Stikkord: Jensen Møbler
-
Og enda mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Smia MC mener, at Systua, (til min farmors søstre Margit og Anne), var en del av Jensen Møbler. Men det er dessverre feil. (Fra Svelviksposten 17. april 2019)
PS.
På den tida, som Systua var i drift, (på 60/70-tallet), så holdt Jensen til, i et tidligere seilmaker-verksted, (eller noe lignende), inne i Svelvik sentrum.
(Litt gjemt bak Svelvik Kroa.
For å si det sånn).
Og Jensen hadde egne damer, som pakket skruer for han, fortalte engang min far.
(Min far hadde da laget et skrue-pakke-brett i tre, (for Strømm Trevare), som var inspirert av Jensen sine.
Dette var en gang på begynnelsen av 80-tallet.
Noen måneder/år etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger.
Noe jeg gjorde høsten 1979).
Og disse kvinnelige arbeiderne, (til Jensen), sydde sikkert også for han, hvis det var noe sånt arbeid, som skulle gjøres.
(Hvis jeg skulle tippe).
Systua lagde klær, (som kjoler, bluser og forklær), og hadde ingen ting med Jensen sin fabrikk, (som da lå nesten en mil unna), å gjøre.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her står det, at min farmors Rollag-søstre, (Margit og Anne), lagde sykehusforklær, på Systua, (på Sand). Men jeg har funnet ut, at de hadde en geskjeft, som het A/S Pikant, så det var muligens mer snakk om frekt undertøy, for å si det sånn. (Fra Svelviksposten 11. januar 2018)
PS.
Fra artikkelen overfor.
Så ser det også ut som, at Jensen Møbler og Jensen Madrasser, er to forskjellige virksomheter.
Men det er samme bygg/fabrikk/firma.
Min far sa bare Jensen, (husker jeg).
Og Jensen er nå kjøpt opp av et svensk firma, ved navn Anders Hilding, (eller om det heter Hilding Anders).
(Selv om en Jensen fortsatt er direktør der vel.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Tore Nerdrum nevner også, noe som het Kjeller Sag.
Det må være den virksomheten, som min farmor kalte Saga.
Den lå muligens litt bak Eplekassefabrikken.
(Hvis ikke dette var samme bygg).
Vi brukte Saga som lager, (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet), husker jeg.
Så det firmaet, (Kjeller Sag), må ha gått konkurs.
Og så har det blitt vårt, liksom.
(Noe sånt).
Og det samme med bil-verkstedet.
De hadde noen vrak plassert, (gamle Cortinaer osv., som hadde vært i ulykker), på Jordet til Lersbryggen.
(Noe min far viste meg, (og min lillesøster Pia), på midten av 70-tallet.
Husker jeg).
Men de bilene ble vel også våre, (jeg lurer på om min fars kusine Marit Olsen kan ha solgt de, i Aftenposten).
Da bilverkstedet gikk konkurs.
(For å si det sånn).
Og det nevnes en tyskerbrakke.
(Som ble demontert, og så bygget opp igjen på Sand).
Det må ha vært der Systua lå i andre etasje, (og bilverkstedet i første etasje).
(Der det nå er Smia MC).
Forsamlingslokalet Snippen, (som Tore Nerdrum lurer på, om kan ha vært det den nevnte tyskerbrakka, ble brukt til), er ikke bygget, i brakke-stil.
Men i en mye mer forseggjort stil, med vegg-dekorasjoner, (og solide sten-trapper), og alt mulig.
(For å si det sånn).
Det var på Snippen, at Berger IL, hadde drive in-bingo, i mange år, på 70/80/90-tallet.
Og da kom folk, (i biler), fra fjern og nær.
(Husker jeg).
Så det er vel kjent, at Snippen, ikke er en tyskerbrakke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
A/S Pikant, (hvor min grandtante Anne/Anna Mogan, (fra Rollag), var en av eierne), lagde visst kjoler, kan det virke som, (fra DT/BB 13. oktober 1970):
https://www.nb.no/items/0cd9ba4ede58c62cf930bce00b16c10e?page=15&searchText=”a%2Fs%20pikant”
PS 4.
Like etter at jeg flytta, fra min mor i Larvik, til min far på Berger, (høsten 1979).
Så dro min farmor meg med, for å besøke, sine søstre Margit og Anne, (som hadde hatt systue på Sand, og som også hadde en hytte, nede ved Snippen), inne i Drammen.
(På Strømsø-sida).
Og det var antagelig i Tordenskioldsgate 80.
(Selv om jeg så Google Maps nå.
Og de bodde på den andre sida av gata, sånn som jeg husker det.
Men det er mulig at jeg husker feil.
Eller at de hadde en systue, på den andre siden av gata, da.
Noe sånt.
Eller at de eventuelt baserte seg mest, på hjemme-sying.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette, (fra DT/BB 21. september 1971):
https://www.nb.no/items/fe9f485e668168ff0d0f6ee5fc2e5265?page=17&searchText=”a%2Fs%20pikant”
PS 6.
Min farmor Ågot forklarte en gang, at hu bare hadde gått, i 5-6 år, på noe slags hjemmeskole, (eller noe lignende), i Rollag.
Og hennes søstre hadde nok ikke noe særlig mer skolegang.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så det kan forklare skrivefeilen, i annonsen, (for A/S Pikant), i PS-et overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Disse holdt visst først til, i Krokstadelva, (kan det virke som):
PS 8.
Her kan man se dødsannonsen, til min farmor Ågot sin søster Anne/Anna, (min farmor sa Anne), som var tvilling, med Margit, (fra DT/BB 27. september 1990):
https://www.nb.no/items/f7379e3d41c389ee3930fdaa10f495e0?page=11&searchText=”anna%20mogan”
PS 9.
Her kan man se, at min grandtante Anna Mogan, var en av grunnleggerne, av bedriften A/S Pikant:
https://www.nb.no/items/4e7dbd30b531afdb6ad09f6ece102916?page=373&searchText=”anna%20mogan”
PS 10.
Min grandtante Anna Mogan, døde som gammel jomfru.
(For å si det sånn).
Men hennes tvillingsøster Margit, ble gift, med en Olaf Nordahl, (het han vel), som visst drev kiosk, i Drammen, (på Bragernes-sida et sted).
Og disse, (Anna Mogan og Olaf Nordahl).
(Som var sviger-søsken).
Ble visst gravlagt sammen, (antagelig av Margit), hvis jeg ikke tar helt feil.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Roy kan muligens ha vært, en av de, som hang utafor kiosken til Liv, (i den forrige bloggposten), på midten av 70-tallet, (fra Drammens Tidende 11. september 2002):
https://www.nb.no/items/aceda8919f8f31d8777bac76e6f74471?page=9&searchText=”margit%20nordahl”
PS 12.
Hvorfor det står ‘Erik’ der, (to plasser til høyre for Roy).
Det veit jeg ikke.
Jeg kan ikke huske, at Roy hadde, en fetter eller lillebror, som het Erik.
Men jeg kjente de ikke så bra heller, (må jeg innrømme).
(Jeg var med min farmor Ågot, kanskje ti ganger, på besøk til de.
Enten i Drammen, på Systua eller på hytta ved Snippen).
Men jeg prata sjelden noe med disse.
Det var mest Ågot som prata med de, og jeg ble litt til overs, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Margit og de, kjøpte visst hytte/hyttetomt, av søstera Ingeborg, (også fra Rollag), sin ektemann Thorleif Zachariassen, (kan det virke som):
PS 14.
Erik er visst min tremenning Erik Thoresen, (sønn av min fars kusine Inger Thoresen f. Nordahl), som nok må være oppkalt etter meg, (for å fleipe litt):
PS 15.
Det som er litt rart.
Det er at min tremenning Erik Thorsen sin eks-samboer Heidi Næss, nå er sammen, med min tidligere uvenn Tore Myrberg, (fra Bergeråsen).
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg sendte en e-post til PFU
Erik Ribsskog
Klage
Erik Ribsskog 6. april 2020 kl. 03:29 Til: PFU Pressens faglige utvalg
Kopi: kommunepost@drammen.kommune.no, Politikk Høyre, Akademikerforbundet , “sande.vgs”
samme bilde paint.jpg
607KPS.
Her er vedlegget:
-
Noe annet som er feil, i Svelvik-boka. Det er at det står, at det ble bygget et nytt hus, med både bolig og trevarefabrikk. Men det er feil. Det ble først bygget et bolighus, (på begynnelsen/midten av 60-tallet). Og så ble det bygget et fabrikk-bygg, (som var plassert, som en låve liksom, på tunet, utenfor bolighuset), på slutten av 60-tallet
https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=255&searchText=”micro%201000″
PS.
Dette bildet, tror jeg at må være, fra cirka 1970, (når jeg blant annet ser på bilene og hvordan de er parkert), og her ser man bolighuset i grønt og fabrikkbygget i hvitt:
https://johncons-blogg.net/2013/04/her-kaller-de-farfaren-min-for-yvind.html
PS 2.
Sånn som jeg husker det, (fra seinere på 70-tallet), så parkerte min far og onkel Håkon, med fronten i retning verkstedet.
Og på utsida av hekken til min farmor Ågot, (i veien ned mot verkstedet, liksom).
(Og ikke på singelen til min farmor.
Som på bildet overfor).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
På den tida, som bildet øverst i bloggposten, ble tatt.
Så holdt Jensen Møbler til, ved Svelvik Kroa, (i Svelvik sentrum).
Men i våre dager, så er nesten hele området, (på det nevnte bildet), i bakkant av riksveien, dominert av et kjempebygg, fra Jensen Møbler, (som har solgt til Anders Hilding), som ble bygget ut, i flere etapper, fra begynnelsen av 80-tallet.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Så det har ikke vært noe trevarefabrikk, i det grønne huset.
(Kun såpekokinga til min far.
Og hjemmebrenninga til min far og onkel Håkon.
I kjelleren der.
På 70/80-tallet).
Før de begynte å bruke, det hvite fabrikk-bygget.
Så brukte de, et lokale, som ble kalt ‘Saga’.
Og det lå, nedafor huet liksom, til Bodil Haavik, i det øverste PS-et.
Og der begynte Jensen å bygge ut, noen år etter Sandbu Tepper, (som bygde der kiosken ‘Simbo’ lå i 1970), på begynnelsen av 80-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min far har hatt vond rygg, siden 70-tallet.
Og det kan muligens ha vært på grunn av, at han bar mye såpe opp, fra kjelleren til Ågot, (tenker jeg nå).
For det var snakk om, en veldig bratt og skummel kjellertrapp, (som min farfar Øivind, advarte oss barnebarna om), husker jeg.
Og de hadde ikke noe heis der, (eller noe lignende), for å si det sånn.
(Ikke engang en liten småvareheis.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, at min far, kjørte inn i fjellveggen, (mellom Strømm Gamlehjem og Berger skole), på midten av 70-tallet, (i en rød Mercedes bruktbil).
(Noe som muligens kan ha vært, et slags selvmordsforsøk.
Tenker jeg nå).
Så det er muligens derfor, at min far, fikk vondt i ryggen.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Møbelfabrikken lå forresten, lenger ned, i terrenget, i forhold til bolighuset.
Så min far kunne ha tatt en hageslange, (for eksempel), fra en tønne med såpe, som stod i kjelleren til Ågot.
(Og så lagt den hageslangen, ut av et av kjellervinduene).
Og så stått nede på verkstedet, og sugd ut lufta, av slangen.
Helt til det kom ut såpe.
(For å si det sånn).
Og så lagt hageslangen, oppi en annen tønne, nede på verkstedet, (hvor man hadde masse jekketraller og lagerdører osv., for å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg fikk bare klinkekulene, når min far og onkel Håkon lagde hjemmebrent, (i kjelleren til Ågot), på 80-tallet, (husker jeg).
(For klinkekuler brukes i produksjonen av sprit.
Av en eller annen grunn.
Og de byttes visst også ut, nå og da.
For å si det sånn).
Men jeg kjøpte en gang, (på midten/slutten av 80-tallet), en liter hjemmebrent, (eller om det var en halvliter), av Kjetil og Bjørn Arild Holshagen.
(Husker jeg).
Og det er mulig, at de hadde kjøpt den hjemmebrenten, av Erik Furuheim, (for eksempel).
Som så hadde kjøpt den, av min far og/eller onkel Håkon.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Man kan se, (på bildet i det øverste PS-et).
At bolighuset hadde en slags ‘lagerrampe-veranda’.
Men møbelfabrikken hadde ikke noe lignende.
Så å få senge-eskene over, i van-en til min fars kamerat Atle, (for eksempel).
Det var ikke så lett/praktisk, (for å si det sånn).
Så de kunne kanskje ha bygget, en slags lagerrampe der, (i forbindelse med fabrikken), må man vel si.
Så mangelen på dette, var kanskje noe slags tull, fra min farfar Øivind.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Den plassen, hvor min farmor og farfar, bygde hus og møbelfabrikk.
Det var visst forresten, et sted, hvor taterne/sigøynerne, fikk lov til å slå opp teltene sine.
I gamle dager.
(Av bøndene, som holdt til, langt nedi ‘lia’ der, på Søndre Høyen.
Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det nevnte bildet, (fra det første PS-et), er visst fra 1975, (fra Svelviksposten 11. januar 2018):
PS 12.
Tore Nerdrum kaller visst Strømm Trevareindustri, for eplekassefabrikken.
Hvis ikke han mener det bygget, som ligger, cirka 20 meter, fra riksveien, (i bakkant), der hvor bilen kjører, (på riksveien).
Det er mulig, at det min farmor kalte ‘Saga’, var eplekassefabrikken.
(Noe sånt).
Men Tore Nerdrum skrive noe sprøyt, om Sandbu Tepper.
På midten av 70-tallet, så holdt Sandbu Tepper til ved/i brusfabrikken, (på Berger), et par kilometer lenger sør.
(For å si det sånn).
Og så ble det industriområde, på Nordre Sand, på begynnelsen av 80-tallet.
(Dette husker jeg at min farfar leste høyt om, fra avisa.
En gang jeg var der, (på Roksvollshøgda), etter skolen.
Og jeg flytta til Berger/Sand, fra min mor, (i Larvik), høsten 1979.
Så dette må ha vært etter høsten 1979.
For å si det sånn).
Og da reiv Bjørn Havre ned kiosken Simbo, (som er det lille/lyse bygget, (i bakkant av riksveien), rett foran bilen som kjører på riksveien).
(Fargen på kiosken, (som var drevet av min farmors venninne/bekjente Liv), var cyan, husker jeg.
På den tida, som kiosken ble revet.
Cirka fem år etter at bildet overfor ble tatt.
Og den kiosken, var konkurs, da jeg flytta til min far, høsten 1979.
Husker jeg.
Men sommeren 1974, (var det vel muligens), så husker jeg, at min farmor Ågot, dro med min lillesøster Pia og meg, til kiosken til Liv.
Og da hadde Pia og jeg fått hver vår brødpose, (av Ågot), med mynter i, (en femtiøring på den tida, fikk man en del godteri for, og jeg hadde kanskje 5-10 kroner, i femøringer, tiøringer og femtiøringer osv., da).
Og da satt/hang det masse ungdommer, (som kunne virke litt skremmende på oss smårollingene), fra Birkebeinerhytta osv., (som en papirfabrikk i Krokstad ga til en lokal idrettsforening vel), på en slags veranda, som var, utafor kiosk-vinduet, til Liv.
Noe sånt).
Og så bygde Bjørn Havre Sandbu Tepper der hvor kiosken hadde stått cirka, (i grå betong/stein-plater).
Og så gikk det kanskje et år.
Og så bygde Jensen Møbler, bak Sandbu Tepper igjen.
Og så utvidet Sandbu Tepper, (på midten av 80-tallet).
Og så gikk Sandbu Tepper konkurs.
Og så skjøtet Jensen sammen sitt fabrikkbygg med Sandbu Tepper.
(Begge bygde i grå ‘østblokk/betong-stil’.
Så det var kanskje ikke så lett å skjønne, for innflyttere osv., hvordan dette hadde vært, noen år tidligere).
Og så har Jensen bygget ut, en eller to ganger til, etter dette igjen.
Og han bygde også muligens ut, en gang, like før han ‘skjøtet seg sammen’, med Sandbu Tepper.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Mer om at Sandbu Tepper holdt til i den gamle brusfabrikken, (på Berger), før de flytta til Nordre Sand:
PS 14.Nå er kanskje ikke den DT/BB-artikkelen i PS-et overfor, så informativ, for folk, som ikke er fra Berger.
(For de skriver at Sandbu Tepper har flytta fra Berger til Berger, liksom.
For å si det sånn).
Men brusfabrikken, den lå, (et par kilometer sørover langs riksveien), ved Dyrdal gård.
Like ved der Berger Kafeen lå.(Samt Berger postkontor).
Et steinkast unna der Berger-drapet fant sted.
(Rundt årtusenskiftet).
Omtrent på kommunegrensa, (nå også fylkesgrense), til Sande, (nå Holmestrand).
Brusfabrikken, (hvor min tidligere klassekamerat Ulf Havmo visst bodde, for noen år tilbake).
Den ligger også, i den ‘tulle-sonen’, hvor man ikke har hatt buss, (noe Bård Tufte Johansen har tulla om på TV), siden at Svelvik kommune ble en del av Drammen kommune, ved nyttår, (var det vel).
Etter det, så har det en periode, vært få busser, mellom Berger skole og Selvik skole.
Men Sand, ligger på den andre sida, (nordsida), av Berger skole.
Så der har de hatt plenty av busser, også etter nyttår.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
-
Her står det om min farfars bedrift Strømm Trevareindustri. Det at fabrikken ble utvidet i 1978, kjenner jeg ikke igjen, (det var vel bare sånn, at de kjøpte en dyr høvel-maskin, fra Sverige, på den tida). De bygde det nokså stort og fremtidsrettet på 60-tallet, (og de hadde ikke noen seinere utvidelser), for å si det sånn
https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=255&searchText=”micro%201000″
PS.
Det står at min farfar og de, fikk oppdrag fra Jensen & Co A/S, i 1978.
Men det var snakk om en enerett, (til produksjon av trevare-elementer, for Jensen-madrasser osv.).
Og den eneretten, fikk min farfar, flere år, før 1978, (må jeg si at jeg husker, og det er også sånn, at jeg har funnet ut om dette, på ‘Bokhylla’).
Så man må vel si, at dette, (de to tingene som de sier, at skjedde, i 1978), er snakk om noe slags historieforfalskning.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den nevnte høvel-maskinen, (fra Sverige), kosta vel bortimot 100.000.
(Noe som var mye penger, på den tida.
På slutten av 70-tallet).
Og den høvel-maskinen, var det min far, som overtalte min farfar, til å kjøpe.
(Sånn som jeg har forstått det, på pratinga dems, i årene etterpå.
Jeg flytta jo til min far, fra min mor i Larvik, høsten 1979).
Og den dyre høvel-maskinen, kjøpte de ikke, for å lage noe for Jensen.
(Sånn som jeg har forstått det).
Men det var vel mer sånn, at de ville satse mer, på sine egne produkter/senger.
Og derfor kjøpte de denne høvel-maskinen, (muligens fordi, at de da kunne lage dobbeltsenger/kanesenger, (og seinere vannsenger), osv.).
(I tillegg til køyesengene.
Som de begynte med, tidligere på 70-tallet).
Min far blåste, (som de sier), av de såkalte ‘elementene til Jensen’.
(Sånn som jeg husker det).
Og da svarte vel ikke min farfar noe.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Svelvik-boka nevner ikke, at vannsengene, ble til et lite industri-eventyr.
Eller til et slags forretnings-imperium, for min far.
Han fikk seg først en vannseng-butikk, i Hans Kiærs gate, i Drammen, (sammen med sin samboer Haldis Humblen, som hadde jobba i blant annet el-butikk og kles-butikk).
(Rundt midten av 80-tallet).
Og et par år seinere, så flytta denne butikken, til Tordenskioldsgate, (hvor min far og Haldis vel fortsatt bor). mer sentralt, på Strømsø.
Og min far fikk seg også, (han tok vel over driften, etter at de først var fire kompanjonger), en vannsengbutikk, (Neptun Vannsenger), på Billingstadsletta, (på grensa mellom Asker og Bærum).
Og dette var like ved Ikea Slependen.
Og Ikea var veldig populære, på 70-tallet.
Men på 80-tallet, så var alt fra 70-tallet, veldig ut, (min stesøster Christell lo for eksempel, av Stenberg-familien sine 70-talls gardiner, som hang igjen etter de, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, sånn som jeg husker det).
Så Ikea gikk for å være, ganske traust, på 80-tallet.
Mens vannsenger, var den nye vinen liksom, (som Ari Behn kanskje ville ha sagt det).
Men vannsengene, (og de hadde vel også skinnsofaer), tok vel ikke av, så mye, (på Billingstadsletta).
Men min far, (og ei butikkdame fra Drammen, med pasje-sveis), holdt det gående der, i noen år, (på 80-tallet), da.
(Rett overfor lokalene til Asker og Bærums Budstikke.
For å si det sånn).
Og min far og Haldis sine vannsenger.
De solgte vel en del, av Strømm Trevare sine vannsenger, (som onkel Håkon vel etterhvert ledet produksjonen av).
(Mens min far jobbet litt her og litt der.
For å si det sånn.
Han jobbet blant annet mye, med levering, av senger, (og salg/lagerarbeid, i vannsengbutikken, i Drammen), osv.
Sånn som jeg husker det.
Og min far hadde også, et nokså stort byggeprosjekt, (av bolighus), i Sandsveien.
Noen steinkast unna trevarefabrikken.
Pluss at han, (og onkel Håkon og deres arbeider Erik Thorhallsson), bygde et stort hus, for onkel Runar, i Isdamveien i Son.
På første halvdel av 80-tallet.
Så da skjedde det vel ikke så mye, på møbelverkstedet, i disse månedene/årene.
For å si det sånn).
Men det var også sånn, at min far og Haldis kjøpte/importerte, en del senger, (fra andre produsenter).
(Når det gjaldt mer ‘utspjåkede’ vannseng-typer, (i skinn/skai og dyre/eksotiske trematerialer, (og det var vel muligens noen med innebygget stereoanlegg/radio og/eller lamper), osv.).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det virker kanskje rart, at min far og de, først kjøper en kjempedyr høvel-maskin, for å lage kanesenger.
Og så istedet bygger hus, for min fars yngste bror Runar, i Son.
Men det var sånn, at min farfar, fikk flere slag, på første halvdel av 80-tallet.
Og at han ble mer og mer redusert, de siste årene, som han levde.
Så stua til min farmor, var nesten som en sykestue, de siste årene, som min farfar levde.
Og derfor ville kanskje min far og de, heller jobbe, et stykke unna.
Siden at de ikke likte, å se sin far, i en sånn redusert tilstand, da.
(For å si det sånn).
Og min farfar døde forresten ikke, i 1985, (som det står i artikkelen øverst i bloggposten).
Det var min morfar, som døde, i 1985.
(Sånn som jeg husker det).
Min farfar døde vel året før.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det står også, i artikkelen overfor.
At min farfar og de, produserte sofabenker.
Men det kjenner jeg heller ikke igjen.
De lagde køyesenger, kanesenger og vannsenger.
(Og jeg monterte en del vannsenger, (og muligens også noen køyesenger/kanesenger), husker jeg, (i vannsengbutikken i Drammen og når jeg var med min far for å levere senger, til privat-personer, (og jeg monterte også en seng, på det største soverommet ‘mitt’, i Leirfaret, husker jeg, en seng som jeg seinere måtte lappe, når noen slektninger av min stemor, absolutt skulle ligger over hos meg, en helg, høsten 1988)).
Men noen sofabenk har jeg aldri montert.
Sånn som jeg husker det).
Det kan være, at sofabenkene, var noe Jensen lagde.
Og at min farfar lagde innmaten, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
De Rust-folka, som jobba der, (på Roksvollshøgda), da jeg skulle besøke min farmor Ågot, (og liksom kjøre innom mitt ‘gromgutt-sted’), sommeren 1996, etter å ha vært på ferie, i Løkken, med min brukte Toyota HiAce, (som jeg brukte som campingbil, den sommeren).
(Min farmor var ikke hjemme, (hu hadde flytta til sykehjemmet i Svelvik, fant jeg ut seinere).
Så jeg gikk og så litt, nede på verkstedet.
Selv om jeg ikke visste, hvem som holdt på der.
Men jeg forklarte, (jeg jobba da som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal), at det var min farfar, som hadde bygget lokalet, (og bolighuset), osv.).
Disse leide av min far og hans yngre bror Håkon, (sånn som jeg forstod det).
Men de hadde visst nettopp solgt, (på 80-tallet), en kjempestor virksomhet, (med mange hundre ansatte), i Sigdal, til Norske Skog.
Så hva de egentlig dreiv med, (når de liksom gikk og dassa, nede på min farfars møbelfabrikk).
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
https://www.sigdal.com/inspirasjon/sigdals-verden/var-historie/
PS 8.
Enda mer om dette:
(Samme link som overfor).
PS 9.
Den kjøkkenfabrikken, (Sigdal), holder visst til i Eggedal.
Og det var jo der min tipptippoldemor Gunhild Olsdatter, (som jobba som budeie på Røedgårdene i Filtvet, som tenåringsjente), var fra.
Før hu ble smelt på tjukka, av min tipptippoldefar Sander Madsen, (som var enda yngre), og fødte min tippoldefar Ole Martin Sandersen, (som ble hjemmedøpt, av bonden/arbeidsgiveren Even Rød), utenfor ekteskap.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
I DT/BB i 1968, (og ikke 1978), så står det om, at min farfar, har enerett, på produksjonen, av trevare-elementer, for Jensen & Co:
https://johncons-blogg.net/2020/03/mer-om-min-farfar-ivind-olsen-fra-dtbb.html
PS 11.
Som det også står, i artikkelen, i PS-et overfor.
Så bygde de store lokaler, på 60-tallet.
(Som var ferdige, i 1968).
Så de trengte ikke å utvide, på 70-tallet.
Ikke engang, for å få plass, til den nevnte ‘super-høvel-maskinen’, fra Sverige, (som kosta en formue, på andre halvdel av 70-tallet).
Den maskinen fikk fint plass, mellom de andre maskinene, inne på verkstedet, (husker jeg).
(Jeg kunne kjøre rundt, på jekketralle der, (inne på verkstedet, som var bortimot 30 meter langt), når som helst, (og gjerne lage en slags bane, innimellom maskinene og pallene), husker jeg.
Hvis jeg kjeda meg, om ettermiddagene/kveldene.
Etter at min far og onkel, (og deres arbeidere), var ferdige med å jobbe.
Eller på dagtid, hvis min far og onkel, dreiv og jobba, på huset til onkel Runar, (i Son), for eksempel.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her står det, at min farfar, produserte halvfabrikata, for møbelindustrien, på midten av 60-tallet.
Og det er nok noe med Jensen, (hvis jeg skulle tippe).
Så når det står, i ‘Svelvik-boka’, at det var noe, med 1978.
(At min farfar fikk oppdrag fra Jensen).
Så må jeg si, at det var snakk om, noe slags løgn/historieforfalskning.
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2018/06/da-min-far-var-cirka-20-ar-gammel-sa.html
PS 14.
Mer om den nevnte ‘super-høvel-maskinen’, (som visst ble kjøpt, for å lette produksjonen av køyesenger):
https://johncons-blogg.net/2014/07/det-her-er-olav-tryggvasonsgate-50-i.html
-
Mer om min farfar Øivind Olsen. (Fra DT/BB 5. juli 1968)
https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”øivind%20olsen”
PS.
Her er mer om dette, (fra DT/BB 22. august 1968):
https://www.nb.no/items/4bfd086c743a836c9743842e08818010?page=9&searchText=”øivind%20olsen”
PS 2.
Øverst i bloggposten.
Så står det, at min farfar var leder, for Strømm Trevareindustri.
Men det riktige skal nok være eier.
Så det var kanskje den artikkelen, som min farfar mente, når han klagde på journalister til meg, (på Roksvollshøgda, i nabohuset til den nevnte fabrikken), rundt 1980.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var trevare-elementene til disse sengene/madrassene, (eller ihvertfall til ‘forgjenger-modellene’), som min farfar, (og min far og onkel Håkon), produserte, (som nevnt i artikkelen øverst i bloggposten):
PS 4.
På begynnelsen av 80-tallet, så tok min far mer og mer over driften av Strømm Trevareindustri.
(Siden at min farfar begynte å bli gammel).
Og min far endret firmanavnet, til Strømm Trevare A/S.
Og han nevnte på Rokksvollhøgda, (mitt ‘gromgutt-sted’, hvor vi hadde fabrikken, og hvor min fars foreldre bodde).
At han ikke likte å lage disse ‘elementene til Jensen’, (som han kalte de).
Og så begynte min far heller å lage vannsenger.
(I tillegg til køyesenger.
Som de begynte med, på begynnelsen/midten av 70-tallet.
Og de lagde også en kaneseng-modell som het Gyda.
Var det vel).
Og det var kanskje like greit.
(At de slutta å lage de elementene).
For selv om Jensen har fine/kjente senger/madrasser.
Så er det kanskje litt klamt/svett, å bare være under-leverandør, (for en bestemt kunde).
(Må man vel si).
For da er man kanskje litt fanget, av sin storkunde, (som muligens kan begynne å skvise en, (og si at: ‘Disse madrass-delene kan jeg få mye billigere fra Sverige/Latvia/Polen/Russland’, osv.)).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var ikke bare det, at det var klamt/svett, å være ene-leverandør, av trevare-madrass-deler, til Jensen.
Men Jensen flytta også, (fra Svelvik), til en av nabotomtene, til Strømm Trevare.
(På begynnelsen/midten av 80-tallet).
Og Jensen bygde så ut, en rekke ganger, på 80/90/00-tallet.
Så mitt ‘gromgutt-territorium’.
(Som i tillegg til Roksvollhøgda.
Også var ‘Jordet til Lersbryggen’, (som min farmor sa).
‘Saga’, (som min farmor også sa).
Systua til Margit og Anne, (hvor det nå er MC-klubb), min farmors tvillingsøstre.
Osv., osv.).
Det gromgutt-territoriumet mitt.
(Som tidligere var et slags ‘smultron-sted’, (som svenskene sier).
På 70/80-tallet).
Det ser nå mer ut som en del av Murmansk, (eller en annen øst-europeisk industri-by).
For Jensen har bygget ut veldig fortettet der, (som Høyre-politikere sier), på et tidligere idyllisk område, (med ‘amerikansk’ gresshoppe-spill om sommeren osv.), som jeg egentlig har hevd på/bruksretten til.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg kan også ta med om.
At min farfar sin fabrikk.
Den lå litt skjult i landskapet/terrenget, (i en dump/bakke, nedafor huset til min farmor).
Og det var snakk om hvitmalt lett-betong, (var det vel), med tre-tak, (som spisset seg, som på et hus, med loft).
Så det var ikke sånn, at man gremmet seg liksom, når man så den fabrikken.
(Tørr jeg å påstå).
Men Jensen Møbler, (og også Havre/Sandbu Tepper, som bygget der, (på mitt ‘gromgutt-territorium’), noen måneder/år tidligere, på 80-tallet).
De bygde, i ‘russisk’ stil.
I grå betong.
(Eller om Havre bygde i noen slags grå stein-plater.
Grått var det ihvertfall, uansett.
For å si det sånn).
Og hvem nå denne mystiske Jensen er.
Det er jeg ikke helt sikker på.
Sjølve Jensen er muligens litt ‘russisk’ han og.
For fra min farmors kjøkkenvindu, så kunne man se Jensen sin nye fabrikk, (og etterhvert lite annet).
(Fabrikken skar en i øynene liksom, (ved siden av Havre-bygget).
Må man vel nesten si).
Og jeg så aldri noen Rolls Royce, (eller noe lignende), som kjørte like ved huset til min farmor, (på vei bort til Jensen), for å si det sånn.
Så Jensen kjørte muligens Volvo.
(Eller noe lignende).
Og så kanskje ut som en byråkrat, (eller noe i den duren).
Så det var kanskje ikke bare fabrikkbygget til Jensen, (på Sand/Roksvollshøgda), som det var noe russisk ved.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
