 1992/93)).
Men der, så lærte jeg bare, å skjære opp roastbiff og annet kjøttpålegg, fra hele biffer/pakker, liksom.
(For jeg var som regel assistent der, (når jeg jobbet, i ferskvareavdelingen), for en kar, som var mer trenet, når det gjaldt, å jobbe, i den avdelingen.
(En kar, som var med ‘Tom-gjengen’, å spille fotball, på Ellingsrud, en gang, rundt midten av 90-tallet.
Og som jeg da taklet, rimelig hardt, skulder mot skulder, (sånn at han fikk litt juling nesten, siden at han, som pleide å liksom være, sterkere enn meg, hadde blitt den svakeste, siden at jeg ble i så god form, i militæret da), en gang.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
Og han ‘sterkingen som ble svekling’, hadde nok, fått en god del mer opplæring enn meg, (når det gjaldt å jobbe, i den avdelingen), fra skole og/eller jobb.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
For jeg så for meg det, at en ‘butcher’, måtte være god på, å dele opp biffer, (uten at det ble for mye svinn), for eksempel.
Og sånne ting, (som å skjære opp hele biffer, (og ikke bare pålegg), det hadde jeg ikke, jobbet noe med, (for å si det sånn).
(Og en ‘butcher’, måtte kanskje gjøre ting, som å kverne kjøttdeig osv., (forestilte jeg meg).
Og være ekspert, på hygiene-regler, når det gjelder, ferskvareavdelinger.
Noe sånt).
Så jeg måtte bare forklare, (til Mr. Vaughan), at å jobbe, som ‘butcher’, nok ikke var noe, som jeg hadde kompetanse til, da.
(Selv om jeg nok muligens, kunne ha forsøkt meg litt, i den jobben, hvis noen hadde vært syke, for eksempel.
Hvis jeg hadde jobba, i en annen avdeling, i samme firma.
Men det ble noe annet, (enn å søke, på denne jobben, som en vanlig søker), mente jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Dave Vaughan, sendte meg, til et møte, om jobber, for et nytt Asda-supermarked, (muligens det i Bootle), på Kensington Jobcentre, (var det vel, han kalte det).
(Noe sånt).
Dette var et møte, hvor cirka 50 arbeidsledige deltok.
(Noe sånt).
Og noen navn, (på arbeidsledige), ble lest opp.
Og et etternavn, (som jeg våknet litt av), var: Keegan, (som i den kjente britiske fotballspilleren Kevin Keegan), husker jeg.
(Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at Jarle Kristiansen, fra Larvik.
Liksom prakket på meg, et fotballkort, (som han byttet med meg), noen uker/måneder etter, at jeg flyttet, (med min mor og dem), til Jegersborggate, (noe jeg gjorde, våren 1978), husker jeg.
Og det fotball-kortet, var av Kevin Keegan, (som var den mest kjente spilleren, på den tida vel), i Newcastle-drakt, (husker jeg).
Så det var litt artig, at det fantes en slektning, (var det vel antagelig), av Kevin Keegan der, (husker jeg, at jeg syntes).
Selv om dette møtet, vel var for hjemløse, osv.
(Forstod jeg etterhvert).
Kevin Keegan spilte jo, i flere år, for Liverpool, (som liksom er hoved-rivalen, (må man vel si), til mitt favorittlag Everton).
Men likevel, så syntes jeg, at det var litt artig, å høre dette navnet, (Keegan), bli nevnt, da.
For Kevin Keegan, var liksom en spiller, som var i en klasse for seg nesten, (i engelsk fotball), på 70-tallet.
(Omtrent som Tom Lund var det, i norsk fotball.
Eller som Cristiano Ronaldo, i spansk fotball, i ‘våre dager’.
Eller som Wayne Gretzky var det, i amerikansk ishockey, på 80/90-tallet
Eller som Petter Northug, (i langrenn), i ‘våre dager’
Noe sånt).
Dette var noe, å ta med om, hvis jeg noen gang, skulle skrive memoarer, (tenkte jeg vel).
(Noe sånt).
Dette ble nesten, som noe, som sørlandsdama Marianne Høksaas fortalte om, på Arvato, (i the Cunard Building), husker jeg.
Høksaas sa, (noen uker/måneder, etter at jeg begynte, i den jobben), at hu, i sin hjemby, (hu var vel fra Risør, mener jeg å huske), hadde vært venninne, med datteren, til ‘Sleggemannen’, fra Nokas-ranet.
Og han Sleggemanne, hadde visst deltatt, i Nokas-ranet, for å ha noe, å fortelle om, til barnebarna, (fortalte Marianne Høksaas).
(Noe sånt).
Men Sleggemannen, hadde visst ikke tenkt på, hvordan dette var, for datteren, (som ikke syntes, at dette med Nokas-ranet, (og at faren var med på det), var så veldig morsomt da), fortalte Høksaas.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Asda-møtet, så fikk jeg, et skjema, hvor jeg måtte skrive, hva som var ‘problemet’ mitt, liksom.
Det var ikke nok, å være arbeidsledig, liksom.
(Sånn som jeg husker det).
For jeg måtte krysse av, for om jeg var hjemløs, (for eksempel).
Og det ble, som noe vanskelig, for meg, (husker jeg).
For jeg var ikke vant til, å tenke på meg selv, som ‘mislykka’, liksom.
Jeg var jo, på flukt, fra noe slags mordforsøk, (i Norge), for å si det sånn.
Og jeg bodde jo, på et herberge.
Og der var det sånn, at jeg kjøpte soveplass, for noen dager, av gangen.
(For jeg hadde ikke, noen bestemte planer, egentlig.
Etter at jeg hadde gitt opp, å dra, til Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og et par ganger, så var det sånn, at International Inn-medarbeiderne, sa til meg, at i natt, så har vi ikke, noe ledig sengeplass.
(Muligens på grunn av, at dette var, i sommerferien.
Og at det var mye turister, i byen).
Og da, så gikk jeg vel, ut på byen.
Og ble på et utested, til det ikke var så lenge igjen, av natta.
(Noe sånt).
Og så sov jeg kanskje, på en benk, (i en park), i noen timer, da.
(Noe sånt).
Men det var vel bare snakk om, to netter, til sammen, at jeg ikke fikk sove-plass, på herberget.
Og at det skulle bety, at jeg var hjemløs.
Det var jeg ikke helt enig i, da.
(Siden at jeg jo, hadde adresse, på dette herberget, da.
For å si det sånn).
Og dette, (at disse Asda-jobbene, var for hjemløse osv.), det hadde ikke Dave Vaughan, (fra Reed), forklart for meg, (i møtene våre der).
Så jeg ringte Dave Vaughan, (etter Asda-møtet), og fortalte han, at det hadde vært, en misforståelse, (siden at disse Asda-jobbene, var hjemløse osv.), da.
(Siden at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Asda-møtet, at jeg tenkte at jeg fikk si hei, til de høye Asda-sjefene der.
(Og det var vel muligsens sånn, at jeg viste de, CV-en min.
Noe sånt).
Men de høye Asda-sjefene, trodde visst ikke, at det var så store sjangser for meg, å få en jobb.
(Sånn som jeg husker det).
Og derfor, (og på grunn av det, at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs), så ble jeg ikke med på, det personlige møtet der.
For det var også sånn, at ei dame, som var før meg, i køen der.
(Man satt, på noen sitteplasser, utafor et kontor).
Hu hadde med seg, noen små unger
Og de ungene, fløy rundt, inne på arbeidsformidlingen der, da.
Og det syntes jeg, at ble litt rart.
(Å sitte der, mens ihvertfall en liten unge.
Dreiv og fløy, inn og ut, av det kontoret, som jeg seinere skulle inn på, da).
Og det var vel også sånn, at hu dama, hadde en enda mindre unge.
Som hylte og grein, (inne på selve møterommet da), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så derfor, så bestemte jeg meg ‘plutselig’ for, at nei, dette her gidder jeg ikke.
Og så gikk jeg ‘plutselig’ ut, av Jobcentre-kontoret, da.
(Noe sånt).
Og da jeg kom ut, på gaten, så ringte jeg Dave Vaughan, (fra Reed), på mobilen min, da.
Og forklarte om, at det hadde vært, en misforståelse.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde ringt, til Dave Vaughan.
Så tenkte jeg, noe sånt, som at hvorfor var det, at disse høye Asda-folka, ikke ville, snakke så mye, med meg.
(Inne på det møte-lokalet).
Jeg var muligens, litt sliten, (fra å bo, på dette herberget, hvor det også bodde, mye ‘party-folk’ osv., da.).
Og jeg tenkte, at jeg kanskje burde prøve, å klippe meg.
(Eller det var vel skjegget mitt, som jeg nok tenkte, at kanskje kunne være et problem, (når det gjaldt, hvordan høre sjefer osv., så på meg).
For jeg var ikke vant til, å ha, et sånt helskjegg, da.
For å si det sånn).
Så jeg fant, en: ‘Barber’, (altså en frisør/barberer), like ved, dette arbeidsledighetskontoret, (var det vel), da.
Og der, så klippet jeg meg og stusset skjegget, (for en femtilapp, eller noe i den duren, i norske penger, da.
Noe sånt).
Og så tok jeg vel, en taxi, ned til Randstad.
(For jeg hadde også et møte der.
Som Dave Vaughan, hadde ordnet, for meg).
Dette var et intervju, (med ei Randstad-dame).
(Ei som het Joanne Trust.
Mener jeg, at det må ha vært, (for jeg har visitkortet hennes enda, på et bilde, (på Facebook)).
Og ei annen Randstad-dame, (som het Julia eller Juliana), fulgte meg ned, til Arvato, (i the Cunard Building), etter ordre fra Trust, vel.
Jeg husker at hu Julia og jeg, gikk gjennom en gangvei-tunnel, som gikk over motorveien, (som deler the Pier Head, (hvor the Cunard Building ligger), fra resten av Liverpool sentrum).
Og Julia viste meg, hvilket bygg, som var the Cunard Building, da.
Og jeg ble da, litt imponert, av denne ganske forseggjorte bygningen, (må man vel kalle den), som også var veldig stor.
Og jeg sa, til Juliana, at dette var, et flott bygg.
(Noe sånt).
Og hun svarte, at hun likte bedre, the Liver Building, (nemlig nabo-bygget), som hu pekte på, (eller nikket mot), da.
Og da kikket jeg litt på det bygget og.
Og det var et enda større bygg.
Men jeg syntes kanskje, at the Liver Building, ble litt kjedeligere, (av en eller annen grunn), enn the Cunard Building.
Så jeg sa ikke noe mer, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I jobb-intervjuet, på Arvato.
(Som jeg har også skrevet litt om, i et tidligere kapittel).
Så var det sånn, at jeg snakket med en slags nest-leder der, (som var britisk), husker jeg.
Jeg husker ikke navnet, på denne lederen.
Men det var ikke Kevin, (som var den øverste sjefen, på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, på den tida, sånn som jeg forstod det).
‘Intervju-lederen’, var en brite, (som hadde, en litt tynn bart, som nesten så ut som, en pubertetsbart, må man vel si), i 20-årene, med mørkt hår, vel.
(Noe sånt).
Og Katarina Murie, var assistent, (for å sjekke mine ferdigheter, i skandinaviske språk), i dette møtet.
(Katarina Murie snakket svensk.
Og jeg snakket norsk.
Under denne delen, av møtet, da).
Og etter intervjuet, så spurte han ‘pubertetsbart-lederen’ meg, (på gangen, like ved heisene/trappeoppgangen), om hva navnet, på hu pene Randstad-blondinna, som hadde fulgt meg, ned til the Cunard Building, var.
(Av en eller annen grunn).
Og da svarte jeg vel bare, at hu Randstad-dama, het Julia, da.
(Sånn som jeg husker det).
Før jeg vel gikk tilbake igjen, til herberget, (som lå, i en annen del, av Liverpool sentrum), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er det nevnte bildet, (som jeg har hatt, på Facebook, siden 2007), hvor man kan se visitkortene, til Joanne Trust og Dave Vaughan:
PS 2.
Jeg fant også disse to visitkortene på bloggen:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html
https://tv.nrk.no/serie/sommeraapent/ENRK01080815/08-08-2015
PS.
Jeg tror at det var her, som vi bodde, (i Jegersborggate 16), fra våren 1978:
https://tv.nrk.no/serie/sommeraapent/ENRK20004615/11-08-2015
PS 2.
Utafor den blokka her, (se bilde i det neste PS-et), så var det en plen, som fungerte som lekeplass/fotballbane, for oss ‘Rønningen-folka’.
Og her var det, at Jarle Kristiansen, introduserte meg, for Frode Kølner, (som seinere ble min bestekamerat, må man vel si).
Dette var like etter at vi flyttet, til Jegersborggate, i mai 1978.
Og jeg ble kjent med Jarle, (og de andre Rønningen-ungene), siden at mora mi sa det, at jeg måtte sykle rundt, i Larvik-gatene, (på en ny Apache-sykkel, som jeg hadde fått, av bestefar Johannes), sammen med min lillesøster Pia, (som fikk min gamle sykkel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 4.
Punkt ‘A’, (på bildet nedenfor), er Grand Hotell, (hvor mora mi dro med meg, (og Arne Thomassen), for å feire åtte års-dagen min, (ved å spise middag og dessert vel, (og også ved å få orkesteret til å spille ‘Happy Birthday’, for meg), i en del av hotellet, som ble kalt ‘Blomsterhaven’), i 1978).
Punkt ‘B’ er Munken kino, (og på 70-tallet, så holdt også Larvik sitt hovedbibliotek til, i dette bygget).
Cirka ved punkt ‘C’, så lå skolen min, (hvor jeg gikk i andre klasse, og på begynnelsen av tredje klasse), nemlig Torstrand skole.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS.
Dette er Frode sin kamerat/bestekamerat Morten, (med rødt hår), som bodde ikke så langt unna Frode, og som ikke likte at Frode hang sammen med meg, (fikk jeg inntrykk av), selv om mora til Morten, ga meg rabarbra, (fra hagen deres), med sukker, (i en kopp), en gang, som jeg hang ved gata/huset deres, (i Larvik sentrum), husker jeg:
PS 2.
Dette er Ole Morten Halvorsen, som gikk på Torstrand skole, selv om han bodde, i Byskogen, (og vel egentlig hørte til Nanset skole, (eller noe i den duren), mistenkte jeg).
Ole Morten ble utover på 80-tallet, en slags lokal ‘videofilm-konge’, (i Larvik).
(Som min tremenning Øystein ‘ØA’ Andersen, var det, i Lørenskog).
Og jeg holdt kontakten, med Frode Kølner, i mer enn ti år, etter at jeg flytta, fra Larvik, (og til faren min på Berger), i 1979.
Og mot slutten av 80-tallet, så ga Frode Kølner meg Ole Morten Halvorsen sin adresse.
Som en slags ‘videofilm-kontakt’.
(Siden at jeg hadde noen nye videofilmer, som jeg hadde fått tatt opp, av Øystein ‘ØA’ Andersen.
Noe sånt).
Og jeg hadde jo også Øystein Andersen, som videofilm-kontakt, i Lørenskog.
Så jeg kunne kanskje bare fått begge, til å sende meg alle filmene deres.
Før jeg så sendte de videre, til Larvik/Lørenskog.
Men jeg tenkte, at det å være ‘video-baron’, på Berger.
Det var kanskje ikke noe fremtid.
Så jeg ga bare videre Ole Morten Halvorsen’s navn og adresse, (og telefonnummer antagelig).
Til Øystein Andersen.
Så fikk de ordne opp med videofilm-bytting, seg i mellom, (tenkte jeg).
Så min tremenning Øystein Andersen, (som var adoptert, fra Korea, av min fars kusine, (og hennes ektemann)).
Han fikk en videofilm-kontakt, av meg, da.
Så jeg ble ikke hefta noe, med videofilm-kopiering, osv.
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Men jeg fikk da heller ikke så mange nye filmer.
(Selv om Øystein Andersen pleide å låne meg en del filmer og musikk, osv.
I de etterfølgende årene.
(Etter at han fikk Ole Morten sin kontakt-informasjon, av meg)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
PS.
Her er mer om dette:
