For jeg mener å huske, at han (og min danskfødte mormor Ingeborg) dro med min mor, min lillesøster Pia og meg.
På en hyttetur til Telemark.
(På en hytte, som han lånte av noen bekjente).
I vinterferien 1978.
Selv om dette kan ha vært i påskeferien og.
(For å si det sånn).
Selv om den hytta var så kald (den dagen/kvelden vi dukka opp der) at min mor fikk meg til å ta på meg tre (eller om det var fire) gensere, utapå hverandre (husker jeg).
(Mens min morfar dreiv og fyrte opp i peisen.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn.
At det var min morfar (Johannes Ribsskog) som henta min mor (og Axel) på sykehuset (i Sandefjord) etter at hu hadde født Axel.
Pia og jeg var med i bilen.
(For vi bodde hos min mors foreldre (i Nevlunghavn) et par dager.
I forbindelse med den nevnte fødselen).
Og Johannes løy om at vi skulle til sykehuset i Tønsberg.
(Husker jeg).
Og det var sånn (ettersom jeg forstod det) at Arne Thomassen kjørte min mor til sykehuset.
Og så dro han til Oslo (eller noe) for å jobbe.
(Noe sånt).
Og da var det sånn, at Arne Thomassen, ba meg om å legge meg i dobbeltsenga nede (i Jegersborggate 16) rett før de kjørte til sykehuset (tidlig om morningen, enten 9. eller 10. november).
Og så sa han, at nå var det jeg som var mannen i huset.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn.
At mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) var det vel.
Så kontaktet en SP-politiker (fra Larvik/Halsen) meg.
(På Facebook).
Og det var en ved navn Arne Limkjær.
Og hvorfor kontaktet han meg.
Ingen røyk uten ild.
(Som de sier).
For han skrev bare noe generelt pisspreik.
(Sånn som jeg husker det).
Og seinere fant jeg ut.
At hans sønn Christoffer, lå i nabo-senga (må det vel ha vært) til Axel, på fødestuen.
(I Sandefjord.
I november 1978).
Så jeg har lurt på, om noen (for eksempel min mor eller Arne Thomassen) kan ha bytta på de.
(For min morfar gikk ikke inn på sykehuset.
Sånn som jeg husker det.
Vi møtte min mor i døra/trappa/vestibylen der.
For å si det sånn.
Det var vel sånn, at min morfar gikk opp trappa (til sykehuset) og åpna døra.
Og så stod/gikk jeg i trappa (et stykke bak min morfar).
Og Pia stod vel ved bilen.
Og så kom min mor ut døra (med Axel) da.
For å si det sånn.
Dette gikk ganske raskt (at min mor satt seg inn i bilen).
Sånn som jeg husker det).
Det lå visst også en tredje gutt, på fødesalen, samtidig med Axel og Christoffer Limkjær.
Og jeg har tulla rundt dette, og kalt disse, for: ‘De tre tvillingene’, på bloggen.
(Husker jeg).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det kan forresten ha vært sånn.
(På Sandefjord sykehus.
I november 1978).
At min mor kjente igjen lyden, av sin fars (lyseblå) Mazda.
(Eller at hu stod i et vindu.
Og fulgte med).
Og så har hu derfor gått ut av sykehuset (mens hu bar på Axel).
Og så møtte hu min morfar i døra cirka.
Mens jeg kom gående (eller stod) et par meter bak min morfar (og jeg gikk også litt lenger bort (til høyre) i den breie trappa, sånn som jeg husker det).
Og det var sånn at jeg kjeda meg litt på tilbakereisen.
(Jeg skulle egentlig fått 300 fra Nettbonus.no (som visst er drevet av en sørlending).
Men de pengene dukka ikke opp.
Av en eller annen grunn).
Og så tenkte jeg på noe som skjedde i Larvik, på 70-tallet.
Det var sånn (som jeg har skrevet om tidligere) at jeg bodde på Berger, til jeg var tre år.
Og så skilte min mor seg fra min far.
Og hu dro med min lillesøster Pia og meg til Vestmarka (utafor Larvik).
Og så møtte min mor en nordlending ved navn Arne Thomassen.
Og mye på grunn av han, så flytta vi så til Østre Halsen, Brunlanes og Mellomhagen/Gloppe.
(Og vi bodde også noen måneder i Skreppestad-blokkene.
Mens Arne Thomassen pussa opp i Mellomhagen.
For å si det sånn).
Og så var det sånn, at Arne Thomassen vel gikk konkurs.
Ihvertfall så kjøpte min morfar Johannes, et gammelt hus (med hage) i Larvik sentrum (Jegersborggate 16) til min mor.
Og vi flytta inn der våren 1978.
Og så sa min mor, at jeg skulle lære min lillesøster Pia å sykle.
(Midt i Larvik sentrum).
Og vi endte opp (den andre dagen) oppe ved Larvik sykehus/sykehjem.
Og noen gutter (som også hadde sykler) flokka seg rundt oss.
Og vi ble (mer eller mindre motvillig) kjent med disse gateguttene (eller hva man skal kalle de).
Og jeg begynte å henge med disse.
(Noe Pia også noen ganger gjorde).
Og disse gateguttene (eller hva man skal kalle de) pleide å spille fotball, på en liten hage/park-flekk, som lå, utafor en lang blokk (Greveveien 9A-C) som lå ovenfor sykehuset/sykehjemmet.
(Ett steinkast unna der Pia og jeg først møtte disse.
For å si det sånn).
Og en gang så var det sånn.
(Noe jeg muligens har skrevet om i ‘Min Bok’).
At midt i fotballsparkinga, så var det sånn, at en kar (som muligens kan ha vært kameraten til Ambjørnsen, for alt hva jeg vet) plutselig begynte å rope, ned til oss, fra en balkong (eller om det var en veranda).
‘Masse tomflaskær hær guttær’, ropte han.
(Noe sånt).
Og guttane gikk opp i blokka to og to.
(Var det vel).
Men jeg hadde en slags radar, som sa til meg, at jeg kanskje burde være litt skeptisk.
For dette virka litt svett.
For det første, å gå inn i leiligheten til en fremmed kar (som tydeligvis drakk mye øl/brus).
Det var kanskje ikke det lureste.
Og jeg hadde bare bodd i Larvik sentrum noen måneder.
Så jeg hadde vel ikke akkurat førsteretten liksom, til disse tomflaskene.
(Man måtte vel si at dette var tomflaskene til de som hadde bodd der hele livet.
Noe sånt).
Jeg så ihvertfall for meg, at det kunne bli krangling om hvem som skulle få de og de tomflaskene.
Så dette orka/gadd jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Men etterhvert, så ble det sånn.
At det var for det meste Frode Kølner, Jarle Kristiansen og meg, som spilte fotball der.
Og på den tida, så ble det til, at jeg stod mye i mål.
(Husker jeg).
Og vi spilte bare mot ett mål.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at cirka halve gategutt-gjengen (inkludert Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) ble med i en slags pedo-gjeng.
(Eller hva det kan ha vært).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her (eller i en av nabo-leilighetene) bodde kameraten til Ambjørnsen (sånn som jeg husker det):
PS 2.
Han som bodde her (må det vel ha vært) hadde noe sånt som ti fotballer i boden (for jeg drista meg til å spørre om jeg kunne få fotballen min (en bursdaggave som jeg fikk i Kristiansand sommeren 1979) tilbake, husker jeg):
PS 3.
Mer om det med Nettbonus.no:
PS 4.
Da jeg var på Vippetangen (på tirsdag).
Så sjekka jeg noe på mobilen.
Så stod det: ‘Fikk ikke plass i pakkeboks’.
Og det var en pakke fra IKEA, som veide ganske mange kilo.
(For jeg fikk en mail fra IKEA om.
At jeg fikk 200 i rabatt, hvis jeg handla for mer enn 1000 kroner).
Og da bestilte jeg blant annet et _lite_ Lack-bord.
Nettopp fordi at pakken skulle få plass i pakkeboksen.
(For da jeg prøvde å bestille et _vanlig_ Lack-bord (som jeg fikk min far til å kjøpe to av (han ville absolutt til IKEA Slependen, to ganger) til leiligheten ‘min’ i Leirfaret (på Bergeråsen) på 80-tallet).
Så kom ikke ‘pakkeboks’ opp som leverings-alternativ).
Så når jeg kom hjem fra Danmark.
Så måtte jeg gå ned på Rema Signaturgården (som har post i butikk) for å hente pakka.
Og jeg prøvde å klage til hu vietnamesiske i posten der (etter å ha blitt gått ned av en skjeggete Rema-ansatt).
Men hu sa bare at pakke var for stor.
Jeg sa at den skulle få plass i pakkeboks ifølge IKEA.
Men da svarte hu ikke noe.
Og da jeg gikk inn på Rema, så var det ingen i posten.
Det var ei kjærring som stod og fikla med mobilen, på sida av post-luka.
Så jeg trykte på en ringe-knapp de har der.
Og da gikk han skjeggete Rema-lederen meg rett ned (eller snitta meg) må jeg si.
Så det ble som en ‘nær homo-opplevelse’ (som folk sa før).
Så det var ekkelt (må jeg si).
Og Posten tuller ofte sånn.
Sist var det en pakke fra AliXpress som jeg bestilte sånn og sånn, for at den skulle få plass i postkassa.
Men da satt postmannen pakka utafor døra.
Og det vare bare flaks at jeg så det, før noen rappa den pakka.
(Må jeg si).
Så jeg har nå også begynt å bestille fra Shein.
(Når jeg handler tannbørste-hoder, osv.).
For Shein har ikke inngått en like ‘åndssvak’ avtale med Posten.
AliXpress har visst inngått en avtale om, at ‘dritten’ dems _aldri_ skal til post i butikk.
Den skal enten i postkassa eller utafor døra.
Mens når det gjelder Shein, så kan man velge (i Posten sin app) å få varene på Rema istedet.
(For det er uting, at varene står (som fristelser for kriminelle) utafor døra ens, vil jeg si.
Hvis kriminelle begynner å se sånt (at det står pakker utafor døra) så tenker de kanskje også på andre kriminelle ting, rundt min bolig.
Har jeg tenkt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå kom pengene fra Nettbonus.no (cirka en uke forsinka):
PS 6.
Det med Nettbonus.no er egentlig litt lugubert.
(Må man vel si).
Noen ganger er det sånn, at man kan kjøpe gratis-abonnement (på lydbøker for eksempel) og så får man likevel bonus.
Men mye av de pengene jeg har fått i bonus-utbetalinger.
Det har vært på grunn av, at jeg har prøvd å kvitte meg med Pluss Mobil (etter at de tukla med data-bruk-statistikken, mens jeg var på et København-cruise (noe jeg har blogga om)).
Og når jeg da prøver å bytte, til for eksempel One Call.
Så kommer det en velkomst-mail.
Og så en ny mail, om at kredittsjekken gikk dårlig (på grunn av at Nav tuller når de skal betale mine strøm-regninger (noe jeg også har blogga om)).
Og så får ikke jeg ikke bytta mobil-abonnement.
Men jeg får likevel bonus-poeng/penger.
(Ihvertfall som regel).
Og siden at jeg må ha på kredittsperre (til vanlig).
(Siden at noen nett-troll bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn (på nettet) fra firmaer med dårlige rutiner.
Noe jeg har blogget om).
Så tester jeg da som regel, å bestille, en gang til, med kredittsperrene (hos Dun & Bradstreet og Experian) slått av.
(Noe som er litt heft.
For jeg må da logge meg inn både hos Experian og Dun & Bradstreet.
Og så vente en times tid.
Før jeg prøver å bestille på nytt).
Og da skjer som regel det samme.
(At jeg først får en velkomst-mail.
Og så en avslag-mail).
Og da får jeg også bonus-poeng/penger, for bestilling #2 (som regel).
Og disse pengene kommer kanskje fra firmaene sine markedsførings-budsjetter.
Så de er kanskje ikke så nøye med (hvis de har mye igjen på budsjettet) om de betaler ut for mye bonus, til noen.
(Hva vet jeg).
Men litt lugubert blir det likevel (må man vel si).
At jeg noen ganger får bonus, selv om jeg ikke får lov å kjøpe de aktuelle tjenestene/abonnementene.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var vel forresten sånn.
At de nevnte gateguttene (Jarle og Frode og de).
(Som jeg tidligere har kalt: ‘Rønningen-gjengen’.
På bloggen).
De redda (mer eller mindre) Pia og meg, fra en gutt (som muligens het Olav eller noe) som var et par år eldre, enn meg.
Olav (eller hva han het) ‘elga’ nemlig på meg/oss, før de andre folka.
(Sånn som jeg husker det).
Og han Olav (eller hva han het) bodde opp mot Nanset (på den andre sida av Nansetgata).
Og min mor mente etterhvert (når han Olav dukka opp på døra vår, selv om jeg egentlig ikke kjente han).
At jeg måtte være med han Olav (eller hva han het) på noe som het Triangelguttene (eller noe lignende).
Som var en gutteklubb, som holdt til, i et bedehus, som ligger, nederst i Herregårdsbakken.
Og der var det sånn, at noen tenåringer (som var ledere) talte i tunger, osv.
Så det var sånn, at jeg bare ble med dit, når han Olav kom på døra vår (og min mor sa at jeg måtte bli med).
Olav og Frode Kølner hadde forresten like sykler.
(Sånn som jeg husker det).
Blå DBS-sykler (eller om de het Diamant-sykler, eller noe lignende) som var litt mer gammeldagse, enn den Apache-sykkelen, som jeg fikk av min morfar (jeg var ikke med i butikken) på den tida vi flytta til Larvik sentrum (våren 1978).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det at min mor fikk et hus i Larvik sentrum, av min morfar Johannes, våren 1978.
Og at jeg (på den samme tida) fikk en Apache-sykkel.
(Også av min morfar).
Og at det var min morfar, som henta min mor på sykehuset (i Sandefjord, selv om min morfar mente at det var i Tønsberg) etter at hu hadde født min yngre halvbror Axel Nicolai Johannes (i november 1978).
Det kan kanskje tyde på, at det var min morfar, som var far til Axel.
Vi var på en hyttetur (til Telemark) sammen med min mors foreldre, i påsken (eller om det var i vinterferien) i 1978.
(Noe sånt).
Og da var ikke Arne Thomassen med.
(Husker jeg).
Og etter at vi hadde kjørt en par timer, på veien hjem igjen.
Så stoppa vi på den bensinstasjonen, som ligger mellom herregården og togstasjonen, i Larvik.
Og da måtte jeg på do.
Og så fikk jeg en femtiøring (var det vel) av min mor.
Og når jeg la på den, og åpna døra.
Så var det sånn, at min mormor Ingeborg satt på doen der.
(Hu hadde ikke låst døra.
For å si det sånn).
Så når hu tulla sånn,
(Eller hva man skal kalle det).
Så var det kanskje noe som hadde skjedd.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Etter at de ble kjent med han ‘kameraten til Ambjørnsen’.
Så var det vel sånn, at Tin-Tin og de ofte heller ville leke politi og røver.
Eller cowboy og indianer.
(Enn å spille fotball).
Og jeg mener sånn halvveis å huske, at det noen ganger ble litt rart, når de kidnappa Pia.
(Nede i kjelleren.
Under den lange Greveveien-blokka).
Så det er mulig at Tin-Tin og de, ble sodomert (eller noe lignende) av han ‘kameraten til Ambjørnsen’.
Og så prøvde de muligens å tåkelegge dette.
Ved å gjøre noe lignende mot Pia.
Og min mor var veldig gammeldags.
Så å prate om noe sånt.
Det kunne man bare glemme.
(For å si det sånn).
Så jeg var ikke helt med (men kun opptatt av å ikke bli fanget selv) når dette skjedde.
Det kan virke som, at Vinland/Markland/Grønland-vikingene ble blandet, med skrællingene/trollene (muligens baskere, som visst fiska torsk, utafor Canada, før Colombus) og at de da ble en del av Beothuks-stammen (som britene mer eller mindre utrydda, når de kom seg til Amerika, noen år etter Colombus):
Jeg mistenker at denne rare Nevlunghavn-pratinga (på 70/80-tallet) fra min mor, mormor og ei Nevlunghavn-dame som minna litt om fru Sand fra Sand, muligens kan ha vært noe slags rar hinting om dette (siden at min farmor Ågot (som hadde brune øyne) mente (hvis jeg forstod det riktig) at hennes mor sin slekt, hadde bodd i Canada, før Colombus):
At min mor en gang fortalte meg, at det var min farmor (Ågot) som fikk henne, til å begynne å drikke kaffe.
Så min mor må ha mer eller mindre bodd, hos min fars foreldre (i lag med min far) før jeg ble født.
(For min mors yngre bror Martin mente (i 2005).
At til og med han, hadde bodd en del, hos min fars foreldre.
Antagelig fordi at min mor bodde der.
Og fordi at Martin muligens jobba litt, for min farfars møbelfabrikk, i nabo-bygget (hvor min far også jobba).
Noe sånt).
Og da (mens min mor bodde på Sand/Roksvold) så kan muligens min farmor, ha fortalt min mor, om dette med Canada (og indianerne osv.) da.
(Som hu seinere begynte å fortelle meg om, høsten 1979.
Var det vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det var forresten sånn, at en gang, som jeg så på Grand Prix (Eurovision) hos min mor.
(Dette var da min mor bodde i Jegersborggate, i Larvik sentrum.
Hvor hu bodde fra 1978 til 1979.
Og så igjen fra 1980 til 1982 (etter å ha bodd, noe sånt som et år (på Stenseth Terrasse) i Solbergelva (mens min stefar Arne Thomassen bygde om, i Jegersborggate).
Noe sånt).
At det var sånn, at hvert land, hadde et slags humor-innslag, i forkant, av synginga.
Og da det ble Sverige sin tur.
Så klikka min mor.
For Sverige ble fremstilt som vikinger.
Og min mor mente (ganske sterkt) at det var vi (Norge) som var vikingene.
(Noe sånt).
Så min mor var tydeligvis opptatt, av sånt.
Så det kan kanskje ha vært sånn, at min farmor (som var etterkommer av Spellemanshaugen-folk (les: Tatere) i Flesberg/Numedal).
Det kan kanskje ha vært sånn, at min farmor tulla, rundt dette.
Og at det var min mor (og de) som var etterkommere av indianerne/skrællingene/’Gnomedal/Markland/Vinland/Vestbygda/Grønland-vikingene’.
(Noe sånt).
For jeg har lest i boken: ‘Lykkelige Vinland’.
At under en bestemt periode (på kanskje noen hundre år) under vikingtida/middelalderen.
Så gikk Norge, helt fra Baltikum til Florida.
Så Canada ble muligens regna, som Nord-Norge, i en periode.
(Jamfør det i PS 2).
Og det var også sånn, at min mors lillebror Martin (som ser ut litt som en sigøyner eller indianer, med sitt lange/ravnsorte hår) en gang (på andre halvdel av 80-tallet) dro til Amazonas (eller noe) for å hjelpe CIA (eller om det var Contras) i deres kamp, mot indianerne.
(Noe sånt).
Eller om dette bare var noe tull, som Martin gjorde, for å glemme sitt mislykkede ekteskap, med Ann Kjerulf-Hansen.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er mulig, at jeg husker feil, fra 70-tallet.
For jeg sjekka opp dette, på YouTube nå.
Og dette må ha vært Grand Prix (Eurovision) i 1979 (i Israel).
Og Sverige ble fremstilt som troll.
Så det var muligens sånn, at min mor klikka, og sa, at det var vi (Norge) som var/hadde trollene.
(Noe sånt).
Hu klagde vel på, at svenskene prøvde å stjele trollene.
(Noe sånt).
Og så når det var Anita Skorgan sin tur (rett etter Sverige).
Så ble vi presentert, som vikingene.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, at min mor okka seg mer, under programmet.
Hu mente den sangen som vant (‘Halleluja’ med Israel, som vant to år på rad) ikke hadde noe i Grand Prix å gjøre.
Det passet seg ikke med religion, i Grand Prix (mente min mor, som vel var både litt anspent og ganske utadvendt/utagerende, denne dagen).
