 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
SV: Off Licence fra England/Fwd: FW: EØS-avtalten/Fwd: Whisky
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Oct 26, 2010 at 9:38 AM | |
|
To: enquiries@wto.org | ||
| ||
Stikkord: Jobbsøking i England
-
Jeg sendte en e-post til WTO
Gmail – SV: Off Licence fra England/Fwd: FW: EØS-avtalten/Fwd: Whisky
-
Sånn, da var bestillingen fra tidligere i dag pakket, så skal jeg få sendt den senere idag. Så skal jeg prøve å få kjøpt mer varer i morgen. Vi får se
PS.
Sånn der var den pakken sendt.
Ikke dårlig.
Jeg fikk også kjøpt noen nye varer.
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Nå dukka det opp en ny ordre her, det var artig. Da kan jeg kjøpe noen fler varer og esker og sånn osv., det blir bra
PS.
Jeg var også innom Royal Bank of Scotland, (RBS), idag, og fikk bestilt en ny konto, til Godtebutikken.net.
Eller, jeg fikk ihvertfall bestilt en telefon, om en forretningskonto da.
Om muligheten til å få det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Nå ringte faktisk Mr. Beggs.
Han lurte på hvorfor de har sluttet å selge isbre-mint i Norge.
For jeg forklarte først om min forretningside da, og at de hadde sluttet å selge isbre-mint i Norge da.
Og jeg forklarte det, at jeg hadde jobbet som butikksjef, i en av Norge største kjeder, Rimi/ICA.
Og at jeg kjente markedet litt.
Og at jeg har bodd her i Storbritannia, siden 2004.
Og at isbre-mint alltid har vært solgt i Norge, siden 1970.
(Eller så lenge jeg kunne huske, ihvertfall).
Men at i de senere år, så har de sluttet å selge isbre-mint.
Men hvorfor de har sluttet.
Det kunne jeg ikke si sikkert.
Men jeg kunne prøve å gjette.
Og det jeg sa da, det var at det kunne være fordi at i Norge, så er aktørene, innen grossist og detaljist-leddet.
Disse gruppene er så store og mektige.
Og isbre-minten, den tror jeg ble markedsført, av en av de mindre aktørene på markedet.
(Uten at jeg engang husker hvem det var).
Men at den nok kanskje har blitt skviset ut, av en av de store ‘kjempene’, på grossist-markedet.
Det er sånn jeg forestiller meg at det er.
Men men.
Men Mr. Beggs, snakket om ‘business-plan’.
Og det har ikke jeg hørt om før, skal jeg være ærlig.
Jeg har ikke gått på BI.
Men men.
Jeg har jo gått Handel og Kontor da.
Så da følte jeg meg litt dum gitt.
For jeg forklarte det, at jeg har jobbet som selvstendig næringsdrivende tidligere.
Men at dette er den første netthandelen, som jeg setter opp.
Så ‘business-plan’.
Nei, det var litt fremmedord for meg.
Men jeg forklarte det, at jeg gikk på Employment Zones, hos Sencia, og at jeg var lovet hjelp med markedsføring osv., fra dem.
Fra Mr. Ellis der.
Men men.
Men Mr. Beggs, skulle sende meg noen brosjyrer, om ‘business-plans’ osv.
For han ville ha min business-plan.
Før han avtalte å sette opp et møte.
Så da skulle jeg få noe brosjyre om det her i posten da, (sa han ihvertfall).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Mr. Beggs forklarte også det, at han ikke trodde det, at det var lov å selge matvarer til Norge.
Men da forklarte jeg det, at Norge var i EØS, og var del av EU’s indre marked.
Og at jeg også selger til resten av Europa da.
Og at det bare er jordbruksvarer, som ikke er lov å selge til Norge.
(Pluss tobakk og alkohol da, det glemte jeg å fortelle om).
Men men.
PS 5.
Og hvordan jeg kjenner markedet i Norge, for dagligvarehandelen osv., litt.
Jo, det er fordi at min tidligere butikksjef i Rimi.
På Rimi Nylænde, Elisabeth Falkenberg.
Hu fikk meg til å ta en ‘drittjobb’ der.
Som het Returboka, eller noe sånn.
Altså, i gamle dager, så var det sånn.
At hver gang, som en vare ble ødelagt i butikken.
‘Brekkasje’, som det ble kalt.
Så skrev vi det opp, i en retur-bok.
Og en gang i året kanskje.
Så måtte vi ringe de her firmaene.
Og da så jeg jo, at det var noen grossister, som hadde mange varer.
Og andre som hadde få varer.
Noen grossister/agenter, hadde varer innen forskjellige varesegment.
En her og en der.
Mens andre hadde alle varer i et segment da.
Men disse returbøkene, de er ute av butikkene nå.
(Ihvertfall ute av Rimi-butikkene).
Og Rimi bare kaster svinnet, og får heller rabatter, fra leverandørene.
Men noen varer, var det ikke vits i å prøve å få retur på, sa Falkenberg.
Noen leverandører, kunne man bare gi opp.
Det var Forma, (som har Melange og Soft Soya).
Margarinen, den skulle bare kastes i søpla, sa Falkenberg.
Så den var det nok noe spesielt med.
For det rynka jeg litt på nesa av, husker jeg.
For det var vel ikke sånn vi egentlig skulle gjøre det.
Men men.
(Nå husker jeg det.
Melange margarin.
Hvis det var brekkasje på de.
Så skulle vi ikke engang skrive dem opp, sa Falkenberg.
Men bare kaste de i søpla.
Og det var ikke sånn ‘kosher’ da.
Det skulle egentlig skrives opp et sted, sånn som jeg hadde forstått det.
Så da rynka jeg litt på nesa, husker jeg.
Da Falkenberg sa det.
Men men).
Og Meieriet, de var det bare å glemme å få retur av.
Hvis jeg husker riktig.
Jeg er litt trøtt nå, så jeg husker ikke hvem andre som var ‘kjipe’.
Men Ina på Ringnes, hu var alltid sur.
Når hu ringte, for å motta vår bestilling, på øl og brus da.
Så sånn var det.
Det var sikkert fler som var ‘dumme’ og.
Og Marianne, som begynte som assistent der, etter meg.
Hu måtte også ta retur et år.
Når hu var ny der.
Så da ble det nesten som syvende far i huset, på Rimi Nylænde.
For først så kom selgerne, husker jeg, for å prate med Elisabeth Falkenberg, om retur.
Så sa Falkenberg, at nei, det var ikke henne.
Så spurte dem meg, så måtte jeg sende dem videre til Marianne.
Som var aspirant kanskje da.
Ei fra Oslo Øst vel.
Ei litt rølpete jente.
Som likte broren min, Axel Thomassen fælt.
En gang, som jeg dro ut med broren min, (for han måtte ha det litt sånn kult, for å gidde å møte meg, trodde jeg).
På Valentinos, (for broren min var så ung), 18-19 år kanskje.
Så møtte vi Marianne, fra butikken hvor jeg jobba da.
Eller hadde jobba.
Det er mulig jeg jobba på Rimi Bjørndal, når det her skjedde.
Så råflørta Marianne, med broren min Axel, i Torggata, en natt til søndag.
Axel sa han hadde dame, (Heidi fra Son).
Så svarte Marianne.
‘Suger a da, jæ svæljer og jæ’.
Så hu Marianne var ei sånn skikkelig rølpe-jente.
Hu gikk visst fælt mye på Valentinos.
Sammen med Wenche Berntsen og Charlotte vel, fra Rimi Mortensrud vel.
Så de var skikkelige party-jenter, husker jeg at ‘Jan-ern’ aka. Jan Henrik.
(En som seinere jobba på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, sa).
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Nå tror jeg at jeg har funnet Doritos-esken her
PS.
Den esken koster ca. 20 kroner på Staples.
Og har plass til fire poser Doritos, à 200 gram.
Jeg fikk jo råd, fra Tim Sykes, redaktør, av nettstedet Packaging Europe.
(Som jeg jobbet for, som selvstendig næringsdrivende, i 2007 og 2008).
Å bruke en kartong til tortilla-chips og potetgull.
Så den kartongen passa akkurat til 4 x 200 gram Doritos.
Det var jo bra.
Det finnes mange slag Doritos.
Så jeg kan kanskje ha plukk og mix, av Doritos og Walkers osv.
Vi får se.
Jeg er ikke like sikker på emballasjen, som jeg har tenkt på nå, til brus-boksene.
Men, jeg kan jo sette brusbutikken på hold.
Og heller selge tortilla-chips, på Kongen av Danmark.
Også kan jeg kanskje spørre Tim Sykes, hos Packaging Europe igjen.
Om hvordan emballasje han anbefaler, for å sende brus-bokser til Norge.
Men, det er et såkalt ‘aber’ her.
Og det er det.
At jeg har lovt dem hos Packaging Europe, å sende noen smaksprøver, på isbre-mint.
Som jeg skal selge til Norge da.
Og det har jeg ikke fått gjort enda, for jeg har hatt litt dårlig råd.
Men det får jeg gjøre først da.
Så noen uker etterpå, så kan jeg kanskje spørre om emballasje til brusbokser da.
Vi får se.
Så da putter jeg altså den brusbutikken litt på hold foreløbig.
(Til jeg finner ut en emballasje som jeg er helt sikker på.
For de bør jo være ordentlige disse nettbutikkene, synes jeg.
På måten varene blir sendt osv.
Sånn at ikke kundene bare mottar en knust pose potetflak, for eksempel, i posten.
Det er viktig å finne den riktige emballasjen, til de forskjellige produktene, tror jeg.
Det er nesten alfa og omega, i denne bransjen som heter netthandel, tror jeg.
Ved siden av å ha bra produkter da selvfølgelig.
Men emballasje er også viktig har jeg forstått.
Og pris da.
Så det er mye å tenke på, når man har netthandel.
Det er helt sikkert.
Men men.
Men vi får se hva som skjer.
Og prøver heller litt mer med tortilla-chips og potetgull osv.
Så vi får se hvordan det går.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Oppdatering om nettbutikkene
Nå har jeg endelig blitt ferdig med Godtebutikken.net:
http://www.godtebutikken.net/index.php?language=no
Så nå kan jeg kanskje begynne å annonsere litt igjen, med Google Ads, for den butikken.
Vi får se.
Jeg driver også med prøvesalg, av brusbokser, (som man ikke har i land som f.eks. Norge), som Cherry Cola og Dr. Pepper, på Kongen av Danmark, (siden den webbutikken stod tom for øyeblikket, siden jeg selger godteriet på Godtebutikken.net).
Her er en link til Kongen av Danmark, (som nå selger brusbokser, (det kommer flere slag, jeg tenkte på Dr. Pepper og Irn-Bru, hvis jeg finner de boksene noe sted, og muligens flere).
Men den butikken må nok flytte over til Brusbutikken.net, eller noe, etterhvert.
Vi får se når jeg får kjøpt det domenet.
(Det blir nok om et par uker, når jeg får mer penger, tenker jeg.
Hvis jeg ikke har råd til det allerede denne uka.
Det må jeg nesten se an litt.
Vi får se).
Her er en link til Kongen av Danmark igjen:
Jeg har også planer om en snacksbutikk.
Og en (fotball)-magasin-butikk.
Og også litt for tull vel, en ‘Profeten Muhammeds kakebutikk’, siden jeg fant ut at jeg er direkte etterkommer etter Odin, profeten Muhammed og Kong David av Israel, osv.
Og også johncons-kiosken.
Men der tenker jeg, at jeg skal prøve å ha alle varene.
Men da må jeg finne emballasje og sånt, som kan passe først.
Så johncons-kiosken kommer nok til å drøye litt.
Hvis ikke så kan jeg kanskje lage en butikk, som er lik Godtebutikken.net, og bare skifte navn på den, til johncons-kiosken.
Jeg må tenke litt på det, og se an salget osv.
Jeg har jo egentlig lovt, at den butikken skal hete johncons-kiosken.
Så jeg får vel flytte Godtebutikken.net over til johncons-kiosken, tenker jeg.
Da blir vel det bra.
Det får kanskje bli det neste prosjektet det da.
Etter brusbutikken vel.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg tenker litt nå.
Kanskje brusbutikken kan hete Batsebas Brusbutikk?
(Siden jeg er etter Kong David av Israel og Batseba, mener jeg).
Det navnet har vel en ganske bra klang(?)
Vi får se hva jeg bestemmer meg for.
Vi får se.
PS 2.
Jeg tror nok at det er derfor, at PØF og dem, (distriktsjef Per Øivind Fjellhøy), i Rimi.
At han satt opp ‘Rimi-fella’, for meg, på Rimi Kalbakken.
(Nok sammen med andre ledere i Rimi, men det skal jeg ikke si sikkert, hvem Fjellhøy mente, når han sa ‘vi’.
Men jeg trodde da dette skjedde, at han mente regionsjefen osv.
Hva het han.
Jon Bekkevoll ja).
Så sånn var det.
Men PØF ga meg jo en slags jobb, som var en ‘Rimi-felle’, har jeg kalt det.
Rimi Kalbakken, var en felle for meg, vil jeg si.
Den var ikke som en vanlig Rimi.
For butikken skulle ha mye svinn, ifølge regionsjefen.
Siden den lå ved siden av en Meny-butikk, var det vel.
Men jeg fikk kjeft på møter med distriktsjefen, siden butikken hadde mye svinn.
Distriktsjef Neteland, hun brydde seg ikke om det regionsjef Bekkevoll sa.
Men assistenten min, Prestegarden, han sa at Bekkevoll hadde sagt det før jeg begynte der, at butikken skulle ha høyt svinn, og være pakket av ferskvarer da, for å ‘tyne’ Meny litt da.
Og vi skulle også gjøre andre ting, for å ‘presse’ Meny.
Som å ha tilbud på grillet kylling, til 29,90, en gang iblant.
Det sa assistenten min Prestegarden, og også ferskvareansvarlig Carolina, at Rimi Kalbakken hadde pleid å hatt.
Og det hadde ingen andre Rimi-butikker, som jeg veit om.
Og Rimi Kalbakken hadde vært ICA Kalbakken, i mange år vel, og var ikke som en vanlig Rimi.
Og jeg hadde bare erfaring, i å drive en vanlig Rimi, (Rimi Nylænde, på Lambertseter).
Så jeg sleit litt på Kalbakken.
Og Anne Neteland, hadde ikke møte med meg, før jeg begynte der.
Så det startet veldig dårlig, mellom meg og distriktsjef Neteland.
Og, jeg hadde hørt av tidligere kollega, i Rimi, David Hjort, at butikksjef Kenneth, (jeg husker ikke etternavnet hans nå, men han var også butikksjef på Rimi Ljabru vel, og hadde også jobbet på Rimi Bogerud, tror jeg).
Han hadde 300.000 i lønn, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Og han var yngre enn meg, og hadde jobbet færre år i Rimi.
Mens jeg hadde 260.000 i lønn, som butikksjef, på Rimi Nylænde.
Men jeg hadde gått gradene sakte, i Rimi.
Så når jeg ble forfremmet, fra assisterende butikksjef, i en liten butikk, (Rimi Nylænde).
Til assisterende butikksjef, i en stor butikk, (Rimi Bjørndal).
Så gikk jeg opp 10.000 i lønn.
Og det sa min daværende distriktsjef, Anne Katrine Skodvin, at det var vanlig, at når jeg ble forfremmet, på den måten at jeg hadde samme yrkestittel, men gikk over til en større butikk, så var det vanlig å gå opp i lønn.
Så når jeg visste det, at Kenneth hadde 300.000 i årslønn, på Rimi Kalbakken.
Og jeg ble spurt av PØF, om jeg ville overta den butikken.
(Jeg kjeda meg litt på Rimi Nylænde, for jeg hadde rydda og fått hele butikken strukturert og enkel å drive.
Og jobba med å få gode rutiner, og svinnreduseringsprogram, osv).
Så høsten år 2000, så gikk alt på skinner, vil jeg si, på Rimi Nylænde.
Så jeg begynte å kjede meg litt der.
For jeg var vant til at det var mye å gjøre, av prosjekter der.
Vi flytta fruktdisken til inngangen.
Vi startet med tipping/lotto.
Vi byttet frysediskene.
Vi hadde svinnreduseringsprogram.
Sånne ting.
Og jeg var også vant til at det var mange ran der.
(Det var en ransbølge i Oslo og på Lambertseter, i 1999).
Og jeg begynte å bli varm i trøya, som butikksjef.
Og jeg sa nei, til distriktsjef Jan Grårud, da han ville at jeg skulle bli butikksjef, på en veldig stor Rimi, som heter Rimi Manglerud, allerede våren 1999, var det vel, etter at jeg bare hadde jobbet som butikksjef, i ca. et halvt år vel.
For jeg hadde lyst til å gjøre meg ferdig, på Rimi Nylænde først.
Og jeg hadde ikke noe mål, om å jobbe resten av livet i Rimi.
Rimi var ikke plan A for meg, som yrkesvalg.
Data var plan A.
Kontor var plan B.
Butikk var plan C.
Så mitt mål, på 90-tallet i Rimi, var å bli butikksjef.
Og så bytte beite, til f.eks. data, når tiden var riktig for det.
Men jeg ville gjerne klare å først bli butikksjef, siden det var lærerikt, og så imponerende ut på CV-en, fortalte min kamerat, fra Gjerdes VGS., (russe-året), i Drammen, Magne Winnem, meg.
Så sånn var det.
Så derfor var ikke jeg så lysten til å jobbe tett under Jan Grårud, som ‘læregutt-butikksjef, i en stor Rimi’, i 1999.
Nei, jeg syntes ikke jeg hadde fått det sånn jeg ville, på Rimi Nylænde.
Rimi Nylænde gikk ikke akkurat på skinner, våren 1999.
Det var gnisninger mellom meg og assistent Wenche Berntsen, for eksempel.
Og lageret så vel ofte bomba ut osv.
Og svinnet var vel høyt.
(Jeg hadde ikke lært butikkøkonomi ordentlig, for i min forrige stilling, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, så lærte butikksjef Kristian Kvehaugen der, mest sånne ting til Irene Ottesen, den andre assistenten der).
Så distriktsjef Jan Grårud, var oppgitt over meg, husker jeg, på starten av 1999, (han tok over etter Anne Kathrine Skodvin, som distriktsjef, for det distriktet, i 1999, og så tok PØF over det distriktet igjen, i år 2000, så jeg hadde tre distriktsjefer, fra desember 1998 til januar år 2000 da, på et år og en måned. Så det var hektisk og mye som skjedde, da jeg begynte som butikksjef i Rimi, fra 1998).
Rimi kuttet også ut leverandør-hjelp i butikkene, så det ble mer varer å stable og.
Så det var jo masse utfordringer for meg, som butikksjef, på Rimi Nylænde.
Og jeg likte å jobbe uavhengig.
Så jeg ringte sjelden distriktsjefene og maste.
Det var sånn at de ringte meg.
Og da hadde jeg en huskeliste med spørsmål klar til dem da.
Og jeg fikk vel aldri ambulerende, til å jobbe i min butikk.
For ambulerende butikksjef, han/hun, var oftest i ‘problem-butikkene’.
Men jeg hadde jo jobbet som leder i Rimi, siden 1994, så jeg var jo ganske erfaren som butikkleder, i 1998, så jeg hadde stort sett god kontroll.
Jeg fikk ihverfall aldri ha ambulerende butikksjef, til å jobbe, i min butikk.
Selv om jeg betalte en del av lønna, til ambulerende, hver måned, på min butikk sitt regnskap.
Så derfor brukte jeg heller litt mer på lønn til medarbeiderne, sånn at jeg ansatte kanskje en ryddehjelp, på en vakt, til å rydde hyllene, selv om jeg ikke hadde rom for det, på lønnsbudsjettet.
Som en slags protest, på at jeg aldri fikk ambulerende til å jobbe for min butikk.
Enda jeg betalte kanskje 10% av lønnen til ambulerende hver måned.
Så jeg lå høyt på lønnsbudsjettet, (litt over), men hadde kontrollen.
Men jeg ble jo da snytt for bonus.
For året 2000, så var alle tallene på Rimi Nylænde bra.
(Untatt lønna, som var litt over).
Men jeg fikk ikke bonus.
Så sånn var det.
Men jeg var ikke noe sånn Rimi-hele livet-kar.
Jeg merka det, f.eks. hvis jeg sjekka damer på byen, og sa jeg jobba på Rimi, så ble de sjelden særlig imponert.
Og jeg trodde også at jeg kunne bruke mine evner, (jeg var ofte den beste eleven i klassen, (eller ihvertfall en av de beste), under oppveksten), bedre, i andre yrker, som f.eks. data, eller annet.
Så jeg slo ikke til på det, å begynne som butikksjef, tett under Jan Grårud, tidlig i 1999.
Det ble litt for ‘svett’ for meg, syntes jeg.
For Jan Grårud, han er kanskje litt sånn ‘fascist-aktig’.
Han spionerte på meg, mellom potetgull-eskene, i snackshylla, på det første butikkbesøket han hadde, etter at han ble min distriktsjef, i 1999, husker jeg.
Og seinere, da jeg var butikksjef på Rimi Langhus, i år 2001, var det vel.
Så tok han Jan Grårud, en sånn ‘takling’ på meg, på et møte for butikksjefer, på Rimi’s hovedkontor, på Sinsen.
Et møte om markedføring vel, av ei som sa hu kjørte Skoda, husker jeg.
Jeg skulle vel legge fra meg noe kursmateriell.
Også bare stramma Grårud brystkassa, og liksom dytta til meg, brystkasse mot brystkasse da.
Så han Jan Grårud, han vil jeg si at jeg mistenker er en litt usivilisert/militant person.
Antagelig fascist, vil jeg gjette på.
Grårud-navnet er vel også litt synonymt med nazister fra 2. verdenskrig, i Nasjonal Samling osv., mener jeg å ha lest på internett, ihvertfall.
Jeg skal se om jeg finner mer om dette.
Ihvertfall, så syntes jeg ikke, at jeg kunne nekte da, å begynne på Rimi Kalbakken, i år 2000, da PØF spurte om jeg ville det.
Jeg visste jo at butikksjef Kenneth, hadde 300.000 i året.
Så jeg regnet med som garantert, at den lønnen fulgte den butikken.
At butikken var spesiell.
Men det var noe regionsjef Bekkevoll hadde bestemt, sa distriksjef Neteland til meg, seinere.
Så Rimi Kalbakken, den butikken var egentlig veldig dumt organisert.
For den butikken, (Rimi Kalbakken), den var både direkte under regionsjef Bekkevoll, og også direkte under distriktsjef Neteland, (ihverfall mer eller mindre), vil jeg si.
Det må man vel nesten si.
Og Rimi Kalbakken lå også i Groruddalen, med mye muslimer osv.
Som kanskje ville ta over kontrollen, i de ‘norske’ butikkene(?)
(Kanskje Anne Neteland var/er litt som en muslim, tenker jeg f.eks. litt for meg selv nå).
Men men.
Hvem vet.
Så den jobben jeg fikk på Rimi Kalbakken, som PØF spurte om jeg ville ta, i år 2000.
Som ‘vi’ ville jeg skulle ta, som han sa, (uten å forklare nøyaktig hvem ‘vi’ var. Men jeg kjente ikke PØF så bra, for han hadde bare vært min distriktsjef i et drøyt halvt år, og han var mye på Rimi Oppsal f.eks., og hjalp hun som var sjef der. Noe sånt).
Så jeg spurte ikke PØF om så mye, for jeg visste ikke helt hvor jeg hadde han heller, for å være helt ærlig.
Jeg hadde aldri sett PØF før, før han plutselig ble min distriktsjef i Rimi.
Eller like før han ble distriktsjef, for mitt distrikt.
Noe sånt.
Så jeg fikk vel egentlig en ‘Uria-post’ av PØF, og hvem nå han mente med ‘vi’?
Det kan man vel kunne si, synes jeg nok, at den Rimi Kalbakken-stillingen, som jeg har kalt ‘Rimi-fella’.
At det kanskje var en ‘Urias-post’.
Og da kan vi gå tilbake til Kong David av Israel og Batseba, (som er mine direkte forferdre, over 100 generasjoner tilbake vel).
For Kong David ga Uria en Urias-post, (sånn at han ble drept).
For å få Batseba.
Så jeg har nok blitt gitt, (av norske folk?, som ikke liker at jeg stammer fra Kong David av Israel, som jeg ikke har visst om, men som jeg fant om på nettet, for en uke eller to siden vel).
At norske folk har gitt meg en Urias-post, på Rimi Kalbakken.
Og også gjort min jobb på Arvato’s Microsoft-aktivering kanskje.
Også til en Urias-post?
For å tulle med jødene?
(Altså nordmenn som er i undergrunnen da, og har snappet opp dette, som jeg selv ikke visste, at jeg var etter Kong David av Israel og Odin og Profeten Muhammed og Karl den Store og Gange-Rolf, osv).
Men jeg er altså bare en vanlig nordmann.
Jeg er egentlig mest stolt av at jeg er etter Odin, skal jeg være ærlig.
Og jeg har lyst til å dra til vikingfestivalen i Chester, (som pågår nå), som er om norske vikinger mye, som bodde i dette området, i Nord-Vest England, hvor jeg bor nå).
Så her har norsk undergrunn tulla med meg, siden jeg er etter Kong David av Israel og Batseba, mener jeg.
Eller om det er russisk mafia, eller hva det er.
PØF, (Per Øivind Fjellhøy), er nok ihvertfall direkte involvert.
Det er jeg nok ganske så sikker på.
Og Norge tuller og tuller med meg.
Som kun er en vanlig nordmann, og ikke noe mer eller mindre enn det.
Ihvertfall har ingen fortalt meg noe særlig om mine fine stamfedre, annet enn at min tippoldefar var dansk general osv.
Så jeg synes ikke det er noe artig, å få livet mitt ødelagt, på denne måten.
Av folk som terroriserer meg, og prøver å få meg drept, i en Urias-post, bak ryggen min, (som Kong David gjorde med Uria, for mange tusen år siden), på den her måten.
Så sånn er det.
Så nå er dere avslørt, dere terrorister og drapsfolk i Norge.
Så nå kan dere starte en landssvikersak og dra på landssviker-stevne osv.
Jeg er også veteran fra Geværkompaniet/Oppland Regiment, mob-hæren og Støtteområdet i Oslo HV, som var forløperen til innsatsstyrken Derby, (hvis jeg har skjønt det riktig).
Og jeg har vært butikksjef og har en grad i IT, osv.
Så jeg har lyst til å ha et vanlig liv, uten å bli tullet med hele tiden.
Som alle andre.
Så det her synes jeg ikke er noe artig, å bli sviktet sånn, av folk i mitt eget hjemland.
Som nok har prøvd å få muslimene til å kverke meg, f.eks.
Noe sånt.
Så det her får dere stoppe med nå, synes jeg veldig sterkt.
Også får dere ha en ny sånn landssviker-prosess, (synes jeg), som min morfar, Johannes Ribsskog, blant annet, var med på å arrangere, etter 2. verdenskrig.
Så får vi i våre dager også muligheten til å oppleve dette litt kanskje artige vel, som min besteforeldre-generasjon, ofte har nevnt og ofte kan prate om da, sånn at de har sluppet å kjede seg.
Så kan de ‘tullebukkene’ som kanskje kjeder seg litt, og derfor tuller med meg, kanskje heller følge med på, (eller være med på), en sånn landssviker-prosess, f.eks., og dermed unngå å kjede seg så mye.
Det hadde vel kanskje vært noe?
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her kan man se at Graarud, (som jeg skrev om i PS-et ovenfor), ikke bare er kjent som et Rimi-leder navn, men også som et NS-navn, (og også fra Holmestrand, som bare er noen kilometer med båt, fra Berger hvor jeg vokste opp. Og Graarud er også et opera-navn, ser jeg, og min morfars fetter, Arne Dørumsgaard, var jo kjent komponist, og kjent samler av opera da bl.a., bare for å også relatere dette til ting jeg har skrevet om på johncons-blogg tidligere):
http://mediabase1.uib.no/krigslex/g/g3.html
PS 4.
Men selv om Jan Graarud, har vært distriksjefen min, i Rimi, i et år, nemlig i 1999, (da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde).
Så kan jeg ikke si noe om, om Jan Graarud er fra Holmestrand.
For vi prata nesten aldri.
Det eneste av personlige ting, som jeg kan huske, at han spurte om.
Det var om mora mi, Karen Ribsskog, som døde, (av brystkreft), samme året, (høsten 1999).
Jan Graarud spurte, (under et butikk-besøk, på Rimi Nylænde, på slutten av 1999 vel).
Han sa det, at mora hans hadde fått brystkreft.
Og spurte meg om det var fælt.
Siden han visste at mora mi hadde dødd av brystkreft.
Men da syntes jeg synd på Graarud, husker jeg.
For jeg husker at mora mi så så fæl ut, da jeg og søstera mi dro til Moss Sykehus, for å se på den døde, dagen etter at hun døde, i 1999.
Så sånn var det.
Var det nazistene som drepte mora mi, Karen Ribsskog, ved å tulle med cellegiften, lurer jeg på nå.
Siden jeg har funnet ut at mora mi var etter Kong Salomon, og Kong David osv.
Og siden mora mi ikke mista håret, av cellegiften, fra Radiumhospitalet.
(Som jeg har skrevet om på bloggen før).
Men bare fikk grått hår.
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Nå var det noen som hacket Godtebutikken.net igjen. Men nå hadde jeg vært flink til å ta backup, så jeg fikk nettbutikken opp igjen, med en gang
PS.
Nå mener jeg at jeg har valgt et sterkt passord, til den netthandelen.
Spørsmålet er om det er noen sikkerhetshull, i det osCommerce-programmet.
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Nå har jeg hørt på råd fra leserne av johncons-blogg, og har investert i domenet johncons-kiosken.net. Men det kan ta litt tid å få mye varer der
Gmail – johncons-kiosken.net @ One.com
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
johncons-kiosken.net @ One.com
sales@uk.one.com
<sales@uk.one.com>
Sat, Oct 23, 2010 at 11:51 PM
To:
eribsskog@gmail.com
Kjære Erik Ribsskog
Velkommen til One.com og takk for at du valgte One.com som din internettleverandør for domenet johncons-kiosken.net.
Vi vil opprette ditt webområde innen 24 timer og vil da sende deg dine koder og informasjon om ditt nye webområde.
Link til faktura:
http://www.one.com/invoice.do?
ocode=tOcKzrBtZRvUQjRe Ordredetaljer:
Dato: 24.10.10
Ditt ordrenummer er: 1923483
Du har bestilt følgende: Pris Webhotell Small a 12 måneder 10,80 – Rabatt – Webhotell Small -10,80 Årlig domeneavgift (.net) 9,00 – Avslag – Årlig domeneavgift (.net) -9,00 Opprettelse 9,00 +17,5% mva. 1,58 Totalt i GBP: 10,58 Fakturaadresse:
Navn: ERIK RIBSSKOG Evt. firma: Land: UNITED KINGDOM Adresse 1: FLAT 3 Adresse 2: 5 LEATHER LANE Postnr. + by: L2 2AE LIVERPOOL Telefon: 1512363298 Mobilnummer: (Sensurert av johncons-blogg) Support hele døgnet, alle ukens dager
Hvis du har spørsmål kan du chatte med One.coms it-support hele døgnet, alle ukens dager.
Klikk på "Live Help"-ikonet på www.one.com og få svar på dine spørsmål med én gang.
Vi takker for din bestilling.
Med vennlig hilsen
One.com1 Ropemaker Street
London, EC2Y 9HT UK
Faks nr. +44 (0) 208 895 4001
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Det tok litt tid for meg, å få til å kjøpe dette domenenavnet.
For jeg har hatt litt lite penger, i det siste.
For jeg har brukt litt mye penger på domenenavn og feilinnkjøp av varer, (som vodka og sigaretter osv., som jeg seinere fant ut om, at det ikke var lov å selge på nettet til Norge, og den aviskiosken jeg kjøpte sigarettene i, ville f.eks. ikke gi retur på de, for de gir ikke retur på sigaretter, ble jeg fortalt i dag, hos en avisbutikk som heter Supernews, eller noe. Noe sånt. Men men.), til nettbutikken.
Så sånn er det.
Så det kan også ta litt tid, å først få laget den nettbutikken, og så få bygget opp noe særlig varebeholdning der.
Men jeg tar en ting av gangen, ved siden av alt det andre.
Så det skal nok gå seg til, forhåpentligvis.
Det blir nesten litt som Samvirkelaget det her, synes jeg, siden alt skal hete noe med johncons.
Men jeg har jo jobbet på OBS Triaden, (som er i Forbrukersamvirket, som er det samme som Samvirkelagene/COOP), i et par år, på begynnelsen av 90-tallet.
Så jeg får vel tåle det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg har forresten tenkt ut en ny kalkyle, for nettbutikken.
Og det er hvis at en vare koster £1.00.
Så ganger jeg det med 10, (for enkelhets skyld, siden kronekursen ligger et sted rundt der).
Så blir det 10 kroner.
Så plusser jeg på 10 kroners avanse, (for handling, drift av webbutikk, pakking, sending, emballasje, skriving av tolldeklarasjonsskjema etc.).
Så plusser jeg på frakten.
Frakten har jeg nå på 13 kroner pr. vare.
(For varene veier vanligvis pluss/minus 200 gram).
Så hvis gjennomsnittsbestillingen er på 4 varer, så koster det ca. 52 kroner å sende, fant jeg ut.
Så nå ligger frakt, på 13 kroner, i kalkylen jeg bruker.
For jeg må jo starte med et tall.
Men frakten, den må jeg se an.
På hvor bestillingene kommer til å havne.
Hvis det blir mye små bestillinger, så må jeg legger på frakt pr. vare.
Og hvis det blir mye store bestillinger, så trenger jeg ihvertfall ikke å legge på.
Da kan jeg kanskje gå ned til 10-12 kroner pr. vare, i frakt.
Vi får se hva som skjer.
Jeg får fortsette å skrive om kalkyle og sånn og tror jeg, siden dette er et johncons-blogg-prosjekt nesten nå.
Selv om det er jeg som er eier osv. da.
Men jeg kan jo ta om det på bloggen, for det er kanskje noen som synes det er artig, med webbutikk.
Det er mulig.
Sencia, (hvor jeg går på møter, siden de skal hjelpe meg å få en jobb, siden jeg er arbeidsledig), er også involvert.
De, (David Ellis der), sa at de kanskje ville støtte webshopen med penger til markedsføring.
Og det følger også med Google Adwords-kontoer, med de domenenavnene, som jeg kjøper fra One.com.
Men nå venter jeg med markedsføring, til jeg er fornøyd med nettbutikken.
Jeg har også sendt e-post til Fox-fabrikken, (de som lager isbre-mint, i engelsk versjon, ‘Glacier Mint’).
For å høre om jeg kan kjøpe varer direkte fra de.
Men jeg har ikke fått noe svar fra de enda.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4
Nå blir det litt surr.
Med masse bytting på priser og sortiment og butikk-navn osv.
Men som jeg har skrevet om før, så har jeg jobbet i Rimi/Hakon-gruppen, som leder, i mange år.
Og der dreiv de også og surra sånn, med priser og sortiment og navn på butikkene, osv.
Så da synes jeg, at jeg må liksom markere det, at jeg har jobba mye i Rimi, og surre en del sånn jeg og.
Men men.
Neida, det var bare en fleip, det med Rimi, ovenfor der.
Men jeg er helt fersk, på det her med webbutikk osv.
Når jeg jobba i Rimi, så fikk jeg ordre om alt sånt ovenfra.
Som priser på varer, sortiment og navn på butikken, osv.
Så jeg bare drev butikken.
Men her må jeg liksom styre alt mulig.
Det er mer å styre med, enn da jeg jobba i Rimi.
Men den webbutikken er jo ikke så tungrodd, som en Rimi-matforretning, med masse kunder og ansatte, osv.
Men jeg får jo klage e-poster, og sånn, som om jeg var en av de største kjedene i Norge, virker det som, noen ganger.
Men dette er altså en helt ny virksomhet.
Så jeg synes jeg må få lov å prøve og feile litt også.
I begynnelsen.
Til jeg liksom får svingen på det.
(Forhåpentligvis).
Men det er jo ikke alle firmaer/virksomheter som blir vellykkede heller.
Så jeg må også passe på det, at jeg ikke gambler for mye.
Og kjøper varer jeg ikke har råd til, f.eks.
Jeg må passe på at jeg prioriterer å betale husleie, strøm-regning og alt sånt.
Før jeg bruker penger på varer til webbutikken.
Så derfor kan det kanskje ta litt tid, å få økt varebeholdningen.
Men jeg skal prøve å få skilt ut webbutikken.
Sånn at jeg bruker pengene jeg får inn, på den, til å kjøpe nye varer.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
