johncons

Stikkord: Jensen Møbler

  • Det her tror jeg er søstera til Anette Eknæs, fra Høyen

    søstera til anette eknæs fra høyen

    PS.

    Hu Anette Eknæs, hu var venninna til Pia og Christell, og var en gang med søstera mi Pia, til ‘Ågot-huset’.

    Jeg tror det her må ha vært sommeren 1987, før jeg og Pia dro til Sveits.

    Noe sånt.

    Og da sa Anette Eknes, til søstera mi Pia, noe sånt, som at hu var interessert i meg.

    (Mens jeg overhørte det).

    Utafor huset til Ågot, en varm sommerdag.

    Men søstera mi sa ikke noe om dette til meg.

    Jeg hørte de også utenfor huset mitt, i Leirfaret, en gang.

    Og da prøvde jeg å se hvem det var, for jeg var ikke vant til å ha ‘sjangs’ på sånne pene, unge damer, som Anette Eknæs.

    Så jeg fulgte med litt da.

    Og da prata søstera mi, og/eller Christell, dritt om meg, (mener jeg at jeg overhørte), siden de kunne se skyggen min, bak gardina, på rommet til faren min, som jeg brukte som mitt soverom da.

    Så det var noe som foregikk, rundt at Anette Eknæs var litt interessert i meg, en sommer, hvis jeg skjønte det riktig.

    Men søstera mi Pia, hu har nok sabotert for meg, når det gjelder å skaffe meg damer.

    Såkalt ‘hindring’ kanskje.

    Av en eller annen grunn.

    Dette gjaldt hu pene niesa til Sylvia vil jeg si, som hu ikke tilbydde meg å sjekke, om jeg hadde sjangs på, etter Sylvia hadde hilst til meg, fra henne, i butikken på Sand.

    Dette gjaldt Christell, som jeg ikke fikk lov av Pia, å nevne for, at jeg hørte på House-musikk.

    For Christell hadde kjærlighetssorg, ovenfor en som likte housemusikk, som hun møtte på språkreise.

    Så Pia ville hindre at Christell ble interessert i meg da, må jeg vel tolke det som.

    Det samme med Nina Monsen, da jeg ble sammen med henne, og hadde sex med henne i leiligheten i Leirfaret, og dro på date med henne, i Oslo, og så på Roger Rabbit, på slutten av 1988, så flytta søstera mi opp i leiligheten ‘min’, i Leirfaret, sammen med Cecilie Hyde, og dro med masse damer osv., fra Drammen dit.

    For å hindre at jeg og Nina Monsen ble sammen?

    Det samme med Monica Nebell.

    Like etter at søstera mi flytta opp til meg, så kom hu pene Monica Nebell, fra skolen min i Drammen, på besøk, og sa at vi, (eller jeg, siden det var jeg som bodde der egentlig), hadde samme stereoanlegg, som dem.

    Så gikk hu ned til Christell.

    Men Pia sa ikke noe om hvorfor Monica Nebell var på besøk hos oss/meg.

    For hu skulle vel egentlig ikke noe der, men.

    Men da sperra jeg øyna litt opp, må jeg innrømme, når plutselig hu pene Monica Nebell var på besøk der.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, sommeren 1988, på Rødtangen, når Turid Sand, fortalte til søstera mi, at hu hadde blitt fingra der, av en kar fra Oslo.

    Så sa søstera mi til meg, at jeg ikke måtte fortelle det videre.

    Men det var vel strengt tatt ikke hennes business.

    Så det var kanskje for å hindre at jeg fikk sjangs på hu Turid Sand, eller noe.

    Hvem vet.

    Hu Turid Sand hadde visst senere fingra seg, foran han Tom Bråten, i Holmestrand, husker jeg at Christell Humblen fortalte, senere i 1988, i leiligheten som hennes halvbror Jan Snoghøj bodde i, i Rødgata, på Gulskogen.

    Så søstera mi hadde kanskje fortalt det om det som skjedde på Rødtangen, at Turid Sand fortalte at hu ble fingra, til Tom Bråten?

    At de var i samme gjeng, eller noe.

    For de råflørta også, som om det var planlagt teater, i Jan og Hege Snoghøj sitt bryllup, på Geilo, sommeren år 2000.

    Men men.

    Og Christell sa det til Tom Bråten, (hu klagde på han), at han hadde fått Turid Sand til å fingre seg, foran han, i bilen eller noe, seinere i år 1988.

    Så sånn var det.

    Så søstera mi Pia, har nok drevet med en del urent trav, for å hindre at jeg skulle få meg dame, eller sex, virker det som for meg, når jeg tenker tilbake på hva som foregikk, de årene som både jeg og Pia bodde på Bergeråsen.

    Søstera mi Pia, sa jo også til meg, at Gry Stenberg, hadde hatt utflod i trusene sine, noen år tidligere, på Bergeråsen.

    For søstera mi Pia måtte låne en truse av Gry Stenberg da, sa hun, da hu var på besøk hos henne, enda de var så godt som naboer, og bare hadde et hus, imellom de husene de bodde i.

    Så her var det mye rart som søstera mi Pia har drevet med, synes jeg.

    Hu hadde også en lapp, som Christell hadde skrevet, på rommet sitt.

    (Jeg tok en slags ‘razia’ der, på rommet til søstera mi Pia, høsten 1988 vel, etter at Christell hadde fortalt meg det, en del måneder før vel, at søstera mi hadde tatt en abort der nede, var det vel, en dag jeg var hjemme fra skolen i Drammen, for de låste aldri dørene sine, i ‘Haldis-huset’, av en eller annen grunn, og jeg hadde fått det som uvane, å ‘raide’ huset og garasjen deres, iløpet av de årene jeg hadde bodd alene, i Hellinga og Leirfaret).

    Christell hadde skrevet, (før de dro på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988): ‘Hva skal vi gjøre i England, skal vi røyke, drikke og knulle gutter?’.

    Og den lappen tok Pia vare på, (i en ganske flat konfekteske, av merket ‘Gode Ønsker’ vel, på det, (man må vel si), veldig rotete rommet sitt, hvor klær osv., fløt ut over gulvet), sammen med en sexdagbok, hvor noen hadde skrevet om å ‘hoppe av i svingen’, med noen inne i Svelvik, (var det vel, ihvertfall var det noe om å hoppe av i svingen, som det stod om der, på noen ark da, som var en slags (sex)-dagbok).

    Det var mulig at det var Pia sin egen dagbok.

    Så kanskje søstera mi Pia er noe heks, eller noe, har jeg tenkt litt i det siste.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og den sommeren, så var jeg kamerat, med Ulf Havmo, ihvertfall noen ganger vel.

    Hvis ikke det var sommeren før.

    Og han hadde moped.

    Og mens Christell og Pia plukka jordbær, hos Anette Eknæs og dem.

    Så var jeg og Ulf Havmo borte hos Ågot.

    Og da fikk jeg med Ulf, til å kjøre på moped, forbi gården til Anette Eknæs og dem.

    Og ned til hyttefeltet Krok der.

    Hvor noen hadde fått en kjempesvær fisk av noe slag, i Drammensfjorden.

    En over en meter lang fisk vel.

    Jeg har aldri sett noen større fisk hverken før eller siden, tror jeg.

    Men men.

    Og da så vi det, at noen plukka jordbær, hos Anette Eknæs og dem, husker jeg.

    (For det her var like ved der hvor Ågot bodde, på Sand.

    Så det her var liksom ‘min’ del av Berger da, eller Strømm, eller hva man skal kalle det.

    Så jeg måtte følge med litt, syntes jeg, når plutselig Christell og Pia, var på ‘feil’ side av ‘Ågot-huset’.

    (På Svelvik-sida).

    Det var litt spesielt.

    Men men.

    For de plukka ikke jordbær, hos Turid Sand og dem, (som gikk i klassen deres), av en eller annen merkelig grunn.

    (Som jeg hadde plukka jordbær for, de to somrene før dette vel.

    Og som fetteren til Pia og meg, nemlig Ove, fra Son, i Follo, hadde plukka jordbær for, sommeren før, (mens han var på ferie hos Ågot), var det vel, når jeg ble tvunget til å være hans ‘støttekontakt’, eller noe, i åkeren til familien Sand der.

    Men men).

    Men istedet hos Anette Eknæs og dem.

    Som også var på samme alder.

    Men som jeg mener at nok må ha gått på skole i Svelvik, og tatt bussen dit, under barneskolen.

    Men på ungdomsskolen, så gikk hun kanskje i klassen deres.

    Det er mulig.

    Hvis ikke Christell og Pia møtte Anette Eknæs, i Svelvik, på enten RS, (Rytmisk Sportsgymnastikk), eller URK, (Ungdommens Røde Kors), som Christell og Pia gikk på.

    Jeg tror ikke at Anette Eknæs gikk på Rytmisk Sportsgymnastikk.

    For faren min, Arne Mogan Olsen, hadde kjøpt et videokamera, som var ‘bøff’ vel.

    Og faren min ville ikke filme RS-jentene, når Christell og Pia og dem, skulle ha julefremvisning.

    (Det var vel kanskje det året de gikk i 7. klasse, eller noe).

    Så jeg måtte dra med Tommy, (fetteren min), inn til Svelvikhallen, (eller Strømmhallen, eller hva den hallen heter), og filme disse unge RS-jentene da.

    Og gikk inn i garderoben deres, sammen med Tommy og sånn, og bare tulla, og spiste opp all Twist-sjokoladen, (eller en god del av den), som skulle deles ut der.

    For jeg ville egentlig ikke det her.

    Men ble tvunget til det, av faren min da.

    Og jeg hadde glemt å skru på trackingen, eller noe sånt, så det ble uklare bilder da.

    Det het kanskje ikke tracking, men noe fokuserings-greier da.

    Noe sånt.

    Så noen andre jenter, på RS-en, som ville låne den videokassetten.

    (Fra Svelvik vel).

    De hadde visst klaga, på at jeg hadde filma dem så uskarpt, den her RS-troppen.

    Men jeg var egentlig ikke så ekspert til å filme.

    Det var ikke mitt videokamera egentlig.

    Og jeg brukte det videokameraet mest til å kopiere videofilmer med.

    Jeg satt videokameraet på ‘play’.

    Også hadde jeg rappa en dings, i en elbutikk, ved rutebilstasjonen i Drammen.

    (Jeg var fæl til å rappe, før jeg ble myndig, eller 17-18-19 år da slutta jeg helt, da jeg flytta til Oslo, i 1989).

    Så fikk jeg kopiert filmer på en vanlig VHS-video da.

    Og det ble ganske bra kvalitet.

    Det er mulig at ØA aka. Øystein Andersen fikk tak i noe scart-kabel, eller noe, som kunne brukes, i forbindelse med den dingsen jeg rappa i den butikken i Drammen.

    Også fikk filmene bra kvalitet, når de ble kopiert.

    Men jeg, jeg var jo ikke ekspert på å filme noe.

    Jeg hadde knapt brukt det videokameraet til å filme.

    Men jeg ble tvunget til å filme Christell og Pia, og RS-troppen deres da, av faren min, (må jeg vel si at jeg ble).

    Og så fikk jeg også ‘tyn’, av Christell, på toppen av dette, fordi at opptaket ikke ble bra.

    Så det var noe spesielle greier, vil jeg si, det her med det RS-greiene til Christell og Pia.

    Men jeg kan ikke huske å ha sett Anette Eknæs, i den RS-troppen.

    Så det er mulig at Christell og Pia kjente henne fra URK, (altså Ungdommens Røde Kors), eller fra ungdomsskolen da, kanskje mest sannsynlig.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Mer fra Berger Museum, på Facebook




    Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.

    svelviksposten.no

    Forsamlingslokalet for lokalsamfunnet på Berger skal nå rives for å erstattes med leiligheter, mange års historie går bort, men ny kan nå komme til.


    12. august kl. 12:04 · · · Del


    • 4 personer liker dette.


      • Aina Marie Becher Vadet der har vi hatt myyyye morro.


        12. august kl. 21:53 · ·


      • Kåre Henning Trist ja, men godt at Berger museum bevarer noe av historien.


        13. august kl. 11:29 · ·


      • Erik Ribsskog


        Kunne en ikke ha restaurert det, sånn som noen har gjort med bedehuset.

        Her kunne en ta med seg 'himkoken', og sitte og pjalle hele kvelden.

        Det kan man ikke på den kroa på fabrikken der.

        Litt dårlig å rive bygget hvor ens besteforeldre kanskje møttes på dans osv.

        Jebsen skryter av at dem tar vare på Berger fabrikken og arbeiderboligene, men Samhold var en viktig del av stedet det og.

        Det her var en stygg ripe i lakken for dem som styrer på Berger nå, synes jeg.

        Hva er det arkivet som nevnes forresten?

        Kanskje det står noe om mine besteforeldre, som jobba for Jebsen, lurer jeg.

        Er det snakk om å legge ut det arkivet på nett, for eksempel?

        (Dumt spørsmål, det er sikkert bare en klikk som skal sitte og gosse seg over å være de eneste som får se hva det er for noe greier, i det arkivet).

        Men men.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        23. august kl. 03:19 · · 1 person


      • Berger museum


        Hei Erik!
        Samhold eies av private. Så lenge det ikke er fredet eller under spesiell vernestatus så kan ikke myndighetene gjøre noe. Det er heldigvis ikke hele Samhold som rives, men den delen som er råtten har vi blitt fortalt.

        Når det gjelder resten av Berger, så er arbeiderboligene i øvre og nedre gate verneverdige i likhet med Kleiva. I Kleiva ligger også en anbefaling fra Riksantikvaren om utvendig bevaring.

        En av boligene er nå et museumsbygg, men hele Berger kan ikke musealiseres, og verneinteresserte er derfor avhengig av private eiere med en interesse for bevaring.

        Flott at bedehuset er restaurert! Ellers er man dessverre avhengige av at private ser verdien av bevaring, da det ikke bevilges mye penger til fredede og verneverdige hus. En er også avhengig av at både kommunen og fylkeskommunen følger med og har interesse for feltet.

        Når det gjelder arkivet er det tatt i mot av Berger museum, lagt i kartonger for videre merking og arbeid. Arkivet er ikke registrert ennå, men venter på at det skal komme en person fra Vestfoldmuseene avdeling arkiv for å registrere det.

        Arkivet er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, og det gjelder alle arkivene. Det er selvsagt unntak for de delene av arkivet som faller inn under personvernloven, men jeg kan ikke tenke meg at det er så mye i Samholdarkivet som gjør det.

        For å finne besteforeldrene dine er nok fabrikkens arkiv mer nyttig. Det avhenger av tidsperioden det dreier seg om, og hvilken av fabrikkene de arbeidet ved. Det er lite arkiver som omhandler Fossekleiva før 1936, altså før sammenslåingen. Det er mest arkiver fra nedre Berger selv om det ikke er komplett derfra heller.

        Det er Jørg Jebsen som har ordnet hele arkivet og gjort en kjempejobb med det, Fylkesarkivet i Vestfold (nå seksjon for arkiv) som har registrert det, og det er Berger museumsforening som har sørget for bevaringen av det.

        Alle som er interesserte i Bergers historie er velkomne – her er ingen liten klikk som holder andre borte. Det er bare å ta kontakt!


        6 timer · ·


      • Erik Ribsskog


        Ok,

        jeg får ikke fulgt med så bra, her fra England.

        Jeg måtte flykte fra Norge, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

        Men jeg vokste jo opp på Berger, og hørte aldri noen snakke om 'mafian'.

        Og jeg har jo pleid å lese minst en avis hver dag, men aldri lest om 'mafian'.

        Og jeg ble forsøk drept på min onkel Martin Ribsskog, (delvis fra Hurum), sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

        Og politiet gir meg ikke rettighetene mine.

        Så derfor har jeg ikke vært i Norge, siden 2005.

        Men hvis jeg får rettighetene mine, en gang, så kanskje jeg tar en tur, og ser om jeg finner noe i arkivene om farmora og farfaren min, som begge jobba for Jebsen, i årene like før og etter krigen.

        Jeg har jo skrevet om en episode, da Jebsen brukte rasjoneringsklippet, til farmora mi, og kjøpte sprit fra polet i Drammen, under krigen.

        Og postmannen erta farmora mi, (som jobba som tjenestepike, for Jebsen), og farmora mi tok med flaska ned til 'n Ola, (enda hu var kristen, og nesten aldri drakk), og drakk opp flaska.

        Det var alt farmora mi fortalte, (til meg på 80-tallet, for jeg bodde alene på Bergeråsen, for faren min bodde hos Haldis Humblen, så jeg spiste middag hos farmora mi, på Sand, hvor dem fikk bygget seg opp et snekkerverksted, Strømm Trevare, (farfaren min, Øivind Olsen, var fra en fiskerfamilie, på Holmsbu, Støa, og han jobba som snekker for Jebsen, for han var vant til å snekre fiskekasser, for dem fiska sild, var det vel, i Drammensfjorden da vel), etter å ha kommet seg bort fra Jebsen-jobbinga).

        Så kanskje det står noe mer om dette, eller noe annet om mine besteforeldre, i arkivene deres.

        Det hadde vært artig å sett.

        Vi får se om myndighetene i Norge skjerper seg.

        Veldig artig å få svar uansett!

        Mvh.

        Erik Ribsskog, (jeg ble kalt Olsen da jeg bodde på Berger, etter faren og farfaren min, men mora mi hadde egentlig bytta navn på meg til sin fars etternavn, Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune blant annet, etter at hu flytta fra faren min, på Toppen, på Bergeråsen, da jeg var tre år, og ned til Larvik).

        6 timer ·


      • Berger museum


        Det skulle bare mangle at du fikk svar! Beklager at jeg ikke har sett innlegget ditt før i dag!

        Du sier at du har skrevet om en episode – står historien et sted hvor jeg kan finne den?

        Mye av det du forteller står nok ikke i arkivene på Berger, da det stort sett er bedrifts- og foreningsarkiver. Men det betyr ikke at det ikke er interessant!

        Berger gård har sitt eget arkiv, og det kan jo være at du kan finne noe om farmoren din der, men jeg (Hanne S. Ø. Butvillo) har ikke lest i dette arkivet ennå.

        Ellers er folketellingene og kirkebøkene gode kilder til kunnskap om familiemedlemmer og deres virke. Det er bare folketellingene opp til 1910 som er offentlig tilgjengelig på nett, men om du oppsøker Interkommunalt arkiv på Kongsberg, IKA-Kongsberg, (kan sikkert oppsøkes på nett også) eller en slektforskergruppe så kan du sikkert finne ut mer der.

        Lykke til!

        for 16 minutter siden · ·


      • Erik Ribsskog


        Hei,

        dere har vel hatt mye å gjøre med å flytte det arkivet, skjønner jeg.

        Jeg har skrevet e-post til Vestfold Museer og Berger Museum, heter det vel, og det var vel til han Jebsen da.

        Hvis jeg husker riktig, det var en stund siden jeg sendte e-post.

        Men jeg har ikke fått noe svar.

        Jeg skrev også såvidt om den episoden, her på Facebook-gruppa.

        Farmora mi, Ågot Mogan Olsen, fra Rollag i Numedalen, ble sur, for hu mente at da ble den flaska hennes, mente hu, siden den var bestilt i hennes navn da, fra polet i Drammen.

        Hu fortalte meg historia, mens hu satt og spilte puslespill vel.

        Men hu var flau over å fortelle historia til kameratene mine.

        For jeg gikk vel på ungdomsskolen, og syntes at historia var artig.

        Så jeg prøvde å få Ågot til å fortelle historia, til han Ulf Havmo, i klassen min også, som var en slags kamerat av meg.

        Men det ville hu ikke.

        Og Havmo begynte å si 'Å så godt, Ågot', til meg.

        I månedene etterpå, når han var på besøk hos meg.

        Kanskje det var det Jebsen sa?

        Ulf Havmo pleide å vanke på Berger-kafeen, og fikk meg til å ringe å si fra der, når det var fartskontroll, ved Gamlehjemmet.

        Så Havmo var kanskje i noe gjeng som kjente denne historia?

        Jeg har jo mistenkt at faren min, Arne Mogan Olsen, kanskje kan være 'Jebsen-sønn' også.

        Men det skal jeg ikke si sikkert.

        Han hadde noe lager borte på Berger Gård ihvertfall, når han dreiv med vannsengene, hos Strømm Trevare da, bedriften som farfaren min, Øivind Olsen starta, og som ligger ved siden av der Jensen Møbler har dukket opp senere.

        Der lager-rampa til Jensen Møbler er nå, der leika jeg som guttunge da.

        Så jeg er litt skeptisk til den utbygginga til Jensen Møbler, for han har bygd tvers over Kjelleråsveien, og han har ikke tatt hensyn til det med fortetning, vil jeg si.

        Så det skjemmer fælt fra huset til Ågot, vil jeg si.

        Sånn ser det ut på Google Maps, ihvertfall.

        Men jeg har sendt klage til Tingretten i Drammen, for jeg mener å ha hevd på det jordet, som farmora mi kalte 'Jordet til Lersbryggen da', av en eller annen grunn.

        Men det var hyggelig å få svar.

        Jeg får vente å se om det dukker opp noe e-post fra Jebsen tilbake om det her, for han kjenner kanskje episoden, siden det vel var faren hans som bestilte dram-flaska fra Drammen.

        Igjen takk for svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog








    http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=150381511645842&id=108767235831634&il=0

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Liv Stadheim




    Broren din

    Erik Ribsskog 27. september kl. 01:41

    Hei,

    jeg lurte forresten om det er deg og broren din, som tuller med meg.

    For jeg husker den første gangen jeg hadde sex, i 1988, med hu Nina Monsen, som egentlig bodde på Romsås, i Oslo, men var på besøk hos onkelen sin på Bergeråsen.

    Så kom Christell på døra mi, og dro meg opp til dem.

    Espen Melheim hadde kjøpt noe juleøl, for meg, (han kom på døra mi han og), og jeg tok med noen øl.

    Så dro søstera mi og stesøstera mi hjem, men Nina Monsen skulle lufte bikkja.

    Hu ble med opp til meg, for å ta en øl.

    Så satt hu på fanget mitt, mens hu så på 'Sandra – Everlasting Love', igjen og igjen på videoen min.

    Mens bikkja hennes satt i stua vel.

    Men men.

    Så begynte vi å rote litt da, og hu fortalte at hu hadde blitt voldtatt mange ganger, så det var noe spesielt med fitta hennes, mente hu.

    (Hu hadde vel kanskje vært såkalt 'pakkis-hore' inne på Romsås der da.

    Og Christell Humblen, som jo er datter av min fars nye dame.

    Hu fortalte en gang, når vi var sånn 8-9-10 år gamle, når vi leika nede hos Haldis, at Nina Monsen sin onkel hadde tilbudt henne 100 for 200, for å 'suge tissen hans'.

    Men jeg fortalte om det her til Haldis og faren min, da Christell sa det, men jeg vet ikke hva dem har gjort med det her).

    Jeg sa at jeg dreit i det, for fitta hennes var som en vanlig fitte for meg uansett.

    For jeg hadde ikke hatt noe sex faktisk, for jeg var så seint i puberteten.

    Så hadde vi sex på gulvet i stua, ganske lenge.

    Hu sugde pikken min, men jeg klagde litt for hu kom borti med tenna osv.

    Men hu sa at hu hadde gjort det samme på mange gutter før, og ingen hadde klagd.

    Men men.

    Jeg syntes også at hu knipsa på bikkja si og, mens jeg lå der på gulvet.

    Men men.

    Men bikkja gjorde ikke noe.

    Så ville hu inn på det gamle soverommet mitt.

    Jeg ville heller prøve vannsenga, men det ville absolutt ikke hu.

    Hu tagg om å slippe vannsenga.

    Så jeg sa det var greit.

    Og da hadde jeg litt å gå på da, når vi kom innpå det lille rommet.

    Så da gjorde hu litt som jeg sa da, og lot meg prøve å ta henne bakfra og forfra og alt mulig da, i den senga.

    Men til slutt så hadde vi holdt på i mange timer.

    Og lot som at hu sovna, tror jeg nå.

    Og jeg begynte å miste ereksjonen osv., siden vi hadde holdt på så lenge.

    Og noe annet hadde gjort meg kåt, noen dager før, så jeg hadde runka skikkelig mye, i dagene før hu Nina Monsen dukka opp der.

    Så jeg var ikke så kåt egentlig, men jeg hadde lyst til å få unna sex-debutten da.

    For det var liksom litt flaut for en 18-årig gutt, syntes jeg, å ikke ha hatt sex.

    Så derfor ble det sånn.

    Men jeg ble litt tent av å se henne med rumpa i været, så da kom jeg på den ideen at hu fikk suge meg litt mer, så kanskje vi ble ferdig.

    (Hu hadde jo hatt pikken min inni kjeften halve kvelden, uansett, mente jeg).

    Og da våkna hu plutselig opp, og sugde pikken skikkelig hardt inn.

    Uten å bruke tenna, som hu hadde gjort tidligere.

    Også åpna hu kjeften, mener jeg å huske.

    Og da besvimte jeg.

    Men så klappa hu igjen kjeften, og da våkna jeg.

    Så jeg fikk akkurat tatt meg for, mens jeg falt ned på gulvet.

    Og hu gikk inn på badet, og var der en halvtime, eller noe.

    Så tagg hun noen røyk.

    Også møttes vi inne i Oslo, noen dager senere, (for jeg ringte henne opp).

    Også gikk vi å så Roger Rabitt, på Eldorado kino.

    Men så flytta søstera mi, (og Cecilie Hyde), opp til meg.

    Så da ble det ikke noe av, at jeg møtte hu Nina Monsen mer.

    For da fikk søstera mi greie på alt som skjedde, og det ble litt 'klamt', syntes jeg.

    Jeg måtte liksom passe litt på leiligheten min og, så det ble ikke til at jeg traff hu Nina Monsen noe mer.

    Men hu sendte julekort, med bilde av henne og bikkja og noen klistremerke-stjerner på osv.

    Og sa på kinoen, at 'jeg fikk dessert ihvertfall'.

    Som jeg ikke var helt sikker på hvordan jeg skulle tolke.

    Men men.

    Men jeg syntes også, at jeg så noen utafor vinduet, midt inne i den sexen med hu Nina Monsen, inne på det gamle soverommet mitt.

    2-3 gutter kanskje.

    Var det broren din, har jeg lurt nå.

    For jeg synes at han har oppført seg rart mot meg seinere.

    Hadde du kunne sjekke ut dette for meg?

    Du pleier jo å fortelle groviser til meg, 'alle skal til Geilo, osv', så jeg regner med at det er greit å spørre om.

    Jeg ser at Jensen Møbler, (hvor du jobber), har bygget ut på jordet mitt bortpå der og, hvor jeg pleide å leike, som guttunge.

    Jeg mener jeg har hevd på det 'Jordet til Lersbryggen', så jeg har sendt om det til Svelvik kommune, og Tingretten i Drammen, osv.

    Men vi får se hva som skjer.

    På forhånd takk for eventuelt svar.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Jeg tenkte mer på det vikingeskipet, ute på the Wirral, som jeg skrev om på bloggen, tidligere i dag

    Og det er, at det vikingeskipet, (som nå bare ligger og råtner, under en pub, (fysj!), ute i Meols, på the Wirral), det burde vel ha blitt tatt med, tilbake igjen til Norge, (mener jeg).

    Sånn som britene har gjort, men egyptiske ting, fra faraoenes tid, som jeg har sett på museum her i Liverpool, osv.

    Også kunne man også ha tatt med noen sånne rune/vikinge-stener osv., som det bl.a. står en av, i St. Bridget’s Church, i West Kirby, (som jeg har skrevet om, på bloggen tidligere).

    Og satt dette på vikingemuseum i Norge.

    (Eventuelt, hvis jeg får rettighetene mine, og kan dra tilbake til mitt hjemland.

    Som jo er Norge.

    Så har jeg skrevet om på bloggen tidligere, at jeg har planlagt å starte et museum, ved navn Museet Baroniet Strømm, i min farfars gamle snekkerbedrift, Strømm Trevare, på Sand, i Svelvik kommune.

    Så ville det jo også ha vært plass til det vikingeskipet der da.

    For det var et ganske stort snekkerverksted, som var kanskje 30-40 meter langt da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og jeg har jo hevd på disse familie-bygningene på Sand, (i min fars familie), som jeg jo har skrevet om på bloggen tidligere, (og har sendt om til Drammen Tingrett osv).

    Ved siden av Jensen Møbler-fabrikken der, (som kanskje er mer kjent).

    Men men).

    Men da blir kanskje de innfødte, på the Wirral sure, tenker folk kanskje nå.

    Siden det skipet, er nede i jorda, på the Wirral, og noen derfra faktisk har funnet det før meg.

    Men de innfødte der, de har jo ikke så greie på sånt som vikingeskip, osv., som vi har, i Norge.

    Og, jeg kan jo da gjøre sånn, som World Museum her i Liverpool gjorde.

    På den historiske Egypt-utstillingen, ‘Ancient Egypt’.

    At de hadde en seksjon, i museet, hvor de presenterte dagens Egypt.

    Så da kan jo jeg ta opp en video da, av folk og liv osv., ute på the Wirral.

    Også kan jeg spille av den da, ved siden av det vikingeskipet.

    (Eller litt borte i et hjørne kanskje).

    Når jeg har fått det på plass, i den gamle Strømm Trevare-bygningen der da.

    (Sammen med bl.a. testamentet, til bestemor Ingeborg, hvor det stod at hun arvet Holger baron Adeler, osv.

    Og det sølv-ølkruset, fra danskekongen, som jeg har skrevet om på bloggen, fra 1700-tallet, som jeg fikk til min 34-års dag, og som min tipptippoldefar, i Danmark, som var Hofjægermester, L.C. Nyholm, fikk av danskekongen da.

    Jeg har også noen fine gamle kart og bilder, og bøker som kan være der.

    Et gammelt kart jeg fikk av bestemor Ingeborg, (et kart over Norge og Sverige, trykket i Frankrike, med fransk tekst, på 1800-tallet kanskje).

    (Jeg fikk også en gang et kart av min mor, Karen Ribsskog, over Europa, på begynnelsen av 90-tallet.

    Det tok jeg med til et antikvariat, var det vel, i Akersgata/Ullevålsveien, mener jeg.

    Og spurte hvor mye det var verdt.

    Men det var ikke verdt så mye, sa de.

    For mora mi hadde visst farget kartet og latt hvert land få sin farge da.

    Men men.

    Og det kartet, det hadde jeg, da jeg bodde hos min tidligere stefar, Arne Thomassen, og dem, et år, på Furuset/Høybråten, i Oslo.

    Men da jeg flytta derfra, så var det kartet forsvunnet.

    Så kanskje min halvbror Axel rappa det, og solgte det, f.eks?

    Hvem vet.

    Det var kanskje ikke sånn.

    Men jeg vet ihvertfall ikke hvor det ble av.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer).

    Og en gammel tegning, av brannvesenet vel, i Christiana/Kristiania, som jeg fikk av min tidligere stefar, Arne Thomassen, som var sjefen min da, da jeg var med han, som medarbeider, og ryddet et lager, hos Forsvarets Overkommando, ved Solli Plass, i Oslo, i 1992, var det vel.

    En fin innrammet tegning, som jeg reddet fra å bli kastet, som skrot da.

    For glassrammen var litt knust.

    Så noen av de andre folka der, som var med å rydde der.

    Fra nede i Tønsberg osv.

    De hadde kanskje bare kasta den tegningen.

    Så jeg må si jeg redda den fra å bli kasta som skrot da.

    Og sjefen min, (min tidligere stefar, Arne Thomassen), sa det var greit at jeg fikk den så.

    Jeg hadde også et brev fra danskekongen til min tippoldefar, som var øverstkommanderende general, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm.

    Og jeg hadde en gammel bok av Shakespiere, som jeg fikk av min mormor.

    Og også et gammelt sølv-askebeger, (som jeg også fikk av min mormor).

    Sånne ting.

    Som kanskje passer å ha i et museum da.

    Som man får litt av, noen ganger, hvis man er heldig, hvis man har en mormor, som er fra gamle danske adelsfamilier, som Gjedde.

    Sånn som jeg hadde.

    Så sånn var det.

    Pluss at jeg skal jo ha arv etter henne og.

    Som mine slektninger i Norge, ikke gir meg.

    Så det kan jo også henge eller stå utstilt på det museet, tenkte jeg.

    Så det kan bli artig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Det blir nok rimelig bra vil jeg tippe på.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    Photo 1701

    https://johncons-blogg.net/2010/09/etter-at-jeg-var-pa-mte-pa-jobcentre-i.html

  • Traktor’n på tunet

    Jeg har tidligere skrevet om på bloggen, at snekkerverkstedet, som min farfar, Øivind Olsen, bygget.

    Det verkstedet, det kunne nesten se ut om en låve utenfra, (bortsett fra at det var en murbygning).

    Og ‘Ågot-huset’, like ved siden av, kunne nesten minne om hovedbygningen på en bondegård da.

    Bortsett fra at det var grønt på 70-tallet.

    Før det ble hvitt på 80-tallet.

    Men verkstedet var aldri rødt, sånn som låvene på de fleste gårdene jeg har sett, oftest var.

    (Verkstedet var hvitt, fra noe murpuss, eller noe, tror jeg.

    Noe sånt).

    Men men.

    Men hva kaller man området rundt og mellom huset til Ågot og verkstedet da?

    Jo, det må vel bli ‘tunet’ det da.

    (Selv om jeg ikke kan huske at noen av dem brukte det ordet.

    Men men).

    Og på det tunet, så stod det også en traktor.

    Og det her var på 80-tallet, før det kom internett osv.

    Og faren min hadde advart meg mot en gutt på Sand, som het Geir Arne Jørgensen, og han var med i gjengen på Sand der, må man vel si.

    Så jeg hadde ingen kamerater på Sand.

    Men men.

    Så det hendte jeg kjeda meg, for jeg var borte hos Ågot hver dag, (fram til et godt stykke ut på 80-tallet), for å spise middag, og for å sjekke om jeg hadde fått noe post, og for å lese aviser, osv.

    Men men.

    Så det hendte at jeg kjeda meg, etter at jeg hadde spist og lest avisa, osv.

    Og da kunne jeg noen ganger gå ut i skogen med luftpistol eller luftgevær.

    Eller hvis jeg var lei av det, (jeg kunne liksom ikke drive med det for mye heller, for noen hyttefolk osv., likte kanskje ikke det).

    Så kunne jeg kanskje kjøre litt med den traktoren som stod utafor der da, f.eks.

    Og den var det masse knapper og greier på da.

    Som jeg ikke skjønte halvparten av, egentlig.

    Men faren min sa at jeg kunne kjøre med den traktoren da.

    Og da kjørte jeg vel en gang ihvertfall, litt utafor det tunet der også, tror jeg.

    Dette var vel da jeg var sånn 15-16 år kanskje.

    Så da hadde jeg kanskje lov til å kjøre traktor?

    Det var en blå traktor, mener jeg å huske.

    Det er mulig at faren min brukte den som jekk?

    For jeg tror den hadde jekk bakpå muligens?

    Men det skal jeg ikke si sikkert.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    For jeg har jo skrevet om det, at bygningene til farfaren min, de bygningene ble nesten som en gård, mener jeg.

    Og med Jordet til Lersbryggen, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), så ble det nesten som en bondegård der, vil jeg si.

    Det var selvstendig og uavhengig og sånn.

    Og bestemor Ågot skreik ut, hver gang noen dukka opp på tunet, enten til fots eller med bil.

    Det fulgte hu med på.

    “Nå er hu dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen”.

    Sånne ting.

    Så der hadde dem/vi kontrollen.

    Det er helt sikkert.

    Men dem luska sånn på farfaren min og faktisk.

    “Hva skal’n bortpå Jordet til Lersbryggen?”, sa farmora mi Ågot, til faren min, den eneste gangen vel, som farfaren min kom seg opp fra plassen i sofa’n sin, og gikk ut for å gå litt.

    Så da fulgte dem med fælt, og ble urolige vel.

    Det husker jeg godt enda.

    At dem stod å kikka i kjøkkenvinduet da, og jeg måtte nesten se litt i det ene stuevinduet jeg da.

    For å prøve å skjønne hva det var som var så viktig.

    Men det skjønte jeg vel ikke egentlig helt.

    Det var som at farmora og faren min var nesten ‘på lag’, mot han farfaren min da, vil jeg nesten si.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og trematerialene, (råvarene), dem ble lagra utendørs, med grønn presenning over.

    Og det var ganske mye råvarer, for dem produserte ganske mye da.

    Og det lønte seg vel, å kjøpe et trailerlass, eller lastebillass, av gangen, når det gjaldt ‘bord’ da, som dem kalte det, dvs. treplanker.

    Og de treplankene, (med grønn, tjukk plastpresenning over da), de mener jeg må ha stått ihvertfall delvis på den eiendommen, som Jensen Møbler har bygget ut på nå, (som jeg har skrevet om på bloggen).

    Så jeg mener at vi nok hadde litt hevd, på det Jordet til Lersbryggen også.

    Hvor Jensen Møbler nå har bygget en svær og skjemmende mur-koloss del av sin store fabrikk da, på Sand, i Svelvik kommune.

    Så det er litt ergerlig, synes jeg, når sånt skjer.

    Men men.

    Det er kanskje ikke så mye jeg kan får gjort med det nå.

    Men jeg kan vel prøve ihvertfall.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Nå har jeg tegna på tekster, på tegningen, som Svelvik kommune sendte. Så er det kanskje lettere å forstå, hva Jensen Møbler-saken, går ut på

    jensen møbler saken

    PS.

    Faren min dreiv forresten med noe mystisk, eller ‘mystisk’, bråte-brenning, på det området, på 80-tallet.

    Så det kan være at det ligger noen rester av noen lik, eller noe, under nybygget til Jensen Møbler der.

    Hvem vet.

    Det var noen tønner, som pleide å stå utafor Strømm Trevare, som faren min fortalte meg, at jeg ikke fikk lov å røre.

    Så om det kan ha vært noen lik, opplyst i syre, eller noe, som faren min så brente restene av, på ‘Jordet til Lersbryggen’.

    Og så har Jensen Møbler bygget en svær mur-koloss, oppå der de likene ble brent, et par tiår seinere.

    Er det sånn dette henger sammen, lurer jeg på nå.

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Svelvik Kommune og Tingretten i Drammen







    Gmail – VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Aug 31, 2010 at 1:19 PM





    To:

    Arvid Askø <Arvid.Asko@svelvik.kommune.no>


    Cc:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    takk for svar!
    Men jeg mener det, at uansett hvordan man vrir og vrenger på dette, så skjemmer det nybygget til Jensen Møbler noe j*vlig, for bolighuset til farfaren og farmora mi, som jeg har hevd på.

    Jeg har ikke lest de vedleggene enda, men jeg skal se over de.
    Jeg mener også det, at når jeg lekte på det jordet, som barn, så blir det mitt jorde, pga. sedvane-retten.
    Og det er uansett helt for jævlig byggeskikk, som Jensen Møbler har gjort, ved å bygge på hele eiendommen, midt blant boliger og hyttefelt.
    Det hadde nok ikke blitt akseptert i andre deler av landet.

    Hvorfor skulle dem ha industrifelt der, midt blant boliger på Sand, i det hele tatt.
    Nei, det er bare 'Gale-Mathias', mener jeg.
    Det ble annerledes, at farfaren min bygde, for han bygde på grensa mellom Sand og Høyen.

    Men Jensen, han splitter opp Sand, og skjemmer fælt, for huset til farmora og farfaren min, som blir nesten 'knust', mellom Høyen og det fæle industribygget, til Jensen Møbler.
    Jeg tror at farfaren min hadde snudd seg i graven hvis han hadde visst hva dere dreiv med.

    Og jeg har hevd på det huset, og har ikke fått nabovarsel.
    Så jeg sender om dette til Tingretten i Drammen igjen, så får vi se om de klarer å finne ut av de.
    De burde kunne disse lovene på rams, og straks se det, at her er det noen som har tatt for seg.

    Men takk for svar uansett!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/8/31 Arvid Askø <Arvid.Asko@svelvik.kommune.no>

    Hei igjen Erik Ribsskog!

    Takk for e post med mye interessant lesestoff!

    Jeg har lagt ved målebrev, utskrift

    fra Matrikkelen
    og kart over eiendommen.

    Ønsker du ytterligere informasjon om tidligere eierforhold, avtaler

    og servitutter kan
    du ta kontakt med Statens kartverk.

    Adr.: Statens kartverk, Tinglysingen, 3507 Hønefoss.

    Tlf. 32118800 (Telefontid 9.30 – 14.00)

    E-post: tinglysing@statkart.no

    Hjemmeside: www.tinglysing.no

    Hilsen Arvid Askø

    Svelvik kommune

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 24. august 2010 06:09

    Til: Postmottak Svelvik

    Emne: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter

    folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen

    Hei,

    jeg ser at dere har tulla og kost dere, hadde jeg nær sagt,

    de åra jeg har bodd i Oslo og England.

    Min farfar, Øivind Olsen, han fikk lov å bygge snekkerverksted, Strømm Trevare,

    på tomta til en som het Lersbryggen, på Sand, på grensa til Høyen, på

    60-tallet.

    Og han bygde også et bolighus, på den tomta.

    Og det var også et jorde, som hørte til den tomta.

    Så jeg tror det må ha vært en gård der, i gamle dager.

    Men jeg bodde først hos mora og faren min på Bergeråsen, så hos mora mi i

    Larvik, og så hos faren min igjen, Arne Mogan Olsen, på 80-tallet.

    Og da lå Jensen Møbler i Svelvik, ved Svelvik Kroa.

    Men så bygde Sandbu Tepper, med Bjørn Havre, eller hva han het, de bygde der

    Liv hadde hatt kiosk, på 70-tallet, for hyttegjestene på Krok osv.

    Men der har Jensen tatt over nå.

    Og ikke nok med det, han har bygd på det som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen'.

    Og jeg har litt hevd på huset til farfaren min, for jeg

    disponerte noen skuffer i reolen i stua der.

    Og siden familien min ikke eier tomta, så mener jeg at jeg har eiendomsretten,

    eller ihvertfall bruksretten, til det huset.

    Og jeg satt også mye på kontoret, på snekkerverkstedet, og pakka skruer, og

    leika og tegna osv.

    Så jeg mener jeg har litt hevd på snekkerverkstedet og, av

    samme grunn som for huset.

    Og den tomta har jo vært i bruk, av min fars familie, siden 60-tallet, så jeg

    mener at det jordet, også må tilhøre min hevd da, på bygningene/eiendommene,

    etter min farfar, Øivind Olsen.

    En som heter Lersbryggen, kan jo ikke plutselig dukke opp, etter 50 år, og

    kreve tomta.

    Da er den tomta blitt tilhørende vår familie, (eller rettere sagt meg), gjennom

    sedvane-retten(/kutyme), som vi lærte om, da jeg gikk på handel og kontor, på

    Sande VGS., mot slutten av 80-tallet.

    Og jeg husker godt det, at det blei industriområde der.

    Men det må være fra tomta vår/Lersbryggens, til mot Snippen der.

    For jeg mener at Jensen også bygger for tett, i tillegg til

    å bygge på det jordet som jeg har hevd på da.

    Og dette la jeg merke til på Google Maps, og da ser man også at han har bygd

    tvers over Kjelleråsveien, som det heter der.

    Så Jensen har gjort bare galt, mener jeg, (som en assistent

    jeg hadde da jeg var butikksjef i Oslo, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden,

    pleide å si).

    Men men.

    For jeg har vært litt i politikken, (for Høyre), mens jeg

    har bodd i Oslo, på 90-tallet, (og fram til at jeg overhørte, at jeg var forfulgt

    av noe som ble kalt "mafia'n", i Oslo, i 2003, og ikke får noe hjelp

    fra politiet etc., i forbindelse med det).

    Og jeg var bl.a. på et møte hos en som heter Magne Winnem,

    fra Røyken, og da var det ei dame, fra Oslo Høyre der.

    Og hu lærte oss om hva fortetning var.

    Og det betyr det, at selv om du eier tomta, så kan du ikke

    bygge på hele tomta.

    Kun på en ganske lav prosentandel av tomta.

    (Dette er et kjent tema inne i Oslo, hvor de har dårlig plass osv., så hele

    møtet var om dette.

    Og jeg hadde jo aldri tenkt på det her, for jeg fikk ingen penger av min

    familie, før jeg flytta til Oslo, så jeg kun leide og levde på studielån og lav

    Rimi-lønn, så Holmenkollåsen-problemstillinger, det var helt ukjent for

    meg.

    Jeg kan ikke si at jeg hadde lest om det i avisa heller.

    Så det møtet var lærerikt for meg, må jeg si).

    For Jensen Møbler og antagelig Svelvik kommune da, dere har ignorert mange ting

    her.

    – Det ligger et bolighus, like ved der Jensen har bygget ut så fælt. Det er

    bygget på et alt for stort prosentområde av tomta, så det skjemmer forfærdelig.

    – Jeg lekte på det jordet til Lersbryggen, som barn, og har en del hevd på det,

    vil jeg si. Det var ikke noe jorde egentlig, for det ble ikke dyrka noe, men

    det var som en eng, med gresshopper, sommerfugler, (admiral osv.), og bier,

    osv.

    Så jeg ble oppmuntra av bl.a. min Håkon Mogan Olsen, til å fange humler osv, på

    det jordet, og ha de i glass, med hull i lokket, som 5-6 åring kanskje, da jeg

    var på besøk, på ferie fra mora mi i Larvik.

    – Min farmor, Ågot Mogan Olsen, som bodde i det huset, fram

    til midten av 90-tallet, hu klagde på at alarmen til Jensen alltid gikk, så det

    var nesten umulig å få søvn der.

    Og jeg merka det, da jeg besøkte henne en gang, at hu var nesten brutt ned,

    antagelig av det her osv. da, og ville at jeg skulle gi opp jobb og utdannelse

    i Oslo, for å bo hos henne og trøste henne, i huset på Sand da.

    Enda hu hadde sønnen sin Håkon, på Bergeråsen, men han var liksom ikke noe da.

    Og heller ikke faren min.

    Jeg syntes dette ble litt drastisk, for Ågot visste det i alle år, at jeg

    skulle flytte vekk, sånn som sønnen hennes Runar, for å få meg karriære osv.,

    det lå i kortene hele tiden, for faren min lærte meg ikke opp i

    hoved-arbeidsoppgavene på verkstedet der, men ville at jeg skulle studere på BI

    osv., (selv om jeg ikke ville være 'pappa-gutt', så jeg valgte NHI osv.

    Og Håkon ville at jeg skulle jobbe i butikk, men det ville egentlig ikke jeg.

    Men det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, så jeg havna i Rimi

    gitt, istedet for å jobbe med data, etter to år på privat datahøyskole, NHI,

    som nå heter NITH).

    Men men.

    Så her tror jeg dere har brutt en del med regelverk og det

    som finnes, i Svelvik kommune.

    Jensen kunne ha bygd på Grunnane, mener jeg, for der så jeg i Aftenspostens

    arkiv, at Standard Oil vurderte å mudre opp, og bygge oljeraffineri, på

    50-tallet vel.

    Og hvis det er plass til oljeraffineri, da er det plass til fabrikken til

    Jensen og, mener jeg.

    Her har jeg blitt overkjørt, og ingen i Svelvik kommune har vist noen respekt

    for meg eller mine rettigheter.

    Så det var bånn i bøtta.

    Så jeg vil gjerne at Svelvik kommune gjennomfører tvangs-riving, av den delen

    av Jensen møbler, som er bygget utafor industriområde, på 'jordet til

    Lersbryggen', som jeg ser på som min eiendom, som jeg har hevd på, gjennom

    sedvane-lovgivningen.

    (På samme måte som dere fikk noen til å rive et gjerde, her for et par år

    siden, inne i sjølveste Svelvik by.

    Men men).

    Så jeg vil gjerne ha dagsbøter, av 10.000 fra Svelvik kommune, frem til dette

    er revet.

    Pengene kan sendes på sjekk til:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/3/7

    Subject: Bygging på jordet til Lersbryggen

    To: jensen@jensen.no

    Hei,

    jeg heter Erik Ribsskog, etter mora mi, for hu het Ribsskog,

    og skifta navn på meg etter at hu skilte seg fra faren min, Arne Mogan Olsen.

    Så jeg er altså barnebarn, til Øivind Olsen, som starta Strømm Trevare, og som

    solgte elementer til Jensen Møbler på 70-tallet, husker jeg at han prata om.

    Nå har jeg overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe

    'mafian', i 2003 og 2004, så nå har jeg flykta til England.

    Jeg så på Google Maps, at det ser ut som at dere har bygget på jordet til

    Lersbryggen.

    Så jeg lurte på om dere eier den tomta nå, og har kjøpt den

    av etterkommerne til Lersbryggen?

    (For jeg lurer på om ikke farfaren min egentlig hadde hevd

    på den tomta da, og at jeg kanskje jeg har hevd på den nå, for jeg er eldste

    sønn, av eldste sønn til farfaren min, Øivind Olsen).

    For jeg vet ikke hvordan det hang sammen, men Leirsbryggen eide tomta, som min

    farfar bygde fabrikk og hus på, og jeg husker at en gang jeg var der, så var

    Lersbryggen og inspiserte jordet sitt, som lå mellom Strømm Trevare og den

    gamle saga, som det ble kalt.

    Jeg har ikke noe kontakt med familien min, for faren min lot

    meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, og flytta ned til Haldis Humblen

    der.

    Men jeg har hevd på det huset etter besteforeldrene mine,

    for farmora mi, Ågot Mogan Olsen, var nesten som ei mor for meg, og jeg hadde

    to skuffer i en reol der.

    Så jeg mener at jeg har bruksrett til det huset.

    Og nå ser jeg på Google Maps, at dere har bygd helt bort til det huset.

    Jeg synes det ser ut som at det skjemmer litt, og har blitt mer trafikk.

    Så jeg lurte på om kanskje dere skulle flytte tilbake til Svelvik igjen, ved

    Svelvik-kroa der, hvor jeg husker at dere holdt til, da jeg flytta tilbake til

    Berger i 1979.

    Bare et forslag!

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Her er vedleggene som Svelvik kommune sendte:

    4-50 Jensen

    4-10 Målebrev 2423

    4-50 målebrev 2424

    Matrikkel info Jensen Møbler

  • Jeg sendte en klage til Svelvik kommune, om at Jensen Møbler, han har bygget utafor alt som heter industriområde og folkeskikken







    Gmail – Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Aug 24, 2010 at 5:09 AM





    To:

    postmottak@svelvik.kommune.no



    Hei,

    jeg ser at dere har tulla og kost dere, hadde jeg nær sagt, de åra jeg har bodd i Oslo og England.
    Min farfar, Øivind Olsen, han fikk lov å bygge snekkerverksted, Strømm Trevare, på tomta til en som het Lersbryggen, på Sand, på grensa til Høyen, på 60-tallet.

    Og han bygde også et bolighus, på den tomta.
    Og det var også et jorde, som hørte til den tomta.
    Så jeg tror det må ha vært en gård der, i gamle dager.
    Men jeg bodde først hos mora og faren min på Bergeråsen, så hos mora mi i Larvik, og så hos faren min igjen, Arne Mogan Olsen, på 80-tallet.

    Og da lå Jensen Møbler i Svelvik, ved Svelvik Kroa.
    Men så bygde Sandbu Tepper, med Bjørn Havre, eller hva han het, de bygde der Liv hadde hatt kiosk, på 70-tallet, for hyttegjestene på Krok osv.

    Men der har Jensen tatt over nå.
    Og ikke nok med det, han har bygd på det som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen'.
    Og jeg har litt hevd på huset til farfaren min, for jeg disponerte noen skuffer i reolen i stua der.

    Og siden familien min ikke eier tomta, så mener jeg at jeg har eiendomsretten, eller ihvertfall bruksretten, til det huset.
    Og jeg satt også mye på kontoret, på snekkerverkstedet, og pakka skruer, og leika og tegna osv.

    Så jeg mener jeg har litt hevd på snekkerverkstedet og, av samme grunn som for huset.
    Og den tomta har jo vært i bruk, av min fars familie, siden 60-tallet, så jeg mener at det jordet, også må tilhøre min hevd da, på bygningene/eiendommene, etter min farfar, Øivind Olsen.

    En som heter Lersbryggen, kan jo ikke plutselig dukke opp, etter 50 år, og kreve tomta.

    Da er den tomta blitt tilhørende vår familie, (eller rettere sagt meg), gjennom sedvane-retten(/kutyme), som vi lærte om, da jeg gikk på handel og kontor, på Sande VGS., mot slutten av 80-tallet.

    Og jeg husker godt det, at det blei industriområde der.
    Men det må være fra tomta vår/Lersbryggens, til mot Snippen der.
    For jeg mener at Jensen også bygger for tett, i tillegg til å bygge på det jordet som jeg har hevd på da.

    Og dette la jeg merke til på Google Maps, og da ser man også at han har bygd tvers over Kjelleråsveien, som det heter der.
    Så Jensen har gjort bare galt, mener jeg, (som en assistent jeg hadde da jeg var butikksjef i Oslo, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden, pleide å si).

    Men men.
    For jeg har vært litt i politikken, (for Høyre), mens jeg har bodd i Oslo, på 90-tallet, (og fram til at jeg overhørte, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt "mafia'n", i Oslo, i 2003, og ikke får noe hjelp fra politiet etc., i forbindelse med det).

    Og jeg var bl.a. på et møte hos en som heter Magne Winnem, fra Røyken, og da var det ei dame, fra Oslo Høyre der.
    Og hu lærte oss om hva fortetning var.
    Og det betyr det, at selv om du eier tomta, så kan du ikke bygge på hele tomta.

    Kun på en ganske lav prosentandel av tomta.
    (Dette er et kjent tema inne i Oslo, hvor de har dårlig plass osv., så hele møtet var om dette.
    Og jeg hadde jo aldri tenkt på det her, for jeg fikk ingen penger av min familie, før jeg flytta til Oslo, så jeg kun leide og levde på studielån og lav Rimi-lønn, så Holmenkollåsen-problemstillinger, det var helt ukjent for meg.

    Jeg kan ikke si at jeg hadde lest om det i avisa heller.
    Så det møtet var lærerikt for meg, må jeg si).
    For Jensen Møbler og antagelig Svelvik kommune da, dere har ignorert mange ting her.

    – Det ligger et bolighus, like ved der Jensen har bygget ut så fælt. Det er bygget på et alt for stort prosentområde av tomta, så det skjemmer forfærdelig.
    – Jeg lekte på det jordet til Lersbryggen, som barn, og har en del hevd på det, vil jeg si. Det var ikke noe jorde egentlig, for det ble ikke dyrka noe, men det var som en eng, med gresshopper, sommerfugler, (admiral osv.), og bier, osv.

    Så jeg ble oppmuntra av bl.a. min Håkon Mogan Olsen, til å fange humler osv, på det jordet, og ha de i glass, med hull i lokket, som 5-6 åring kanskje, da jeg var på besøk, på ferie fra mora mi i Larvik.
    – Min farmor, Ågot Mogan Olsen, som bodde i det huset, fram til midten av 90-tallet, hu klagde på at alarmen til Jensen alltid gikk, så det var nesten umulig å få søvn der.
    Og jeg merka det, da jeg besøkte henne en gang, at hu var nesten brutt ned, antagelig av det her osv. da, og ville at jeg skulle gi opp jobb og utdannelse i Oslo, for å bo hos henne og trøste henne, i huset på Sand da.

    Enda hu hadde sønnen sin Håkon, på Bergeråsen, men han var liksom ikke noe da.
    Og heller ikke faren min.
    Jeg syntes dette ble litt drastisk, for Ågot visste det i alle år, at jeg skulle flytte vekk, sånn som sønnen hennes Runar, for å få meg karriære osv., det lå i kortene hele tiden, for faren min lærte meg ikke opp i hoved-arbeidsoppgavene på verkstedet der, men ville at jeg skulle studere på BI osv., (selv om jeg ikke ville være 'pappa-gutt', så jeg valgte NHI osv.

    Og Håkon ville at jeg skulle jobbe i butikk, men det ville egentlig ikke jeg.
    Men det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, så jeg havna i Rimi gitt, istedet for å jobbe med data, etter to år på privat datahøyskole, NHI, som nå heter NITH).

    Men men.
    Så her tror jeg dere har brutt en del med regelverk og det som finnes, i Svelvik kommune.
    Jensen kunne ha bygd på Grunnane, mener jeg, for der så jeg i Aftenspostens arkiv, at Standard Oil vurderte å mudre opp, og bygge oljeraffineri, på 50-tallet vel.

    Og hvis det er plass til oljeraffineri, da er det plass til fabrikken til Jensen og, mener jeg.
    Her har jeg blitt overkjørt, og ingen i Svelvik kommune har vist noen respekt for meg eller mine rettigheter.

    Så det var bånn i bøtta.
    Så jeg vil gjerne at Svelvik kommune gjennomfører tvangs-riving, av den delen av Jensen møbler, som er bygget utafor industriområde, på 'jordet til Lersbryggen', som jeg ser på som min eiendom, som jeg har hevd på, gjennom sedvane-lovgivningen.

    (På samme måte som dere fikk noen til å rive et gjerde, her for et par år siden, inne i sjølveste Svelvik by.
    Men men).
    Så jeg vil gjerne ha dagsbøter, av 10.000 fra Svelvik kommune, frem til dette er revet.

    Pengene kan sendes på sjekk til:

    Erik Ribsskog

    Flat 3
    5 Leather Lane
    Liverpool
    GB-L2 2AE
    Storbritannia
    Med hilsen
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/3/7
    Subject: Bygging på jordet til Lersbryggen
    To: jensen@jensen.no

    Hei,

    jeg heter Erik Ribsskog, etter mora mi, for hu het Ribsskog, og skifta navn på meg etter at hu skilte seg fra faren min, Arne Mogan Olsen.

    Så jeg er altså barnebarn, til Øivind Olsen, som starta Strømm Trevare, og som solgte elementer til Jensen Møbler på 70-tallet, husker jeg at han prata om.

    Nå har jeg overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i 2003 og 2004, så nå har jeg flykta til England.
    Jeg så på Google Maps, at det ser ut som at dere har bygget på jordet til Lersbryggen.

    Så jeg lurte på om dere eier den tomta nå, og har kjøpt den av etterkommerne til Lersbryggen?
    (For jeg lurer på om ikke farfaren min egentlig hadde hevd på den tomta da, og at jeg kanskje jeg har hevd på den nå, for jeg er eldste sønn, av eldste sønn til farfaren min, Øivind Olsen).

    For jeg vet ikke hvordan det hang sammen, men Leirsbryggen eide tomta, som min farfar bygde fabrikk og hus på, og jeg husker at en gang jeg var der, så var Lersbryggen og inspiserte jordet sitt, som lå mellom Strømm Trevare og den gamle saga, som det ble kalt.

    Jeg har ikke noe kontakt med familien min, for faren min lot meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, og flytta ned til Haldis Humblen der.
    Men jeg har hevd på det huset etter besteforeldrene mine, for farmora mi, Ågot Mogan Olsen, var nesten som ei mor for meg, og jeg hadde to skuffer i en reol der.

    Så jeg mener at jeg har bruksrett til det huset.
    Og nå ser jeg på Google Maps, at dere har bygd helt bort til det huset.
    Jeg synes det ser ut som at det skjemmer litt, og har blitt mer trafikk.

    Så jeg lurte på om kanskje dere skulle flytte tilbake til Svelvik igjen, ved Svelvik-kroa der, hvor jeg husker at dere holdt til, da jeg flytta tilbake til Berger i 1979.
    Bare et forslag!

    Håper dette er i orden!

    Mvh.
    Erik Ribsskog