Stikkord: Javier (fra University of Sunderland)
-
Min Bok 6 – Kapittel 82: Fler erindringer fra Sunderland XII
Et av de beste diskotekene, i Sunderland, het Diva, (husker jeg).
Dette var et ‘main-stream’ utested, for unge voksne, som kledde seg bra/stilig, (må man vel si).
Så de andre utestedene, i Sunderland, ble kanskje litt ‘harry’, (eller ‘fjortiss’), sammenlignet med dette utestedet.
(Noe sånt).
Derfor havnet jeg en del ganger på dette utestedet, da.
Og en gang, så var det sånn, (mener jeg å huske), at jeg kom i prat, med to damer, (hvorav ei av disse hadde en sånn ‘skjell-mobil’, (altså en sånn mobil, som man kunne klappe sammen, sånn at den ble, som en ‘musling’, sånn at skjermen osv. ble beskyttet, når mobilen ble klappet sammen)).
Og disse, kjente dørvakta, vel.
Og de fikk meg forbi dørvakta, (og køen), mener jeg å huske.
(Jeg var vel litt full, mener jeg å huske.
For jeg hadde vel først vært, på noen andre utesteder, også.
Noe sånt).
Og disse to damene, de fant jeg igjen, inne på dette utestedet, da.
For hu med ‘klappe-mobilen’, hu stod med den utslått, (og studerte den liksom), også inne, på dette diskoteket, da.
Men da stod de der, ilag med en britisk kar, (mener jeg å huske).
Så det ble ikke sånn, at jeg tok kontakt med dem igjen, (inne på Diva).
(Jeg var kanskje litt flau, over å ikke ha engelsk, som førstespråk.
Inne på et bråkete diskotek.
Så ville nok dette føre til, at jeg ikke ville forstått noe særlig, av hva som ble sagt.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At en gang, som jeg var på Diva.
(Det var kanskje den gangen, som hu ‘mobil-dama’ og venninna, fikk meg inn der).
Så var det sånn.
At jeg bare stod ved et bord, (inne på diskoteket), og drakk, av en halvliter.
(Eller om jeg nettopp var ferdig å drikke).
Og plutselig, så dukka det opp en svær dørvakt der.
Som plutselig begynte å dytte på meg, (mens jeg var ganske brisen/full), og som så kasta meg ut, av en bakdør der.
(Ikke så lenge før stengetid).
Uten at jeg liksom kan si det, at jeg hadde gjort, noe galt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg tok samme Metro-tog, (Metroen var cirka det samme som t-banen i Oslo, bare at Metroen for det meste gikk over bakken, (og ikke under bakken, som i Oslo, London og Paris), vel), som Nicole Erwin og Javier fra Spania, (som begge bodde i nabo-leiligheten, på the Forge), hjem fra forelesninger på St. Peters campus.
Så var det sånn, at jeg gikk til butikken, (Aldi), sammen med Nicole og Javier.
(Etter at vi hadde gått av Metro-en).
Og da, så begynte disse, å prate om, at det var Guy Fawkes Night, (den dagen, i 2004), husker jeg.
(Selv om Guy Fawkes, vel var mannen, bak ‘the Gunpowder Plot’.
Og dette var vel et katolsk plott, for å sprenge, det britiske parlamentet.
Og Javier var jo fra Spania, (og antagelig katolikk), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på the Forge.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 59: Enda mer fra Sunderland
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, så hadde jeg jo lagt merke til det, (da jeg sjekka ‘history’, i nettleseren), at en eller flere av Daniel, Dennis og Siv, hadde sett på nettporno, på PC-en min, (på rommet mitt), som de jo lånte, mens jeg satt i lounge-en, og liksom skulle lese på mine ‘research-topics’, (i juleferien), da.
Og en eller to dager etter at jeg la merke til dette.
Så prøvde jeg å ta opp dette, (i lounge-en), med Pia og Siv, (husker jeg).
(En gang jeg tilfeldigvis husket dette jeg hadde sett, i ‘history’, i nettleseren min, da).
Men jeg syntes at det var litt pinlig, å snakke om nettporno, med søstera mi, og ei dame, fra Røyken/Hurum, som jeg ikke kjente så bra.
Så jeg spurte bare om de var klar over at det fantes mye rart på nettet, som de guttungene, (må man vel kalle dem), kunne komme over, mens de satt alene, (i timesvis), foran PC-en min, (på rommet mitt), da.
Men det var det visst ikke noe fare for da, (at de gutta ville se på noe ‘voksent’, på internett), mente Pia og Siv.
(Av en eller annen grunn).
Så de forstod kanskje ikke helt hvordan internett fungerer.
Det er mulig.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (før Pia og Siv og dem dukka opp, i Sunderland, må det vel ha vært), så spurte han Javier, (fra Spania), i nabo-leiligheten meg, om jeg kunne hjelpe han med å fikse noe, på laptop-en hans, (husker jeg).
Og det klarte jeg vel å fikse, (mener jeg å huske).
(Som jeg vel vanligvis klarte, hvis det var noen som ba meg om å fikse noen data-problemer, på the Forge.
Noe som skjedde en gang i uka, (eller noe sånt), i gjennomsnitt, kanskje.
Noe sånt).
Det var vel muligens noe med det trådløse nettverkskortet, (eller noe sånt), som ikke funka, på laptop-en til Javier.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen uker etter at jeg hadde fiksa laptop-en til Javier.
Så spurte han meg, (en torsdag kveld, var det vel).
Om jeg hadde lyst til å være med han, Federica og Rosario, (og muligens enda fler syd-europeiske folk), på Manor Quay, (som var Student Union-utestedet da), husker jeg.
Men jeg var jo liksom nord-europeisk.
(Og ikke syd-europeisk).
Så jeg syntes vel at det hadde blitt litt rart, å dratt på et utested, sammen med bare ‘degoser’, liksom.
(Noe sånt).
Så det gadd jeg ikke, da.
Jeg fikk jo ikke studielånet mitt, før jeg hadde vært i Sunderland, i fire måneder, (eller noe sånt).
Så jeg hadde vel ikke så mye penger, å bruke, på å feste heller, (på den her tida), tror jeg.
Og jeg hadde også problem med trynet da, (som så litt rart ut, med stram hud osv., må jeg si, etter den ‘ulykken’, (eller hva man skal kalle det), på St. Hanshaugen Hudpleiesenter, året før).
Så det ble til at jeg sa nei, til å bli med de folka, ut på student-kro da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 49: Mer fra the Forge
En gang, (etter at Nelufer og Katrin hadde flytta ut vel), så dukka Dörte opp på døra mi, i the Forge, (husker jeg).
Og så fniste hu, og fortalte meg det, at hu hadde vært i kontakt med ei venninne, i Tyskland.
(Noe sånt).
Og hu venninna hadde sagt at en kar, (i Tyskland vel), hadde hatt ‘tent’, (altså telt), i boksershortsen, da.
(Forklarte Dörte meg, da.
Av en eller annen grunn).
Dörte fløy liksom rundt og fniste, på grunn av denne hendelsen i Tyskland, da.
Og Dörte forklarte at dette utrykket, (nemlig ‘telt’), betydde at en kar hadde ereksjon, (eller ‘morrabrød’), mens han gikk rundt i boksershorts, da.
Sånn at ereksjonen fikk boksershortsen til å se ut som et telt, som liksom hadde den stive penisen som teltstang, da.
(Noe sånt).
Dette forklarte Dörte meg på sitt dårlige engelsk da, (må man vel si at hu hadde).
(Et engelsk som hu ofte ispedde tyske ord, (husker jeg).
Siden hu vel hadde et litt dårlig ordforråd, når det gjaldt det engelske språket, da.
Noe sånt.
Eller, det var mer sånn, at noen ganger, så glemte Dörte engelsken sin helt, og begynte å prate tysk til meg.
Og da ville jeg som oftest forstå hva hu sa, da.
(Men ikke alltid, da.
For min tysk er veldig dårlig, da.
Man kan vel bare kalle det et slags ferietysk, (eller noe sånt), vil jeg si).
Men Dörte pratet ganske rolig, når hu prata tysk til meg, da.
Så jeg forstod ganske ofte hva hu prøvde å forklare, (når hu liksom slo om til tysk), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg må innrømme at jeg skjønte hva Dörte mente, når hu begynte å bable om ‘tent’, (altså ‘telt’), i bokser-shortsen, da.
For da jeg var i Geværkompaniet.
Så pleide jo noen av gutta, på laget, (lag 2), å fly rundt og nesten ‘fekte’, med morråbrødene sine, (i boksershortsene sine), om morgenene, da.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 3.
Det var vel først og fremst Paulsen, som gjorde dette.
Eller, han forsvarte ihvertfall denne ‘morrabrød-fremvisingen’, (husker jeg).
(En gang som Bricen klagde på Paulsen, for å liksom fekte litt vel mye, med morrabrødet sitt, da.
Noe sånt).
For Paulsen mente at det at han hadde morrabrød, betydde at han var sunn og frisk da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Men det var vel også sånn, at Bricen, og muligens også Schellum, også fløy rundt og viste fram disse morrabrødene sine, da.
(Noe sånt).
Mens jeg pleide å sitte under dyna, (på kanten av senga), til morrabrødet liksom hadde roet seg, om morgenene, da.
Siden jeg var eldst da, blant annet.
Så syntes jeg vel at det var mest sømmelig, kanskje.
Noe sånt.
(Og jeg var forresten ikke så moderne, at jeg hadde begynt å bruke boksershorts, allerede i 1992/93.
Så jeg brukte bare vanlige underbukser da, (på den her tida), må jeg innrømme).
Og vi bodde jo på åttemannsrom, så det ville jo vært rimelig perverst å runke, liksom.
Paulsen hadde jo for eksempel ferska Grønning, i å runke, (husker jeg at Paulsen sa, en gang etter at Grønning hadde blitt overført til Heimevernet, vel).
Så runking var liksom ikke lov der, da.
(Noe sånt).
Og det hadde ikke passa seg der heller, (synes jeg), siden det var så mange karer, på et rom, da.
Så runking, det måtte man gjøre, når man var hjemme, i helgene, da.
Og derfor fikk man ofte morrabrød, når man var i Geværkompaniet, da.
Siden man fikk få orgasmer og sæd-utløsninger, (og sånt), til hverdags da, (for å si det sånn).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Brannalarmen gikk jo ‘hele tida’, på den tida, som jeg bodde, på the Forge.
Og en gang, som jeg gikk ut av rommet mitt, (en kveld, må det vel ha vært), for å liksom rømme, ut i hageområdet der, da.
(Siden det var der vi liksom skulle møte, når brannalarmen gikk, da.
Skjønte jeg etterhvert, ihvertfall).
Så så jeg Javier, (husker jeg), når jeg gikk ut av døra.
Og han kom ut av Federica sitt rom da, (husker jeg).
Og da syntes jeg at situasjonen ble litt pinlig, (husker jeg).
Siden disse to liksom ikke offisielt var et par, da.
Så da gikk jeg bare inn på rommet mitt igjen, (husker jeg).
(Og håpet at Javier og Federica ikke så meg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 25: Mer fra den første tiden i Sunderland
Jeg husker at jeg gikk sammen med Nicole Erwin og Javier, (begge fra naboleiligheten), mot Aldi, (i Millfield), etter å ha vært på St. Peter’s Campus, (og hatt forelesninger vel), en dag.
Og det er mulig at Brusk, (eller noen andre), også gikk sammen med oss.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Men jeg husker ihvertfall det, at Javier, (fra Spania), han gjorde et poeng av det, at det var ‘Guy Fawkes Night’.
(Eller om han sa ‘Guy Fawkes Day’ eller ‘Bonfire Night’).
Av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første studentfestene, som jeg var på, på the Forge.
Det var den greske festen, (husker jeg).
Noen greske studenter.
(Mest jenter, vel).
De hadde en fest, i en blokk, i the Jobling House, som lå litt lenger unna hovedinngangen, (til the Forge), enn den blokken jeg bodde i, vel.
(Noe sånt).
Og fra den festen, så husker jeg best det.
At Brusk, (må det vel ha vært).
Han introduserte meg, for ei amerikansk skuespiller-studinne, ved navn Stephanie Madonna, (som var ei pen og slank brunette), husker jeg.
Og grunnen til at jeg husker hu Stephanie Madonna så bra.
Det er fordi at hu liksom stilte seg så nærme inntil meg, mens vi prata sammen.
At det var nesten som at hu ikke hadde noen intimgrenser, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra en av de første dagene, som jeg bodde, på the Forge.
Så husker jeg det, at jeg prata, med Iwo, (som bodde i samme student-leilighet, som meg), i lounge-en.
(Mens jeg var litt pussa eller fyllesyk, vel.
Noe sånt).
Om hva som var navnet, på hu italienske studinna, som nettopp hadde flytta inn, på rommet, ved siden av mitt.
Jeg husker at jeg spurte Iwo, (etter at hu italienske jenta hadde sagt navnet sitt til meg, da jeg møtte henne i gangen, den dagen hu flytta inn der, vel).
Om hu het Frederica.
(Et navn som jeg tenkte på som dansk, må jeg innrømme.
Etter å ha vært på en del Danmarksturer med Petter Wessel, fra Larvik.
For på den båten, så hang det et stort bilde, (som jeg husker at jeg stod i trappa ved resepsjonen, og kikka på, en gang da jeg var i begynnelsen av tenårene, (og kjeda meg litt), må det vel ha vært), som det blant annet stod navnene, til de danske kongene på, da.
(Av en eller annen grunn).
Og de danske kongene, de het Frederik og Christian annenhver gang, (i mange generasjoner), mener jeg å huske, (fra den store tegningen, (eller maleriet), ombord på Petter Wessel).
Noe sånt).
Men Iwo, han forklarte meg det, da.
At hu italienske studinna.
Hu het Federica, (og ikke Frederica), da.
(Og det navnet, det hadde jeg ikke hørt før, må jeg innrømme.
Så jeg var ikke sikker på, om det navnet, liksom var i slekt, med det ‘danske kongenavnet’ Frederik, da.
Selv om jeg må innrømme det, at jeg sjekka dette, for noen uker siden, (jeg skriver dette i oktober 2013), på nettstedet Behind the Name.
Og der stod det noe sånt, som at navnet Federica, var i slekt, med navnet Frederik, da.
Men dette, (å søke på nettstedet Behind the Name), det tenkte jeg ikke på å gjøre, høsten 2004.
(På den tida, som jeg bodde, i the Forge, da).
Så jeg husker at jeg lurte på, (etter å ha snakka med Iwo, om det her), om Federica ‘bare’ var et italiensk navn.
Som tilfedigvis ligna, på navnet Frederik, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
