johncons

Stikkord: Jegersborggate 16

  • Jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos min mor, i Larvik

    Noen lurer kanskje på, hvorfor jeg gjerne ville flytte til min far, fra min mor, på 70-tallet, da jeg bodde hos mora mi i Larvik.

    Og nå dreiv jeg og fylte inn i oppvaskmaskinen her, og da tenkte jeg på det.

    At mora mi var veldig slitsom og masete, (ihvertfall mot meg).

    Så jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos henne.

    Ihvertfall ikke som jeg kunne drive med innendørs.

    Jeg ble hivd ut hele tiden, for å leke utendørs da.

    Og jeg drev med frimerkesamling, da jeg bodde i Larvik, men det var oppe hos min kamerat Frode Kølner.

    For foreldrene hans var mer rolige og sindige, enn mora mi, som var ‘på’ meg hele tida, og som var nesten hysterisk, må man vel nesten si.

    (Som et slags ‘monster’, tenkte jeg nesten på mora mi som, da jeg var liten, under oppveksten i Larvik, osv.

    Men men).

    Så jeg kunne sitte hos Frode Kølner og dem, og drive med frimerker.

    Men jeg fikk sjelden roen på meg, i huset til mora mi, pga. at mora mi ikke var noe snill mot meg, må man vel nesten si.

    Mens etter at jeg flytta til faren min, på Berger.

    Og var mye hos min fars foreldre, etter skolen.

    Det var også et rolig hjem.

    Helt uten den skrikinga, til mora mi.

    (Og mormora mi, Ingeborg Ribsskog, kunne også være sånn skrikete og masete og slitsom).

    Så der kunne jeg lage Vitseposten og lese avisa og sånn.

    Jeg ble ikke hevet ut, som jeg ble hos mora mi, av et skrikende menneske.

    Så det var derfor jeg ikke ville bo hos mora mi, for hu var så slitsom og skrikende og masende.

    Ihvertfall mot meg.

    Søstera mi, Pia Ribsskog, sa at det ble bedre, etter at jeg flytta.

    Og jeg fikk det også bedre, (ihvertfall i begynnelsen), på Bergeråsen og på Sand da.

    Så det var kanskje en bra ting, at jeg flytta fra mora mi og dem.

    Ihvertfall for min sjelefreds skyld.

    Det tror jeg nok.

    (Jeg blir nesten stressa fremdeles, av å tenke på hvordan mora mi var, enda hu døde for mer enn ti år siden).

    For jeg fikk aldri helt ro på meg, da jeg bodde hos mora mi, fram til jeg ble ni år da.

    For hu var liksom ‘på’ meg, hele tida, og maste og kjefta om alt mulig da.

    På sin nesten teatralske måte.

    Hun var liksom litt sånn tilgjort da, og spissfindig og syrlig, og det som var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nibs Star, travhesten til stefaren min, Arne Thomassen, den var helt umulig. Til og med Ulf Thoresen klarte ikke å kjøre den

    nibs star helt umulig

    http://www.nettavisen.no/sportspill/trav/article2947108.ece

    PS.

    Utover 70-tallet, fra jeg var sånn 5-6 år, så begynte mora mi å si, at Arne Thomassen skulle ta meg med på travbanen, i helgene.

    Mens søstra mi ofte ble igjen hjemme hos mora mi.

    Så jeg har kanskje vært på travbanen 50 eller 100 ganger, eller noe.

    På forskjellige travbaner på Østlandet.

    Etter at jeg flytta til faren min, så ble det slutt på å dra til travbanen.

    For faren min gikk ikke på travbanen.

    Og farfaren min, Øivind Olsen, sa at folk som gikk på travbanen, det var ofte ikke ordentlige folk.

    Dem var ofte ikke så fine da.

    Noe sånt sa han.

    Men helt slutt ble det ikke.

    Stefaren min, Arne Thomassen, fikk seg etterhvert en varmblodshest, (var det vel), som het Nibs Star.

    Før det, så hadde han også en kaldblodshest, mener jeg å huske.

    Disse stod på en stall i Verningen, ved Larvik.

    Et sted jeg var kanskje 20 eller 30 ganger, eller noe.

    Noe sånt.

    Jeg husker en gang, etter at jeg hadde flytta til faren min.

    Så var jeg på helgebesøk hos mora mi i Larvik.

    (Noe jeg egentlig skulle være på, hver tredje helg.

    Men, det var sånn at jeg ikke var så glad i å dra til mora mi.

    Så jeg forrandra på det, sånn at det heller ble til hver fjerde helg.

    Noe som varte i kanskje et år, eller to.

    Også sklei det enda mer ut, enn det, etterhvert.

    Det sklei mer og mer ut, dess eldre jeg ble, for å si det sånn.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

    Men men).

    Og da, så hendte det fortsatt det, at mora mi sa at jeg skulle bli med stefaren min på travbanen.

    Og da, så hadde jo Arne Thormod travhest.

    Så da, så fikk jeg jo lov å være på det området, hvor hestene var og hvor hesteeierne var.

    (Et sted hvor de hadde en liten kafeteria, forresten.

    Hvor travkusker og hesteeiere da, (tror jeg at de var, ihvertfall).

    Kunne sitte og spise da.

    Og da hadde de bare en varmrett.

    Og det var en stor gryte med brun lappskaus.

    Som noen koner lagde der.

    Og den lappskausen var ganske rimelig og drøy og også veldig god, husker jeg.

    Det lukta så godt, så jeg ble frista, og kjøpte en porsjon lappskaus da.

    En av de få gangene jeg var der hesteeierne fikk være, på Jarlsberg da.

    Og det tror jeg er den beste lappskausen jeg har spist, for å være ærlig.

    Det var ikke noe tull med maten oppi den svære gryta der, tror jeg, for å si det sånn.

    (Hvis det ikke var hestekjøtt oppi der da, tenkte jeg nå.

    Men men).

    Vanligvis ville jeg brukt lommepengene jeg fikk av faren min, før jeg dro til Larvik, på godteri og potetgull da.

    Men den lørdagen, eller søndagen, så brukte jeg også litt penger på ordentlig mat da.

    Siden det var billig og god mat.

    Det var ikke som på f.eks. veikroene, eller jernbane-restaurantene, hvor det var dyr mat, iforhold, f.eks.

    (Hvor en gutt nok ikke vanligvis hadde råd til å kjøpe middag, begynnelsen av 80-tallet).

    I forhold da.

    Bare for å ta et eksempel.

    Men men).

    Som var stengt for det vanlige publikum da.

    Så da var det ikke bare flaskesamling, på tribunene, som tidligere på 70-tallet.

    Neida, da kunne jeg gå, mer eller mindre, akkurat hvor jeg ville, på hele Jarlsberg travbane.

    (Som var den nærmeste travbanen fra Larvik da.

    Selv om det hadde vært travbane på Hovland, i Larvik, i gamle dager.

    Men den var stengt, fra ihvertfall 1975 eller 76, da jeg begynte å bli med stefaren min på travbanene).

    Og da, så stod jeg der hvor hestene kom inn da, etter løpet.

    Ikke så langt fra Arne Thomassen.

    Og da klagde Ulf Thoresen høyt da, på Nibs Star, hesten til Arne Thomassen.

    Mens jeg og Arne Thomassen hørte på.

    Så den hesten var ganske umulig.

    Selv om den faktisk fikk en andreplass en gang.

    Og det var Arne Thormod så stolt av, at han fikk ramma inn målfotoet, og hadde det i stua til mora mi.

    Som vel også var hans stue da, mer eller mindre.

    Men Ulf Thoresen var jo en kjempekjent travkusk, på 70-tallet.

    Som vel vant VM for travkusker, og det som var.

    Og som vel også var fra Larvik, tror jeg.

    Så jeg trodde at Ulf Thoresen, måtte være veldig respektert.

    Men en gang, da jeg nevnte Ulf Thoresen, mens jeg satt i stua i Jegersborggate da.

    For Arne Thomassen.

    Så mener jeg å huske, at Arne Thomassen sa noe sånt som at.

    ‘Ulf’ern ja’.

    Eller et annet klengenavn.

    Han var rett og slett litt nedlatende, ovenfor Ulf Thoresen, mener jeg.

    Ihvertfall sånn som jeg husker det.

    Så dette stred litt med mitt verdensbilde, må jeg innrømme.

    Jeg trodde han Ulf Thoresen var veldig sett opp til.

    Men tydeligvis ikke av han stefaren min, Arne Thomassen.

    Ihvertfall ikke sånn det virka for meg.

    Men jeg spurte ikke noe mer, for han Arne Thomassen, han er veldig sånn at han liksom nesten bjeffer, (eller ihvertfall snerrer), og er litt som en sinna ulv kanskje, eller noe, noen ganger.

    (Mens faren min vel var litt mer mild, når det kom til oppførsel og fremtreden, vil jeg si.

    Hvis Arne Thormod Thomassen, (stefaren min), oppførte seg litt som en ulv.

    Så oppførte faren min seg kanskje litt som en hund, vil jeg kanskje si.

    Ikke som en puddel vel, men som en scafer kanskje.

    Kanskje en øl-hund?

    Noe sånt.

    Arne Thomassen var litt mer gammeldags og konform og streng, enn faren min.

    Mens faren min nok var litt mer moderne og liberal, og rund.

    Ihvertfall i måten de fremstod på.

    Men hva de egentlig tenkte, inni huene sine, det kan jeg jo ikke vite.

    For begge de kunne være litt lukka.

    (Ihvertfall ovenfor meg).

    Faren min var kanskje mer utspekulert, enn Arne Thomassen?

    Hva vet jeg.

    Det skal jeg ikke sikkert.

    Men men).

    Noe sånt.

    Så man måtte være litt forsiktig, hvis man skulle si noe til han Arne Thomassen, mener jeg å huske.

    Ihvertfall var det ikke langt unna, at det var sånn.

    Så man måtte vel ha litt respekt for han.

    Der han satt og f.eks. leste travprogrammet og røyka på rullingsen da.

    (Og på travbanen gikk han ofte ganske stilig kledd, med dressjakke eller om det var frakk, i tweed vel.

    Sånn som jeg husker det.

    Han hadde også kontor i Nanset-gata, en gang, på 70-tallet, ovenfor en baker som solgte boller og Solo, mellom Vinmonopolet og Nanset Marked.

    (Så Arne Thomassen, han kjøpte Solo til meg og søstra mi.

    Mens faren min kjøpte masse Coca-Cola til meg, da jeg var hos han på ferie, og etter at jeg flytta dit.

    Mens morfaren min, Johannes Ribsskog, hos han og Ingeborg, der gikk det mest i Grans Champagnebrus.

    Mens mora mi hu kjøpte nesten aldri brus til oss, tror jeg.

    Mora vår, hu ville vel ha spurt oss kanskje, hvordan brus vi ville ha.

    (Hvis vi ble med henne på kafeteria, som små, eller skulle ut å kjøre lang tur med bil, eller skulle på picnik, som skjedde et par ganger, på en eng, eller noe i Larvik, (når mora mi klarte å finne en ung kavaler, kanskje i slutten av tenårene eller begynnelsen av 20-årene, i Larvik, som hu flørta med, selv om hu var sammen med Arne Thormod, som var i 40-åra), eller hvis vi skulle noe annet spesielt da.

    Mora mi var vel da i slutten av 20-åra vel.

    På lørdagene fikk vi barnetime-pose, (ihvertfall hvis vi maste mange ganger, eller halve/hele dagen), (som jeg tror vi kalte det, selv om vi ikke hørte på barne-timen, men vi spiste den godteposten oftest foran barne-TV vel), men ikke brus, såvidt jeg kan huske.

    Og da ville mora mi, et par ganger, nekte meg å spise salt lakris-figurene.

    Hvis det var sånne figurer opp i barnetime-posen.

    Av en eller annen grunn.

    (Men så sa også faren min at mora mi var gæern da.

    Og når hu gjorde sånne ting, så hjalp jo ikke akkurat det, angående hva jeg syntes.

    Men søstra mi fikk visst lov til å spise lakris.

    Så mora mi var kanskje strengere ovenfor meg.

    Mora mi var nok kanskje litt feministisk, mistenker jeg.

    Noe sånt.

    Hu støtta nok søstra mi mer enn meg.

    Hu ville nok at jeg skulle bli en sånn myk mann, tror jeg.

    Kanskje hu var redd for at jeg skulle bli som en gammeldags mann?

    Kanskje fordi hu var sånn at hu var litt sånn at hu hadde unge kavalerer og litt for mange menn osv?

    Hva vet jeg).

    Veldig sjelden ihvertfall.

    Hvis det var jul eller bursdag, eller påske, så fikk vi nok brus.

    Kanskje også hvis det var fastelavn.

    Da måtte vi ihvertfall lage ris, noe nok mora mi syntes var artig.

    Så mora mi, hu fulgte alle de norske tradisjonene rundt helligdagene, vil jeg si.

    (Så mora mi var nok veldig norsk(/nordisk/protestantisk muligens), tror jeg).

    Mens faren min mer ga faen.

    Han var nesten sånn at det var like før at han spiste Grandiosa på julaften liksom.

    Han var den eneste på Bergeråsen, som ikke betalte avgifta til Bergeråsen Vel, for eksempel.

    Og han betalte heller ikke NRK-avgift, såvidt jeg husker.

    Han var en typisk FRP-er.

    Allerede på begynnelsen av 80-tallet.

    Da FRP, var et veldig lite parti, som fikk 4 prosent ved valget husker jeg.

    Og da vi hadde skolevalg, på Berger skole.

    Så ville jeg stemme FRP, siden faren min gjorde det.

    Men da, så hadde de ikke stemmesedlene til FRP.

    Så jeg måtte kjefte og mase, og fikk rykte på meg etter det vel.

    Jeg tror det var Leif Tangen som hadde glemt, eller ‘glemt’, de FRP-stemmesedlene.

    Noe sånt).

    Ihvertfall noen ganger, av de ganske sjeldne gangene, som hu kjøpte brus eller godteri.

    Men farmora mi også ville ha spurt.

    Nei, forresten ikke.

    Farmora mi, hu gjorde det som en rutine, at hu kjøpte en flaske Coca-Cola og Donald og så seinere Fantomet til meg, i butikken på Sand, hver tirsdag.

    Så jeg gleda meg alltid til at skolen ble ferdig, på tirsdager.

    Det var nesten som lørdag.

    Men da ville hu også steike kokte torskefileter, fra Findus, kjøpt frosne i butikken på Sand.

    Så til slutt så syntes jeg at cola smakte som fisk.

    Så jeg måtte be Ågot slutte å servere cola sammen med fish and chips som hu lagde hver tirsdag.

    (Ågot gikk i butikken hver tirsdag og fredag, i alle år, som hu bodde på Sand tror jeg, fra 60-tallet til hu havna på sykehjem i Svelvik på 90-tallet.

    Eller det var fra 60-tallet til begynnelsen av 90-tallet.

    For da ble butikken på Sand innvandrerbutikk.

    Og Ågot sa at innvandrerkona, i kassa, hu snøyt på handlelappen.

    Så etter det, så kjørte onkel Håkon, Ågot inn til Rimi, på Skjønnhaug, heter det vel, i Svelvik, sikkert hver tirsdag og fredag da.

    Noe sånt.

    I noen år på 90-tallet da.

    Fram til Ågot havna på sykehjem, i Svelvik, i 1993 eller 94 kanskje.

    Noe sånt.

    Så fra ca. 1990 til 1993 eller 94 så handla Ågot på Rimi i Svelvik da, og ikke på Sand.

    Så sånn var det).

    Det var kokt torsk og kokte poteter, som hu steka i fileter og i halve poteter da.

    Så sånn var det.

    Seinere ville hu vel sjelden ha brus i huset, annen enn etter jul og bursdager osv.

    Men hu ville ofte ha kokesjokolade, vanlig sjokolade og smørbukk-karameller.

    Hvis man var godtesjuk, så fant man alltid noe i kjøkkenet til bestemor Ågot, for hu var vant til å ha en ganske stor husholdning.

    Så man kunne i nødsfall finne, hvis man var godtesjuk, sukkerbiter, hasselnøtter, eller kokesjokolade, eller noe sånt.

    Men i kjøkkenet til mora mi Karen, eller mormora mi Ingeborg.

    Der kunne man nok ikke alltid regne med å finne noe som kunne kurere godtesjuke.

    Jeg turte ikke å snoke på Ingeborg sitt kjøkken, uten å si fra, for hun var veldig myndig, og kunne også såre, med stikkende kommentarer.

    Så man måtte oppføre seg ordentlig, i huset til bestemor Ingeborg.

    Mens i huset til Ågot, var det greit å bare forsyne seg, i skuffer og skaper.

    Hu kjefta ikke hvis man gjorde det.

    Altså, Ingeborg måtte man sagt fra til, før man så i kjøleskapet.

    Men ikke til Ågot.

    Men til Ågot, så måtte man hatt en unnskyldning, hvis hun ferska en, at man så etter godteri, eller lignende.

    Mens jeg aldri turte å gjøre noe lignende hos Ingeborg.

    Til mora mi måtte man ha jugd, og sagt at man så etter noe knekkebrød, eller noe, hvis man ble ferska i å rote i skuffer og skaper på kjøkkenet, en tidlig søndag morgen.

    For ikke å få kjeft.

    Mens hos bestemor Ågot, der var det nesten som å være i USA.

    Hvis man var i huset til Ågot, så behøvde man aldri å være sulten, for å si det sånn.

    Og det var man heller aldri i huset til Ingeborg.

    (Og nok heller aldri i huset til Haldis, som hadde masse frysere fulle av mat).

    Mens det kunne skje, i huset til mora mi og Arne Thormod, i Larvik, at det ikke var noe mat som fristet.

    Og hos meg, på Bergeråsen, så hendte det ofte at jeg gikk tom for mat som fristet, på lørdagen.

    Sånn at jeg måtte gå ned i fryseren til Haldis, på søndagen, for å se om det var noe iskrem der jeg kunne rappe.

    Og det var det vanligvis.

    Hvis jeg ble for godtesjuk og jeg ble for nedfor og traust, av å sitte aleine å se på TV, hele helga.

    Men men).

    Farfaren min Øivind, han ville gitt meg en tikrone-seddel kanskje.

    For han satt bare å løste kryssord.

    Han hadde f.eks. ikke bil, og han gikk aldri så langt som til butikken.

    Så sånn var det).

    For et malerfirma, som han og en kollega hadde.

    Så Arne Thormod Thomassen, var forretningsmann da.

    Som gikk konkurs ihvertfall en eller to ganger.

    Vel både i Larvik og seinere i Oslo/Lørenskog, mener jeg.

    Hvor han mista en kakefabrikk han hadde kjøpt, eller noe.

    Pga. at noen lurte han til å signere en kontrakt.

    Så de fikk kakefabrikken, (på Rasta), ved Triaden-senteret, gratis.

    Og Arne Thomassen, hadde også, det året jeg leide et rom av dem på Furuset, det andre året jeg bodde i Oslo.

    Han hadde et stillig skrivebord.

    Og han og Mette Holter, hadde alle veggene i stua, dekket av kunst.

    Det gikk veldig mye i en bestemt ganske moderne kunstner vel.

    Som han hadde så mange malerier av.

    At det så ut som om hele veggen var tapetsert, med de maleriene.

    Som visstnok kom til å bli mye verdt da.

    Uten at jeg spurte om hva kunstneren het osv.

    For jeg var ikke så inne i kunst, for å være ærlig.

    Farfaren og farmora mi, og faren min og Haldis, på Bergeråsen.

    De hadde ikke kunst på veggene.

    Farmora mi hadde kitsch.

    Og Haldis hadde vel ikke så mye på veggen.

    Kanskje hu hadde noe kitsch hu og.

    Det husker jeg ikke.

    Men men.

    Mora mi hadde vel kanskje noen malerier, men jeg tror ikke hun hadde noen, da hun døde.

    Jeg tror hun muligens solgte de, på antikvariater osv., opp gjennom 70 og 80-tallet.

    Men mormora mi hadde noen malerier.

    Men det ble aldri til at jeg diskuterte maleriene til mormor mi, med henne.

    Så nærme var vi ikke.

    For jeg bodde jo hos faren min.

    Malerier på veggene, det var ikke det jeg og mormora mi prata om akkurat.

    Hu var vel veldig masete, så det var ikke så lett å prate med henne om noe som helst nesten, for å være ærlig.

    Men hu kunne kanskje noen ganger gi meg en bok, eller et stykke i en bok, som hun ville at jeg skulle lese da.

    Uten å forklare hvorfor.

    Og som hun så gåtefullt ville spørre hva jeg mente om da.

    Men hun ville ofte rykke opp, og få en slags liten utblåsning nesten, hvis man spurte henne om noe annet enn det hun tok opp.

    Bestemor Ingeborg var sånn, at hun ville bestemme hva som det ble pratet om, osv.

    Vil jeg nesten si.

    Det var ihvertfall ikke langt unna.

    Men men).

    Så jeg spurte ikke noe mer om det her.

    Men jeg syntes det her var litt snodig da, husker jeg.

    At det ikke virka som for meg, som at Arne Thomassen, samboeren til mora mi, hadde noe respekt for han Ulf Thoresen.

    Men men.

    Det kan jo ha vært meg som misforstod også.

    Det er ikke umulig.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en klage til det norske kongehuset, på dansk adelsforening, mm.







    Google Mail – Til Kong Harald, søknad om baron-tittel/Fwd: Oppdatering om at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, var hofjægermester/Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard, (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Kong Harald, søknad om baron-tittel/Fwd: Oppdatering om at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, var hofjægermester/Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard, (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Apr 11, 2010 at 6:24 PM





    To:

    post@slottet.no



    Hei,

    jeg har jo kontaktet dere før, angående at jeg har blitt forfulgt av noe kalt 'mafian', i Oslo.
    Men da fikk jeg ikke noe svar.
    Etter dette, så har jeg hørt, at min mor fikk arven etter den siste baron Adeler, (Holger baron Adeler), satt inn i et hus i Larvik, av min morfar Johannes Ribsskog, (som var nesten som en far for meg, på 70-tallet, for mine foreldre var skilt), og jeg er min mors eldste barn.

    Vår familie arvet baron Adeler, fordi at min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, (som er danskfødt), sin tante, Magna Adeler f. Nyholm, var gift med baronen, og disse døde barnløse.
    Så derfor arvet min mormor, som da var norsk statsborger, (hun arvet rundt 1980 en gang), og min mor fikk pengene satt inn i et hus i Larvik, enten Jegersborggate 16, eller et hus på Tagtvedt, i Hestehavna.

    Men men.
    (Jegersborggate-adressen, det må nok min mormor fra Danmark ha fundert ut, for vi flyttet dit 17. mai!, i 1978, ifølge folkeregisteret.
    Og jeg hadde kranglet med min mormor, om dansketiden, for vi hadde lært på Østre Halsen skole, at Danmark behandlet Norge litt nedverdigende, under dansketida.

    Dette lærte jeg i første klasse der, og det neste som skjedde var at rektor Ness døde på 17. mai, og vi flytta samme dag.
    Så her lukter det nesten dansk mafia i Norge vil jeg si, som avliver norsk-vennlige rektorer.

    Noe sånt.
    Jeg husker også at min mormor hadde et slags nettverk, av næringslivsfolk, på besøk hos seg, i Stavern, da hun bodde der, på 90-tallet.
    Så min mormor, Ingeborg Ribsskog, var nok i en slags orden, eller noe.

    Hun omtaler Holger baron Adeler, som Holger Adeler, i sitt testamente, og var mer stolt av sin Gjedde-bakgrunn, som jeg har funnet ut av på nettet, at er tvilsom, at hun nok heller fra adelsslekt, gjennom Gedde/Gjedde og Charlotte von Gelderen/Geideren, fra Kurland, i dagens Latvia, og ikke etter Gädda/Gjedde fra Ove Gjedde i dansk Skåne.

    Så den Gjedde-linken er tvilsom, kanskje de tok livet at baron Adeler, etter Cort Adeler?
    Hva vet jeg.
    Men, adelen ble jo avskaffet i Norge, på 1800-tallet.
    All adel innenfor rikets grenser, ble 'nullet ut'.

    Men Adeler, var jo en norsk slekt, etter Cort Adeler, fra Telemark.
    Og den slekten var jo i Danmark, da den loven om 'utnulling' av adel kom.
    Så jeg mener at jeg har et krav på å være av norsk adel, for jeg kan ikke se at Adeler, ble 'nullet ut'.

    Og de var adelige før de flyttet til Danmark.
    Så jeg søker herved om å bli norsk baron (Adeler), etter Holger baron Adeler og Cort Adeler.
    Eventuelt bare adelig, hvis baron blir for mye.

    For de danskene i Dansk Adelsforening, de er litt som en pest, å prøve å få noen velvillighet fra.

    De mener at danske adelsregler gjelder i Norge.

    Men jeg mener at Norge har vært et selvstendig rike, siden 1814.

    Ihvertfall 1905.
    Så jeg vil gjerne klage på dette, at Dansk Adelsforening bryr seg i norske ting.
    Og jeg ønsker derfor også å opprette en Norsk Adelsforening, for å slippe dette danske tullet, som jeg tenker på dette som.

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/4/11
    Subject: Re: Oppdatering om at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, var hofjægermester/Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard, (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)

    To: Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>

    Hei,

    ja, vi får ordne med våre norske ting oppe i Norge.
    Jeg tror det kan trenges en egen norsk adelsforening, så slipper dere å få så mange e-poster fra norske folk, å svare på i Danmark.

    Men du skal ha mange takk for hjelp, jeg har også sendt en klage på det her, til deres dronning Margrethe, (som min mor vel var oppkaldt etter, Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog), på at hofjægermester ikke er så fint som dere dansker vil ha det til.

    Men mange takk for din tid og svar.
    Fortsatt god søndag!
    Mvh.
    Erik Ribsskog


    2010/4/11 Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>

    Det var ment som en venlig oplysning fra min side, at De efter de

    meddelte oplysninger ikke kan blive anset som adelig hverken i Danmark eller

    Norge – uanset oprettelse af adelsforening eller ej. For at spare Deres

    tid.

    De har ingen krav på eller ret til at blive adelig. Spørgsmål om

    rang (og dermed finhed) afgøres efter rangforordninger.

    Da det ikke fører til noget at fortsætte korrespondancen,

    afsluttes den nu.

    Med venlig hilsen

    Henrik Wedell-Wedellsborg

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 11. april 2010 17:34

    Til: Henrik Wedell-Wedellsborg

    Emne: Re: Oppdatering om at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, var

    hofjægermester/Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard,

    (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)

    Hei,

    altså all adel i Norge er jo ikke fra Danmark.

    Norge har ikke utnevnt adel etter 1814, men Cort Adelers

    slekt, ble jo adelige før 1814.

    Og det er fortsatt en gyldig adelsgren i Norge, for den

    norske loven om å slutte med adel, omfattet kun adel som bodde innenfor Norges

    grenser.

    Så jeg har fortsatt et krav på å være av norsk adel.

    Men jeg trodde hofjægermester var fint, nesten som baron,

    men jeg får sende det til slottet til Danmark da, om at hofjægermester ikke

    anses som like fint som baron, om det kan være riktig.

    Men jeg kommer nok til å opprette denne norske

    adelsforeningen også, bare så dere vet det, uten så strenge regler som dere har

    i Danmark, og siden jeg har et krav på å være norsk adel, etter Cort Adeler.

    Igjen mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/4/11 Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>

    Der er ingen

    ændring fordi man ejer noget, der engang har tilhørt en hofjægermester, der er

    en hoftitel og ikke en adelstitel.

    Al adel i

    Norge er dansk adel. Mig bekendt udnævnte Norge ikke selv adel efter 1814, så

    det er danske regler, der gælder for de i Norge boende medlemmer af danske

    adelsslægter.

    Ligegyldig

    hvor du søger i civiliserede lande, vil du ikke kunne blive anset som adelig

    nogen steder. Men da der ikke følger privilegier eller penge med, kan det jo

    også være lige meget.

    Med venlig hilsen

    Henrik Wedell-Wedellsborg

    Henrik Wedell-Wedellsborg

    Partner Tlf.
    33 34 53 01

    Mob 40 35 34 35 ww@bruunhjejle.dk

    Bruun & Hjejle

    Amagertorv 24 1160 København

    K Danmark

    Bredgade 38 1260 København K

    Danmark

    Tlf. 33 34 50 00 www.bruunhjejle.dk

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 11. april 2010 14:07

    Til: Henrik Wedell-Wedellsborg

    Emne: Oppdatering om at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, var

    hofjægermester/Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard,

    (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)

    Hei,



    husket jeg også det, at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, av Bangsbo, i

    Fredrikshavn, var hofjægermester.

    (Jeg tror det må ha vært derfor, at han fikk et sølvkrus, fra danskekongen, (se

    et av bildene jeg sendte forrige gang), et sølvkrus jeg fikk til min 34-årsdag,

    av min mormor, Ingeborg Ribsskog).

    Og

    min mor fikk altså arven fra Holger baron Adeler, satt inn i et hus i Larvik,

    av min morfar.

    Og jeg er min mors eldste barn, så jeg mener jeg har et krav på å være baron.

    Men det må vel da bli i Norge, siden jeg er fra den norske linjen, av

    Heegaard-familien, på morssiden, etter min mormor, Ingeborg Ribsskog f.

    Heegaard.

    Pluss

    at L.C. Nyholm var gift med Maren Gjedde, som var adelig enten etter Ove

    Gjedde, av skånsk adel, eller Charlotte von Gelderen, (skrives også Charlotte

    von Geidern), av kurlandsk, (i dagens Latvia), adel, (som jeg har kontaktet

    Universitetet i Latvia om, om de kjenner denne slekten. Ifølge en bok jeg har

    lest om den adelige slekten Gjedde).

    Jeg

    driver også og sysler med planer om å starte en norsk adelsforening.

    (Som

    kanskje ikke skal ha like strenge regler som i Danmark).

    For jeg synes det er litt flaut å plage dere i Danmark, hele tiden.

    Men

    jeg lurte altså på det nå da.

    Hvor fint er det å ha en tipptippoldefar, som var hofjægermester, og å eie en

    kopp som hofjægermesteren fikk av kongen av Danmark.

    Er det fint nok til å regnes som adelig hos dere?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———-

    Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/3/29

    Subject: Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard,

    (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)

    To: ww@bruunhjejle.dk

    Hei,

    jeg

    sender også med noen brev, som min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, skrev

    til meg, før hun døde i fjor sommer.

    Også et foto av min mormor, og onkel Martin med sølvkruset, på bordet, og noen

    malerier som vel er fra Højriis.

    Og som skal være mye verdt, men de sender ingen arv til meg i England.

    Men men.

    Poenget

    er at min mormor skrev at hennes oldemor, Maren Gjedde, var fra gammel dansk

    adel, i disse brevene.

    Men så sier dere i Danmark nå, at Gjedde døde ut, for så og så mange hundre år

    siden.

    Så da er noe galt et sted, mener jeg.

    Og min mormor skrev at Maren Gjedde fikk 12 barn, hvorav fire fikk høye

    stillinger.

    Deriblandt chef for generalkommandoen, (han var ansvarlig for alle Danmarks

    stridskrefter, som en preusisk general omtrent vel), på 1930-tallet, Anders

    Gjedde Nyholm.

    Dommer i Kairo og Haag, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (han var visst den eldste

    av de tolv, og som en far for de andre fortalte min mormor en gang).

    Det

    er vel rart hvis disse viktige herrer brukte et falsk adelsnavn, mener jeg.

    At

    Anders Gjedde Nyholm sitt barnebarn, (min mormor), Ingeborg Ribsskog, tror at

    henne adelige, og så er de slett ikke det.

    Her er det noe muffens mener jeg, som vi sier i Norge, ugler i mosen.



    dette er ikke bare for å drive slektsfoskning, dette er også i tilfelle noe var

    galt i Danmark, da Hitler kom med sin operation wezerubyng.

    Hadde

    disse falske Gjeddene tullet det til for Danmark da tro?

    Min

    mormors far var jo også et år i Tyrol, samtidig med at hennes morfar var chef

    for generalkommandoen.

    Her

    burde historikerne i Danmark kanskje finne ut hva som skjedde, mener jeg.

    Her

    er det nok mange ugler i mosen, vil jeg tippe på.

    Beklager at det blir mange e-poster, jeg er mer vant til å jobbe som butikksjef

    i Norge, så å være flykting i England, det er litt uvant for meg.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———-

    Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/3/29

    Subject: Re: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard,

    (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)

    To: Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>

    Hei,

    mange

    takk for svar!

    Jeg

    leste på Wikipedia, at i Norden, så arvet alle baron/baronesse-tittelen, mens i

    England, så var det bare eldste sønn som arvet baron-tittelen.

    Og

    Danmark er jo i Norden, såvidt jeg vet.

    Så jeg lar den stå åpen.

    Men

    det var veldig hyggelig å få svar fra en baron!

    Min

    mormor sa altså at Gjedde var gammel dansk adel, og det stod 'Gedde' i det

    sølv-kruset jeg så.

    Men

    det kan ha vært noe lureri.

    Jeg

    får prøve å finne ut av det noen andre steder, men Rigsarkivet i Danmark, sa

    også det, at den adelige familien Gjedde var utdødd.

    Så jeg får prøve å få fatt i halv-fetteren i Klampenborg.

    Vi får se.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/3/29

    Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>

    Kære Erik

    Ribsskog,

    Dansk

    Adelsforening har desværre ikke en forskningsafdeling, der kan bistå

    henvendelser fra andre end foreningens egne medlemmer. Men jeg kan svare på

    enkelte af de mere generelle spørgsmål. De øvrige spørgsmål må familien selv

    efterforske, evt. med bistand af en kyndig historiker, der har viden om

    genealogi m.m.

    Der har

    været en dansk adelsslægt, Giedde, der uddøde i 1800-tallet. Der var også en

    svensk slægt Giedde eller Gädda; den uddøde i begyndelsen af de 16. århundrede.

    Dansk

    adelskab erhverves ved fødsel i ægteskab med en adelig far, og går kun videre i

    mandslinjen. så en eventuel baron-titel hidrørende fra Giedde- eller

    Adeler-slægterne kan derfor ikke være gået videre til de to brødre Heegaard i

    Danmark. Efter disse regler har hverken din mormor eller hendes brødre været

    adelige eller haft titler. Det samme gælder din mor og dig selv. Arv og titel

    har intet med hinanden at gøre.

    De øvrige

    spørgsmål kan jeg desværre ikke hjælpe med.

    Med venlig hilsen

    Henrik Wedell-Wedellsborg

    Henrik Wedell-Wedellsborg

    Partner Tlf.
    33 34 53 01

    Mob 40 35 34 35 ww@bruunhjejle.dk

    Bruun & Hjejle

    Amagertorv 24 1160 København

    K Danmark

    Bredgade 38 1260 København K

    Danmark

    Tlf. 33 34 50 00 www.bruunhjejle.dk

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 28. marts 2010 03:31

    Til: Henrik Wedell-Wedellsborg

    Emne: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard,

    (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)

    Hei,

    jeg

    har kontaktet dere hos dansk adelsforening, et par ganger, men jeg har vel ikke

    sendt dere noen dokumenter.

    Min

    mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, fortalte meg at hennes oldemor, Maren

    Gjedde, var fra en fin, gammel dansk uradel-familie.

    Men

    jeg leser på Thisted museum sine nettsider, og der står det at Maren Gjeddes

    far, Anders Christensen Gjedde, var en 'bondesøn'.



    jeg klarer ikke å spore de tilbake til Ove Gjedde, enda Maren Gjedde og L.C.

    Nyholm sin sønn, Anders Gjedde Nyholm, jo ble øverstkommanderende general, i

    Danmark, i mellomkrigstiden.

    Min mormors far, mistet jernverket i Frederiksværk, til en svoger, og de

    flyttet til Tyrol, og hennes far ble agent for to store, tyske firma, (samtidig

    som hennes morfar var øverstkommanderende general da).

    Jeg

    lurer på om dette var gunstig, 2. verdenskrig tatt i betraktning, hvis disse

    var 'falske Gjedder'?

    Vet

    dere noe mer om disse var etter Ove Gjedde?

    Dessuten,

    så var min mormors tante, Magna Dorothea Nyholm, gift med Holger baron Adeler.

    De fikk ingen barn, så min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, og hennes to

    brødre i Danmark, Anker og Louis Heegaard, arvet baron-paret da.

    Ble så min mormor og henne to brødre baronesser og baroner da, siden de vel var

    de eneste som arvet?

    (Jeg ser du er baron selv, så du kjenner kanskje reglene).

    Min

    mor fikk arven etter Magna og Holger Adeler, (som min mormor kaller han i

    testamentet), satt inn i et hus i Larvik, av min morfar, Johannes Ribsskog, så

    hun ble kanskje baronesse da.

    Og jeg er hennes eldste barn.

    Og dette var jo en dansk baron-tittel, selv om Cort Adeler, som Holger baron

    Adeler stammet fra, opprinnelig var fra Norge.

    Kan

    jeg være meldem hos dere da, siden min mor fikk arven etter Magna Adeler og

    Holger baron Adeler?

    Jeg blir forfulgt av noe som kalles 'mafian' i Oslo, skjønner du, har jeg

    overhørt, så jeg prøver å organisere meg litt.

    Vet

    dere hva det kan skyldes, at baron-paret ikke fikk noen etterfølgere?

    Kan det ha vært sabotasje fra anti-nordiske krefter? (F.eks. falske Gjedder?).

    Min mormor, som døde ifjor sommer, hadde en halv-fetter i Klampenborg.

    Han sa at en 'Christoffer Gjedde' av Højriis, på Mors, hadde en tønne gull i

    kjelderen.

    Den eneste Højriis-eier, som jeg kan tenke meg at det kan ha vært, på ha vært

    Anders Christensen Gjedde, (for det var bare noen få Gjedde-eiere av Højriis).

    Han

    hadde en tønne gull i kjelderen, og ga engang en mann en lusing, visstnok, for

    ikke å ha tatt av luen.



    han var nok ingen snill mann.

    Kan han ha vært 'jødisk' spion, og fått en tønne gull av

    'jødene'/Rockefeller/Rotchilds, for å ødelegge Danmarks forsvarsevne, gjennom

    sine etterkommere?

    Hvem

    vet.

    For

    at en Anders Christensen Gjedde, som hos Thisted museum sine nettsider, (som

    har kopiert fra Årbok for Thy og Mors, fra 1970 mener jeg det var), skriver at

    'gamle-Gjedde', Anders Christensen Gjedde, var 'bondesøn'.

    Også sier min nå avdøde mormor sin halv-fetter i Klampenborg, at sammen

    'bondesøn' hadde en tønne gull i kjelleren!

    Her

    er det spionasje og falske Gjedder på høyt nivå, vil jeg si.

    Jeg sender uansett med min mormors testamente.

    Hun skriver om et sølvkrus fra 1700-tallet, til en Lauritz Gjedde Nyholm, men

    dette er politikeren fra venstre L.C. Nyholm, som fikk Maren Gjedde til kone.

    Så min mormor blander litt.

    Jeg fikk forøvrig sølvkruset til min 34-års dag, av en eller annen rar grunn,

    (uten at jeg hadde blitt fortalt om det på forhånd, min mormor trykket bare

    kruset oppi bagen min).

    Men

    i min mormors testamente, så står det at det kruset skulle min onkel Martin få.

    Så min mormor tullet litt.

    Min

    mormor hadde eldrebolig og liten formue, da hun døde, så huset min morfar kjøpte

    forsvant, til forskudd på arv og reiser i Europa, mm.

    Enda

    hennes far eide jernstøperiet i Frederiksværk, men de pengene ble nok tapt.

    For

    jeg har ikke fått et øre i arv etter henne, (eller fine malerier), enda hun

    døde ifjor sommer, av min tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog og onkel Martin

    Ribsskog, (Ingeborgs barn), som fikk boet.

    Enda min mor døde i 1999, så jeg burde ha fått en god slump av hennes del.

    Men så ikke, enda jeg er arbeidsledig, og sliter med å få jobb, som flykning i

    England, siden jeg har en arbeidssak mot ICA i Norge og Bertelsmann/Microsoft i

    England.

    Så det er noe som er helt klin-kokos, som vi sier i Norge, her.

    Men dere svarer kanskje ikke nordmenn hos dere.

    Vi har ikke noe adelsforening i Norge, skjønner du, og min mormor sa at 'de

    tyske Løvenskjold og de, ikke var noe fine', så de vil jeg ikke kontakte, (for

    å tulle litt).

    Men

    men.

    Det

    er litt merkelig av vår norske adel Adeler, dro til Danmark, og nå er det

    eneste som er igjen Zytphen-Adeler, som bare er Adeler i navnet, hvis det er

    flere igjen av de.

    Er det noe dere har i maten i Danmark, som gjør at disse norske adelige dør ut

    hos dere?

    Jeg bare lurer, håper dere kan svare eventuelt.

    Jeg

    sender ihvertfall min mormors testamente, så kan dere i det minste se at dette

    ikke er noe jeg finner på, om ikke annet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Det huset vi bodde i, i Jegersborggate 16, i Larvik, på 70-tallet, det var visst fra 1817. Så jeg kontakta Larvik museum, for å høre om de visste mer







    Google Mail – Jegersborggate 16/Fwd: Bodd i Jegersborggate 16 før, Ribsskog. (aka. Baron Adeler 🙂 )







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Jegersborggate 16/Fwd: Bodd i Jegersborggate 16 før, Ribsskog. (aka. Baron Adeler 🙂 )





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Jan 3, 2010 at 10:46 PM





    To:

    heidi.meen.johansen@larvik.kommune.no



    Hei,

    jeg så at du stod som kontakt for Larvik museum.
    Jeg bare lurte på om dere vet noe om det huset som stod i Jegersborggate 16, fra 1817 visstnok, og til på 1980-tallet, når det måtte rives pga. husbukk osv.

    Det var så fin hage der husker jeg, (jeg bodde der i et par år på 70-tallet, fra jeg var syv til jeg var ni år).
    Det var et veldig artig morelltre, som sikkert var fra 1800-tallet, hvor lynet hadde slått ned, men treet fortsatte å leve og var veldig stort, og ga veldig gode bær.

    Er det ganske byantikvaren jeg må kontakte da, hvis jeg lurer om dette huset og denne hagen?
    På forhånd takk hvis du har tid å svare!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/1/3
    Subject: Re: Bodd i Jegersborggate 16 før, Ribsskog. (aka. Baron Adeler 🙂 )
    To: Helge Hoff <helge@hivako.no>

    Hei,

    det var leit å høre om alle problemene med huset i Jegersborggate 16 osv., jeg ante ikke at det var sånn.

    Men det var veldig snilt gjort av deg å svare så pent på e-posten min.

    Jeg husker ihvertfall at beliggenheten til Jegersborggate 16, var veldig fin, og det var jo også et morelltre til der, som jeg kan huske, og epletre og pæretre osv.
    Og jeg bodde der jo bare fast i et og et halvt år, og så i helger og ferier til 1982 da, da mora mi vel flytta til Tagtvedt, eller noe.

    Jeg lurer litt på han morfaren min.
    Hvem var det som foreslo å betalte 50.000 under bordet da.
    Det var kanskje vanlig på den tiden?
    Pia ble nok overrasket over at noen er kalt opp etter henne, hun bor i Oslo, på Helsfyr, men jeg har ikke noe mer med henne å gjøre, av forskjellige grunner, hun er litt som en risikosport å ha med å gjøre, for å si det sånn.

    Men men.
    Du får si beklager til han mannen din fra Sandefjord, for at jeg og broren min bråka så fælt, den dagen vi var og så der.
    Jeg visste ikke at dere hadde bygd nytt, jeg trodde det bare var bygd om og på.

    For det ser jo veldig fint ut det nye huset dere har bygget, synes jeg, det så nesten likt ut som det gamle, syntes jeg, selv om det var flere år siden 1982, da jeg og Axel var der.
    Vi var der vel i 2002, eller noe.

    Min mormor, i Nevlunghavn, hun døde i sommer, skjønner du.
    Og min tante Ellen Ribsskog Savoldelli og Martin Ribsskog i Stavern og Larvik vel, de tuller med arven min, så jeg har ikke fått noe penger enda, enda moren min jo døde i 1999.

    Men jeg så i min mormors testamente, at penger fra da den siste baron Adeler døde, ble satt inn i huset i Jegersborggate, (hvis jeg har forstått det riktig).
    Så da var det mulig at min mor ble baronesse Adeler, det prøver jeg å finne ut mer om nå.

    Så jeg kan jo si fra om det, hvis jeg finner ut mer om det, jeg har bestilt adelsbrev fra Rigsarkivet i København, for Gjedde og Adeler adelsfamiliene da, som min mor var i.
    Så får jeg se om de sender de.

    Så da hadde det ihvertfall bodd noen i slekta til en baron der, selv om huset var dårlig.
    Min mormor solgte jo huset i Nevlunghavn, da min morfar døde, og flytta til Stavern.

    Hun solgte det før markedet steg sa hun, og hun eide ikke noe hus nå, da hun døde, for hennes barn hadde fått mye i forskudd på arv osv., så hun solgte leiligheten sin i Stavern, og fikk så eldrebolig i Nevlunghavn.

    Så min morfar var ikke så rik egentlig, og min mormor var kanskje ikke så flink med økonomien da.
    Det var jo et av de fineste husene i Nevlunghavn, som hun hadde da Johannes døde, men når hun selv døde i sommer, så hadde hun bare eldrebolig.

    Så det store, hvite huset ovenfor bedehuset i Nevlunghavn, som dere nok var og besøkte Ingeborg og Johannes i da, det bare forsvant liksom, på tiden etter at Johannes døde og bestemor Ingeborg døde.

    Men men.

    Søstra mi, Pia, var mye hos dene ene naboen, som bodde i nabohuset ut mot Jegersborggate.
    Det bodde ei jente der som var en del eldre enn meg og Pia, og hu hadde ei yngre kusine vel, som var der mye, som søstra mi leika med, enda søstra mi var eldre enn kusina.

    Jeg var der bare en gang, og jeg var også en gang hos hu Larvik-jenta, som bodde i huset lengre ned der, sammen med søstra mi, ble vi bedt inn en gang.
    Men mora mi var mer sånn at hu skravla med naboene og hadde masse besøk osv.

    Det var også rotter i veggene, i det gamle huset.
    Og en gang hadde mora mi ei venninne på besøk, og på 70-tallet, så var det ofte lite å finne på, så jeg satt i stua, og hørte på at de prata, av en eller annen grunn.

    Så hørte vi krafselyder i veggene.
    Så sa mora mi, at de forrige som bodde der, hadde en hamster som ble borte.
    Men det var ikke helt sant, for vi hadde seinere blitt enige om at det nok var rotter, så da sa jeg det, at det var rotter.

    Så da lo bare mora mi, (og venninna vel), så hu var litt spesiell.
    Dere hadde ikke noe kontakt med mora mi, da dere kjøpte huset, hu hadde jo vært på institusjon, og jeg trodde det var henne som eide huset i Jegersborggate.

    Men da var det kanskje Johannes som eide huset, og disponerte pengene for mora mi.
    Mora mi forsvant jo til Danmark, i 1983, tror jeg det var.
    Jeg skal se om jeg klarer å finne det fra Aftenposten, hvor det står om det.

    Jeg flytta til faren min, i 1979, på Berger i Vestfold, for jeg tror at mora mi ble litt var, siden hu nok fikk Axel med barnevakten, (en som så litt ut som han i Oasis omtrent), så hu ble strengere da, etter at hu fikk Axel, og vi gikk dårligere sammen.

    Vi fikk ikke lov å si på skolen, at mora vår skulle ha unge, så hu tenkte muligens på å adoptere bort.
    Men så glemte jeg meg det, og sa det til svømmelærerinna, som vi hadde som vikar i norsk vel.

    Så det var mye rart som skjedde i det huset der, det er helt sikkert.
    Det må ha vært mange barn som har lekt i den hagen der, i Jegersborggate, siden 1800-tallet, eller noe, så det er jo litt morsomt, å huske tilbake på, at man hadde en fin sommer eller to der.

    For det var ihvertfall et favorittsted for meg og søstra mi, tror jeg også, å tenkte tilbake på, den tida vi bodde der.
    Igjen mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/1/3 Helge Hoff <helge@hivako.no>

    Hei du!

    Morro å høre fra deg!

    Jeg heter Sol og sammen min daværende mann, kjøpte

    jeg ditt barndomshjem av morfar Johannes i 1982 på høsten. Vi var enda ute

    hos dem i Nevlundhavn.

    Vi fant annonsen i Aftenposten og vi bodde da i

    Oslo, som er min barndoms by.

    Som jentunge hadde jeg en drøm om at når jeg ble

    "stor" skulle jeg kjøpe meg hus i Larvik, som var en "sommerby" for meg hvor jeg

    alltid ferierte med mine foreldre.

    Vi flyttet inn i Jegersorg gt.16 1.november 1982,

    og hadde da med oss ei datter på 5 mnd.

    I 1985 ønsket vi å bygge på, og fikk byggetillatels

    tross at huset var fra 1817 og det eldste i gata.Men da vi skulle rive en vegg,

    hviste det seg at huset var fullt av husbukk. Samme høsten døde bestefaren din,

    derfor gikk vi ikke tilbake til tidligere eier, for å klage over kjøpet. Tenkte

    at bestemoren din Ingeborg hadde nok med sitt. Samtidig mistet vi en sønn

    på 16mnd. i hjernhinnebetennelse.

    Vi hadde brukt mye tid og penger på å pusse opp

    huset, blant annet hadde vi murt opp ny pipe. Men da det hviste seg at huset var

    fullt av husbukk fikk vi rivningstillatelse. Hele huset ble revet, forferdelig

    tragisk for oss både følelsesmessig og ikke minst økonomisk.

    Men huset ble bygd opp igjen av min daværende mann

    og hans svigerfar.

    Huset ditt sto lenge aventert til salgs i ØP til

    150000 kr. I Aftenfosten sto det til salgs for 250000kr. og det vat det vi

    betalte. 200000over bordet og 50000 under bordet.

    Jeg husker godt morell treet ditt! Jeg også elsket

    det! Det gjorde også alle kattene i nabolaget – de satt der og ula

    hele natta. Det var med tungt hjerte vi fjernet det, da vi bygde på.Det var et

    flott klatretre.

    Etter at huset var bygd opp igjen flyttet vi inn i

    1986 på våren. Da var jeg gravid med min Pia. Jeg visste at det hadde bodd ei

    jente i huset som het Pia, så det var noe som gjorde at min datter nr. to fikk

    det samme navnet som din søster. To år etter fikk jeg enda ei

    datter.

    Ekteskapet med min første mann gikk over styr, og

    han flyttet ut i 1992. Jeg ble boende med mine tre jenter. Så møtte jeg den

    store kjærligheten igjen, og fødte enda to jenter. Så i ditt barndoms hjem har

    det vokst opp 5 flotte jenter. De yngste er i dag 13 og 14 år og går på

    Mesterfjellet skole.

    Det gjør meg vondt at livet har vært tøft med deg.

    Det kan ikke ha vært lett å være sønn av en mor som var syk.

    Men jeg er overbevisst om at mannen min ikke har

    noe med noen andre barnefødsler enn mine å gjøre. Han er fra Sandefjord, og har

    hatt ungdomstia si der.

    Men Fru Landhjem husker jeg godt, vi var veldig

    gode venner og hun passa alltid katta våres, Røveren Boldvik, hvis vi var borte.

    Hun døde for noen år siden, mett av dager og full av kreft.

    Naboen Eikedalen husker du også kanskje ? Og

    Gundersen? Eikedale er begge døde, vi var veldig glade i de som naboer.

    Dette var litt fra hva som har hendt i ditt

    barndomshjem.

    Håper det har godt bra med deg i livet, at du har

    evnet å ta de rette valgene!! Alt godt til deg fra den nåværende huseieren i

    JEGERSBORGGT:16

    Med hilsen

    Sol

    —– Original Message —–

    Sent: Wednesday, December 30, 2009 1:38

    AM

    Subject: Bodd i Jegersborggate 16 før,

    Ribsskog. (aka. Baron Adeler 🙂 )

    Hei,

    jeg er han som var i Larvik, i 2002, eller noe, sammen med broren min

    Axel Thomassen.

    Axel ble født da vi bodde i Jegersborggate 16, dere du bor nå.

    Og jeg bodde jo der, i 1978 og 79, så jeg visste at den stien, ned

    til de tre husa, var fellesareal.

    Så jeg regna med at den oppkjørselen der, eller hva man skal kalle

    det, var offentlig vei.

    For jeg skulle vise Axel det første huset han hadde bodd i, som barn,

    på 70-tallet.

    Så kom du ut, (tror jeg det var, eller broren din Idar muligen?), og

    spurte hva vi gjorde der.

    Så forklarte jeg da, at vi bare skulle se på barndomshjemmet

    vårt.

    Så begynte Axel å nevne faren sin, som het Arne Thormod Thomassen, som

    var stefaren min, på 70-tallet, for han var sammen med mora mi, Karen

    Ribsskog.

    Så skjønte ikke du noe.

    Så nevnte jeg Ribsskog da.

    Men jeg syntes at broren min var aggresiv, og jeg skjønte ikke hvorfor,

    og litt du også, at du også var litt aggresiv, så jeg begynte ikke å legge ut

    i det vide og det breie, om mora mi osv.

    Da bare dro vi for å besøke mormora vår, Ingeborg Ribsskog, i

    Nevlunghavn, som var vårt egentlige ærend.

    Men vi gikk jo av toget i Larvik, for clutch-wiren på bilen min røyk

    i Sinsenkrysset, så vi måtte ta tog, for å besøke bestemor.

    Men men.

    Så da tenkte jeg det, at vi kunne jo kikke på huset vi hadde bodd i, i

    Jegersborggate, når vi først var ganske nærme.

    For jeg, som barn, jeg tog jo toget alene, fra Drammen, (for jeg

    flytta til faren min på Berger, som lot meg bo alene, fra jeg var ni

    år).

    Men jeg dro ofte å besøkte mora mi og Pia, og da tok jeg toget

    aleine, og gikk aleine opp til Jegersborggate.

    Så da tenkte jeg på den tida, da vet du, når vi var i Larvik med

    toget.

    Vi hadde et fint morelltre, som var slått ned av lynet, og som ga

    veldig fine bær.

    Men det er vel fjernet nå det treet, stemmer det?

    Dere har vel bygd på der?

    Vi fikk ikke sett skikkelig, for du kom ut og begynte å 'buldre',

    eller hva man skal si.

    Men men.

    Jeg tror han gutten, som var 16 år i 1978, altså født ca. i 1962, og som

    var barnvakt for mora mi, og passa på meg og søstra mi.

    Han gutten lurer jeg på om er den egentlige faren til Axel.

    Så lurte jeg på det, fordi du våkna opp da jeg sa Ribsskog.

    Så sa du 'Ribsskog, ja'.

    Men kjente du mora mi, (som døde i 1999 av kreft?).

    Det var ikke sånn at du er han barnevakten, og at du fikk huset

    billig for å holde kjeft om hemmelig farskap for Axel, eller noe, siden du

    kjente Ribsskog-navnet så bra.

    Bare lurte.

    Mora mi fikk visst penger fra baron Adeler, til å sette inn i huset

    der, i Jegersborggate 16, fra Cort Adeler, fra Grenland.

    Så det var sånn hu hadde råd til det huset, ettersom jeg har skjønt

    det, eller at hu fikk penger av morfaren min Johannes Ribsskog og, som var der

    og stelte i hagen, rådmann fra Hadsel og pensjonist fra Nevlunghavn.

    Men jeg var bare guttunge da jeg bodde der, og hadde ikke lært ordentlig

    å rydde i hagen, og det var sånn at mora mi i perioder ikke kjøpte kattemat

    til katta engang, men jeg måtte tigge penger av han barnevakten.

    Så det var konflikter og sånn da.

    Så en gang jeg rømte ut av huset, for å komme unna mora mi som kunne

    være gæern, og gikk for å hente sykkelen min, på baksida av huset, i hagen, så

    stod morfaren min, Johannes Ribsskog der, og ville at jeg skulle rydde

    hagen.

    Men da var jo jeg allerede på vei vekk fra huset, egentlig, jeg måtte

    bare ta en kjapp avstikker for å hente sykkelen.

    Så det var jo ikke i planene mine å rydde hagen da akkurat.

    Jeg var jo anspent pga. konflikt med mora mi og rømte ut av huset, så

    stod plutselig morfaren min der, og spurte om hagearbeid.

    Men jeg var jo anspent og ikke rolig, så jeg sa bare nei, og sykla

    avgårde på sykkelen.

    Eller jeg rulla vel sykkelen opp den veien der, og ut i Jegersborggate

    da.

    Jeg skøyt også på søstra mi, Pia Ribsskog, med en sånn lur vannpistol

    der, i den veien, hvor du spurte hva vi gjorde.

    En sånn vannpistol, som kunne skyte på skrå.

    Så da sikta jeg på porten, (lata jeg som), og traff søstra mi med

    vann i trynet da.

    Så jeg hadde masse artige minner fra der jeg og Axel stod vet du, så jeg

    skulle bare kikke litt jeg, på gamle stier.

    Men men.

    Bare for å forklare, i tilfelle det ble noe krøll noe sted.

    En gang var det også en fyllik, ved den porten og sikkert innafor, som

    lagde bråk, for han trodde at søstra hans bodde i nabohuset, men han glemte

    det i fylla at hu hadde flytta, sa mora mi eller noen.

    Så det pleier å være litt rabalder akkurat der jeg og Axel var, når

    vi prata med deg, sånn som jeg husker det.

    Så det var ikke sånn at vi lagde mer tull enn han fylliken der, på

    70-tallet ihvertfall, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Men du må vel ha hørt at vi prata da, siden du kom ut, så beklager

    hvis vi prata høyt, (men Axel er litt sånn at han skal tøffe seg noen ganger,

    og gjøre mye skøy og mye ut av seg).

    Men men.

    Og han barnevakten i Josefinegata 20 kan det vel kanskje ha vært, eller

    noe, som hadde lys lugg vel, og er født rundt 1962, han prøver jeg å få tak i,

    pga. at jeg fikk låne noe penger til kattemat til katta vår Pusi, som også

    fikk mat av fru Landhjem.

    Og jeg tenkte jeg skulle høre om det stemte at han var faren til

    Axel, som jeg lurer på nå da.

    Men men.

    Så jeg beklager igjen hvis jeg og broren min bråka den gangen.

    Axel hadde aldri sett barndomshjemmet sitt, så jeg skulle bare vise

    og forklare da vet du, siden jeg jo er åtte år eldre, (selv om kanskje Axel er

    større og mer høyrøstet, men vi har ikke samme far).

    Men men.

    Så beklager igjen hvis det ble noe rabalder, og på forhånd takk for

    eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog (aka. baron Adeler :), litt for moro skyld ihvertfall

    pleier jeg å skrive det)

    PS.

    Jeg får sende med et skriv fra min mormors testamente, sånn at du ser at

    jeg er fra Ribsskog.

    Men min mormor skriver Hestehavna, at baron Adeler gikk til min mors hus

    på Tagtvedt.

    Men det skriver hun et annet årstall for et annet sted, i

    testamentet, nemlig 1978/79 vel.

    Og det passer mye bedre, for baron Adeler, døde i Danmark i

    1978/79.

    Bare noe jeg kom på.


    No virus found in this incoming message.
    Checked by AVG –

    www.avg.com
    Version: 8.5.431 / Virus Database: 270.14.123/2595 – Release

    Date: 12/31/09 08:52:00





    3827859839_fce19959f1_o.jpg
    122K




  • To drapsforsøk på Axel

    Mora mi sa jo til meg og søstra mi, at vi ikke skulle si til noen, i Larvik, at hu skulle ha unge, (Axel).

    Men jeg glemte meg, og sa det til ei lærerinne på skolen. (Torstrand skole).

    Men søstra mi, Pia, var mer min mors barn, enn jeg var.

    (Jeg var mer faren min på Berger sitt barn vel, og farmora mi der osv).

    Men men.

    Så jeg tror ikke at søstra mi sa det til noen, at mora mi skulle ha unge.

    Søstra mi var nok mer lydig.

    Sommeren 1979, da Axel var nesten et år gammel, så dro vi på ferie til Kristiansand.

    Det var Arne Thomassen, meg og Pia og mora vår.

    Vi leide ei hytte på en gård hvor de hadde jordbær og vi måtte hente vann fra en bekk.

    På trappa til hytta lå det en død fugleunge, første dagen, da vi kom dit.

    Der satt også Axel, på trappa, som mellom et halvt og et år gammel.

    Så kasta søstra mi en tung fotball, som stefaren min hadde kjøpt i Kristiansand, i bursdaggave til meg, som fylte ni år.

    Og da mener jeg en skikkelig tung fotball.

    Som i den tyngste fotballen jeg har spilt med.

    Det gikk nesten ikke ann å sparke den ballen, for den var så hard.

    Søstra mi ville kaste ballen.

    (Hu må kanskje ha øvd i hagen i Jegersborggate).

    Hu kasta i bue over meg, og ballen gikk mot hue til Axel, som var litt over et halvt år da.

    Han satt på trappa der den døde fugleungen hadde liggi, da vi kom dit.

    Noe sånt.

    Så gikk ballen over meg, så jeg rakk ikke å ta den.

    Men jeg så at ballen gikk mot Axel.

    Så jeg boksa ballen i lufta, sånn at den fløy bort mot der mora mi var, på en annen side av hytta.

    Så sånn var det.

    Så klagde mora mi, hu var anspent.

    Hu kvakk til.

    Så sånn var det.

    Så mora mi og søstra mi, og kanskje Arne Thomassen vel, de må ha ønska seg å kvitte seg med Axel, tror jeg.

    Som var en attpåklatt.

    Og attpåtil nok en ‘lausunge’ med barnevakten.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mora mi og stefaren min, Arne Thormod, de var så strenge, og hadde så streng disiplin, på meg og søstra mi.

    Så det var en lettelse for meg, å flytte til faren min, på Berger.

    Det husker jeg enda, at det var en stor lettelse.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Det kan ha vært morfaren min Johannes, som lagde det her fotball-plottet.

    For han ga meg en fotball, da jeg bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen, da jeg var sånn 5-6 år vel.

    Og jeg fikk en sykkel seinere, og en tinnsoldat fikk jeg også i Mellomhagen.

    Men han Johannes, han kjente jeg ikke så bra, for jeg flytta til faren min, da jeg var ni år.

    Men, mora mi, hun forgudet vel nesten Johannes, faren sin, tror jeg.

    Han hadde kanskje flere sider, som jeg ikke så, som ni-åring.

    Han hadde jo tatt 50.000 under bordet, i 1982, kunne vi lese, i e-posten jeg fikk idag, fra de som bor i Jegersborggate 16 nå.

    (Enda morfaren min, Johannes, var jo jurist, og hadde vært politi-jurist da, og aktor vel, i landssvikeprosessene, under krigen.

    Og var også rådmann i Hadsel, i Vesterålen.

    Så han var vel ikke en person, som man hadde forventet av, at skulle ta imot penger under bordet kanskje.

    50.000, det var vel ganske mye penger i 1982.

    Kanskje som 200.000 idag?

    Hvem vet.

    Hm.)

    Og Martin, onkelen min, han sa at Johannes, faren hans, var en ‘jævel’.

    Og faren min, sa det at Johannes hadde kontakter ved UIO, og fikk gitt en ukvalifisert franskmann, som var kavaleren til tante Ellen, en jobb ved UIO, som han ikke var kvalifisert for.

    Så morfaren min, han virka veldig jovial og snill mot meg.

    Men han hadde nok sider jeg ikke så, som ni-åring, og var nok egentlig ikke så fin da.

    Noe sånt.

    Hvis det ikke var bestemor Ingeborg som påvirka han da.

    Vi får se.

    Hm.

    PS 3.

    Det andre drapsforsøket på Axel, som jeg forstod, var sånn her.

    Da ble jeg manipulert.

    Jeg var ikke vant til å passe Axel, etter at han lærte å gå, osv.

    For jeg flytta til faren min, før Axel ble ett år.

    Likevel, så skjedde dette, når jeg besøkte de en helg, når Axel var ca. et eller to år, kanskje.

    Da var Pia og mora mi hjemme.

    Så hadde jeg blitt satt til, en gang før, å passe Axel, ute, når han lå i sånn spedbarn-vogn.

    Og jeg var vant til å måtte vugge Axel, om kveldene, jeg og Pia, i 1978 og 1979, i Jegersborggate.

    For Axel, han skreik så mye om kveldene.

    Så, da ble jeg eller søstra mi, sendt inn på soverommet til mora mi og Arne Thormod Thomassen, for å vugge vugga til Axel.

    Dem gjorde det sjelden selv.

    Dem satt begge to, og dampa røyk, så jeg og søstra mi, vi fikk ofte vondt i øya, ihvertfall jeg, av all røyken som pleide å være i stua.

    Så sånn var det.

    Så jeg trodde at jeg skulle gjøre sånn med barnevogna og, som med vugga.

    Så jeg rulla på vogna da.

    For ingen forklarte meg, hva jeg egentlig skulle gjøre.

    De sa bare ‘passe Axel’, men det skjønte ikke jeg egentlig hva de mente med.

    For da jeg bodde i Jegersborggate, så hadde ikke jeg og Pia fått den jobben, å passe på vogna til Axel.

    Det var noe som begynte seinere, i det andre året Axel levde, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Når jeg kom til Larvik, på fredagene, så hadde jeg aldri vært så god venn med mora mi og Arne Thormod.

    Så jeg pleide å stikke for å besøke kamerater osv.

    Frode Kølner osv. vel.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, men en gang, så nekta mora mi meg, å besøke kamerater, en fredag jeg kom med toget fra Drammen.

    Vanligvis, så hadde jeg ikke brydd meg om det, for vi var ikke så gode venner, jeg var mye mer min fars barn, enn mora mi sitt barn.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så stakk søstra mi av, for å besøke venninner, var det vel.

    Så jeg ble satt til å passe Axel, i oppkjørselen/stien, utafor huset i Jegersborggate.

    Der stod vogna til Axel fra før, uten at noen passa på.

    Så da tenkte ikke jeg så mye, da bare rulla jeg vogna, ned den stien, sånn som jeg trodde at dem mente at jeg skulle gjøre.

    Bare at denne gangen, så var jeg sinna.

    Siden jeg var 9-10 år, og ikke fikk lov til å besøke kamerater, og Pia stakk av og mora mi beordra meg da.

    Så da dytta jeg for hardt, så vogna til Axel velta.

    Så jeg løp og ringte på døra, for da måtte mora mi komme.

    (For jeg var ikke sikker på hva hu dreiv med i huset, så jeg løp til den utgangsdøra, som var lengst fra der jeg var.)

    For jeg visste ikke hvor mora mi var.

    Så kom mora mi og åpna da.

    Så forklarte jeg at vogna til Axel hadde velta, og at hu måtte forte seg.

    Så løp hu ned til Axel da.

    Og da hadde også nabokona, tror jeg det var, Gundersen kanskje hu het da, i det nederste huset, tror jeg det var.

    Hu hadde sett det hele.

    Så hu kom ut også.

    Så både hu Gundersen(?) og mora mi, tok seg av Axel.

    Så da dro jeg bare, for jeg var så flau siden jeg hadde driti meg ut, og det var ikke noe jeg kunne gjøre heller da.

    Jeg hørte vel at Axel grein, så jeg skjønte vel at det gikk greit vel.

    Vogna tippa sånn i ‘slow-motion’.

    Men men.

    Og hu nabokona, var sykepleierske, mener jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så det her tror jeg må ha vært noe planlagte greier, fra mora mi og søstra mi.

    For jeg var jo bare der hver fjerde helg.

    Så jeg hadde ikke noen faste plikter.

    Så at de plutselig skulle gi meg en plikt å passe på Axel, uten å forklare hva det egentlig betydde.

    (For jeg var bare en 9-10 år gammel gutt, som ikke forstod meg på barnepass, for det hadde ingen lært meg noe om).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til de som bor i Jegersborggate 16 nå, som vel må sies å være barndomshjemmet til søsknene mine og meg







    Google Mail – Bodd i Jegersborggate 16 før, Ribsskog. (aka. Baron Adeler 🙂 )







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Bodd i Jegersborggate 16 før, Ribsskog. (aka. Baron Adeler 🙂 )





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Jan 3, 2010 at 8:37 PM





    To:

    Helge Hoff <helge@hivako.no>



    Hei,

    det var leit å høre om alle problemene med huset i Jegersborggate 16 osv., jeg ante ikke at det var sånn.
    Men det var veldig snilt gjort av deg å svare så pent på e-posten min.

    Jeg husker ihvertfall at beliggenheten til Jegersborggate 16, var veldig fin, og det var jo også et morelltre til der, som jeg kan huske, og epletre og pæretre osv.
    Og jeg bodde der jo bare fast i et og et halvt år, og så i helger og ferier til 1982 da, da mora mi vel flytta til Tagtvedt, eller noe.

    Jeg lurer litt på han morfaren min.
    Hvem var det som foreslo å betalte 50.000 under bordet da.
    Det var kanskje vanlig på den tiden?
    Pia ble nok overrasket over at noen er kalt opp etter henne, hun bor i Oslo, på Helsfyr, men jeg har ikke noe mer med henne å gjøre, av forskjellige grunner, hun er litt som en risikosport å ha med å gjøre, for å si det sånn.

    Men men.
    Du får si beklager til han mannen din fra Sandefjord, for at jeg og broren min bråka så fælt, den dagen vi var og så der.
    Jeg visste ikke at dere hadde bygd nytt, jeg trodde det bare var bygd om og på.

    For det ser jo veldig fint ut det nye huset dere har bygget, synes jeg, det så nesten likt ut som det gamle, syntes jeg, selv om det var flere år siden 1982, da jeg og Axel var der.
    Vi var der vel i 2002, eller noe.

    Min mormor, i Nevlunghavn, hun døde i sommer, skjønner du.
    Og min tante Ellen Ribsskog Savoldelli og Martin Ribsskog i Stavern og Larvik vel, de tuller med arven min, så jeg har ikke fått noe penger enda, enda moren min jo døde i 1999.

    Men jeg så i min mormors testamente, at penger fra da den siste baron Adeler døde, ble satt inn i huset i Jegersborggate, (hvis jeg har forstått det riktig).
    Så da var det mulig at min mor ble baronesse Adeler, det prøver jeg å finne ut mer om nå.

    Så jeg kan jo si fra om det, hvis jeg finner ut mer om det, jeg har bestilt adelsbrev fra Rigsarkivet i København, for Gjedde og Adeler adelsfamiliene da, som min mor var i.
    Så får jeg se om de sender de.

    Så da hadde det ihvertfall bodd noen i slekta til en baron der, selv om huset var dårlig.
    Min mormor solgte jo huset i Nevlunghavn, da min morfar døde, og flytta til Stavern.

    Hun solgte det før markedet steg sa hun, og hun eide ikke noe hus nå, da hun døde, for hennes barn hadde fått mye i forskudd på arv osv., så hun solgte leiligheten sin i Stavern, og fikk så eldrebolig i Nevlunghavn.

    Så min morfar var ikke så rik egentlig, og min mormor var kanskje ikke så flink med økonomien da.
    Det var jo et av de fineste husene i Nevlunghavn, som hun hadde da Johannes døde, men når hun selv døde i sommer, så hadde hun bare eldrebolig.

    Så det store, hvite huset ovenfor bedehuset i Nevlunghavn, som dere nok var og besøkte Ingeborg og Johannes i da, det bare forsvant liksom, på tiden etter at Johannes døde og bestemor Ingeborg døde.

    Men men.

    Søstra mi, Pia, var mye hos dene ene naboen, som bodde i nabohuset ut mot Jegersborggate.
    Det bodde ei jente der som var en del eldre enn meg og Pia, og hu hadde ei yngre kusine vel, som var der mye, som søstra mi leika med, enda søstra mi var eldre enn kusina.

    Jeg var der bare en gang, og jeg var også en gang hos hu Larvik-jenta, som bodde i huset lengre ned der, sammen med søstra mi, ble vi bedt inn en gang.
    Men mora mi var mer sånn at hu skravla med naboene og hadde masse besøk osv.

    Det var også rotter i veggene, i det gamle huset.
    Og en gang hadde mora mi ei venninne på besøk, og på 70-tallet, så var det ofte lite å finne på, så jeg satt i stua, og hørte på at de prata, av en eller annen grunn.

    Så hørte vi krafselyder i veggene.
    Så sa mora mi, at de forrige som bodde der, hadde en hamster som ble borte.
    Men det var ikke helt sant, for vi hadde seinere blitt enige om at det nok var rotter, så da sa jeg det, at det var rotter.

    Så da lo bare mora mi, (og venninna vel), så hu var litt spesiell.
    Dere hadde ikke noe kontakt med mora mi, da dere kjøpte huset, hu hadde jo vært på institusjon, og jeg trodde det var henne som eide huset i Jegersborggate.

    Men da var det kanskje Johannes som eide huset, og disponerte pengene for mora mi.
    Mora mi forsvant jo til Danmark, i 1983, tror jeg det var.
    Jeg skal se om jeg klarer å finne det fra Aftenposten, hvor det står om det.

    Jeg flytta til faren min, i 1979, på Berger i Vestfold, for jeg tror at mora mi ble litt var, siden hu nok fikk Axel med barnevakten, (en som så litt ut som han i Oasis omtrent), så hu ble strengere da, etter at hu fikk Axel, og vi gikk dårligere sammen.

    Vi fikk ikke lov å si på skolen, at mora vår skulle ha unge, så hu tenkte muligens på å adoptere bort.
    Men så glemte jeg meg det, og sa det til svømmelærerinna, som vi hadde som vikar i norsk vel.

    Så det var mye rart som skjedde i det huset der, det er helt sikkert.
    Det må ha vært mange barn som har lekt i den hagen der, i Jegersborggate, siden 1800-tallet, eller noe, så det er jo litt morsomt, å huske tilbake på, at man hadde en fin sommer eller to der.

    For det var ihvertfall et favorittsted for meg og søstra mi, tror jeg også, å tenkte tilbake på, den tida vi bodde der.
    Igjen mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/1/3 Helge Hoff <helge@hivako.no>

    Hei du!

    Morro å høre fra deg!

    Jeg heter Sol og sammen min daværende mann, kjøpte

    jeg ditt barndomshjem av morfar Johannes i 1982 på høsten. Vi var enda ute

    hos dem i Nevlundhavn.

    Vi fant annonsen i Aftenposten og vi bodde da i

    Oslo, som er min barndoms by.

    Som jentunge hadde jeg en drøm om at når jeg ble

    "stor" skulle jeg kjøpe meg hus i Larvik, som var en "sommerby" for meg hvor jeg

    alltid ferierte med mine foreldre.

    Vi flyttet inn i Jegersorg gt.16 1.november 1982,

    og hadde da med oss ei datter på 5 mnd.

    I 1985 ønsket vi å bygge på, og fikk byggetillatels

    tross at huset var fra 1817 og det eldste i gata.Men da vi skulle rive en vegg,

    hviste det seg at huset var fullt av husbukk. Samme høsten døde bestefaren din,

    derfor gikk vi ikke tilbake til tidligere eier, for å klage over kjøpet. Tenkte

    at bestemoren din Ingeborg hadde nok med sitt. Samtidig mistet vi en sønn

    på 16mnd. i hjernhinnebetennelse.

    Vi hadde brukt mye tid og penger på å pusse opp

    huset, blant annet hadde vi murt opp ny pipe. Men da det hviste seg at huset var

    fullt av husbukk fikk vi rivningstillatelse. Hele huset ble revet, forferdelig

    tragisk for oss både følelsesmessig og ikke minst økonomisk.

    Men huset ble bygd opp igjen av min daværende mann

    og hans svigerfar.

    Huset ditt sto lenge aventert til salgs i ØP til

    150000 kr. I Aftenfosten sto det til salgs for 250000kr. og det vat det vi

    betalte. 200000over bordet og 50000 under bordet.

    Jeg husker godt morell treet ditt! Jeg også elsket

    det! Det gjorde også alle kattene i nabolaget – de satt der og ula

    hele natta. Det var med tungt hjerte vi fjernet det, da vi bygde på.Det var et

    flott klatretre.

    Etter at huset var bygd opp igjen flyttet vi inn i

    1986 på våren. Da var jeg gravid med min Pia. Jeg visste at det hadde bodd ei

    jente i huset som het Pia, så det var noe som gjorde at min datter nr. to fikk

    det samme navnet som din søster. To år etter fikk jeg enda ei

    datter.

    Ekteskapet med min første mann gikk over styr, og

    han flyttet ut i 1992. Jeg ble boende med mine tre jenter. Så møtte jeg den

    store kjærligheten igjen, og fødte enda to jenter. Så i ditt barndoms hjem har

    det vokst opp 5 flotte jenter. De yngste er i dag 13 og 14 år og går på

    Mesterfjellet skole.

    Det gjør meg vondt at livet har vært tøft med deg.

    Det kan ikke ha vært lett å være sønn av en mor som var syk.

    Men jeg er overbevisst om at mannen min ikke har

    noe med noen andre barnefødsler enn mine å gjøre. Han er fra Sandefjord, og har

    hatt ungdomstia si der.

    Men Fru Landhjem husker jeg godt, vi var veldig

    gode venner og hun passa alltid katta våres, Røveren Boldvik, hvis vi var borte.

    Hun døde for noen år siden, mett av dager og full av kreft.

    Naboen Eikedalen husker du også kanskje ? Og

    Gundersen? Eikedale er begge døde, vi var veldig glade i de som naboer.

    Dette var litt fra hva som har hendt i ditt

    barndomshjem.

    Håper det har godt bra med deg i livet, at du har

    evnet å ta de rette valgene!! Alt godt til deg fra den nåværende huseieren i

    JEGERSBORGGT:16

    Med hilsen

    Sol

    —– Original Message —–

    Sent: Wednesday, December 30, 2009 1:38

    AM

    Subject: Bodd i Jegersborggate 16 før,

    Ribsskog. (aka. Baron Adeler 🙂 )

    Hei,

    jeg er han som var i Larvik, i 2002, eller noe, sammen med broren min

    Axel Thomassen.

    Axel ble født da vi bodde i Jegersborggate 16, dere du bor nå.

    Og jeg bodde jo der, i 1978 og 79, så jeg visste at den stien, ned

    til de tre husa, var fellesareal.

    Så jeg regna med at den oppkjørselen der, eller hva man skal kalle

    det, var offentlig vei.

    For jeg skulle vise Axel det første huset han hadde bodd i, som barn,

    på 70-tallet.

    Så kom du ut, (tror jeg det var, eller broren din Idar muligen?), og

    spurte hva vi gjorde der.

    Så forklarte jeg da, at vi bare skulle se på barndomshjemmet

    vårt.

    Så begynte Axel å nevne faren sin, som het Arne Thormod Thomassen, som

    var stefaren min, på 70-tallet, for han var sammen med mora mi, Karen

    Ribsskog.

    Så skjønte ikke du noe.

    Så nevnte jeg Ribsskog da.

    Men jeg syntes at broren min var aggresiv, og jeg skjønte ikke hvorfor,

    og litt du også, at du også var litt aggresiv, så jeg begynte ikke å legge ut

    i det vide og det breie, om mora mi osv.

    Da bare dro vi for å besøke mormora vår, Ingeborg Ribsskog, i

    Nevlunghavn, som var vårt egentlige ærend.

    Men vi gikk jo av toget i Larvik, for clutch-wiren på bilen min røyk

    i Sinsenkrysset, så vi måtte ta tog, for å besøke bestemor.

    Men men.

    Så da tenkte jeg det, at vi kunne jo kikke på huset vi hadde bodd i, i

    Jegersborggate, når vi først var ganske nærme.

    For jeg, som barn, jeg tog jo toget alene, fra Drammen, (for jeg

    flytta til faren min på Berger, som lot meg bo alene, fra jeg var ni

    år).

    Men jeg dro ofte å besøkte mora mi og Pia, og da tok jeg toget

    aleine, og gikk aleine opp til Jegersborggate.

    Så da tenkte jeg på den tida, da vet du, når vi var i Larvik med

    toget.

    Vi hadde et fint morelltre, som var slått ned av lynet, og som ga

    veldig fine bær.

    Men det er vel fjernet nå det treet, stemmer det?

    Dere har vel bygd på der?

    Vi fikk ikke sett skikkelig, for du kom ut og begynte å 'buldre',

    eller hva man skal si.

    Men men.

    Jeg tror han gutten, som var 16 år i 1978, altså født ca. i 1962, og som

    var barnvakt for mora mi, og passa på meg og søstra mi.

    Han gutten lurer jeg på om er den egentlige faren til Axel.

    Så lurte jeg på det, fordi du våkna opp da jeg sa Ribsskog.

    Så sa du 'Ribsskog, ja'.

    Men kjente du mora mi, (som døde i 1999 av kreft?).

    Det var ikke sånn at du er han barnevakten, og at du fikk huset

    billig for å holde kjeft om hemmelig farskap for Axel, eller noe, siden du

    kjente Ribsskog-navnet så bra.

    Bare lurte.

    Mora mi fikk visst penger fra baron Adeler, til å sette inn i huset

    der, i Jegersborggate 16, fra Cort Adeler, fra Grenland.

    Så det var sånn hu hadde råd til det huset, ettersom jeg har skjønt

    det, eller at hu fikk penger av morfaren min Johannes Ribsskog og, som var der

    og stelte i hagen, rådmann fra Hadsel og pensjonist fra Nevlunghavn.

    Men jeg var bare guttunge da jeg bodde der, og hadde ikke lært ordentlig

    å rydde i hagen, og det var sånn at mora mi i perioder ikke kjøpte kattemat

    til katta engang, men jeg måtte tigge penger av han barnevakten.

    Så det var konflikter og sånn da.

    Så en gang jeg rømte ut av huset, for å komme unna mora mi som kunne

    være gæern, og gikk for å hente sykkelen min, på baksida av huset, i hagen, så

    stod morfaren min, Johannes Ribsskog der, og ville at jeg skulle rydde

    hagen.

    Men da var jo jeg allerede på vei vekk fra huset, egentlig, jeg måtte

    bare ta en kjapp avstikker for å hente sykkelen.

    Så det var jo ikke i planene mine å rydde hagen da akkurat.

    Jeg var jo anspent pga. konflikt med mora mi og rømte ut av huset, så

    stod plutselig morfaren min der, og spurte om hagearbeid.

    Men jeg var jo anspent og ikke rolig, så jeg sa bare nei, og sykla

    avgårde på sykkelen.

    Eller jeg rulla vel sykkelen opp den veien der, og ut i Jegersborggate

    da.

    Jeg skøyt også på søstra mi, Pia Ribsskog, med en sånn lur vannpistol

    der, i den veien, hvor du spurte hva vi gjorde.

    En sånn vannpistol, som kunne skyte på skrå.

    Så da sikta jeg på porten, (lata jeg som), og traff søstra mi med

    vann i trynet da.

    Så jeg hadde masse artige minner fra der jeg og Axel stod vet du, så jeg

    skulle bare kikke litt jeg, på gamle stier.

    Men men.

    Bare for å forklare, i tilfelle det ble noe krøll noe sted.

    En gang var det også en fyllik, ved den porten og sikkert innafor, som

    lagde bråk, for han trodde at søstra hans bodde i nabohuset, men han glemte

    det i fylla at hu hadde flytta, sa mora mi eller noen.

    Så det pleier å være litt rabalder akkurat der jeg og Axel var, når

    vi prata med deg, sånn som jeg husker det.

    Så det var ikke sånn at vi lagde mer tull enn han fylliken der, på

    70-tallet ihvertfall, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Men du må vel ha hørt at vi prata da, siden du kom ut, så beklager

    hvis vi prata høyt, (men Axel er litt sånn at han skal tøffe seg noen ganger,

    og gjøre mye skøy og mye ut av seg).

    Men men.

    Og han barnevakten i Josefinegata 20 kan det vel kanskje ha vært, eller

    noe, som hadde lys lugg vel, og er født rundt 1962, han prøver jeg å få tak i,

    pga. at jeg fikk låne noe penger til kattemat til katta vår Pusi, som også

    fikk mat av fru Landhjem.

    Og jeg tenkte jeg skulle høre om det stemte at han var faren til

    Axel, som jeg lurer på nå da.

    Men men.

    Så jeg beklager igjen hvis jeg og broren min bråka den gangen.

    Axel hadde aldri sett barndomshjemmet sitt, så jeg skulle bare vise

    og forklare da vet du, siden jeg jo er åtte år eldre, (selv om kanskje Axel er

    større og mer høyrøstet, men vi har ikke samme far).

    Men men.

    Så beklager igjen hvis det ble noe rabalder, og på forhånd takk for

    eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog (aka. baron Adeler :), litt for moro skyld ihvertfall

    pleier jeg å skrive det)

    PS.

    Jeg får sende med et skriv fra min mormors testamente, sånn at du ser at

    jeg er fra Ribsskog.

    Men min mormor skriver Hestehavna, at baron Adeler gikk til min mors hus

    på Tagtvedt.

    Men det skriver hun et annet årstall for et annet sted, i

    testamentet, nemlig 1978/79 vel.

    Og det passer mye bedre, for baron Adeler, døde i Danmark i

    1978/79.

    Bare noe jeg kom på.


    No virus found in this incoming message.
    Checked by AVG –

    www.avg.com
    Version: 8.5.431 / Virus Database: 270.14.123/2595 – Release

    Date: 12/31/09 08:52:00





    3827859839_fce19959f1_o.jpg
    122K




    PS.

    Her er vedlegget jeg sendte:

    etterlyst

  • Jeg skrev en ny sånn baron-epost til de som bor i Jegersborggate 16 nå, huset vi bodde i, da Axel ble født







    Google Mail – Bodd i Jegersborggate 16 før, Ribsskog. (aka. Baron Adeler 🙂 )







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Bodd i Jegersborggate 16 før, Ribsskog. (aka. Baron Adeler 🙂 )





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Dec 30, 2009 at 12:38 AM





    To:

    helge@hivako.no



    Hei,

    jeg er han som var i Larvik, i 2002, eller noe, sammen med broren min Axel Thomassen.
    Axel ble født da vi bodde i Jegersborggate 16, dere du bor nå.
    Og jeg bodde jo der, i 1978 og 79, så jeg visste at den stien, ned til de tre husa, var fellesareal.

    Så jeg regna med at den oppkjørselen der, eller hva man skal kalle det, var offentlig vei.
    For jeg skulle vise Axel det første huset han hadde bodd i, som barn, på 70-tallet.
    Så kom du ut, (tror jeg det var, eller broren din Idar muligen?), og spurte hva vi gjorde der.

    Så forklarte jeg da, at vi bare skulle se på barndomshjemmet vårt.
    Så begynte Axel å nevne faren sin, som het Arne Thormod Thomassen, som var stefaren min, på 70-tallet, for han var sammen med mora mi, Karen Ribsskog.

    Så skjønte ikke du noe.
    Så nevnte jeg Ribsskog da.
    Men jeg syntes at broren min var aggresiv, og jeg skjønte ikke hvorfor, og litt du også, at du også var litt aggresiv, så jeg begynte ikke å legge ut i det vide og det breie, om mora mi osv.

    Da bare dro vi for å besøke mormora vår, Ingeborg Ribsskog, i Nevlunghavn, som var vårt egentlige ærend.
    Men vi gikk jo av toget i Larvik, for clutch-wiren på bilen min røyk i Sinsenkrysset, så vi måtte ta tog, for å besøke bestemor.

    Men men.
    Så da tenkte jeg det, at vi kunne jo kikke på huset vi hadde bodd i, i Jegersborggate, når vi først var ganske nærme.
    For jeg, som barn, jeg tog jo toget alene, fra Drammen, (for jeg flytta til faren min på Berger, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år).

    Men jeg dro ofte å besøkte mora mi og Pia, og da tok jeg toget aleine, og gikk aleine opp til Jegersborggate.
    Så da tenkte jeg på den tida, da vet du, når vi var i Larvik med toget.
    Vi hadde et fint morelltre, som var slått ned av lynet, og som ga veldig fine bær.

    Men det er vel fjernet nå det treet, stemmer det?
    Dere har vel bygd på der?
    Vi fikk ikke sett skikkelig, for du kom ut og begynte å 'buldre', eller hva man skal si.

    Men men.
    Jeg tror han gutten, som var 16 år i 1978, altså født ca. i 1962, og som var barnvakt for mora mi, og passa på meg og søstra mi.
    Han gutten lurer jeg på om er den egentlige faren til Axel.

    Så lurte jeg på det, fordi du våkna opp da jeg sa Ribsskog.
    Så sa du 'Ribsskog, ja'.
    Men kjente du mora mi, (som døde i 1999 av kreft?).
    Det var ikke sånn at du er han barnevakten, og at du fikk huset billig for å holde kjeft om hemmelig farskap for Axel, eller noe, siden du kjente Ribsskog-navnet så bra.

    Bare lurte.

    Mora mi fikk visst penger fra baron Adeler, til å sette inn i huset der, i Jegersborggate 16, fra Cort Adeler, fra Grenland.
    Så det var sånn hu hadde råd til det huset, ettersom jeg har skjønt det, eller at hu fikk penger av morfaren min Johannes Ribsskog og, som var der og stelte i hagen, rådmann fra Hadsel og pensjonist fra Nevlunghavn.

    Men jeg var bare guttunge da jeg bodde der, og hadde ikke lært ordentlig å rydde i hagen, og det var sånn at mora mi i perioder ikke kjøpte kattemat til katta engang, men jeg måtte tigge penger av han barnevakten.

    Så det var konflikter og sånn da.
    Så en gang jeg rømte ut av huset, for å komme unna mora mi som kunne være gæern, og gikk for å hente sykkelen min, på baksida av huset, i hagen, så stod morfaren min, Johannes Ribsskog der, og ville at jeg skulle rydde hagen.

    Men da var jo jeg allerede på vei vekk fra huset, egentlig, jeg måtte bare ta en kjapp avstikker for å hente sykkelen.
    Så det var jo ikke i planene mine å rydde hagen da akkurat.

    Jeg var jo anspent pga. konflikt med mora mi og rømte ut av huset, så stod plutselig morfaren min der, og spurte om hagearbeid.
    Men jeg var jo anspent og ikke rolig, så jeg sa bare nei, og sykla avgårde på sykkelen.

    Eller jeg rulla vel sykkelen opp den veien der, og ut i Jegersborggate da.
    Jeg skøyt også på søstra mi, Pia Ribsskog, med en sånn lur vannpistol der, i den veien, hvor du spurte hva vi gjorde.

    En sånn vannpistol, som kunne skyte på skrå.
    Så da sikta jeg på porten, (lata jeg som), og traff søstra mi med vann i trynet da.
    Så jeg hadde masse artige minner fra der jeg og Axel stod vet du, så jeg skulle bare kikke litt jeg, på gamle stier.

    Men men.
    Bare for å forklare, i tilfelle det ble noe krøll noe sted.
    En gang var det også en fyllik, ved den porten og sikkert innafor, som lagde bråk, for han trodde at søstra hans bodde i nabohuset, men han glemte det i fylla at hu hadde flytta, sa mora mi eller noen.

    Så det pleier å være litt rabalder akkurat der jeg og Axel var, når vi prata med deg, sånn som jeg husker det.
    Så det var ikke sånn at vi lagde mer tull enn han fylliken der, på 70-tallet ihvertfall, vil jeg si.

    Så sånn var det.
    Men du må vel ha hørt at vi prata da, siden du kom ut, så beklager hvis vi prata høyt, (men Axel er litt sånn at han skal tøffe seg noen ganger, og gjøre mye skøy og mye ut av seg).

    Men men.
    Og han barnevakten i Josefinegata 20 kan det vel kanskje ha vært, eller noe, som hadde lys lugg vel, og er født rundt 1962, han prøver jeg å få tak i, pga. at jeg fikk låne noe penger til kattemat til katta vår Pusi, som også fikk mat av fru Landhjem.

    Og jeg tenkte jeg skulle høre om det stemte at han var faren til Axel, som jeg lurer på nå da.
    Men men.
    Så jeg beklager igjen hvis jeg og broren min bråka den gangen.
    Axel hadde aldri sett barndomshjemmet sitt, så jeg skulle bare vise og forklare da vet du, siden jeg jo er åtte år eldre, (selv om kanskje Axel er større og mer høyrøstet, men vi har ikke samme far).

    Men men.
    Så beklager igjen hvis det ble noe rabalder, og på forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.
    Erik Ribsskog (aka. baron Adeler :), litt for moro skyld ihvertfall pleier jeg å skrive det)

    PS.
    Jeg får sende med et skriv fra min mormors testamente, sånn at du ser at jeg er fra Ribsskog.
    Men min mormor skriver Hestehavna, at baron Adeler gikk til min mors hus på Tagtvedt.

    Men det skriver hun et annet årstall for et annet sted, i testamentet, nemlig 1978/79 vel.
    Og det passer mye bedre, for baron Adeler, døde i Danmark i 1978/79.
    Bare noe jeg kom på.





    img139.jpg
    839K




    PS.

    Her er vedlegget:

    img139

  • Her ser vi at det er en som heter Jin, til mellomnavn, i et av nabohusa, der vi bodde, i Jegersborggate

    taoisme jegersborggate

    http://www.gulesider.no/tk/search.c?q=jegersborggate+16

    PS.

    For jeg synes at lillesøstra mi Pia var så mye inne hos den ene naboen.

    (Der hvor han fylliken dukka opp, ihverfall en gang, og spurte etter søstra si, som han hadde glemt at hadde flytta derfra.

    Så han lagde masse rabalder, han fylliken.

    Og det var ikke vanlig, på 70-tallet, at folk gjorde så mye ut av seg sånn.

    Ihvertfall ikke i Larvik, som jeg kan huske.

    Ihvertfall ikke godt voksne folk.

    Så sånn var det.

    Jeg så vel ikke denne fyllik-episoden, men mora mi, eller søstra mi, fortalte meg vel.

    Men men).

    Kan de har vært taoister, eller noe, som har tulla med Pia, og fått henne til å tulle med meg, siden jeg er blond?

    Hm.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    For Jin er koreansk nemlig, og det ligger også i den Fjerne Østen, der hvor taoisme vel kommer fra, og det Fjerne Østen imperalisme(?)-symbolet solstrålene, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    Her er mer om dette:

    jin navn