johncons

Stikkord: Jegersborggate

  • Mer fra Facebook


    Her er et par bilder på oppfordring fra Tom Grimstad. På det øverste ser vi Jegersborggata 17 A, nærmest, så 17 og 17 D, og på den andre sida av Trygves gate, ser vi nr. 21 som fortsatt står. På begge bildene har vi nr. 14 i høyre bildekant. Vi ser også så vidt skiltet til Hjørdis Landhjems butikk.


    Her er et par bilder på oppfordring fra Tom Grimstad. På det øverste ser vi Jegersborggata 17 A nærmest, så 17 og 17 D, og på den andre sida av Trygves gate ser vi nr. 21 som fortsatt står. På begge bildene har vi nr. 14 i høyre bildekant. Vi ser også så vidt skiltet til Hjørdis Landhjems butikk.

    Liker ikke · · Ikke følg innlegget lenger · Del · 22. april kl. 23:29

  • Du og 38 andre liker dette.
  • 53 av 62

    Vis tidligere kommentarer

  • Laila Skaatan Første huset til høyre der bodde Bach Johannesen. Jeg bodde i Karlsrogt i 12 år, så i det strøket var jeg godt kjent.

    23. april kl. 08:34 · Liker
  • Gunnar Gundersen I det første brune huset høyre side bodde ølmann Back Johannesen (1970) husnr 14. i hus nr 3 bodde Hanne Fjelbo m fam mens buarkitekt L Lie bodde på hjørnet mot Schultzegate.

    23. april kl. 09:11 · Liker · 1
  • Tom Grimstad Det er riktig, Gerd-Unni, at det var skomaker i kjelleren vår – skomaker Becker. Etter at Fru Udnes avviklet sin butikk, startet Edgar Berthelsen opp maskin forretning. Edgar m/ familie flyttet inn etter at Bjørg flyttet ut (det stemmer vel Bjørg). I 17D bodde fam. Bjørnø. Huset ble på sent 70-tallet/tidlig 80-tallet overtatt Søren Odberg. Frisørsalongen til Schou tror jeg lå i Rogstadgården og ikke i nr 17, men jeg kan ta feil.

    23. april kl. 11:25 · Liker
  • Lars Terje Hansen Husker ola bodde i det øverste huse

    23. april kl. 11:42 · Liker
  • Bjørg Asker Stemmer det Tom ,Schou bodde i Rogstadgården husker jeg.

    23. april kl. 12:12 via mobil · Liker
  • Kari Helberg Roligheten Det stemmer at fru Schau startet opp i Rogstadgården. Så flyttet hun over veien. Dette var nok før stoffbutikken kom, kanskje før 1970. Jeg var fast kunde.

    23. april kl. 12:16 · Liker
  • Roy Olsen Det er utrolig morsomt å få så mange opplysninger om disse husene. Gunnar nevner ølmann Back Johannesen i nr. 14, var det en som kjørte for bryggeriet?

    23. april kl. 12:21 · Liker
  • Trine Beisland Evju Fint bilde som vekker gode bardomsminner, nok en gang. Det var vel fam Høydalsmo som bodde i huset til venstre! Vi aka på rattkjelke ned frelsær`n om vintern. Over prinsegata og stoppa i Kjølner gården(Smesrud)Det gikk i ei drit fart kan jeg hukse, moro

    23. april kl. 13:10 · Liker · 3
  • Trine Beisland Evju Kom på at muligens Tom Edgar og fam muligens bodde i 2 etasje i nr 17a?? noen som husær??

    23. april kl. 13:12 · Liker · 1
  • Yngvar Nilsen Var visergutt hos fru Udnes ca 1953-55. Lønna var 10 kr uka. Litt bittert da at visergutten hos fru Landhjem (mener hun drev butikken allerede da) skrått over gata tjente det dobbelte! Fru Udnes lovte å skaffe en bil til utkjøringa før jul -men det ble det ikke noe av.

    23. april kl. 14:00 · Liker
  • Tom Grimstad Tom Edgar og fam.flyttet inn i 2. etg. etter at Berthelsen flyttet ut. Høydalsmo bodde i 1. etg. Back Johansen kjørte for bryggeriet.

    23. april kl. 14:37 via mobil · Liker
  • Tom Grimstad Ingvald Bach Johansen var det fulle navnet til Bach’ en i nr 14. Tidlig paa 60-tallet bodde soennen( tapetserer) Kjell m/familie i 2.etg. Naar Kjell flyttet opp i Skrenten, flyttet yngste bror Leif m/ fam inn i 2. etg hos Ingvald. Selv flyttet jeg fra Jegersborg i 70-71. Min farfar bodde i huset fram til sin doed i 1986. Hans kone flyttet ut og huset ble solgt. Det var min oldefar som bygget huset paa slutten av 1880-aarene. Jeg hadde lyst til aa kjoepe det, men kunne dessverre vanskelig matche budene som kom inn. Det var i bakgaarden en ganske stor og svaert velstellt hage.

    23. april kl. 17:36 · Liker · 2
  • Gunnar Gundersen Bach Johannessen ,far til Kjell og Leif Bach kjørte for bryggeriet

    23. april kl. 18:01 via mobil · Liker
  • Connie A Koch i nr 14 bor tanta og onkelen til datteren min

    23. april kl. 19:01 · Liker
  • Gunnar Gundersen Bodde sjøl i 16a fra72-92, altså nede i gamle huset til Henry Simonsen

    23. april kl. 22:02 via mobil · Liker
  • Egil Mathisen Jeg husker det vcar en radio- og tv-butikk til bygget til venstre på øverste bilde, eller kanskje bare verksted.

    23. april kl. 22:25 · Liker
  • Astrid Andersen Sååå artig å få se disse husa igjen…herregud ,så mye koseligere det var den gang.Det var den gang det var masse unger i gata det…masse gøy der..sommer som vinter…Alltid noe å finne på..

    23. april kl. 23:15 · Liker · 3
  • Reidun Fevang Gikk den veien maaange ganger, fra skolen og til tante Lillian i Nansetgt. Og ja, vi hadde det flott den gang.

    24. april kl. 21:00 · Liker
  • Astrid Andersen Fru Landhjem hadde kolonial i en del av første etg. i fjerde huset til venstre. Ludvigsen bodde da i andre etg.

    24. april kl. 22:19 · Liker
  • Erik Ribsskog Fru Landhjem hadde vel kolonial, i den 60/70-talls blokka, som man bare ser en flik av, på det øverste bildet.

    Jeg bodde i Jegersborggate 16, (det lave, hvite huset, der hu jenta, (er det vel), står rett ved, på det nederste bildet), fra våren 1978 til høsten 1979, (som 8-9-åring).

    (Mora mi bodde der, men jeg flytta tilbake til faren min i Strømm, etterhvert.

    Men jeg besøkte mora mi i en del helger, da).

    En gang, (før jeg flytta til faren min), som jeg gikk i Jegersborggate, (mora vår pleide å hive ut søstera mi og meg, for å leke, hele tida), så så jeg at katten vår Pusi, (en norsk skogkatt fra Mellomhagen i Østre Halsen, hvor vi bodde, i et par år, før vi flytta, til Jegersborggate), gikk inn, i kjellerdøra, hos Fru Landhjem.

    Jeg kjefta på Fru Landhjem, siden det var vår katt, som hu nesten tok, da.

    Og Fru Landhjem viste at katten fikk mat der, da.

    (Hu tok meg med bak disken og ned trappa til lageret og spiserommet hennes, hvor bykattene fikk mat, da).

    Etter dette ble nesten Fru Landhjem som en ny kamerat.

    Jeg gikk noen få ganger ærend for henne, på posten.

    (Og henta reklameplakater, som jeg syntes var kjedelige).

    Og da fikk jeg en is, til en krone, husker jeg.

    Og en gang fikk jeg en fotball-pocket, som ingen kjøpte, husker jeg.

    Fru Landhjems butikk lukta godt, av kaffe, siden hu malte opp kaffebønner, i en elektrisk kværn der, for kundene.

    (Noe jeg noen ganger måtte kjøpe, for mora og stefaren min.

    For jeg måtte gå ærend for dem, da.

    Og noen ganger bruke sparepengene mine, (som jeg hadde fått, av faren min, i Strømm), på kaffe, til dem, siden dem hadde dårlig råd, da).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    fredag kl. 19:20 · Liker
  • Astrid Andersen Ja ,hun hadde butikk i toppen av bakken…Rogstadgården….Men jeg mener å huske at hun hold til en periode i underetasjen hos Ludvigsen/ Slåtta…Inngang fra Jegersborgtrett ved der Ugland bodde….Jeg kan da ikke huske så feil?

    fredag kl. 19:59 · Liker
  • Erik Ribsskog Nei, jeg flytta dit i 1978, og da var den blokka som Landhjem holdt til i, ganske ny.

    Og Fru Landhjem var i 50-åra, kanskje.

    Så det er godt mulig at hu har holdt til flere steder, før jeg flytta, til Larvik.

    Det spurte jeg henne aldri om.

    Mora mi hadde ei venninne, som hadde en sønn, som gikk på bedehuset.

    Og han dro med meg dit en gang.

    Og vi fikk kvitteringsbøker, for å samle inn penger, til barna i Afrika, var det vel.

    Og da gikk jeg i den gården, som Landhjem hadde butikk i, blant annet.

    Og to litt eldre damer der, ble sure, for jeg var vel bare 7-8 år, og kunne ikke forklare, hvilken organisasjon, som jeg samlet inn penger for.

    (For jeg ble bare dratt med, på det bedehuset, og skjønte ikke helt hva det var.

    For det var så mange kirker og sånt, i Larvik.

    Men de talte i tunger der, og de ble litt mye for meg, selv om jeg hadde vært i søndagsskole på Østre Halsen og hos metodistene vel, i Larvik).

    Og disse sure ‘hurpene’, (eller hva man skal kalle dem), de tror jeg at skrev leserinnlegg, i enten Nybrott eller Østlands-Posten, med klage, på kirken, hvis jeg forstod det riktig.

    Men jeg visste ikke at den gården het Rogstadgården.

    Jeg bodde bare i Jegersborggate, i et og et halvt år, og besøkte mora mi der, cirka en gang i måneden, i to perioder, (hver på en del måneder), etter dette, for mora mi bodde også i Stenseth Terrasse, et års tid vel, mens hu eide Jegersborggate 16, og det stod tomt da, siden det var et gammelt hus, med noen slags barkebiller i, eller noe sånt vel, har de som bor der nå, skrevet til meg, på nettet.

    Det huset var ganske lite, men stefaren min bygde nytt rom til søstera mi, i andre etasje, etter at jeg flytta til faren min.

    Og vår halvbror Axel, (som ble født i 1978), fikk Pia og meg sitt gamle rom, vel.

    Så huset var lite, men man kunne se Petter Wessel, når den båten lå til kais, fra et vindu, i andre etasje, (husker jeg at søstera mi viste meg).

    Og hagen var veldig stor og fin.

    Det var et svært morell-tre der, som hadde blitt slått ned av lynet, men fortsatt levde, og hadde veldig gode moreller.

    Vi delte portrom, med to andre hus.

    (Trine het ei jente som var litt eldre enn meg, som bodde i det nederste huset.

    Det bodde ei jente, i det øverste huset og, (Jegersborggate 18?), men hu var enda eldre enn Trine igjen.

    Men Pia og jeg ble bedt inn av begge disse jentene.

    Hu jeg nevnte sist var tanta til ei Lillan, og Pia og jeg fikk tyggis, fra pakka til Lillan, for Lillan ville ikke merke det, mente tanta).

    Disse ble kanskje litt misunnelige på oss, som hadde stor hage, for de hadde ikke hage selv.

    En gang dukka en alkis opp utafor huset til tanta til Lillan og dem, og lurte på om søstera bodde der, men hu hadde flytta.

    Så det ble rabalder da, på slutten av 70-tallet, (sånn som jeg husker det ihvertfall).

    Morsomt å høre hva den gården med de sure damene het.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    fredag kl. 20:30 · Liker · 2
  • Kari-Mette Astrup Hun hadde butilkk i huset mellom Jegérsborg- blokkene og den ” nye” blokka på toppen av bakken. Det var rundt 1968 eller på den tida. Gammel landhandel med steintrapp på utsida.

    fredag kl. 20:39 · Liker
  • Erik Ribsskog Ok,

    når jeg skrev ‘bakken’ ovenfor, så mente jeg den bakken, som Frelsesarmeen og Politistasjonen lå i, på 70-tallet.

    (Der jeg så at katta vår Pusi gikk over, for å gå inn lagerdøra hos Landhjem.

    Landhjem sin lagerdør lå like ved en barnepark eller lekeplass, som lå cirka ovenfor Frelsesarmeen, i den gata som gikk opp fra Politistasjonen.

    Og det var også en frisør, i den bakken, husker jeg.

    Og nederst i bakken, så går den veien, som går, fra Torget til jernbanestasjonen.

    Frelsesarmeen lå vel i Josefine-gate, for vi hadde en barnevakt, som bodde der, enn gutt på 16 år, med lyst hår, som mora mi brukte som barnevakt, når stefaren min jobba, i Oslo).

    Så lagerdøra til Fru Landhjem lå ved en barnepark/lekeplass, mellom Josefine-gate og Jegersborggate, (cirka ovenfor Frelsesarmeen), på slutten av 70-tallet, ihvertfall).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    fredag kl. 20:52 · Redigert · Liker · 1
  • Arnhild Yalena Rob Ingvald bodde i det grønne huset til høyre, han husker jeg kjørte øl og brus med hest og kjerre for bryggeriet……

    fredag kl. 21:04 via mobil · Liker · 2
  • Erik Ribsskog Synd at de skfita navn på Villa Farris til Villa.

    Da lurte jeg fælt, da Ringnes-konsulenten fortalte meg denne nyheten, på 90-tallet.

    Da jobba jeg som butikkleder, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi Lambertseter, tidligere Balstad), i Oslo.

    Jeg var assistent på den tiden, og butikksjef var Elisabeth Falkenberg, fra Tønsberg cirka vel.

    Ei litt streng dame som var lesbisk samboer med ei LO-leder-dame, som het Liv Undheim vel, som døde, for ikke så lenge siden.

    De bodde på Nordstrand vel, og hadde kolonihage, husker jeg, fra en personalfest.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Frelsesarmeen ovenfor lagerdøra til Landhjem var også grønn-farget, mener jeg å huske.

    Det var et trehus som brant, på 80 eller 90-tallet, vel.

    Mener jeg å ha lest, i VG eller Dagbladet, mens jeg bodde, i Oslo.

    fredag kl. 21:10 · Liker
  • Marianne Rosvold Ja,Ingvald jobba på Bryggeriet fram til det ble nedlagt. Arnhild Fra 1954 derimot,kjørte han lastebil. Da var det slutt med hest og vogn i Bryggeriet.

    fredag kl. 21:27 · Liker · 1
  • Erik Ribsskog Min mor og mormor arvet Magna Adeler, (gift med den siste baron Adeler, etter Cort Adeler), forresten, og da satt mormoren og morfaren min pengene inn i et Labo-hus, på Tagtvedt, (i Hestehavna), for mora mi.

    Søstera mi flytta så også til faren min, i Strømm, etterhvert.

    (Eller til hans nye dame, Haldis Humblen, for faren min forlot meg, i Strømm, etter at jeg hadde bodd der, i cirka et halvt år, og lot meg bo alene, fra jeg var ni år).

    Og Pia fikk en gammel katt, av Haldis, (var det vel kanskje).

    Og da Pia og jeg, skulle besøke mora vår, på Tagtvedt.

    Så ble den katten borte.

    Og jeg kjente ikke så mange, på Tagtvedt, så jeg pleide å traske, ned til sentrum.

    (Hvor jeg kjente Frode Kølner og Jarle, broren til Sølvi, som gikk i klassen min, osv).

    Jeg sa fra om at katten til Pia hadde rømt, til Fru Landhjem.

    Som så dukket opp på Tagtvedt, mens Jarle og jeg, spilte fotball der.

    Jeg kan se om jeg finner et bilde, fra min mormors testamente, hvor det står at hu arvet Adeler.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Man kan se mer om at min mormor arvet Adeler, i PS 16, i denne linken:

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    johncons.angelfire.com

    fredag kl. 21:49 · Liker · 1 · Fjern forhåndsvisning

  • Bjørn Dahl Kjempfine bilder av gaten, og mange gode minner dukker opp. Men det vi kke ser på bilde er “fordsletta” som ble sammlinsstedet for alle ungane og utgangspunkt for det meste av lek og morro som skjedde på jegersborg. Ser mange kjente navn, men er det noen som husker Lorden, husker bare at vi gikk over på den andre siden av gata når vi passerte huset hans,

    lørdag kl. 17:48 via mobil · Liker · 5
  • Erik Ribsskog Husker at mora og stefaren min hadde en folkevogn-boble, i 1978, må det vel ha vært.

    Og den ble avskilta.

    Og en gang jeg, (som var 7-8 år), og lillesøstera mi Pia, var alene hjemme.

    Så kom to politikonstabler på døra, og lurte på om det var vår bil, som stod parkert, utafor huset vårt.

    Da fikk jeg litt sjokk, husker jeg, for jeg var ikke vant til å prate med uniformerte folk.

    Det var ikke mye leking, i Jegersborggate, da jeg bodde der.

    De fleste ungene lekte oppe ved sykehuset og Trygves gate, sånn som jeg husker det.

    Husker Willy, Tin-Tin aka. Egil, Jarle, Frode Kølner, Sølvi, Laila (som var litt skummel), Oskar, Johnny, storebroren til Johnny, (som holdt med Arsenal), Morten, (med rødt hår), osv.

    Tin-Tin og Laila, de jagde meg på Domus en gang, etter at Axel ble født, (i 1978), og jeg gjorde innkjøp, for mora mi.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    lørdag kl. 18:22 · Redigert · Liker
  • Jostein Stø Kjempeartig å se bildene. Her hadde vi mye moro Bjørn Dahl

    lørdag kl. 22:59 · Liker · 1
  • Jostein Stø Bakken hvor Frelsesarmeen lå ble kalt Frelsesarmebakken eller Frelsærn. Den heter Karlsrogata. Bodde der fra 1963 til 1970.

    lørdag kl. 23:02 · Liker · 1
  • Astrid Andersen Bodde du i huset oppafor frelsesarmeen Jostein?

    lørdag kl. 23:05 · Liker
  • Erik Ribsskog Ok,

    da lå butikken til Fru Langhjem på hjørnet av Karlsrogata og Jegersborggate, på 70/80-tallet, ihvertfall.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    lørdag kl. 23:07 · Liker
  • Jostein Stø Ja jeg bodde i huset ovenfor frelsesarmeen og fikk 7 år på Rombærn.

    lørdag kl. 23:07 · Liker
  • Astrid Andersen Ser på bilene av deg…hadde aldri kjent deg igjen…Lekte jo litt sammen vi a….I rogstadhagen og særlig på vintær`n når vi sklei nedover frelsær-bakken…søstra de er gift med en normannbo? Ei lys.pen med briller?

    lørdag kl. 23:11 · Liker
  • Ragnhild Becker Dahl Jeg kjenner deg godt igjen Jostein:)

    lørdag kl. 23:20 · Liker
  • Gerd-Unni Hansen Jostein du bodde vel i presteboligen i Karlsrogt. 6 da faren din var prest i Metodistkirken… Ja søstern til Jostein er gift med Jan Birger Olsen — faren og moren hans eide Olsen butikken i Sigurdsgate.. Jan Birger og kona eier nå impregneringen…

    lørdag kl. 23:25 · Liker
  • Astrid Andersen Hvor bodde du Gerd-Unni?

    i går kl. 01:19 · Liker
  • Tom Grimstad Hyggelig å se Jostein, på siden her! Husker godt de noe eldre gutta, Jostein og Bjørn Dahl.

    i går kl. 06:59 · Liker
  • Bjørn Dahl Hei. Og veldig hyggelig å få Jostein på banen her. Astrid er du datteren til Arne?

    i går kl. 07:16 via mobil · Liker
  • Lars Leinæs På øp sine orige sider ligger det masse, med historier

    i går kl. 07:29 · Liker
  • Erik Ribsskog Søstera mi Pia og meg, vi lekte litt med noen presteunger, som bodde på den andre sida av Nansetgata.

    (De hadde prestebolig, over kirken, eller om det var under kirken.

    Det var muligens pinsevennene eller frikirken).

    Det var en gutt og en jente, cirka på min alder, (og jeg er født i 1970).

    Jenta hadde ganske langt mørkt hår vel.

    Gutten var vel like gammel som meg vel, og jenta litt yngre.

    Noen som husker hva disse heter?

    De var med Pia, Frode Kølner og meg, til en falleferdig bygård, bak den lange blokka, ovenfor sykehuset.

    (En falleferdig gård som muligens lå i Øvre Jegersborggate, vel).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    i går kl. 14:42 · Redigert · Liker
  • Erik Ribsskog Hvor lå denne jeger-borgen, forresten?

    Lå den i Bøkeskogen?

    Og var det en grev Gyldenløve, (eller noe), i Herregården, som hadde navngitt gata?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    for 23 timer siden · Liker
  • Astrid Andersen Jada Bjørn…Arne er faren min…. mistet han i desember….

    for 21 timer siden · Liker
  • Astrid Andersen Tom….husker du at du lærte oss sangen….To lopper nedover ……gikk,de skulle på maskerade.I ….var det hornmusikk og freia sjokolade.duddeli,duddeli,duddeli dam.? Har tatt den for barnebarna mine…en syns de er kuuul :-)))))

    for 21 timer siden · Liker · 1
  • Erik Ribsskog Hva het forresten den skaphandelen i Karlsrogate.

    (Cirka midt mellom Frelsesarmeen og politistasjonen cirka).

    Mora mi hadde en sofa stående der lenge, som hu prøvde å selge, husker jeg.
    Vis mer

    for 20 timer siden · Liker
  • Erik Ribsskog Mora mi flytta til Stenseth Terrasse, ved Drammen, en del måneder etter at jeg flytta, til faren min, på Bergeråsen, ved Svelvik.

    Og der syntes jeg at Pusi, (skogkatten fra Mellomhagen), virka litt stressa.

    Så jeg fikk med mora mi på at jeg skulle ha
    Pusi og hu skulle ha Pusi, annenhver gang.
    Men så var det sånn, at noen unger, på Stenseth Terrasse, tok katta.

    Og etter det så beholdt jeg Pusi, på Bergeråsen, (etter å ha krangla lenge, (i en time nesten vel), med en familie i Solbergelva, om å få katta, som de hadde i leiligheten sin).

    Og etter det, så beholdt jeg katta, siden mora mi ikke klarte å passe på katta, da.

    Men etter at mora mi flytta tilbake, til Jegersborggate igjen, på begynnelsen, av 80-tallet.

    (Etter å ha bodd cirka et år, ved Solbergelva vel).

    Så tok jeg med Pusi, en helg, som jeg besøkte mora mi, i Jegersborggate.

    Og da hadde visst Pusi dansa rundt i Karlsogate, av glede, over å ha sett igjen Fru Landhjem.

    Og Fru Landhjem besøkte også meg, på Bergeråsen, (hvor jeg bodde alene, fra jeg var ni år, for min far var litt ansvarsløs, og flytta til ei dame han fant seg, våren 1980, ved navn Haldis Humblen).

    Fru Landhjem fant huset til farmora og farfaren min, som hadde snekkerverksted, (Strømm Trevareindustri), på Sand, ved Svelvik.

    Og hu kjørte bort på Bergeråsen, for å hilse på Pusi.

    Og Pusi satt på trappa, for å vente på meg, (som den vanligvis gjorde).

    For norsk skogkatt, er et katteslag som er nesten som hunder, i lynet da, har jeg lest.

    Så det var en veldig lojal katt, må man vel si.

    Den katten er det kanskje noen husker.

    For ei kone sa det, til mora mi, (husker jeg), i hagen vår, (var det vel), i Jegersborggate, at den katten hadde hatt halen inni munnen, på en hund, som jagde den.

    (Dette var vel mens jeg bodde i Jegersborggate 16.

    (Det lave, hvite huset, på bildet ovenfor).

    Så dette må vel ha vært mellom våren 1978 og høsten 1979, en gang).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    I Mellomhagen, (på Østre Halsen), så hadde de ville skogkatter, som mora mi pleide å mate, fra kjøkkenvinduet, med brunost, (husker jeg).

    Pia og jeg var så små, så vi turte vel ikke det.

    Men den katten ble født i kjelleren, til naboene, (Pål Andre og dem), og vi fikk en kattunge, da.

    En svart katt med hvite flekker, (på halsen og potene, osv).

    for 19 timer siden · Redigert · Liker
  • Bjørn Dahl Han kjente jeg jo godt, vi spillte sammen i LUMK i mange år Han sydde også presseningen til tre snekka til pappa.

    for 3 timer siden · Liker
  • Rune Støen Det korrekte navnet er: Bach Johansen. Bakken kalte vi for Politibakken.

    for 3 timer siden · Liker
  • Bjørn Dahl Vi som er “litt” eldre kalte bakken for “frelsær`n” . det var jo noen år før politiet fikk sitt ny bygg der. Det var også en fantastisk akebakke i vintersesongen.

    for 2 timer siden · Liker · 1
  • Marianne Rosvold Poltibakken ble den jo ikke hetende før etter at Politikammeret dit. Og det lå ikke der i min barndom.

    for 2 timer siden · Liker
  • Erik Ribsskog Het ‘skraphandleren’ Bach Johansen?

    Husker at etter at jeg flytta til faren min, på Bergeråsen.

    Så hadde jeg med meg to kamerater, (Petter og Christian Grønli), til Jegersborggate, (for å besøke mora mi), en helg.

    Vi gikk inn i en falleferdig gård i Josefinegata, (for noen hadde vist meg den falleferdige gården, i Øvre Jegersborggate, (Arvesen-gården vel), da jeg bodde i Jegersborggate, før jeg flytta til faren min, i 1979).

    Og der tror jeg at det bodde en uteligger.

    For Petter og Christian og jeg, vi fant et fotografi i ramme, som vi dro meg til den skraphandelen.

    (For vi skjønte ikke helt da, at dette nok var som noe sentimentalt, for den uteliggeren).

    Og det stod også et par gamle treski, utafor den rønna, som skraphandleren ikke var interessert i, (mener jeg å huske).

    (Dette må vel ha vært sommeren 1980 kanskje.

    Noe sånt).

    Så politiet har drevet en slags sigøyner-tilværelse, i Larvik?

    Tingretten er enda værre.

    Min mor, Karen Ribsskog, som eide Jegersborggate 16, noen år, på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet.

    (Hvis det ikke var hennes far, Johannes Ribsskog, som formelt stod som eier).

    Hu døde, i Drøbak/Moss, i 1999.

    Og Johannes Ribsskog døde i Spania, hvor han bodde et par vintre, på midten av 80-tallet.

    Og min mormor, Ingeborg Ribsskog, hu døde i 2009.

    Og jeg er min mors eldste barn.

    Og min mor var Ingeborgs eldste barn.

    Men likevel har jeg bare fått 3000 cirka, på PayPal, fra mine slektninger i Norge, i arv, etter mormoren min.

    Enda dette var arv etter mora og morfaren min og.

    Og de eide jo et stort hus i Blombakken, i Nevlunghavn, (pluss dette i Larvik).

    Og min mormor arvet jo Magna Adeler osv., (som var etter Fog og Gjedde Nyholm).

    (For Magna og Holger Adeler hadde noe slags særeie, som jeg har publisert om, på mitt nettsted.

    Så Holger Adeler sine gudebarn, Bente og Palle Ravn, i Danmark, arvet Holger Adeler da).

    Men jeg stod øverst, på en liste av arvinger, etter min mormor.

    (Siden jeg er min avdøde mors eldste barn).

    Men jeg fikk ikke dele opp arven, (altså boet), etter min mormor.

    Tingretten kontaktet ikke meg om dette.

    Noe jeg synes virker rart.

    Og nå må jeg si at jeg har blitt snytt, for arv.

    For jeg fikk bare cirka 3000 i kontanter, i arv, etter morsida mi, her i England.

    (Og ingen malerier , eller antikke møbler, eller brev fra hofjægermester L.C. Nyholm eller memoarer og bilder etter Anders Gjedde Nyholm og Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som egentlig var mitt, noe av det, mener jeg, for jeg fikk noe av dette egentlig i 18-års gave, eller artium-gave, eller noe sånt, vel.

    Som bestemor Ingeborg seinere ville ha tilbake, av en eller annen grunn.

    Men man kan jo ikke ta tilbake en gave, liksom.

    Men bestemor Ingeborg var litt gammel, allerede da, må man vel si.

    Hun var ihvertfall pensjonist.

    Og det var sikkert mye mer som jeg ikke visste om og).

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/

  • Og enda mer fra Facebook


    Roy Olsen
    Her er et par bilder på oppfordring fra Tom Grimstad. På det øverste ser vi Jegersborggata 17 A, nærmest, så 17 og 17 D, og på den andre sida av Trygves gate, ser vi nr. 21 som fortsatt står. På begge bildene har vi nr. 14 i høyre bildekant. Vi ser også så vidt skiltet til Hjørdis Landhjems butikk.


    Her er et par bilder på oppfordring fra Tom Grimstad. På det øverste ser vi Jegersborggata 17 A nærmest, så 17 og 17 D, og på den andre sida av Trygves gate ser vi nr. 21 som fortsatt står. På begge bildene har vi nr. 14 i høyre bildekant. Vi ser også så vidt skiltet til Hjørdis Landhjems butikk.

    Liker ikke · · Ikke følg innlegget lenger · Del · 22. april kl. 23:29

  • Du og 37 andre liker dette.
  • 2 av 57

    Vis tidligere kommentarer

  • Erik Ribsskog Hva het forresten den skaphandelen i Karlsrogate.

    (Cirka midt mellom Frelsesarmeen og politistasjonen cirka).

    Mora mi hadde en sofa stående der lenge, som hu prøvde å selge, husker jeg.
    Vis mer

    for 58 minutter siden · Liker
  • Erik Ribsskog Mora mi flytta til Stenseth Terrasse, ved Drammen, en del måneder etter at jeg flytta, til faren min, på Bergeråsen, ved Svelvik.

    Og der syntes jeg at Pusi, (skogkatten fra Mellomhagen), virka litt stressa.

    Så jeg fikk med mora mi på at jeg skulle ha Pusi og hu skulle ha Pusi, annenhver gang.

    Men så var det sånn, at noen unger, på Stenseth Terrasse, tok katta.

    Og etter det så beholdt jeg Pusi, på Bergeråsen, (etter å ha krangla lenge, (i en time nesten vel), med en familie i Solbergelva, om å få katta, som de hadde i leiligheten sin).

    Og etter det, så beholdt jeg katta, siden mora mi ikke klarte å passe på katta, da.

    Men etter at mora mi flytta tilbake, til Jegersborggate igjen, på begynnelsen, av 80-tallet.

    (Etter å ha bodd cirka et år, ved Solbergelva vel).

    Så tok jeg med Pusi, en helg, som jeg besøkte mora mi, i Jegersborggate.

    Og da hadde visst Pusi dansa rundt i Karlsogate, av glede, over å ha sett igjen Fru Landhjem.

    Og Fru Landhjem besøkte også meg, på Bergeråsen, (hvor jeg bodde alene, fra jeg var ni år, for min far var litt ansvarsløs, og flytta til ei dame han fant seg, våren 1980, ved navn Haldis Humblen).

    Fru Landhjem fant huset til farmora og farfaren min, som hadde snekkerverksted, (Strømm Trevareindustri), på Sand, ved Svelvik.

    Og hu kjørte bort på Bergeråsen, for å hilse på Pusi.

    Og Pusi satt på trappa, for å vente på meg, (som den vanligvis gjorde).

    For norsk skogkatt, er et katteslag som er nesten som hunder, i lynet da, har jeg lest.

    Så det var en veldig lojal katt, må man vel si.

    Den katten er det kanskje noen husker.

    For ei kone sa det, til mora mi, (husker jeg), i hagen vår, (var det vel), i Jegersborggate, at den katten hadde hatt halen inni munnen, på en hund, som jagde den.

    (Dette var vel mens jeg bodde i Jegersborggate 16.

    (Det lave, hvite huset, på bildet ovenfor).

    Så dette må vel ha vært mellom våren 1978 og høsten 1979, en gang).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    I Mellomhagen, (på Østre Halsen), så hadde de ville skogkatter, som mora mi pleide å mate, fra kjøkkenvinduet, med brunost, (husker jeg).

    Pia og jeg var så små, så vi turte vel ikke det.

    Men den katten ble født i kjelleren, til naboene, (Pål Andre og dem), og vi fikk en kattunge, da.

    En svart katt med hvite flekker, (på halsen og potene, osv).

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/

  • Enda mer fra Facebook


    Her er et par bilder på oppfordring fra Tom Grimstad. På det øverste ser vi Jegersborggata 17 A, nærmest, så 17 og 17 D, og på den andre sida av Trygves gate, ser vi nr. 21 som fortsatt står. På begge bildene har vi nr. 14 i høyre bildekant. Vi ser også så vidt skiltet til Hjørdis Landhjems butikk.
    • Du og 36 andre liker dette.
    • Kari Helberg Roligheten En periode hadde Evelyn Schau frisørsalong i lokalet helt til venstre.
    • Gerd-Unni Hansen Første huset til venstre var det en skomaker i kjellern på 50 tallet..
    • Roy Olsen Gerd-Unni, du mener det underste bildet, ikke sant?
    • Gerd-Unni Hansen Ja – mente det – gikk bare litt fort i svingen her…
    • Tom Grimstad Takk til Roy, dette var artig!! Det har vært en rekke forretninger her; 17A var i en periode eid av Fru Udnes. Hun hadde butikk her fram til tidlig på 60-tallet. I Rogstadgården (som lå på den andre siden) lå Rogstad´s kolonial, som Hjørdis Landhjem tok over og viderførte i det nye bygget etter at Rogstadgården ble revet. Og ja, aldri før har et enklere lokale huset et mer ekslusivt Hi-FI utvalg, enn da Haugen etablerte sin forretning (1975-76?) i nr 17A.
    • Bjørg Asker Jegersborggt. 17a lå på toppen av Frelsearmeen bakken, bodde der fra jeg var 9 til 14 år gammel. Det var Mathilde Udnes som eide huset og drev kolonial der. I Jegersborg gt 21 hadde Bjarne Skaara slakterbutikk.
    • Laila Skaatan Første huset til høyre der bodde Bach Johannesen. Jeg bodde i Karlsrogt i 12 år, så i det strøket var jeg godt kjent.
    • Gunnar Gundersen I det første brune huset høyre side bodde ølmann Back Johannesen (1970) husnr 14. i hus nr 3 bodde Hanne Fjelbo m fam mens buarkitekt L Lie bodde på hjørnet mot Schultzegate.
    • Tom Grimstad Det er riktig, Gerd-Unni, at det var skomaker i kjelleren vår – skomaker Becker. Etter at Fru Udnes avviklet sin butikk, startet Edgar Berthelsen opp maskin forretning. Edgar m/ familie flyttet inn etter at Bjørg flyttet ut (det stemmer vel Bjørg). I 17D bodde fam. Bjørnø. Huset ble på sent 70-tallet/tidlig 80-tallet overtatt Søren Odberg. Frisørsalongen til Schou tror jeg lå i Rogstadgården og ikke i nr 17, men jeg kan ta feil.
    • Lars Terje Hansen Husker ola bodde i det øverste huse
    • Bjørg Asker Stemmer det Tom ,Schou bodde i Rogstadgården husker jeg.
    • Kari Helberg Roligheten Det stemmer at fru Schau startet opp i Rogstadgården. Så flyttet hun over veien. Dette var nok før stoffbutikken kom, kanskje før 1970. Jeg var fast kunde.
    • Roy Olsen Det er utrolig morsomt å få så mange opplysninger om disse husene. Gunnar nevner ølmann Back Johannesen i nr. 14, var det en som kjørte for bryggeriet?
    • Trine Beisland Evju Fint bilde som vekker gode bardomsminner, nok en gang. Det var vel fam Høydalsmo som bodde i huset til venstre! Vi aka på rattkjelke ned frelsær`n om vintern. Over prinsegata og stoppa i Kjølner gården(Smesrud)Det gikk i ei drit fart kan jeg hukse, moro
    • Trine Beisland Evju Kom på at muligens Tom Edgar og fam muligens bodde i 2 etasje i nr 17a?? noen som husær??
    • Yngvar Nilsen Var visergutt hos fru Udnes ca 1953-55. Lønna var 10 kr uka. Litt bittert da at visergutten hos fru Landhjem (mener hun drev butikken allerede da) skrått over gata tjente det dobbelte! Fru Udnes lovte å skaffe en bil til utkjøringa før jul -men det ble det ikke noe av.
    • Tom Grimstad Tom Edgar og fam.flyttet inn i 2. etg. etter at Berthelsen flyttet ut. Høydalsmo bodde i 1. etg. Back Johansen kjørte for bryggeriet.
    • Tom Grimstad Ingvald Bach Johansen var det fulle navnet til Bach' en i nr 14. Tidlig paa 60-tallet bodde soennen( tapetserer) Kjell m/familie i 2.etg. Naar Kjell flyttet opp i Skrenten, flyttet yngste bror Leif m/ fam inn i 2. etg hos Ingvald. Selv flyttet jeg fra Jegersborg i 70-71. Min farfar bodde i huset fram til sin doed i 1986. Hans kone flyttet ut og huset ble solgt. Det var min oldefar som bygget huset paa slutten av 1880-aarene. Jeg hadde lyst til aa kjoepe det, men kunne dessverre vanskelig matche budene som kom inn. Det var i bakgaarden en ganske stor og svaert velstellt hage.
    • Gunnar Gundersen Bach Johannessen ,far til Kjell og Leif Bach kjørte for bryggeriet
    • Connie A Koch i nr 14 bor tanta og onkelen til datteren min
    • Gunnar Gundersen Bodde sjøl i 16a fra72-92, altså nede i gamle huset til Henry Simonsen
    • Egil Mathisen Jeg husker det vcar en radio- og tv-butikk til bygget til venstre på øverste bilde, eller kanskje bare verksted.
    • Astrid Andersen Sååå artig å få se disse husa igjen…herregud ,så mye koseligere det var den gang.Det var den gang det var masse unger i gata det…masse gøy der..sommer som vinter…Alltid noe å finne på..
    • Reidun Fevang Gikk den veien maaange ganger, fra skolen og til tante Lillian i Nansetgt. Og ja, vi hadde det flott den gang.
    • Astrid Andersen Fru Landhjem hadde kolonial i en del av første etg. i fjerde huset til venstre. Ludvigsen bodde da i andre etg.
    • Erik Ribsskog Fru Landhjem hadde vel kolonial, i den 60/70-talls blokka, som man bare ser en flik av, på det øverste bildet.

      Jeg bodde i Jegersborggate 16, (det lave, hvite huset, der hu jenta, (er det vel), står rett ved, på det nederste bildet), fra våren 1978 til høsten 1979, (som 8-9-åring).

      (Mora mi bodde der, men jeg flytta tilbake til faren min i Strømm, etterhvert.

      Men jeg besøkte mora mi i en del helger, da).

      En gang, (før jeg flytta til faren min), som jeg gikk i Jegersborggate, (mora vår pleide å hive ut søstera mi og meg, for å leke, hele tida), så så jeg at katten vår Pusi, (en norsk skogkatt fra Mellomhagen i Østre Halsen, hvor vi bodde, i et par år, før vi flytta, til Jegersborggate), gikk inn, i kjellerdøra, hos Fru Landhjem.

      Jeg kjefta på Fru Landhjem, siden det var vår katt, som hu nesten tok, da.

      Og Fru Landhjem viste at katten fikk mat der, da.

      (Hu tok meg med bak disken og ned trappa til lageret og spiserommet hennes, hvor bykattene fikk mat, da).

      Etter dette ble nesten Fru Landhjem som en ny kamerat.

      Jeg gikk noen få ganger ærend for henne, på posten.

      (Og henta reklameplakater, som jeg syntes var kjedelige).

      Og da fikk jeg en is, til en krone, husker jeg.

      Og en gang fikk jeg en fotball-pocket, som ingen kjøpte, husker jeg.

      Fru Landhjems butikk lukta godt, av kaffe, siden hu malte opp kaffebønner, i en elektrisk kværn der, for kundene.

      (Noe jeg noen ganger måtte kjøpe, for mora og stefaren min.

      For jeg måtte gå ærend for dem, da.

      Og noen ganger bruke sparepengene mine, (som jeg hadde fått, av faren min, i Strømm), på kaffe, til dem, siden dem hadde dårlig råd, da).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Astrid Andersen Ja ,hun hadde butikk i toppen av bakken…Rogstadgården….Men jeg mener å huske at hun hold til en periode i underetasjen hos Ludvigsen/ Slåtta…Inngang fra Jegersborgtrett ved der Ugland bodde….Jeg kan da ikke huske så feil?
    • Erik Ribsskog Nei, jeg flytta dit i 1978, og da var den blokka som Landhjem holdt til i, ganske ny.

      Og Fru Landhjem var i 50-åra, kanskje.

      Så det er godt mulig at hu har holdt til flere steder, før jeg flytta, til Larvik.

      Det spurte jeg henne aldri om.

      Mora mi hadde ei venninne, som hadde en sønn, som gikk på bedehuset.

      Og han dro med meg dit en gang.

      Og vi fikk kvitteringsbøker, for å samle inn penger, til barna i Afrika, var det vel.

      Og da gikk jeg i den gården, som Landhjem hadde butikk i, blant annet.

      Og to litt eldre damer der, ble sure, for jeg var vel bare 7-8 år, og kunne ikke forklare, hvilken organisasjon, som jeg samlet inn penger for.

      (For jeg ble bare dratt med, på det bedehuset, og skjønte ikke helt hva det var.

      For det var så mange kirker og sånt, i Larvik.

      Men de talte i tunger der, og de ble litt mye for meg, selv om jeg hadde vært i søndagsskole på Østre Halsen og hos metodistene vel, i Larvik).

      Og disse sure 'hurpene', (eller hva man skal kalle dem), de tror jeg at skrev leserinnlegg, i enten Nybrott eller Østlands-Posten, med klage, på kirken, hvis jeg forstod det riktig.

      Men jeg visste ikke at den gården het Rogstadgården.

      Jeg bodde bare i Jegersborggate, i et og et halvt år, og besøkte mora mi der, cirka en gang i måneden, i to perioder, (hver på en del måneder), etter dette, for mora mi bodde også i Stenseth Terrasse, et års tid vel, mens hu eide Jegersborggate 16, og det stod tomt da, siden det var et gammelt hus, med noen slags barkebiller i, eller noe sånt vel, har de som bor der nå, skrevet til meg, på nettet.

      Det huset var ganske lite, men stefaren min bygde nytt rom til søstera mi, i andre etasje, etter at jeg flytta til faren min.

      Og vår halvbror Axel, (som ble født i 1978), fikk Pia og meg sitt gamle rom, vel.

      Så huset var lite, men man kunne se Petter Wessel, når den båten lå til kais, fra et vindu, i andre etasje, (husker jeg at søstera mi viste meg).

      Og hagen var veldig stor og fin.

      Det var et svært morell-tre der, som hadde blitt slått ned av lynet, men fortsatt levde, og hadde veldig gode moreller.

      Vi delte portrom, med to andre hus.

      (Trine het ei jente som var litt eldre enn meg, som bodde i det nederste huset.

      Det bodde ei jente, i det øverste huset og, (Jegersborggate 18?), men hu var enda eldre enn Trine igjen.

      Men Pia og jeg ble bedt inn av begge disse jentene.

      Hu jeg nevnte sist var tanta til ei Lillan, og Pia og jeg fikk tyggis, fra pakka til Lillan, for Lillan ville ikke merke det, mente tanta).

      Disse ble kanskje litt misunnelige på oss, som hadde stor hage, for de hadde ikke hage selv.

      En gang dukka en alkis opp utafor huset til tanta til Lillan og dem, og lurte på om søstera bodde der, men hu hadde flytta.

      Så det ble rabalder da, på slutten av 70-tallet, (sånn som jeg husker det ihvertfall).

      Morsomt å høre hva den gården med de sure damene het.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Kari-Mette Astrup Hun hadde butilkk i huset mellom Jegérsborg- blokkene og den " nye" blokka på toppen av bakken. Det var rundt 1968 eller på den tida. Gammel landhandel med steintrapp på utsida.
    • Erik Ribsskog Ok,

      når jeg skrev 'bakken' ovenfor, så mente jeg den bakken, som Frelsesarmeen og Politistasjonen lå i, på 70-tallet.

      (Der jeg så at katta vår Pusi gikk over, for å gå inn lagerdøra hos Landhjem.

      Landhjem sin lagerdør lå like ved en barnepark eller lekeplass, som lå cirka ovenfor Frelsesarmeen, i den gata som gikk opp fra Politistasjonen.

      Og det var også en frisør, i den bakken, husker jeg.

      Og nederst i bakken, så går den veien, som går, fra Torget til jernbanestasjonen.

      Frelsesarmeen lå vel i Josefine-gate, for vi hadde en barnevakt, som bodde der, enn gutt på 16 år, med lyst hår, som mora mi brukte som barnevakt, når stefaren min jobba, i Oslo).

      Så lagerdøra til Fru Landhjem lå ved en barnepark/lekeplass, mellom Josefine-gate og Jegersborggate, (cirka ovenfor Frelsesarmeen), på slutten av 70-tallet, ihvertfall).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Arnhild Yalena Rob Ingvald bodde i det grønne huset til høyre, han husker jeg kjørte øl og brus med hest og kjerre for bryggeriet……
    • Erik Ribsskog Synd at de skfita navn på Villa Farris til Villa.

      Da lurte jeg fælt, da Ringnes-konsulenten fortalte meg denne nyheten, på 90-tallet.

      Da jobba jeg som butikkleder, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi Lambertseter, tidligere Balstad), i Oslo.

      Jeg var assistent på den tiden, og butikksjef var Elisabeth Falkenberg, fra Tønsberg cirka vel.

      Ei litt streng dame som var lesbisk samboer med ei LO-leder-dame, som het Liv Undheim vel, som døde, for ikke så lenge siden.

      De bodde på Nordstrand vel, og hadde kolonihage, husker jeg, fra en personalfest.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

      PS.

      Frelsesarmeen ovenfor lagerdøra til Landhjem var også grønn-farget, mener jeg å huske.

      Det var et trehus som brant, på 80 eller 90-tallet, vel.

      Mener jeg å ha lest, i VG eller Dagbladet, mens jeg bodde, i Oslo.

    • Marianne Rosvold Ja,Ingvald jobba på Bryggeriet fram til det ble nedlagt. Arnhild Fra 1954 derimot,kjørte han lastebil. Da var det slutt med hest og vogn i Bryggeriet.
    • Erik Ribsskog Min mor og mormor arvet Magna Adeler, (gift med den siste baron Adeler, etter Cort Adeler), forresten, og da satt mormoren og morfaren min pengene inn i et Labo-hus, på Tagtvedt, (i Hestehavna), for mora mi.

      Søstera mi flytta så også til faren min, i Strømm, etterhvert.

      (Eller til hans nye dame, Haldis Humblen, for faren min forlot meg, i Strømm, etter at jeg hadde bodd der, i cirka et halvt år, og lot meg bo alene, fra jeg var ni år).

      Og Pia fikk en gammel katt, av Haldis, (var det vel kanskje).

      Og da Pia og jeg, skulle besøke mora vår, på Tagtvedt.

      Så ble den katten borte.

      Og jeg kjente ikke så mange, på Tagtvedt, så jeg pleide å traske, ned til sentrum.

      (Hvor jeg kjente Frode Kølner og Jarle, broren til Sølvi, som gikk i klassen min, osv).

      Jeg sa fra om at katten til Pia hadde rømt, til Fru Landhjem.

      Som så dukket opp på Tagtvedt, mens Jarle og jeg, spilte fotball der.

      Jeg kan se om jeg finner et bilde, fra min mormors testamente, hvor det står at hu arvet Adeler.

      Vi får se.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

      PS.

      Man kan se mer om at min mormor arvet Adeler, i PS 16, i denne linken:

      http://johncons.angelfire.com/om.html

    • Bjørn Dahl Kjempfine bilder av gaten, og mange gode minner dukker opp. Men det vi kke ser på bilde er "fordsletta" som ble sammlinsstedet for alle ungane og utgangspunkt for det meste av lek og morro som skjedde på jegersborg. Ser mange kjente navn, men er det noen som husker Lorden, husker bare at vi gikk over på den andre siden av gata når vi passerte huset hans,
    • Erik Ribsskog Husker at mora og stefaren min hadde en folkevogn-boble, i 1978, må det vel ha vært.

      Og den ble avskilta.

      Og en gang jeg, (som var 7-8 år), og lillesøstera mi Pia, var alene hjemme.

      Så kom to politikonstabler på døra, og lurte på om det var vår bil, som stod parkert, utafor huset vårt.

      Da fikk jeg litt sjokk, husker jeg, for jeg var ikke vant til å prate med uniformerte folk.

      Det var ikke mye leking, i Jegersborggate, da jeg bodde der.

      De fleste ungene lekte oppe ved sykehuset og Trygves gate, sånn som jeg husker det.

      Husker Willy, Tin-Tin aka. Egil, Jarle, Frode Kølner, Sølvi, Laila (som var litt skummel), Oskar, Johnny, storebroren til Johnny, (som holdt med Arsenal), Morten, (med rødt hår), osv.

      Tin-Tin og Laila, de jagde meg på Domus en gang, etter at Axel ble født, (i 1978), og jeg gjorde innkjøp, for mora mi.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Jostein Stø Kjempeartig å se bildene. Her hadde vi mye moro Bjørn Dahl
    • Jostein Stø Bakken hvor Frelsesarmeen lå ble kalt Frelsesarmebakken eller Frelsærn. Den heter Karlsrogata. Bodde der fra 1963 til 1970.
    • Astrid Andersen Bodde du i huset oppafor frelsesarmeen Jostein?
    • Erik Ribsskog Ok,

      da lå butikken til Fru Langhjem på hjørnet av Karlsrogata og Jegersborggate, på 70/80-tallet, ihvertfall.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Jostein Stø Ja jeg bodde i huset ovenfor frelsesarmeen og fikk 7 år på Rombærn.
    • Astrid Andersen Ser på bilene av deg…hadde aldri kjent deg igjen…Lekte jo litt sammen vi a….I rogstadhagen og særlig på vintær`n når vi sklei nedover frelsær-bakken…søstra de er gift med en normannbo? Ei lys.pen med briller?
    • Ragnhild Becker Dahl Jeg kjenner deg godt igjen Jostein:)
    • Gerd-Unni Hansen Jostein du bodde vel i presteboligen i Karlsrogt. 6 da faren din var prest i Metodistkirken… Ja søstern til Jostein er gift med Jan Birger Olsen — faren og moren hans eide Olsen butikken i Sigurdsgate.. Jan Birger og kona eier nå impregneringen…
    • Astrid Andersen Hvor bodde du Gerd-Unni?
    • Tom Grimstad Hyggelig å se Jostein, på siden her! Husker godt de noe eldre gutta, Jostein og Bjørn Dahl.
    • Bjørn Dahl Hei. Og veldig hyggelig å få Jostein på banen her. Astrid er du datteren til Arne?
    • Lars Leinæs På øp sine orige sider ligger det masse, med historier
    • Erik Ribsskog Søstera mi Pia og meg, vi lekte litt med noen presteunger, som bodde på den andre sida av Nansetgata.

      (De hadde prestebolig, over kirken, eller om det var under kirken.

      Det var muligens pinsevennene eller frikirken).

      Det var en gutt og en jente, cirka på min alder, (og jeg er født i 1970).

      Jenta hadde ganske langt mørkt hår vel.

      Gutten var vel like gammel som meg vel, og jenta litt yngre.

      Noen som husker hva disse heter?

      De var med Pia, Frode Kølner og meg, til en falleferdig bygård, bak den lange blokka, ovenfor sykehuset.

      (En falleferdig gård som muligens lå i Øvre Jegersborggate, vel).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Erik Ribsskog Hvor lå denne jeger-borgen, forresten?

      Lå den i Bøkeskogen?

      Og var det en grev Gyldenløve, (eller noe), i Herregården, som hadde navngitt gata?

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Astrid Andersen Jada Bjørn…Arne er faren min…. mistet han i desember….
    • Astrid Andersen Tom….husker du at du lærte oss sangen….To lopper nedover ……gikk,de skulle på maskerade.I ….var det hornmusikk og freia sjokolade.duddeli,duddeli,duddeli dam.? Har tatt den for barnebarna mine…en syns de er kuuul :-)))))
    • Erik Ribsskog Hva het forresten den skaphandelen i Karlsrogate.

      (Cirka midt mellom Frelsesarmeen og politistasjonen cirka).

      Mora mi hadde en sofa stående der lenge, som hu prøvde å selge, husker jeg.

      Mvh.

      Erik Ribsskog






    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/

  • Mer fra Facebook

    mer om jegersborggate

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/permalink/516011838444879/

  • Mer fra Facebook

    facebook larvik

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/permalink/516011838444879/

  • Fra Facebook-gruppen: ‘Du vet du er fra Østre Halsen når ….’

    17 mai bøkeskolen

    https://www.facebook.com/groups/471474256203949/

    PS.

    Det er visst flere som husker rektor Næss:

    rektor næss blir nevnt

    https://www.facebook.com/groups/471474256203949/

  • Mer fra Facebook


    Roy Olsen
    Her er et par bilder på oppfordring fra Tom Grimstad. På det øverste ser vi Jegersborggata 17 A, nærmest, så 17 og 17 D, og på den andre sida av Trygves gate, ser vi nr. 21 som fortsatt står. På begge bildene har vi nr. 14 i høyre bildekant. Vi ser også så vidt skiltet til Hjørdis Landhjems butikk.



    Her er et par bilder på oppfordring fra Tom Grimstad. På det øverste ser vi Jegersborggata 17 A nærmest, så 17 og 17 D, og på den andre sida av Trygves gate ser vi nr. 21 som fortsatt står. På begge bildene har vi nr. 14 i høyre bildekant. Vi ser også så vidt skiltet til Hjørdis Landhjems butikk.

    Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · 22. april kl. 23:29

  • 28 personer liker dette.

  • Vise 26 kommentarer til
  • Reidun Fevang Gikk den veien maaange ganger, fra skolen og til tante Lillian i Nansetgt. Og ja, vi hadde det flott den gang.

    24. april kl. 21:00 · Liker

  • Astrid Andersen Fru Landhjem hadde kolonial i en del av første etg. i fjerde huset til venstre. Ludvigsen bodde da i andre etg.

    24. april kl. 22:19 · Liker

  • Erik Ribsskog Fru Landhjem hadde vel kolonial, i den 60/70-talls blokka, som man bare ser en flik av, på det øverste bildet.

    Jeg bodde i Jegersborggate 16, (det lave, hvite huset, der hu jenta, (er det vel), står rett ved, på det nederste bildet), fra våren 1978 til høsten 1979, (som 8-9-åring).

    (Mora mi bodde der, men jeg flytta tilbake til faren min i Strømm, etterhvert.

    Men jeg besøkte mora mi i en del helger, da).

    En gang, (før jeg flytta til faren min), som jeg gikk i Jegersborggate, (mora vår pleide å hive ut søstera mi og meg, for å leke, hele tida), så så jeg at katten vår Pusi, (en norsk skogkatt fra Mellomhagen i Østre Halsen, hvor vi bodde, i et par år, før vi flytta, til Jegersborggate), gikk inn, i kjellerdøra, hos Fru Landhjem.

    Jeg kjefta på Fru Landhjem, siden det var vår katt, som hu nesten tok, da.

    Og Fru Landhjem viste at katten fikk mat der, da.

    (Hu tok meg med bak disken og ned trappa til lageret og spiserommet hennes, hvor bykattene fikk mat, da).

    Etter dette ble nesten Fru Landhjem som en ny kamerat.

    Jeg gikk noen få ganger ærend for henne, på posten.

    (Og henta reklameplakater, som jeg syntes var kjedelige).

    Og da fikk jeg en is, til en krone, husker jeg.

    Og en gang fikk jeg en fotball-pocket, som ingen kjøpte, husker jeg.

    Fru Landhjems butikk lukta godt, av kaffe, siden hu malte opp kaffebønner, i en elektrisk kværn der, for kundene.

    (Noe jeg noen ganger måtte kjøpe, for mora og stefaren min.

    For jeg måtte gå ærend for dem, da.

    Og noen ganger bruke sparepengene mine, (som jeg hadde fått, av faren min, i Strømm), på kaffe, til dem, siden dem hadde dårlig råd, da).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    for noen sekunder siden · Liker

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/

  • Klabb og Babb pleide søstera mi og jeg, å se på, da vi bodde hos mora vår, i Larvik, (i Jegersborggate), husker jeg

  • Like ved der mora mi bodde, i Jegersborggate, i Larvik, så hadde Hjørdis Landhjem kolonialbutikk. Og hu fortalte meg det en gang, (like etter at jeg flytta til faren min vel, og var på helgebesøk, hos mora mi), at når hu skulle til Oslo, så pleide hu å kjøre en omvei, rundt Svelvik, for hu syntes at det var så fint å kjøre, langs Drammensfjorden

    landhjem butikkdame

    http://svelviksposten.no/nyheter/solnedgang-over-drammensfjorden-1.7865735

  • Min Bok – Kapittel 49: Gjerdes Videregående

    Nå fant jeg enda fler notater her, fra tiden før jeg begynte på Gjerdes Videregående.

    Men jeg har skrevet så mange deler på kapitell 29 nå, så jeg går bare videre på kapitell 30.

    Også begynner jeg med de nye notatene, (fra den siste notatblokka, som jeg kjøpte. Jeg har allerede skrevet ut en notanbok, så dette er fra den andre boken med notater da).

    På Berger skole, (hvor jeg gikk fra tredje til sjette klasse), så var klasserommene i et slags landskap, i den nye skolebygningen.

    Men vår klasse, vi satt mest i den gamle skolebygningen, eller i musikkrommet, nederst i den nye skolebygningen.

    Vi var bare litt i det landskapet, i tredje klasse, eller noe vel.

    I noen O-fag timer, mener jeg at det kan ha vært.

    Jeg husker jeg så på en første klasse, eller noe, som hadde undervisning, i et klasserom der.

    Vi kunne se de, fra rundt der vi drev med gruppeoppgaver i O-fag da.

    Og det var ei som het Lise-Lotte, eller noe, som læreren nevnte navnet på, husker jeg.

    Læreren, det var en kar som så ut som en sånn ‘myk mann’, mener jeg å huske, som var moderne på 70-tallet, med skjegg vel, og antagelig også med fotformsko, som vi elevene prata om, at lærerne ofte gikk med da, (men som jentene ofte ikke likte vel).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Den første vannsengbutikken, som faren min og Haldis, hadde i Drammen.

    Den lå ganske langt fra sentrum og bybrua da, i Drammen.

    Den lå på Strømsø-sida, ganske nærme Rundtom der.

    Den lå i den samme sidegata som Grans Bryggeri-butikken lå i.

    Og jeg tror at faren min og Haldis muligens leide av Grans og.

    En gang, så var jeg i den Grans-butikken, og da jeg gikk ut, og så inn i vannsengbutikken.

    Så dukka han butikksjefen fra Grans opp i vannsengbutikken og spurte om faren min og Haldis hadde sett en narkoman, som hadde stjålet en kasse øl, fra Grans.

    Men det må ha vært når jeg var innom Grans-butikken, og jeg så ikke noen narkoman der.

    Så det kan ha vært Grans-familien som prøvde å stemple meg som narkoman og øltyv.

    Mora mi var jo venninne med søstera til han som eide Grans Bryggeri, når hu bodde i Larvik, og de i Stavern da.

    Og Cathrine Gran, (datteren til min mors venninne), hun lå jo i fotenden, i sengen min, en gang, i Mellomhagen, og hun var i bursdagsselskapet mitt, da jeg fylte ni år, da vi bodde i Jegersborggate.

    Da hu Cathrine Gran, lå i fotenden, i sengen min, da jeg var sånn 6-7 år kanskje.

    Så sa hu plutselig det, at jeg hadde ‘sparket henne i tissen’, og stormet ut av rommet mitt.

    Men jeg mener det, at jeg ikke var nær ’tissen’ hennes.

    Og hvorfor skulle hu sove i fotenden i min seng?

    Jeg hadde jo en søster, Pia, som bare var et år og fem måneder yngre enn meg.

    Kunne ikke Cathrine Gran heller ha ligget på Pia sitt rom.

    Behøvde hun å ligge i fotenden, i senga til en gutt liksom.

    Nei, det virker rart for meg nå dette.

    Selv om jeg ikke har noen unger selv, så syntes jeg at dette høres rart ut.

    Hva drev mora mi og mora til Cathrine Gran med?

    Driver de å tuller med meg ennå gjennom Grans-butikkene rundt omkring?

    Grans blir jo solgt i Rema-butikkene nå, så kanskje det er de som tuller.

    Hvem vet.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Dessuten het en av naboene, til bestemor Ingeborg, i Skoleveien i Nevlunghavn Gran forresten.

    Og hu og bestefar Johannes, de pleide forresten å kjøpe ihvertfall brusen de kjøpte, fra Grans, husker jeg.

    Og faren min har vel i alle år, etter at han møtte Haldis vel, kjøpt øl, fra Grans.

    En gang, så fikk jeg også en kasse Grans-brus, opp i Leirfaret 4B, like etter at jeg flyttet dit.

    Og da vi kjørte med båt, til øya Mølen, for å møte regnskapsføreren til faren min, som bodde der i telt.

    Så tok jeg med seks flasker brus, fra den kassa.

    Tre flasker til meg og tre til Christell.

    Men så skulle jo ungene til regnskapsføreren også ha brus da.

    Og da ble jeg sur, husker jeg.

    Så jeg var nok litt bortskjemt, som unge.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    I den butikken, (som Haldis og faren min leide av Gran, tror jeg).

    Så var det vel også asbest i veggene, mener jeg at jeg skjønte.

    Og da ville faren min det, (mener jeg å huske), at jeg skulle begynne å tulle med den asbesten, eller noe.

    (Eller om han ville at jeg skulle gå ned i kjelleren der, eller noe).

    Men det ville jeg ikke, husker jeg, på grunn av at jeg hadde lest i avisene, at asbest var farlig da.

    Jeg hadde vært på nok byggeplasser, (både min far Arne Mogan Olsen og min stefar, da jeg bodde i Larvik, Arne Thomassen), de jobba jo begge med bygningsarbeid.

    Så jeg visste jo hvordan Glava-isolasjon så ut, for å si det sånn.

    Og den isolasjonen, som jeg kunne se gjennom et hull, i veggen, i den første vannsengbutikken, til faren min og Haldis.

    Det var nok ikke Glava-isolasjon, for å si det sånn.

    Det var noe mørk-fargede greier, som jeg ikke ville røre, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Og etter et år eller to, så leide heller faren min og Haldis, en annen bygning, som var mye mer sentral, i Tordenskioldsgate, i Drammen.

    Hvis de ikke kjøpte den bygningen da.

    Vannsenger var veldig i skuddet, på den her tiden, (midt på 80-tallet), så det er mulig at de tjente så mye penger, at de kunne kjøpe seg en liten bygård da, som var i Jugend-stil, husker jeg.

    Den bygningen var verneverdig, så når faren min satt i et standard vindu, i det bygget, så kom det i Drammens Tidende, at noen hadde tulla med en jugendbygning, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, så var Haldis på kurs, eller noe.

    Og da sa faren min at jeg skulle kopiere opp noen brosjyrer, for sengene da.

    Jeg fant på bynavn, på alle sengene, og kalte de for ‘London’, ‘New York’ og ‘Wien’, osv.

    For på lørdagene, det året, så kunne den butikken være stapp full av kunder da, husker jeg.

    Så noen ville bare gå etterhvert, siden det tok lang tid, før de fikk ekspedering.

    Så da la jeg fram noen sånne brosjyrer, på et slags møbel da, i butikklokalet.

    En lørdag da, mens jeg var midt i tenårene da.

    Og da, så plukka de parene opp den brosjyra da, og gikk rundt i butikken, og kikka da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Et av salgstriksene, til faren min og Haldis forresten.

    (Ihvertfall til Haldis).

    Det var å si det, at i vannsenga, så behøvde man ikke å bruke så mye energi, når man hadde sex, for ‘bølgene gjorde jobben da’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, så begynte Haldis å krangle med en kunde, i vannsengbutikken, husker jeg.

    Det var mens jeg gikk på Gjerdes Videregående, tredje året på handelskole, husker jeg.

    I Drammen da.

    Og da, så sa han kunden, at han trodde at han kunne få vannseng billigere et annet sted.

    Og da svarte Haldis at, ‘men vet du hva, da synes jeg at du burde gå dit’.

    For å bli kvitt en plagsom kunde da.

    Men jeg jobba jo på CC Storkjøp, etter skolen, det året.

    Og jeg gikk jo på det tredje året, på Handel og Kontor, så jeg hadde jo lært det, at ‘kunden har alltid rett’.

    Så det var ikke sånn, at jeg begynte å behandle kundene, som kjøpte mat på CC Storkjøp, på den samme måten, som Haldis gjorde i vannsengbutikken.

    Det var ikke sånn at jeg ba de om å heller gå på Rema, eller noe.

    Da hadde jeg nok fått sparken, er jeg redd.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En annen gang, i vannsengbutikken, det året vel.

    Så hadde faren min fått en kar, til å designe et navn, for butikken.

    Han karen ville at butikken skulle hete ‘Sedee’, eller noe, for det var noe med vann da, hadde han funnet ut, i leksikon.

    Jeg sa ikke noe.

    Dag Furuheim, (var det vel), han sa det, til noen som stod der, (og til ei datter av noen kunder der da), at ‘vi som er unge, vi tenker vel på noe annen enn vann, når vi ser det navnet’.

    Så det var jo bare dumt, å skulle kalle vannsengbutikken for ‘Seede’, eller noe.

    Da tror jeg at jeg kunne ha funnet et bedre navn selv.

    De kalte det ‘Norske Vannsenger’, og det var vel greit, syntes jeg vel.

    Men en annen butikk, i Oslo, eller noe, het visst noe lignende da.

    Men faren min sa en gang, litt seinere vel, at de hadde gått over til å kalle seg for HAJ Vannsenger.

    H var for Haldis.

    A var for Arne.

    Og J var for Jan Snoghøj, (Haldis sin nest eldste sønn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så gikk bunnen ut av vannsengmarkedet, for å si det sånn.

    Så etterhvert så begynte de å selge vanlige senger, mener jeg å huske.

    I vannsenger, så måtte man ha algemiddel, som faren min også prøvde å lage selv vel, mener jeg å huske.

    I kjelleren til Ågot vel, i såfall.

    Faren min abonerte jo på sokker, som var uten strikk, (eller noe), rundt ankelen.

    (Som faren min hadde sett på postordre vel).

    Og jeg foreslo det, at vi kunne jo hatt noe sånn tilbud, til folk som kjøpte vannsenger.

    At de kunne abonere på algemiddel.

    At de kunne få en flaske algemiddel. sendt i posten, en gang i året da, eller noe.

    Det hadde kanskje blitt en 50-lapp, i fortjeneste, for hvert salg da.

    Og det var visst mange kunder, som bare stakk innom, for å kjøpe algemiddel etterhvert, skjønte jeg på faren min da.

    Men nå er det vel nesten ingen som har vannseng.

    Så det med algemiddel-abonement var kanskje ikke en så god ide likevel.

    Men faren min var ikke interessert da, så det var ikke sånn, at jeg begynte å jobbe med det liksom.

    Det var ikke sånn at faren min hadde lyst til å samarbeide med meg, om å få noe av den ideen liksom.

    Så det ble ikke noe av da, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var også noen engelske folk innom, en gang, i den butikken, det året jeg gikk på skole i Drammen da.

    For da stakk jeg ganske ofte innom vannsengbutikken, av gammel vane da, mens jeg var i Drammen.

    Og faren min og Haldis de begynte også å hente meg, etter jobb, på CC Storkjøp, det året.

    Faren min stod ute i hallen der, utafor CC Storkjøp da, og maste på meg, at jeg måtte forte meg, med å telle kassa.

    Enda jeg var ganske rask til å telle kassa vel.

    Og enda at vi noen ganger måtte jobbe i 10-15 minutter ekstra, etter at vi var ferdige med å telle kassa, hvis butikken så spesielt uryddig ut en dag da.

    Og enda det ikke var jeg som hadde bedt faren min om å hente meg etter jobb.

    Det var ikke så morsomt å ligge baki en Toyota HiAce liksom, fra Drammen til Bergeråsen.

    Så jeg tok like gjerne bussen, hvis jeg skulle være ærlig.

    Siden jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold.

    Så fikk jeg et busskort, (som var rosa, av en eller annen grunn), som var gyldig, mellom Drammen, (i Buskerud), og Bergeråsen, (i Vestfold), da.

    Og det var litt gjevt da.

    Søstera mi Pia, hu var så glad i å vanke i Drammen, at hu drømte om å få månedskort, husker jeg.

    Også fikk jeg gratis busskort hele året, sider jeg hadde så gode karakterer, at jeg kom inn som en av ti Vestfold-elever i Buskerud da, skoleåret 1988/89.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Selv om det busskortet egentlig ikke gjaldt om kvelden.

    Men ofte ville bussjåførene overse det, å la meg bruke busskortet også om kvelden.

    Og noen i klassen, på Gjerde, (Tim vel), fikk klasseforstander Arne Karlsen, til å kopiere opp et skjema, som vi kunne fylle ut, når vi trengte det, om at vi hadde vært på klassetur hit og dit da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Christell sa en gang, etter at hu hadde hatt seksualundervisning, på enten Berger Skole eller Svelvik Ungdomsskole vel.

    Hu sa det, en gang som jeg var nede hos Haldis og dem, at alle gutter onanerer, men bare halvparten av jentene.

    At hu hadde lært det på skolen.

    Men hvorfor hu sa det til meg, det veit jeg ikke.

    Jeg vet ikke om hu visste det selv engang.

    Christell hadde nok ikke for vane å være veldig klar, sånn som jeg husker det.

    Hun var vel ofte så vag at hu kanskje kunne kalles ‘vagistisk’, eller noe.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Min tremenning Øystein Andersen, som jeg ble kjent med, gjennom min bekjente eller kamerat Kjetil Holshagen.

    Han viste seg å være litt morbid etterhver, (må man vel si).

    Han likte, (som tenåring), å se på filmer som Faces of Death, (husker jeg), hvor de viste forskjellige ekte scener, av folk som døde da.

    Og han likte også zombie-filmer, (som ‘Night of the Living Dead’ og ‘Return of the Living Dead’, osv).

    Og han likte også snuff-filmer, tror jeg, (han prata ihvertfall om snuff-filmer).

    Snuff-filmer det var filmer hvor ekte drap og sånt ble filmet da, og så distribuert.

    Sånn som Canibal Holocoaust, det var vel en snuff-film, mener jeg å huske.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Ole Tonny Bergum, (som døde i en bilulykke, det året jeg gikk på Gjerdes Videregående).

    Han tok forresten permanent en gang, mens vi gikk på ungdomsskolen.

    (Han gikk jo i klassen min fra tredje klasse og fram til videregående).

    Da ble han seende ut som Kevin Keagan omtrent, med mørkt hår og krøller da.

    (Ihvertfall på håret).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ole Tonny han var også litt umoden, på barneskolen, husker jeg, at jeg syntes.

    For han hadde med lekebiler, på skolen, i sjette klasse da, som han kjørte bortover med da, i klasserommet, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Et par-tre år, før han døde, så hadde Ole Tonny og Geir Arne Jørgensen, (var det vel), rappet en dyr Sun-Seeker båt, (som var verdt mer enn en million vel), fra en båtforhandler vel, i Svelvik, (mener jeg at faren min sa).

    Og så, så hadde de visst kjørt ned hele Oslofjorden og helt til Sverige.

    Før de ble tatt, eller noe, der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen, i klassen vår, som også gikk til frisøren, mens vi gikk på ungdomsskolen.

    Det var Anne Grete Guldbrandsen, fra Svelvik.

    Hu var brunette, men kom en dag med helt blondt hår, på skolen.

    ‘Vi har fått ei ny jente i klassen’, sa Odd Einar Pettersen da, husker jeg.

    Men lærerne brydde seg ikke noe om han, sånn som jeg husker det.

    Men men.

    Jeg overhørte seinere, at noen av jentene i klassen, sa det, (muligens Sissel Tysnes), at Anne-Grete så ble ganske desperat, siden hu ble mobba fælt, når hu farga håret lyst.

    Så hu hadde gått til bestemora si, og fått låne penger.

    Og så farga hu det tilbake, til brunt da, sånn at når hu kom på skolen, dagen etter, så var håret hennes brunt igjen da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    I Svelvikavisa, så kunne man også lese det, at noen jenter, oppe på Ebbestad vel, i Svelvik, hadde blitt plaga fælt, av en gjeng da.

    At dem hadde fått stumpet gløedende sigaretter, på beina sine, osv., av den gjengen da.

    Noe sånt.

    Og hu ene som ble plaga sånn, det var visst hu Anne-Grete Guldbrandsen da, i klassen vår, (de tre årene på ungdomsskolen da), sånn som jeg skjønte det, fra hva som ble sagt i friminuttene osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel, så hadde faren min og Haldis vært i Syden, eller noe.

    Og da kom de tilbake, med like dunjakker, for ihvertfall meg, Pia, Christell og faren min.

    Merket var det samme da, ihvertfall.

    Men fargen var forskjellig.

    Pia, Christell og meg, vi fikk alle tre, lyseblå dunjakker da.

    Mens faren vår, han fikk en oransje dunjakke da.

    En gang litt etter dette.

    Mens jeg prata med Ulf Havmo, i klassen da.

    Etter skolen en gang.

    Så sa Ulf Havmo det, at han hadde sett at faren min hadde kjørt der og der.

    Så spurte jeg han, om hvordan han kunne vite at det var faren min.

    Så Ulf Havmo og sa det, at hvem ellers er det som kjører rundt i en svær gul Chevy-Van mens han har på seg oransje dunjakke.

    Så sånn var det.

    En annen gang, så sa forresten Ulf Havmo det, at klasseforstanderen vår, på ungdomsskolen, han hadde sagt til klassen det, at folk kunne ta sjælmord, hvis de ble mobba mye.

    Jeg ble mobba ganske mye, så Ulf Havmo spurte meg det, om det var fare for, at jeg ville ta sjælmord.

    En gang, etter at vi hadde gått av skolebussen, en ettermiddag, etter skolen.

    Og vi stod ved postkassestativet i Leirfaret/Hellinga der da.

    Når Ulf Havmo skulle gå opp Havnehagen, og jeg skulle gå opp Leirfaret.

    ‘Nei’, sa jeg bare da.

    For det var ikke så ille, at jeg tenkte på å ta livet av meg.

    Faren min og jeg, vi hadde jo blitt enige om det, at jeg skulle flytte til Oslo, for å studere, etter videregående, og liksom prøve å få meg en bra jobb, med 300.000 i begynnerlønn osv.

    Så sånn var det.

    Så selv om jeg ble mobba, så så jeg bare framover, og prøvde å få bra nok karakterer, på skolen, til å komme inn, på det neste skoleåret da.

    Så det var ikke sånn at jeg noen gang tenkte på å ta sjælmord, selv om jeg ble mye mobbet på skolen og utsatt for noe slags apartheid, innen Arne/Haldis-familien, som gjorde at jeg måtte bo alene da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var ikke bare jeg, i slekta, som likte å høre på ‘Ti i skuddet’, på radio, husker jeg.

    Ti i skuddet, det var et program, hvor nye hitsanger, på norsk og engelsk, ble spilt da.

    En gang i uka vel.

    På NRK radio vel.

    Dette var før nærradioenes tid, husker jeg.

    (Eller før jeg begynte å høre på dem).

    Så dette var vel mens jeg var sånn 12-13 år.

    (Eller noe).

    Da husker jeg det, at min fetter Ove, og hans søster Heidi, og Pia og meg.

    Vi var borte hos Ågot, på Sand, og hørte på Ti i skuddet, på en radio der, husker jeg.

    Og den sangen, som vi tok opp, og digga da, det var ‘Moonlight Shadow’, med Mike Oldfield, husker jeg.

    Den sagen digga vel alle oss fire, tror jeg.

    Men hvem kassettspiller det var, det husker jeg ikke nå.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Den gjengen vår, på Bergeråsen.

    Eller ihvertfall Pia, Christell og meg.

    Vi digga også Wham, husker jeg.

    På den kassetten som Viggo Snoghøj hadde tatt opp, for Christell, i Køge da.

    Så var det en sang som het ‘Young Guns (Go for it)’, med Wham, mener jeg å huske.

    Og den syntes vi ungdommene var kul da.

    Det var jo nesten aldri noen voksne, oppe i Leirfaret 4B, så vi kunne sitte å digge musikk der i fred da.

    Selv om jeg liksom var sjefen da.

    ‘Club Tropicana’, syntes vi også var kul, husker jeg.

    ‘Club Tropicana drinks are free.

    Sun and sunshine, there’s enough for everyone’.

    Men ‘Wake me up before you go-go’.

    Den syntes jeg ble litt for dum, husker jeg, når den kom på Ti i skuddet.

    Den husker jeg, at vi hørte på, hos Ove og dem, i Son, en gang.

    Men den sangen syntes jeg kanskje at var kul, i begynnelsen, siden det var Wham da.

    Men etter å ha hørt den et par-tre ganger, så ble jeg nesten flau, over å digge Wham, for å si det sånn.

    For det var en litt vel ‘gay’ sang vel, (eller hva man skal kalle det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg gikk det første året, på Handel og Kontor, så skulle vi ha utplassering, en uke, som del av faget Kontorlære vel.

    Faren min kjente en som hadde et kontorfirma, som het Kontorland, på Strømsø.

    Og jeg jobba der da, i arbeidsuka da.

    Jeg postet og ryddet brosjyrer og sånn vel.

    Og jeg ble også med på postkontoret der, husker jeg.

    Jeg hadde ikke lært DOS enda, så det var ikke mye, som jeg turte å skrive, på de PC-ene, som de hadde der, husker jeg.

    (Jeg kunne bare Basic, fra Commodore og Sharp-maskiner).

    En kar, hadde visst mistet jobben der tidligere, siden de hadde felles lunch.

    Og to av medarbeiderne, de hadde blitt uvenner, siden de var uenige om man skulle skjære brødskivene av brødet, på skått, eller rett fram.

    Så han ene måtte slutte, husker jeg at ble sagt der, under en av lunch-pausene.

    Men men.

    De leverte og hentet også varer.

    Og jeg var med på et jobbintervju, husker jeg, når han sjefen der, (som faren min kjente da), skulle ansette en ny sjåfør.

    Dette var en med mørkt hår, mener jeg, som var skrevet om, i en bok, som han viste fram, husker jeg, under jobbintervjuet da.

    Jeg tror han hadde jobbet på restaurant, eller noe.

    Noe sånt.

    Så skulle jeg bli med han, et par dager i uka, for å hente varer, og sånn.

    Vi var på Nidar Bergene, av en eller annen grunn.

    I Oslo da.

    Og dette var den samme uka, (eller uka etter), at det hadde blitt funnet salmonella, i sjokoladen, hos Nidar Bergene da.

    Husker jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Han karen, han likte ikke det, at selgere alltid skulle vise fram det minste, at noe, husker jeg.

    Kontorland hadde også en filial, i Asker, eller noe.

    Og da var jeg litt oppgitt over han sjåføren, så da prata jeg litt negativt om han vel, til han som var sjefen, for filialen, i Asker, (eller hvor det var), husker jeg.

    Men men.

    Det var bare noe som slapp ut av meg.

    Jeg gikk jo bare i første klasse, på videregående da, så jeg var ikke så vant til å jobbe i et firma, for å si det sånn.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Etter å ha jobbet der, i fem dager, så sa han sjefen der, at jeg skulle få fem hundre kroner, for jobbinga mi der.

    Det var jo kult, husker jeg, at jeg syntes.

    Jeg spurte om jeg kunne få en sånn kul Eriksson diskettboks, (5 1/4-tommer), som de hadde der, samt en pakke med 10 Eriksson-disketter vel, istedet.

    Og det var greit, sa han sjefen der da.

    Den diskettboksen, den var i hardplast da, og så kul ut, syntes jeg.

    Den hadde vært en utsillingsmodell, og hadde stått utstilt, i et tomt lokale, på den andre siden av gaten, av der Kontorland var, da jeg jobbet der da.

    Den diskettboksen, den hadde jeg vel også sett, når jeg hadde gått forbi på gata, før jeg hadde hørt om Kontorland, mener jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men den diskettboksen, og de diskettene da, de fulgte jo da med, når han oppe i Hokksund, (eller hvor det var), kjøpte den datamaskinen, (en Commodore 128), av meg, et års tid seinere, var det kanskje.

    (Etter at jeg hadde averterte den til salgs, i Drammens Tidende da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå er klokka mer enn 23.30 her på hostellet.

    Så jeg får fortsette å skrive mer, om dette skoleåret, (og også om andre ting, som skjedde før det skoleåret, på Gjerdes Videregående), en senere dag.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.