Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.
(Sånn som jeg husker det).
Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.
(Noe sånt).
Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.
Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.
For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.
(Fortalte fru Sand).
Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.
(Mente hu).
Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.
(For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).
Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.
Noen måneder tidligere).
Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.
Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).
Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).
Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.
Men når Carl og Ulf maste.
(De ville absolutt ha med meg.
Av en eller annen grunn).
Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).
Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.
Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).
(I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.
I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).
Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.
Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.
Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).
Og den hytta, hørte til en gård.
Og de hadde også en jordbæråker.
Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.
(Husker jeg).
Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.
For hytta hadde hverken vann eller strøm.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.
(Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).
Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.
Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).
Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.
Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).
(Må man vel si).
Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.
(Sånn som jeg husker det).
Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.
Noe sånt.
Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).
Sånn som jeg husker det.
Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.
Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.
Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.
For å si det sånn).
Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).
Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.
Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.
(Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.
Og det var ingen andre der.
Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).
Sånn som jeg husker det.
Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).
Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.
Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.
Før man gikk videre til neste plante.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):
Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.
(Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.
Så dette var muligens skoleåret 1980/81.
Som bildet overfor er fra).
Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).
Det var fordi at noen i skolegården.
(Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.
Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).
Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.
(Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.
Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.
Eller om det var 1.500 meter-løping.
Noe sånt).
Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.
For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).
Men de kom bare på tiende plass.
(Eller noe lignende).
Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.
Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.
Om at man kunne få fortgang i plukkinga.
Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).
(Noe sånt).
Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).
Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.
(Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).
Så det var ikke så nøye for meg.
Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.
Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).
(Tenker jeg nå).
Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).
Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).
(Det var et fuglerede, over døra, da.
For å si det sånn).
Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.
(En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.
For å si det sånn.
Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).
Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.
Må man vel si).
Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).
Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.
Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.
(Husker jeg).
Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).
Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.
Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.
For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.
Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.
(Noe sånt).
Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.
(Siden at jeg klarte å slå ballen bort.
Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).
Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.
(I hagen vår i Larvik).
Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.
(For å si det sånn).
Så vi tok det litt på feelingen.
Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.
Så var ballen utafor (eller over).
Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.
Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.
Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.
(Må man vel si).
Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).
Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).
Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.
Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.
(Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.
Opp til St. Peter.
Som de sier).
Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).
(Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.
For å si det sånn).
Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).
(Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.
For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).
Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).
Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.
(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.
(Husker jeg).
Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.
Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.
(For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).
Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.
Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).
Husker jeg).
Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.
For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.
Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.
Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.
Men de ble visst ikke gift.
Så her ligger det kanskje en hund begravet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):
At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.
Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.
(Mener jeg).
Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).
Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.
Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.
Så Mette Holter er visst født, i 1939.
(Tre år etter Arne Thomassen).
Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).
Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.
(Eller hva man skal kalle det).
Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).
Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).
(Må man vel si).
Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).
(Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.
Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.
Var det vel).
Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).
Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.
(Husker jeg).
Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).
(Fortalte han).
Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.
(Noe sånt).
Siden at våpenet kun var, en knust flaske.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).
Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).
Siden at Steinar var evenukk.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):
Så var det sånn, at min mor, stefar Arne Thomassen, lillesøster Pia, yngre halvbror Axel og jeg, dro på sommerferie, til Kristiansand, sommeren 1979.
(Var det vel).
Og Axel ble født i november 1978.
Så han var ikke et år gammel engang.
(For å si det sånn).
Og jeg har bursdag 25. juli.
(Jeg er født i 1970.
Så jeg fylte ni år den sommeren.
For å si det sånn).
Og bursdag-gaven var en fotball.
Og det var noe tull med den fotballen (vil jeg si).
Min stefar kjøpte den i en butikk/landhandel, i/ved Kristiansand.
(Husker jeg).
Men jeg så ikke at den fotballen lå framme, noe sted.
(Min stefar fikk den muligens bare av butikk-folka.
Noe sånt).
Og den fotballen var ekstremt tung (til å være en fotball) vil jeg si.
Og så hadde vi leid en hytte (på området til en bondegård).
Og så var det sånn, at Pia og jeg, skulle kaste ballen til hverandre, og så være keeper, og redde ballen.
(Dette var noe Pia ville (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Og plutselig så kasta Pia ballen dumt.
Sånn at den hadde retning, rett mot hue til Axel (som surra rundt, noen meter bak meg, og til sia).
Så det vanlige var vel da (fra hagen vår i Jegersborggate i Larvik) å klage på, at ballen gikk utafor.
(Jeg fikk en fotball av min morfar, da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
Husker jeg).
Men jeg skjønte faren, og klarte såvidt å bokse/slå ballen bort.
Sånn at den rulla bort mot der min mor var (en del meter bak Axel igjen).
Og min mor hylte/skreik (husker jeg).
(Selv om hu dramatiserte litt.
For det var vel bare sånn, at ballen rulla/spratt bortover, noen meter unna der hu var.
Noe sånt).
Og den ballen, var muligens tulla med av KGB (eller noe) for å si det sånn.
Siden at den var tyngre, enn vanlige fotballer, da.
(Må man vel si).
Og det samme med noen smørefrie ski, som jeg fikk seinere samme år (var det vel) fikk av Arne Thomassen (etter at jeg hadde flytta til min far på Berger).
Det er mulig at mønsteret under skiene, stod feil vei (har jeg seinere tenkt).
(Spetnaz har/hadde visst vinter-støvler, som fikk det til å se ut som at de gikk motsatt vei i snøen.
Lærte vi under førstegangstjenesten.
Husker jeg).
For de skiene var veldig tråe, da.
(For å si det sånn).
Så jeg må si at jeg redda livet til Axel.
For hvis han hadde fått den tunge lær-ballen i hue (da han var cirka et halvt år gammel).
Så kunne det kanskje ha gått galt.
(For å si det sånn).
Og jeg redda også livet til min lillesøster Pia (noen år før Axel ble født).
Min stefar kunne ikke svømme.
Men han hadde likevel båt.
Og i havnebassenget, på Østre Halsen, så var det sånn, at min lillesøster Pia, absolutt skulle se på havbunnen (som 4-5-åring).
Og hu begynte da å rutsje, over rekka på båten.
Så hvis jeg ikke hadde tatt tak i jakka hennes.
(Jeg lurer på om det kan ha vært en regnjakke.
Noe sånt).
Så hadde hu forsvunnet ned i vannet.
(For å si det sånn).
Og hverken Arne Thomassen eller jeg (som ikke hadde begynt på skolen enda) kunne svømme.
Så det kunne kanskje ha gått galt (selv om Arne Thomassen vel antagelig, ville ha prøvd å redde Pia, ved å hoppe uti etter henne).
(For ingen av oss hadde redningsvest.
Og dette var før båt-sesongen tok av noe særlig.
Muligens i april-måned, eller noe.
Så det var ganskje kjølig, både i lufta og i vannet.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og jeg redda Arne Thomassen sitt liv en gang og.
For han hadde dratt meg med, for å jobbe, hos Forsvarets overkommando.
(Arne Thomassen jobbet da for et sjaue-firma.
Som hadde fått i oppdrag, å rydde et lager, hos Forsvarets Overkommando, før da og da.
For å si det sånn).
Dette var mens jeg leide et rom, av hans samboer Mette Holter (på Furuset) det andre året jeg bodde i Oslo (så jeg bodde i lag med Mette, Arne Thomassen og Axel da, for å si det sånn).
Og så jobba jeg heltid (for jeg fikk et halvt års vikariat først) på Matland/OBS Triaden (i et friår fra NHI).
Og så etter å ha jobba en full arbeidsuke (og vel så det).
Så kom jeg hjem fra jobb, en fredag ettermiddag.
(Og var klar for å slappe av litt i helgen.
Og muligens ta en tur (eller to) på byen.
Eller noe i den duren).
Og ble dratt med på Forsvarets Overkommando.
(Jeg turte ikke å nekte.
Arne Thomassen og noen yngre kolleger (fra Tønsberg) jaget meg inn på rommet til Axel (hvor jeg prøvde å gjemme meg, for denne ‘jobb-masinga’) husker jeg.
Og så dro de meg nærmest med, ned til Oslo sentrum (Forsvarets Overkommando holdt til like ved SAS-hotellet der, og dette var den helgen Sentrumsløpet (i 1991) var, eller noe i den duren).
Og det var sånn, at Arne Thomassen og de, syntes synd på seg selv (må man vel si).
For de hadde så mye å gjøre.
Og de måtte bli ferdig, iløpet av helgen, da.
For å si det sånn).
Og vi jobba, til godt over midnatt var det vel (på fredagen) med å sjaue.
(Jeg fant et kunstverk (en tegning av en brannkonstabel, fra 1800-tallet, eller noe) som jeg kunne beholde, sa Arne Thomassen.
Ramma på bildet var litt knust.
Og derfor hadde Forsvarets Overkommando visst stuet bort tegningen på et lager (som vi hadde fått i oppdrag, å hive mesteparten av tingene i, for å rydde plass, til en ny avdeling, eller noe lignende).
Men jeg syntes likvel at dette var som noe som var vedt å ha på veggen (da jeg bodde på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).
Og Arne Thomassen dro oss med til restauranten på Savoy hotell (var det vel).
Hvor vi de hadde norsk husmannkost (som kjøttkaker og poteter/grønnsaker) husker jeg.
Og det var Arne Thomassen, meg og 2-3 Tønsberg-karer, som var et par år eldre enn meg vel).
Og så på lørdagen (eller om det var søndagen) så kjørte en Tønsberg-karene en truck.
Og Arne Thomassen og jeg, stod oppå lasten (av en eller annen grunn).
Men i dette rommet, så var det en del ‘betong-bjelker’ i taket.
Og Arne Thomassen så ikke bjelken.
Og sjåføren stoppa ikke.
Så jeg måtte dunke Arne Thomassen oppå huet (noe som vel må sies, å være litt ekkelt) for å få han til å dukke.
Og så måtte jeg dukke selv (noe jeg bare såvidt rakk, før bjelken kom).
Så det var en ekkel opplevelse (og en slags nær døden-opplevelse).
Dette var angående en ny tulle-sak (som den anmeldelsen fra VG).
De sier at jeg har fått besøksforbud.
Og dette mot en person (Henriette Moen Larsen) som jeg aldri har møtt.
Jeg kjente moren:
Hu var en av grunnene til at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger (som ni-åring) høsten 1979.
Hu løp etter meg, inne på kjøpesenteret Domus i Larvik (sammen med Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) da jeg dreiv og handla varer, for min mor, som nettopp hadde født min yngre halvbror Axel.
Og en gang jeg var på helgebesøk, hos min mor (på begynnelsen av 80-tallet).
Så var det sånn, at der vi bodde, fra 1976 til 1978 (i Mellomhagen på Østre Halsen) så pleide min mor å vekke meg, når det var Grand Prix på TV.
Og en eneste TV-en var på soverommet, til hu og min stefar Arne Thomassen.
Og i Jegersborggate i Larvik, så stod det en radio på soverommet.
Og den hørte jeg på, en lørdag-morgen (var det vel).
Og min lillesøster Pia slapp inn Laila (mora til hu Henriette) og hu Laila var to-tre år eldre, og hu dytta meg ned på senge, og begynte å kile meg (i kanskje ti minutter) på mine edle deler.
Og det ydmykende, syntes jeg, så jeg strittet i mot.
Og hu Laila tok visst selvmord rundt 2008, og lillebroren noen år seinere.
Så de er fra et hardt miljø, i Larvik (må jeg si).
Og min lillesøster Pia er muligens litt preget, av dette miljøet (som jeg flyttet bort fra, når min mor sendte meg til min far, etter noen problemer som var, når en kommunal hushjelp-dame jobbet hos oss, og jeg ble fratatt mine innkjøp-ansvar, osv.).
Så det var vel sånn, at jeg sendte en kondolanse, til dattera (som jeg som sagt aldri har møtt) da jeg fant ut, at hu Laila var død.
Og hu Laila hadde visst blitt misbrukt av en slektning som ung.
Og det tviler jeg ikke på.
For hu hadde også misbrukt lillebroren sin, tydet det hu sa på.
Men hvorfor min mor stakk av, og min lillesøster slapp inn Laila, som så var pervers mot meg.
Det veit jeg ikke.
Men jeg synes at det virker som noe overdrevet, at jeg skal gidde å besøke hu dattera.
Jeg syntes ikke at hu så noe pen ut engang, med alle de fregnene.
Og hu lager noe slags pervers kunst, kan man se på Facebook.
Og hu er visst noe sånt som 35 år gammel, og med en bakgrunn fra ‘gategutt-miljøet’ i Larvik sentrum (vi bodde i Jegersborggate) så vet jeg ikke om hu er noe særlig egentlig.
Hu har visst også blitt misbrukt, av en grandonkel, eller noe.
(Skreiv hu på Facebook).
Så dette er at hu er innbilsk, hvis hu tror at jeg tenkt til å besøkte henne, hadde jeg nær sagt.
Dette kjøper jeg ikke.
Dette må være at hu styrt av han Tin-Tin (som var noen år eldre enn meg) eller noe (som jeg lurer på om misbrukte min lillesøster Pia, under hans cowboy/indianer og politi/røver-leker, rundt 1978/1979).
Så dette må jeg klage på.
Dette er terror fra politiet, at de hele tida kommer på døra mi, med tulle saker.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg ser at dette er verket, til en som heter noe med Benzen.
Min yngre halvbror Axel og jeg møttes seinere i Oslo (jeg begynte på NHI høsten 1989, og Axel sin far flytta fra min mor, og ble ilag med ei Mette Holter i Oslo).
Og Axel ble sammen med ei Heidi Benzen, rundt 1995.
(Axel sa hu var fra Son.
Men hu var muligens fra Drøbak.
Har jeg funnet ut, når jeg har drevet med slektsforskning.
Og jeg lurer på om hu tulla med meg, da jeg prøvde å ta opp ex-phil, på UIO, etter å ha bodde ti år i England (fra 2004 til 2014).
siden at jeg sendte dere den forrige mailen, så har jeg vært hos advokatvakt i Sandvika, osv.
(For det er mange saker samtidig.
Det er arve-saker og rettighetssaker og nett-troll-saker (de bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn på nettet) osv.).
Så det er mulig at hu advokat-dama (Eian) kan stramme dere opp litt.
For jeg mener at jeg har forklart i det lange og det breie, i min forrige mail, om hva som har skjedd.
Og så får jeg dette pirke-svaret.
Da må jeg klage synes jeg.
Så jeg vil heller ha svar fra en overordnet hos dere.
Det var det samme for noen år tilbake.
Han sjefen deres Presthus døde (tok han egentlig selvmord, kan man kanskje lure på).
Og han hadde trenert mine klage-saker, i mange år.
Så om dere kan rydde opp etter han også.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har også vært i kontakt med ei Liv Øyan hos dere tidligere, med flere.
Skjerpings!
tir. 19. apr. 2022 kl. 15:31 skrev post@spesialenheten.no post@spesialenheten.no: Det vises til e-poster fra deg 4. april 2022 og 14. april 2022. Vedlegget i e-posten din fra 14. april 2022 er en underretning om avgjørelse i sak hos politiet.
For spørsmål i forbindelse med dette brevet må du henvende deg til politiet.
Spesialenheten for politisaker
Spesialenheten behandler anmeldelser mot politiet og påtalemyndigheten for straffbare handlinger begått i tjenesten. Dette betyr at Spesialenheten ikke har anledning til å behandle anmeldelser som gjelder andre enn politiet og påtalemyndigheten. For anmeldelser mot andre enn politiet og påtalemyndigheten må du henvende deg til politiet.
Anmeldelse
En anmeldelse er en melding du gir til Spesialenheten om en hendelse som du mener er straffbar. For at noe er straffbart, må den rammes av en straffebestemmelse, i hovedsak en straffebestemmelse i straffeloven. Eksempler på straffebestemmelser som Spesialenheten vurderer om politiet kan ha brutt, er straffeloven § 171 og § 172 om tjenestefeil, straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt, straffeloven § 271 om bruk av makt og bestemmelser i vegtrafikkloven i forbindelse med at politiet har kjørt i utrykning.
Det er straffbart å bevisst rette en uriktig anklage mot noen, også mot ansatte i politiet.
Klage
Dersom du mener at politiet har gjort en feil uten å bryte loven, kan du sende en klage. Hvis du for eksempel mener at politiet kunne ha opptrådt på en bedre måte, du mener de har opptrådt kritikkverdig, du er misfornøyd med hvordan du har blitt behandlet, du ønsker at politiet skal lære av sine feil el., er det ikke snakk om at politiet har opptrådt straffbart. I et slikt tilfelle er det ikke anmeldelse, men klage som er rette måte å melde fra om hendelsen. Klagen sender du til politimesteren i det politidistriktet som hendelsen har skjedd. Du kan lese mer om dette her: https://www.politiet.no/kontakt-oss/klage-pa-politiet/klage-pa-tilsette-i-politiet/
Du kan også klage på etterforskningen av en sak hvis du mener det er gjort en feil i etterforskningen. Det er påtalemyndigheten som behandler slike klager. Har du spørsmål om klage på etterforskningen av en straffesak, kan du ta kontakt med politiet der du bor.
Dersom du mener å anmelde ansatte i politiet, ber vi om at du opplyser:
Ditt fulle navn og fødselsdato (for at vi skal være sikre på at vi registrere deg som part i saken og ingen andre)
Kontaktinformasjon: postadresse, e-postadresse og telefonnummer (for å kunne sende deg bekreftelse på anmeldt forhold, komme i kontakt med deg for avhør, sende deg påtalevedtak etc.)
Hvem eller hvilket politidistrikt du ønsker å anmelde (dersom du kjenner tjenestepersonens navn eller tjenestenummer og hvilket politidistrikt det gjelder)
Hva du ønsker å anmelde (Gi en kortfattet beskrivelse av hendelsen og hva du mener politiet har gjort som er straffbart)
Hvor skjedde hendelsen
Når skjedde hendelsen
Vitner
Andre opplysninger (eks. lydopptak, foto, video, dokumenter)
Det er antagelig fra hu politidama, som var på døra mi.
Den mailen, (fra 4. april), har dere ikke svart på, (såvidt jeg kan se).
Og jeg har også sendt dere flerfoldige klager tidligere, (siden 2010 deromkring), uten at dere har virka noe særlig opptatt, av å gjøre jobben deres.
Jeg har aldri vært i Christian Kroghs gate engang.
Jeg vet ikke nøyaktig hvor den gata ligger.
Og så skal jeg liksom ha vært der, og drevet med: ‘Bedrageri’.
Det er jo fullstendig absurd, på alle måter.
Det virker som at politiet tar inn folk som er tilbakestående.
Det var det samme da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Der hadde de politifolk som var noen slags gorillaer, (med mer muskler enn hjerne).
Og de lot seg non-stop lure av noen nett-troll, som daglig/ukentlig sendte tulle-e-poster, i mitt navn, til en Jobcenter-funksjonær-dame.
Med det samme resultatet, hver dag.
Politiet kom å dundra på døra, (opptil flere ganger hver dag), og de slo inn døra, og dro meg med, på politistasjonen.
Fullstendig uten grunn hver dag.
Med det resultatet, at jeg måtte være i varetekt, og så fikk jeg gå noen timer seinere.
Det var egentlig ikke sak.
Det var bare tull og tøys.
Man kanskje lure på om den ignoransen for folks rettigheter, som dere og politiet viser, (spesialenheten i England, nekta etterhvert å ta imot mine mange klager, på nett-troll/identitetstyveri).
Kan det være den nazifiseringen, som Putin sier at han prøver å rydde opp i, i Ukraina?
Man må vel nesten si at Putin er en helt når han slåss mot dette.
Dere hos norske myndigheter gir Putin en slags blanko-fullmakt til å gå videre, når dere kommer med det nazismen deres overfor meg, fordi at jeg går på sosialen, (eller hva grunnen kan være), og nekter å tjene meg.
Det er kanskje fordi at jeg ikke er muslim, at dere nekter å tjene meg.
Dette med islamiseringen av Norge, har gått for langt, må jeg si.
Hu politidame forfølger meg virker det som.
Ei som virka like rødruss-aktig som henne, (hu vekte meg en dag, i lag med en kollega, selv om jeg tar dette med Spesialenheten, noe dere da må si fra om til politiet, vil jeg si), har sletta meg, som kunde, hos Oda.
Så dette lurer jeg på.
Om dette hos Oda egentlig er forfølgelse fra politiet.
Jeg er over 50 år og noe lignende har ikke skjedd meg før, (at noen nekter meg å handle), må jeg si.
Disse banka på døra, og når jeg gikk for se, så hadde de gått inn i hagen.
Og så kom til tilbake til inngangsdøra.
Dama sa hu at det var henne som hadde sendt meg mailer.
Disse vekte meg.
Jeg er vant til å jobbe skift, (fra da jeg jobba som butikksjef osv.), så jeg har ikke noe fast døgnrytme, (jeg pleide å jobbe seinvakter, hvis jeg fikk det til).
Så jeg hadde bare sovet en time eller to.
Så jeg var litt i ørska, (av å ikke få nok søvn).
Og jeg forklarte politiet, (som stod utafor kjøkkenvinduet mitt).
At jeg tar dette med Spesialenheten, og det ønsket jeg å fortsette med.
Det har jeg forklart til gud og hvermann.
Så hva som feiler politiet, det lurer jeg på.
De dukker opp hjemme hos meg, uten av avtale, og vekker meg, og trasker rundt i hagen, osv.
Så det må jeg klage på.
Som butikksjef osv., så er jeg vant til å prøve se representativ ut.
Så jeg pleier å bruke sånn rynkekrem i trynet, osv.
Og jeg sjekka i speilet.
Men når jeg er i ørska, så er det ikke alltid jeg ser, om det er noen rester etter rynkekrem i trynet, om morgan.
Så det er ydmykende.
At dere/de ikke har noen respekt for privatlivets fred.
Og at dere ignorerer det jeg skriver, (om at jeg ønsker å klage, til Spesialenheten).
jeg viser til min mail fra 12. november, (som også er om samme politidame), som dere ikke har svart på.
Og nå får jeg noe tull om VG?
Dette gir ingen mening for meg.
At politiet skal kaste bort tida til folk, på ting, som åpenbart er tull og tøys.
Det må jeg klage på.
Dere må også få ræva i gir, (som folk sier), når det gjelder å etterforske mine klage-saker, fra da jeg bodde i England osv., (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014).
Jeg vet at han sjefen deres Presthus er død, (for jeg leser nettaviser som nettopp VG).
Men det er ingen unnskyldning, for at dere skal nekte å gjøre jobben deres, vil jeg si.
Og så får dere be hu tøysete politidama om å ta seg sammen, og slutte med det åndssvake maset sitt, (må jeg kalle det).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Politiet snur på en sak her.
Det er jeg som har anmeldt VG til PFU, osv.
For de kansellerte meg, på sitt debattforum VGD, mens jeg bodde i England.
Uten noen åpenbar grunn, må jeg si.
(Jeg hadde da vært en aktiv debattant, på VG, i mange år.
Det var en som ble kalt SirSirSir, (en Olafsen), på irc-kanalen #quiz-show, (hvor vi begge var op-er), som hypet VGD, i sin tid).
Og en VG-ansatt ved navn Torry Pedersen, (var det vel antagelig, det var ihvertfall han som da var sjef for VGD), slettet noen debatt-tråder, hvor jeg forklarte om tull fra hovedkontor-sjefene, fra min tid som butikksjef i Rimi, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).
Så VG/VGD har trakassert meg, (som Nettavisen, Aftenposten og Dagbladet sine debatt-forum), så dette gir ingen mening for meg.
Det er egentlig omvendt, for jeg har liksom ‘anmeldt’ VG/VGD til PFU, (for å si det sånn).
Så dette virker som noen slags apestreker, (fra VG og politiet), må jeg nesten si.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ——— Fra: Trine Rydstrøm Trine.Rydstrom@politiet.no Date: tir. 4. jan. 2022 kl. 11:42 Subject: Avtale tid for avhør To: eribsskog@gmail.com eribsskog@gmail.com
Hei igjen,
Politiet ønsker din forklaring i en sak hvor du er anmeldt av VG.
Som mistenkt har du ikke plikt til å forklare deg, men det er fint hvis du tar kontakt for å bekrefte at du evt. ikke ønsker å forklare deg.
Håper på å høre fra deg.
Mvh.
Trine Rydstrøm
Politibetjent
Oslo politidistrikt
ENV – Avsnitt 2 for lokal etterforskning
Telefon: 45879351
E-post: trine.rydstrom@politiet.no
www.politiet.no
IMG_20240113_0001 paint.jpg
595K
PS.
Her er vedlegget:
PS 2.
Her kan man se mer om disse politifolka (som tok meg på senga, for jeg har ikke noe fast døgnrytme for tida):
PS 3.
De politi-folka som var på døra.
De minna forresten om de ‘Jysk-jævlene’ som nekta å selge salongbord til meg, i 2018, selv om jeg hadde rekvisisjon fra Nav, på den varen.
(Hu ‘Jysk-tater-dama’ (som jeg kalte henne på bloggen).
Og han ‘Breivik-karen’ bak disken.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Jeg bestilte salongbord, av hu ‘Jysk-tater-dama’, men hu ble da sånn ekkel, og begynte å tiske med han ‘Breivik-karen’ bak disken, og da jeg fikk varene, så så jeg, at hu ikke hadde bestilt salongbord/stuebord (og jeg hadde da masse møbler å montere, pluss masse Elkjøp-varer, så det rant ut i sanden, for det var også sånn at det mangla gardinstang her, og jeg kjøpte for tynne gardiner først, osv.):
På den tida min far (og hans samboer Haldis) tvang meg til å bo aleine (i en firma-leilighet) på Bergeråsen (fra 1980 til 1989).
Og skoleåret 1987/88.
(Da jeg gikk på økonomi-linja (på handel og kontor).
På Sande videregående).
Så husker jeg at jeg sa til hu Heidi Gulbrandsen (som satt på plassen bak meg i klasserommet, og som visst dreiv et parfymeri i Sande, før hu havna i en bilulykke, og måtte omskolere seg).
At jeg hadde sovet så godt, en bestemt natt.
Og det var fordi, at jeg hadde funnet en lignende pille, i veska til min fars samboer Haldis.
(Som bodde et steinkast unna meg.
På Bergeråsen).
For jeg var i opposisjon, til min far og Haldis.
Og siden at jeg bodde aleine (og ikke alltid hadde mat i huset) så pleide jeg noen ganger å raide huset deres (når de ikke var hjemme).
(De pleide ikke å låse døra.
Av en eller annen grunn).
For iskrem og andre ting.
(Nå og da).
Så det kan muligens ha vært samme type pille.
Og det trodde jeg (på 80-tallet) at var en sove-pille.
(For jeg var så lei av, å ikke få sove.
Husker jeg).
Men nå lurer jeg på om det var en pille, som Haldis fikk, på grunn av smerter i armen (som hu nesten fikk revet av, da hennes eksmann Oddbjørn banket henne opp, på 70-tallet).
Og så har kanskje min far fått sånne piller av Haldis.
Og så har han gitt noen av de til min mor (i Larvik).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Jeg har nevnt denne episoden i ‘Min Bok’ (som jeg skrev i 2011):
