 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problemer med at Jensen Møbler har rappa jordet mitt/Fwd: Kontaktet av Jenny Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Dec 21, 2010 at 10:08 AM | |
|
To: "dag@prosess-styring.no" <dag@prosess-styring.no> Cc: dnf@dnf.no Bcc: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||
| ||
PS.
Hu Anette Eknæs, hu var venninna til Pia og Christell, og var en gang med søstera mi Pia, til ‘Ågot-huset’.
Jeg tror det her må ha vært sommeren 1987, før jeg og Pia dro til Sveits.
Noe sånt.
Og da sa Anette Eknes, til søstera mi Pia, noe sånt, som at hu var interessert i meg.
(Mens jeg overhørte det).
Utafor huset til Ågot, en varm sommerdag.
Men søstera mi sa ikke noe om dette til meg.
Jeg hørte de også utenfor huset mitt, i Leirfaret, en gang.
Og da prøvde jeg å se hvem det var, for jeg var ikke vant til å ha ‘sjangs’ på sånne pene, unge damer, som Anette Eknæs.
Så jeg fulgte med litt da.
Og da prata søstera mi, og/eller Christell, dritt om meg, (mener jeg at jeg overhørte), siden de kunne se skyggen min, bak gardina, på rommet til faren min, som jeg brukte som mitt soverom da.
Så det var noe som foregikk, rundt at Anette Eknæs var litt interessert i meg, en sommer, hvis jeg skjønte det riktig.
Men søstera mi Pia, hu har nok sabotert for meg, når det gjelder å skaffe meg damer.
Såkalt ‘hindring’ kanskje.
Av en eller annen grunn.
Dette gjaldt hu pene niesa til Sylvia vil jeg si, som hu ikke tilbydde meg å sjekke, om jeg hadde sjangs på, etter Sylvia hadde hilst til meg, fra henne, i butikken på Sand.
Dette gjaldt Christell, som jeg ikke fikk lov av Pia, å nevne for, at jeg hørte på House-musikk.
For Christell hadde kjærlighetssorg, ovenfor en som likte housemusikk, som hun møtte på språkreise.
Så Pia ville hindre at Christell ble interessert i meg da, må jeg vel tolke det som.
Det samme med Nina Monsen, da jeg ble sammen med henne, og hadde sex med henne i leiligheten i Leirfaret, og dro på date med henne, i Oslo, og så på Roger Rabbit, på slutten av 1988, så flytta søstera mi opp i leiligheten ‘min’, i Leirfaret, sammen med Cecilie Hyde, og dro med masse damer osv., fra Drammen dit.
For å hindre at jeg og Nina Monsen ble sammen?
Det samme med Monica Nebell.
Like etter at søstera mi flytta opp til meg, så kom hu pene Monica Nebell, fra skolen min i Drammen, på besøk, og sa at vi, (eller jeg, siden det var jeg som bodde der egentlig), hadde samme stereoanlegg, som dem.
Så gikk hu ned til Christell.
Men Pia sa ikke noe om hvorfor Monica Nebell var på besøk hos oss/meg.
For hu skulle vel egentlig ikke noe der, men.
Men da sperra jeg øyna litt opp, må jeg innrømme, når plutselig hu pene Monica Nebell var på besøk der.
Men men.
Mer da.
Jo, sommeren 1988, på Rødtangen, når Turid Sand, fortalte til søstera mi, at hu hadde blitt fingra der, av en kar fra Oslo.
Så sa søstera mi til meg, at jeg ikke måtte fortelle det videre.
Men det var vel strengt tatt ikke hennes business.
Så det var kanskje for å hindre at jeg fikk sjangs på hu Turid Sand, eller noe.
Hvem vet.
Hu Turid Sand hadde visst senere fingra seg, foran han Tom Bråten, i Holmestrand, husker jeg at Christell Humblen fortalte, senere i 1988, i leiligheten som hennes halvbror Jan Snoghøj bodde i, i Rødgata, på Gulskogen.
Så søstera mi hadde kanskje fortalt det om det som skjedde på Rødtangen, at Turid Sand fortalte at hu ble fingra, til Tom Bråten?
At de var i samme gjeng, eller noe.
For de råflørta også, som om det var planlagt teater, i Jan og Hege Snoghøj sitt bryllup, på Geilo, sommeren år 2000.
Men men.
Og Christell sa det til Tom Bråten, (hu klagde på han), at han hadde fått Turid Sand til å fingre seg, foran han, i bilen eller noe, seinere i år 1988.
Så sånn var det.
Så søstera mi Pia, har nok drevet med en del urent trav, for å hindre at jeg skulle få meg dame, eller sex, virker det som for meg, når jeg tenker tilbake på hva som foregikk, de årene som både jeg og Pia bodde på Bergeråsen.
Søstera mi Pia, sa jo også til meg, at Gry Stenberg, hadde hatt utflod i trusene sine, noen år tidligere, på Bergeråsen.
For søstera mi Pia måtte låne en truse av Gry Stenberg da, sa hun, da hu var på besøk hos henne, enda de var så godt som naboer, og bare hadde et hus, imellom de husene de bodde i.
Så her var det mye rart som søstera mi Pia har drevet med, synes jeg.
Hu hadde også en lapp, som Christell hadde skrevet, på rommet sitt.
(Jeg tok en slags ‘razia’ der, på rommet til søstera mi Pia, høsten 1988 vel, etter at Christell hadde fortalt meg det, en del måneder før vel, at søstera mi hadde tatt en abort der nede, var det vel, en dag jeg var hjemme fra skolen i Drammen, for de låste aldri dørene sine, i ‘Haldis-huset’, av en eller annen grunn, og jeg hadde fått det som uvane, å ‘raide’ huset og garasjen deres, iløpet av de årene jeg hadde bodd alene, i Hellinga og Leirfaret).
Christell hadde skrevet, (før de dro på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988): ‘Hva skal vi gjøre i England, skal vi røyke, drikke og knulle gutter?’.
Og den lappen tok Pia vare på, (i en ganske flat konfekteske, av merket ‘Gode Ønsker’ vel, på det, (man må vel si), veldig rotete rommet sitt, hvor klær osv., fløt ut over gulvet), sammen med en sexdagbok, hvor noen hadde skrevet om å ‘hoppe av i svingen’, med noen inne i Svelvik, (var det vel, ihvertfall var det noe om å hoppe av i svingen, som det stod om der, på noen ark da, som var en slags (sex)-dagbok).
Det var mulig at det var Pia sin egen dagbok.
Så kanskje søstera mi Pia er noe heks, eller noe, har jeg tenkt litt i det siste.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og den sommeren, så var jeg kamerat, med Ulf Havmo, ihvertfall noen ganger vel.
Hvis ikke det var sommeren før.
Og han hadde moped.
Og mens Christell og Pia plukka jordbær, hos Anette Eknæs og dem.
Så var jeg og Ulf Havmo borte hos Ågot.
Og da fikk jeg med Ulf, til å kjøre på moped, forbi gården til Anette Eknæs og dem.
Og ned til hyttefeltet Krok der.
Hvor noen hadde fått en kjempesvær fisk av noe slag, i Drammensfjorden.
En over en meter lang fisk vel.
Jeg har aldri sett noen større fisk hverken før eller siden, tror jeg.
Men men.
Og da så vi det, at noen plukka jordbær, hos Anette Eknæs og dem, husker jeg.
(For det her var like ved der hvor Ågot bodde, på Sand.
Så det her var liksom ‘min’ del av Berger da, eller Strømm, eller hva man skal kalle det.
Så jeg måtte følge med litt, syntes jeg, når plutselig Christell og Pia, var på ‘feil’ side av ‘Ågot-huset’.
(På Svelvik-sida).
Det var litt spesielt.
Men men.
For de plukka ikke jordbær, hos Turid Sand og dem, (som gikk i klassen deres), av en eller annen merkelig grunn.
(Som jeg hadde plukka jordbær for, de to somrene før dette vel.
Og som fetteren til Pia og meg, nemlig Ove, fra Son, i Follo, hadde plukka jordbær for, sommeren før, (mens han var på ferie hos Ågot), var det vel, når jeg ble tvunget til å være hans ‘støttekontakt’, eller noe, i åkeren til familien Sand der.
Men men).
Men istedet hos Anette Eknæs og dem.
Som også var på samme alder.
Men som jeg mener at nok må ha gått på skole i Svelvik, og tatt bussen dit, under barneskolen.
Men på ungdomsskolen, så gikk hun kanskje i klassen deres.
Det er mulig.
Hvis ikke Christell og Pia møtte Anette Eknæs, i Svelvik, på enten RS, (Rytmisk Sportsgymnastikk), eller URK, (Ungdommens Røde Kors), som Christell og Pia gikk på.
Jeg tror ikke at Anette Eknæs gikk på Rytmisk Sportsgymnastikk.
For faren min, Arne Mogan Olsen, hadde kjøpt et videokamera, som var ‘bøff’ vel.
Og faren min ville ikke filme RS-jentene, når Christell og Pia og dem, skulle ha julefremvisning.
(Det var vel kanskje det året de gikk i 7. klasse, eller noe).
Så jeg måtte dra med Tommy, (fetteren min), inn til Svelvikhallen, (eller Strømmhallen, eller hva den hallen heter), og filme disse unge RS-jentene da.
Og gikk inn i garderoben deres, sammen med Tommy og sånn, og bare tulla, og spiste opp all Twist-sjokoladen, (eller en god del av den), som skulle deles ut der.
For jeg ville egentlig ikke det her.
Men ble tvunget til det, av faren min da.
Og jeg hadde glemt å skru på trackingen, eller noe sånt, så det ble uklare bilder da.
Det het kanskje ikke tracking, men noe fokuserings-greier da.
Noe sånt.
Så noen andre jenter, på RS-en, som ville låne den videokassetten.
(Fra Svelvik vel).
De hadde visst klaga, på at jeg hadde filma dem så uskarpt, den her RS-troppen.
Men jeg var egentlig ikke så ekspert til å filme.
Det var ikke mitt videokamera egentlig.
Og jeg brukte det videokameraet mest til å kopiere videofilmer med.
Jeg satt videokameraet på ‘play’.
Også hadde jeg rappa en dings, i en elbutikk, ved rutebilstasjonen i Drammen.
(Jeg var fæl til å rappe, før jeg ble myndig, eller 17-18-19 år da slutta jeg helt, da jeg flytta til Oslo, i 1989).
Så fikk jeg kopiert filmer på en vanlig VHS-video da.
Og det ble ganske bra kvalitet.
Det er mulig at ØA aka. Øystein Andersen fikk tak i noe scart-kabel, eller noe, som kunne brukes, i forbindelse med den dingsen jeg rappa i den butikken i Drammen.
Også fikk filmene bra kvalitet, når de ble kopiert.
Men jeg, jeg var jo ikke ekspert på å filme noe.
Jeg hadde knapt brukt det videokameraet til å filme.
Men jeg ble tvunget til å filme Christell og Pia, og RS-troppen deres da, av faren min, (må jeg vel si at jeg ble).
Og så fikk jeg også ‘tyn’, av Christell, på toppen av dette, fordi at opptaket ikke ble bra.
Så det var noe spesielle greier, vil jeg si, det her med det RS-greiene til Christell og Pia.
Men jeg kan ikke huske å ha sett Anette Eknæs, i den RS-troppen.
Så det er mulig at Christell og Pia kjente henne fra URK, (altså Ungdommens Røde Kors), eller fra ungdomsskolen da, kanskje mest sannsynlig.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=150381511645842&id=108767235831634&il=0
Og det er, at det vikingeskipet, (som nå bare ligger og råtner, under en pub, (fysj!), ute i Meols, på the Wirral), det burde vel ha blitt tatt med, tilbake igjen til Norge, (mener jeg).
Sånn som britene har gjort, men egyptiske ting, fra faraoenes tid, som jeg har sett på museum her i Liverpool, osv.
Også kunne man også ha tatt med noen sånne rune/vikinge-stener osv., som det bl.a. står en av, i St. Bridget’s Church, i West Kirby, (som jeg har skrevet om, på bloggen tidligere).
Og satt dette på vikingemuseum i Norge.
(Eventuelt, hvis jeg får rettighetene mine, og kan dra tilbake til mitt hjemland.
Som jo er Norge.
Så har jeg skrevet om på bloggen tidligere, at jeg har planlagt å starte et museum, ved navn Museet Baroniet Strømm, i min farfars gamle snekkerbedrift, Strømm Trevare, på Sand, i Svelvik kommune.
Så ville det jo også ha vært plass til det vikingeskipet der da.
For det var et ganske stort snekkerverksted, som var kanskje 30-40 meter langt da.
Noe sånt.
Men men.
Og jeg har jo hevd på disse familie-bygningene på Sand, (i min fars familie), som jeg jo har skrevet om på bloggen tidligere, (og har sendt om til Drammen Tingrett osv).
Ved siden av Jensen Møbler-fabrikken der, (som kanskje er mer kjent).
Men men).
Men da blir kanskje de innfødte, på the Wirral sure, tenker folk kanskje nå.
Siden det skipet, er nede i jorda, på the Wirral, og noen derfra faktisk har funnet det før meg.
Men de innfødte der, de har jo ikke så greie på sånt som vikingeskip, osv., som vi har, i Norge.
Og, jeg kan jo da gjøre sånn, som World Museum her i Liverpool gjorde.
På den historiske Egypt-utstillingen, ‘Ancient Egypt’.
At de hadde en seksjon, i museet, hvor de presenterte dagens Egypt.
Så da kan jo jeg ta opp en video da, av folk og liv osv., ute på the Wirral.
Også kan jeg spille av den da, ved siden av det vikingeskipet.
(Eller litt borte i et hjørne kanskje).
Når jeg har fått det på plass, i den gamle Strømm Trevare-bygningen der da.
(Sammen med bl.a. testamentet, til bestemor Ingeborg, hvor det stod at hun arvet Holger baron Adeler, osv.
Og det sølv-ølkruset, fra danskekongen, som jeg har skrevet om på bloggen, fra 1700-tallet, som jeg fikk til min 34-års dag, og som min tipptippoldefar, i Danmark, som var Hofjægermester, L.C. Nyholm, fikk av danskekongen da.
Jeg har også noen fine gamle kart og bilder, og bøker som kan være der.
Et gammelt kart jeg fikk av bestemor Ingeborg, (et kart over Norge og Sverige, trykket i Frankrike, med fransk tekst, på 1800-tallet kanskje).
(Jeg fikk også en gang et kart av min mor, Karen Ribsskog, over Europa, på begynnelsen av 90-tallet.
Det tok jeg med til et antikvariat, var det vel, i Akersgata/Ullevålsveien, mener jeg.
Og spurte hvor mye det var verdt.
Men det var ikke verdt så mye, sa de.
For mora mi hadde visst farget kartet og latt hvert land få sin farge da.
Men men.
Og det kartet, det hadde jeg, da jeg bodde hos min tidligere stefar, Arne Thomassen, og dem, et år, på Furuset/Høybråten, i Oslo.
Men da jeg flytta derfra, så var det kartet forsvunnet.
Så kanskje min halvbror Axel rappa det, og solgte det, f.eks?
Hvem vet.
Det var kanskje ikke sånn.
Men jeg vet ihvertfall ikke hvor det ble av.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer).
Og en gammel tegning, av brannvesenet vel, i Christiana/Kristiania, som jeg fikk av min tidligere stefar, Arne Thomassen, som var sjefen min da, da jeg var med han, som medarbeider, og ryddet et lager, hos Forsvarets Overkommando, ved Solli Plass, i Oslo, i 1992, var det vel.
En fin innrammet tegning, som jeg reddet fra å bli kastet, som skrot da.
For glassrammen var litt knust.
Så noen av de andre folka der, som var med å rydde der.
Fra nede i Tønsberg osv.
De hadde kanskje bare kasta den tegningen.
Så jeg må si jeg redda den fra å bli kasta som skrot da.
Og sjefen min, (min tidligere stefar, Arne Thomassen), sa det var greit at jeg fikk den så.
Jeg hadde også et brev fra danskekongen til min tippoldefar, som var øverstkommanderende general, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm.
Og jeg hadde en gammel bok av Shakespiere, som jeg fikk av min mormor.
Og også et gammelt sølv-askebeger, (som jeg også fikk av min mormor).
Sånne ting.
Som kanskje passer å ha i et museum da.
Som man får litt av, noen ganger, hvis man er heldig, hvis man har en mormor, som er fra gamle danske adelsfamilier, som Gjedde.
Sånn som jeg hadde.
Så sånn var det.
Pluss at jeg skal jo ha arv etter henne og.
Som mine slektninger i Norge, ikke gir meg.
Så det kan jo også henge eller stå utstilt på det museet, tenkte jeg.
Så det kan bli artig.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Det blir nok rimelig bra vil jeg tippe på.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/09/etter-at-jeg-var-pa-mte-pa-jobcentre-i.html
Jeg har tidligere skrevet om på bloggen, at snekkerverkstedet, som min farfar, Øivind Olsen, bygget.
Det verkstedet, det kunne nesten se ut om en låve utenfra, (bortsett fra at det var en murbygning).
Og ‘Ågot-huset’, like ved siden av, kunne nesten minne om hovedbygningen på en bondegård da.
Bortsett fra at det var grønt på 70-tallet.
Før det ble hvitt på 80-tallet.
Men verkstedet var aldri rødt, sånn som låvene på de fleste gårdene jeg har sett, oftest var.
(Verkstedet var hvitt, fra noe murpuss, eller noe, tror jeg.
Noe sånt).
Men men.
Men hva kaller man området rundt og mellom huset til Ågot og verkstedet da?
Jo, det må vel bli ‘tunet’ det da.
(Selv om jeg ikke kan huske at noen av dem brukte det ordet.
Men men).
Og på det tunet, så stod det også en traktor.
Og det her var på 80-tallet, før det kom internett osv.
Og faren min hadde advart meg mot en gutt på Sand, som het Geir Arne Jørgensen, og han var med i gjengen på Sand der, må man vel si.
Så jeg hadde ingen kamerater på Sand.
Men men.
Så det hendte jeg kjeda meg, for jeg var borte hos Ågot hver dag, (fram til et godt stykke ut på 80-tallet), for å spise middag, og for å sjekke om jeg hadde fått noe post, og for å lese aviser, osv.
Men men.
Så det hendte at jeg kjeda meg, etter at jeg hadde spist og lest avisa, osv.
Og da kunne jeg noen ganger gå ut i skogen med luftpistol eller luftgevær.
Eller hvis jeg var lei av det, (jeg kunne liksom ikke drive med det for mye heller, for noen hyttefolk osv., likte kanskje ikke det).
Så kunne jeg kanskje kjøre litt med den traktoren som stod utafor der da, f.eks.
Og den var det masse knapper og greier på da.
Som jeg ikke skjønte halvparten av, egentlig.
Men faren min sa at jeg kunne kjøre med den traktoren da.
Og da kjørte jeg vel en gang ihvertfall, litt utafor det tunet der også, tror jeg.
Dette var vel da jeg var sånn 15-16 år kanskje.
Så da hadde jeg kanskje lov til å kjøre traktor?
Det var en blå traktor, mener jeg å huske.
Det er mulig at faren min brukte den som jekk?
For jeg tror den hadde jekk bakpå muligens?
Men det skal jeg ikke si sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
For jeg har jo skrevet om det, at bygningene til farfaren min, de bygningene ble nesten som en gård, mener jeg.
Og med Jordet til Lersbryggen, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), så ble det nesten som en bondegård der, vil jeg si.
Det var selvstendig og uavhengig og sånn.
Og bestemor Ågot skreik ut, hver gang noen dukka opp på tunet, enten til fots eller med bil.
Det fulgte hu med på.
“Nå er hu dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen”.
Sånne ting.
Så der hadde dem/vi kontrollen.
Det er helt sikkert.
Men dem luska sånn på farfaren min og faktisk.
“Hva skal’n bortpå Jordet til Lersbryggen?”, sa farmora mi Ågot, til faren min, den eneste gangen vel, som farfaren min kom seg opp fra plassen i sofa’n sin, og gikk ut for å gå litt.
Så da fulgte dem med fælt, og ble urolige vel.
Det husker jeg godt enda.
At dem stod å kikka i kjøkkenvinduet da, og jeg måtte nesten se litt i det ene stuevinduet jeg da.
For å prøve å skjønne hva det var som var så viktig.
Men det skjønte jeg vel ikke egentlig helt.
Det var som at farmora og faren min var nesten ‘på lag’, mot han farfaren min da, vil jeg nesten si.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og trematerialene, (råvarene), dem ble lagra utendørs, med grønn presenning over.
Og det var ganske mye råvarer, for dem produserte ganske mye da.
Og det lønte seg vel, å kjøpe et trailerlass, eller lastebillass, av gangen, når det gjaldt ‘bord’ da, som dem kalte det, dvs. treplanker.
Og de treplankene, (med grønn, tjukk plastpresenning over da), de mener jeg må ha stått ihvertfall delvis på den eiendommen, som Jensen Møbler har bygget ut på nå, (som jeg har skrevet om på bloggen).
Så jeg mener at vi nok hadde litt hevd, på det Jordet til Lersbryggen også.
Hvor Jensen Møbler nå har bygget en svær og skjemmende mur-koloss del av sin store fabrikk da, på Sand, i Svelvik kommune.
Så det er litt ergerlig, synes jeg, når sånt skjer.
Men men.
Det er kanskje ikke så mye jeg kan får gjort med det nå.
Men jeg kan vel prøve ihvertfall.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Faren min dreiv forresten med noe mystisk, eller ‘mystisk’, bråte-brenning, på det området, på 80-tallet.
Så det kan være at det ligger noen rester av noen lik, eller noe, under nybygget til Jensen Møbler der.
Hvem vet.
Det var noen tønner, som pleide å stå utafor Strømm Trevare, som faren min fortalte meg, at jeg ikke fikk lov å røre.
Så om det kan ha vært noen lik, opplyst i syre, eller noe, som faren min så brente restene av, på ‘Jordet til Lersbryggen’.
Og så har Jensen Møbler bygget en svær mur-koloss, oppå der de likene ble brent, et par tiår seinere.
Er det sånn dette henger sammen, lurer jeg på nå.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
