johncons

Stikkord: Jegersborggate

  • Mer fra irc, (#Norge på Dal-net)

    mer fra irc

    PS.

    Det her tror jeg må ha vært, etter at jeg flytta til Berger.

    Så var jeg på besøk, hos mora mi, i Larvik, enkelte helger.

    Og en helg, så var ikke mora mi hjemme, alle dagene.

    Men søstra mi var der, med et par eldre venninner vel.

    Og ei av dem var skikkelig sånn litt grisete.

    Det var om sommeren det her, mener jeg å huske.

    Hu må ha vært 1-2 år eldre enn meg og, tror jeg, hu litt grisete Larvik-jenta.

    Hu sang også på en sang, som gikk sånn:

    ‘Han stakk den inn, (noe), stiv som en pinn, (noe)’, osv.

    Så det var litt grisete jenter, som søstra mi hadde som venninner i Larvik, etter at jeg flytta til Berger, vil jeg si.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.

    Så det er kanskje ikke så rart at søstra mi ble litt sånn, at hu ville ha sex med broren sin osv?

    Som hu ville en gang hu besøkte meg og faren min, på Bergeråsen.

    Men men.

    (Som jeg måtte stoppe da, for jeg syntes at søstra mi gikk for langt.

    Hu fortalte at ei jente i Larvik, som het Desire, tror jeg, hadde forklart henne, om hvilket hull, som var til å knulle med, og hvilket hull som var til å tisse med, osv.

    Så søstra mi hadde noen litt gærne venninner i Larvik, vil jeg si.

    Og da var ikke søstra mi mer enn 8-9 år, tror jeg, da hu skulle pule osv.

    (Som jeg måtte stoppe da, for det gikk for langt, og etter den episoden, så har jeg vært veldig sånn forsiktig ovenfor søstra mi, for hu har nok ikke så mange grenser, vil jeg si.

    Så sånn er det).

    Så hu var ikke helt god, vil jeg si.

    Så de venninnene hennes i Larvik, var ikke helt fine, vil jeg si.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Da jeg vokste opp på 80-tallet, så var Aids nesten som Svartedauen. Jeg lurer på om hu til venstre er hu Cathrine Gran, som mora mi kjente mora til

    cathrine gran pedersen

    PS.

    Jeg sendte en tekstmelding til hun Annika Berglund, i midten på bildet ovenfor:

    annika berglund

    DSC01713

    Det virker som at Cathrine bor på Skoppum nå:

    DSC01712

    DSC01714

    DSC01715

    DSC01716

    PS 2.

    Man kan se at hun jeg kjente som Cathrine Gran, (på 70-tallet), og som VG skrev at het Cathrine Gran Pedersen, (da hun var 17 år gammel, på 80-tallet), hun heter nå Helle Cathrine Gran.

    Så da er det ikke rart at det blir det forviklinger, (spesielt ikke når hu flytter fra Stavern til Skoppum. Men men.):

    helle cathrine gran avlshingst

    http://avlshest.no/?p=8055

  • Bra av Stokke å slå Liverpool

    Jeg husker da jeg bodde i sentrum av Larvik, i Jegersborggate, da jeg var 8-9 år.

    Før jeg flytta til faren min på Berger, høsten 1979.

    Så var det en kamerat eller bekjent av meg, som jeg prata med, der vi pleide å spille fotball.

    (Ved blokkene oppe ved sykehuset).

    Så sa han da at faren eller bestefaren til en kar, hadde sagt det, ‘at det var bra av Stokke å slå Liverpool’.

    Det måtte jeg si meg enig i at var litt dumt da.

    (Men jeg skjønte jo at det ikke var så enkelt alltid for gamle folk).

    Men men.

    Det er mulig at det her var noe han gutten fant på og.

    Hva vet jeg.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Bare noe jeg kom på nå, når jeg følger med på Stoke – Everton.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Kappeland

    Jeg skrev på bloggen igår, om da jeg og mora mi og søstra mi, bodde hos en familie, opp mot Bøkeskogen i Larvik, da vi flytta mellom Mellomhagen og Jegersborggate i Larvik.

    Av en eller annen grunn, så måtte vi bo et par uker, i Byskauen, eller hva det heter der.

    Så sånn var det.

    Og der leika ungene kappeland, og faren til Morten, sa vel at vi skulle leke det, tror jeg.

    Noe sånt.

    Og jeg tror at søstra mi kanskje leika for mye kappeland.

    For hu leiker nok det enda mot meg.

    Man kan se, at når mora vår døde, så grafsa hu til seg masse smykker, uten å oppgi det.

    Og da vi bodde sammen på Ungbo, i Oslo, på 90-tallet, så tror jeg hu rappa noen dyner av meg, og vel skolissene på joggeskoa mine, osv.

    Man måtte følge med på henne, skjønte jeg det som, etter at hu hadde flytta ut.

    Og hu gikk også inn på rommet mitt, om natta, mens jeg sov, og rappa røykpakker.

    For på den tida, så røyka jeg, en vane jeg hadde fra søstra mi.

    Så søstra mi var nok litt sånn guttejente, under oppveksten, og hang mye med meg.

    Men det er greit å ville ha fremgang i livet, synes jeg, og ha dyner og skolisser og sånn.

    Men ikke på andres bekostning vel Pia.

    Det blir for dumt, synes jeg.

    Å rappe sånt av sine slektinger.

    Men Pia har også sagt det, at hun setter venner foran familie.

    Så Pia er nok kommunist, og vanskelig å være bror til.

    Så det er en av grunnene til at jeg har kuttet ut Pia.

    Så kan hun ‘kappe land’ fra noen andre.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • ‘Kappeland’, kalte vi det der, da jeg vokste opp i Larvik. (Ungene ved Bøkeskogen, lekte det. Vi bodde hos en familie, i noen uker, mens vi flytta)

    kappe land

    http://www.nettavisen.no/nyheter/article2892710.ece

    PS.

    Da vi bodde hos Morten, (som var et år eldre enn meg vel), og dem, oppe i en bakke, opp mot Bøkeskogen der.

    Det var på den tida, at Baccara var med i Grand Prix, husker jeg.

    For det så vi på første kvelden der.

    Nå var det da tro.

    Vi får se.

    Jeg får prøve å finne det ut.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Baccara var med i Melodi Grand Prix, 22. april 1978:

    grand prix 1978

    http://no.wikipedia.org/wiki/Eurovision_Song_Contest_1978

    PS 3.

    Jeg husker det, fordi mora mi var så begeistra for Baccara.

    Og mora til Morten, mora mi, og jeg og søstra mi og Morten da.

    Og kanskje flere.

    Vi satt og så på Grand Prix.

    Det her må ha vært da vi flytta fra Mellomhagen, i Østre Halsen, og til Jegersborggate, i Larvik.

    Jeg var og så på fotballkamp, med Larvik Turn, husker jeg, og de vant 3-1, mener jeg.

    Han Morten dro meg med da, til Louisenlund, som det heter.

    Mens seinere, da jeg bodde i Jegersborggate, da holdt jeg med Fram, for de var nærmest skolen vår.

    Og noen i klassen spilte på Fram, så jeg var med en gang og spilte en kamp, mot Nanset.

    Men Nanset-laget, de var mye eldre enn oss, for på den tida, (sesongen 1977/78), så spilte eldre lag noen ganger mot yngre lag, av en eller annen grunn, når det var snakk om knøtte-lag, osv.

    Men men.

    Mer da.

    Og mora mi tok meg med og så en Fram-kamp en gang, da Odd vant 3-1, men det var nok før 1978.

    Bare noe jeg kom på.

    Det her var på den tida, at rektor Ness, på Østre Halsen skole, døde.

    Og det var noe tull med 17. mai-flagget mitt.

    Jeg ble spurt av mora mi eller Arne Thormod, om jeg ville ha flagg man kunne fløyte i.

    Men det var ikke lov å ta med i 17. mai-toget.

    Men jeg tok det med likevel.

    Men men.

    Så fikk vi høre at rektor Ness var død.

    Men men.

    Han Morten lærte meg å pante tomflasker på travbanene.

    For faren hans gikk også på travbanen, som stefaren min da, Arne Thomassen.

    Han gikk ikke jeg så bra sammen med, og jeg fikk nesten aldri noen penger, så jeg fløy da rundt og panta tomflasker, på forskjellige travbaner, på Østlandet, etter at han Morten lærte meg til det da.

    Men jeg panta mine flasker i en kiosk, som han Morten ikke likte, tror jeg, ned mot Larvik Torg.

    Så vi ble litt uvenner da.

    Og jeg var i bursdagen hans, (selv om han ikke gikk på skolen min), da mora mi hadde født Axel, halvbroren min.

    Og da hadde ikke vi så god råd.

    Og jeg hadde glemt å si fra om bursdagen.

    Eller hvordan det var.

    Så jeg ga en brukt Hardy-bok, i bursdaggave, til han Morten.

    For mora mi hadde ikke noen penger.

    Og da klagde han Morten, husker jeg.

    Men jeg kjente vel ingen der, fordi han bodde jo på andre sida av byen.

    Men men.

    Men jeg tror ikke at Arne Thormod bodde der, så hva han dreiv med, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

  • Den eneste måten jeg og søstra mi kunne få penger til godteri, da vi bodde hos mora vår, i Jegersborggate, i Larvik

    Det var på søndagmorgenene.

    Så kunne vi spørre mora vår, (som vanligvis lå halvvåken i senga på søndagsmorgenene, sammen med stefaren vår Arne Thormod Thomassen), om vi kunne få en krone, til å gå på søndagsskolen for.

    Og så gikk vi i kiosken og kjøpte tyggegummi, eller lignende.

    Og ble ute i noen timer.

    Så kom vi hjem litt frosne og lure da, til middagen kanskje.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så jeg og søstra mi, vi var nesten som et radarpar, da vi bodde hos mora vår i Larvik.

    Men, da søstra mi også flytta til faren min, i 1983 vel, (jeg flytta til faren min, i 1979).

    Så ville ikke søstra mi bo sammen med meg, i Leirfaret.

    Neida, hu ville bo sammen med faren min og Haldis og Christell og Jan, i Havnehagen.

    Så jeg synes at søstra mi forrandra seg litt, på de årene, som hu bodde aleine hos mora vår, i Larvik.

    Eller om det var i årene før det, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Hvem vet.

    Så det var litt rart, syntes jeg.

    Men, det var vel kanskje ikke så rart.

    Jeg var 12-13 år da, og søstra mi var 11 og et halvt vel.

    Så det var vel kanskje ikke så rart, at en jente på 11-12 år, heller ville bo hos en familie, med foreldre, enn at hun ville bo sammen med broren sin, på snaut 13 år.

    Det hadde kanskje ikke blitt trygt nok for Pia, som heller ville ha foreldre, kanskje.

    Hvem vet.

    Så jeg ble fortsettende, å bo alene, helt til jeg var 18 år.

    Da ville søstra mi plutselig bo oppe hos meg i Leirfaret, likevel.

    Da var hu 17 år.

    Men da hadde hu altså bodd nede hos Haldis, fra 1983 til 1988, i over fem år.

    Så søstra mi er nok mer søstra til Christell, enn hu er søstra mi, vil jeg nesten si.

    Men jeg fikk ikke noe forklaring, på hvorfor søstra mi ville bo nede hos Haldis og dem, i 1983.

    Og jeg fikk ikke noen forklaring, på hvorfor søstra mi ville flytte opp til meg, i Leirfaret, i 1988.

    Så søstra mi er en sånn litt sær personlighet, som det er vanskelig å kommunisere med, og å få noe særlig fornuftig ut av, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Og grunnen til at jeg ville det, at søstra mi skulle bo oppe hos meg i Leirfaret.

    Det var fordi, at jeg syntes det var ensomt å bo der alene.

    Og ble litt brutt ned av det.

    Og var selskapssyk da.

    Så sånn var det.

    Så det brøyt meg nesten enda mer ned, da søstra mi ikke ville bo i Leirfaret.

    Men som sagt, så skjønner jeg jo det, at det ikke var hennes feil.

    Det var jo faren min, som hadde ansvaret for meg og søstra mi, så han skulle jo ikke ha plassert meg alene i Leirfaret, han skulle jo ha bodd der hvor jeg bodde, og ikke sammen med Pia og Christell og Jan og Haldis, nede i Havnehagen.

    Men jeg og søstra mi og faren min, skulle ha bodd i Leirfaret.

    Nå sier kanskje faren min, at han bodde i Leirfaret, siden han var der hver morgen og barberte seg.

    Men da er søstra mi adoptert av Haldis da.

    Så da er ikke søstra mi min søster.

    Jeg vet ikke hva det står på folkeregister-skjemaene til faren og søstra mi.

    Om hvor dem bodde fra 1979 og 1983 til 1988.

    Om det står at de bodde sammen med meg, i Hellinga/Leirfaret.

    Eller om det står at dem bodde nede hos Haldis, i Havnehagen.

    Men man kan nok si det sånn, at jeg og søstra mi, vi er ikke som vanlige søsken.

    Vi har ikke så sterkt bånd, som vanlige søsken.

    Siden vi vokste opp hver for oss da.

    Jeg bodde i min fars leilighet, i Leirfaret, (hvor han omtrent aldri var selv).

    Og søstra mi bodde hos mora vår, og hos Haldis, som da vel må sies å ha adoptert Pia da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Noen lurer på hva mora mi hadde sagt, siden jeg meldte meg ut av statskirken

    Hva ville moren din sagt?

    Du frykter ikke nå at du kommer til Helvete?

    https://johncons-blogg.net/2010/01/na-har-jeg-meldt-meg-ut-av-statskirken.html

    Mora mi ville ikke ha sagt noen ting, tror jeg.

    Mora mi gjorde alltid så mye dumt, så hu var alltid flau, vil jeg si.

    Noen eksempler:

    – Hu rømte til København, og ble etterlyst i avisa.

    – Hu satt seg på fanget mitt, da jeg var sånn 11-12 år, og vrikka på rompa, mens mannen hennes Arne Thomassen, også satt i stua, i Jegersborggate.

    – Hu lot en italiener ligge ved siden av meg og søstra mi, på ferie, da vi var 13-14 år.

    En som begynte å klå meg på rumpa, da jeg la meg imellom han og lillesøstra mi.

    – Hu gikk og vrikka på rumpa, foran meg og Petter og Christian Grønli, når jeg tok med de til Larvik, en gang rundt 1981, kanskje.

    – Hu gikk med greiner i håret, en gang jeg og søstra mi var på besøk hos henne i Tønsberg, som 16-17 åringer kanskje.

    – Hu var ofte på sinnsykehus, og vi måtte alltid legge oss klokka 20, livet var som en krig da.

    – Hu var verdens værste kokk, og kjøpte mest bare lungmos osv., som hu ikke spiste selv.

    – Jeg og søstra mi måtte alltid ta oppvasken, fra vi var 5-6 år gamle.

    Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal holde på.

    Men mora mi hadde ikke noe å si ovenfor meg, jeg flytta til faren min, da jeg var ni år gammel.

    Og fra jeg var tre år til jeg var ni år, så var jeg sur på henne, for at hu flytta fra Bergeråsen og faren min da.

    Så jeg var alltid faren min sitt barn, og jeg og mora mi, vi var liksom to uvenner da.

    Så jeg hadde ikke brydd meg om hva mora mi hadde sagt, for hu var ikke helt god i hue sitt, stakkars.

    Jeg kunne fortsatt i hele kveld og skrevet om mora mi.

    Og alt det gærne og slemme hu gjorde, men det orker jeg rett og slett ikke, det er slitsomt å tenke for mye på henne.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hvem er du din f*slef*tte, som går inn sånn i vår familie?

    PS 2.

    Og på slutten av 70-tallet.

    Da tante Ellen var på besøk i Norge.

    Rundt 1977 kanskje.

    Da var vi i Nevlunghavn.

    Og da begynte bare jeg og søstra mi, å automatisk klage på mora vår, til tante Ellen.

    For mora vår var slem da, som vi syntes, husker jeg.

    Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, de var vi ikke så på bølgelengde med.

    De var mer strenge og stive osv.

    Så vi kunne ikke klage på mora vår til de, da ville vi bare fått skjenn.

    Men det var så ille, så vi klagde til tante Ellen da, siden vi var i nød, må jeg nesten si, så ille var mora vår.

    Men da, så jekka mora vår ned tante Ellen, mener jeg å huske.

    Så mora vår må ha hatt noe på tante Ellen og, vil jeg si, som de tok på kamerset, eller noe, i 2. etasje.

    Mens jeg og søstra mi, satt pent rundt et bord, som vi måtte, i Nevlunghavn.

    Vi kunne ikke gå fritt rundt omtrent i Nevlunghavn.

    Man måtte vokte hver bevegelse man tok, og hvert ord man sa, hos min mors foreldre, da jeg var barn.

    Mens hos min fars foreldre, så var det mye mer fritt, så det var omtrent det eneste stedet det gikk ann å slappe av, vil jeg si, under min oppvekst.

    Så sånn var det.

  • Baron Adeler bodde visst like ved Jægersborg, på Sjælland. Var det derfor vi plutselig flytta til Jegersborggate, i Larvik, på 17. mai 1978? Hm

    jegersborg

  • Nå er det visst et firma i Jegersborggate 16. (Der vi bodde da Axel ble født)

    hivako

    http://www.hivako.no/

  • Kan faren til Axel ha vært han som bor i vårt gamle hus i Jegersborggate 16 nå?

    Jeg husker på begynnelsen av 2000-tallet en gang.

    Så hadde mora vår nettopp død.

    Og hu døde så plutselig, og hu var såvidt passert 50 år, så jeg fikk ganske sånn sjokk, må man vel si, da hu døde.

    Så derfor fikk jeg med Axel på å besøke bestemor Ingeborg i Nevlunghavn, i 2002, eller noe kanskje.

    Det ble noe feil med bilen min, så clutch-wiren røyk i Sinsenkrysset, så jeg måtte kjøre tilbake til St. Hanshaugen i 2. gir, var det vel.

    Så tok vi toget isteden, til Larvik, og taxi til Nevlunghavn, for ellers hadde hele kvelden gått med på å vente på buss.

    Og jeg var kanskje butikksjef enda, og hadde litt penger, så jeg syntes vi kunne ta drosje.

    Så sånn var det.

    Men da, så fikk jeg med Axel, til å gå og kikke, i Jegersborggate, hvor vi bodde, da Axel ble født, i 1978.

    I Jegersborggate 16.

    (Da vi kom fram med toget til Larvik).

    Det er felles inngang, (en port), med Jegersborggt. 18 og 20, eller hva de husa kan hete.

    Så jeg regna med at det var greit å gå inn porten der, og stå på det fellesarealet, siden vi vel gikk greit overens med de naboene, da vi bodde der.

    Jeg var på besøk, sammen med søstra mi, hos begge nabojentene ihvertfall, husker jeg.

    Som begge var Larviksjenter vel, noen år eldre enn meg, ei med mørkt hår i huset nærmest Jegersborggate, der søstra mi var mye på besøk, og ei lys ei, tror jeg, som bodde i huset lengst ned i fellesarela-stien der da, ved siden av hagen vår.

    For jeg ville vise Axel den fine hagen vi hadde, med et kjempestort morelltre, med kjempegode moreller, som var slått ned av lynet, men fortsatt ga fine bær da.

    Så det var et veldig særegent morelltre, som nok var hundre år gammelt, eller noe.

    Mens vi stod der, og jeg skulle vise og forklare Axel da, så kom det en kar ut den gamle kjøkkendøra, som da kanskje var blitt hoveddøra, det er mulig.

    (Da vi bodde der, så gikk hoveddøra ut mot Jegersborggate).

    Så kom han og lurte på hva vi gjorde der.

    Så sa Axel at faren hans hadde bodd der, Thomassen.

    Men det skjønte ikke huseieren noe av.

    Det var nok fordi at Arne Thomassen gikk konkurs, mens vi bodde i Larvik.

    Og mora mi hadde kjøpt det huset, med pengene fra baron Adeler i Danmark vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så derfor sa jeg Ribsskog.

    Og da sa han gubben/mannen, som kom ut ‘Ribsskog, ja’.

    Så han kjente godt navnet Ribsskog.

    Så jeg lurer på om han kan ha vært han barnevakten, som fikk huset, mot å holde kjeft om at han var faren til Axel?

    At det var han ‘pjokken’ som kom ut på trammen og prata med meg og Axel, men at han var blitt til en ‘far’ eller ‘gubbe’.

    Det tenkte jeg på og lurte på nå.

    Så det er mye ‘lurings’.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det å bruke ordet ‘far’ sånn, det har jeg fra hu assistenten min, Sølvi Berget, fra da jeg var butikksjef på Rimi Langhus, i 2001 og 2002.

    Hu kalte meg for ‘far’, enda hu vel var eldre enn meg, og jeg ikke var faren hennes, eller noe.

    Så forstå det den som kan.

    Men det er kanskje noe Follo-greier.

    Hvem vet.

    Vi får se.