johncons

Stikkord: Jensen Møbler

  • Jensen Møbler har skylda

    Min lillesøster Pia flykta fra min fars samboer Haldis Humblen mens hu gikk det første året på videregående.

    Hu flykta opp til meg (i Leirfaret på Bergeråsen).

    For min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år.

    Og så solgte min far ‘min’ leilighet, våren 1989.

    Og da måtte Pia og jeg bo hos vår farmor på Sand.

    Og for min del, så var det bare snakk om 2-3 måneder.

    For jeg flytta til Oslo, for å studere, høsten 1989.

    Men Pia måtte bo på Sand, i to år, mens hu gikk de to siste årene på videregående.

    Og det som var problemet da.

    (Husker jeg at min farmor sa).

    Var at Jensen Møbler sin alarm starta, hver natt.

    (Noe sånt).

    Så når Pia lå og purka (hos min farmor) så våkna hu av Jensen Møbler (nå Hilding Anders) sin tyveri-alarm (på nabo-tomta) for å si det sånn.

    Og så har det stokka seg, for hønsehjernen til Pia, siden at hu ikke fikk nok søvn.

    (Min yngre fetter Ove mente ihvertfall (på 80-tallet) at Pia var en hønsehjerne.

    Husker jeg).

    Og så strøyk hu i matte.

    (Var det vel).

    Så da Pia flytta inn til Oslo, sommeren/høsten 1991.

    (To år etter meg).

    Så var det ikke for å studere.

    Men det var for å tøse.

    (Må man vel si).

    Og hu hadde dårlige venner (i ‘blackis’/bohem-miljøet) som hu da ikke kom bort fra.

    Og så ble hu neger-hore, da.

    (Det andre året hu bodde i Oslo.

    Mens jeg avtjente førstegangstjenesten min, i Elverum).

    Og Pia har muligens hatt seg, med brorparten av negrene, som vanka, på hennes stamsted Jollys (som var et afrikansk utested).

    (Pia kjente ihvertfall bartenderen (Michael) og pleide å stå i baren der.

    Sånn som jeg husker det).

    Og Pia fikk en sønn (Daniel) med Keyton fra Somalia, sommeren 1995.

    Så hva disse neger-vennene til Pia (fra Jollys osv.) driver med at vodoo og fanteri nå.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var forresten sånn, at Pia vel bodde like mye, hos sin venninne Cecilie Hyde (i Svelvik) de siste årene på videregående.

    (Hu som jeg blogga om her om dagen.

    Hu som er over 50, men som ser ut som at hu er tolv, liksom.

    For å si det sånn).

    Så det er mulig at Pia ble liksom ble drevet til, å bo der, på grunn av alarmen til Jensen Møbler (som ellers ville ha ødelagt nattesøvnen hennes, hver natt).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jensen (som reklamerer mye for tida, i forbindelse med sitt 75 års-jubileum) skryter av at deres fabrikk fortsatt ligger i Svelvik. Bare at nå ligger den på mitt ‘gromgutt-territorium’ (på noen jorder osv. som min farmor sa at var våre, på 70/80-tallet). Så Jensen har elget på min farfars trevarefabrikk Strømm Trevareindustri (som var ene-leverandør av trevare-elementer til Jensen-madrassene) men de nevner ikke min farfar med et ord, på sitt nettsted

    fortsatt i svelvik

    https://jensen-beds.com/no/made-in-norway-siden-1947/

    PS.

    Jensen er forresten ikke et eget firma lenger.

    De ble for flere år siden kjøpt opp, av det svenske firmaet Hilding Anders.

    Så Jensen er bare et varemerke, i våre dager.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Selv om Jensen Møbler er kjøpt opp av Hilding Anders/svenskene, så later de fortsatt som at det er en lokal familie-bedrift (i reklamene) men dette blir som et narrespill (og at de prøver å lure forbrukerne) må man vel si (og direktør Jensen blir vel litt, som en narr eller maskot, oppi dette, selv om han sikkert tjener en haug av ‘blodpenger’):

    maskot

    (Samme link som overfor).

    PS 3.

    Her er mer om dette (fra Svelviksposten 27. mai 2004):

    svensk eid

    https://www.nb.no/items/258e3b6bd6a44fb0a043dc00e5950a9d?page=3&searchText=%22hilding%20anders%22

    PS 4.

    Jensen Møbler var visst eiet av Schage-familien (hvem nå det er) før svenskene overtok.

    Så Jensen-familien har visst mista kontrollen, over sin fabrikk, for kjempelenge siden.

    Men det virker som at direktør Jensen, ikke synes, at det er så viktig, hvem eierne er.

    (Bare at de har nok penger til driften).

    Så de ser kanskje på Jensen Møbler, som en slags verna bedrift (hvor de har sikre arbeidsplasser).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg vet ikke om min farfar var i slekt med Jensen-folka.

    (Siden at de begynte å samarbeide, på 50/60-tallet.

    Eller når det var).

    Men min farfar sin morfar, var jo en svensk skomaker, fra Värmland.

    Som flytta til Svelvik, og fikk en del etterkommere der.

    (Og han dro emigrerte også, sammen med en slektning/kollega).

    Så det er mulig, at det finnes en del folk, i sjølve Svelvik (der den ‘klyngen’ med hvite skipperhus ligger), som er i slekt, med min farfar, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det er visst ei Jebsen-dame med (som varamedlem) i styret, til Jensen Møbler/Hilding Anders Sand/Norway.

    Og Jebsen er veldig knytta, til (industristedet) Berger.

    Den fabrikken, som vises, i begynnelsen av videoen, i PS 2.

    Den viser Jensen sin første fabrikk.

    Og den lå midt i den nevnte ‘klyngen’ av hvite skipperhus, i ladestedet Svelvik.

    Så man må vel si, at Jensen har flytta, fra Svelvik til Berger.

    Og at det er to forskjellige steder.

    (Selv om begge stedene tidligere lå, i felleskommunen Svelvik.

    Men hvis man går lenger tilbake i tid (til 50-tallet).

    Så lå Jensen sin første fabrikk, i Svelvik kommune.

    Mens den nåværende fabrikken ligger, på noen jorder, som da lå i Strømm kommune.

    (For å si det sånn).

    Så å forefekte, at Jensen fortsatt holder til, i Svelvik.

    Det er kanskje en overdrivelse.

    (For å si det sånn).

    Noen vil kanskje mene, at de nå holder til, på Berger.

    (Selv om skolen der nå er lagt ned.

    Men det finnes fortsatt et fotball-lag der, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    varamedlem

    https://www.purehelp.no/m/company/details/hildingandersnorwayas/951898139

    PS 8.

    Jensen Møbler/Hilding Anders Norway er med i en såkalt næringsklynge (Norwegian Rooms) sammen med flere andre møbelprodusenter osv.:

    næringsklynge

    https://www.facebook.com/NorwegianRooms/

    PS 10.

    Det står også i artikkelen i PS 3.

    At Jensen Møbler var Jensen-eiet fram til 1989.

    Da Møller-gruppen overtok.

    Så Jensen har ‘fallen from grace’ (som britene sier) kan det virke som.

    (På slutten av jappetida).

    Uten at jeg fikk med meg dette.

    (Må jeg innrømme).

    Jeg flytta jo til Oslo for å studere, høsten 1989.

    Og etter det så har jeg ikke hatt så mye med min far å gjøre.

    (Må jeg si).

    Og hva min farmor og lillesøster Pia (som var naboer med Jensen Møbler, på den tida) forstod av dette.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Jeg kan ikke huske at min farmor (eller Pia) sa til meg (når jeg var på helge/ferie-besøk på Sand) at Jensen hadde gått konkurs/blitt overtatt.

    Men Pia var mye ute og fløy, på den tida.

    (Og hu var også venninne med ei Elin Jensen i Svelvik.

    Som jeg seinere tilfeldigvis har funnet etternavnet til.

    For å si det sånn).

    Så det er mulig at Pia unngikk meg litt, på den tida.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jensen Møbler hadde visst også en trevirke-underleverandør på Møre, (i tillegg til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri). Fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972

    krøllhår folk

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=”strømm%20trevareindustri”~2

    PS.

    I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).

    Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).

    Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.

    (Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.

    I Son og på Sand).

    Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.

    (Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).

    Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.

    (Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).

    Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.

    Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.

    Men hva dette eneleverandør, vil si.

    Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.

    Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.

    Det veit jeg ikke.

    Det står jo noe annet i artikkelen overfor.

    Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.

    Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

    Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.

    Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.

    Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

    eneleverandør østlands posten

    https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 4.

    Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):

    trerammer understell

    https://www.nb.no/items/f48eba6d28feee4cfda6584e3670dd5f?page=5&searchText=”strømm%20trevare”~5

    PS 5.

    I artikkelen overfor.

    Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).

    Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.

    Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.

    (Mellom lager-delen og produksjons-delen).

    Og det stod også en kappsag, i lager-delen.

    (Så det var ikke åpenbart for meg.

    At de hadde en lager-del og en produksjon-del.

    Må jeg si.

    Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).

    Husker jeg).

    Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.

    (Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).

    Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.

    Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.

    Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.

    For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.

    For å si det sånn).

    Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).

    Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).

    Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.

    Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.

    Så det ble kanskje litt kaos der.

    Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):

    materialer innendørs

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 7.

    Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):

    jensen og sandbu tepper

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=231&searchText=”jensen%20møbler”

    PS 8.

    Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.

    Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).

    (En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).

    Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.

    For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).

    Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.

    (Og det samme med min farfars møbelfabrikk.

    Selv om den lå/ligger litt mer skjult, (nede i en helling), i landskapet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det er disse som har bygget på et jorde, (som min farmor kalte: ‘Jordet til Lersbryggen’), som jeg mener at jeg har bruksretten til, (eller hevd på)

    bygget på jorde

    https://www.dt.no/jensen-helt-uforstaelig/s/5-57-1804974

    PS.

    Denne utbyggingen, fant jeg ut om, da jeg kikka på Google Maps, mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og det er ikke bare det jordet, som jeg har hevd på.

    Det er også huset til min farmor, og min farfars møbel-fabrikk.

    Og muligens også jordet på nordsida av de nevnte bygningene, (hvor min farmor mente at jeg burde gå på ski, på begynnelsen av 80-tallet).

    Jeg disponerte noen skuffer, i reolen, (som stod i stua), til min farmor.

    Og da mener jeg at jeg har bruksretten, til det huset.

    Og verkstedet og de nevnte jordene, (hvor min farmor mente at min lillesøster Pia og jeg burde fange humler, på midten av 70-tallet), følger med, (må man vel si)).

    (Humlene lot seg gladelig fange, av Pia og meg, (sånn som jeg husker det).

    Og fuglene på hele Sand/Krok/Baskomti/Kjelleråsen, (inkludert noen flotte ugler), lot seg gladelig skyte/fange, av meg, (og Ulf Havmo), på 80-tallet, (husker jeg).

    Og det sammen med noen ekorn, osv.

    Så disse dyrene/fuglene/insektene, skjønte kanskje, at dette stedet var mitt/vårt.

    For å si det sånn.

    Det var blant annet sånn, at den siste fuglen jeg fanga, (en linerle), var helt rolig, når jeg tok den ut av fella.

    (Dette var vel høsten 1988.

    Noe sånt).

    Og den linerla fløy rundt på rommet mitt, (på Bergeråsen), i et par dager, (og kvitra muligens).

    Og den prøvde ikke å rømme, (eller noe lignende).

    Sånn som jeg husker det).

    Jeg har prøvd å klage, til Svelvik kommune, på dette.

    Men de har bare lagt ned, og blitt del av Drammen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også sånn, at min farfar, hadde en enerett, på å produsere innmaten, (treverket), til Jensen sine madrasser.

    Og disse madrassene har nå blitt verdenskjente.

    (De selges blant annet på Harrods, i London.

    Hvis jeg har forstått det riktig).

    Så en sånn rettighet, kan være verdt mange penger.

    Så hva har skjedd her, lurer jeg.

    Jeg har ihvertfall ikke fått noen kompansasjon, for denne rettigheten.

    Og jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (Jensen holdt tidligere ikke til på Berger/Sand, men de holdt til i sjølve Svelvik, en snau mil lenger nord, (før de ble naboer med min farmor og farfar, på 80-tallet)):

    eneleverandør

    https://johncons-blogg.net/2020/03/mer-om-min-farfar-ivind-olsen-fra-dtbb.html

    PS 4.

    Det var også sånn.

    At min farmor Ågot, hu klagde på sin nye nabo Jensen, på 80/90-tallet.

    For Jensen hadde en alarm, (på sin fabrikk, som ble bygget ut, cirka hvert skuddår, eller noe i den duren).

    Og den alarmen starta bortimot hver natt da, (og skapte søvn-problemer for min farmor).

    (Fortalte hu meg.

    En gang jeg var på helgebesøk på Sand, etter at jeg hadde flytta til Oslo for å studere/jobbe, høsten 1989).

    Og Jensen sjøl, bodde kanskje en mil unna, (i tettstedet/byen Svelvik).

    Så han ga visst fanken i, at det ulte, (i mange timer).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Svelvik Kroa har jeg nevnt noen ganger, på bloggen. Jensen Madrasser lå bortenfor/ved krana der, (på 70-tallet). Før de tok over helt, der hvor min fars foreldre hadde bolig og snekkerverksted, på Roksvoll/Sand, (6-7 kilometer lenger sør), på 80/90-tallet

    svelvik kroa

    https://mediaarkiv.vestfoldmuseene.no/fotoweb/archives/5029-Alle-bilder-Vestfoldmuseene/Indekserte%20bilder1/FotoWeb%20Opplasting/Kshaa/NJM%20Omdal%208338.tif.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5029-Alle-bilder-Vestfoldmuseene%2F%3Fq%3DNord-Jarlsbergmuseene

    PS.

    Som ni-åring, (må det vel ha vært).

    Så fikk min farmor Ågot meg, til å sykle, til og fra Svelvik Kroa, noen ganger, (høsten 1979 eller om det var våren 1980).

    En sykkeltur på bortimot halvannen mil.

    (Jeg fikk med meg fem kronestykker, til en flaske cola.

    Noen penger som jeg brukte til å spille Space Invaders, (eller om det var Pac Man).

    For å si det sånn).

    Det var muligens på grunn av denne syklinga, at min farfar mente, at jeg burde dra, på ferie, til Rollag/Numedal, med dresin, (på den nedlagte Numedalsbanen), sommeren 1980, (den sommeren jeg fylte ti år).

    Noe jeg, (som aldri hadde hørt om dresiner før engang), mente at hørtes ut, som noe slags galskap.

    (En 9-10-åring på dresin-ferie aleine, oppi Numedal, (hvor jeg ikke hadde vært før).

    Det veit jeg ikke hvordan hadde gått.

    Og jeg hadde kanskje fått med en femtilapp, (eller noe lignende), til mat og hotell.

    Og hvor lenge hadde det holdt, liksom.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min farmors svigerinne Berit Mogan f. Berg, (som jobba for Jensen Møbler), var visst fra Rollag. (Fra Drammens Tidende 11. juni 1946)

    fra rollag

    https://www.nb.no/items/f4cfcf06bb64b0d62f4ee4e4b0ccd14c?page=1&searchText=”berit%20berg”~5

    PS.

    Disse ble visst forlovet under krigen, (fra Buskeruds Blad 4. september 1942):

    forlovet under krigen

    https://www.nb.no/items/c59c76274dae3805a2cd2ffca2ab1b37?page=1&searchText=”berit%20o.%20berg”

    PS 2.

    Min farmor Ågot, sa jo en gang, at Ola, (som hu kalte sin bror), bodde på Sand, under krigen.

    Men det er mulig, at det bare var, i et år eller to.

    Og hvis Ola hadde ei forlovede, (Berit O. Berg), oppi Rollag.

    Og Ågot rappa spriten til Jebsen, (noe jeg har blogget om tidligere).

    Så kan man kanskje lure på, hva skjedde, under krigen, på Baskomti, (hvor Ola muligens bodde, han skreik ihvertfall til meg en gang, (på midten av 80-tallet, da han besøkte Ågot/Roksvold), at jeg skulle gå ned dit).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog 

    PS 3.

    Det var også sånn, at det navnet Baskomti.

    Det hadde jeg ikke hørt, før han Ola sa det.

    Min far sa bare: ‘Ned til båten’, (eller: ‘Ned til stranda’), på 70-tallet.

    (Og min farmor sa vel at det het Krok der.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Baskomti var visst smuglernes sted:

    smulgernes sted