PS.
Her er mer om henne.
Jeg mener det stod at Rahel var søstera hennes der, istad.
Men men.
Her er mer om dette:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Kjennskap til Johannes Ribsskog og hans savnede datter, fra forsøksgym, Ellen, på 60-tallet/Fwd: FW: Til Hurum kirkekontor/Fwd: VS: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jul 27, 2010 at 8:33 AM | |
|
To: firmapost@bymisjon.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Slektsforskning fra Annikken Holmsen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jun 2, 2010 at 10:57 AM | |
|
To: Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Slektsforskning fra Annikken Holmsen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jun 1, 2010 at 9:41 PM | |
|
To: Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Slektsforskning
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, May 3, 2010 at 7:06 PM | |
|
To: bribsskog@gmail.com | ||
| ||
Nå ringte jeg Nasjonalbiblioteket, for de har kopi av NRK’s arkiv.
Og da fant jeg ut, at de hadde et kåseri, de fant der, fra Johannes Ribsskog, (eller det var lagret under navnet Johs. Ribsskog, med forkortet fornavn).
Det var om Hadsel og Vesterålen.
Og det het ‘Hav og fjell, farvel’, fra 1965.
(For da skulle de vel flytte ned til Østlandet da, for Johannes skulle slutte som rådmann, i Hadsel og starte som kontorsjef, i Sætre kommune, på Hurumlandet, i Buskerud).
Fra 24.2.65.
Nå får jeg prøve å kontakte NRK, som Nasjonalbiblioteket rådet meg til, for hvis det var til privat bruk, så skulle man kontakte NRK da.
For han døde jo på 80-tallet, så dette hadde det vært artig for meg å høre.
Nå fant de ikke det kåseriet, som Johannes hadde, på slutten av 70-tallet, som jeg hørte på radioen, før jeg skulle på skolen, da jeg bodde i Larvik, (i Jegersborggate).
Men det kan jo ha vært at de har stavet det feil, eller noe, i arkivet da.
Så kanskje det er mulig å finne det seinere.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
De flytta vel da til Holmsbu, må det vel ha vært, på Hurumlandet, i 1965 da.
Hvor faren min traff mora mi da.
Faren min var fra Sand, på Berger, på andre sida av fjorden, og faren hans, hadde snekkerverksted, Strømm Trevareindustri, så faren min snekra seg båter da, på fritida der, som han kjørte over fjorden med da, med påhengsmotor da selvfølgelig, han gadd nok ikke å ro eller seile.
Skal jeg sjekke når mora mi ble født igjen.
Vi får se.
14. juni, et eller annet år, på slutten av 40-tallet vel.
PS 2.
Ja, vi kan se, at i november 1983, da mora mi ble etterlyst, så var hun 35 år:
https://johncons-blogg.net/2009/08/her-ser-vi-det-som-nick-ewans-fant-at.html
Så da er hun født i 83 – 35 = 1948 da.
Jeg mener det vel var 1947 jeg men.
Men men.
Hvis hun ble født i 1947, så var hun nesten 18 år, da de flytta til Østlandet.
Og mora mi var også au-pair, i England, (hos noen jeg ikke vet hvem er, men som visstnok skal være i noe slekt), i et par år vel(?)
Så traff mora mi faren min da, og jeg ble født i 1970.
Så det var ikke mange år, som mora mi bodde på Østlandet, før hun traff faren min.
Så mora mi må vel nesten sies å ha vært nordlending, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Selv om hun prata ‘pen’ østlandsdialekt, (eller riksmål?), men hun kunne også prate nordlandsdialekt vel, og også samisk, mente hu at hu skjønte da.
Men men.
Vi får se.
Men søsknene til mora mi, tante Ellen og onkel Martin, de var yngre, da de flytta sørover.
Ellen, hun hadde 50-års dag, i 2001, mener jeg å huske.
Så Ellen, hu var født i 1951 da.
Så tante Ellen, hu var bare 14-15 år, da de flytta til Holmsbu.
Og hu begynte nesten med en gang på forsøksgym da.
Inne i Oslo.
Eller når hu var sånn 15-16, er det vel, at man begynner på videregående.
Så tante Ellen, hu kom så godt som rett fra en oppvekst i ‘ødemarken’, til et vilt hippie-liv i hovedstaden.
Så det måtte jo gå galt.
Det er som å slippe sånne unger som har vokst opp med ulver osv., sånne ulveunger, også skal man la de bo alene midt i London.
Det blir som det omtrent.
Det måtte jo gå rett vest og ad undas det.
Så det var ikke noe rart at tante Ellen ble så glad i narkotika.
Og så fikk hun fetteren min Joakim, i 1969, mens hun hadde brukt for mye narkotika da, sånn at han ble mongoloid.
Og bestefar Johannes, han sa farvel til hav og fjell, og måtte istedet trave rundt i Slottsparken i Oslo, og leite etter tante Ellen, på fritida, fordi tante Ellen hadde forsvunnet sammen med noen hippier da, fra forsøksgym, for å ha fri sex og røyke hasj og bruke LSD osv. da, og høre på Dylan sikkert.
Og røyke indiske sigaretter.
Så sånn var det.
Så dem skulle nok ha blitt værende oppe i Nord-Norge tror jeg, men da hadde nok ikke denne bloggen fantes da.
Men da hadde kanskje ganske mange blitt glade, det er nok mulig.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
PS.
Dette var da antagelig, for at da kunne han holde et øye på tante Ellen, som gikk på forsøksgym, inne i Oslo, for bestefar Johannes, han måtte inn til Oslo, hele tiden, likevel, for å lete etter tante Ellen, som hele tiden ble borte fra forsøksgym, for å røyke hasj i Slottsparken og sånne hippeting da sikkert.
Men denne jobben fikk ikke min morfar, ellers så ville jeg nok ha hørt det tidligere.
Og i 1969, så fødte min tante Ellen, min et år eldre fetter, (som var født på samme dag som meg, 25. juli, bare et år tidligere), Joakim, som var mongloid, heter det vel.
Dette var antagelig pga. for mye narkotikabruk og lignende, fra tante Ellen.
Min fetter Joakim, døde i Sveits, på 90-tallet vel, uten at jeg helt skjønner hvordan det kunne ha skjedd, for da jeg og søstra mi, var nede i Sveits, på besøk, hos tante Ellen, i 1987, så var fetter Joakim, helt frisk og sunn, og det var vanskelig for søstra mi og kusina mi, å kontrollere han, for han var så sunn og sterk, husker jeg.
Så sånn var det.
Så her var det nok muligens noe muffens.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min morfar, var forresten en veldig sportslig kar, sammen med min mormor, så gikk de milelange turer, på ski, hver vinter, og spaserturer, i skog og mark, i Nevlunghavn, om sommeren.
Jeg husker en hyttetur, i en juleferie, på 70-tallet, da jeg var sånn 6-7 år kanskje, da hadde bestefar Johannes fått lånt en hytte oppe i en eller annen dal da, jeg tror det kan ha vært i Telemark.
Og da arrangerte han skirenn-konkurranse, for meg og søstra mi.
Det var sånn av vi måtte koke snø, for å få vann.
Og hytta var veldig kald, så mora mi tok på meg to gensere, utapå hverandre, da vi kom til hytta.
Så sånn var det.
Det var utedo og.
Og mora mi tulla.
Noen sa at vi kunne ikke parkere der, for det var noen hester som ripa i lakken.
Og da spurte mora mi han gutten i huset vel, om det var noen gjester som ripa i lakken.
Men men.
Mer da.
Mora mi hadde visst absolutt ville hatt noen glassfiberski, som hun fikk av bestefar Johannes, like før vi dro, da de vel var i en sportsbutikk i Larvik, tror jeg, siden vi ikke hadde god råd da, antagelig, hva vet jeg.
Det var kanskje julegave på forskudd muligens.
Men bestefar Johannes, kjøpte også et hus til oss, i Jegersborggate, i Larvik, hvis jeg skjønte det riktig, i 1978, som forskudd på arv(?)
Noe sånt.
Og da stod jeg og bestefar Johannes, og så på, at mora mi kom i full fart ned en bakke da.
Og da tryna mora mi nederst i bakken.
Og da kjefta bestefar Johannes litt, for mora mi ville absolutt ha noen dyre ski da.
Og da hadde vel bestefar Johannes foreslått treski da.
Så da sa han fra til mora mi, når hu lå i en haug der, nederst i bakken.
Men mora mi var egentlig ganske flink til å gå på ski, må jeg si, det var vel bare at hu var uvant med sånne glassfiberski da, som vel var nye da, og som var kanskje tynnere, enn vanlige ski.
Så den hytteturen, husker jeg ennå.
Jeg syntes det ble litt mye skikonkurranser.
Så under en skikonkurranse, så gikk jeg og satt meg på utedoen der, i en halvtime.
Så var konkurransen ferdig, da jeg kom tilbake.
Det var liksom som at bestefar gikk litt for nær, og heia litt for mye, jeg var ikke så glad i å gå på snørra, i den skibakken jeg, skal jeg være ærlig.
Og i den hytta, med både mora mi og mormora mi, så ble det litt slitsomt noen ganger, så da var det bra å ha utedoen, hvor det var en slags lås da, så man kunne få være litt i fred, for å ikke miste sinnets fred, eller hva man skal kalle det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Min morfar hadde forresten veldig problem med å finne den hytta, i Telemark, var det vel.
Og vi kjørte feil, en del.
Men vi kom fram til en hytte, etterhvert.
Hvor altså han gutten på eiendommen, advarte om de hestene som kunne skade bilene da.
Så sånn var det.
Jeg lurer på om de folka kanskje bare lot oss få låne en hytte.
Det var nesten den stilen der.
For bestefar Johannes hadde ikke helt oversikten nei.
Vi kjørte i to biler oppover da, hvis jeg husker riktig.
Johannes kjørte en bil, og mora vår en annen.
Det var en butikk der, som vi pleide å gå til.
Og de solgte gamle Donald-blader.
Det hadde jeg ikke sett før, at de hadde gamle Donald-blader i hylla.
Selv om det kanskje bare var et blad, som det var snakk om.
Sånn at de hadde faktisk to forskjellige utgaver av Donald Duck, i bladhylla, samtidig.
Forstå det den som kan.
Men men, jeg prata med et par damer, som ihvertfall en av dem jobba der, om det, og det var sånn, at de pleide å ha gamle Donald der, så det var sånn dem pleide å ha i bladhylla det.
Så sånn var det.
PS 4.
På veien til den hytta, så kom mora vår, vekk fra Johannes sin bil.
Det var i en by.
Skien?
Så dro mora vår til politistasjonen, og fikk hjelp til å finne Johannes og Ingeborg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det var stressende før vi kom fram til hytta, til og med.
Ikke dårlig.
Hei
Rahel,
Between
Rahel
Savoldelli
and You
Today
at 5:44am
Hvordan
går det?
Jeg lurte på fetter Joakim, din
storebror, som jo var mongoloid, heter det vel.
Hvordan var
det han døde igjen?
Jeg hørte han døde
som 30-åring, eller noe, sa vel Ellen eller Pia.
Var det
en naturlig død, eller var det en ulykke, eller hvordan var
det igjen?
Bare noe jeg kom på.
Med
vennlig hilsen
Erik